Stortinget - Møte torsdag den 7. mars 2024

Dato: 07.03.2024
President: Kari Henriksen

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [13:17:05]

Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren om NSM-rapporten (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

Talere

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg takke for muligheten til å orientere om sentrale funn fra rapporten «NSMs leie av Snarøyveien 36», som jeg fikk overlevert fredag 1. mars. Rapporten ble levert til meg av utvalgets leder, tidligere sentralbanksjef og finansråd Svein Gjedrem. Utvalget som har gått gjennom NSM-saken, besto for øvrig av tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch og administrerende direktør i Revisorforeningen Karen Kvalevåg.

Som Stortinget er gjort kjent med i Prop. 34 S for 2023–2024 og i min redegjørelse 16. januar 2024, inngikk NSM i forbindelse med inngåelse av avtale om leie av nye lokaler på Fornebu i Snarøyveien 36 ulovlige låneavtaler på til sammen 200 mill. kr hos utleier av lokalene, Norwegian Property. Som tidligere opplyst, avdekket Justis- og beredskapsdepartementet den ulovlige låneavtalen da NSM oversendte den 7. november 2023.

Både jeg, departementet og regjeringen har tatt dette på største alvor. Vi satte umiddelbart i gang tiltak for å rydde opp. Ett av tiltakene var å raskt beslutte at saken måtte gjennomgås av et uavhengig utvalg. Det var viktig å få klarhet i omstendighetene knyttet til låneavtalen, styringen av NSM, og hva vi kunne ha gjort annerledes i Justis- og beredskapsdepartementet.

Regjeringen satte ned dette utvalget 15. desember 2023. Utvalget har jobbet raskt og leverte rapporten innen fristen 1. mars. Jeg oversendte rapporten til Stortinget samme dag som den ble mottatt, og samtidig ba jeg Stortinget om å få holde en redegjørelse.

Da jeg orienterte Stortinget om saken 16. januar i år, kunne jeg gi et overordnet bilde basert på det vi visste på daværende tidspunkt. Gjennom utvalgets rapport har vi nå et godt bilde, og jeg vil nå redegjøre for dette.

Rapporten inneholder syv kapitler. I kapitlene 1–3 redegjør utvalget generelt om utredningsoppdraget, om Nasjonal sikkerhetsmyndighet og om relevant regelverk i staten om leiekontrakter. Utvalget har gitt en utfyllende beskrivelse av hendelsesforløpet i kapittel 4 og gjør nærmere rede for leiekontrakten med tilhørende låneavtaler i kapittel 5. Jeg vil bemerke at redegjørelsen jeg ga i Stortinget den 16. januar, så langt vi kan se nå, samsvarer med utvalgets framstilling i kapitlene 4 og 5.

Når det gjelder lånet: Rapporten bekrefter at «reelt sett var det utvilsomt et lån». Utvalget poengterer også at en slik låneavtale er annerledes enn en avtale om investeringsleie, slik jeg også beskrev saken i min redegjørelse for Stortinget 16. januar. Utvalget skriver at NSMs inngåelse av låneavtalene var et brudd på Grunnloven § 75 d og et brudd på Stortingets bevilgningsreglement § 6 første ledd. Utvalget skriver også at NSM oversendte endelig leiekontrakt og låneavtaler til Justis- og beredskapsdepartementet 1. november 2023, slik som jeg tidligere har opplyst for Stortinget. Leiekontrakten ble underskrevet før Justisdepartementet hadde behandlet saken ferdig. NSM brøt også sin plikt til å opplyse Justisdepartementet til riktig tid om leiekontraktens presise innhold, og senere om de sviktende økonomiske forutsetningene for kontrakten.

Jeg vil bruke hoveddelen av redegjørelsen til å belyse utvalgets vurderinger i kapittel 6 og tilrådinger i kapittel 7, og komme inn på enkelte andre deler av rapporten eller øvrige opplysninger der det er relevant.

Jeg var både i tilknytning til framleggelsen av Prop. 34 S for 2023–2024 og i redegjørelsen 16. januar klar på at det fortsatt var uavklarte forhold i saken, og at det var viktig å få opplyst alle relevante forhold. Vi har nå fått en systematisk gjennomgang som kan danne grunnlag for ytterligere tiltak i NSM, i mitt departement og i andre departement. Rapporten er også et bidrag til å skape ro rundt NSMs virksomhet og det viktige faglige arbeidet de gjør for å trygge befolkningen og landet.

Jeg vil gå over til utvalgets funn, før jeg kommer inn på deres tilrådinger.

Utvalget har en detaljert gjennomgang av hendelsesforløpet i saken, helt fra ansvaret for NSM ble overført fra Forsvarsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet i 2019, til Prop. 34 S for 2023–2024 ble lagt fram. Utvalgets leder pekte ved framleggelsen på at feil på feil ble gjort. Det er vanskelig å slå fast ett bestemt tidspunkt hvor det gikk galt, slik jeg ser det, nettopp fordi det har oppstått følgefeil av beslutninger som skriver seg tilbake i tid. Utvalget peker på at ting kunne vært gjort annerledes helt siden 2019. I 2019 ble det gjort noen endringer i det konstitusjonelle ansvaret knyttet til NSM, da Norge fikk sin første samfunnssikkerhetsminister. Dette kommer jeg nærmere tilbake til.

Min vurdering er at det er viktig og riktig å være klar på at flere sider ved denne saken kunne vært håndtert på en annen måte, også i perioden etter at jeg tiltrådte som statsråd. Departementet kunne etterspurt mer informasjon på ulike tidspunkt. Samtidig har også utvalgets leder ved framleggelsen påpekt at NSM tilbakeholdt informasjon:

«NSM brøt sin plikt til å opplyse JD til riktig tid om leiekontraktens presise innhold og senere om de sviktende økonomiske forutsetningene for kontrakten.»

Som jeg vil komme tilbake til, er det sentralt for meg og regjeringen å iverksette tiltak for å forebygge at noe slikt kan skje igjen.

Jeg vil nå gå nærmere inn på de ulike vurderingene og tilrådingene fra utvalget. I tråd med rapporten begynner jeg med å orientere om det som knytter seg til NSM. Utvalget peker på 14 momenter knyttet til NSM:

  1. NSM tok opp lån på inntil 200 mill. kr fra utleier. NSM har ikke adgang til å låne.

  2. NSM hadde heller ikke dekning i de gjeldende budsjetter for de samlede leie- og lånekostnadene de påtok seg, slik regelverket sier det skal være.

  3. Leiekontrakten ble underskrevet før Justis- og beredskapsdepartementet hadde behandlet saken ferdig.

  4. NSM brøt sin plikt til å opplyse til riktig tid Justis- og beredskapsdepartementet om leiekontraktens presise innhold og om de sviktende økonomiske forutsetningene for kontrakten.

