Stortinget - Møte torsdag den 14. mars 2024

Dato: 14.03.2024
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 207 S (2023–2024), jf. Dokument 8:1 S (2023–2024), punktene 1–6)

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:08:23]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om å styrke habilitetsreglene og gjenreise tillit til demokratiet (Innst. 207 S (2023–2024), jf. Dokument 8:1 S (2023–2024), punktene 1–6)

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [] (ordfører for saken): Forslaget om å styrke habilitetsreglene og gjenreise tilliten til demokratiet er fremmet av partiet Rødt, og jeg vil takke for at de løfter en viktig sak.

Forslaget som vi har til behandling, er behandlet av justiskomiteen, med unntak av punkt 7, som er behandlet av presidentskapet, som avga sin innstilling 15. desember 2023.

Forslaget som er til behandling, springer ut av den store mengden avsløringer av sviktende håndtering av habilitet i forbindelse med aksjehandel og oppnevnelser i regjeringsapparatet. Sakene omfatter både sittende og forrige regjering, utgått fra flere ulike partier.

Forslagsstillerne viser til at det er viktig å komme til bunns i spørsmål om habilitet og aksjehandel, og har på den bakgrunn fremmet flere forslag som de mener vil bidra til å rydde opp og gjenreise tilliten til demokratiet. Jeg legger til grunn at forslagsstillerne vil redegjøre mer for sitt synspunkt, og går over til SVs vurdering av forslagene.

Helt overordnet vil jeg si at vi deler forslagsstillernes situasjonsbeskrivelse og vil understreke at det er viktig med tiltak for å sikre en høy grad av tillit til demokratiet. Det er en tillit politikere må gjøre seg fortjent til. Det er ikke noe vi har rett på; det må fortjenes hver eneste dag.

Mange av forslagene som er fremmet i dette representantforslaget, er berørt i kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av sakene om regjeringsapparatets håndtering av habilitetsregelverket. SV mener at forslagene hører bedre hjemme i det arbeidet og har derfor løftet dem og flere forslag inn i kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling. Så vi tilslutter oss mye av intensjonen i forslaget, men opplever at det egentlig er bred enighet om at dette ble behandlet godt av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Masud Gharahkhani hadde her overtatt presidentplassen.

Hadia Tajik (A) []: I all hovudsak vil Arbeidarpartiet i denne debatten visa til behandlinga av habilitetssakene i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dei enkeltsakene som er bakteppet for denne debatten, har vorte gått grundig inn i, og forslag til systemendringar har òg kome fram i den behandlinga.

Med omsyn til forslag nr. 1 meiner Arbeidarpartiet at intensjonen allereie er vareteke gjennom handbok for politisk leiing og oppfølginga av ho.

Med omsyn til forslag nr. 2 er det meste allereie vareteke i andre prosessar, med unntak av habilitetserklæringar ved tiltreding, men der er oppfatninga vår at desse uansett ikkje vil kunna vera uttømande og difor heller ikkje hensiktsmessige som verkemiddel.

Med omsyn til forslaga nr. 3 og 4 meiner Arbeidarpartiet at heller ikkje dei er tilstrekkeleg hensiktsmessige med tanke på det føremålet ein ønskjer å oppnå. Forslag nr. 5, om meiroffentlegheit, må uansett alltid vurderast konkret i kvar enkelt sak.

Når det gjeld forslag nr. 6, om ny forvaltingslov, er dette i prosess i departementet, og me forstår at det vil koma ein proposisjon innan utgangen av stortingsperioden.

Elles vil eg takka forslagsstillarane for initiativet til å diskutera behovet for systemendringar for å bevara tilliten til demokratiske prosessar.

Tobias Drevland Lund (R) []: Den store mengden avsløringer av sviktende håndtering av habilitet i forbindelse med både aksjehandel og oppnevnelser i regjeringsapparatet viste med stor tydelighet at det var behov for ulike tiltak for å styrke habilitetsregelverket og tiltak for å gjenreise folk der ute sin tillit til demokratiet.

Forslagene til Rødt i denne sammenhengen, og flere forslag, ble behandlet – kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling – 5. mars. Rødt er svært fornøyd med å ha fått flertall for bl.a. å gjennomgå habilitetsregelverket og departementets opplæring og praksis og å vurdere en felles minimumspraksis for alle departementene, f.eks. med en bekreftelse på habilitet ved tilskuddsmottakere og utnevnelser. Det ble vedtatt å behandle forslag til fornyelse av habilitetsreguleringen i forvaltningsloven, basert på forvaltningslovutvalgets NOU fra 2019, i løpet av stortingsperioden, herunder sidestilling av samboerskap og ekteskap og at vesentlige økonomiske interesser i en sak leder til inhabilitet. Vi fikk også flertall for at regjeringen må vurdere å innføre en rutine om å skriftliggjøre habilitetsvurderinger av statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere. Det ble også vedtatt at regjeringen må praktisere større grad av åpenhet om habilitetsvurderinger i departementene.

