Presidenten
[12:17:40 ]: Etter ynske frå familie- og kulturkomiteen vil
presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og
5 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Grunde Almeland (V) [12:18:10 ] (komiteens leder): Jeg vil
starte med å takke kultur- og likestillingsministeren for en solid
mediepolitisk redegjørelse.
Som statsråden
refererer til i sin redegjørelse, topper vi Reportere uten grensers
globale pressefrihetsindeks i år – for syvende år på rad. Det er
et privilegium vi ikke skal ta for gitt.
Mens vi står her
i dag, er journalister i Ukraina og på Gazastripen på jobb for å
rapportere om krigens brutalitet og kampen mot illiberale krefter,
med livet som innsats. For noen dager siden meldte Committee to
Protect Journalists, CPJ, at minst 40 journalister er drept i krigen
mellom Israel og Hamas siden 7. oktober. Så mange journalister er
ikke blitt drept i løpet av så kort tid siden organisasjonen begynte
registreringen for drøyt 30 år siden.
CPJ etterforsker
også en rekke ubekreftede meldinger om andre journalister som er
drept, som er savnet, og som er tatt til fange, såret eller truet,
samt angrep på mediers lokaler og journalisters hjem. På tross av
dette, midt i mylderet av desinformasjon og «deepfakes», fortsetter
journalister å sende sine vitnesbyrd om krigens brutaliteter til
oss og til resten av verden.
Som statsråden
sier i sin redegjørelse, lever vi i svært urolige tider, hvor sterke
krefter forsøker å så tvil om grunnleggende fakta. Ved å spre desinformasjon
og falske nyheter, og gjennom påvirkningskampanjer, søker de å svekke
tilliten til demokratiske institusjoner og myndigheter. Samtidig
gjør ny teknologi og kunstig intelligens det stadig enklere å spre
propaganda, løgn og feilinformasjon til et veldig stort publikum.
Falske bilder og kontoer infiltrerer nyhetene. Nå spres det så mye falsk
informasjon at selv ekte bilder blir tatt for å være falske.
Det israelske
analysebyrået Cyabra analyserte to millioner meldinger i sosiale
medier rett etter Hamas’ massakrer i Israel den 7. oktober. Cyabra
fant 40 000 falske eller sovende kontoer som støtter Hamas. De var opprettet
for over ett år siden, men ble vekket etter angrepet. Av 162 000
profiler som diskuterte angrepet, var en av fire falske kontoer.
Cyabra mener at det viser at Hamas’ angrep ble fulgt av en koordinert
kampanje i sosiale medier.
Faktasjekkere
fra BBC Verify har funnet flere eksempler på hvordan bilder fra
helt andre kriger og helt andre anledninger blir brukt som bildebevis
på det som nå skjer i Midtøsten. En britisk høyrenasjonalist la
for et par uker siden ut en video på X som skulle være israelske stridsvogner
som brant på Gaza-stripen. Filmen viste seg å være fra et dataspill.
En video av barn
i bur ble delt på TikTok og X. Det ble påstått at det var israelske
barn som var kidnappet og ble holdt i fangenskap av Hamas, men faktasjekkere fant
etter hvert ut at videoen egentlig var postet før Hamas-angrepet.
Mannen som opprinnelig la ut videoen, hadde lagt den ut som en spøk.
Ungene var slektninger av ham, og buret var ikke låst.
Jeg kan nevne
en rekke andre eksempler på nettopp det som også statsråden illustrerer
veldig godt i sin redegjørelse.
I møte med bølgen
av desinformasjon navigerer redaktørstyrte medier oss gjennom uoversiktlige
farvann. De faktasjekker, verifiserer og avverifiserer. Det er ingen enkel
oppgave. Det krever kompetanse, tid og ressurser.
I går møtte jeg
og flere av kollegaene mine her på Stortinget aktører fra pressen
på Pressens hus. Der ble det sagt at når tilliten utfordres – også
av desinformasjon – er tiden inne for å sikre mer offentlighet,
åpenhet og innsyn. Åpenhet, innsyn og en fri og uavhengig presse er
det som gjør oss sterke i kampen mot kameraderi, maktmisbruk og
korrupsjon.
Tillit er blant
det norske samfunnets viktigste verdier og konkurransefortrinn.
Vi er kjent for å ha lav korrupsjon og høy tillit til politikere
og embetsverk. Denne høsten har jeg imidlertid brukt en god del
av tiden min her på Stortinget på kontrollkomiteens arbeid med habilitetssaker
– et arbeid som først ble påbegynt og sjekket av dyktige sommervikarer
i E24. Når politikere handler eller opptrer på måter som man eventuelt
vil kunne klandre dem for, rokker det ved tilliten til hele det
politiske systemet. Når tilliten til politikere og embetsverk synker
i befolkningen, er dette en utvikling som må stanses, for når denne
tilliten svekkes, svekkes også tilliten til demokratiet.
Dette er en av
grunnene til at Venstre har levert ni forslag på Stortinget for
å sikre større åpenhet og innsyn i offentlige organer. Vi har bl.a.
bedt om en helhetlig gjennomgang av offentlighetsloven, med sikte
på mer innsyn. Jeg setter min lit til at statsråden gjør mange av sine
fagre ord i redegjørelsen om til handling, og sørger for at hun
også vil se på disse forslagene med nye øyne.
Torstein Tvedt Solberg (A) [12:23:24 ] : Også jeg vil takke
statsråden for en god redegjørelse, og spesielt for at ytringsfrihetskommisjonens
forslag, og sånn sett regjeringens respons på den, ble en ramme
eller en rød tråd for redegjørelsen.
Redegjørelsen
bekrefter viktigheten av at vi årlig har en sånn gjennomgang og
debatt i Stortinget, og jeg er glad for at Arbeiderpartiet i sin
tid sikret flertall for dette. For skal demokratiet fungere, er
vi avhengig av informasjon, sånn at alle gis muligheten til å kunne
orientere seg om hva som skjer, ta egne valg og delta i den offentlige
samtalen. Dette er så sentralt for oss i Norge at vi har forankret
det i Grunnloven. Vi skal være stolte av at Norge er i verdenstoppen
på åpenhet, pressefrihet og tillit i befolkningen. Vi har et mangfold
av redaktørstyrte medier rundt omkring i hele landet, med en vakker
flora av lokalaviser, lokalradio, riksmedier og fagpresse. Uten
å bli selvgod tror jeg vi kan slå fast at den norske mediepolitikken
har vært en suksess. Gjennom de fireårige styringssignalene som
Stortinget vedtok i fjor, har vi nå klart å skape forutsigbarhet
for mediene.
Jeg synes statsråden
egentlig oppsummerte det ganske fint, og jeg siterer:
«Et mangfold av medier som det vi
har i Norge, er et umistelig gode.»
Det minner oss
på noe viktig: Vi skal være stolte av det vi har bygget opp, men
ikke la det bli en hvilepute.
Vi ser nå at endringene
er store, og de kommer raskt. Kampen om leserne tilspisser seg,
konkurransen med de store internasjonale plattformene blir hardere,
finansieringsmodellene og medievanene er endret. Ja, endringene
skjer faktisk så raskt at det til og med er kommet helt nye tall
bare siden redegjørelsen tirsdag denne uken. I går, onsdag, la Mediebedriftenes
Landsforening fram ferske kvartalstall på mediebruk. De viser at
lokal- og regionavisene ser en oppgang, mens de riksdekkende avisene
har en nedgang. Totalt er det en nedgang. Vi ser også at annonsemarkedet
er presset. Vi vet at lokalradioene står i en svært vanskelig situasjon,
og i dag var det allmøte hos TV 2, som står foran store kostnadskutt.
Alt dette følger
vi tett også fra Stortinget, og vi er parat til å følge opp med
politiske løsninger når det trengs. La meg bare være tydelig på
det: De fireårige styringssignalene viser retning og skal gi forutsigbarhet.
Derfor har regjeringen fulgt opp de forslagene i neste års statsbudsjett,
men de står heller ikke i veien for nye grep, og at de tas om og
når det trengs.
