Presidenten
[10:01:29 ]: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at statsrådene Trygve Slagsvold Vedum, Ingvild Kjerkol
og Lubna Boby Jaffery vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med
første hovedspørsmål, fra representanten Tina Bru.
Tina Bru (H) [10:01:59 ] : Sist finansministeren og jeg møttes,
var rett etter at han la frem budsjettet sitt. Tradisjonen tro skal
vi da alle gi kommentarer til det budsjettet uten egentlig å ha
lest så veldig mye av det. Da løper vi alle en risiko for ikke å
treffe helt på det budskapet de første timene.
Nå har vi hatt
budsjettet i fem dager, og etter å ha sett på detaljene synes jeg
egentlig at vi traff ganske godt med det som var vårt førsteinntrykk.
Jo mer jeg går inn i detaljene, jo klarere blir det for meg at dette
budsjettet ikke tar ansvar for fremtiden. Budsjettforslaget er trangt for
privat sektor i den forstand at det er trangt for privat næringsliv
og for privatpersoner. Det kommer på toppen av manglende vilje til
å modernisere og effektivisere offentlig sektor.
To år inne i denne
regjeringsperioden sliter jeg med å forstå hva som er regjeringens
prosjekt. Jeg har hørt medlemmer av regjeringen og stortingsrepresentanter fra
regjeringspartiene si at de styrer trygt i en urolig tid. Uroligheten
som folk i Norge føler på nå, er stigende priser og økende rente.
Jeg har også en
annen urolighet, og det er finansieringen av fremtidig velferd.
De voldsomme skatteøkningene i fjor førte til at investeringer på
flere milliarder kroner ble lagt på is. Den politiske risikoen har
økt og vil kunne gjøre det vanskeligere for bedrifter i hele landet
å skaffe seg den finansieringen de trenger for å vokse, ansette
flere og skape større verdier. Like viktig som å hjelpe folk med
å håndtere høye priser i dag, er det å sørge for at også fremtidige
generasjoner har et samfunn som gir trygghet og store muligheter.
Da må vi skape mer å leve av i fremtiden.
I dette budsjettet
bruker finansministeren over 400 mrd. oljekroner samtidig som han
drar inn 30 mrd. skattekroner fra næringslivet. Offentlig sektor
utgjør 62 pst. av økonomien.
Spørsmålet mitt
til statsråden er om han mener at dette er bærekraftig for fremtiden.
Hva i dette budsjettet er det som setter oss på et annet spor, som
tar ansvar for at vi i fremtiden må leve mer av et konkurransedyktig næringsliv
og mindre av avkastningen fra oljefondet?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:04:04 ] : Jeg vil takke
Tina Bru for spørsmålet. Hun har helt rett i at det er en veldig
spesiell tid vi er inne i. Det er flyttet på større penger på budsjettene
enn noen gang før nettopp fordi vi må tilpasse oss den verdenen
som er rundt oss.
Den største utgiftsøkningen
på dette budsjettet er folketrygdens utgifter, med 61 mrd. kr, og
at vi har prioritert at pensjonistene skal få et bedre pensjonistoppgjør
enn det som har vært vanlig. Det har vi ment har vært riktig og
viktig – at landets pensjonister skal komme bedre ut. Så kan man
tenke at det er feil, men vi mener det er nødvendig at det sikkerhetsnettet
vi har som samfunn, skal stille opp med at vi f.eks. øker folketrygdens
utgifter med 61 mrd. kr.
Vi må også styrke
forsvarsbudsjettet i den tiden vi er inne i. Derfor er det helt
avgjørende at vi øker forsvarsbudsjettet nominelt med 15 mrd. kr.
Vi må trygge Norge, alle deler av landet.
Jeg er uenig i
at det ikke er framtidsrettet, det vi gjør. Noe av det som har vært
veldig kritisert fra Høyre, er det vi gjør når det gjelder barnehager.
Jeg mener det er veldig framtidsrettet å få ned barnehageprisene.
Det er bra for barnefamilier her og nå at prisene går fra 3 000
kr til 2 000 kr eller fra 3 000 kr til 1 500 kr der det er lavest
fødselstall. Det er veldig bra for dem her og nå, men det er også
en langsiktig investering at vi får høyere fødselstall og god utvikling
i alle delene av landet.
Så må vi gjøre
det innenfor en trygg økonomisk ramme, og det har vi gjort. Derfor
er oljepengebruken på 2,7 pst. av Statens pensjonsfond utland. Det
er generasjonskontrakten, og det er lavere enn handlingsregelen, nettopp
fordi vi tenker at vi skal høste av den ressursen i generasjoner.
Dette er gjort på en måte som gjør at vi ikke øker presset i økonomien,
slik at det blir flere utfordringer her og nå. Vi klarer å prioritere
de eldste, som er viktig, og klarer å ta nye grep for de yngste,
og vi bruker ressurser på å trygge Norge. Det må vi gjøre, slik
som verden er i dag.
Tina Bru (H) [10:06:04 ] : Jeg takker for svaret. Jeg skjønner
at statsråden har lyst til å skryte av sitt budsjettforslag og de
gode tingene han mener ligger der, men jeg synes ikke at jeg helt
får svar på det jeg spør om. Ja, man kan trekke frem at barnehagepriser
er viktig for dagens velferd og for at alle barn skal ha en barnehage
i fremtiden, men er det det som sikrer bærekraften i velferdsstaten?
Det jeg spurte om, var jo: Hvor er viljen til reformer? Hvor er
viljen til strukturelle grep for å få ned den offentlige pengebruken?
Det er bekymringsfullt at regjeringen tilsynelatende ikke har noen ideer
eller vilje til å gjennomføre slike reformer. Det løses selvfølgelig
ikke i ett enkelt budsjett, men det krever vilje over tid, for å
gjøre noe med utgiftssiden. Domstolreformen er avlyst, nye kommuner
og fylker skal opprettes, nye politikontor som politiet ikke trenger,
kommer på plass, og offentlig sektor utgjør 62 pst. av økonomien.
Jeg må spørre igjen:
Hvilke grep ser vi i dette budsjettet som skal gjøre det enklere
å finansiere fremtidens velferd og få ned den offentlige pengebruken?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:07:04 ] : Med et smil vil
jeg si at det å ha barn er ganske framtidsrettet. Hele grunnen til
at vi skal ha en velferdsstat, er at barna og barnebarna våre skal
ha det bra. Det at vi satser mer på barn, at det blir enda mer attraktivt
å få unger, er veldig framtidsrettet. Jeg er glad for at Tina Bru selv
har tatt ansvar for at vi får flere unger. Det er kjempebra.
Vi må selvfølgelig
være opptatt av den langsiktige finansieringen av offentlig sektor.
Hvis man går til de kjedelige tallene, er den underliggende utgiftsveksten
i dette budsjettet 0,7 pst. Den underliggende utgiftsveksten da
Tina Bru hadde ansvaret og Høyre satt i regjering – fram til 2019,
for det er ikke riktig å ta med koronatiden – var 2,2 pst., så den
var mye høyere enn det den er nå. Likevel har vi klart å prioritere
de eldste og de yngste og landets trygghet. Man kan selvfølgelig
spørre om det er riktig, men vi mener det er helt nødvendig å prioritere forsvar,
sikkerhet og beredskap i den tiden vi har nå. Jeg er uenig i at
det å opprette f.eks. polititjenestestedet på Mortensrud er bortkastede
penger. Vi trenger trygghet. Vi trenger et politi som er nært der
folk bor.
Tina Bru (H) [10:08:08 ] : Jeg er veldig glad for at min datter
har en barnehage i dag – det er fint at vi får til det i samfunnet
vårt – men hun skal også leve i dette landet i fremtiden, og det
er det jeg spør om. Det er fint at hun har en barnehage i dag, men
hva skjer med henne i fremtiden? Kommer hun til å leve i et land
som har råd til å opprettholde de velferdstjenestene vi alle nyter godt
av i dag? Det er dette det handler om – det handler om fremtidige
generasjoner. Det vi bruker penger på i dag, skal komme barna våre
til gode ikke bare i dag, men også i morgen og lenger inn i fremtiden.
I fjor la regjeringen
opp til massive skatteøkninger for næringslivet. De har foreslått
en realnedgang for bane og vei. For andre år på rad har man budsjettert med
en bevilgning til forskning og utvikling som er på under 1 pst.
av BNP. I fjor var det ingen vekstfremmende skattelettelser i dette
budsjettet. I år ser vi at finansministeren setter ned formuesskatten,
men riktignok bare bittelitt, i hvert fall utenfor Oslo, Stavanger,
Trondheim og Bergen, men ellers er skattene fortsatt på et høyt
nivå. Både penger og menneskelige ressurser flyttes fra privat til
offentlig sektor.
Hvordan opplever
statsråden at intensjonen med handlingsregelen blir oppfylt med
dette budsjettet, når det gjelder hva man skal bruke pengene på
for nettopp min datter og de andre barna i dette landet som skal
bo her i fremtiden?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:09:14 ] : Jeg forstår at
Tina Bru ønsker å vektlegge fjorårets skatteopplegg og ikke det
budsjettforslaget som nå foreligger, for skattelettene for norsk
næringsliv er i overkant av 5 mrd. kr med dette budsjettopplegget.
Det mener vi er nødvendige og riktige grep å ta. Både endringen
av verdsettelsen av næringseiendom, som bidrar til lavere formuesskatt,
og det vi gjør med arbeidsgiveravgift i den differensierte sonen,
er en skattelette. Det at vi foreslår å øke grensen for direkte
utgiftsføring fra 15 000 kr til 30 000 kr, vil hjelpe mange småbedrifter.
Det er mange gode grep som tas.
Så til det langsiktige:
Husk at når staten blir rik gjennom olje- og gassinntekter, er noe
av poenget med handlingsregelen at det skal komme oss alle til gode.
Det er det vi gjør når vi legger oss på 2,7 pst. i oljepengebruk. Vi
skal gjøre det slik at det vil være mulig også for kommende generasjoner.
Hele poenget med at vi har den enorme rikdommen fra olje og gass,
er jo at det skal skape et trygt Norge. Vi har sagt at det skal
ikke bare vi gjøre; det skal også våre barn få lov til å gjøre.
