Kathrine Kleveland (Sp) [11:13:20] (ordfører for saken): Et trygt og godt sted å bo er en forutsetning for et godt liv. Komiteen har allerede behandlet en rekke representantforslag om boligpolitikk i denne perioden.

Det å eie egen bolig har sterke tradisjoner i Norge og er et gode vi vil at flest mulig skal ha. Samtidig ser vi sykepleierindeksen vise at en sykepleier bare kan kjøpe 2,4 pst. av boligene som er til salgs i Oslo. I tillegg er det utfordringer i byggebransjen og byggevareindustrien.

Som saksordfører vil jeg takke komiteen for samarbeidet. Jeg regner med at de andre partiene vil legge fram og forklare sine forslag.

Drømmen og ønsket om bolig rommer så mye:

• et tak over hodet

• et trygt sted å bo

• at utleier følger forpliktelsene sine

• sparing hver måned i håp om nok egenkapital til å kjøpe sin første bolig

• samtaler med banken om hvordan finansiere og bygge nytt hus der panteverdien er lavere enn byggekostnadene

• drømmen om et godt sted å bo for seg og sine

For regjeringspartiene er målet at flest mulig skal eie egen bolig, at vi skal ha et trygt leiemarked, og at vi tar vare på de boligene vi har.

Regjeringspartiene, med budsjettpartner SV, har ikke ligget på latsiden mens boligmeldingen har tatt form. Vi har allerede styrket Husbanken totalt, fra 19 til 29 mrd. kr mens vi har styrt. Stortinget vedtok 5 mrd. kr mer til Husbanken i statsbudsjettet for 2024, bl.a. 1 mrd. kr øremerket startlån og 1 mrd. kr øremerket kommunale utleieboliger. Bostøtten er styrket med 50 mill. kr, og husleielovutvalget er i full gang.

Den norske suksesshistorien er knyttet tett til at det bor folk i hele det langstrakte landet vårt. Husbanken har nå lyst ut et tilskudd på 21 mill. kr til boligtiltak i distriktene, der nye boligkonsepter kan testes ut. Her er fristen 1. april.

Skal vi nå regjeringens mål om befolkningsvekst i distriktskommuner, er dette viktig. Eller som Kari Bremnes synger: «Det sku bo folk i husan». Det trengs variert boligstruktur landet rundt, med trygge boliger til eldre, eneboliger til familier, leiligheter for dem som ønsker noe lettvint, og nyere leilighetsmodeller.

Tilskudd til energitiltak i kommunale bygg har også økt. Ordningen er nå på 300 mill. kr.

Jeg har stor tro på at regjeringens boligmelding støtter opp under våre partiers viktige mål om mer sosial og geografisk utjevning.

Mudassar Kapur (H) [11:16:42]: Aller først vil jeg vise min aller største sympati med SV, som nå har havnet i et skjebnefellesskap med Høyre, ved at man jobber, står på og legger fram en rekke boligforslag, og så får man som svar at det jobbes med en boligmelding, og det er der alle løsninger finnes. Vi er også veldig spent på hva den boligmeldingen vil inneholde, men jeg vil samtidig si at SVs forslag dessverre ikke kommer til å bidra til å løse de viktigste utfordringene i boligmarkedet, nemlig å få byggetakten opp og byggekostnadene ned og å hjelpe flere inn i boligmarkedet.

Jeg har ikke tenkt å bruke de få minuttene jeg har nå, til å gå inn i hvert enkelt forslag, siden det er ti av dem. Jeg vil heller henvise til de grundige merknadene som Høyre har i denne saken, og i tillegg vise til både forslagene og merknadene vi fra Høyres side fremmet og fikk behandlet i Stortinget før jul, som dessverre også ble stemt ned. La meg allikevel knytte noen refleksjoner til SVs forslag, som jeg faktisk vil advare mot.

