Statsråd Lubna Boby Jaffery [11:54:12 ] : Likestilling kommer
ikke av seg selv. Likestilling er et resultat av politikk – et resultat
av valg vi har tatt for hvordan vi vil innrette samfunnet vårt.
Nye tider har nye problemstillinger. Vi må
hele tiden jobbe for å utjevne forskjeller og rette opp skjevheter.
Regjeringen ønsker at folk skal ha like muligheter til å leve et
trygt, godt og fritt liv. Det er det som er likestilling.
Vi har kommet langt i Norge. Politiske grep
og høye ambisjoner over lang tid har gitt resultater. På de fleste områder
kan vi med trygghet si at likestillingen fortsatt utvikler seg i
riktig retning i 2024. Vi har et lovverk som stiller tydelige krav
om likestilling og forbyr diskriminering. Vi har flere kvinner,
eldre og unge i arbeid enn de fleste andre europeiske land, og vi
har nå den jevneste kjønnsbalansen vi har sett på Stortinget noen
gang.
Det er samtidig områder som gir grunn til bekymring.
I fjor opplevde vi flere partnerdrap enn vi har sett de siste ti
årene, og i starten av dette året har vi vært vitne til mange rystende
saker. Kvinner blir oftest drept av noen i nær relasjon. Tallet
på voldtekter stiger heller enn å avta. Nær ni av ti ofre for anmeldte
voldtekter er kvinner. Voldtektsutvalgets utredning oppsummerer
det treffende: Voldtekt er et uløst samfunnsproblem.
Ser vi hen til arbeidsmarkedet, er det slik
at kvinner i gjennomsnitt fortsatt tjener mindre enn menn. Vi ser at
lønnsgapet minsker, men det går for sakte. Kvinner er dårligere
representert helt på toppen i næringslivet og er dermed ikke en
del av viktige beslutningsprosesser. Arbeidsmarkedet vårt er fortsatt
kjønnsdelt. Gutter og menn møter ikke nok mannlige rollemodeller
og tillitspersoner i helse- og omsorgssektoren eller i skolen. Næringslivet
får ikke utnyttet kompetansen og mengden av talenter hos begge kjønn.
Kvinner får altfor lite å si for teknologiutviklingen.
Menn rangerer fortsatt høyest på selvmordsstatistikken,
og unge gutter dropper oftere ut av skolen enn jenter. Mange mener
at kjønnsrollene for gutter er for trange, og at gutter mangler
gode rollemodeller.
Den siste tiden har gutters og menns roller
i likestillingspolitikken vekket stort engasjement. Dette er bra og
viktig. Regjeringen anerkjenner at gutter og menn har andre typer
likestillingsutfordringer enn jenter og kvinner. For å sikre en
god likestillingspolitikk er det viktig med en god oversikt over
hvilke likestillingsutfordringer gutter og menn møter. Dette er
noe av bakgrunnen for at vi satte ned mannsutvalget. Neste uke leverer de
sin offentlige utredning, og det ser jeg fram til.
Likestilling er ikke en kamp mellom kvinner
og menn. Likestilling er en kamp for kvinner og menn. Se f.eks.
på velferdstjenestene: Full barnehagedekning har betydd enormt mye
for likestilling for kvinner, uten at det har gått ut over mennene.
Det har tvert imot gagnet flere. Likestilling er altså ikke et knapt
gode som vi kan gå tom for.
Vi skal skape et samfunn der alle kan oppleve
frihet, og vi har altså nok av utfordringer å ta tak i. Mer likestilling
forutsetter at vi politikere stiller tydelige krav og har høye ambisjoner.
Uten målrettet innsats risikerer vi at pendelen svinger, og at forskjellene
mellom mennesker øker.
Vi i regjeringen ønsker en fornyet og samlet
innsats for likestilling. Derfor har vi startet arbeidet med den første
strategien for likestilling mellom kvinner og menn fremmet av en
norsk regjering. Vi skal presentere en tverrsektoriell plan med
konkrete prioriterte områder og tiltak. Strategien skal vise retning
for kjønnslikestillingsfeltet og gi en tydelig oversikt over regjeringens prioriterte
likestillingssaker. Den skal bidra til økt samordning. Vi skal sørge
for at utviklingen går riktig vei gjennom årlige målinger på seks
sentrale samfunnsområder. Jeg ser fram til å presentere strategien
senere i år.
Ingen skal føle seg dårligere behandlet som
følge av egen bakgrunn eller identitet. Ulike grupper av mennesker
møter ulike utfordringer. Behovene og erfaringene er forskjellige.
Noen ganger tilhører man flere minoriteter på en gang. Jeg har f.eks.
foreldre fra Pakistan og en annen hudfarge enn majoriteten av nordmenn.
Videre er jeg heteroseksuell og har en arbeiderklassebakgrunn. Når
vi utformer likestillingspolitikk, må vi ha med oss at verken kvinner
eller menn er ensartede grupper. Vi er en sammensatt befolkning
som utgjør et rikt mangfold. Det skal vi hegne om og ta hensyn til
når vi lager politikk. Det er viktig å gjøre opp status. Vi politikere
har et stort ansvar for å korrigere innsats, bringe likestillingen videre,
finne de treffsikre tiltakene som endrer strukturer, og som faktisk
gir folk et bedre og friere liv.