Derfor har vi en oljepengebruk på 2,7 pst., som er under den langsiktige regelen
om 3 pst. Det skaper muligheter for våre barn og barnebarn til å
ha de samme mulighetene som vi har, her vi sitter i Stortinget i
dag.
Tina Bru (H) [10:10:23 ] : Ja, men samtidig tror jeg at jeg
og finansministeren er enige om at målet ikke bare er å leve av
avkastningen fra oljeformuen fordi den skal vare lengst mulig. Vi
er også sårbare, for man vet ikke hvor lenge den verdien vil holde
seg på det nivået den er i dag. Den kan plutselig falle, og hva
gjør vi da? Da må vi satse på å leve av et konkurransedyktig næringsliv
i stedet.
Jeg har lyst å
spørre litt om den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften. Her har
man økt innslagspunktet. Den skulle være midlertidig i fjor, men
den er fortsatt ikke fjernet. På spørsmål om den vil bli fjernet
i denne perioden, har finansministeren svart at nå legger de i hvert
fall frem dette forslaget, og så skal de legge frem hvert enkelt
budsjett. De har sagt at det skal være situasjonsbestemt, men at
de her viser tydelig retning. Retningen er å fortsette å skattlegge
– med kirurgisk presisjon – de kompetansearbeidsplassene vi trenger
for å kunne finansiere velferden vår i fremtiden. Ikke nok med det:
Det hemmer også lønnsveksten for de arbeidstakerne som ligger under
det taket.
Hva skal til for
at situasjonen tilsier at vi ikke trenger denne midlertidige avgiften
lenger?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:11:25 ] : Det er to ting
jeg har lyst å si: For det første mener jeg at alle bør slutte å
kalle bare de arbeidsplassene hvor man tjener over 850 000 kr, «kompetansearbeidsplasser».
Det er enormt mye kompetanse hos snekkere, rørleggere, gravemaskinsjåfører,
sykepleiere, vernepleiere og bioingeniører, altså store yrkesgrupper
hvor man tjener under 850 000 kr – det brede lag. Vi må ikke lage
et skille på at de som tjener over en viss sum, har kompetansearbeidsplasser,
mens de som gjør den daglige jobben, er inkompetente arbeidsfolk.
Det er kompetanse i disse jobbene også. Det er punkt nr. én: Vi
må slutte med denne retorikken.
For det andre:
Jeg skjønner at man kan angripe det skattegrepet, men vi gjør det
raskere enn vi sa. Vi sa at vi skulle avvikle høyprisbidraget i
løpet av 2024, og vi gjør det fra 1. oktober, hvis Stortinget slutter
seg til det. Så har vi sagt at vi skal fase ut den midlertidige
arbeidsgiveravgiften, og vi begynner nå med en gang.
Faktum om dette
budsjettet er at vi har et høyere tempo nå enn det vi varslet i
fjor, nettopp fordi vi mener det er rom for det i økonomien.
Tina Bru (H) [10:12:21 ] : Fremtidig velferd avhenger av et
konkurransedyktig næringsliv, som vi har snakket om nå, men det
avhenger også av at vi får flere inn i arbeid. Jeg har hørt finansministeren
si det her i dag, og jeg hørte det i en debatt i forrige uke i TV 2,
hvor jeg var, at regjeringen prioriterer to ting i dette budsjettet:
Det er trygghet og beredskap og folketrygden, som finansministeren
var inne på i sted. Folketrygden er en regelstyrt ordning for alle
som bor i Norge. Vi får pensjonen vår derfra, vi får økonomisk støtte
ved sykdom, svangerskap, fødsel osv. derfra. Pengene som utbetales
fra folketrygden, er basert på regler som lages helt andre steder
enn i forbindelse med statsbudsjettet. Det er ikke noe man prioriterer
i en budsjettkonferanse, akkurat som at man ikke kan prioritere
å betale skatten sin – det er bare noe man må gjøre.
Det minst kontroversielle
man kan gjøre for å få ned utgiftene i folketrygden, er å få flere
ut i jobb – flere ut av passivitet og inn i aktivitet. Økte utgifter
i folketrygden er ingen satsing, men en politikk for å få flere
ut i jobb ville redusere utgiftene. Det er ikke mange slike satsinger
i dette budsjettet. Kan statsråden nevne noen?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:13:28 ] : Vi må jo finne
de pengene til folketrygden – selvfølgelig må vi det. Når folketrygdens
utgifter øker med over 60 mrd. kr, må de pengene finnes. Det finnes
ingen egen pott for det; de må finnes på samme måte som alle andre
penger.
Vi endret pensjonssystemet.
Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV var pådrivere
i Stortinget for en ny beregning av pensjon. Høyre, med Erna Solberg
i spissen, var – i alle fall på den tiden – imot det. Vi lagde en
ny beregning som gjør at man får en bedre pensjon. Den endringen
koster anslagsvis i overkant av 6 mrd. kr. Det gjør at landets pensjonister
får et bedre pensjonsoppgjør nå. Det mener vi er rett.
Vi gjør en rekke
grep. For eksempel setter vi av mer penger til varig tilrettelagt
arbeid. Vi mener det er viktig at de som ikke kan jobbe fullt, skal
kunne komme seg inn i arbeidslivet. Vi har en stor bevilgning til
arbeidsmarkedstiltak. Vi har nye forslag om uføretrygd for at folk
skal klare å kombinere uføretrygd og jobb. Vi tar også skattegrep
for dem som må pendle eller reise, og for sjøfolk, som skal gjøre
det mer lønnsomt å være i jobb. Også det vi gjør innen barnehage,
styrker arbeidslinjen.
Hans Andreas Limi (FrP) [10:14:43 ] : Fremtidige generasjoner
og bærekraft i velferden er viktig. Det jeg tror de aller fleste
er mest opptatt av nå på kort sikt, er utviklingen i egen kjøpekraft
i 2024. Det er lett å forstå at finansministeren ønsker å gi folk
et inntrykk av at man kan forvente en reallønnsvekst neste år, og
det er jo ikke første gang finansministerens prognoser indikerer
det. Vi husker det etter hvert så berømte regnestykket fra 2022,
og vi husker også hvor fundamentalt prognosen i statsbudsjettet
for 2023 bommet, og hvor mye man måtte justere i revidert. Vi ser
også at Norges Bank og Statistisk sentralbyrå har mer nøkterne prognoser enn
det finansministeren legger til grunn.
Hva er grunnen
til at finansministeren denne gangen føler seg så sikker på at han
treffer blink?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:15:38 ] : Som representanten
Limi sier og vet, er dette faglige prognoser. Noe som heldigvis
er veldig bra, er at når Fremskrittspartiet også skal lage sitt
alternative budsjett, kommer de til å legge til grunn de samme prognosene fra
de samme fagfolkene, nettopp fordi vi har tillit til at vi ikke
legger inn politiske føringer for å lage tilpassede prognoser som
passer denne regjeringen eller den regjeringen Limis parti selv
var en del av, best. Det er de faglig beste tallene, og vi legger
det til grunn. Når vi ser de faglige prognosene som nå har blitt
lagd både av SSB og av Finansdepartementet, er de på samme nivå.
Norges Bank ligger lite grann høyere. Så gledet det meg da jeg så
de tallene som kom i går, at anslaget for konsumprisindeksen, KPI,
var litt lavere enn mange hadde forventet.
På grunn av at
det er en mer urolig tid, svinger ting mer – de gjør det. Selvfølgelig
må de som gjør de faglige vurderingene, legge de prognosene man
mener er mest mulig rett på det tidspunktet, men selvfølgelig må
man ta forbehold, for ting skjer hele tiden.
Hans Andreas Limi (FrP) [10:16:45 ] : Det er ganske kritisk
nå for norsk bygg- og anleggsbransje. I løpet av tredje kvartal
har vi opplevd at 204 selskaper har gått konkurs, og det er flere
enn i tilsvarende periode i 2019, altså før pandemien. Aldri før
har vi hatt så lav boligproduksjon. I realiteten igangsettes det
ingen ny boligbygging, og regjeringen nedskalerer planlagte samferdselsprosjekter
som kunne bidratt til å holde en viss aktivitet oppe i bransjen.
Det regjeringen gjør, er egentlig å øke kostnadene, gjennom økt
arbeidsgiveravgift og også økning i andre avgifter. Vi får inkassotall
fra Finanstilsynet som viser at det er en ganske dramatisk økning.
Etter sommerferien har antall inkassosaker økt med 51 pst.
Da er mitt spørsmål
til finansministeren, som altså bruker 100 mrd. kr mer i statsbudsjettet
for neste år sammenlignet med årets: Hva er årsaken til at Senterpartiet
i regjering ikke gjør tilsvarende det man gjør i andre europeiske
land, og gjennomfører skatte- og avgiftsreduksjoner som ville hjelpe
både private husholdninger og bedrifter?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:18:01 ] : For anleggsbransjen
fjernet vi i fjor ikke litt av, men hele grunnavgiften på anleggsdiesel,
sammen med SV her i Stortinget. Det er det ene, drivstoffavgiften,
som treffer dem direkte, der vi fjernet alt, ikke litt.
Den bekymringen
som Limi har for anleggsbransjen, er det viktig å gå veldig tungt
inn i. Derfor setter vi, spesielt på anleggssiden, nå i gang flere
prosjekter. I både sør, øst og vest settes det i gang nye anleggsprosjekter,
og det er i gang. Det er generelt høy offentlig aktivitet når det
gjelder anleggsdelen – spesielt når det gjelder anlegg, er det mye
offentlige prosjekter. Det vi også gjør, er at vi f.eks. øker bevilgningen
til bredbånd. Det gjør at det er mange av de mindre entreprenørene
som får mer å gjøre. På byggsiden, der det er litt mørkere skyer,
gjelder det spesielt å gjøre grep for å klare å få prisveksten ned
og få hjulene i gang, slik at også private begynner å bestille hus
og hjem, gjøre grep, for spesielt på byggsiden er det den private
delen som er den største driveren.
Sveinung Rotevatn (V) [10:19:19 ] : Regjeringa aukar oljepengebruken
med 93 mrd. kr neste år, og i sitt svar til representanten Bru seier
finansministeren at 61 mrd. kr av dette er folketrygda. Så framstiller
han det som at det er ei slags naturlov at det berre skal auke. Han
sa vel at vi berre må finne dei pengane. Til dels kan eg vere einig
i det når det gjeld pensjon, for vi står midt oppe i ei eldrebølgje.