Det som er problematisk ved at staten f.eks. går inn og etablerer en tredje boligsektor, er at det, med SVs forslag, vil bidra til at de som i dag står utenfor boligmarkedet, rett og slett blir dyttet enda lenger ut. Det siste en førstegangsetablerer, eller de som i dag står utenfor boligmarkedet, trenger, er en kommunal eller statlig boligspekulant som går inn og driver prisene opp gjennom budrunder. Og hvem skal være de få heldige som i så fall skal få lov til å flytte inn i disse boligene?

Vi mener at det viktigste vi kan gjøre nå, er å sørge for at byggetakten går opp gjennom å forenkle plan- og bygningsregelverket, sørge for at kommunene i større grad bruker digitalisering, får til raskere planprosesser og reguleringsprosesser, og at man satser på leie-til-eie-ordninger, f.eks. gjennom at man kan stille krav til hvor mange prosent av nye boliger i et byggeprosjekt som kan være den typen boligkjøpsmodeller.

Det pekes på Husbanken, både fra forslagsstillerne og også fra regjeringshold. Jeg vil bare knytte en viktig refleksjon til det. En må ikke glemme at Husbanken ikke skal være til erstatning for vanlige banker. Det er meningen at det er de som sliter aller mest, som skal få lån derfra. Vi har f.eks. fremmet et forslag om at man kan matche oppspart egenkapital hos dem som kommer fra lavinntektsgrupper, men det kan ikke bli en generell bank for dem som kunne gått til en vanlig bank i stedet. Man må gjerne bevilge masse penger til Husbanken, men så lenge man ikke legger til rette for at det bygges boliger, blir de pengene først og fremst symbolpolitikk.

Helge André Njåstad (FrP) [11:19:58]: Representanten Kapur ønskte Sosialistisk Venstreparti velkomen i lag med Høgre om å venta på bustadmeldinga. Me i Framstegspartiet ventar heller på eit regjeringsskifte for å få fart på bustadbygginga enn å venta på ei bustadmelding som me har lita tru på at vil løysa veldig mange utfordringar. Eg håpar at Høgre heller støttar oss i å venta på eit regjeringsskifte enn å venta på bustadmeldinga.

At me treng endå ein bustaddebatt i Stortinget, er heilt openbert. Dessverre har me hatt mange bustaddebattar, men felles for dei alle er at dei endar opp med mange forslag som ikkje blir vedtekne. Spesielt gjeld det forslaga frå høgresida, som dessverre ikkje blir vedtekne i denne perioden.

Når det gjeld bustadpolitikken i denne perioden, kan han summerast opp slik: Det har skjedd mindre og mindre igangsetjing av nye bustadprosjekt. Me ser ei dramatisk utvikling i bustadbygging og -planlegging i denne perioden. Samtidig utset regjeringa den mykje omtalte bustadmeldinga, og Stortinget stemmer ned stort sett alle forslag som handlar om bustadpolitikk.

Eg skal ikkje gje regjeringa all skuld for at det blir sett i gang for få bustadprosjekt, det kjem sjølvsagt også av økonomisk utvikling, men regjeringa har ikkje gjort noko for å styrkja økonomien til vanlege folk. Me ser at staten i denne perioden blir rikare og rikare, mens vanlege hushaldningar slit med aukande renter, med dyrtid og med ein eigedomsskatt som kommunepolitikarar aukar og aukar. Samtidig ser me at plan- og bygningslova blir praktisert strengare og strengare – statsforvaltarar og fylkeskommunar lagar vanskar for kommunane, og det tek lengre og lengre tid. Det er der me må setja inn grepet.

Eg håpar at bustadmeldinga tek opp at plan- og bygningslova treng ei forenkling. Ein treng å få ned planleggingstida, ein treng å få ned byggekostnadene, og ein treng å ta nokre grep. Eg har lita tru på at bustadmeldinga vil innehalda noko av det me treng. Difor er det eit regjeringsskifte me treng, me treng Framstegspartiets politikk. No har me kome i posisjon i mange kommunar, me etablerer ja-kommunar som har ei grunnleggjande positiv haldning til å setja i gang bustadprosjekt. Men kommunepolitikarane opplever stadig vekk at andre stikk kjeppar i hjula – statsforvaltarar fremjar motsegner, og fylkeskommunar lagar regionale planar. Det er vanskeleg både for kommunepolitikarar og for vanlege folk å setja i gang bustadbygging. Det beklagar me. Det er ikkje lett å få bygd nok bustader når det skal vera så vanskeleg.