Norge er et av
verdens mest digitale samfunn. Teknologien gir oss en rekke nye
muligheter. Offentligheten er blitt mer mangfoldig og innholdsrik,
informasjonen er mer tilgjengelig enn noensinne, men utfordringene
er også betydelige. Nå kan datamaskiner lage meningsbærende innhold.
Det er algoritmer som styrer hvilken informasjon vi skal få, og
alt dette styres av en håndfull gigantiske internasjonale selskaper.
Det utfordrer også politikken. Vi kan vel innrømme at det var enklere
før, når en kunne ha et vedtak her i Stortinget om å forby fargefjernsyn
fordi en ville sikre at det ikke påvirket befolkningen negativt.
Så enkelt er det ikke lenger. Derfor synes jeg det er betryggende
å høre hvordan regjeringen nå jobber langsiktig og langs flere spor,
og ikke minst at vi fra nyttår får et eget digitaliseringsdepartement
som skal jobbe med dette. For jeg tror vi må jobbe både internasjonalt
og her hjemme for å sikre åpenhet, slå ned på falske nyheter, regulere
de digitale plattformene og håndtere kunstig intelligens.
I tillegg utfordres
ytringskulturen av hatefulle ytringer, desinformasjon, trusler og
nettroll. Vi hører om altfor mange folk som ikke lenger vil ytre
seg på grunn av press og hatprat. Så selv om ytringsfriheten står
sterkt i Norge, utfordres den. Derfor er jeg veldig glad for at
det er medie- og ytringsfrihetsministeren som har fått det koordinerende
ansvaret i regjeringen med å styrke motstandskraften mot desinformasjon
i befolkningen, og at statsråden i redegjørelsen snakket om at dette
arbeidet allerede er i gang.
Statsråden hadde
også en lang, fin liste med regjeringens pågående arbeid for å beskytte
og styrke den offentlige samtalen med det en gjør på lovverk, tiltak
og handlingsplaner. Men jeg vil trekke fram at nesten like viktig
er de initiativene som kommer innenfra, som LOs og NHOs arbeid med
å sikre en god ytringskultur i arbeidslivet. Skal den bli bedre,
kan det ikke bare vedtas her fra Stortinget, det krever et langsiktig
arbeid fra partene selv.
Jeg vil igjen
takke statsråden for redegjørelsen. Den bekrefter at det jobbes
godt fra regjeringen med et mangfold av løste og pågående saker.
Tage Pettersen (H) [12:28:11 ] : La meg også benytte anledningen
til å takke statsråden for redegjørelsen til Stortinget tidligere
i uken.
Enkelte mener
mediepolitikken får for liten plass i ordskiftet, og kanskje spesielt
etter at vi fikk på plass de fireårige styringssignalene. Det kan
det selvfølgelig være ulike meninger om, men en av hensiktene med
denne redegjørelsen og debatten – som vi fikk på plass i forrige periode
– er nettopp å kunne diskutere medienes plass, betydning og rammevilkår
på et overordnet nivå, minst en gang i året.
Når det er sagt,
nådde vi denne gangen kanskje et i overkant overordnet nivå, vil
noen kunne si. Omtrent en femtedel av redegjørelsen til statsråden
handlet om et område vi i komiteen er veldig både glade i og opptatte av,
nemlig kunst- og kulturpolitikken, som i et utvidet ytringsfrihetsperspektiv
absolutt er relevant, men det er også en rekke andre utfordringer
som jeg kanskje ville valgt å bruke noe mer tid på.
Etter en sommer
og høst hvor debatten gikk forholdsvis varm rundt regjeringens forslag
til innstramning i offentlighetsloven, landet de på å skrote forslaget. Noe
annet ville overraske, all den tid de aller, aller fleste høringsinstanser
var sterkt kritiske. Jeg gir honnør til regjeringen for konklusjonen,
men jeg hadde nok sett det som naturlig at dette også ble berørt
i større grad i redegjørelsen. Ordet innsyn ble f.eks. ikke nevnt
én gang i tirsdagens redegjørelse. I det refererte møtet med bransjen
i går bemerket også de dette, og ikke minst hvilken betydning innsyn
har for å sette mediene i stand til å gjøre jobben sin, bl.a. med
å kikke makten i kortene.