  5. Beslutningsgrunnlaget i NSM var verken fullstendig eller korrekt og heller ikke kvalitetssikret eller forstått på ledernivå.

  6. Bygge- og leiesaksinstruksen, som sier at før avtalen inngås, skal alle relevante forhold være avklart og vurdert, ble brutt.

  7. Leiekontrakten ble undertegnet før vedlegget med tilleggsavtalen om særtilpasninger, lån og investeringer var utarbeidet.

  8. Det var også øvrig svikt i saksbehandlingen i NSM ved inngåelse av leie- og lånekontrakten.

  9. NSM brukte ikke Statsbygg som rådgiver, slik de har plikt til.

  10. Lånet er delvis brukt til å finansiere investeringer som NSM har bedt om bevilgninger til, altså satsingsforslag. De har ikke avventet og forholdt seg til regjeringens og Stortingets prioriteringer.

  11. NSMs årsregnskap for 2022 gir ikke et dekkende bilde, og regnskapsføring for 2023 må være i tråd med økonomiregelverket.

  12. Det ble lagt vekt på å skape ett NSM, men visjonen ble ikke fulgt opp med en plan eller prosjekt for å utvikle organisasjonen.

  13. Samlingen av NSM var ikke tilstrekkelig forankret i egen organisasjon.

  14. Flyttingen var ikke tilstrekkelig forankret i de to styrende departementene.

Utvalgets rapport fastslår at det ikke er tvil om at ledelsen i NSM bærer ansvaret for låneopptaket og den økonomiske situasjonen de kom i. «De var arkitektene bak det hele», skriver utvalget. Jeg siterer:

«Utvalget bemerker at ved undertegnelse av leiekontrakten diskuterte ledelsen bare risikoen for direktøren ved å undertegne før JD hadde gitt klarsignal, og ikke risikoen ved de økonomiske forutsetningene og selve låneavtalen. Dette er det vanskelig å forstå.»

Og videre:

«I flere av saksframleggene om flyttingen har flytteprosjektet og administrasjonen i NSM påpekt risiko. Ledelsen har likevel gått videre og økt ambisjonen underveis i prosessen.»

Utvalget kommer deretter inn på forhold i Justis- og beredskapsdepartementet. Som tidligere sagt plasserer utvalget ansvaret for låneopptaket og den økonomiske situasjonen de kom i, hos ledelsen i NSM. Under Justis- og beredskapsdepartementet skriver utvalget at Justisdepartementet «vil normalt legge til grunn at underliggende virksomheter lojalt følger lover og regler og lar tilflyte departementet relevant og riktig informasjon til rett tid». Men videre:

«Det er likevel grunn til å påpeke ulike forhold ved departementets saksbehandling og den nærmere dialog med NSM i den aktuelle saken.»

Utvalget trekker deretter fram fem forhold:

  1. Justisdepartementet burde ha satt seg bedre inn i den økonomiske og administrative styringen i NSM ved overføringen fra Forsvarsdepartementet i 2019, og forberedt lederskiftet i 2021 bedre.

  2. Justisdepartementet burde satt seg godt inn i hvilken rådgivning Statsbygg gir i hele prosessen med å inngå leiekontrakter, og fulgt opp kravet fra mars 2020 om at Statsbygg skal bli brukt som rådgiver ved inngåelse av alle leiekontrakter med verdi over 30 mill. kr.

  3. Justisdepartementet kunne bidratt til fortgang i saksbehandlingen i NSM i 2021 og fulgt opp saken i de faste etatsstyringsmøtene med NSM.

  4. Justisdepartementet burde fulgt bedre opp sitt eget oppdragsbrev av oktober 2020 og bedt om og vurdert leiekontrakten.

  5. Justisdepartementet burde ha søkt mer kunnskap om kostnadene ved nytt bygg.

Til punkt 1: Når det gjelder overføringen av det administrative ansvaret fra Forsvarsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet, skjedde dette i statsråd 22. januar 2019, samtidig med etableringen av en ny post som samfunnssikkerhetsminister i Justis- og beredskapsdepartementet i Erna Solbergs regjering. I «Offisielt fra statsråd» går det fram at Ingvil Smines Tybring-Gjedde fra Fremskrittspartiet utnevnes til statsråd og overtar det administrative ansvaret for Nasjonal sikkerhetsmyndighet fra Forsvarsdepartementet. Utvalget skriver at:

«Overføringen av det administrative ansvaret for NSM kom overraskende på både administrasjonen i de to departementene og direktoratet.»

Utvalget skriver også at:

«(…) JD burde skaffet seg bedre kjennskap til organisasjonens faglige og administrative kompetanse og kapasitet da de fikk ansvaret for virksomheten.»

Hvilke vurderinger som ble gjort før, under og etter denne endringen, og hva som er bakgrunnen for dette, kjenner jeg ikke til.

Når det gjelder lederskiftet i NSM i 2021, skriver utvalget at Justisdepartementet kunne ha forsikret seg om, eventuelt ved egen opplæring, at ny leder var rustet til å styre virksomheten løpende, herunder å kontrollere NSMs økonomi. Ny direktør i NSM ble utnevnt 12. februar 2021 under Monica Mæland som justis- og beredskapsminister, etter at Fremskrittspartiet hadde gått ut av regjering og samfunnssikkerhetsministerposten ble lagt ned. Jeg har heller ikke forutsetninger for å kjenne til vurderingene rundt dette eller oppfølgingen av det i etterkant.

Jeg velger å redegjøre for punktene 2, 3 og 4 samlet.

Utvalget skriver at hvis NSM hadde brukt Statsbygg som rådgiver og fulgt deres tilhørende retningslinjer, slik de var pålagt, ville opptak av lån ikke kunne skjedd og andre feil vært unngått. Jeg vil sørge for at mitt departement følger opp at Statsbygg benyttes som rådgiver i det videre.

Jeg merker meg også at utvalget skriver at styringsdokumentene fra Justis- og beredskapsdepartementet til NSM i det vesentlige er tydelige og, så langt utvalget har vurdert, i tråd med gjeldende regelverk i staten. Videre skriver de at oppdragsbrevet i oktober 2020 til NSM om utredning av framtidig arealbehov var klart og tydelig. Her vil jeg gjøre Stortinget oppmerksom på at NSM i det nevnte oppdragsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet i oktober 2020 får et klart styringssignal om å benytte Statsbygg eller Forsvarsbygg i prosessen. Departementet ser i ettertid at vi burde fulgt opp dette tettere.