Alle disse var veldig gode vedtak, gode forslag, og de var helt nødvendige vedtak. Nå haster det med å gjenreise tilliten, noe jeg føler at representantene i denne komiteen, også gjennom innstillingens merknader, viser at de er enige i.

Tor André Johnsen (FrP) []: Vi forstår intensjonen til representantene fra Rødt, de har garantert gode intensjoner. Tilliten til demokratiet er selvfølgelig veldig viktig. Det er et viktig tema som forslagsstillerne løfter fram, og det har også vært mye i mediene.

Vi mener at det er mer naturlig å behandle endringer i habilitetsregelverket i lys av konklusjonene i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Regjeringspartiene viser også til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen nettopp har gjennomført, eller er i gang med å gjennomføre, tiltak og vurderinger med mål om nettopp å sikre gode rutiner og retningslinjer.

For øvrig er et av forslagene fra Rødt et klassisk rødt sosialistforslag – et typisk sosialistforslag – hvor det er sterk tro på forbud, påbud og restriksjoner. Det støtter ikke Fremskrittspartiet. Et generelt forbud for alle statsråder, alle statssekretærer, alle politiske rådgivere samt medlemmer av deres husstander mot å kjøpe eller selge aksjer eller andre finansielle instrumenter er et knallrødt sosialistforslag som Fremskrittspartiet aldri kunne ha støttet.

Et annet forslag hvor Rødt har tatt litt for mye Møllers tran, er forslaget om endringer i reglementet for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser. Det ville bare ført til enda mer kontroll, enda mer byråkrati, enda flere misforståelser, enda flere kostnader og enda flere unødvendige medieoppslag. De endringer som nylig er gjennomført når det gjelder kravene om å registrere kjøp og salg av aksjer annenhver uke, dvs. hyppigere enn det har vært tidligere, er mer enn godt nok. Konsekvensene av de endringene og innstrammingene i de endringer som er gjennomført, vil nok dessverre føre til at de færreste stortingsrepresentanter rett og slett orker å kjøpe og selge aksjer. Vi har andre ting å drive med enn bare å sitte og registrere kjøp og salg. Det er tross alt ikke derfor vi sitter her – for å være byråkrater og registrere i et register som burde vært offentlig. For det er løsningen. Løsningen er veldig enkel – det er nettopp å sørge for at et aksjonærregister i sanntid blir innført. Det er det aksjonærregisteret som faktisk ble vedtatt – eller intensjonen og ambisjonen om et aksjonærregister ble vedtatt ti år tilbake, i juni 2014. Det er på høy tid at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen sørger for at det vedtaket blir gjennomført.

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg si at regjeringen deler forslagsstillernes og justiskomiteens syn på viktigheten av å sikre befolkningens tillit til offentlige myndigheter, og på betydningen habilitetsreglene har i den forbindelse. Det er en tillit som er helt grunnleggende for demokratiet vårt.

Flere av spørsmålene som er tatt opp i dette representantforslaget, er også – som flere har vært inne på – behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling om regjeringsapparatets håndtering av habilitetsregelverket. Disse spørsmålene ble grundig behandlet under debatten i Stortinget 5. mars. Under debatten redegjorde statsministeren også for hvordan regjeringen har styrket rutiner og retningslinjer som skal bidra til å sikre etterlevelse av habilitetsreglene.

I vedtak 5. mars har Stortinget anmodet regjeringen om også å vurdere ytterligere tiltak som har til formål å gjenreise tillit til de avgjørelsene som tas av landets politiske ledelse. Jeg slutter meg til statsministerens klare tilbakemelding om at regjeringen vil gjennomgå vedtakene og vurdere hvordan de best kan følges opp, og rapportere tilbake til Stortinget på egnet måte.

Presidenten []: De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg følte at vi egentlig var ferdig med debatten, men jeg klarte ikke å dy meg etter at representanten Johnsen hadde vært her oppe og harselert med Rødts forslag. Det er nå engang sånn at man kanskje må erkjenne om man sitter på Stortinget for å handle med aksjer, eller om man sitter her for å tjene folket som folkevalgt. Om representanten fra Fremskrittspartiet er her for førstnevnte, må han gjerne være det, men jeg tenker at vi andre, og i hvert fall vi i Rødt, er av den oppfatning at det viktigste er å tjene folket. Vi er valgt inn her for å gjøre en jobb på vegne av et valgdistrikt og en rekke velgere, og det er først og fremst det viktigste – ikke å sitte og «daytrade». Så får Johnsen bruke tiden som han vil.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel