Presidenten
[15:38:18 ]: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [15:38:44 ] (ordfører for saken):
Representantforslaget om forsterket innsats for å bekjempe menneskehandel,
vår tids slaveri, er fremmet av representanter fra Kristelig Folkeparti.
Forslaget handler om å forsterke innsatsen mot menneskehandel, og
justiskomiteen viser til at menneskehandel er en av de alvorligste
formene for kriminalitet. Justiskomiteen er enig i at krigen i Ukraina
vil føre til at mange flere sårbare kvinner og barn vil havne på
flukt og stå i fare for å bli utnyttet av menneskehandlere. Menneskehandel
er komplekst og må bekjempes med mange virkemidler.
Fra SVs side
vil jeg gi honnør til Kristelig Folkeparti for at de løfter denne
viktige saken. Et utviklingstrekk de siste årene er at det er større
variasjon i utnyttelsesformen og i bakgrunnen til dem som er utsatt
for menneskehandel. Fram til 2016 bisto ROSA i stor grad kvinner fra
Nigeria, med et annet bakpersonsapparat og andre behov enn det mange
av dagens ofre for menneskehandel har. Fra 2016 kom det nye grupper
med ofre for menneskehandel til Norge, hovedsakelig fra Øst-Europa. Den
største gruppen ROSA bisto i 2021, var kvinner fra Øst-Europa. Den
russiske krigføringen mot Ukraina har ført til at mange ukrainske
kvinner og barn har flyktet, bl.a. til Norge. En ny handlingsplan
må ta hensyn til denne variasjonen, når det gjelder både identifisering og
beredskap, oppholdsgrunnlag og oppfølging.
Refleksjonsperioden
framstår som lite relevant for mange EU- og EØS-borgere. Flere av
ofrene for menneskehandel som kommer fra Øst-Europa, står i et symbiotisk
forhold med sine bakpersoner. Bakpersonene kan f.eks. være en kjæreste
eller en ektefelle. Det gjør at det kan være svært vanskelig for
offeret å anmelde forholdet. En del velger å ikke anmelde fordi
konsekvensene av å bryte med familien er for store. Dagens ordning, med
en refleksjonsperiode der offeret for menneskehandel skal reflektere
over om hen ønsker å anmelde forholdet, passer derfor dårlig i en
rekke tilfeller.
ROSA har ytret
et ønske om en dreining vekk fra politisporet, med en refleksjonsperiode
og påfølgende anmeldelse, og over til et nytt spor med andre og
mer treffsikre virkemidler, for å få mennesker ut av menneskehandel.
Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel har anbefalt at
regjeringen utvikler et overordnet regelverk eller en ny handlingsplan
eller strategi mot menneskehandel, slik at de ulike tiltak på feltet
får et samlet rammeverk med felles overordnede målsettinger og politiske
føringer. Handlingsplanen fra 2016 møter ikke i tilstrekkelig grad
behovene til mennesker som blir utsatt for menneskehandel i Norge
i dag. Det er derfor et behov for å oppdatere handlingsplanen, slik
at den i større grad tar opp i seg behovet for arbeidsrettede tiltak,
osv.
Statsadvokatembetet
i Oslo kritiserte i 2021 Oslo-politiet for manglende etterforskning
av tvangsarbeid og ensidig fokus på uttransportering. Norges innsats
ble også nedgradert i USAs globale rapport om menneskehandel. Ulike
FN-instanser og Europarådets overvåkningsorgan for menneskehandelskonvensjonen
har gjentatte ganger understreket at hjelp til utsatte ikke skal
avhenge av straffesak og begrenses av innvandringspolitiske hensyn.
Flere tør ikke å bryte med bakpersonene fordi barn i hjemlandet
blir truet, eller de lar være å oppsøke hjelp fordi de ikke kan
se at bistanden vil hjelpe dem til å finne alternative måter å forsørge
seg og sin familie på. Menneskehandel må bekjempes, men det lar seg
ikke gjøre hvis ikke hjelpen baseres på utsattes erfaringer og forankres
i menneskerettighetene.
