Stortinget - Møte tirsdag den 7. mai 2024 *

Dato: 07.05.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 290 L (2023–2024), jf. Prop. 64 L (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 12 [14:27:25]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i fagskoleloven (institusjonsakkreditering for fagskoler mv.) (Innst. 290 L (2023–2024), jf. Prop. 64 L (2023–2024))

Talere

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [] (ordfører for saken): Høyere utdanning gir store muligheter og løfter samfunnet og den enkelte. Vi vet at kompetanse er verdifullt. Fagskolene er en av de viktigste bidragsyterne til å realisere omstilling og kompetanseløft for Norge i den kommende tiden.

Nylig viste Samordna opptak sterk vekst i søkertallene. Derfor er rammene rundt fagskolene avgjørende. Derfor må lovverket bli oppdatert. Derfor er det en sann glede å legge fram innstillingen til Stortinget i dag, med flere oppdateringer for bedre vilkår. Fagskolene skal nå akkrediteres, med alt det fører med seg. Større autonomi og fleksibilitet vil bidra til faglige løft. Studentene vil dessuten få styrkede rettigheter og vilkår. I tillegg er det flere andre endringer.

Komiteen ivrer ellers for den varslede fagskolemeldingen. Takk til komiteen for aktivt og godt samarbeid. En samlet komité går inn for en ny lovtekst som sannsynligvis får samlet tilslutning i Stortinget, nemlig nasjonalt fagskoleombud. Retten til studentombud har fagskolestudentene hatt siden 2019, men tilbakemeldingene har vært klare på at fagskolestudentene og fagskolene trenger en annen ordning enn det annen høyere utdanning og studenter har. Dette sikrer nå Stortinget lovhjemmel for, og regjeringen vil jobbe videre med å realisere dette i august 2025. Dette er i tråd med Hurdalsplattformen og regjeringens ambisjoner. Stortinget er utålmodig og vil bidra med lovhjemmelen for å realisere bedre kår for fagskolestudentene.

Fagskolestudentenes organisasjon, ONF, fortjener en stor takk for jobben de har lagt ned. Uten deres iherdige innsats hadde vi ikke fått dette vedtaket nå.

Lite er så flott som når et samlet storting og regjeringen er enig i ambisjoner og tiltak og samlet peker ut en tydelig, ambisiøs retning for fagskolene. De siste årene har fagskolene fått flere studieplasser og flere utviklingsmidler for å fortsette å øke aktiviteten, omfanget og utbredelsen. Vi trenger flere fagskoletilbud og flere fagskolekandidater. Fagskole er også en utmerket måte å få kompetanseheving for folk i alle deler av landet, alle livsfaser og alle aldre. Nå vil fagskolene få et nødvendig løft også i vilkår, som er helt nødvendig dersom vi skal sikre samfunnet vårt sårt tiltrengt kompetanse.

En samlet komité mener at fleksibilitet knyttet til vilkår for opptak av studenter og vilkår for tilbud er nødvendige for å møte befolkningens kompetansebehov og endringstakten ellers.

Tilrådingen er det ingen spørsmål rundt. Komiteen er enig. Like fullt rommer innstillingen noen mindretallsforslag, som jeg regner med at partiene som står bak, vil fremme selv.

Avslutningsvis vil jeg si at Senterpartiet ser fram til videre arbeid med fagskolemeldingen.

Elise Waagen (A) []: I en verden med store, raske endringer må vi greie å sikre oss oppdatert og relevant kunnskap i takt med det arbeidslivet trenger, nettopp for fortsatt å kunne tilby arbeidsplasser og være framoverlente.

Fagskolene er nettopp det verktøyet som er tett på arbeidslivet, og som sørger for at vi kan ha oppdatert og relevant kunnskap. Norge trenger flere fagutdannede, og vi trenger flere med fagskoleutdanning. Fagskolene er helt sentrale i å utvikle utdanningstilbud som svarer på de utfordringene samfunnet står overfor. Ikke minst er de gode til å ta inn over seg de raske skiftene, kaste seg rundt og opprette nye studietilbud som arbeidslivet trenger.