Justis- og beredskapsdepartementet la til grunn at NSM innhentet bistand fra Statsbygg som pålagt, og som NSM beskrev i brev til Justis- og beredskapsdepartementet av 18. november 2021. Videre la vi til grunn at NSM ville følge de eventuelle anbefalingene som Statsbygg kom med. I denne forbindelse viser vi til utvalgets omtale av at NSM tilbakeholdt informasjon. Jeg vil påpeke at dette i seg selv er uakseptabelt og bidro til at styringsdialogen ble krevende. Departementet deler for øvrig utvalgets vurdering om at dette uansett burde vært tydeligere løftet i etatsstyringsmøtene.

Når det gjelder punkt 5, om kostnadene ved nytt bygg, og den betydelige veksten i antall ansatte som NSM gjennomførte uten budsjettmessig dekning, fastslår utvalget at dette var preget av direktoratets egen vurdering og vektlegging av de sikkerhetspolitiske utfordringene, og en tro på at bevilgningene ville måtte bli økt ytterligere. Utvalget fastslår at departementet burde stilt flere kritiske spørsmål, både til kostnadene ved nytt bygg og vekst i antall ansatte.

Jeg registrerer at utvalget også viser til at departementet i en e-post datert 21. mars 2022, i forbindelse med arbeidet med den såkalte Ukraina-proposisjonen, tok et tydelig forbehold og ba NSM planlegge ut fra 2022-rammen. I ettertid ser vi at dette er forhold departementet likevel burde ha fulgt bedre opp. Samtidig er det i styringsdialogen med NSM lagt til grunn at virksomheten, som andre, følger Stortingets bevilgningsreglement, herunder at utgiftene ikke overskrider gjeldende rammer. På bakgrunn av regnskapstallene, som viser forbruk i forhold til budsjett, var det ingen signaler som tydet på at det ikke var god nok internkontroll i NSM i perioden fra virksomheten ble overført til Justis- og beredskapsdepartementet, og fram til da.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Statsbygg er også omtalt i rapporten. Når det gjelder Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets ansvarsområde, har utvalget følgende vurderinger om endringer i statens bygge- og leiestrategi:

  • Benytt formålsbygg når staten har et sikkert, langsiktig og stort arealbehov, og også når det kreves særskilte sikkerhetsbehov som utløser store investeringer.

  • Når et leiebygg må tilpasses på grunn av sikkerhet med videre med en stor investering, bør investeringer finansieres direkte gjennom bevilgning og ikke gjennom framtidig leie.

  • Ordningen for brukerfinansierte prosjekter (kurantordningen) i statsbudsjettet bør endres slik at den kan finansiere større tilpasninger i leiebygg, og rammen i den årlige investeringsfullmakten fra Stortinget for ordningen settes noe opp.

  • Bygge- og leiesaksinstruksen, som blir vedtatt ved kongelig resolusjon, bør inkludere at Statsbygg skal brukes som rådgiver ved inngåelse av større leiekontrakter, og at deres retningslinjer for leiekontrakter skal følges av alle statlige virksomheter.

Utvalget kommer også med en vurdering til Finansdepartementet. Finansdepartementet bør tydeliggjøre vilkår for fullmakten om å inngå leieavtaler utover budsjettåret.

Utvalgets rapport er oversendt til de nevnte departementene, og jeg har hatt dialog med finansministeren og digitaliserings- og forvaltningsministeren, som vil gå inn og vurdere anbefalingene fra utvalget på sine områder.

Utvalget kommer med syv konkrete tilrådinger. Jeg vil nå gå gjennom dem og si noe om hvordan de følges opp.

Det første punktet er: «NSM må gjennomgå styrings- og forvaltningspraksis». Det er beskikket en midlertidig direktør i NSM for en periode på seks måneder. Direktøren tiltrådte 2. januar i år. Jeg vil understreke at Justis- og beredskapsdepartementets oppfatning er at NSM leverer godt på det samfunnsoppdraget de har. Det er viktig for Norge at de fortsatt kan ivareta sikkerhetsarbeid på en god måte. Derfor var det viktig for regjeringen raskt å få på plass en midlertidig direktør i NSM. Ny midlertidig direktør har satt inn nødvendige tiltak for å sikre god økonomistyring og internkontroll i virksomheten, samtidig som NSMs samfunnsoppdrag ivaretas. Utvalget viser også til at dette arbeidet er i gang. Jeg vil også forsikre Stortinget om at den nye direktøren i NSM har startet oppfølgingen av utvalgets rapport. Rapporten vil inngå som en del av styringsdialogen framover.

Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har gjennomgått alle husleieavtaler inngått av NSM de siste ti årene. Det er ikke avdekket leieavtaler med opsjoner på lån tilsvarende leie- og låneavtalene tilknyttet Snarøyveien 36.

Utvalget tilrår videre, i punkt 2: «JD bør så snart som mulig få vurdert de administrative og økonomiske funksjonene i NSM, og herunder fullmakter ute i organisasjonen til å pådra utgifter». I tildelingsbrev til NSM for 2024 er budsjettfullmaktene inndratt, og NSM må nå søke Justis- og beredskapsdepartementet om å benytte seg av disse i hvert enkelt tilfelle.

Utvalgets tilråding i punkt 3 er: «JD bør vurdere en ekstern gjennomgang av NSM». Utvalget utdyper dette med også å vise til at Justis- og beredskapsdepartementet ikke fikk nøye vurdert NSMs samlede virksomhet og organisasjon i 2019. Utvalget tilrår en ekstern gjennomgang av denne viktige samfunnsinstitusjonen og «hvor godt den fungerer», som de skriver. Jeg vil sørge for at det gjennomføres en gjennomgang av NSMs samlede virksomhet og organisasjon, og jeg vil følge utvalgets råd om at denne gjennomgangen skal være ekstern.

NSM har over tid fått tilført mange nye oppgaver, noe som gjenspeiles i en virksomhet som har vokst, og som er lokalisert flere steder. NSM har et svært viktig samfunnsoppdrag som er forsterket i den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i.

Utvalget tilrår i punkt 4: «Det bør vurderes om NSM bør nevnes i sikkerhetsloven». Jeg vil i forbindelse med den eksterne gjennomgangen vurdere utvalgets forslag om at NSM bør nevnes i sikkerhetsloven, eller om det er hensiktsmessig å opprettholde dagens betegnelse «sikkerhetsmyndigheten».

I punkt 5 tilrår utvalget: «Budsjettstyring gjennom årlige budsjetter. Unngå kontinuerlige budsjettprosesser om tillegg gjennom året». Dette vil jeg også ta med meg i det videre arbeidet framover.

Og i punkt 6: «FIN bør tydeliggjøre vilkår for fullmakten om å inngå leieavtaler utover budsjettåret». Som jeg opplyste tidligere, har jeg hatt dialog med finansministeren, som vil gå inn i anbefalingene og tilrådingene fra utvalget på sine områder.

Punkt 7 gjelder statens bygge- og leiestrategi, og som opplyst har jeg også hatt dialog med digitaliserings- og forvaltningsministeren, som vil gå inn og vurdere anbefalingene og tilrådingene fra utvalget på sine områder.

I Prop. 34 S for 2023–2024 ble det redegjort for tiltak som skulle igangsettes. Alle disse er enten fulgt opp eller i prosess. Jeg varslet Stortinget i Prop. 34 S for 2023–2024 at Justis- og beredskapsdepartementet vil gjennomgå egne rutiner innenfor økonomi- og etatsstyringen av NSM, herunder hvilke rutiner departementet har for behandling av leiesaker. Utvalget har understreket viktigheten av at leiesaken har avdekket svakheter i de administrative og økonomiske funksjonene i NSM, herunder fullmaktsstrukturen. Utvalget konstaterer at dette arbeidet er i gang, og tilrår at Justisdepartementet raskt følger opp arbeidet.

NSM følges tett opp av Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet gjennom månedlige styringsmøter med fokus på økonomistyring og internkontroll.

NSM-saken viser at det er behov for å sikre høy oppmerksomhet om økonomi- og etatsstyringen i departementet. Jeg har derfor besluttet at departementets arbeid for å sikre enhetlig og kvalitetssikrede etatsstyrings- og budsjettprosesser mellom departementet og de underliggende etatene, eller tilknyttede etatene, skal styrkes.

Beskikkelsen av midlertidig direktør er i påvente av kunngjøring og tiltredelse av en ny fast direktør i NSM. Departementet har påbegynt arbeidet med dette, og stillingen er nå utlyst. I ansettelsen av en ny, fast direktør for NSM vil departementet vektlegge kompetanse og egnede egenskaper for å kunne styre virksomheten økonomisk og administrativt, i tillegg til å bidra til faglig utvikling.

Jeg vil til slutt si noe om status for økonomisituasjonen i NSM.

Det framkommer av utvalgets rapport at NSM tok opp lån for å finansiere investeringer som de ikke hadde budsjettmessig dekning for. Dette lånet innfris, jf. Prop. 34 S for 2023–2024 og Innst. 150 S for 2023–2024, i tråd med Stortingets vedtak.

Den 21. desember 2023 gjennomførte NSM en innbetaling av utestående lånebeløp på 147,2 mill. kr, inkludert renter, til långiver. Fakturaer eller endelige forpliktelser som ikke var forfalt, men som utvilsomt ville inngått i lånet med utleier, betales fortløpende i 2024 og dekkes av ubrukt bevilgning som er overført fra 2023 til 2024. NSM har forpliktet hele summen på 200 mill. kr, og virksomheten sørger for at forpliktelsene blir innfridd.

Det framkommer også i rapporten at NSM har pådratt seg driftsutgifter som binder opp budsjettet for 2024. Som jeg har vært inne på, har rapporten avdekket store svakheter ved økonomistyringen i NSM etter lederskiftet i 2021, noe som gjorde særlig utslag etter Ukraina-proposisjonen, Prop. 78 S for 2021–2022.

Da det ulovlige lånet ble avdekket, hadde Justis- og beredskapsdepartementet allerede hatt forsterket økonomioppfølging av NSM fra juni 2023. Det ble gjennomført månedlige etatsstyringsmøter med fokus på økonomi- og internkontroll, med sikte på iverksettelse av tiltak for å oppnå budsjettbalanse i 2023. Bevilgningen til NSM ble økt med 20 mill. kr i forbindelse med nysalderingen av 2023-budsjettet for å unngå et uhjemlet forbruk. Stortinget ble i Prop. 19 S for 2023–2024 informert om at NSM hadde et svært høyt aktivitetsnivå i 2023, bl.a. som følge av krigen i Ukraina og gjennomføring av tiltak i Ukraina-proposisjonen. I tillegg ble det pekt på at den sikkerhetspolitiske situasjonen hadde ført til økt etterspørsel etter kapasiteten og tjenestene til NSM. Dette førte til at NSM i 2023 hadde et høyere aktivitetsnivå enn det budsjettet ga rom for, uten at virksomheten klarte å redusere utgiftene. Utvalget påpeker at Ukraina-proposisjonen utløste en stor oppbemanning i NSM. Tildelingen ga rom for om lag 35 nye stillinger, men det framkommer av utvalgets rapport at i et ledermøte i NSM ble det vurdert å øke antallet ut over dette. Resultatet ble etter hvert rundt 90 nye stillinger.

Mitt departement og Forsvarsdepartementet er også i gang med å gjennomgå budsjettutviklingen i NSM, herunder stillingsveksten. Utvalgslederen la som nevnt vekt på et hendelsesforløp tilbake til 2019, og at flere feil har blitt gjort. Jeg ser det som nødvendig å se på utviklingen over tid, bl.a. som følge av den oppgaveveksten NSM har hatt, som jeg påpekte tidligere i innlegget, og jeg vil komme tilbake til Stortinget ved nødvendighet om budsjettsituasjonen knyttet til de ordinære budsjettprosessene.

Til slutt vil jeg si at det er viktig å legge til rette for at de ansatte i NSM fortsatt skal levere bra på det svært viktige samfunnsoppdraget de har. NSM har en helt sentral rolle i det forebyggende arbeidet. NSM skal få fortsette å fokusere på sitt svært viktige faglige arbeid med å beskytte våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Med denne rapporten har vi fått klarlagt saken på en god måte og fått et godt grunnlag for videre oppfølging.

Presidenten []: Presidenten vil no, i tråd med Stortingets forretningsorden § 45, opna for ein kommentarrunde, avgrensa til eitt innlegg på inntil 5 minutt frå kvar partigruppe og avsluttande innlegg frå statsråden.

Frode Jacobsen (A) []: Takk til statsråden for hennes andre redegjørelse om denne saken her i Stortinget.

Arbeiderpartiet setter pris på at Stortinget har blitt løpende orientert om situasjonen hele veien. Det var svært mange ubesvarte spørsmål da saken ble kjent. Mange av disse har nå blitt besvart av Gjedrem-utvalget. Takk til dem for raskt og godt arbeid.

Rapporten har nå blitt overlevert til kontrollkomiteen for videre oppfølging. Vi ser fram til å gå gjennom funn og anbefalinger på en ordentlig måte. Rapporten er grundig og omfattende og peker på flere viktige forhold:

  • Utvalget har gitt en utfyllende beskrivelse av hendelsesforløpet i tråd med statsrådens redegjørelse her i Stortinget den 16. januar.

  • Utvalget skriver at NSMs inngåelse av låneavtalene var et brudd på Grunnloven § 75 d og brudd på Stortingets bevilgningsreglement § 6 første ledd.

  • Utvalget er tydelig på at Justisdepartementet burde ha satt seg bedre inn i den økonomiske og administrative styringen i NSM ved overføringen fra Forsvarsdepartementet i 2019 og forberedt lederskiftet i 2021 bedre.

  • Justisdepartementet burde satt seg godt inn i hvilken rådgivning Statsbygg gir i hele prosessen med å inngå leiekontrakter og fulgt opp kravet fra mars 2020 om at Statsbygg skulle bli brukt som rådgiver ved inngåelse av alle leiekontrakter med verdi over 30 mill. kr.

  • Utvalget skriver også at NSM oversendte endelig leiekontrakt og låneavtaler til Justis- og beredskapsdepartementet først i november 2023, slik statsråden tidlig opplyste Stortinget om. Leiekontrakten ble også underskrevet før Justisdepartementet hadde behandlet saken ferdig.

  • NSM brøt sin plikt til å opplyse Justisdepartementet til riktig tid om leiekontraktens presise innhold og senere om de sviktende økonomiske forutsetningene for kontrakten.

Det er bra at vi har fått en systematisk gjennomgang, som kan danne grunnlag for ytterligere tiltak i NSM, i Justisdepartementet og andre departement. Vi er trygge på at de respektive statsråder følger opp anbefalingene og kommer tilbake til Stortinget dersom det er behov for det.

I dagens situasjon har NSM en sentral rolle for å trygge befolkningen og landet vårt. Det er viktig at NSM får ro til å jobbe med å beskytte våre nasjonale sikkerhetsverdier.

Peter Frølich (H) []: Både Gjedrem-rapporten og redegjørelsen fra statsråden viser med tydelighet hvorfor denne saken har havnet i nettopp kontrollkomiteen. Det var vel kommentator i NRK, Lars Nehru Sand, som kalte dette for en stor forvaltningsskandale, og det ser ut til å være en riktig beskrivelse.

Gjedrem-utvalget finner flere feil på NSMs side. De plasserer ansvaret – iallfall mange deler av ansvaret – i etaten eller hos dens ledelse. Vi snakker om brudd på fullmakter. Vi snakker om låneopptak i strid med Grunnloven, mangel på økonomistyring, sviktende prosjektledelse, brudd på informasjonsplikt overfor departementet og manglende kompetanse. Jeg tror at en ytterligere granskning av NSM, som er annonsert vil komme, er helt rimelig og helt nødvendig.

Etter statsrådens redegjørelse i januar var det en klar forventning i denne salen at også Justisdepartementets rolle skulle ettergås. Det er gjort av Gjedrem-utvalget, og dommen er ganske hard. Fra før husker vi brevet fra Finansdepartementet, som også hadde hard kritikk av Justisdepartementet den gangen. Det sto:

«Basert på forelagt dokumentasjon er FINs vurdering at det også påhviler JD et ansvar i saken, og at spørsmål og tettere oppfølging fra etatstyrer på et tidligere tidspunkt kunne ha bidratt til å avdekke, og ev. avverge, regelbrudd i saken.»

Dette gir Gjedrem-utvalget sin tilslutning til, og de følger opp med å si at Justisdepartementet burde gjennomgått leiekontrakten. Istedenfor valgte de å delegere. Økonomikontrollen får mye kritikk. Granskningsutvalget peker på den litt påfallende mangelen på budsjettdisiplin og veldig hyppige budsjettendringer i NSM. Det er noe vi har sett også i andre etater på justisområdet som statsråden har ansvaret for.

Som Høyre sa veldig tydelig i forbindelse med redegjørelsen i januar, er det helt åpenbart at i et stort statsapparat kan også store feil skje. Det vesentlige spørsmålet for Stortinget blir da hvilken aktsomhet som er utvist, hvilken styring og kontroll som er utvist fra dem som sitter med ansvaret. Da er det noe jeg har lyst til å være litt tydelig på. Vi har i sakens anledning, i noen debatter osv., sett noen antydninger til at statsråden peker en del bakover og gjerne på andre. Det framheves f.eks. det historiske faktum at NSM ble flyttet fra en sektor og over til justissektoren i 2019. Jeg hører også noen antydninger til at det kan forsøkes å settes opp et skille mellom statsråden og embetsverket i departementet, nærmest som om man ikke alltid kan følge med på hva embetsverket sitter på av informasjon, osv. Det er et skille vi skal være forsiktige med. Ansvaret vet vi alle sammen ligger hos statsråden. All historikk og det som har skjedd tidligere, er selvfølgelig relevant, men jeg synes det ville være uakseptabelt dersom skiftet i 2019 blir en litt tynn og utslitt unnskyldning fra den som sitter med det konstitusjonelle ansvaret, nå på tredje året. Det ville også være litt i strid med den ansvarskulturen som kontrollkomiteen har diskutert mye i denne salen, i forbindelse med en annen sak.

Det vi vet nå, er at med all tydelighet begynte ting å gå galt i NSM rundt 2022. Statsråden har tidligere vært sentral i undersøkelsen av f.eks. Bergen Engines-saken, og stilte den gangen veldig høye krav til den politiske ledelsens etatsstyring og forventning om oversikt, kontroll og innsikt, gjerne i den minste detalj. Det er nettopp dette som nå blir relevant for kontrollkomiteens arbeid, nemlig å ettergå etatsstyringen – informasjonsflyt, kontroll, fullmaktsstrukturer og ansvarsplasseringen. Jeg ser fram til det arbeidet.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg set pris på statsråden sitt initiativ til å koma og orientera om utvalet sine konklusjonar og det vidare arbeidet so raskt. Slik held statsråden fram med naudsynt openheit i ei so alvorleg sak.

Utvalet peiker på at Justisdepartementet burde ha sett seg betre inn i den økonomiske og administrative styringa i NSM ved overføringa frå Forsvarsdepartementet i 2019. Departementet burde òg ha førebudd leiarskiftet i 2021 betre. Overføringa av NSM frå Forsvarsdepartementet til Justisdepartementet skjedde i statsråd den 22. januar 2019, samstundes med etableringa av ein ny post som samfunnstryggleiksminister i Justis- og beredskapsdepartementet. Utvalet skriv:

«Overføringen av det administrative ansvaret for NSM kom overraskende på både administrasjonen i de to departementene og direktoratet.»

Det er ikkje tvil om at det er statsråden sitt ansvar, men ei slik overføring, utan førebuing og planlegging, kan seia noko om grunnen til mange av dei tinga som har vorte utfordra her.

Som eg sa i debatten i januar, skal det ikkje vera tvil om at alle leiarar i staten skal handtera løyvingar frå Stortinget i tråd med det statlege regelverket. Rapporten frå utvalet syner ein etat som har teke seg til rette og ikkje fylgt regelverket. NSM hadde ikkje dekning i gjeldande budsjett for dei samla leige- og lånekostnadene dei tok på seg. NSM braut plikta si til å opplysa Justis- og beredskapsdepartementet om innhaldet i leigekontrakten til rett tid og opplyste heller ikkje om dei sviktande økonomiske føresetnadene for kontrakten. NSM sin årsrekneskap for 2022 er ikkje rett. Ein statleg leiar som opptrer slik, kan ikkje ha statsrådens eller Stortingets tillit.

Det er naudsynt at statsråden no tek tak i desse utfordringane. Eg støttar utvalet si tilråding om at i tilfelle der staten har eit sikkert, langsiktig og stort arealbehov og det samstundes er særskilde tryggleiksbehov som utløyser store investeringar, bør staten eiga og ikkje leiga bygg. No er det avgjerande at ein får rydda opp på ein god måte, slik at NSM kan få gjort det viktige arbeidet dei skal utføra, på ein god og trygg måte.

Presidenten []: Det blir då ein pause i møtet for å gå til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten []: Me held fram med debatten i sak nr. 4. Første talar er representanten Carl I. Hagen.

Carl I. Hagen (FrP) []: La meg også først få lov til å takke justisministeren for redegjørelsen, hvor hun gikk grundig gjennom veldig mange saker i dette komplekset. Jeg merket meg også at hun brukte noe tid på å snakke om den litt eldre forhistorien og ikke bare de siste to årene, og det finner jeg også ganske naturlig. Komiteen vil gå grundig inn i dette under det videre arbeidet, slik komiteens leder også påpekte.

Jeg vil også si at det var fint at justisministeren satte ned Gjedrem-utvalget, og at det utvalget har gjort en god jobb innenfor fristen. Jeg takker også for det arbeidet som der er utført.

Da jeg hørte på gjennomgangen fra Gjedrem på pressekonferansen, var det ett ord jeg tenkte på mot slutten, og det ordet var «ubegripelig». Det var feil på feil på feil gjort i NSM, og det var veldig mange av de tingene det er veldig vanskelig å forstå. Det er også slik at justisministeren i dag veltet det meste av ansvaret over på ledelsen i NSM, og da hun brukte ordet «ledelsen», tenkte jeg at hittil er det jo bare direktøren som er gått av. Da hadde det vært interessant å vite, når det er flere i ledelsen i NSM som her har ansvaret for det som delvis er – som Gjedrem kalte det – en ukultur: Hva er konsekvensene? Hva vil eventuelt skje med de andre i ledelsen som også har et selvsagt delansvar for de mange feilene som er begått? Det kunne være interessant å høre det fra justisministeren etterpå.

Det er også litt ubegripelig at ikke Justisdepartementet i større grad oppfattet hva som skjedde i NSM. Det var jo en dialog, og de fikk på et tidspunkt et utkast til en leieavtale som man undertegnet, da en annen en. Det er litt rart at det ikke var større kontroll med og innsikt i NSM fra Justisdepartementets side. Jeg går ut fra at dette ikke er en sak som på det tidspunktet, i 2021 etter statsrådsskiftet, var på statsrådens bord, men at det først og fremst har vært håndtert av embetsverket. Da er det også interessant å høre: Har det vært noen konsekvenser for de i departementet som eventuelt har gjort en slett jobb, eller i hvert fall ikke en god nok jobb? Det er helt åpenbart fra Gjedrem-utvalgets side at det ikke har vært gjort en god nok jobb fra Justisdepartementets side.

Det blir også interessant å få høre hva som er gjort for å forbedre den innsikt og kontroll som embetsverket og Justisdepartementet skal ha med de underliggende etater. Særlig tenker jeg da på at NSM hadde fått beskjed om at de skulle benytte Statsbygg som rådgiver, som alle skal gjøre hvis det er større leiekontrakter. Hvorfor ble det i realiteten ikke fulgt opp? Det er en relativt enkel og grei ting å gi som instruks å kontrollere at den underliggende etaten bruker Statsbygg når de skal forhandle om en meget stor leieavtale, slik som her var i forbindelse med dette bygget. Det blir det også interessant å få vite noe om.

Jeg går også ut fra at kontrollkomiteen vil avholde en kontrollhøring om denne saken, basert på de to redegjørelsene fra statsråden. Det har jo nå vært massiv kritikk av ledelsen og den avgåtte direktør i NSM, og da synes jeg vi skylder også henne en mulighet til å gi sin forklaring på alle de spørsmålene som Gjedrem-utvalget har gått gjennom. Vi har det prinsippet at hvis det er noen som er veldig, veldig sterkt kritisert, må også de ha en anledning i det offentlige rom til å gi sitt syn på saken.

Liv Kari Eskeland hadde her teke over presidentplassen.

Audun Lysbakken (SV) []: Først en liten betraktning: Vi har hatt mange runder i det siste om ansvarskultur og hva ansvarskultur innebærer, hvor komiteen og Stortinget har understreket at det politiske ansvaret ikke trenger å være knyttet til personlig skyld. Det politiske ansvaret har statsrådene uansett. Det gjelder også for rot i en underliggende etat. Det er en viktig del av den ansvarskulturen at statsrådene er tydelige på det. Jeg må derfor få si først at jeg synes det var et savn, både ved redegjørelsen i dag og i den forrige redegjørelsen, at ikke justisministeren tydeligere understreker det. Det politiske ansvaret er justisministeren sitt, uansett.

Når det er sagt – for komiteens leder var også inne på det poenget jeg hadde tenkt å ta opp – er det klart at det likevel er relevant hva som skjedde under den forrige regjeringen med overføringen av NSM fra Forsvarsdepartementet til Justisdepartementet. I den grad det kan være en av årsakene til den situasjonen vi står oppe i, må kontrollkomiteen selvfølgelig se på det. Uansett er det sånn at klarhet rundt det politiske ansvaret også gjør det lettere å gå inn i fakta som viser hvordan denne situasjonen er oppstått – i underliggende etat, i en tidligere regjering – uten at det ser ut eller kan oppfattes som ansvarsfraskrivelse.

Utvalgets kritikk mot NSM er krass. Det er uakseptabelt at et statlig direktorat har tatt opp lån uten fullmakt, inngått kontrakt uten å få den behandlet i Justisdepartementet, og jeg synes at statsrådens forslag om en ekstern gransking er fornuftig.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke justisministeren for at hun satte i gang Gjedrem-utvalget, det tror jeg var klokt, og for at hun nå har redegjort for Stortinget to ganger.