Det er altså 27 av dei milliardane som er pensjonar som aukar, men
26 av dei milliardane er utgifter til helserelaterte trygdeytingar
som aukar: sjukepengar, uføretrygd og arbeidsavklaringspengar. Det
er på ingen måte ei naturlov at dei skal auke, og langt mindre eit
mål.
I Dagsavisen tidlegare
i veka fokuserte dei på dette, bl.a. på at sjukefråværet har etablert
seg på eit varig høgare nivå enn før pandemien. Før pandemien var
det 5,7 pst. No er det 6,5 pst. Finansministeren sitt svar på det
var:
«Det er ikke bra. Det der må vi jobbe
med hele tida.»
Er det regjeringa
sitt ambisjonsnivå for å redusere dei utgiftene?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:20:26 ] : Her er det en
helt grov forenkling av virkeligheten fra Sveinung Rotevatn. Veldig
mye av det som gjelder folketrygdens utgifter, skyldes jo at denne
regjeringen synes det har vært helt feil at de som går på uførepensjon, ikke
også skulle få regulert sin pensjon med G-regulering i vår, eller
at de som går på arbeidsavklaringspenger, ikke også skulle få regulert
sine ytelser. Når man mottar sykepenger, er det helt naturlig at
når lønnsnivået går opp, fordi det var det lønnsoppgjøret man hadde,
går også sykepengegrunnlaget opp.
Hoveddriveren
bak kostnadene er nettopp det at vi må kompensere mer på grunn av
de økte prisene. Hvis vi ikke hadde gjort det, hadde det blitt mer
fattigdom, mer problemer og mer utfordringer. Det er helt sant at
Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV gjorde
et aktivt grep for å bedre pensjonene, som Venstre, Høyre og Kristelig
Folkeparti var skeptiske til, men sånn ble det. Det gjør at landets
pensjonister får et bedre pensjonsoppgjør i år enn hvis Venstre
og Høyre hadde styrt. Det synes jeg er bra, og det synes jeg er
riktig. De trenger det fordi økonomien er såpass krevende som den
er.
Sveinung Rotevatn (V) [10:21:29 ] : Den som driv med grov forenkling,
er finansministeren, for no framstiller han det som at det berre
er fordi lønsnivået aukar og trygdeoppgjeret er godt, at dette skjer.
Det er jo ikkje sant, for viss vi ser på andelen av befolkninga
som er på sjukeløn, andelen på arbeidsavklaringspengar og andelen
på uføretrygd, aukar alle tre. Eg peikte på sjukepengar i stad –
finansministeren er tydelegvis ikkje bekymra for at andelen no er
på eit varig høgare nivå enn før pandemien. Det er svært bekymringsfullt.
Ein annan ting
som aukar mykje, er arbeidsavklaringspengar. Det kjem jo av regelendringar
regjeringa har gjort, for dei har mjuka opp reglane slik at fleire
kan gå på arbeidsklaringspengar lenger. Det førte til at ein i inneverande
år, 2023, skriv i budsjettet at realveksten i desse utgiftene er
på 5,8 pst. og for neste år på 3,9 pst. Det kjem bl.a. av regelendringar,
ikkje av ei naturlov.
Vil finansministeren
forsøkje ein gong til?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:22:25 ] : Det er helt rett,
som Rotevatn sier, at vi mener man skulle ta litt mer menneskelige
hensyn når det gjelder ordningen for arbeidsavklaringspenger. Vi
mente at det karensåret var for brutalt, så vi tok et aktivt politisk
valg. Det står vi for og mener er viktig. Det handler om noen av dem
som har det aller tøffest og ikke har fått avklart sin situasjon.
Som jeg også sa
til Dagsavisen, er jeg bekymret for det høyere sykefraværet. Selvfølgelig
må vi gjøre tiltak for å prøve å få sykefraværet ned – det er viktig
– men når Rotevatn sier at det aldri har vært flere utenfor arbeidslivet,
er den framstillingen feil. Andelen yrkesaktive er høyere nå enn
den var for to år siden, og det har blitt 130 000 flere mennesker
i jobb. Vi har klart å få opp sysselsettingen. Det er rekordmange
nordmenn som går på jobb hver dag. Det vi virkelig kan glede oss
over nå, er at det ser ut som at vi klarer å styre oss gjennom denne
perioden med høye priser uten at ledigheten blir veldig høy. I tidligere
perioder med høye priser har også ledigheten blitt høy. Nå ser det
ut som vi skal klare å få til en såkalt myk landing – at vi kommer
oss gjennom uten høy ledighet.
Presidenten
[10:23:30 ]: Vi går til neste hovedspørsmål.
Sylvi Listhaug (FrP) [10:23:44 ] : Mitt spørsmål går til helseministeren.
I valgkampen hadde
vi en rekke grove avsløringer om uverdige forhold i eldreomsorgen.
Dette er mennesker som har jobbet og betalt skatt i et langt liv,
i den tro at man skal få hjelp den dagen man trenger det. Likevel ser
vi at familier finner sine kjære skitne på sykehjem. Eldre går tre
uker uten å få dusje. De legges kl. 17 på ettermiddagen og ligger
gjerne 16 timer. De går rundt med fulle bleier. Det er også fortvilte
ansatte som ikke føler de får gitt det stell og den pleie som disse
eldre trenger. Dette er det som en del steder tilbys dem som bygde
landet.
TV 2 avslørte
at nesten 3 000 eldre pleietrengende står på venteliste for å få
sykehjemsplass, og antall avslag har økt med 34 pst. bare de siste
tre årene. I valgkampen fikk vi servert valgflesk om at det skulle
komme 1 500 nye plasser. Det var lagt inn 300 mill. kr til det.
Så viser det seg altså når budsjettet kommer, at det aldeles ikke er
nye plasser, men at kommunene f.eks. kan bruke midlene til å pusse
opp eksisterende. Da får man ikke noen netto tilvekst. I det samme
budsjettet bruker man milliarder av kroner på ulike symbolske klimatiltak,
så pengene finnes, men det er da ikke de eldre som skal få dem.
Jeg vil gjerne
spørre helseministeren: Tar statsråden på alvor den krisen som er
under oppseiling i eldreomsorgen? Hvorfor vises det ikke, igjen,
i budsjettet? Hva vil hun si til de 3 000 som nå står i kø, og som
med dette budsjettet overhodet ikke kommer til å få den hjelpen
de trenger?
Vi vet at antallet
eldre øker framover, og dette er en varslet krise. Hvorfor tar ikke
statsråden den på alvor?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:25:54 ] : Det opprører oss alle
sammen å se eldre som ikke har det godt, og som ikke får den helsehjelpen
de trenger, eller den omsorgen som er nødvendig for å skape trygghet.
Derfor har vi store oppgaver foran oss som fellesskap. Det er også
bakgrunnen for at det nå i Stortinget ligger til behandling en stortingsmelding
om eldre som har en bred tilnærming til den samfunnsendringen vi
nå står overfor.
I årene som kommer,
vil antallet eldre øke betraktelig. Det betyr at vi må ha en bredere
innsats for å møte denne samfunnsendringen. Det er ikke lenger en
eldrebølge som skyller innover oss og trekker seg tilbake. Nå endres
det norske samfunnet varig.
Vi har i statsbudsjettet
gitt rom for å bygge 1 500 nye sykehjemsplasser. Jeg synes representanten
Listhaug gjør seg skyldig i et aldri så lite tjuvtriks når hun framstiller
det som om det her ikke er rom for 1 500 nye. Hvis man gjør om fra
dobbeltrom til enkeltrom, er det et valg som bedrer kvaliteten for
våre eldre. Det er den samme ordningen som også ble tildelt kommunene
da representanten Listhaug selv var eldre- og folkehelseminister og
vi dessverre ikke hadde den utbyggingstakten vi trengte for å møte
dette utfordringsbildet.
Vi må tenke nytt.
Vi må tenke sammen. Den mest begrensende ressursen vår i årene som
kommer, vil være tilgangen på personell. Der har vi tatt tak fra
første stund og skaffet oss oversikt, og nå har vi også midler i
statsbudsjettet som skal bidra til at vi har en god oppgavedeling,
at vi greier å beholde fagfolkene våre, og at vi også greier å utdanne
og rekruttere nye. Det er vi helt avhengig av.
Sylvi Listhaug (FrP) [10:27:57 ] : Da Fremskrittspartiet hadde
hånden på rattet, bygde vi langt flere sykehjemsplasser og omsorgsplasser
enn det som skjer nå. Da vi hadde hånden på rattet, øremerket vi
deler av bevilgningen nettopp til nye plasser.
Jeg vil si at
jeg synes vi skal slutte å snakke om denne eldrebølgen. Det høres
ut som noe negativt, noe farlig som kommer mot oss. Sannheten er
at det at eldre lever lenger, er noe av det beste med vår velferdsmodell.
Vi får lov til å ha våre kjære lenger på grunn av den medisinske utviklingen.
Det at vi lever lenger, må vi se på som positivt istedenfor å snakke
om det som noe negativt.
Vi er ikke alene
om å si dette. Eldreforsker og overlege Bjørn Lichtwarck, som jobber
på Sykehuset Innlandet, roper også varsku. Mange av dem som ser
på tallene her, roper varsku. Mener helseministeren at disse tar feil?
Hvis helseministeren mener at de ikke tar feil, hvorfor tar hun
ikke da grep og sørger for å få til en utbygging som bidrar til
at vi kan møte framtiden?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:29:10 ] : Jeg mener ikke forskere
som peker mot framtiden og forholder seg til veldig kjente størrelser,
tar feil. Det norske samfunnet endrer seg, og jeg er helt enig med
representanten Listhaug i at det ikke gir mening å snakke om en
eldrebølge. Det er en stor verdi at folk blir gamle, og veldig mange
av dem som blir gamle, er også veldig aktive og veldig friske.
Den forrige regjeringen
gjennomførte Leve hele livet-reformen. Den ble evaluert av Helsedirektoratet,
og konklusjonene der var at det var en for smal tilnærming til denne
store samfunnsendringen. Det er bakgrunnen for at vi har lagt fram
en eldremelding med fire tydelige innsatsområder, som det står hele
sju departementer bak. Vi må ha aktivitet, mestring og mening i
hverdagen til eldre, vi må ha egnede boliger og bygge ut heldøgns pleie
og omsorg, vi må ha kompetente medarbeidere, og vi må ha trygghet
for våre pårørende. Med flere eldre blir det også flere pårørende.
Carina Thorvaldsen (FrP) [10:30:33 ] : «Statsbudsjettet 2024
er en stor skuffelse for landets eldre. En eldresatsing uten penger
er ingen satsing.» Dette var Pensjonistforbundets leder Jan Davidsens
reaksjon på fredag. Han var svært skuffet etter at finansministeren hadde
lovet at de eldre skulle bli prioritert. Davidsen kalte statsbudsjettet
«for den store eldrebløffen». Dette begrunnet han med at det ikke
var mer til minstepensjonister, og at egenandelene for legetjenester
og pasientreiser økes. Han mente også at regjeringen definitivt ikke
leverer på oppgaver som er nødvendige i møte med at vi blir stadig
flere eldre, som sykehjem, omsorgsplasser og boliger, og i møte
med fattigdom og ensomhet. Dette er en knallhard dom fra landets
største pensjonistorganisasjon, som bare bekrefter at vi har tidenes
mest eldrefiendtlige regjering.
Har ministeren
forståelse for at Pensjonistforbundet kaller statsbudsjettet for
«den store eldrebløffen»?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:31:34 ] : Jeg vil understreke
at jeg har et tett og godt samarbeid med Pensjonistforbundet og
deres leder Jan Davidsen, som målbærer denne store samfunnsutfordringen
på en god måte.
I statsbudsjettet
for neste år er det rom for 1 500 nye heldøgns pleie- og omsorgsplasser.
Det er en førsteårsbevilgning på i alt 3 mrd. kr til utbetaling
for å bygge nytt knyttet til det behovet. Vi har også 75 mill. kr
til oppfølging av den viktigste ressursen vi har, nemlig fagfolkene
våre, slik at personellet skal kunne hjelpe våre eldre på en god
måte og få brukt den kompetansen de har tilegnet seg. Vi har ulike
ordninger som skal føre til bedre digitalisering, noe Pensjonistforbundet
har vært veldig opptatt av i mange år. Vi har 150 mill. kr til en
ny helseteknologiordning som skal hjelpe kommunene til å investere
i nødvendig teknologi. Vi har også egne ressurser knyttet til at
fastlegene skal kunne bruke mer tid på våre eldre innbyggere, som
går oftere til fastlegen enn oss som er yngre.
Lavrans Kierulf (FrP) [10:32:56 ] : Det er rekordmange i sykehjemskø.
Antallet som får avslag på plass, øker, og det er mange grove avsløringer
om eldreomsorgen. Situasjonen er ille i mange kommuner, og det kommer
til å bli langt verre hvis det ikke tas tydelige grep nå. Vi vet
at antallet pleietrengende eldre kommer til å øke kraftig. Bare
antallet eldre med demens vil øke fra 100 000 til 140 000 i 2030,
og SSB har anslått at det må bygges 13 000 nye plasser i samme periode
for å dekke de økte behovene.
Helseministeren
har sagt at det ikke er kommunenes ansvar alene å planlegge for
det behovet som kommer, og erkjenner at det er et stort behov for
nye sykehjemsplasser, men ifølge KS har kommunene kun planer om
å øke kapasiteten med 2 828 nye heldøgnsplasser de neste fire årene.
Hvordan skal helseministeren sikre at kommunene faktisk tar ansvaret
for den forventede behovsveksten og bygger nye plasser de neste
årene?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:33:59 ] : Jeg mener det er viktig
at staten er forutsigbar, at vi har investeringsvirkemidler som
letter disse investeringene for kommunene, slik at de kan planlegge
ut fra behovet i sin kommune. Jeg synes også det er viktig med denne
brede tilnærmingen som eldrereformen legger opp til, i stortingsmeldingen
som ligger til behandling.
Så er det viktig
å si at de siste årene har kommunene hatt fokus på forebyggende
innsats og hjemmebasert omsorg. Det var et av satsingsområdene i
forrige regjerings eldremelding, Leve hele livet, og at det også
påvirker behovet for heldøgns pleie og omsorg, ser man lokalt.
Det er også viktig
å si at trenger du en sykehjemsplass, så skal du få det. Er behovet
umiddelbart, så skal du få det. Disse ventelistetallene er jo ikke
ventelister i tradisjonell forstand, men de gir en oversikt over
et øyeblikksbilde av personer som har søkt på sykehjemsplass. Jeg
forventer at kommunene tar vare på disse innbyggerne og løser deres
helsebehov.
Erlend Svardal Bøe (H) [10:35:21 ] : Først vil jeg gratulere
statsråden med å legge fram sitt første statsbudsjett som ikke kutter
i sykehjemsplasser eller omsorgsboliger for eldre. Men, som representanten
Listhaug også påpeker, vi ser en regjering som fortsetter å svekke eldreomsorgen.
Omleggingen av helsefrivilligheten, med kutt i midler og nye kriterier,
går ut over sårbare mennesker og helsefrivillige som fyller gapet
det offentlige ikke klarer.
I statsbudsjettet
kutter regjeringen hele tilskuddsordningen for å forebygge og redusere
ensomhet hos unge og eldre. Vi vet at ensomhet kan føre til psykisk uhelse
og redusert livskvalitet. Regjeringen følger heller ikke opp forslaget
som ble vedtatt av Stortinget i fjor, om å lage en forpliktende
handlingsplan mot ensomhet.
Spørsmålet mitt
er hvorfor regjeringen mener det er riktig å kutte i arbeidet med
å forebygge og redusere ensomhet når vi ser at flere unge og eldre
sliter med ensomhet og psykisk uhelse?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:36:22 ] : Når det gjelder tilskuddsordningene,
gjorde regjeringen en større omlegging i fjor. Vi mener det er et
riktig prinsipp at vi har åpne, søknadsbaserte ordninger der måloppnåelse
er det viktige. Det er videreført også i neste års budsjett, og der
er det tilskudd til flere frivillige organisasjoner som jobber med
aktivitet og mestring. Vi har også prioritert bruker- og pårørendeorganisasjoner.
Presidenten
[10:36:53 ]: Vi går til neste hovedspørsmål.
Marian Hussein (SV) [10:37:07 ] : Alle i Norge skal være trygge
på at vi får helsehjelp om vi blir syke eller skadde. Retten til
likeverdig helsetilbud til alle som trenger det, når de trenger
det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn,
er lovfestet. Denne retten er nå truet, for det viser seg at denne retten
har fått et visst forbehold. Staten kan ikke lenger sikre den retten,
med mindre det er lønnsomt å drive sykehus der folk bor. Sykehus
er ikke som en kiosk, men det er et paradoks at innføring av helseforetaksmodellen
har ført til at sykehus styres etter de samme markedsprinsippene.
En kiosk kan slutte å selge produkter når de ikke lenger er lønnsomme,
men det kan ikke være slik at vi skal slutte å tilby fødetilbud
og akuttberedskap fordi det ikke lønner seg.
Grunnlaget for
prosessen i Helse Nord med å legge ned ulike helsetilbud er ikke
et politisk vedtak fattet i verken Hurdalsplattformen eller denne
sal. Det er heller ikke et krav fra folket eller fra folkevalgte
i nord om å legge ned sykehus fordi det er flust av dem. Det kommer heller
ikke fra en av regjeringens mange utredninger. Oppdraget har vært
grunnet økonomi.
Når vi vet at
beredskap koster, og at Helse Nord dekker 45 pst. av landarealet
og 9 pst. av befolkningens behov, hadde det ikke vært mer ryddig
fra regjeringen å være ærlige med oss folkevalgte og folket i nord?
Burde ikke diskusjonen ha handlet om hvordan vi skal sikre trygge
tilbud til hele befolkningen, med en forutsetning om at lokalsykehus
og akuttjenester skal bestå?
Det er ingen hemmelighet
at sykehusene jevnt over sliter økonomisk, og at stykkprisfinansieringen
rammer særlig hardt der det er lave befolkningstall og man dekker
store geografiske områder. Vil helseministeren vurdere å endre finansieringssystemet
for å sikre et likeverdig helsetilbud i hele landet?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:39:11 ] : Regjeringen har satt
ned et sykehusutvalg, som har levert sin anbefaling, hvor mandatet
var å se på finansieringen av sykehus. Vi kommer til å følge opp
de anbefalingene og levere vår politikk til Stortinget i nasjonal
helse- og samhandlingsplan, som kommer mot slutten av dette året.
Når det gjelder
prosessen i Helse Nord, deler jeg nok ikke den framstillingen representanten
Hussein legger for dagen. Helse Nord har dessverre over mange år,
også før pandemien, stått i en særdeles negativ økonomisk situasjon.
Det er bekymringsfullt at en så stor andel av arbeidskraften i Helse
Nord er innleid. Det gir ikke tilstrekkelig kvalitet og pasientsikkerhet.
Målet for meg er å sikre denne likeverdige tjenesten over hele landet.
Helse Nord står
for 40 pst. av all innleie i hele spesialisthelsetjenesten. 1 000
årsverk bemannes med overtid og innleie. For å sikre god kvalitet
på kreftbehandling, på nyfødtintensiv, på PCI-behandling og på de akuttmedisinske
funksjonene er vi avhengig av at vi har fast ansatte som kan utvikle
sin kompetanse og bli i nord, for å sikre kvaliteten på tjenestetilbudet.
Det er bakgrunnen for at Helse Nord har fått et eget oppdrag fra
meg om å se på funksjoner, oppgaver og hvordan vi kan sikre bærekraften
og sørge for at vi også i framtiden har en god og likeverdig sykehustjeneste,
en spesialisthelsetjeneste, i den nordlige landsdelen, og at vi
ikke setter oss selv tilbake til 1960- og 1970-tallet, da nordlendingene
reiste sørover for å få god nok medisinsk behandling.