Noe av det mest grunnleggende for frihet og
fordeling av makt er økonomisk selvstendighet og likestilling i
arbeidslivet. Frihet til å ta egne valg henger tett sammen med økonomi.
Penger er fortsatt makt, og makt er penger. Men vi vet at både penger
og makt fortsatt er skjevt fordelt i Norge.
Sysselsettingen i Norge er generelt på et høyt
nivå, og den har økt de siste årene. Mye av dette henger sammen
med at vi har mange kvinner i jobb sammenlignet med en rekke andre
land i Europa og OECD. I fjor var 82 pst. av kvinner og 86 pst.
av menn mellom 25 og 54 år i jobb. Flere menn enn kvinner er i jobb.
Ser vi nærmere på kvinnegruppen, har kvinner med innvandrerbakgrunn
lavere sysselsettingsgrad. Ufrivillig deltid kan i realiteten bety
skjult eller delvis arbeidsledighet for noen. Mange ønsker å jobbe
mer. Manglende heltidskultur er et problem i deler av både privat
og offentlig sektor. Kvinner rammes klart hardest ettersom flere kvinner
enn menn jobber deltid. Nær 35 pst. kvinner jobber deltid, omtrent
dobbelt så stor andel som menn.
Regjeringens klare mål er at faste, hele stillinger
skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Dette er viktig for den
enkeltes mulighet til å forsørge seg selv, for forutsigbarhet og
trygghet på jobb, og det er bra samfunnsøkonomien. Derfor gjennomfører
vi en heltidssatsing. I fjor ble retten til heltid styrket i arbeidsmiljøloven.
Nå må behovet for deltidsstillinger dokumenteres og drøftes med
tillitsvalgte før arbeidsgiveren kan ansette i deltidsstillinger.
Fortrinnsretten for deltidsansatte er blitt styrket, både for økt
stillingsprosent og for ekstravakter. Vi viderefører heltidspotten
til gjennomføring av ulike forsøksprosjekter for å redusere bruk
av deltid. I år, som i fjor, har regjeringen bevilget 12,6 mill. kr
til dette. Prosjektene som får midler, er valgt ut i samarbeid med
partene i arbeidslivet – et godt eksempel på det viktige trepartssamarbeidet
på feltet.
Selv om utviklingen går i riktig retning, går
den altså sakte. Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn i gjennomsnitt.
I 2023 utgjorde kvinners lønn samlet sett omtrent 88 pst. av menns
lønn. Store deler av lønnsforskjellene kan forklares med hvilken
næring, sektor og yrke kvinner og menn jobber i, samt posisjoner
i stillingshierarkiet. Men fortsatt har vi et lønnsgap som er uforklart, selv
når vi ser på kvinner og menn med samme utdanning, i samme yrke,
med samme stilling og ansiennitet.
I Norge er partene ansvarlig for lønnsfastsettingen, og
det er bra. Den norske modellen og trepartssamarbeidet har vært
vellykket og er noe vi må verne om. I et samarbeid med arbeidslivets
parter innhenter vi kunnskap om lønnsforskjeller mellom kvinner
og menn og forklaringer og årsaker til disse. Regjeringen er vel
vitende om at grep for å minske forskjellene i lønn er en viktig del
av likestillingskampen. Inntekt er en forutsetning for økonomisk
selvstendighet, som igjen er grunnleggende for mulighetene vi har
til å leve et fritt og selvstendig liv – et likestilt liv.
Lønnsdiskriminering på grunnlag av kjønn er
ulovlig, og arbeidsgiveren har plikt til å fremme likestilling, herunder
likelønn, og rapportere om sitt likestillingsarbeid. Etter at aktivitets-
og redegjørelsesplikten ble styrket, skal offentlige myndigheter
og større private arbeidsgivere nå gjennomføre en lønnskartlegging
for andre gang. Dette skal gi økt åpenhet og mer rettferdighet.
CORE, Senter for likestillingsforskning, har
studert i hvilken grad plikten til lønnskartlegging er et nyttig verktøy
for et mer likestilt arbeidsliv. Gjennomgangen viser at alle de
75 virksomhetene i utvalget nå kartlegger og rapporterer om lønnsforskjeller.
Selv om lønnskartleggingen vurderes som ressurskrevende, anses den
likevel som et nyttig verktøy som kan avdekke forskjeller som virksomheten
ikke har vært oppmerksom på, og som de har satt inn konkrete tiltak
for å korrigere. Vi vurderer nå hvordan vi skal følge opp rapporten.
Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Slik
har det vært siden 1970-tallet. Derfor er jeg glad for at regjeringen
nå har satt ned et offentlig utvalg som skal gi oss bedre og mer
helhetlig kunnskap om kvinners arbeidshelse. Utvalget skal foreslå
tiltak for å bedre arbeidshelsen og redusere fraværet og frafallet
fra arbeidslivet. Jeg ser fram til et styrket kunnskapsgrunnlag.
Kvinner utgjør bare 20 pst. av styremedlemmene
i aksjeselskaper i Norge. Det har betydning for fordelingen av makt
og penger. Siden 2004 har andelen kvinner kun økt fra 15 til 20 pst.
Dette går for sakte, og vi går glipp av talenter og ressurser. Bare
17 pst. av daglige ledere i aksjeselskaper er kvinner. CORE Topplederbarometer for
2022 viste at nesten 85 pst. av de administrerende direktørene i
de 200 største selskapene i norsk næringsliv er menn. Bare en fjerdedel
av selskapene hadde kjønnsbalanse i toppledergruppen. Og bare 20
av de 200 største selskapene hadde kjønnsbalanse i både styret og
i toppledergruppen. Vi ser også at andelen kvinnelige gründere ikke
stiger. Vi snakker om en stabil, lav andel kvinner på 20 pst. siden
2012. Dette er langt fra godt nok.
Dersom norsk næringsliv skal møte omstillingsbehovene
vi står overfor, må vi utnytte den samlede kompetansen i samfunnet.
Dette gjelder i lederstillinger, i styrer og blant gründere. Vi
er ikke flinke nok på dette i dag, og det taper vi på. Mangfold
og likestilling gir nye perspektiver og er bra for både innovasjon
og arbeidsmiljø. Jeg mener det gir oss bedre grunnlag for å ta gode beslutninger.
Skal vi konkurrere i verdenstoppen, må vi trekke på alle de gode
kreftene vi har. For å få til dette må vi politikere, myndighetene
og bedriftene selv samarbeide og bidra.
I løpet av de to siste årene har regjeringen
satt i gang flere tiltak. Vi har innført krav om kjønnsbalanse i
styrer i norske foretak av en viss størrelse, som det første landet i
verden. Lovforslaget bygger på en historisk enighet i trepartssamarbeidet.
Kravet trådte i kraft 1. januar og innføres trinnvis fram mot 1. juli
2028. Målet er en raskere framgang, med flere kvinner i styrerommene.
I juni vil regjeringen overlevere Norges første
gründermelding til Stortinget. Det er et tydelig mål at de offentlige
ordningene for innovative oppstartsbedrifter skal gi kvinner og
menn, og mangfoldet av dem, de samme reelle mulighetene når de vil
starte egne bedrifter. Kvinner skal løftes. Vi skal få flere kvinnelige
forbilder og en bedre gründerkultur.
Regjeringen har lagt fram en eierskapsmelding
med tydelige forventninger til selskapene med statlig eierandel
om å fremme likestilling, mangfold og inkludering. Eierrapporten
for 2022 viser at kvinneandelen blant administrerende direktører
i selskaper med statlig eierandel var 33 pst. og 42 pst. i konsernledelsen.
Oppdaterte tall kommer i juni. Regjeringen vil fortsette med høye forventninger.
Dette er både smart og riktig.
Ser vi til hvordan kjønnsbalansen er i statlig
sektor, ser vi at likestillingsarbeidet som har pågått gjennom mange
år, har gitt virkelig gode resultater. I 2023 var det 44 pst. kvinner
på toppledernivå i staten. 44 pst. av de øverste lederne i et direktorat
var kvinner. I departementene er det 52 pst. kvinner blant ekspedisjonssjefene,
og blant departementsrådene er det ti kvinner og sju menn. Om vi
ser på alle statlige lederstillinger under ett, er flertallet kvinner,
53 pst. Vi vil fortsette å følge med på utviklingen og rapportere
på dette i statsbudsjettet.
Måten vi har innrettet velferdsstaten på, har
vært avgjørende for likestillingen i Norge, for kvinners deltakelse
i arbeidslivet og for menns rett til omsorg og familieliv. Barnehager,
SFO og en felles skole for alle barn og unge, uavhengig av sosial
og geografisk bakgrunn, er blant de mest effektive virkemidlene
for å jevne ut sosiale forskjeller. Barn skal, helt fra barnehagen
og i skolen, ha like muligheter, frie fra tradisjonelle kjønnsforventninger.
Tilgjengelige og rimelige barnehager er avgjørende for foreldres
deltakelse i arbeidslivet og for integrering. I dag ser vi at minoritetsspråklige
barn har lavere deltakelse i barnehagen og SFO enn andre.
Regjeringen kutter nå maksprisen på barnehageplass
til historisk lave 2 000 kr i måneden og til 1 500 kr i de minst
sentrale kommunene. Vi har innført 20 timer gratis kjernetid for
husholdninger med lav inntekt, og vi øker inntektsgrensen fra 1. august.
Foreldrepermisjonen skal være raus og sikre
begge foreldre et selvstendig krav til permisjon sammen med barnet.
Fedrekvoten er et viktig virkemiddel for likestilling. Til tross
for at foreldrepermisjonsordningen er god i Norge, har vi sett at
mange kvinner har tatt ut ulønnet permisjon mellom foreldrepengeperioden
og barnehageopptaket.