Når jeg er i gang
med å skryte, vil jeg også få gi honnør for at statsrådposten som
digitaliseringsminister er gjenopprettet. I januar 2019 lo riktignok
opposisjonen her på Stortinget litt av at Astrup ble tidenes første
digitaliseringsminister, men utenfor huset satt lovordene løsere.
Daværende byråd med ansvar for digitalisering i Oslo kommune, Robert
Steen, sa:
«Regjeringen gjør et klokt valg
når de etablerer en egen statsrådspost for digitalisering. Nær 50
år etter at Norge fikk sin første miljøvernminister får vi nå en
digitaliseringsminister, det kan komme til å vise seg å være en
merkestein (…)».
La meg gå over
til et tema jeg er glad for at statsråden tok opp, og som er avgjørende
viktig for mediepolitikken, nemlig ytringsfrihet og ytringskultur.
Hun var mye innom rapporten fra ytringsfrihetskommisjonen, og det er
jeg veldig glad for, for den fortjener nemlig mer plass enn det
vi alle kanskje har gitt den så langt.
I sin rapport
skrev kommisjonen at de globale plattformselskapenes makt må møtes
med motmakt. En sterk motmakt er kunnskap. Spesielt når det gjelder barn
og unge, er det viktig at vi finner verktøy for å gi dem denne makten
gjennom kunnskap og reell ytringsfrihet. Et av innspillene kommisjonen
fikk, var behovet for større kunnskap om hvor grensene for ytringsfrihet går,
og bedre muligheter for bistand når man utsettes for ytringer som
er krevende å håndtere. Konkret anbefalte man derfor at det opprettes
en nasjonal digital hjelpeportal som kan samle og synliggjøre hvilke
grenser som gjelder for ytringsfriheten, og vise vei til hjelpeapparatet som
finnes for dem som eventuelt trenger bistand.
Motmakt og kunnskap
sikres også gjennom tiltak for å få dem som ikke oppsøker redaktørstyrte
nyheter, til å interessere seg. I de mediepolitiske styringssignalene
i fjor tok Høyre til orde for et forslag reist av Norsk Journalistlag
om å utrede et tilbud for å sikre redaktørstyrt journalistikk til
nettopp disse gruppene. Vi snakker da bl.a. om ungdom, mennesker
med dårlig økonomi, deler av minoritetsbefolkningen og mennesker
med ulike funksjonshemminger. Den bestillingen håper jeg statsråden
vil vurdere å gi videre til Medietilsynet.
Vi skal være stolte
over at Norge over år topper internasjonale statistikker over demokrati,
tillit og pressefrihet, men vi må ikke bli selvgode. Hvis vi ikke
tar tak i de utfordringene vi nå ser, med utenforskap, en mer polarisert
debatt, utfordringene med tekgigantene, utfordringene med falske
nyheter, og at mange unge synes ytringsklimaet begynner å bli utfordrende,
kan vi fort havne i uføre.
Disse utfordringene
må vi sammen finne de gode løsningene på nå i godværsdagene. Når
uværet rammer oss – og det vil det gjøre – blir veien til å finne
de gode løsningene uendelig mye lenger.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:32:57 ] : Vi i Senterpartiet var
skeptiske til at vi skulle innføre fireårige styringssignaler i
mediepolitikken, for vi mente at det ville binde opp politikken
for mye på et felt som er i rask utvikling. Den skepsisen var berettiget,
for jammen har det skjedd ganske mye siden signalene ble innført.
Desto mer positive var vi til at ansvarlig minister skal ha en årlig
mediepolitisk redegjørelse, da det gir rom for sterkere politisk
fokus på det viktige som rører seg på dette feltet, og faktisk også
et mer politisk fokus på feltet. Det er noe jeg mener er helt nødvendig,
slik jeg og partiet mitt vekter viktigheten av det rike mediemangfoldet vårt
og viktigheten av at Norge fører en aktiv mediepolitikk som sørger
for at tilliten i samfunnet vårt forblir stor, og at vi beholder
topplasseringen på verdens pressefrihetsindeks.
På torsdag inneholdt
altså den mediepolitiske redegjørelsen til kultur- og likestillingsministeren
noen andre elementer enn det redegjørelsen gjorde i fjor, slik den
burde gjøre. Den var både god og interessant, og den vitner om en
ansvarlig og ivrig minister som tar feltet på alvor.
Fokuset i år var
naturlig nok i stor grad på arbeidet med å følge opp ytringsfrihetskommisjonens
anbefalinger og de 1 200 sidene med høringssvar. Heldigvis – som kommisjonen
slår fast – har ytringsfriheten gode kår her til lands, men den
trues bl.a. av mengden trusler, hatefulle ytringer og sjikane mot
dem som ytrer seg, og av tek-plattformenes muligheter til å sensurere,
samt et økende omfang av desinformasjon. Regjeringen og vi i Senterpartiet
mener det er særs viktig å ta opp kampen mot begge deler. Derfor
jobber ansvarlig minister aktivt opp mot nordiske kollegaer for
større demokratisk kontroll av plattformselskapene, men følger opp
dialogen regjeringen har fått til mellom plattformselskapene og norske
medier, i tråd med ytringsfrihetskommisjonens anbefalinger.
I tillegg har
nå kultur- og likestillingsministeren fått i oppdrag fra regjeringen
å koordinere arbeidet med å styrke motstandskraften mot desinformasjon
i befolkningen. Som medlem av et parti som er ekstremt opptatt av
beredskap, hilser jeg selvfølgelig dette grepet veldig velkommen.
Og som mediepolitiker må jeg også understreke at det er helt riktig
at ansvaret legges til den ministeren som i størst mulig grad ser
behovet for i det arbeidet ikke å innskrenke ytringsfriheten og
medienes muligheter til å jobbe uavhengig og godt.
Noe av det både
ministeren og vi i Senterpartiet er mest opptatt av for å bygge
et bolverk mot desinformasjon, er å føre en politikk som legger
til rette for at mediene våre er mangfoldige, og at de er så gode
at befolkningen både har muligheten til og også velger å bruke dem ofte.
Derfor er vi glad vi har mediestøtte, noe den nylig framlagte boken
«Pressestøtten» – om nettopp pressestøttens historie, begrunnelse
og funksjon – slår fast at har vært et svært godt grep.
I går møtte vi
i familie- og kulturkomiteen alle de store medieorganisasjonene
på Pressens hus for å høre deres betraktninger og innspill etter
den mediepolitiske redegjørelsen. Da var muligheten for at fagpressen
og lokalradioen skal få tilgang til mer støtte, et tema – ikke minst
siden sistnevnte opplever svært krevende tider nå.
Utslaget av den
nye forskriften om produksjonsstøtte ble også tatt opp, siden ny
forskrift har åpnet opp for at flere kommer inn i ordningen, noe
som får konsekvenser for summen for dem som får. Nye regler endrer også
på størrelsen på tilskudd, noe som er vanskelig for økonomien til
dem som går noe ned. Dette forstår jeg bekymrer, men jeg mener at
det er veldig viktig at vi har en dynamisk produksjonsstøtte der
det ikke er selvsagt at de samme alltid skal få det samme, og at
det er naturlig at det er større utslag i år, rett etter at ny forskrift
er på plass, enn det nok vil være til neste år.
Når det er sagt:
Vi i Senterpartiet er ikke fremmed for å justere forskriften om
det blir behov for det. Vi er heller ikke fremmed for – snarere
heller ivrige etter – å jobbe for og med mange av de andre problemstillingene som
mediebransjen løftet i går, slik som å sørge for mer åpenhet og
langt bedre innsyn for mediene, hvor bl.a. det at det er en stor
demokratisk utfordring både for mediene og for så vidt også for
oss politikere, at ansattes ytringsrom veldig mange steder er for
lite, og det å sørge for at kunstig intelligens ikke rammer, men
heller kan bli et skikkelig gode for mediene våre, og med det også innbyggerne
våre. Begge deler er noe medieministeren vår også er opptatt av.
Som alle vet,
vil fortsatt det å jobbe for plattformnøytralt momsfradrag for nyhetsmediene
ha prioritet hos både meg og min senterpartikollega Margrethe Haarr,
sammen med vårt alltid tilstedeværende engasjement for lokalmediene.
Vi gleder oss over nye anbudsrunder fra regjeringen på avisdistribusjon,
slik at folk over hele landet kan få papiravisen sin. Og vi gleder
oss over at bruken av regionalaviser økte med 7,2 pst. og bruken
av lokalaviser med 6,5 pst.
I det siste har
vi også engasjert oss i hvordan journalistikken kan bli enda bedre,
via Institutt for journalistikk og Senter for undersøkende journalistikk.
Alt dette og mer til ser jeg fram til å jobbe med, sammen med både
ansvarlig minister og mediebransjen.
Stig Atle Abrahamsen (FrP) [12:38:28 ] : Få ting er så viktig
for et godt og spenstig demokrati som ytringsfrihetens rammevilkår.
Jeg må si at da jeg hørte statsrådens redegjørelse, hørtes det ut
som at her er alt i skjønneste orden. Det må jeg dessverre si at
jeg ikke kan kjenne meg helt igjen i, i det overordnede bildet.
Vi har fått en
debatt om ytringsfrihet og et nytt begrep: ytringsansvar. Det er
mange, spesielt blant de unge, som ikke opplever at de kan ytre
akkurat det de mener. Det er en utfordring som jeg håper at statsråden også
vil se nærmere på når vi har debatten om ytringsfrihetens kår i
Norge. For hvis ikke de unge føler at de kan si akkurat hva de mener,
bygger vi ikke en framtid hvor de sterke meninger brytes mot hverandre,
og hvor vi finner fram til løsninger etter gode, solide debatter
i samfunnsdebatten.
For Fremskrittspartiet
er naturligvis dette med ytringsfrihet veldig viktig, men noe vi
også er opptatt av, er hvordan mediebildet vårt er skrudd sammen.
Man snakker mye om mediemangfold, og jeg tror også det er veldig
viktig at det er et mangfold, spesielt innenfor nyhetsdekning. Men
det er et manglende mangfold. Det siste som skjedde, senest i dag,
var at TV 2, som er en privat kanal, må si opp 40–50 ansatte, mens
NRK, som er statskanalen, får 400 mill. kr ekstra om statsbudsjettet til
regjeringen blir vedtatt. Dette styrker i hvert fall ikke mediemangfoldet
når det gjelder nyhetsdekning i tv-kanalene, etter Fremskrittspartiets
oppfatning. Vi er bekymret for at noe av balansen i dette mediemangfoldet blir
forrykket når TV 2, som er basert i Bergen, må kutte 400 mill. kr,
og når NRK, som har sin hovedbase i Oslo, får 400 mill. kr mer i
statsbudsjettet. Jeg må si at da vi så hva som kanskje er en del
av opphavet til at TV 2 må kutte – det kunne en lese i Journalisten
26. september, nemlig at momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester
som er avviklet, gir TV 2 en årlig kostnad på om lag 150 mill. kr
– da er det noe spesielt at man snakker om mediemangfold. For da
blir det slik at mediemakt flyttes og sentraliseres til Oslo på
bekostning av en annen del av landet – en del av landet som jeg
vet at statsråden er særdeles glad i. Jeg håper at man også ser
litt på det fra statsrådens side.
Så til det siste
jeg vil si om dette med mediemangfold: Vi har en pressestøtte i
Norge med en noe spesiell innretning, der meningsbærende aviser
får pressestøtte for å være meningsbærende, for å ivareta at de
forskjellige perspektivene skal komme fram. En av de store mottakerne
er Dagsavisen, som har sitt sosialdemokratiske perspektiv, men jeg
vil jo tro at det ikke er slik at det ikke ville være noen form
for sosialdemokratisk perspektiv i den norske presse selv om vi
ikke hadde gitt tilskudd til Dagsavisen.
Kathy Lie (SV) [12:43:47 ] : Kulturministerens mediepolitiske
redegjørelse tegnet et bilde med langt større alvorlighetsgrad enn
tidligere redegjørelser. Det er krig både i Ukraina og i Gaza, og
vi står overfor en rivende teknologisk utvikling med kunstig intelligens
og store teknologigiganter med altfor svak regulering. Kulturministeren
la stor vekt på ytringsfrihet og Norges sterke stilling. Det er
bra, men ikke noe vi kan ta for gitt. Vi kan ikke hvile på laurbærene;
vi må kontinuerlig jobbe for at dette fortsatt skal være vår virkelighet.
Vi må hegne om vårt åpne og demokratiske samfunn.
I disse tider
ser vi at demokratiet og tilliten er under press i hele verden,
også i Norge. Da er den mangfoldige, frie redaktørstyrte pressen
viktigere enn noen gang før. Det er viktig at mediene har gode arbeidsvilkår.
De må ha ressurser til å gjøre god gravejournalistikk, og de må ha
nødvendig tilgang til informasjon. I redegjørelsen ble det ikke
snakket mye om viktigheten av åpenhet og innsyn, noe mediebransjen
har påpekt viktigheten av. Hvis vi skal fortsette å ha et åpent
demokrati som folk har tillit til, må det være åpenhet rundt offentlig
forvaltning og politiske prosesser og beslutninger.
For et år siden
var det få som snakket om kunstig intelligens. Nå er KI en del av
debatten innenfor omtrent alle samfunnsområder. Skuespillere og
forfattere er redde for at de blir utnyttet ved at maskinene lærer
seg deres stemmer, og at store aktører bruker deres åndsverk og
identitet uten begrensninger eller vederlag. Kunstig intelligens
er på full fart inn i helsevesenet og offentlig forvaltning. Store
teknologigiganter bruker KI til å produsere innhold som vi ikke
vet hvor sant er, og det er for lengst en stor debatt i skolen.
Forrige uke var
jeg på konferanse hos Likestillings- og diskrimineringsombudet om
KI og diskriminering, og det er helt klart mange samfunnsområder
å se nærmere på når KI kommer for fullt – for det gjør det. I mars var
jeg på FNs kvinnekonferanse, som handlet om kvinner og teknologi,
og der ble det også debattert mye hvem teknologien lages av og for,
og hvilket potensial det er for diskriminering.
Det er positivt
at kulturministeren vil sette i gang forskning på KI, og at det
bevilges penger til dette. Det haster nå å få på plass reguleringer
av hvor og hvordan KI skal brukes. Igjen vil jeg understreke hvor
viktig det er å støtte opp om medienes eget arbeid med å avdekke
falske nyheter og gjøre grundig, undersøkende gravejournalistikk.
Vi har nå fått
fireårige styringssignaler for mediene, som vi vedtok i forbindelse
med forrige års budsjett. De var ment å skulle skape forutsigbarhet
for mediebransjen. Men verden er ikke forutsigbar, og med den rivende
utviklingen av teknologi, økte priser, raskere klimaendringer og
en ustabil verden med krig og konflikt, kan det se ut som at fire
år er veldig lang tid. Jeg tror at i den tiden vi er inne i nå,
vil det være uklokt å slå seg til ro med at mediepolitikk er noe
vi gir styringssignaler om kun hvert fjerde år.
Vi må gjøre det
vi kan for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon
og falske nyheter. Da må vi sikre et stort mediemangfold og redaksjonell frihet.
Det krever virkemidler. I 2016 vedtok vi at momsfritak for redaktørstyrte
nyhetsmedier skulle være plattformnøytralt. Vi sidestilte tekst
og stillbilder med lyd og levende bilder. I fjor ble dette momsfritaket
fjernet med et pennestrøk, til stort sjokk for alle mediehusene.
Det at momsfritaket var plattformnøytralt, førte til stor digital utvikling
i mediene, noe som har vært avgjørende for å få nye generasjoner
unge mennesker til å konsumere riktige og sanne nyheter. Dette arbeidet
har fått en betydelig brems.