Difor treng me ein full gjennomgang av plan- og bygningslova, me treng å forenkla planprosessar, me treng å få ned byggjekostnader, og me treng å fjerna eigedomsskatten og gjera det billegare å byggja for vanlege folk.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:23:02]: Når SV har fremja denne saka om trygge bustader for alle, er det fordi marknadskreftene herjar med folk, og vi meiner det hastar med å vedta ny bustadpolitikk, også for kommunane, som skal kunne møte utfordringa med busetjing av mange ukrainske flyktningar.

Hushaldningane stangar hovudet i taket i ei bustaddriven gjeldsboble som ligg der som ei tung bør. Det er dei med minst å rutte med som strevar hardast med husleige og bustadlån. SIFOs økonomiske tryggleiksbarometer frå august 2023 slo fast at berre 51 pst. av hushaldningane var trygge. Etter det har det vore to renteaukar, og den siste, frå desember, er i ferd med å slå inn for fullt i økonomien til folk i desse dagar.

Dette er alvorleg. Vi må snakke meir om folk og forskjellane i bustadsituasjonen, for barn har berre éin oppvekst, og dei betaler ein høg pris om dei må flytte mange gonger fordi foreldra ikkje har råd til å bu. Dårleg økonomi veit vi har store konsekvensar for både helse og livskvalitet. Folk må ha råd til å bu. I møte med Forbrukarrådet i går blei det sagt rett ut at forbrukarvernet er dårleg i dagens husleigelov. Difor er eg glad for at det er sett i gang eit arbeid med han.

SV ville ha med seg Stortinget på å gjere noko meir enn å stramme til renteskruen for å takle dyrtida. Bustadpolitikken meiner vi er grunnleggjande viktig for å tryggje livet og kvardagen til folk. I denne saka har me difor fremja ti forslag:

Vi vil ha Stortinget med på å vedta å utvikle ein ikkje-kommersiell bustadsektor, der Husbanken og kommunane er med som pådrivarar for å få det til. Vi vil at fleire unge med stabil inntekt må få startlån i Husbanken, så dei slepp å vente til dei er over 40 år med å flytte for seg sjølve. Vi meiner òg at staten bør ta ei rolle med å bidra som kausjonist for dei som ikkje har foreldrebanken å ty til, og der bustadene ikkje gjev pantegrunnlag til å få lån – typisk i distrikta – og der er det litt på gang.

Med stadig fleire som har betalingsvanskar, må vi sørgje for at Husbanken kan tilby fleire refinansiering, slik at dei slepp å gå frå hus og heim. Vi må få ei husleigelov der indeksregulering set grenser for årleg prisvekst, og slik at kommunen og andre ikkje kan opptre som hushaiar og setje gjengs leige eller marknadsleie i kommunale bustader. Vi vil òg ha på plass mekanismar for føreseieleg og meir langsiktig prisfastsetjing for husleige. Til slutt: Bustøttereglane må endrast, slik at bustøtta blir meir føreseieleg.

Dette er i korte trekk forslaga vi fremjar i denne saka, og sjølv om vi ikkje får fleirtal no, vil vi arbeide knallhardt fram mot bustadmeldinga for å få gjennomslag for vår politikk.

Eg er glad for at vi saman med regjeringa har fått auka Husbankens rammer med 5 mrd. kr. Dette er ei byrjing, men vi vil at kommunane og Husbanken og det offentlege skal vere større samfunnsutviklarar i framtida.

Med det tek eg opp dei forslaga vi har saman med Raudt.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [11:26:21]: Vi har gjentatt og gjentatt at denne regjeringen ikke sitter og venter på boligmeldingen, så jeg lurer snart på om man sitter og sover i salen. Følger man ikke med? Vi har hatt så mange boligdebatter i høst, og vi har gjentatt og gjentatt det. Senest nå snakket Mudassar Kapur om et forslag vi allerede har begynt å jobbe med, og det har vi sagt og sagt og sagt.

Det viktigste vi kan gjøre for dem som sliter med boutgiftene nå, om det er de som leier eller de som eier, er å sikre en trygg økonomisk styring med mål om å dempe prisveksten og få stabilisert renten. Prisveksten rammer mange hardt. Den slår hardt inn i lommebøkene våre og i leieprisene i utleiemarkedet. Mange av dem som leier, er spesielt økonomisk sårbare, og det tar vi på alvor. Samtidig vil vi være varsomme med å innføre tiltak som kan øke presset i utleiemarkedet. Vi tar utfordringene såpass på alvor at vi satte ned et husleielovutvalg i 2023. Den første delrapporten har kommet, og den skal vi begynne å jobbe med. Utvalget går gjennom husleieloven og foreslår endringer som skal styrke leietakernes rettigheter. Det er en viktig sak for oss.

De siste årene har vi i stor grad diskutert hvordan vi skal få fart på boligbyggingen – slik vi også gjør i salen her i dag. Men nå er byggenæringen heller bekymret for de boligene de ikke får solgt i nyplanlagte prosjekter, og for at det er få kjøpere i markedet. De etterspør i større grad boliger med deleierløsninger. Her viser regjeringspartiene vei, som jeg nevnte i stad. Vi skal nå gjøre det lettere for utbyggere og borettslag å tilby folk å kjøpe deler av en leilighet, og målet er at disse boligkjøperne med tiden skal kunne kjøpe en større del av leiligheten og til slutt eie hele.

Vi gjør som byggenæringen tryglet oss om i høst, nemlig å styrke Husbanken kraftig. Husbanken skal være med og løse de boligpolitiske utfordringene vi står i; den skal ikke vingeklippes, som den forrige regjeringen gjorde. Vi prioriterte Husbanken i statsbudsjettet for 2024. Vi øker utlånene til både bygging av studentboliger og startlån samt gir 1 mrd. kr til kommunale utleieboliger. Ved å bygge flere studentboliger frigjøres utleieboliger i det ordinære leiemarkedet, og det kan dermed dempe presset i det private utleiemarkedet.

Siden vi inntok regjeringskontorene, har regjeringen satset på Husbanken. Den totale økningen siden regjeringsskiftet er på 10 mrd. kr, hvorav 5 av disse kom i 2024. Det bidrar til at flere kan komme inn på boligmarkedet.

Tobias Drevland Lund (R) [11:29:29]: I fjor kom det en SIFO-rapport som viser en tredobling av husholdninger som er ille ute økonomisk i 2023 i forhold til i 2020. Ved utgangen av desember 2023 befant 17 pst. seg i en økonomisk vanskelig situasjon. Rapporten viser at stadig flere alminnelige familier sliter mer enn før med å greie boutgiftene sine, og at det ikke lenger bare gjelder en marginal gruppe. Dagens boligpolitikk er en stor årsak til at folk sliter økonomisk. Særlig går skillet mellom dem som er på boligmarkedet og har kjøpt seg egen bolig, og dem som står utenfor boligmarkedet, hvor drømmen om å kjøpe et eget hjem dessverre forblir en drøm for stadig flere.

Sykepleierindeksen, som er nevnt tidligere, kom i januar og viser dette med all tydelighet. En sykepleier har råd til å kjøpe 2,4 pst. av boligene i Oslo. LOs fagarbeiderindeks fra i fjor høst viste i sitt eksempel at en familie på fire der foreldrene jobber i butikk og i barnehage, kun har råd til å kjøpe 0,2 pst. av boligene i Oslo. De har praktisk talt ingen mulighet til å kjøpe seg et eget sted å bo.

Vi kan ikke ha det sånn at folk som jobber i butikk, på bar, på restaurant, i barnehage eller på AKS, eller de som er renholdere, tømrere, rørleggere, helsefagarbeidere eller sykepleiere, ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Det må derfor tas en rekke grep i boligpolitikken for å sikre flere folk med vanlig inntekt en trygg bolig de har råd til.