Regjeringen har foreslått at stønadsperioden
med 80 pst. foreldrepenger utvides med 11 stønadsdager for barn
født etter 1. juli. På denne måten jevner vi ut forskjellene i foreldrepengeutbetalingen,
slik at foreldre ikke mottar mindre samlet støtte fra det offentlige
når de velger å være lengre hjemme med omsorg for eget barn. Nå
får fedre mulighet til å ta ut 10 uker med foreldrepenger uten at
det stiller aktivitetskrav til mor. Dette skal bidra til at både
mor og far, medmor eller medfar, får bedre mulighet til å være lenger
hjemme med barnet.
Til slutt vil jeg også nevne at vi jobber med
en lovproposisjon med forslag til ny barnelov. Her vil vi legge vekt
på hvordan likestilt foreldreskap kan komme tydeligere til uttrykk
i loven.
Regjeringen har et mål om å bedre kjønnsbalansen i
utdanning, i forskning og i yrker. Bare 15 pst. av oss jobber i
en sektor med kjønnsbalanse. Dette er en utfordring som forplanter
seg i kjønnsforskjeller i lønn, arbeidstid og karrieremuligheter.
Sektorer går glipp av et mangfold som både arbeidstakerne, forbrukerne
og tjenestemottakerne er tjent med – talenter som bidrar til å gjøre
Norge til et bedre og rikere land, som bidrar til et større mangfold
av rollemodeller og tillitspersoner.
Store deler av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet
kan forklares med at gutter og jenter velger ulike utdanninger.
Guttene søker i større grad yrkesfag, mens jentene søker studieforberedende
på videregående. Menn velger naturvitenskap, håndverksfag, IKT og
teknologiske studier, mens kvinner dominerer i helse- og sosialfag, lærerstudier,
rettsvitenskap, psykologi og språkstudier.
Flere kvinner har begynt å ta mer utradisjonelle valg.
Det lønner seg ofte for kvinner økonomisk. Det samme gjelder ikke
nødvendigvis for menn. Flere av de kvinnedominerte yrkene er utrolig
viktige for samfunnet vårt. Vi trenger flere lærere og folk til
helse- og omsorgssektoren, og vi må sikre at også gutter og menn
kan møte menn i disse tjenestene.
I Tromsø møtte jeg Almar, en ung mann fra Lofoten som
går førsteåret på sykepleien. Det er en uvanlig vei å velge. Han
hadde selv kjent på hva nærværet og jobben betydde da et familiemedlem
ble syk. Han valgte sykepleien for selv å kunne være den tryggheten
for andre. Vi trenger flere som Almar.
For å opprettholde høy sysselsetting og få
godt kvalifiserte arbeidstakere må vi få flere gjennom skole og
utdanning. Regjeringen er bekymret for at gutter i mindre grad fullfører
videregående opplæring. Kjønnsfordelingen blant søkere til grunnutdanninger
i høyere utdanning ligger fortsatt stabilt på rundt 60 pst. kvinner
og 40 pst. menn i 2024. På noen studier som tidligere var mannsdominerte,
ser vi at kvinner nå til en viss grad utkonkurrerer menn.
Målet er en jevnere kjønnsbalanse og høyere
fullføringsgrad. Regjeringen har satt inn flere tiltak. I ny opplæringslov
som trer i kraft i august, vil alle ha rett til videregående opplæring
fram til de har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Tidsbegrensningen
i ungdomsretten på tre års opplæring vil utgå. De som stryker på
eksamen eller ikke består fag, skal nå få tilgang på opplæring fram
til de faktisk består videregående opplæring.
God karriereveiledning er et viktig grep for
å synliggjøre muligheten til å velge utradisjonelt og hindre at unge
avbryter utdanningen og havner utenfor arbeidslivet. Som oppfølging
av fullføringsreformen har Direktoratet for høyere utdanning og
kompetanse fått i oppdrag å utvikle nye kompetansestandarder for
karriereveiledning i skolen.
I løpet av året vil kunnskapsministeren legge
fram en ungdomsmelding om 5.–10. trinn der kjønnsforskjellene i
skolen omtales. Meldingen vil legge vekt på at en mer praktisk,
variert og relevant skole er positivt for alle elever. Regjeringen
vil også vurdere anbefalingene fra opptaksutvalget om å innføre
kjønnskvoter i høyere utdanning, og vi vil styrke kunnskapsgrunnlaget
om likestilling og mangfold i høyere utdanning.
Det er like viktig å få flere menn inn i kvinnedominerte
yrker som omvendt. I dag er bare hver tiende lærer i barnehagen
en mann. Personer med innvandrerbakgrunn er underrepresentert blant
både lærerstudenter og lærere. Mangfold blant lærere i barnehage
og skole er tematisert i Strategi for rekruttering til lærerutdanningene
og læreryrket 2024–2030, som ble presentert i februar. Vi har satt
inn tiltak for å få flere mannlige rollemodeller og lærere i barnehager
og grunnskole.