Ved siden av å se på prosessen i NSM må kontrollkomiteen selvfølgelig gå inn i Justisdepartementets håndtering av saken, de kritiske bemerkningene som kom fra Finansdepartementet knyttet til Justisdepartementets eierstyring, og utvalgets konklusjon om at departementet ikke har fulgt opp NSM godt nok. Det gjelder spørsmålene knyttet til hvorfor det ikke var en tydelig føring for at Statsbygg skulle ha ansvaret for dette, og spørsmål som berører styringsdialogen for øvrig.

I SV tenker vi at utvalget har kommet med en del kloke anbefalinger, også når det gjelder veien videre, f.eks. knyttet til fordelen ved at staten eier lokaler av denne typen framfor å leie. Det kan jo være en bra ting som kommer ut av dette. En skulle kanskje tro at det var mer innlysende at det i det lange løp og i forbindelse med lokaliseringer som krever store investeringer, er bedre å eie enn å leie, men det er tydelig at det kan være klokt med en runde på det.

Jeg kunne også godt tenke meg å høre justisministeren si noe rundt situasjonen i staten generelt, i den grad hun kan. Et av spørsmålene som har kommet opp, og som jeg synes det er naturlig at vi ser på, er: Hvor langt unna NSM sin praksis var den praksis knyttet til husleie som man kan finne andre steder i staten? Det er klart: Vi må forutsette at NSM er et særtilfelle i det at de har tatt opp lån de ikke har hatt dekning for. De har gått ut fra at de ville få mer penger enn det Stortinget har bevilget, og det de kunne regne med at Stortinget ville bevilge. Imidlertid har det i diskusjonen rundt dette kommet fram at det kan være mer vanlig enn vi kanskje har tenkt, å finansiere investeringer gjennom husleie, altså det som i hvert fall i praksis kan være låneavtaler også andre steder i staten. Om det er annen praksis også av et lignende slag som vi burde komme til livs, er et spørsmål jeg tenker det er naturlig at komiteen stiller, og i den grad justisministeren kan si noe om det, ville det være interessant.

Seher Aydar (R) []: Jeg vil også først takke statsråden for at hun kommer hit og redegjør for oss. Den siste tiden og spesielt det siste året har vært preget av debatter om tillit. Jeg tror en del av tillitsbyggingen handler om at vi tar den debatten her på Stortinget, og at statsråden er her.

Det er veldig mye bra som er blitt sagt, og som jeg støtter. Jeg har lyst til å gå tilbake til at denne saken er så pass spesiell. Det er ikke hver dag en slik sak dukker opp hos oss – at en etat som NSM, en av våre hemmelige tjenester, har brutt Grunnloven og tatt opp et lån på 200 mill. kr. Grunnloven er på ingen måte utydelig på dette punktet. Det tilkommer kun Stortinget å åpne lån på rikets kreditt og bevilge de pengesummene som er nødvendig for å dekke statens utgifter. Statlige virksomheter og etater kan ikke ta opp lån eller bruke penger på statens vegne uten Stortingets tillatelse. – Det kan egentlig ikke være klarere enn det det er.

Det er viktig at alle steiner snus i denne saken. Rapporten fra Gjedrem-utvalget er en veldig viktig del av det. Dette er fremdeles en veldig alvorlig sak, noe utvalgets rapport tydelig understreker. Det er ingen tvil om at NSM som etat bærer hovedansvaret i denne saken, men som utvalget har pekt på, er det også mange punkter der Justisdepartementet burde ha tatt ansvaret for å følge opp sine underliggende etater med større alvor, noe de ikke har gjort. Departementet og statsråden sitter til syvende og sist med dette ansvaret for de etatene som ligger under Justisdepartementet. Det er et viktig prinsipp som må klargjøres.

Etter at Gjedrem-utvalgets rapport ble lagt fram, satt jeg igjen med følelsen av at her er det noen voksne i Justisdepartementet som har meldt seg litt ut og overlatt NSM til å styre og stelle helt selv. Prosessen som har ført oss hit, bærer preg av manglende tilsyn, manglende kontroll, dårlig kommunikasjon og ikke minst ukultur. Våre hemmelige tjenester kan ikke stå fritt til å gjøre helt og holdent som de vil, og det må være god kommunikasjon mellom etater og departementer. Etter alt å dømme har det vært for dårlig fram til nå.

Gjedrem-rapporten har også pekt på NSMs overgang fra å ha vært underlagt Forsvarsdepartementet til å bli underlagt Justisdepartementet og konkludert med at Justisdepartementet burde satt seg bedre inn i den økonomiske og administrative styringen av NSM. Selv om overgangen skjedde for flere år siden, håper jeg statsråden, som har det øverste politiske ansvaret her og nå, tar dette til seg og setter i gang arbeidet med å få full oversikt over økonomistyringen og den administrative styringen i NSM.

Rødt støtter, for så vidt i likhet med flere, utvalgets tilråding om at det settes i gang en bred og fullstendig gjennomgang av NSM med fokus på økonomistyring, administrasjon, kommunikasjon og kultur. En slik gjennomgang har vist seg å være helt nødvendig, særlig når det gjelder den økonomiske styringen av etaten.

Som jeg startet med, handler denne saken til syvende og sist om tillit. Det handler om folkets tillit til dem som styrer landet, om tilliten til etater som skal sørge for vår trygghet i samfunnet, om Stortingets tillit til at de summene som bevilges til statens utgifter, blir brukt slik de skal, og at den økonomiske styringen er forsvarlig. Spesielt sett i lys av dette er det bra at statsråden er her for å redegjøre, at arbeidet med å rydde opp allerede er i gang, og at de tilrådingene utvalget har kommet med, tas med i dette arbeidet. Det viser at statsråden, NSM og departementet tar det på alvor.

Det aller viktigste er å erkjenne det ansvaret som Justisdepartementet og statsråden som øverste ansvarlige har, og samtidig sørge for at dette ikke gjentar seg. Den beste måten å sørge for det på er både en ordentlig opprydding og at alle aspekter ved denne saken kommer fram.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Takk for redegjørelsen. Den saken vi snakker om her i dag, er rett og slett nærmest ufattelig. NSMs låneopptak er ikke bare et brudd på Stortingets grunnleggende bevilgningsreglement og Grunnloven. Det er en helt hårreisende sløsing med offentlige midler.

Rapporten retter med rette svært skarp kritikk mot etaten, og i tillegg tyder rapporten på at Justisdepartementet har manglet tilstrekkelig kontroll over etaten. Rapporten vitner om en etat som har fått styre uten nødvendig politisk styring. NSM har et ekstremt viktig samfunnsoppdrag – de skal forvalte vår nasjonale sikkerhet. Det gjør det ekstra viktig med stødig politisk styring og at ansvarlig departement har kontroll med at regler og retningslinjer følges.

Som flere har vært inne på, peker rapporten særlig på fem områder hvor Justisdepartementet har forsømt denne etatsstyringen.