Det kunne vi gjort her i dag – Rødt og SV har en rekke gode forslag – mens vi venter på den beryktede boligmeldingen. Et av forslagene er å utrede en modell for en ikke-kommersiell boligsektor. På godt norsk betyr det boliger som er utenfor det ordinære markedet, men som er under pris- og omsetningskontroll. Norge har en av de mest markedsliberale boligpolitikkene i Europa. De kommunale boligene er nærmest det eneste sosiale tilbudet som tilbys, og disse boligene utgjør rundt 3,5 pst. av totalen, har ofte dårlig standard og, som vi vet, også høy husleie.

I Danmark utgjør de såkalte allmennboligene, som er pris- og omsetningskontrollert, til sammenligning 20 pst., altså en femtedel av boligmassen. I Sverige og Finland utgjør den sosiale sektoren 15 pst. av boligmassen. Det er altså mulig å se for seg en annen og mye mer rettferdig boligpolitikk. Det er mulig bare ved å se til våre nordiske naboland eller å gå tilbake i tid til før boligmarkedet ble liberalisert på 1980-tallet, og før det primært var markedet som skulle herje med folk.

Hovedfortellingen siden den gang er at boligmarkedet skal fikse seg selv. Rødt er i hvert fall lei av å vente på det. Selv om mange av oss liker å se på tv-serien Makta, trenger vi å gå tilbake til en boligpolitikk fra før markedet bestemte alt, nettopp tiden før Kåre og Gro holdt på. Akkurat nå virker det som vi har et boligmarked, men ingen boligpolitikk. Det trengs. Derfor fremmer vi flere forslag her i dag. Med det tar jeg opp resten av forslagene Rødt står bak.

Statsråd Erling Sande [11:32:48]: Vi har heldigvis ein bustadpolitikk, og det er stort engasjement og merksemd kring han. Det er eg glad for. Som fleire har påpeika her tidlegare i dag, får Stortinget gjennom bustadmeldinga, når ho kjem, moglegheit til å diskutere den store breidda i bustadpolitikken. Men det er òg ganske breitt, det forslaget vi diskuterer her i dag.

Bustadpolitikken er òg særskild viktig akkurat no. Han er det fordi vi har låg bustadbygging, og vi har ein pressa leigemarknad mange plassar i landet. Det er blitt dyrare å bu. Høge renter og stigande kostnader har gjort buutgiftene meir krevjande å handtere for mange. Bustadpolitikken er òg sentral for at vi skal løyse dei store samfunnsutfordringane vi står overfor, anten vi snakkar om større sosiale og geografiske forskjellar, demografisk utvikling, klima- og energiutfordringar m.m.

Forslaga i representantforslaget handlar om fleire sider ved bustadpolitikken, og eg skal kommentere nokre av desse forslaga. For det fyrste deler eg bekymringa representantane har for moglegheita til å etablere seg i pressområda. Det er vanskeleg for mange fyrstegongsetablerarar å kjøpe bustad. I år er låneramma til Husbanken på 29 mrd. kr. Det er eit viktig verktøy. Det har vi greidd fordi Senterpartiet og Arbeidarpartiet i lag med SV i budsjettet har fått løfta låneramma. Startlån har fyrsteprioritet i ho.

I bustadmeldinga kjem vi til å peike på ytterlegare tiltak for at fleire kan eige bustad. Startlånet fungerer godt, men ordninga kan bli brukt endå meir. Vi vil opne opp for eit forsøk med bruk av startlån sånn at fleire, m.a. unge og fyrstegongsetablerarar, får kjøpt seg ein stad å bu tidlegare enn dei elles ville gjort. Så vil vi leggje til rette for auka bruk av bustadkjøpmodellar, som fleire har vore inne på her i debatten.