Mangelen på menn er også stor innen helse-
og omsorgsfag. Vi trenger et større mangfold i denne sektoren for
å bidra til god utvikling av tjenestene og for at mottakerne kan
bli møtt av personer med ulike perspektiver og erfaringer. Et regjeringsinitiert
pilotprosjekt ved Universitetet i Tromsø skal bidra til at flere
gutter velger helsefaglige utdanninger. Som Almar i Tromsø sa til
meg: Vi må få flere menn inn i sykepleien. Han trodde at menn kanskje
synes det er lettere å snakke med andre menn, spesielt når det gjelder
intime saker. Jeg tror Almar har rett. Vi vet at behovet for folk
i helse- og omsorgssektoren vil øke framover, og vi trenger flere
menn.
I maritim sektor er det et stort behov for
flere kvinner. Nye, grønne løsninger og økt digitalisering stiller nye
og høye krav til kompetanse i de blå næringene. At færre kvinner
jobber i maritim næring, betyr at næringen ikke lykkes med å utnytte
potensialet i hele arbeidsstyrken. I fjor utarbeidet regjeringen
en maritim likestillingsstrategi. I år har fiskeri- og havministeren
satt i gang arbeidet med en samarbeidserklæring med arbeidstaker-
og arbeidsgiverorganisasjonene i maritim næring om hvordan vi skal
jobbe for økt likestilling. Utviklingen i sektoren skal måles over
tid, i samråd med næringen.
I mars ble rapporten Innholdsmangfold i norske
filmer og serier lansert. Rapporten viser at to tredjedeler av de
mest sentrale rollene fremdeles tildeles menn, og at svært få karakterer
spilles av skuespillere med flerkulturell bakgrunn. Det betyr noe
at livet vårt løftes og vises fram på film og tv. Historiene må
speile alle oss som bor i Norge, ikke bare deler av majoritetsbefolkningen. Kartleggingen
viser hvor viktig det er at vi fortsetter å jobbe for mer likestilling
og mangfold i sektoren. Dette gjør vi bl.a. gjennom Norsk filminstitutt
og Talent Norges talentprogrammer som har vært rettet mot kvinnelige
filmskapere og filmskapere med mangfoldsbakgrunn, og som nå tar
for seg kvinnelige spillutviklere. Vi ser at det å ha et vedvarende
fokus på likestilling utgjør en forskjell. Norge er på topp i Europa
når det kommer til andel kvinner bak kamera, i roller som produsenter og
regissører.
Regjeringen jobber for et samfunn uten vold,
voldtekt, seksuell trakassering og hets. Partnerdrapssakene vi har
sett i årets første måneder, har vært rystende. Tallene for voldtekt
er uakseptable. Vi har sett en oppblomstring av hat og hets, som
f.eks. har rammet muslimer, jøder, samer og LHBT+-befolkningen hardt.
Dette er en stor utfordring for det fellesskapet vi alle er en del
av.
Det er store kjønnsforskjeller når det kommer
til hvilken type vold kvinner og menn utsettes for. Forskning viser
at kvinner i større grad er utsatt for alvorlig og gjentatt vold
i nære relasjoner, også seksuell vold. En av fem kvinner har blitt
voldtatt i løpet av livet. Menn er mer utsatt for fysisk vold utenfor
nære relasjoner. Så mange som halvparten av norske menn forteller at
de har vært utsatt for alvorlig fysisk vold. Vold og overgrep er
alvorlig kriminalitet, et betydelig likestillingsproblem, et samfunnsproblem
og et folkehelseproblem.
Å være avhengig av andre menneskers hjelp i
hverdagen øker risikoen for å bli utsatt for vold og overgrep. Personer
med funksjonsnedsettelse, utviklingshemming, rusproblemer, psykiske
lidelser og eldre er eksempler på risikoutsatte voksne. Blant personer
med funksjonsnedsettelse er kvinner mer utsatt enn menn. En samfunnsøkonomisk
analyse som regjeringen fikk gjennomført i 2023, anslår at vold
i nære relasjoner totalt kostet det norske samfunnet 92,7 mrd. kr
i 2021. Kostnadene er størst for de voldsutsatte.
Regjeringens mål er å forhindre at vold i nære
relasjoner skjer. I desember la vi fram Opptrappingsplan mot vold
og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Planen skal behandles
i Stortinget denne våren og legge til rette for mer målrettet forebygging,
bedre hjelp og beskyttelse av utsatte. I tillegg skal vi sikre mer
effektiv straffeforfølgning og oppfølging av utøvere. La meg nevne
noen andre tiltak vi har igangsatt:
Regjeringen holder på å etablere en
permanent partnerdrapskommisjon. Denne skal gjennomgå alle partnerdrapssaker
for å avdekke systemsvikt, lære av feil og videreutvikle arbeidet
med å forebygge alvorlig partnervold og partnerdrap. Kommisjonen
starter sitt arbeid i løpet av dette året.
Vi vil etablere RISK, risikoanalyse og kriminalitetsforebygging
av vold i nære relasjoner, i alle landets politidistrikt og starter
med Nordland, sør-vest og sør-øst nå i år.
Vi vil legge til rette for økt bruk av omvendt voldsalarm
for å flytte byrden fra den volds- og trusselutsatte til gjerningspersonen.
Dette vil være ett av flere beskyttelsestiltak politiet har til
disposisjon for å beskytte utsatte. Lovendringene som Stortinget vedtok
i desember, trådte i kraft 8. april.