Det er opprettet
en funksjon for bekjempelse av menneskehandel i alle politidistrikt,
og det foreslås derfor at man utvider etterforskningsteam mot menneskehandel
i alle politidistrikt, slik at man vurderer flere mulige tiltak
for å bidra til å avverge menneskehandel og identifisere utsatte.
Samtidig er det viktig at politiets innsats koordineres med sivilsamfunnets.
Man må også benytte seg av kompetansen i sivilsamfunnet i større grad
enn man gjør i dag, og det bør reflekteres i en ny handlingsplan.
Med dette tar
jeg opp SVs forslag i saken.
Presidenten
[15:43:30 ]: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Odd Harald Hovland (A) [15:43:45 ] : Slik forslagsstillarane
òg gjer, ser me absolutt det nødvendige i å tryggje flyktningane
frå Ukraina – og sjølvsagt andre grupper og individ som er utsette
for menneskehandel.
Eg vil streke
under at handlingsplanar er bra og kan på mange felt vere viktige.
Når ein først står i situasjonen, er det faktisk handling som gjeld.
Me er i ein situasjon der me tek imot mange ukrainske flyktningar,
som på veldig kort tid vert busette. Det vil seie at dei ikkje vert
lenge på flyktningmottak. Det har vore, og er faktisk, eit særdeles
viktig førebyggjande tiltak å få folk raskt busett i ein kommune,
sørgje for kontakt med dei kommunale tenestene, og få dei inn i
eit nettverk som støttar opp og sørgjer for god oppfølging på fleire
plan. Det at me no brukar veldig kort tid på busetjing, er kanskje
det viktigaste suksesskriteriet for at flyktningar skal få ein trygg
og god start i landet vårt.
Eg vil spesielt
vise til statsrådens svarbrev til komiteen med utgreiing om kva
som er gjort, og at det er brei einigheit om at situasjonen kravde
og framleis krev tett og god samordning mellom stat, kommune og
frivillig sektor. I den spesielle situasjonen me står i no, etter
Russlands invasjon av Ukraina, er det ei reell bekymring for at
utnytting til både seksuelle føremål, tvangsarbeid og tvangsteneste
vil kunne auke i Noreg som følgje av flyktningstraumen. Bekymringa
gjaldt – og gjeld – særleg dei mange sårbare kvinnene og barna på
flukt.
Allereie 13. april
i år vart det sendt eit felles brev frå POD, Bufdir, UDI og IMDi
til alle kommunane i landet. Brevet gav bl.a. opplysningar om risikobildet
og om ordninga med kollektiv beskyttelse. Vidare inneheldt brevet
opplysningar om korleis menneskehandel kan avdekkjast, og om tilgjengeleg
bistand frå statlege aktørar.
Direktorata på
feltet har utvikla eit effektivt samarbeid. Dei har laga eit felles
informasjonsbodskap og har samordna spreiinga av aktuelt informasjonsmateriell.
Risikobildet
er samansett, og det er viktig å famne flest mogleg av dei som treng
hjelp. Ved sidan av menneskehandel kan det vere ulike former for
press, tvang, vald, overgrep og utnytting. Det er ein langt breiare
krets som treng hjelp enn moglege offer for menneskehandel.
Noreg har sterke
offentlege og private kompetansemiljø, med god samordningsevne på
dette området. Me er sjølvsagt einige i at det er mogleg å forbetre
og utvikle vår innsats på dette feltet. Vår tilslutning til Europarådets
konvensjon om tiltak mot menneskehandel medfører ei jamleg evaluering
av ei ekspertgruppe, forkorta GRETA.
Eg legg til grunn
at statsråden nøye vurderer tilrådinga i evalueringsrapporten og
gjennomfører relevante tiltak, og at rapporten frå ekspertgruppa
vil vere eit solid grunnlag for å styre vårt arbeid mot menneskehandel
vidare. Det viktigaste har vore å prioritere innsats for å beskytte
flyktningar og at tiltak tek innover seg endra forhold og vert tilpassa
bodskap og verkemiddel.
Med bakgrunn
i utgreiinga frå statsråden i svarbrevet til komiteen registrerer
eg veldig tydelege signal om at ein vil vurdere tilrådinga i evalueringsrapporten
frå ekspertgruppa, og eg meiner me skal vere forsiktige med å konkludere
med at det er utarbeiding av ein ny handlingsplan som er løysinga
akkurat no. Det kan vere behov for enkelttiltak, det kan vere behov
for eit overordna styringsverktøy, det kan vere behov for å utvikle
eit overordna regelverk eller ein strategi som sørgjer for eit samla
rammeverk. Men eg har tillit til at statsråden, saman med resten
av regjeringa, best vurderer korleis det bør jobbast vidare med
dette området – eit område som krev kontinuerleg utvikling og forbetring.
Med bakgrunn i det støttar me ikkje representantforslaget.
Ingunn Foss (H) [15:48:14 ] : Høyre deler forslagsstillernes
syn på at menneskehandel er alvorlig kriminalitet som bryter med
grunnleggende menneskerettigheter og rammer ofrene svært hardt.
Vi må gjøre alt vi kan for å hindre alle former for menneskehandel
i Norge, særlig mot mindreårige ofre. Høyre deler også forslagsstillernes
bekymring om at krigen i Ukraina fører til at mange flere sårbare
kvinner og barn vil være på flukt og stå i fare for å bli utnyttet
av menneskehandlere.
Menneskehandel
er komplekst og må bekjempes med mange virkemidler, både nasjonalt
og internasjonalt. «Menneskehandel skal avdekkes, etterforskes og straffes.
Kompetansen til å identifisere ofre må finnes hos sentrale instanser
som politi, barnevern, arbeidstilsyn, arbeids- og velferdsforvaltningen,
utlendingsmyndighetene og ellers alle som gjennom sitt arbeid kommer
i kontakt med mulige ofre.» Dette står det i den daværende regjeringen
Solbergs handlingsplan fra 2016. Planen inneholder mange gode tiltak
som det jobbes med, og som flere har vært inne på, har alle politidistrikt en
funksjon for bekjempelse av menneskehandel.
Men den daværende
regjeringen Solbergs handlingsplan mot menneskehandel ble fremmet
i 2016. Vi ser behovet for en revisjon og støtter derfor forslag
nr. 1 i saken, noe både lightup Norway, Caritas Norge og ROSA påpekte
i sine innspill til budsjetthøringen i justiskomiteen.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [15:50:07 ] : Det er ingen tvil om
at menneskehandel på global basis utgjør en av de kanskje verste
truslene mot enkeltmenneskers liv og i det hele tatt muligheten
til å leve liv på godt vis. Det er selvfølgelig helt rett og ligger
også i forslagsstillernes intensjon at det er viktig å ivareta flyktninger
fra Ukraina knyttet til akkurat menneskehandelsproblematikken – på
samme måte som det er viktig med tanke på alle som kan bli eller
blir utsatt for menneskehandel.
Når man tenker
på flyktninger og menneskehandel, kan det være verdt å si noe om
at bosetting og det å bli en del av et nettverk i et lokalsamfunn
eller i en kommune kanskje er noen av de viktigste mekanismene for raskt
å unngå at personer er i en fase, i hvert fall lenge, der de kan
være utsatt for menneskehandel eller dens konsekvenser. Så det at
norske lokalsamfunn og kommuner gjør en god jobb, er også et element
i dette.
Men det er selvfølgelig
sånn at man må ha et sterkt fokus på bekjempelsen av menneskehandel.
Som flere har vært inne på, er det et arbeid som pågår på ulikt
vis, bl.a. knyttet til det at alle politidistrikt har en funksjon for
bekjempelse av menneskehandel, og at Kripos har et nasjonalt ansvar
for analyse og bistand og ellers å drifte politiets kompetansegruppe
på området.
Det kan selvfølgelig
være hensiktsmessig med handlingsplaner, og det er selvfølgelig
det i noen sammenhenger, men det gjør ikke at man ikke er i stand
til å samarbeide på tvers når det gjelder konkrete oppgaver og tiltak
for å bekjempe menneskehandel. Det er selvfølgelig også sånn – noe
som det vises til i forslaget – at noen anbefaler Norge å lage nye
handlingsplaner. Det er klart at man skal legge vekt på den typen
anbefalinger, og jeg har god tro på at også regjeringen vil ta med
seg de rådene som ligger i eksempelvis OSSEs krav. OSSEs spesialrepresentant
var i Norge og møtte bl.a. noen representanter i Stortinget, der
dette ble luftet.
Det gjøres allerede
mye med hensyn til tilgrensende områder som også har betydning når
det gjelder arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Men det er selvfølgelig sånn at menneskehandel er en alvorlig trussel
mot menneskers liv og helse på mange vis og sånn sett må bekjempes
med alle mulige midler. På dette tidspunktet ser jeg likevel ikke
noen grunn til at det er nødvendig å støtte de forslagene som er
fremmet i saken.
Tor André Johnsen (FrP) [15:53:33 ] : Det er ingen tvil om
at vi må bekjempe menneskehandel. Kyniske bakmenn står bak organisering
av salg og utnyttelse av hovedsakelig kvinner, men også menn. Disse
bakmennene skyr ingen ting, og de jakter spesielt på sårbare personer
som er i en svært vanskelig livssituasjon, og utnytter denne sårbarheten
på det groveste.
Følgelig støtter
Fremskrittspartiet intensjonen i forslagene. Vi ser nå, spesielt
på grunn av krigen i Ukraina, hvor vi opplever en flyktningstrøm
internt i Europa som vi heldigvis ikke har sett maken til siden
annen verdenskrig, at det er viktig med tiltak mot at noen utnytter
disse sårbare flyktningene.
Nettopp det med
tiltak er viktig. Det nytter ikke med en handlingsplan med mange
fagre ord og gode intensjoner. Vi må ha konkrete handlinger og ikke
planer. Et eksempel på handling er Fremskrittspartiets forslag og
utspill tidligere i vår, da vi ville at norske myndigheter skulle
sende ned politi til Polen for å bistå og passe på flyktningene,
med den intensjon å prøve å unngå at slitne, sårbare og hjelpetrengende
enslige mødre havnet i klørne på kyniske menneskesmuglere. Et annet
eksempel på handling er Fremskrittspartiets forslag i denne saken,
om å sørge for lovendringer for å unngå at overgripere skal kunne
få jobbe på frivillig basis med flyktninger og med barn.
Når det gjelder
å øremerke dedikerte etterforskningsteam i alle politidistrikt,
er det et konkret forslag og sånn sett positivt fra Kristelig Folkepartis
side. Men det er et forslag vi i Fremskrittspartiet ikke kan støtte,
for politiet har allerede svært begrenset med ressurser. Dagens
regjering bidrar ikke til at situasjonen blir enklere eller økonomien
bedre. Regjeringen ønsker til og med å bruke av politiets begrensede
ressurser til å opprette nye kontorer – tomme lensmannskontorer
med et politiskilt på døren. Det vil gjøre den økonomiske situasjonen
for politiet enda mer anstrengt. Det er bedre at hvert enkelt politidistrikt
selv skal få styre og prioritere oppgavene innenfor de begrensede
ressursene og de varierte behovene som de har.