Representantane har føreslått ei eiga tilskotsordning til unge fyrstegongsetablerarar. Eit tilskot til etablering for vanskelegstilte blei innlemma i kommuneramma i 2020, og tala frå Husbanken tyder på at mange kommunar nyttar eit sånt tilskot aktivt i arbeidet sitt i dag.

I distriktskommunane er det ei kjent problemstilling at byggjekostnadene kan vere høgare enn panteverdien, som representantane her tek opp. Regjeringa vil styrkje bustadtilbodet i distrikta og har etablert, og etterpå styrkt, eit eige tilskot til bustadtiltak i distrikta gjennom Husbanken. Vi vurderer òg om låneordningane i Husbanken betre kan medverke til eigna bustader i distrikta. I bygdevekstavtalane skal Husbanken støtte kommunane i å bidra til fleire eigna bustader.

Representantane ønskjer ein ikkje-kommersiell bustadsektor. Det finst i dag ikkje ein eintydig definisjon av korleis ein sånn sektor er. Difor har Stortinget bedt regjeringa om å greie ut korleis ikkje-kommersielle bustader kan bli definerte, og eg vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte innan 1. juli 2024.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:36:16]: Det er krevjande for folk i bustadmarknaden no. Det er noko riv ruskande gale når ein i media snakkar om ein friskmeld bustadmarknad, medan ei treromsleilegheit går for 1,1 mill. kr over takst og det ikkje er mogleg for ein handverkar å kjøpe meir enn nokon få prosent av bustadane som kjem til sals i hovudstaden.

Ein by og eit samfunn treng alle slags yrke. Difor er bustadpolitikken viktig både i pressområda og i distrikta, der pantegrunnlaget er det store problemet. Det er noko gale når godt vaksne i mitt fylke må flytte heim til foreldra, sjølv om dei har full jobb i eit alminneleg yrke, og lenge etter at dei skulle ha vore i gang med å stifte familie og greie seg sjølve.

I staden for å snakke om ein friskmeld marknad burde vi snakke om dei alvorlege konsekvensane prisveksten har hatt, og dei 35 000 husstandane som ifølgje Noregs Bank har problem med å gjere opp for seg grunna dyrtida. Som politikarar burde vi snakke om og løyse bustadbehova til folk, og om korleis vi skal setje oss politiske mål for å gje folk trygge bustadar dei har råd til å bu i. Som nasjonale politikarar bør vi rette den offentlege samtalen inn mot korleis vi skal bruke bustadpolitikken for å skape mindre forskjellar, ikkje kor mykje det går an å tene skattefritt på å selje ein sekundærbustad.

Vi burde også sjå nøye på kor mykje profitt aktørane hentar ut av utleigesektoren, og finne eit betre balansepunkt mellom husleige og rimeleg prisvekst – i alle fall i det vi vil lansere som den ikkje-kommersielle utleigesektoren som skal utviklast, og som vi saman med regjeringa har fått gjennomslag for å greie ut regelverk for. Det er ikkje greitt at husleiga blir auka dobbelt så mykje som prisveksten elles. Det er ikkje eingong nødvendig. Danmark vedtok allereie i fjor å setje eit tak på 4 pst. prisvekst i allmennbustadane sine.

Dei raude lampene bør blinke når BOVEL i sin rapport frå august snakka om nye risikogrupper for betalingsvanskar. Den gruppa som veks raskast, er vanlege barnefamiliar. Gruppa «ille ute» har stige frå 1,5 til 6 pst., og i denne gruppa er flest unge under 40 år som leiger og har låg inntekt. Dette er folk som ikkje kan løyse problemet gjennom å refinansiere bustadlånet. Dei har gjerne ikkje sparepengar og lite hjelp av BSU-ordninga. I 2021 var 5,5 pst. av barnefamiliar i gruppa «slitarane». I 2023 har prosentandelen stige til 14 pst.

Eg er jammen ikkje sikker på at å sende ein stor renteauke til folket er rette medisinen når ein spinnvill energibørs, krig i Ukraina og Adenbukta forstyrrar forsyningslinja og lagar dyrtid, men eg er sikker på at vi må gjere noko med bustadpolitikken.