Vi jobber med å styrke tilbudet til dem som utøver – eller
står i fare for å utøve – vold og overgrep. Helsedirektoratet har
laget en egen strategi for helsesektorens arbeid med denne målgruppen.
Vi vil videreutvikle TryggEst, en modell for å forhindre,
avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i
liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv.
Vi ser på krisesenterloven og tilbudet til voldsutsatte
som er i en særlig sårbar situasjon, tilbudet til menn og til den
samiske befolkningen.
Voldtektsutvalget, som ble oppnevnt i februar 2023, leverte
sin utredning 8. mars. Utredningen viser at vi fortsatt har store
utfordringer på dette feltet. Utvalget har vurdert myndighetenes
arbeid med å forebygge voldtekt, tilby hjelp og støtte til voldtektsutsatte
og å straffeforfølge i voldtektssaker. På bakgrunn av dette foreslås
det 30 tiltak for å styrke arbeidet mot voldtekt. Utredningen er
nå sendt på høring.
Altfor mange blir utsatt for seksuell trakassering,
og vi vet at kvinner, særlig unge kvinner, er mest utsatt. Også
skeive og personer med funksjonsnedsettelse har høyere risiko for
å bli rammet. Konsekvensene kan være store for den som utsettes
for trakasseringen, men også samfunnet vårt taper når dyktige folk
slutter i jobb og studier eller trekker seg fra deltakelse i idrett
eller kulturarenaer fordi de føler seg utrygge.
Arbeidet mot seksuell trakassering har høy
prioritet hos regjeringen, og i løpet av året skal jeg legge fram
en melding til Stortinget. Vi venter ikke med å sette i gang tiltak
til meldingen er lagt fram. Vi har styrket lovverket og tydeliggjort
vernet mot seksuell trakassering i arbeidslivet. Lovforslaget om
å ratifisere ILO-konvensjonen om avskaffelse av vold og trakassering
i arbeidslivet ble godkjent av Stortinget i juni i fjor. I arbeidsmiljøloven
er seksuell trakassering presisert i tillegg til verneombudets oppgaver
knyttet til psykososialt arbeidsmiljø. Vi jobber også med å innhente
ny kunnskap og videreutvikle verktøy for å forhindre seksuell trakassering
i ulike bransjer.
Ytringsfrihetskommisjonen slår fast at det
i det store og hele står bra til med det offentlige ordskiftet i
Norge. Dette er det viktig å understreke. Samtidig skal vi være oppmerksomme
på at hets rammer ulike grupper av kvinner og menn på ulike måter.
Ytringsfrihetskommisjonen peker på at særlig samer og mennesker
med minoritetsbakgrunn kan oppleve utfordringer når de ytrer seg
i offentligheten. Den siste tiden har vi sett både økt antisemittisme
og hets mot muslimer som følge av krigen i Gaza.
Regjeringen er opptatt av at konfliktnivået
mellom ulike grupper ikke skal øke framover. Alle som lever i Norge,
skal ha rett til å ytre sin mening og kjempe for sin sak, uten å
risikere hets for den de er. Vi har nå startet arbeidet med tre
nye handlingsplaner: mot samehets, mot antisemittisme og mot diskriminering
av og hat mot muslimer.
Frihet til å bestemme over vårt eget liv er
et bærende element i samfunnet vårt. Et ledd i regjeringens arbeid med
å fremme deltakelse, likestilling og integrering er derfor å bekjempe
holdninger og handlinger som fører til negativ sosial kontroll og
æresrelatert vold. Dette inkluderer også tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Både
kvinner og menn kan bli utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert
vold, men i omtrent tre av fire saker er den utsatte en kvinne.
Kontroll av jenters og kvinners seksualitet er en driver i slike
saker. Gutter og menn kan på sin side være utsatt gjennom et krysspress om
å utøve kontroll og vold mot et familiemedlem og samtidig være utsatt
for dette selv.
Vi har fått på plass flere særskilte hjelpetjenester med
spisskompetanse om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
Disse bistår både utsatte personer direkte og gir veiledning til
ansatte i de ordinære hjelpetjenestene. Det nasjonale kompetanseteamet
mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er en av disse særskilte
tjenestene. Fra 2022 til 2023 hadde dette senteret en økning i antall
saker med hele 28 pst. Selv om økningen kan skyldes at temaet har
blitt mer kjent, og at ansatte i hjelpeapparatet avdekker flere
saker, gir økningen grunn til bekymring.
I 2024 styrkes både kompetanseteamet og ordningen
med mangfoldsrådgivere på utvalgte skoler og voksenopplæringer med
flere stillinger. Vi styrker også det nasjonale bo- og støttetilbudet
for personer over 18 år, trusselutsatte for negativ sosial kontroll,
æresrelatert vold og tvangsekteskap. For å styrke innsatsen ytterligere
vil regjeringen legge fram en ny handlingsplan mot negativ sosial
kontroll og æresrelatert vold våren 2025. Handlingsplanen skal omfatte
alle grupper som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert
vold. Nå i april mottar vi en utredning om juridiske problemstillinger
i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold,
tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Lovutvalget har
vurdert om det gjeldende regelverket gir et godt nok rettsvern for
utsatte.