Dessverre ser
det ikke ut som om forslaget vårt vil få flertall. Det er synd,
for det er viktigere og bedre med konkret handling enn uforpliktende
handlingsplaner. Dermed tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten
[15:56:16 ]: Da har representanten Tor André Johnsen tatt
opp det forslaget han refererte til.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [15:56:32 ] : Jeg vil berømme
Kristelig Folkeparti for å løfte en veldig viktig sak til Stortinget.
Venstre er helt enig i at det er behov for en forsterket innsats
for å bekjempe menneskehandel. En ny og forpliktende handlingsplan
mot menneskehandel er et viktig steg i riktig retning.
Menneskehandel
er grov utnyttelse av mennesker for økonomisk gevinst eller andre
fordeler for bakpersonene. Ofte er menneskene som utsettes for dette,
i sårbare situasjoner, og de plasseres i alle tilfeller i sårbare situasjoner
som offer for menneskehandel. Det er snakk om alvorlige menneskerettighetsbrudd,
og det har enormt store konsekvenser for dem som utnyttes. Det er også
en alvorlig form for kriminalitet som har store konsekvenser for
samfunnet.
Menneskehandel
er komplekst og må bekjempes med mange virkemidler – virkemidler
på flere områder. ROSA opplyser at et utviklingstrekk fra de siste
årene er at det er større variasjon i utnyttelsesform og bakgrunn hos
dem som er utsatt for menneskehandel. Vi vet at krigen i Ukraina
vil føre til at mange flere kvinner og barn vil havne på flukt og
således være i en sårbar situasjon. Faren for å bli utnyttet av
menneskehandlere vil øke. Det samme gjelder selvfølgelig for andre
mennesker på flukt. Det er enormt viktig at en handlingsplan tar
hensyn til denne variasjonen når det gjelder både identifisering
og beredskap, oppholdsgrunnlag og oppfølging av personene på området
generelt.
Norge har en
avvergingsplikt når det gjelder menneskehandel, og kompetente myndigheter
har en plikt til å identifisere dem som er utsatt. ROSA viser til
at det i dag er svært tilfeldig hvem det er som har kunnskap om hva
menneskehandel er, og hvem som henvises til hjelp. Det er behov
for å styrke kompetansemiljøet innenfor bekjempelse av menneskehandel,
og dette arbeidet må prioriteres høyere. En ny handlingsplan er
også svært viktig for å sørge for at de ulike tiltakene på feltet
får et samlet rammeverk med felles overordnede målsettinger og politiske
føringer. Ulike FN-instanser og Europarådets overvåkningsorgan for
menneskehandelskonvensjonen har gjentatte ganger understreket at
hjelp til utsatte ikke skal avhenge av straffesak eller begrenses
av innvandringspolitiske hensyn.
Veldig mange
av dem som utsettes for menneskehandel, er i en desperat økonomisk
situasjon. Derfor er det viktig å sikre muligheten til å skaffe
seg en anstendig inntekt for å hjelpe folk ut av menneskehandel.
Adgang til arbeidsmarkedet er svært viktig for personer som er utsatt
for dette. Det samme er det å øke kompetansen, slik at de kan bruke
den her, eller de kan bruke den i hjemlandet – for dem som ønsker
det.
ROSA har vært
tydelig på at dagens ordning med en refleksjonsperiode passer dårlig
for EU/EØS-borgere, spesielt hvis det finnes en annen relasjon til
bakpersonen. De har også tatt til orde for en dreining over til
andre og mer treffsikre virkemidler enn bare politisporet. Tilgang
til både arbeid og kompetanse vil gjøre utsatte for menneskehandel
bedre rustet til å bryte med bakpersoner og er dermed et treffsikkert
tiltak for å hindre retrafikkering. Det bør også gjenspeiles i en
ny handlingsplan.
Politikompetanse
er også svært viktig, men det er behov for en bred tilnærming til
spørsmålet om hvordan man kan avverge menneskehandel, og hvordan man
kan få flere til å søke hjelp så tidlig som mulig. Venstre støtter
derfor helhjertet forslagene fra Kristelig Folkeparti.