Marian Hussein (SV) [10:41:15 ] : Det er ikke første gang vi
er nødt til å diskutere rekruttering og beholderstrategi i denne
salen. Statsråden er veldig tydelig når hun snakker om innleie,
men dessverre har vi aldri fått svar på hvilken strategi hun har
tenkt på for å rekruttere folk til nord. Det jeg får beskjed om
fra ansatte i hele Helse Nord, er at denne uryddige prosessen fra
regjeringen har ført til at de ikke får gjort noe med sin største utfordring,
som er å rekruttere. Hvordan kan man rekruttere når man ikke vet
hvorvidt man har en jobb om ett–to år? Hvordan kan man se for seg
en karriere i en landsdel der staten stadig bygger ned infrastruktur?
Tilbakemeldingene
fra helsepersonell i Norge er tydelige. Vår felles helsetjeneste
er truet. Foretaksmodellen har gjort økonomi altfor dominerende.
Samtidig har vi stadig vekk og flere ganger klart å prioritere mer
penger til Øst-Finnmark og Kirkenes. Ser ministeren paradokset i
at det på den ene siden er politisk vilje til å sikre helsetilbudet
i budsjetter, men ikke vilje til å endre helseforetaksmodellen,
som gjør det ulønnsomt å drive sykehus i Øst-Finnmark?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:42:33 ] : Utfordringen i Helse
Nord er kompetanse og personell – helsepersonell som kan gi den
gode pasientbehandlingen. Derfor forstår jeg ikke helt representanten
Husseins inngang til at folk står i fare for å miste jobben sin
i Helse Nord. Det er langt fra virkeligheten.
Hvis vi tar legene
først, har denne regjeringen bevisst prioritert å øke utdanningskapasiteten
på medisinstudiet i Tromsø. Det har vært en bevisst satsing på kompetanse
i nord. Det som er viktig i neste omgang, er at disse ferdigutdannede
medisinerne også skal ha muligheten til å kunne spesialisere seg
i den nordlige landsdelen. Da må Helse Nord endre på måten de løser
oppgavene på, for å sikre at spesialiseringen for flere faggrupper
kan skje i nord. (Presidenten klubber) Hvis ikke vil disse legene
reise sørover, (Presidenten klubber igjen) og det vil bli vanskeligere
for Helse Nord å få dem tilbake.
Presidenten
[10:43:40 ]: Dere må prøve å forholde dere til taletiden.
Marian Hussein (SV) [10:43:43 ] : Jeg hører at statsråden skryter
veldig av medisinutdanningen i nord, samtidig som vi ser at flere
av sykepleierutdanningene står uten studenter fordi det ikke lenger
er ungdom som ønsker å jobbe der.
Hvis vi reiser
sørover og til OUS, har de akkurat vedtatt at de ansatte skal produsere
mer helsetjeneste for færre kroner. Selv om jeg personlig synes
det høres fint ut med en tryllestav som skaffer et bedre helsetilbud
for mindre penger, høres det mer ut som ønsketenkning enn noe som
er gjennomførbart. Forstår statsråden bekymringen fra helsepersonell
som allerede er utslitt, og mener hun at dette er en klok måte å
beholde ansatte på? Ser ikke statsråden at helseforetaksmodellen
og stykkprisfinansieringen truer helsetilbudet vårt fra nord til
sør?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:44:42 ] : Vi har fått en anbefaling
fra sykehusutvalget som også innebærer endringer av finansieringen.
Det kommer vi til å legge fram for Stortinget når nasjonal helse-
og samhandlingsplan kommer til behandling.
Jeg vil advare
litt mot framstillingen av at sykehusene våre drives som en butikk.
Jeg kjenner meg ikke igjen i det. Det er ikke sånn at sykehusene
våre går med overskudd til noe annet enn å reinvestere i den helsetjenesten
de har fått i oppdrag fra Stortinget å drive for å ivareta pasientene
våre. Hvis sykehusene slutter å behandle pasienter, taper de penger.
En annen logikk ville vært veldig underlig. Det er en større andel
av rammer som er denne regjeringens prioritering. Vi ser fram til
å følge opp de anbefalingene vi har fått fra sykehusutvalget, og
det vil representanten Hussein få anledning til å behandle.
Christian Torset (SV) [10:45:55 ] : Tilbake til Helse Nord:
Vi mennesker måler ikke livskvalitet i kroner, vi måler den i trygghet,
frihet og alt det som gjør at vi har det bra. Det er derfor vi bygger
samfunnet. Det er slik vi kan føle oss sikre på at når kjæresten
er gravid, får hun føde under trygge forhold, ikke i en ambulanse
på en humpete vintervei. Hvis bestefar har fått slag og ikke klarer
å snakke, vil vi at han skal få rask og riktig behandling og komme
hjem i god behold. Det er det vi ønsker oss fra samfunnet, alle
sammen. Derfor undrer det meg at noen mener det er viktigere at
Helse Nords budsjetter har det bra, enn at vi skal ha det bra, vi
som bor i Nord-Norge.
Mitt spørsmål
er: Hva i alle dager skal vi med Helse Nord, når Helse Nord jobber
for å redusere tryggheten og livskvaliteten til folk?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:46:45 ] : Helse Nord ivaretar
tryggheten til folk i Nord-Norge. De er ansvarlig for sykehusene
våre, hvis eneste formål er å behandle syke pasienter. Vi må ikke
framstille det som om de har et annet oppdrag enn det de har. Det
som er viktig for å ivareta pasientene i nord, er at man har samme gode
kvalitet når man trenger sykehusbehandling, som man har i resten
av landet. Er man gravid og skal føde sitt barn, er det viktig at
kvaliteten man møter på fødeavdelingen, står i forhold til forventningene.
Har man behov for å føde på et universitetssykehus fordi man har
hatt et komplisert svangerskap, må det være kompetansen til en universitetsklinikk
man møter bak døra. Kan man føde på et fødestuetilbud med en jordmor,
er det viktig at det er en erfaren jordmor der som kan hjelpe en.
Dette har vi kvalitetsstandarder for, og målet til Helse Nord er
at de skal være like gjeldende i nord som i alle andre deler av
landet.
Christian Torset (SV) [10:47:54 ] : Jeg hører at helseministeren
forsvarer Helse Nord. Det er fint pakket inn, men jeg hører at hun
mener det er riktig å utrede om folk i nord skal ha mindre trygghet,
mer stress og færre grunner til å bli boende i Nord-Norge. Helseministeren argumenterer
på samme måte som helseforetaket med at budsjett er viktigere enn
biologi. Det er ikke så rart, i og med at det er helseministeren
selv som har bedt Helse Nord om å vurdere hvor mange sykehus man
kan legge ned, heller enn å vurdere om f.eks. økt grunnbemanning
kan løse rekrutteringsproblemet.
Spørsmålet til
helseministeren er: Er det ikke riktig å sette prosessen på pause
til man faktisk har prøvd ut økt grunnbemanning, før man iverksetter
en massiv svekkelse av spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge?
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:48:41 ] : Det er ingen planer
om noen massiv svekkelse av spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge.
Planen er å styrke spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge. Jeg forsvarer
ikke Helse Nord, jeg gir dem oppdrag om å ivareta og sikre de pasientrettighetene
som Stortinget i denne sal har gitt alle innbyggerne i Norge.
Presidenten
[10:49:07 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:49:15 ] : Mitt spørsmål går
til finansministeren.
Flere ganger i
historien har fellesskapet, både storting, regjering og finansminister,
stilt opp for norske banker når det har vært utrygghet for at finansnæringen skal
klare seg, f.eks. gjennom en finanskrise. Nå ser situasjonen motsatt
ut. Det er folket som står i en økonomisk krise, og bankene som
har det trygt og godt. Det siste halve året har overskuddet i norske
banker totalt sett økt med 30 pst. fra i fjor, som var et relativt
normalt år, og rentemarginen – altså forskjellen mellom renteinntekter
og renteutgifter for bankene – er den høyeste man har målt siden
SSB startet å måle det i 2010. Det er altså sånn, i både Norge og
mange andre land, at de økte rentene fra sentralbanken har gitt
bankene en mulighet til også å øke sin fortjeneste – mye fordi folk
blir helt fartsblind i møte med økte renter, men også fordi man
ikke har økt innskuddsrenten like mye som utlånsrenten.
Finansministeren
er næringsminister for finansnæringen, og mitt spørsmål er hvordan
finansministeren ser på den situasjonen vi er i nå, der norske banker
tjener store penger og mer enn det de vanligvis gjør, i en tid da
folk flest sliter med de samme renteutgiftene.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:50:54 ] : Vi har en strengt
regulert banknæring i Norge. Det handler også om erfaringene fra
forrige gang vi hadde veldig høy prisvekst, på slutten av 1980-tallet,
med en etterfølgende og veldig høy ledighet og en bankkrise som
var ganske kraftig og definerende på starten av 1990-tallet. I Norge
har vi en streng regulering. Jeg gjorde en endring i fjor som gjorde
det litt lettere å ta opp lån da renten ble høyere, nettopp for
å tilpasse det litt til den situasjonen som er i dag.
Vi er også opptatt
av å ha en variert banksektor. Vi har en egen beskatning for banknæringen,
både bedriftsbeskatning og en egen sats på arbeidsgiveravgiften. Jeg
har sett at det nå har dukket opp noen forslag i det offentlige
rom om å innføre nye skatter for på en eller annen måte å dra inn
det overskuddet. Jeg tror ikke det vil komme norske bankkunder til
gode å gå inn på forslaget om at vi skulle hatt en ekstra særskatt
på banknæringen akkurat nå.
For det første
er det bra at banknæringen er ordentlig og solid, for det er viktig
i de tidene vi har nå, at banknæringen kommer seg igjennom. Og så
mener jeg at i den rentemargindebatten som Sneve Martinussen drar
opp, er det også viktig at kundene er bevisste og tydelige overfor
sin bank. Vi har en hovedregulering som skal skape stabilitet og
trygghet for folk, så de ikke tar opp for mye lån, og slik at man
skal være sikker på at bankene kommer seg igjennom. Men vi har også
et markedsbasert prinsipp. Det er et bankmarked, og da må den enkelte
kunde også, hvis man har lån f.eks., være tydelig overfor sin bank,
sånn at man bruker den forbrukermakten man har.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:52:43 ] : Jeg merker meg at
finansministeren prøver å være en slags forbrukerøkonom og komme
med forbrukertips her, som også statsministeren gjorde i forrige
uke. Jeg synes egentlig at det er litt ansvarsfraskrivelse. For
det første: Hvis du har mye lån og dårlig økonomi, er du ikke en veldig
bra bankkunde. Da har du ikke mye makt når du ringer til banken
din, for det ikke sikkert at du i det hele tatt får et nytt lån
et annet sted. Med de renteøkningene som har vært nå, er det mange
som ikke ville fått det lånet de har hatt. Dermed har du ikke mye
å komme med når du går til banken for liksom å true med å forlate banken,
for det er ikke sikkert at den trusselen er særlig relevant.
For det andre:
Det Rødt kritiserer, er den ekstraprofitten som bankene tar nå.
Der mener vi at regjeringen og Stortinget sitter på mange virkemidler.
Et av de forslagene vi har, er å gjøre sånn som man har gjort når
det gjelder dagligvarebransjen, ha en marginstudie for å se hvordan
marginene kan være så høye, og se hva man kan gjøre med det. En
annen ting er at man har rett og slett ikke økt innskuddsrenta.
Man har ett prosentpoeng lavere innskuddsrente enn utlånsrente,
som rett og slett er ganske spesielt, all den tid vi vet at Norges
Banks rente absolutt ikke er holdt tilbake.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:53:53 ] : Jeg tror ikke
en marginstudie hadde hatt noen særlig påvirkning på bankmarkedet.
Det er ikke tvil
om at jeg har ansvaret for bankreguleringen i Norge, og vi har erfart
tidligere, med dårlige bankreguleringer, hvor store samfunnsproblemer
det skaper. Det forsterket de problemene man så på slutten av 1980-tallet
og starten av 1990-tallet. Vi har heldigvis en mye strengere bankregulering
i dag, og også en bankregulering som gjør at man har stresstestet
dem som skal ta opp lån – at man skulle tåle at det var svingninger i
lånerenta, selv om det selvfølgelig er veldig krevende for den enkelte.
Så til det med
innskuddsrente. Hvis man har store innskudd i en bank, mener jeg
at den enkelte er i en posisjon til å ringe til sin bank og si at
her må jeg gjøre slik og slik hvis ikke dere øker min innskuddsrente.
Hvis man f.eks. er så privilegert at man har en million, som noen
har, har man en sterk makt overfor banken sin. Men det er jo ikke
den gruppen jeg er mest bekymret for. Den gruppen jeg er mest bekymret
for, er selvfølgelig de som har høy gjeld. Derfor må vi ha en god
regulering, som gjør at ikke folk tar opp mer lån enn de klarer å
bære.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:55:01 ] : Men de som har mye
penger, har forhåpentligvis ikke pengene sine på konto, de har sikkert
både fond og aksjer. Likevel står det 500 mrd. kr på lønns- og brukskontoer
i Norge, og en krone her og en krone der blir penger også for folk
som har helt ordinære lønninger. Og nå er det jo ikke sånn at innskuddsrentene
er litt lave.
DNB, statens egen bank, har nærmest null i innskuddsrente, selv om
Norges Bank har økt renta 16–17 ganger siden den faktisk var på
null, eller i alle fall veldig nær null. Det at man har ventet med
å øke innskuddsrenta, har Forbrukerrådet sagt har tappet norske
forbrukere for 700 mill. kr bare siden juni. Her mener jeg at man
er altfor tilbakeholden overfor en næring som både tjener store
penger, som har mye makt, og som staten også har et direkte eierskap
i. Dermed kunne man brukt om så sin egen eiermakt i DNB til å sikre
at de i hvert fall ikke er verst i klassen, som de ofte er, både
på utlån og på innskudd.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:56:01 ] : Jeg er helt sikker
på at det ikke ville vært noen lur idé over tid å skulle ha flere
ekstra rentemøter i regjeringen der vi besluttet hvilket rentenivå
f.eks. DNB skulle ha på sine innskudd og utlån og ulike produkter.
En slik planøkonomi tror jeg rett og slett ville gjort det dyrere
og vanskeligere og mer krevende for folk. Det er noe av forskjellen
mellom Rødt og Senterpartiet og Arbeiderpartiet, at Rødt tror mer
på planøkonomi, og vi tror at konkurranse mellom bankene er noe
av det viktigste. Men vi må ha en veldig streng regulering av bankene,
slik at man ikke lager finansiell ustabilitet, og da er det også viktig
at vi i Norge har en variert sparebanksektor. Vi har sørget for
at vi har offentlig eierskap i DNB, for at vi skal ha en stor bank
med norsk hovedkontor. Så er det også offentlige banker, som f.eks.
Husbanken, som har mer boligsosiale formål. Vi må ha det virkemidlet,
og derfor er det også viktig at vi har en tydelig og god regulering
av våre banker, så vi kan ha det mangfoldet, både private, offentlige
og statlige banker.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:57:03 ] : Det jeg argumenterer
for, er ikke planøkonomi, men at man i det hele tatt ser problemet
med at en næring som ikke skaper noe mer verdier enn den gjorde
for to år siden, plutselig har veldig mye større overskudd, som
hentes rett ut av lommeboka til folk flest. Det gjør også at sentralbankens
rentepolitikk blir strammere enn det sentralbanken har tenkt, fordi
bankene da enten legger på utlånsrenten eller trekker fra på innskuddsrenten.
Blant andre som
har vært opptatt av dette problemet tidligere i historien, er godeste
Margaret Thatcher, som i sin tid kritiserte banker i Storbritannia
for å gjøre akkurat det man gjør nå: å holde null på innskuddsrenten
og øke rentemarginene i en tid der renten øker. Jeg synes det er
synd hvis det er sånn at finansministeren faktisk ikke er bekymret
over den situasjonen i det hele tatt. For det er et mangfold av
løsninger man kan finne – ja, Rødt har foreslått sju forskjellige
løsninger. Noen er kanskje mer i Rødt-retning, andre er jo politikk
Senterpartiet hadde i opposisjon, nettopp å fjerne den skattesubsidien
som bankene har i dag, og som finansministerens departement selv
har beregnet til 5,8 mrd. kr i år.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:58:09 ] : Vi har også foreslått
en avgiftsendring i dette budsjettet som vil komme mange av de mindre
bankene til gode, med endringen i reglene for bagatellmessig støtte
på differensiert arbeidsgiveravgift, som vil styrke mange av de
mindre bankene rundt i Norge, typisk sparebankene, som har hovedkontor
sånne typer steder. Det mener jeg er bra, for vi trenger det bankmangfoldet.
Vi mener det også
er veldig bra at vi har en diskusjon. Men spørsmålet er: Skulle
man i Stortinget f.eks. gått inn og detaljregulert DNB på deres
marginer? Det mener jeg ville vært feil, for det kunne kanskje vært
gevinst i nuet, men over tid tror jeg ikke det hadde gjort det norske
bankmarkedet mer fungerende. Jeg tror at på banksiden er det å ha
et mangfold av banker som konkurrerer om deg og meg, det beste svaret
for at vi over tid får en mest mulig effektiv banksektor, med lavest
mulig kostnader for deg og meg som kunder. At staten skal gå inn
og detaljstyre den enkelte innskuddsrenten eller utlånsrenten, tror
jeg ikke kommer til å gagne kundene over tid.
Presidenten
[10:59:10 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:59:26 ] : Mitt spørsmål går til
helse- og omsorgsministeren.
Når man leser
regjeringens forslag til helsebudsjett for 2024, er det viktig å
huske hva som er utgangspunktet. Sykehusene er i en krevende økonomisk
situasjon på grunn av stor uforutsigbarhet i regjeringens styring de
siste to årene. Noen drar fortsatt med seg underskudd fra 2022.
I Bergens Tidende i går kunne vi lese om at i Sandviken i Bergen
vurderes nå kutt ved den nye klinikken for de sykeste med ruslidelser
og psykiske lidelser. Tidligere har vi sett varslede kutt ved Oslo
universitetssykehus innenfor psykisk helsevern. I krevende tider rammes
mennesker med ruslidelser og psykiske lidelser hardt av regjeringens
politikk.
Mange som jobber
i helsetjenestene, er slitne. Det er høyt sykefravær og økt vikarbruk
i sykehusene, stikk i strid med det helseministeren ga i oppdrag
til sykehusene i januar. Sykehusene sliter med etterslep i pasientbehandlingen
etter pandemien. Aktiviteten i sykehusene ligger fortsatt lavere
enn normal drift skulle tilsi, og pasienter venter lenger på helsehjelp.
Fasiten er at under Støre-regjeringen så langt har ventetiden for
å få helsehjelp økt med hele ni dager.
Med etterslepet
i pasientbehandling, lavere aktivitet i sykehusene enn normalt,
høyt sykefravær og høy vikarbruk mener regjeringen likevel at deres
forslag til sykehusbudsjett er godt nok til å redusere ventetidene. Spørsmålet
er bare hvordan. I årets sykehustale sa helseministeren:
«Det har vært – og det er fortsatt
– en krevende tid. Og krevende tider stiller krav til ledelse.»
Det er jeg helt
enig i. Det stiller også krav til politisk ledelse. Da er mitt spørsmål
til helseministeren: Hvilke konkrete grep vil hun ta for å sikre
økt aktivitet i sykehusene, slik at pasienter slipper å vente stadig
lenger på behandling?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:01:25 ] : Det kan kanskje være
riktig å minne om at ventetidene i somatikken har økt fra 2017 og
helt fram til pandemien traff Norge og alle andre land i verden.
Det var i rolige tider – det tror jeg vi kan slå fast i dag. Ved
fjorårets sykehustale var ikke sykehusbudsjettet tilstrekkelig til
å gi et oppdrag om at ventetidene skulle gå ned. Det som er viktig for
meg, er å gi et oppdrag sykehusene kan levere på.
Vi kjenner historien,
både representanten Trøen og jeg. Hvis man sammenligner årets sykehusbudsjett
med det som ble lagt fram i fjor høst, er økningen på hele 15 mrd. kr.
Vi har kompensert for det prissjokket sykehusene opplevde. Mange
av utfordringene knytter seg til uforutsigbarhet, og da er det vanskeligere
å gjennomføre planlagt behandling som er utsatt under pandemien. Jeg
mener den økningen vi nå legger opp til, med 2,2 mrd. kr fra 2023-budsjettet
til 2024 – og da er alle styrkningene fra revidert nasjonalbudsjett
videreført – legger opp til en vekst på 1,8 pst. i pasientbehandlingen. Det
mener jeg skal være tilstrekkelig til at jeg kan gi et oppdrag til
sykehusene om at ventetidene må ned.
Vi gjør flere
ting som jeg mener også burde vært gjort tidligere. Vi har en plan
for å utdanne de spesialistene vi trenger. Vi skaffer oss oversikt
over hvilke spesialister vi har. Noe av grunnen til at ventetiden
øker flere plasser, er mangel på kompetanse. Det har vi fokusert
på fra dag én i regjeringskontorene: hvordan klarer vi å beholde,
utdanne og sikre oss de spesialistene vi har behov for i sykehusene
våre.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:03:35 ] : Selv om Høyre sikret
høyere vekst i pasientbehandlingen enn det helseministeren har levert
så langt, vil ikke jeg gå så langt som å kalle regjeringens sykehusøkonomi
for sultefôring eller kronisk underfinansiert. Det er ord helseministeren
selv brukte da hun var i opposisjon. Men regjeringen bommet altså
kraftig på prisanslag i budsjettet for 2023. Det har gitt sykehusene
utfordringer. Det er også spesielt av helseministeren nærmest å
presentere en justering av lønns- og prisvekst som en styrking eller
satsing. Det kan ikke kalles en satsing for sykehusene.
Situasjonen er
den at aktiviteten i sykehusene fortsatt er lavere enn normal drift
skulle tilsi. Ventetidene øker, og regjeringen har attpåtil redusert
den aktivitetsbaserte eller innsatsstyrte finansieringen med 10 pst. Helt
konkret: Hvordan skal sykehusene klare å ta igjen etterslepet etter
pandemien?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:04:39 ] : Siden Høyre framhever
egne budsjetter i en tid da ventetiden i somatikken økte, kan det
vel hende representanten Trøen er med meg på at økonomi ikke avgjør
alt. Det handler også om hvilke fagfolk man har tilgjengelig for
å gjennomføre behandlingen på en effektiv og god måte.
Vi har fått på
plass en del andre tiltak som også skal bidra til bedre pasientbehandling.
I neste års budsjett ruller vi ut flere nasjonale løsninger for
digital samhandling. Vi vet gjennom helsepersonellkommisjonens fyldige
rapport hva som skal til, og hva som må prioriteres, for at fagfolkene
skal kunne prioritere tiden sin nærmere. Jeg er imidlertid helt
enig med representanten Trøen i at det ikke bare er prisstigningen
vi har styrket med, vi videreførte også ekstrabevilgningen fra saldert
budsjett i fjor på 2,5 mrd. kr, så sånn sett er det en økonomisk styrking
utover prisstigningen vi viderefører nå.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:05:46 ] : Viktigst av alt er
jo resultatene som skapes i helsetjenesten, og Høyre hadde veldig
klare mål og ambisjoner for sykehusene. Sykehusene hadde sunn økonomi
og god likviditet da vi styrte. Vi fjernet aktivitetstaket og økte
den innsatsstyrte finansieringen. Det gjorde at sykehusene økte
aktiviteten utover den budsjetterte veksten i pasientbehandling.
God økonomi ga også rom for viktige investeringer i bygg og sykehusutstyr.
Vi ga ideelle aktører gode rammevilkår, og vi kjøpte mer ledig kapasitet
hos private. Resultatet var kortere ventetid for pasientene. Totalt
reduserte vi ventetidene for pasientene med to uker. For ruspasientene
halverte vi ventetiden til behandling.
Halvveis ut i
regjeringsperioden peker nå alle piler feil vei. Sykehusene sliter,
og pasientene venter og venter. Er helseministeren bekymret for
at vi får en mer todelt helsetjeneste, hvor pasienter bruker helseforsikring eller
selv betaler for behandling dersom ventetidene bare fortsetter å
øke?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:06:50 ] : Jeg opplever ikke at
kritikken fra Høyre er helt konsekvent. Det kan ikke være sånn at
man kan bruke ventetid når man kritiserer regjeringen, men viser
til egen aktivitetsvekst når man framhever at Høyre styrte i en
tid med sunn økonomi. Det var helt andre tider både i Norge og i
verden før pandemien. Det tror jeg vi kan være helt enige om.
Aktiviteten har
økt på denne regjeringens vakt. Det er mange flere som får hjelp
i spesialisthelsetjenesten, både innen barne- og ungdomspsykiatrien,
innen voksenpsykiatrien og innen rus, og når det gjelder rus, har faktisk
ventetiden gått ned. Så der synes jeg i hvert fall ikke representanten
Trøen treffer med kritikken sin.
Utfordringen vår
er at det er enda flere som ber om hjelp. Derfor har vi gjort en
rekke ting, særlig innen psykisk helse og rus. Vi har levert en
opptrappingsplan. Vi har også utredet en sterkere tematisk organisering
av tjenesten, og vi øremerker midler til døgnkapasitet.
Presidenten
[11:07:57 ]: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Hans Andreas Limi (FrP) [11:08:09 ] : Mitt spørsmål går til
finansministeren.
I løpet av noen
få dager har vi opplevd noen dramatiske hendelser som kan påvirke
energisituasjonen i Europa – sabotasje på en viktig gassledning
i Østersjøen og en krigssituasjon i Israel og Midtøsten. Høyere
energipriser i Europa vil smitte over på strømprisene i Norge og
bidra til høyere pris spesielt i regioner som allerede har utfordringer
på grunn av utenlandskabler eller lave nivåer i vannmagasinene.
Jeg tenker på Sør-Vestlandet og Nord-Norge.
I opposisjon var
nåværende finansminister veldig opptatt av energiprisene. I 2019
fremførte Vedum sterke ord om strømprisen fra denne talerstolen
i Stortinget, og han sa bl.a. at for vanlige folk er det problematisk
at strømprisene går opp, og at avgiftene er på et rekordhøyt nivå.
Det var ikke bare
strømprisen som finansministeren ønsket å redusere i opposisjon.
Også drivstoffavgiftene måtte ned. Han uttalte i et intervju sommeren 2020
at en økning i drivstoffavgifter kan ødelegge klimapolitikken. Og
på direkte spørsmål fra Aftenposten om økning i CO2 -avgift og andre avgifter
på fossilt drivstoff, svarte han at Senterpartiet hele tiden har
sagt at å øke avgiften ikke har noen ting å si for klimaet, kun for
statskassen.
Nå har vi fasiten.
Finansminister Vedum har ikke redusert drivstoffavgiftene, men har
på tre år økt dem med ca. 1 kr per liter, inklusiv moms – litt mindre
på diesel, litt mer på bensin. Det kan virke lite, men det kommer altså
på toppen av prisstigning for øvrig. Dette bidrar til å gjøre det
litt dyrere å bo og leve i Norge.
Sverige går andre
veien og varsler kraftige reduksjoner i drivstoffavgiftene. Den
svenske energi- og næringsministeren sier at det er for dyrt å være
svensk. Det er begrunnelsen for å redusere avgiftene.
Når tenker finansministeren
i Norge at det blir for dyrt å være norsk?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:10:28 ] : Senterpartiet
og Arbeiderpartiet i regjering er veldig tydelig på hovedmålsettingen.
Vi skal få Norge gjennom denne helt spesielle tiden, der det har
blitt mye høyere prisvekst enn vi har vært vant til, og som skaper
utfordringer for bedrifter, for offentlig sektor som skal planlegge, og
ikke minst har det gjort det vanskelig for en del av dem som har
minst fra før. Derfor gjør vi ganske tydelige prioriteringer i dette
budsjettet, bl.a. barnefamilier. Vi må finansiere det vi gjorde
sammen med Stortinget i forrige periode når det gjelder pensjonister
– det er avgjørende viktig.
Til skatte- og
avgiftssiden: Når vi ser på skatte- og avgiftsopplegget til denne
regjeringen, er det derfor de som har vanlige og middels inntekter,
som får lavere skatt over tid. Vi har tatt grep også når det gjelder
avgifter. På strøm reduserte vi elavgiften med en gang vi kom inn
i regjering, fordi vi mente at elavgiftene var for høye. Vi har
redusert dem.
Så kom den ekstraordinære
situasjonen vi har hatt. Derfor var det viktig å få på plass en
strømstøtte, som vi nå forbedrer for neste år. Hvis det blir enkelttimer
eller enkeltdager da strømprisen blir høy, skal man få strømstøtte
selv om det ikke er en høy strømpris i snitt den måneden. Det vil
helt sikkert slå til f.eks. denne måneden, at det er enkelttimer
som er høye, men selv om snittet er lavt, skal folk føle en trygghet
rundt det.
Når det gjelder
bilpolitikken, vet jeg at Hans Andreas Limi ikke liker det – politisk
tror jeg egentlig han liker det – men faktum er at det budsjettforslaget
som her foreligger fra regjeringen, vil føre til at det blir 750 mill. kr
mindre i avgifter, ikke 750 mill. kr mer i avgifter. Det er faktum
i dette budsjettet. Det er totalregningen til slutt som teller.
Vi skal, når vi
ser helheten, komme gjennom med et budsjett som får kostnadene for
folk ned, som får oss trygt gjennom og holder folk i jobb og aktivitet.
Det budsjettet mener jeg vi har lagt fram, og så håper jeg Stortinget
slutter seg til det.
Hans Andreas Limi (FrP) [11:12:30 ] : Det vi klarer å lese
ut av budsjettet, er at avgiftene stort sett øker, og i hvert fall
når det gjelder bil. For enkelte mellomklassebiler vil avgiften
øke med nesten 40 000 kr, i tillegg til det som har vært avgiftsøkningen
tidligere år, og det gjelder ladbare hybridbiler. Nå er det ikke
så mange som har råd til å kjøpe ny bil, så det er kanskje ikke
det viktigste, men jeg registrerer også at elavgiften får et ganske
betydelig løft, i tillegg til at drivstoffavgiftene går opp.
Så jeg kan på
mange måter gjenta spørsmålet, men med en litt annen vri: Er finansministeren
enig i at man kunne bidra til å hjelpe folk som nå sliter med privatøkonomien,
gjennom å redusere betydelig på ikke bare skattesiden, men også
på avgiftssiden, tilsvarende det man nå har tenkt å gjennomføre
i Sverige?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:13:28 ] : Noen ganger er
det litt skummelt å sammenligne land, for hvis man sammenligner
Norge og Sverige, kunne jeg ha sagt at privatøkonomien i Norge har
gått mye bedre, det har vært mindre utfordringer, mindre krevende. Det
ville også finanskomiteens leder merke hvis han hadde dratt til
Sverige og spurt hvordan situasjonen er der. Det er mye, mye mer
krevende, men det hjelper ikke i det hele tatt folk her at det er
mer krevende i Sverige. Det vi må gjøre, er å ta tak i norske forhold.
Da er det spesielt de yngste og de eldste vi er mest opptatt av, f.eks.
de grepene vi gjør når det gjelder barnehage, for da vet vi at det
kommer rett til folk, rett til barnefamilier.
Så skjønner jeg
at det kan være vanskelig å lese seg til de ulike tallene. Derfor
sendte jeg et svar til Fremskrittspartiet i dag om avgiftsnivå,
der det igjen kommer fram at avgiftsnivået for bil går ned med 750 mill. kr
neste år. Jeg skjønner at Limi ikke løfter fram det, men det som
er et faktum, er at konsekvensen av budsjettforslaget vårt er at
avgiftsnivået for bil i Norge går ned med 750 mill. kr, ikke opp.
Det er veldig stor forskjell på minus og pluss, og det er minus
750 mill. kr som er konsekvensen av dette budsjettet – hvis Stortinget
slutter seg til det.
Presidenten
[11:14:33 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Turid Kristensen (H) [11:14:45 ] : Mitt spørsmål går til kultur-
og likestillingsministeren.
Det har blitt
snakket mye om den dyrtiden vi nå lever i, også i denne salen og
under trontaledebatten nylig. Det har også vært mye oppmerksomhet
om hvilke konsekvenser dette får for familier med barn og unge,
og om hvordan familiene har måttet velge bort å bruke penger på
idrett og fritidsaktiviteter fordi pengene ikke lenger strekker
til.
Statsråden har
selv fortalt hvor viktig hun mener det er at alle får anledning
til å delta i idrett og fritidsaktiviteter. Jeg deler statsrådens
oppfatning av hvor vondt det er at ikke alle barn og unge får denne
muligheten – muligheten til å være sammen med venner og klassekamerater
på fritiden, få oppleve fellesskap, mestring og inkludering, hvordan
deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter er med på å forebygge
utenforskap, og hvor viktig dette er for å kunne gi alle barn en
god barndom og oppvekst.
Like før statsbudsjettet
ble lagt fram på fredag, varslet statsråden i TV 2 et kraftig oppgjør
mot idrettsfattigdom, og det er jo veldig bra. Overraskelsen var
allikevel stor da jeg så at dette kraftige oppgjøret ikke var noe
annet enn å følge opp noe Stortinget allerede hadde bedt regjeringen
om å gjøre: å legge fram en plan for å inkludere alle barn som ønsker
det.
Det var også overraskende
at regjeringen har tenkt å bruke nesten et helt år på dette arbeidet.
Det var i hvert fall ikke Høyres intensjon da vi var med på å fremme dette
forslaget. Idretten og veldig mange foreninger har vært tydelige
i sin beskrivelse av problemet. Problembeskrivelsen er ikke ukjent.
De har gitt mange innspill til hva de mener løsningen bør være,
og det er vanskelig å forstå at dette skal ta så lang tid. Det er
også overraskende at det ikke var satt av mer enn 10 mill. kr til
det statsråden kalte et kraftig oppgjør og mål om en ambisiøs plan,
selv om statsråden var tydelig på at hun var klar over at det ikke
var nok, men det viste at regjeringen ønsket å gjøre noe.
Mener statsråden
fremdeles at det hun la fram, kan kalles et kraftig oppgjør med
idrettsfattigdom og et godt svar på det? Ser ikke statsråden at
det nå haster med å få på plass bedre ordninger, og hva har statsråden
tenkt å gjøre i mellomtiden for dem som står utenfor? Og kan hun
sørge for fortgang i dette arbeidet?
Statsråd Lubna Boby Jaffery [11:16:52 ] : Jeg vil takke representanten
for spørsmålet og for at hun deler beskrivelsen av problemet vi
står overfor.
Vi har fulgt opp
det vedtaket som Stortinget har gjort, men vi har gått lenger enn
det Stortinget vedtok. Denne handlingsplanen skal riktignok omfatte
idretten, men den skal også omfatte kulturlivet, altså kultur og kulturaktiviteter
og hvordan vi kan involvere barn og unge der i større grad. Også
der finnes det et utenforskap, og det er noe vi må forhindre. I
tillegg tar vi med oss friluftsliv. Dette er en handlingsplan for
å jobbe for et innenforskap og forhindre utenforskapet innenfor
både kultur, idrett og friluftsliv.
Så til tidsaspektet:
Jeg forstår og deler representantens utålmodighet. Nå er det slik
at undertegnede bare har vært kulturminister i tre måneder. Jeg
er utålmodig, og det er ingen hemmelighet at jeg har gjort dette
til en av mine viktigste saker. Mitt mål er å legge fram en konkret
handlingsplan innen mai, og det er ikke et helt år til. Det er knapt
et halvår til, kanskje litt mer. Jeg håper representanten synes
at det er tilstrekkelig korthet i tidsaspektet.
Representanten
har sikkert, i likhet med meg, vært heldig og fått reise rundt mange
steder og møtt mange som har mange gode tiltak. Vi trenger ikke
å finne opp kruttet på nytt. Det som er viktig nå, er at vi systematiserer
og ser hva som finnes av tiltak som vi kan gjøre tilgjengelige for
flere. Jeg tror at det er viktig, og derfor kommer vi til å ha innspillsmøter
med både idretten, frivilligheten, kulturlivet og friluftslivet
for å se på hvordan de jobber, og for å se om vi kan systematisere
dette.
Turid Kristensen (H) [11:18:50 ] : Statsråden sier at hun går
lenger, og det er riktig når det gjelder kultur. Friluftsliv var
jo allerede inkludert i det vedtaket Stortinget fattet, men jeg
ser også behovet for at de som ønsker å delta i kulturaktiviteter,
får hjelp.
Jeg synes likevel
dette tar for lang tid – det er i hvert fall drøyt et halvår fram
i tid. Det er likevel lenge siden dette vedtaket ble fattet på Stortinget,
det var i hvert fall før sommeren. Selv om man har skiftet statsråd,
bør arbeidet settes i gang. Det er nettopp tidsaspektet som er kritisk
her, og det har jeg fått mange reaksjoner på. Så jeg håper at statsråden
kan bidra til at dette arbeidet kan gå raskere, for mye er allerede
gjort.
Jeg håper likevel
at statsråden kan redegjøre noe mer for hva hun ser for seg vil
være regjeringens satsing framover. Vi vet at også denne regjeringen
har brukt noen penger, men vil det komme friske penger utover de
ti millionene i statsbudsjettet, eller planlegger regjeringen nå
heller igjen å omdisponere penger over pengespillmidlene, som uansett
skulle gått til idrett og kultur?
Statsråd Lubna Boby Jaffery [11:19:56 ] : Jeg la fram min plan
for dette ved første anledning, som for meg var statsbudsjettet.
Dette er én del av måten vi kan jobbe for et innenforskap på. Poenget
er at vi gjør mange andre ting. Momskompensasjonen er ekstremt viktig fordi
den gjør at frivilligheten kan jobbe med å skape mer frivillig aktivitet
og være med på å involvere flere. Der har vi levert. I tillegg øker
vi tilskuddet til frivilligsentralene, som gjør at man kan få flere
frivilligsentraler. Vi vet at også de er viktige i et inkluderingsarbeid,
i hele landet.
Representanten
pekte også på den omdisponeringen man gjorde i mai, i forbindelse
med utdeling av spillmidlene. Det mener jeg var en riktig prioritering,
de 125 mill. kr man brukte på dette, for man så at det gikk direkte
inn i klubbkassene, noe som gjorde at man faktisk kunne skape mer
aktivitet og involvere flere, og ikke bruke tid på å få inn kontingenter.
Turid Kristensen (H) [11:20:57 ] : Ja, det kan godt hende at
det ikke var en helt dum prioritering, men poenget mitt var at dette
var penger som uansett skulle ha gått til idretten.
Jeg er veldig
glad for at regjeringen nå har fortsatt den opptrappingen av momskompensasjonen
som er viktig for idretten og frivilligheten. Vår regjering økte den
jo med nesten en milliard, opp til 1,9 mrd. kr. Dette har regjeringen
fortsatt, og det er bra. Det er også gitt en del andre penger i
statsbudsjettet, men likevel langt mindre enn det man kuttet da
man kuttet fritidskortet, som evalueringen for øvrig viser at ikke
fungerte så dårlig som representanter her i salen har påstått.
Poenget mitt er
at det regjeringen har lagt på bordet, enten er penger som uansett
skulle gå til idretten, eller så mangler det penger over statsbudsjettet.
Jeg er igjen nysgjerrig på om statsråden kan si litt mer om hva
hennes plan er. De ti millionene viser gode ønsker, men de fører
ikke langt av sted. Tenker man at man nå skal ta en satsing på dette
i statsbudsjettet, eller vil man igjen bruke av pengespillmidlene
for å klare denne satsingen?
Statsråd Lubna Boby Jaffery [11:22:00 ] : Statsbudsjettet for
2024 er lagt fram, og nå ligger det her i Stortinget. Det er opp
til Stortinget hvordan man går videre med det. Jeg har ikke noen
påvirkning på det. Det er det som ligger av penger i statsbudsjettet.
Heldigvis er den
modellen vi har i Norge – der vi har overskuddet til Norsk Tipping
til å fordele til gode formål innenfor både kultur og idrett – et
svært viktig virkemiddel. Man gjorde en prioritering i mai, og så
må jeg komme tilbake til hvordan de prioriteringene blir i forbindelse
med utdelingen av overskuddet fra Norsk Tipping i mai.
Jeg mener at jeg
som kultur- og likestillingsminister kan gjøre en god del ting på
dette feltet, og så er det også andre områder der andre jobber for
å utjevne de forskjellene vi ser i samfunnet. Men jeg mener helt
klart at kultur, idrett og frivillighet er tre felt som kanskje
er de viktigste for å utjevne de forskjellene som representanten
er opptatt av.
Presidenten
[11:22:56 ]: Den muntlige spørretimen er omme.