Regjeringens helse- og velferdspolitikk skal
bidra til å forebygge sykdom og skape et helsefremmende samfunn
for alle. Skal vi sikre at alle i Norge, uavhengig av kjønn, har
likeverdig tilgang på god helse, god livskvalitet og gode helsetjenester,
må vi ha kunnskap om hva kjønnsforskjellene består av, og årsakene
til disse. Kvinnehelseutvalgets utredning «Den store forskjellen. Om
kvinners helse og betydningen av kjønn for helse» og høringsinnspillene
inngår i kunnskapsgrunnlaget for en ny kvinnehelsestrategi som presenteres
senere i år.
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som
ble lagt fram i mars, presenterte vi arbeid som allerede er satt
i gang på kvinnehelseområdet. Mange av tiltakene er i tråd med kvinnehelseutvalgets
forslag. Blant annet presenterte vi politikken for et sammenhengende
og helhetlig svangerskaps-, føde- og barseltilbud. Vi tar også sikte
på å lansere en ny strategi om seksuell helse i løpet av 2024. God
seksuell helse fremmer livskvalitet og mestring gjennom hele livet.
Noen innsatte har behov for spesiell tilrettelegging på
grunn av sin psykiske helse, og i 2020 ble det etablert en nasjonal
forsterket fellesskapsavdeling for mannlige innsatte. Det er behov
for å sikre et likeverdig helsetilbud for de mest sårbare kvinnene
i norske fengsel. Derfor sørger vi nå for å etablere en tilsvarende
avdeling for kvinner ved Skien fengsel.
Det er viktig å ikke glemme at også menn har kjønnsspesifikke
helseutfordringer. Menn lever kortere enn kvinner og er overrepresentert
med rusproblemer, spilleproblemer og på selvmordsstatistikken. Menn
er dårligere enn kvinner til å benytte seg av helsetjenestene og
søke hjelp. Mannsutvalget skal ifølge sitt mandat utrede gutters
og menns spesielle helseutfordringer, herunder både somatiske og
psykiske helseutfordringer.
Personer med funksjonsnedsettelse utsettes
for diskriminering på mange områder i samfunnet til tross for at
de har de samme rettighetene som alle andre. Regjeringen vil at
alle skal kunne delta og leve et fritt liv, uavhengig av funksjonsnedsettelse.
Vi vet at deltakelse på fritiden har innvirkning på deltakelse på
andre områder. I 2024 deler vi ut 29,4 mill. kr til 126 tiltak for
å gi sivilt samfunn mulighet til å arrangere gode ferie- og fritidstiltak
for personer med funksjonsnedsettelse. Vi har også digitalisert
ordningen med ledsagerbevis. Løsningen ble tilgjengelig 1. januar.
I januar fikk jeg også overlevert en utredning
som tar for seg spørsmålet om FNs konvensjon om rettighetene til
mennesker med nedsatt funksjonsevne bør tas direkte inn i norsk
lov. Et slikt grep kan bidra til at målgruppen i større grad får
rettighetene sine oppfylt. Regjeringen har sendt utredningen ut
på en bred høring. Vi vet at saken engasjerer mange, og jeg ser
fram til å motta gode høringssvar.
Mange skeive opplever utenforskap, fordommer
og hets – i skolegården, på arbeidsplassen, i nabolaget og på nett.
«Homo» brukes fortsatt som et skjellsord. Skeive skårer vesentlig
dårligere enn resten av befolkningen i livskvalitetsundersøkelser.
Mange sliter med den psykiske helsen. For noen er det helt utenkelig
å leve åpent. Alle skal ha like muligheter til å leve et godt, trygt,
fritt liv i samfunnet vårt. Ingen skal leve med diskriminering og hets.
Da trengs det politisk handling. Det holder ikke for regjeringen
å gå i tog og heie på frihetskampen. Derfor lanserte regjeringen
i fjor en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Med de 49 tiltakene i handlingsplanen har vi
trappet opp innsatsen for å sikre bedre livskvalitet og rettigheter
for skeive og større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold,
både nasjonalt og internasjonalt. Handlingsplanen inneholder flere
tiltak som skal styrke kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfold
i kommuner og offentlige tjenester, skoler, politiet og Forsvaret
samt i minoritetsgrupper, religiøse miljøer og i idretten. Regjeringen
økte tilskuddspotten til skeive organisasjoner med 15 mill. kr i
2023. Denne styrkingen har vi opprettholdt i 2024. I tillegg har
vi opprettet en ny tilskuddsordning for å styrke innsatsen for skeives
psykiske helse.
I fjor sørget et bredt flertall på Stortinget
for en ny milepæl i kampen for skeives rettigheter – endelig ble det
vedtatt et forbud mot konverteringsterapi. Den 1. januar i år trådte
et solid forbud i kraft. Nye bestemmelser i straffeloven slår nå
fast at konverteringsterapi er straffbart. Dette er en viktig seier
for det skeive miljøet, for regjeringen og de verdiene vi holder
så høyt i det norske samfunnet. Alle skal ha frihet til å få være
den de er og elske den de vil.
Det er i norsk interesse å bidra til en mer
rettferdig og likestilt verden, der færre lever i ufrihet og nød.
De globale forskjellene må reduseres. Regjeringen er bekymret for
menneskerettighetssituasjonen i flere deler av verden. Den pågående
krigen mellom Israel og Hamas i Gaza er katastrofal. Det rapporteres
om grove brudd på menneskerettighetene og humanitærretten. Krigen
har også ført til en økning i hatefulle ytringer og polarisering.
Enda nærmere våre egne landegrenser ser vi
at Russlands angrepskrig mot Ukraina har grusomme konsekvenser.
Det er tydelig at krig og konflikter rammer kvinner og menn, og
minoriteter, på ulike måter. Konfliktrelatert seksuell vold forblir
en utfordring i mange konflikter.
Flere steder i verden, og ikke bare i konfliktsoner, opplever
mennesker, og særlig kvinner og LHBT+-personer, at deres rettigheter
innskrenkes. Vi ser tegn til tilbakeslag mot kvinners og jenters
rett til å bestemme over egen kropp, skepsis til kjønns- og seksualitetsmangfold
og forestillinger om at likestilling truer tradisjonelle familier
og kjønnsroller. Utviklingen minner oss på at vi ikke kan ta likestillingen
for gitt.
Verden endrer seg stadig, og også her i Norge
opplever vi konsekvensene av globale pandemier, klimaendringer og
konflikter. Slike hendelser har betydning for hvordan Norge jobber
for fred og sikkerhet både i verden og nasjonalt. Behovet for å
integrere et kjønnsperspektiv i sikkerhets- og forsvarsarbeidet
har blitt mer tydelig. For å fortsette å være ledende på feltet,
og samtidig ivareta våre egne sikkerhetshensyn, lanserte regjeringen
i fjor høst en femte nasjonal handlingsplan for kvinner, fred og
sikkerhet. Regjeringen lanserte også en ny handlingsplan for vårt
internasjonale arbeid for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling.
Denne vil vi bruke aktivt i utenriks- og utviklingspolitikken.
Hvert år i mars arrangeres FNs kvinnekommisjon
i New York. Dette er en av de viktigste internasjonale møteplassene
for å diskutere og evaluere kvinners rettigheter verden over. Tema
for årets sesjon var fattigdom, styrking av institusjoner og finansiering.
I Norges hovedinnlegg tok jeg bl.a. opp at likestilling er grunnleggende
for å få et bærekraftig samfunn. Kvinners tilgang til utdanning
og arbeid er viktige grunnsteiner for økonomisk vekst. Her har vi
i Norge en historie som det er viktig at vi deler og framsnakker,
selv om også vi har gjenstående likestillingsutfordringer.
I 2024 vil Norge også få mulighet til å påvirke
og bidra til likestillingsarbeidet i G20-landene som gjesteland
under Brasils formannskap. I år er det for første gang opprettet
en egen arbeidsgruppe om kvinners myndiggjøring, der bl.a. likestilling
i arbeidslivet, vold mot kvinner og klimarettferdighet skal diskuteres.
Her har Norge mange gode eksempler på effektive tiltak, men også
noe å lære.
Den 6. mars ble Europarådets likestillingsstrategi for
2024–2029 vedtatt av ministerkomiteen i Strasbourg. Strategien vil
være førende for hvordan Europarådets likestillingskommisjon vil
jobbe for å fremme likestilling i medlemslandene og i Europa de
neste seks årene. Norge og de øvrige 45 medlemslandene medvirker
og rapporterer innenfor samarbeidet.
Jeg er også glad for at vi nå har fått på plass
en permanent ekspertkomité for seksuell orientering, kjønnsidentitet
og kjønnskarakteristikker i europarådssamarbeidet. Norge har, sammen
med likesinnede land, i flere år vært en pådriver for å styrke og
institusjonalisere dette arbeidet.
Vi deler et viktig verdigrunnlag i Norden og
har et godt samarbeid om likestilling, demokrati og menneskerettigheter.
De siste årene har vi hatt fokus på likestilling i arbeidslivet,
hat og hets og LHBT+-personers livskvalitet. I år løfter det svenske
ordførerskapet arbeidet mot æresrelatert vold og undertrykkelse.
Neste år lanserer vi et nytt samarbeidsprogram som skal gi retning
for det nordiske likestillingssamarbeidet framover.
Arbeidet med likestilling har vært utrolig
viktig for landet vårt. Det har vært helt avgjørende for utbyggingen
av velferdsstaten vår, og det har hatt stor samfunnsøkonomisk gevinst.
Men vi er altså ikke ferdig. Vi ser at en del strukturer som må
endres, er seige, og de endrer seg absolutt ikke av seg selv. Det
krever en målrettet innsats. Det krever en plan.
Regjeringen hviler ikke. Vi vet at likestilling
er smart, det er rettferdig, og det lønner seg. Et likestilt samfunn
er et godt samfunn – for alle.