Statsråd Emilie Mehl [16:00:26 ] : Vi diskuterer i dag et tema
hvor vi alle har et felles utgangspunkt: Det er ikke plass til menneskehandel
i Norge. Vi må fortløpende utvikle tiltak for å forebygge og bekjempe
denne alvorlige formen for kriminalitet og tilby relevant og god bistand
til ofrene.
Det er i hovedsak
utenlandske statsborgere som står i fare for å bli utnyttet i Norge.
Vi må derfor til enhver tid vite hvilke grupper som er utsatt for
å bli utnyttet, og hvilke bransjer og virksomheter som utgjør en
særlig risiko.
I vår ble det
iverksatt en rekke informasjonstiltak for å trygge nyankomne flyktninger
fra Ukraina. Innsatsen for å trygge flyktningene også på lengre
sikt er nødt til å fortsette. Økokrim sier i sin trusselvurdering
for 2022 at det er sannsynlig at kriminelle aktører vil fortsette
å utnytte flyktninger fra Ukraina og andre utenlandske og sårbare
arbeidstakere til svart og ulovlig arbeid, herunder prostitusjon
og tvangsarbeid.
Politiet følger
utviklingen innen prostitusjonsmiljøene og er bevisst på at risikoen
for utnytting av ukrainske kvinner vil være høy i tiden framover.
Det pågår for tiden en større etterforskning rettet mot personer
som forut for invasjonen organiserte prostitusjonsvirksomhet der
et stort antall ukrainske kvinner ble fraktet til Norge.
En sentral forutsetning
for å hindre tvangsarbeid er at vi har et trygt, seriøst og organisert
arbeidsliv. Regjeringen fører en aktiv politikk på området og la
i oktober fram en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Tiltakene i planen er svært godt egnet til å forebygge og avdekke
menneskehandel. Regjeringen vil arbeide forebyggende med styrket
informasjon om rettigheter og plikter til arbeidstakere, arbeidsgivere og
oppdragsgivere, styrke Arbeidstilsynets tilsynsinnsats i næringer
preget av useriøsitet og sosial dumping samt vurdere endringer i
utlendingsregelverket og i allmenngjøringsordningen.
Et eget tiltak
i planen handler om bistand til arbeidstakere som utnyttes, og til
ofre for menneskehandel og tvangsarbeid. Jeg merker meg uttalelsene
fra komitemedlemmene som peker på et behov for å sikre tilgang til
utdanning og arbeid for ofre som identifiseres i Norge. Dette er
et viktig punkt. Vi støtter allerede ulike arbeidstreningstiltak
gjennom tilskuddsordningen på feltet og ser nødvendigheten av å
tilpasse tilbudene til nye grupper som vil bryte ut av en utnyttingssituasjon.
Presidenten
[16:02:26 ]: Det blir replikkordskifte.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [16:03:03 ] : Refleksjonsperioden
framstår som lite treffende for EU- og EØS-borgere. Flere av ofrene
for menneskehandel som kommer fra Øst-Europa, har f.eks. et symbiotisk
forhold med sine bakpersoner. Dagens ordning, med en refleksjonsperiode
hvor offeret for menneskehandel skal reflektere over om hen ønsker
å anmelde forholdet, passer dårlig i en rekke tilfeller, og bl.a.
ROSA har løftet at man ønsker en vridning vekk fra det sporet der man
må anmelde.
Jeg vil spørre
justisministeren: Er det et ønske om å se på om man skal gjøre noe
med refleksjonsperioden?
Statsråd Emilie Mehl [16:03:48 ] : På generelt grunnlag er
det hele tiden regjeringens ønske å gjøre forbedringer på dette
området, men det foreligger ikke noen konkrete planer om endringer
akkurat nå.
Votering, se tirsdag 29. november
Presidenten
[16:04:05 ]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 10.
Dermed er dagens
kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet
er hevet.