Jeg er glad for at vi har en regjering som satser stort på fagskoler. Det gir resultater. De siste årene har vi sett en kraftig vekst i fagskolene, med flere nye studieplasser og flere studietilbud. Men det har vært flere utfordringer. Én av utfordringene har vært at fagskolene har blitt unødvendig forsinket med å opprette nye studietilbud. For lange køer med søknader om å opprette utdanninger har vært til hinder for at man kan kaste seg rundt og opprette tilbud når man trenger det, og når behovet er der. Det har lagt en unødvendig brems på utviklingen. Men det tar vi tak i i dag, med loven vi har til behandling. Med loven vi behandler i dag, får vi til en viktig endring ved at fagskolene kan utvikle seg, ikke måtte stå unødvendig i kø hos NOKUT for å opprette nye tilbud. På den måten får vi til et bedre samspill med arbeidslivets behov. Det er viktig for å kunne levere raskt i et arbeidsliv i endring.

I likhet med foregående taler er jeg glad for at vi i dag har en tverrpolitisk enighet om lovendring som sikrer fagskolestudentene et nasjonalt studentombud. Det er en viktig og riktig endring å sørge for at vi får på plass denne lovhjemmelen. Jeg ser fram til at regjeringen skal følge dette opp praktisk i det videre arbeidet, og at man skal gjøre det innen august neste år. Fagskolene er viktige, og nettopp derfor ser jeg fram til det videre arbeidet med den varslede meldingen om fagskoler, nettopp for å kunne satse videre på fagskolene i det arbeidslivet vi har i dag.

Grete Wold (SV) []: Fagskolen er en helt avgjørende brikke i utdanningssystemet vårt. Fagskolene utdanner til yrker vi overhodet ikke kan klare oss uten. Derfor er det gledelig at regjeringen legger fram endringer i fagskoleloven som får tilnærmet unison støtte fra høringsinstansene.

At fagskolene skal kunne søke akkreditering og dermed få lov til å etablere fagskoleutdanninger vi som samfunn trenger, vil som Norske Fag- og Friskolers Landsforbund skiver i høringen, bidra til økt fleksibilitet og evne til omstilling i fagskolesektoren.

Det er heller ingen innvendinger til at man gis rett til permisjon eller til rett til å varsle om kritikkverdige forhold – noe annet ville jo være underlig. Dette ser jeg som en helt nødvendig opprydding regjeringen har foretatt, og det er veldig bra.

Som man i flere innlegg også nevner, er det spesielt gledelig at vi nå endelig får på plass nasjonalt studentombud også for fagskolestudentene. Det har vært etterlengtet, det er noe mange har jobbet med veldig lenge, og det er absolutt på tide. Vi skal selvsagt ta vare på fagkolestudentene våre, på lik linje med alle andre dyktige studenter.

Så et annet punkt som flere høringsinstanser understreker, nemlig behovet for en økt internasjonalisering når det gjelder studiepoeng. Som flere skriver, er omtalen feil med hensyn til hva studiepoeng faktisk er, nemlig et uttrykk for studiebelastning. Dette må ligge til grunn slik at vi kan knytte oss opp mot et internasjonalt studie- og arbeidsmarked. Vårt næringsliv kan ikke bruke tid på å oversette og dokumentere den kompetansen deres ansatte allerede har. Vi er i konkurranse med mange andre land, og vi kan ikke tape – i hvert fall ikke på feil grunnlag.

SV mener derfor at man må se på dette en gang til, og vurdere hvordan vi kan koble oss på ECTS og slik bidra til økt internasjonalisering i hele bredden av høyere utdanning i Norge.

Det er som sagt veldig mye bra i denne saken. Når vi nå også får på plass et studentombud og kanskje en bedre tekst når det gjelder studiepoeng, sikrer vi våre dyktige fagfolk bedre muligheter, og da kan vi si at vi har gjort et godt stykke arbeid.

Jeg tar opp forslaget fra SV og Rødt.

Presidenten []: Da har representanten Grete Wold tatt opp forslaget hun viste til.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Fagskolen er arbeidslivets skole. I årene som kommer, vil fagskolens rolle bli viktigere, og behovet for flere med fagskoleutdanning vil øke. Derfor er det viktig å sikre fagskolene tilstrekkelig fleksibilitet og forutsigbare rammevilkår, slik at de på en effektiv måte kan bidra til at næringslivet får dekket sine kompetansebehov.

Det er veldig bra at dagens regjering følger opp Solberg-regjeringens satsing på fagskolene, og vi er positive til endringene i fagskoleloven. Det er viktig og riktig at fagskolesektoren til enhver tid kan tilby utdanninger av ulik varighet i tråd med næringslivets behov. Institusjonsakkreditering vil gi fagskolene bedre mulighet til å tette kompetansegapet, forutsatt at NOKUT har kapasitet til å behandle søknadene og sikre høy kvalitet i utdanningstilbudene.

Det er enda godt at dagens regjering har en mangfoldig opposisjon som jobber godt sammen. På den måten har vi nå sikret et nasjonalt studentombud for fagskolestudentene. Det er nødvendig, og det er fortjent. Jeg vil minne regjeringspartiene om at de aktivt har slept bena etter seg i denne saken, for dette kunne vi ha ordnet før.

Høyre har klare forventninger til regjeringens varslede stortingsmelding om fagskolene. Det er ingen grunn til at samfunnet skal ha lavere forventninger til studenter som velger en yrkesfaglig høyere utdanning, enn til studenter som velger den akademiske retningen. Derfor er det viktig at regjeringen i fagskolemeldingen legger til rette for at de som velger den yrkesfaglige veien i utdanningsløpet, ikke begrenses av systemet. Høyre mener det skal være mobilitet for alle, men at det skal være én akademisk og én yrkesfaglig søyle i utdanningssystemet vårt.

Mobilitet og internasjonalt samarbeid er også viktig for fagskolene og fagskolestudentene. Derfor er ECTS viktig. Det er å håpe at regjeringen i fagskolemeldingen viser handling, og at ambisjonene vi har hørt om for fagskolene, ikke bare forblir ambisjoner, men grunnlag for bredt politisk flertall som vil bidra til videre vekst og utvikling i fagskolesektoren, til beste for samfunnet i årene som kommer.

Institusjonsakkreditering vil bidra til enklere prosesser og at nødvendig kompetanse leveres raskere til arbeidslivet. Det er bra. Likevel vil jeg minne om at det er mangfoldet i utdanningssystemet vårt som bidrar til at vi kan dekke arbeidslivets behov. Det betyr at vi fortsatt ønsker både små og store fagskoler – ikke alle behøver institusjonsakkreditering, men alle må levere utdanning av høy kvalitet til alle studenter.

Jeg tar opp forslaget Høyre er en del av.

Presidenten []: Representanten Kari-Anne Jønnes har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Fagskolene er avgjørende for å sikre at vi har den kompetansen vi trenger i framtiden. Det er fagarbeiderne sine skoler, skolene der de som bygger landet, blir enda bedre, om det nå er som tømrer eller til å ta vare på barna våre. Det er arbeidslivets skole.

I flere år nå har fagskolestudentene kjempet for å få et eget nasjonalt studentombud – ikke fordi de krever mer enn andre studenter, men fordi de vil ha de samme rettighetene. Tilbake i 2019 ble det lovfestet at alle fagskolestudenter skal ha tilgang til et studentombud, men hva er egentlig stoda i dag? Én av ti fagskolestudenter har ikke tilgang på en ombudsordning, og mange av ordningene som finnes nå, er lokale varianter uten nødvendig juridisk kompetanse.

I sitt høringssvar skriver Organisasjon for Norske Fagskolestudenter:

«En nasjonal studentombudsordning for fagskolestudenter vil sikre et likeverdig og tilstrekkelig tilbud for alle fagskolestudenter uavhengig av størrelse og lokasjon på fagskolen. Ordningen vil også sørge for at ombudet er uavhengig fra fagskolene og studentene og samtidig sikre god juridisk kompetanse og kunnskap om fagskolesektoren, noe som ofte ikke er tilfellet i dag.»

Det er derfor en gledens dag at Stortinget i dag – etter forslag fra Rødt – skal vedta endringer i fagskoleloven som sikrer fagskolestudentene et eget nasjonalt studentombud. I den anledning må det rettes en stor takk til Organisasjon for Norske Fagskolestudenter, som utrettelig har jobbet på for denne lovendringen. Samtidig er jeg også glad for at dette forslaget har støtte fra et så bredt flertall og en samlet komité.

Dette forplikter også. Rødt forventer nå at regjeringen følger opp denne lovendringen med penger til å opprette dette ombudet, slik vi har gjort i våre alternative budsjetter. Det er tross alt snakk om lite penger i den store sammenhengen.

Jeg vil avslutte med å si at det er synd at vi ikke får flertall for forslaget til Rødt og SV om å knytte studiepoeng i høyere yrkesfaglig utdanning opp mot ECTS. I bunn og grunn handler dette om noe så enkelt som likestilling av høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.

Regjeringspartiene viser på sin side til den kommende fagskolemeldingen. Her forventer vi at det kommer på plass en slik likestilling. Det er bare rett og rimelig, all den tid vi vet at dette er den kompetansen vi trenger for framtiden.

Abid Raja (V) []: Fagskolestudentene har lenge ønsket seg et studentombud, og det er bra vi nå endelig får det til. Det skulle i grunnen bare mangle, all den tid vi har 30 000 fagskolestudenter som sørger for at vi klarer å omstille Norge gjennom den utdanningen, de ferdighetene og den kompetansen de skaffer seg på skoler i hele landet. De fortjener å ha tilgang på studentombud på lik linje med andre.

Fredag legger fagskolestudentene fram sin egen fagskolemelding. Selv om vi gjennom denne loven tar noen skritt på veien, f.eks. gjennom å legge bedre til rette for institusjonsakkreditering, viser den fagskolemeldingen ONF selv legger fram, at det er en lang vei igjen å gå. En del av utfordringene fagskolestudentenes egen rapport peker på, står altså direkte i veien for at fagskolene skal kunne spille den viktige rollen de har som samfunnsbyggere for å sørge for at vi tar Norge framover, og for at nøkkelroller fylles i arbeidslivet framover.

Finansieringen deres er ikke forutsigbar nok. Det drar teppet bort under mulighetene til å satse og utvikle nye studietilbud, slik vi i dag bestemmer oss for at det skal bli enklere for fagskolene å gjøre. Uforutsigbarheten i finansieringen gjør det også vanskeligere å drive langsiktig utviklingsarbeid i sektoren, holde på flinke folk og bygge miljøer.

Derfor har Venstre i behandlingen av denne saken sagt tydelig fra om at vi mener det er på overtid at man sørger for å gi kompetanse i høyere yrkesfaglig utdanning den plassen den fortjener, og at det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket faktisk speiler den kvaliteten utdanningen har. I dag er Norge et av de få europeiske land som har låst yrkesfagstudentene til nivå 5 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

For fagskolestudentene er det en prinsippsak at vi endrer på dette. Det er det også for oss i Venstre. De som tar høyrere yrkesfag, må også få mulighet til å vite hva slags kompetanse de har tilegnet seg og få den anerkjennelsen og de mulighetene kompetansen gir. Det er flere måter å lære på, og et fullverdig utdanningsløp for høyere yrkesfaglig utdanning vil sikre flere og bedre karriereveier for fagarbeidere som kan dekke framtidige kompetansebehov Norge har og trenger framover.

Når vi i dag vedtar endringer i fagskoleloven, kommer det med en tydelig forventing fra Venstres side. Vi har høye forventninger til at regjeringens varslede stortingsmelding gir fagskolesektoren, studentene og utdanningene den oppmerksomheten og den kraften de fortjener, og at man får en endelig avklaring av fagskoleutdanningenes innplassering i NKR og ECTS i meldingen.

Statsråd Oddmund Hoel []: «Den største gleda ein kan ha, det er å gjera andre glad» var orda som rann meg i hug då eg høyrde reaksjonane på proposisjonen me har lagt fram. Det er gledeleg å høyre så mange positive ord om det, og så er det jo så absolutt litt igjen å diskutere her.

I dag skal altså forslaga våre til endringar i fagskulelova behandlast. Denne regjeringa satsar på fagskulane, og me ser at det blir stadig fleire fagskulestudentar i Noreg. Det er veldig gledeleg. Fagskulelova har stor påverknad på dei som studerer og arbeider i sektoren. Då treng me ei lov som er tydeleg, tilgjengeleg og forståeleg, og som sikrar rettane til studentane.

For denne regjeringa er det viktig å gi fagskulane den nødvendige tilliten og handlingsrommet til å utforme eigne utdanningstilbod. Me treng eit fleksibelt regelverk som gjev meir tillit og autonomi til fagskulane. Difor foreslår regjeringa å opne for at fagskulane kan søkje NOKUT om institusjonsakkreditering og slik få myndigheit til å etablere og endre sine eigne fagskuleutdanningar. Det gjer fagskulane i stand til raskare å opprette fagskuleutdanningar i takt med behova i arbeidslivet, slik at me får betre samsvar mellom tilbod og etterspørsel av relevant og fleksibel utdanning.

Ut frå dei positive erfaringane med Sjøforsvarets forsøk med minedykkarutdanning som fagskuleutdanning ønskjer Forsvaret å tilby fleire av sine utdanningar som fagskuleutdanningar. Det er svært gledeleg. Slik kan personar med utdanning frå Forsvaret dokumentere erfaring og kompetanse frå Forsvaret i det sivile arbeidslivet. Det krev permanente unntak og tilpassingar frå fagskulelova, m.a. knytt til organisering og opptakskrav.

I framtida kan også andre tilbydarar av fagskuleutdanning ha behov for unntak, og difor foreslår regjeringa ein generell heimel for å fastsetje unntak frå lova i forskrift. Det skal være ein høg terskel for å gje slike unntak, men det skal vere ei moglegheit.

For nokre elevar vil det være særlege forhold som gjer det umogleg å fullføre og bestå vidaregåande opplæring, t.d. varig sjukdom. Universitets- og høgskulelova opnar for å gi dispensasjon frå kravet om generell studiekompetanse for opptak til høgare utdanning ved slike høve, for å hindre openberr urimeleg behandling av enkeltsøkjarar. Regjeringa foreslår å fastsetje ein tilsvarande regel for fagskulane.

Ein gjennomgang av fagskuleregelverket har vist at det er behov for å flytte reglar frå fagskuleforskrifta til fagskuleloven, og å tydeleggjere lova enkelte stader. Det gjelder m.a. å lovfeste reglar om akkreditering og tilsyn, som i dag er fastsette i forskrift. For å styrkje rettane til studentane foreslår regjeringa også reglar om tilrettelegging, generell rett til permisjon og forbod mot gjengjelding når studentar varslar om kritikkverdige forhold.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det er veldig flott at statsråden kan komme hit og gjøre andre glade. De endringene regjeringen gjør i fagskoleloven i denne runden, er en god start på noe vi tenker skal bli en enda større og enda bedre runde i fagskolemeldingen neste år. Det at fagskolene kan snu seg fort og på kort tid levere utdanninger som er skreddersydd i tråd med arbeidslivets behov, er mye av løsningen på å tette kompetansegapet framover, og det er fagskolenes klare forse. Hvordan vil da statsråden bidra til at den endringen med muligheten til institusjonsakkreditering blir en reell og rasjonell løsning, sånn at tilbud av høy kvalitet kan leveres raskere?

Statsråd Oddmund Hoel []: Me har det systemet for universitet og høgskular at institusjonane er akkrediterte for å utvikle tilbod, og me ser der kor positivt det er. Ein slepp å gå runden om NOKUT for å få godkjend utdanningane. Det vil gjere det mogleg også for fagskulane, som me har sett, ved at dei har fagområdeakkreditering i mange fagskular. Der ser vi dei positive effektane av det. Dei kan mykje raskare opprette nye tilbod, tilpasse eksisterande utdanningar og gjere det til nye tilbod for nye målgrupper, og i det heile er det det tempoet me treng – den fleksibiliteten ut frå omstillingstakta i det norske samfunnet. Me trur dette, så snart det er på plass og i forskrift, vil få positive effektar med éin gong.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Takk for svaret. Jeg er jo enig i det, og det er helt åpenbart både riktig og viktig at fagskolene får muligheten til å endre seg fortere. Men nøkkelen ligger i at NOKUT har kapasitet, og sånn som køen hos NOKUT er i dag, vil køen bare bli enda litt lenger ved å vedta den lovendringen. Så hvordan vil statsråden bidra til at NOKUT får forutsetninger for å levere?

Statsråd Oddmund Hoel []: Gjennom heile tida me har styrt, har me arbeidd saman med NOKUT for å få bukt med den køen som har vore der. Dette er eit av dei viktigaste tiltaka på litt sikt. Når dette regelverket er på plass, og når fagskulane er i posisjon til å søke om institusjonsakkreditering, vil me ha ein grundig runde med NOKUT på korleis dette kan gjerast på ein mest mogleg effektiv måte. Det er vel ganske rimeleg at det aller beste utgangspunktet for at dei største fagskulane det her er snakk om, skal kunne ta steget vidare til institusjonsakkreditering, er de eksisterande fagområdeakkrediteringane. Så NOKUT har alt gjort eit viktig arbeid med fagområdeakkrediteringar, som vil vere eit godt grunnlag for arbeidet vidare, og då har me tru på at dette skal kunne gå relativt smidig og effektivt føre seg.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Takk for svaret. Vi gleder oss til å følge med på det, for nøkkelen ligger i at de nå kan snu seg fortere når næringslivet endrer seg så fort som det gjør. Men over til et litt annet spørsmål, som er mitt siste. Hurdalsplattformen lovet jo 5 000 fagskolestudieplasser, og til nå har regjeringen levert 1 500. Da er mitt spørsmål: Har statsråden planen klar for de siste 3 500, og hvilke fagområder vil statsråden prioritere?

Statsråd Oddmund Hoel []: Til det siste spørsmålet: Me har i utsynsmeldinga vore heilt tydelege om kompetansebehov og kor prioriteringane skal liggje. Dei skal liggje på utdanningar som er viktige for helse- og sosialfeltet, IKT, teknologi og grøn omstilling. Det er felt der fagskulane er store i dag, og der treng vi mange, mange fleire fagskuleutdanna fagarbeidarar framover. Når det gjeld opptrappinga, er det eit spørsmål om dei årlege budsjetta. Me har allereie fått på plass 1 500 nye plassar, og me arbeider vidare med det, men der må nok representanten Jønnes smøre seg med litt tolmod og vente på statsbudsjettet. Så får me sjå om det blir motteke med like stor glede som denne proposisjonen har blitt.

Presidenten []: Stortinget tar da pause for å votere. Replikkordskiftet og videre innlegg i sak nr. 12 fortsetter etter voteringen.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten []: Vi fortsetter debatten i sak nr. 12. Neste taler er Marit Knutsdatter Strand.

Abid Raja (V) (fra salen): President! Jeg vil gjerne få lov til å ta en replikk likevel.

Presidenten []: Jeg pleier å være litt skeptisk til deg, men det er greit – vi skal tillate det i dag!

Abid Raja (V) []: Replikkordskiftet var ikke helt omme, så når vi først har muligheten, må jeg jo stille statsråden spørsmål om finansieringen, som fagskolene ikke opplever som forutsigbar nok. De mener at det drar teppet bort fra muligheten til å satse og til å utvikle nye studietilbud, slik vi i dag bestemmer oss for at skal bli enklere å gjøre for fagskolene. Uforutsigbarheten i finansieringen gjør det også vanskelig nettopp å drive langsiktig utviklingsarbeid, holde på flinke folk og bygge fagmiljøer. Så jeg tenkte bare å spørre statsråden om han deler denne oppfatningen, som sektoren beskriver, og hvordan statsråden eventuelt vil tilrettelegge for at det blir bedre økonomisk forutsigbarhet for sektoren.

Statsråd Oddmund Hoel []: Då me overtok regjeringskontora, så me rimeleg raskt at fagskulesektoren var ein sektor i utvikling, men også at både organisering og finansiering var blitt til litt klattevis, stykkevis og delt opp gjennom åra. Vårt viktigaste svar på det har vore å setje i gang arbeidet med ei fagskulemelding, som er eit stort arbeid. Me har hatt veldig mykje kontakt med fagskular og med andre aktørar som er interesserte i fagskulane – det er veldig mange – og me har fått eit bilde som liknar mykje på det representanten Raja seier her. Dette er difor noko me behandlar grundig i den fagskulemeldinga som skal kome neste vår, og me har som mål å gje ein meir føreseieleg, tryggare og meir stabil både finansiering og organisering av ein veldig viktig utdanningssektor.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er ikke spøk når komiteen og saken tar pause, men vi er godt i gang igjen, og jeg vil egentlig bare fortsette i den gode ånden som komiteen var i da vi tok pause.

Senterpartiet ønsker at fagskolesektoren skal fortsette å vokse i tråd med behovet i arbeidslivet. Siden 2017 har studenttallet doblet seg, og stadig flere får øynene opp for fagskolene. Regjeringen vil gi høyere yrkesfaglig utdanning en viktigere rolle i arbeidet med livslang læring, og vi i Stortinget støtter godt opp om det. Å prioritere og utvikle kvaliteten og utdanningstilbudet for å møte framtidens kompetansebehov er viktig. Stortinget har vedtatt 20 mill. kr til 500 nye studieplasser i 2024. Samlet er det av Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV satt av midler til 1 500 plasser hittil.

Kunnskapsdepartementet har satt i gang arbeidet med en melding til Stortinget om høyere yrkesfaglig utdanning, som Senterpartiet har store ambisjoner for, og som statsråden godt greier ut om i sine innlegg. En rekke viktige spørsmål blir berørt der, og Stortinget vil fortsette styrkingen av fagskolene ved behandlingen av meldingen. Det føler jeg meg trygg på.

Det er fristende å kommentere ulike problemstillinger som tas opp i debatten og i komiteens innstilling, men jeg mener det er rett å ta det mest mulig samlet i en ny melding. Vi vet at fagskolene og sektoren ellers er utålmodige. For at endringene skal stå seg godt over tid og reflektere den helhetlige omleggingen som trengs, må dette gjøres mest mulig samlet. Jeg tror derfor to av de viktigste poengene fra dagens behandling nettopp er å åpne for institusjonsakkreditering, som regjeringen nå får gå videre med, og et nasjonalt fagskoletilbud, som skal komme på plass etter hvert. Institusjonsakkreditering er på sin plass og i tråd med faglig utvikling i sektoren. Alle partiene i Stortinget vet hvor hardt og systematisk det over tid har blitt jobbet både for dette og for nasjonalt fagskoleombud.

I år er det 15 742 søkere til høyere yrkesfaglig utdanning gjennom Samordna opptak. Det er 17 pst. flere enn i fjor og en oppgang på 2 300 søkere. Når studentene blir stadig flere, må de også få stadig bedre oppfølging. Det er lyst ut 14 287 studieplasser fordelt på 492 ulike studium ved 26 fagskoler, det er litt større konkurranse om plassene enn tidligere år, og teknologiske fag og helsefag har flest førstegangssøkere. Nett- og samlingsbaserte studier er populære og i overvekt, og det er god representasjon av mannfolk. Alle disse studentene heier vi på, og vi vet at det er arbeidsplasser for dem når de er ferdige.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: Endringene i fagskoleloven er godt nytt for alle de fagskolestudentene vi har rundt omkring i hele landet vårt. Regjeringen har løftet fram flere viktige grep som målrettet vil gjøre fagskoleloven bedre for studentene.

Det er særlig to grep jeg ønsker å framheve. Det første er at en samstemt komité har stilt seg bak regjeringens forslag om å lovfeste retten til permisjon fra utdanningen for fagskolestudenter. Dette har vært en rettighet studenter ved universiteter og høyskoler har hatt, og det skulle bare mangle at ikke også fagskolestudentene får det. Da kan permisjon innvilges ved tjenesteplikt, verv i studentpolitiske organer eller verv i folkevalgte organer for studenter ved fagskolene våre. Det er jeg glad for.

Det andre er at det i forrige uke ble kjent at en samlet komité har sluttet seg til målet om at det skal etableres et nasjonalt fagskoleombud fra høsten 2025. Det er en etterlengtet nyhet for mange og ekstra viktig for fagskolestudentene. Det er ingen tvil om at fagskolestudentenes fremste representanter i ONF, Organisasjon for Norske Fagskolestudenter, har vært krystallklare over tid på at vi må få på plass et nasjonalt studentombud for fagskolestudentene. Et studentombud som særlig setter seg inn i fagskolestudentenes utfordringer, vil være viktig for mange. Det har vært et viktig punkt i Hurdalsplattformen, og nå skal regjeringen følge det opp.

Denne regjeringen prioriterer opp fagskolene og fagskolestudentene. I en tid hvor vi bekymrer oss over mangelen på arbeidskraft, skulle det bare mangle at vi ikke satset på dem som skal trygge velferdsstaten vår med viktig kompetanse.

Derfor er det også ekstra gledelig å se den voldsomme økningen og interessen for fagskolene ved årets opptak. Regjeringens satsning og ambisjoner for fagskolene har gitt mange unge troen på høyere yrkesfaglig utdanning. Det viktige arbeidet må vi også fortsette med i tiden framover, slik at vi kan lykkes med å sikre samfunnet tiltrengt kompetanse i framtiden.

Votering, se tirsdag 14. mai

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Forrige kapittel
Neste kapittel