Det første er at departementet burde ha fulgt opp bedre eget oppdragsbrev av oktober 2020, og burde bedt om og vurdert leiekontrakten. Det er just det som er noe av det jeg finner merkeligst ved denne saken. Justisdepartementet har altså vurdert denne prosessen som så viktig at de involverer seg i starten, før avtaleinngåelsen med utleier, men så har de forsømt prosessen helt. Ikke har de bedt om oppdateringer, ikke har de bedt om oppdatert versjon av kontrakten, og det ender altså med at NSM inngår avtalen uten at den forelegges Justisdepartementet. Som utvalgslederen sa under pressekonferansen: Det går ikke an.

Videre kunne Justisdepartementet fulgt opp saken i etatsstyringsmøtene med NSM, som justisministeren er inne på at på et tidspunkt var månedlige. Nettopp navnet «etatsstyringsmøte» er i seg selv ganske beskrivende for hva som burde foregå i den typen møter, nemlig styring av etatene. I disse møtene kunne departementet sørget for å forankre viktige avgjørelser underveis i prosessen. Lokaler og organisering er jo helt sentrale forutsetninger for at NSM skal kunne levere på samfunnsoppdraget sitt. Det forundrer meg veldig at justisministeren ikke har sørget for å holde hånden stødig på rattet her.

Justisdepartementet kritiseres også for ikke å ha søkt mer kunnskap om kostnadene til nytt bygg. NSM har overfor departementet kun oppgitt nettotall – 2 mill. kr i økte leiekostnader. I Stortingets og regjeringens budsjettregelverk skal alt bruttobudsjetteres, nettopp for at det skal være mulig å se på både utgifts- og inntektsstrøm i de ulike prosjektene for å ha større mulighet til å endre, korrigere og vurdere realismen. Som utvalget slår fast, er økonomistyringen helt klart virksomhetens ansvar, men presentasjonen av disse tallene som NSM gjorde overfor departementet, var en foranledning for Justisdepartementet til å stille spørsmål ved dette.

Videre slås det fast at departementet burde satt seg inn i hvilken rådgivning Statsbygg gir, og sørget for at det kravet som ble innført av Solberg-regjeringen fra 2020, om at Statsbygg skal brukes som rådgiver ved denne typen leiekontrakter, følges. Grunnen til det er nettopp at det er skattebetalernes penger som står på spill, og dersom Statsbygg hadde vært involvert, ser jeg vanskelig at dette kunne skjedd.

Vi må også ta på alvor det rapporten peker på fra forrige periode. Samtidig er rapporten tydelig på at det var i 2022 det begynte å gå alvorlig galt – da krigen i Ukraina brøt ut og NSM ble tilført nye midler. De fikk penger til å ansette 35 personer, men ansatte 90. Dette alene burde ført til at Justisdepartementet luktet lunta og stilte noen spørsmål. Dette ansvaret må regjeringen Støre og justisministeren bære alene.

Denne rapporten feller en knusende dom over Justisdepartementets manglende styring av NSM, men det er vitterlig justisministeren som er øverste politiske leder både for departementet og for NSM. Det er faktisk et lederansvar å ta ansvar, og jeg forventer at justisministeren som leder er tydelig på at hun tar ansvar og ikke kun viser til NSM og Justisdepartementet.

Vi støtter også utvalgets anbefalinger, særlig om en ekstern gjennomgang, og vil gjerne høre litt mer om tidsaspektet for denne eksterne gjennomgangen.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil takke for en fin runde, og jeg er igjen takknemlig for at jeg har hatt muligheten til å holde denne redegjørelsen for Stortinget. Jeg skal prøve å komme inn på noen av de spørsmålene som er blitt stilt.

Jeg vil først si, som jeg også nevnte i redegjørelsen, at det har vært viktig å være åpen om dette fra start. Denne låneavtalen var helt ukjent for meg fram til november 2023. Vi trenger ikke gå gjennom historien på nytt etter to redegjørelser og alle de dokumentene som ligger her, men i denne redegjørelsen var det viktig for meg å gi en grundig gjengivelse av det utvalget finner. Det er en ekstern, objektiv gjennomgang som peker på veldig mange forhold. Det har vært viktig for meg å være åpen om det som kommer av kritikk mot Justisdepartementet, men det ville også ha vært rart å holde en slik redegjørelse uten å gjengi det som faktisk står der, som er at det ikke er noen tvil om at ansvaret for mye av dette ligger hos NSM. Det er bakgrunnen for måten dette har vært innrettet på.

Jeg har formidlet det også før i dag, men Justisdepartementet og jeg som politisk leder der tar selvkritikk. Her er det mye vi kunne ha gjort annerledes under min tid, men det er heller ingen tvil om at dette har gått galt over mange år. Det har vært feil på feil, ifølge utvalgsleder. De feilene begynte i 2019, og det har dessverre ikke blitt oppdaget før i 2023. Det er også viktig for meg å ta ansvar ved å følge opp og rydde opp, og det gjør vi og skal vi også fortsette å gjøre.

Når det gjelder ledelsen i NSM, som Fremskrittspartiet spurte om, har vi fått en ny midlertidig direktør i NSM som også har ansvar for å følge opp behovet for eventuelt videre oppfølging knyttet til personalspørsmål eller andre interne forhold i NSM. Så det må de håndtere.

Når det gjelder spørsmålet fra SV om hvor langt unna dette er en investeringspraksis, og om det er et større problem i staten: Vi har i løpet av den tiden som har gått, ikke funnet grunnlag for å tro at det finnes tilsvarende avtaler andre steder. Jeg opplever at utvalget både i rapporten sin og også under framleggelsen var veldig tydelig på at dette er et lån. Det er klare forskjeller til disse såkalte investeringsavtalene som det har vært en del spørsmål om i mediene. I tillegg til det som står i rapporten, kom også utvalgets leder med en del uttalelser om det under presserunden etterpå som jeg ikke skal gjengi, av fare for å sitere feil, men som i hvert fall gjorde det helt klart at dette lånet er i særklasse. Det er ulovlig. På den måten føler jeg meg også trygg på at den håndteringen vi gjorde før jul, med å innfri det og sette i gang den granskingen, var riktig.

Det er fortsatt mye som gjenstår. Jeg har i redegjørelsen pekt på hvordan dette følges opp, både i NSM, i Justisdepartementet og i andre departementer, så jeg trenger ikke gå inn på det på nytt. Uansett ser jeg også fram til å fortsette dialogen med Stortinget, og jeg imøteser den prosessen som nå er i gang.

Presidenten []: Kommentarrunden er med det avslutta, og presidenten vil føreslå at utgreiinga frå justis- og beredskapsministeren om NSM-rapporten vert send kontroll- og konstitusjonskomiteen. – Det er vedteke.