SV har forsøkt
å reversere dette vedtaket, uten å få gjennomslag for det. Vi fikk
imidlertid – gjennom godt komitéarbeid – fattet et vedtak som tillot
større andel lyd og levende bilder, men problemet er fortsatt ikke løst,
og vi vil fortsatt jobbe for at dette viktige prinsippet om plattformnøytralt
momsfritak skal gjeninnføres. Jeg mener det er viktig for framtiden.
Jeg gleder meg
hver morgen til å hente min fysiske papiravis i postkassen. Samtidig
innser jeg at nyhetsverdenen blir stadig mer digital. Papiraviser
er dyre å produsere og transportere, men svært viktige for mange mennesker
fortsatt. Det jeg ikke var klar over, er hvor viktig papiravisen
er for medieøkonomien. Tallene viser at medienes overskudd på ca.
300 mill. kr hadde vært snudd til et underskudd på 1,3 mrd. kr uten
papiravisen. Da skjønner alle at vi må gjøre noe med den digitale økonomien.
Økt pressestøtte
og plattformnøytralt momsfritak er avgjørende virkemidler som vil
være en del av å sikre den digitale medieframtiden.
Hege Bae Nyholt (R) [12:49:02 ] : La meg først få starte med
å takke statsråden for hennes redegjørelse på tirsdag.
I likhet med statsråden
og regjeringen er også vi i Rødt opptatt av å verne om ytringsfriheten
og den frie debatten. Ytringsfrihetskommisjonens arbeid konkluderer
med at det i Norge er stor grad av ytringsfrihet, men peker også
på viktige utfordringer i tiden som kommer: desinformasjon, kunstig
intelligens og hvem som har makten over våre nye debatt- og informasjonskanaler
– de sosiale mediene.
Det er likevel
slik at ytringsfriheten til enkelte allerede er under press her
og nå. Etter Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober har vanlige
palestinere og palestinavenner blitt kuet, scenenektet og avinvitert
til arrangementer. Over hele Europa har såkalt liberale demokratier
igangsatt kampanjer som effektivt frarøver palestinere og palestinavenner
sin ytringsfrihet. I Frankrike og Tyskland har styresmaktene effektivt
forsøkt å forby propalestinske demonstrasjoner og uttrykk.
På bokmessen i
Frankfurt skulle egentlig den palestinske forfatteren Shibli ha
mottatt en litteraturpris. Prisutdelingen ble avlyst av politiske
grunner. Lederen for det tyske sosialdemokratiske partiet avlyste
et møte med den amerikanske demokraten og tidligere presidentkandidaten
Sanders, fordi han angivelig ikke hadde tatt klar avstand fra terrorangrepet
mot Israel. Dette stemte selvsagt ikke.
Til og med her
hjemme har palestinaaktivister opplevd at deres innlegg til støtte
for Palestina, bl.a. på Facebook, er blitt fjernet og tatt ned.
Problemet er at
mange av dem som de siste årene har ropt høyt om kanselleringskultur,
har vært overraskende stille i møte med denne bølgen som har skyllet over
Europa. Det er ikke vanskelig å forsvare ytringsfriheten når man
er enig i det som blir sagt. Den store prøven kommer idet man er
uenig med det som blir ytret. Her har flere europeiske land stått
til stryk den siste tiden.
Rødt er en varm
forkjemper for ytringsfriheten og for de grensene som er nedfelt
i norsk lov. Dette er grenser som skal verne grupper og enkeltpersoner
mot hat og sjikane. At mennesker som simpelthen er uenige med den
rådende politiske linjen til styresmaktene eller amerikanske plattformers
utenrikspolitiske syn, skal få sin ytringsfrihet innskrenket, det
kan vi ikke tolerere – verken her hjemme eller hos våre naboland
og venner i Europa.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:51:56 ] : Først vil jeg takke
for at jeg fikk muligheten til å holde en redegjørelse om ytringsfrihet
og mediepolitikk i Stortinget på tirsdag.
Jeg er glad for
de innleggene og den debatten vi har hatt så langt, og ser selvsagt
fram til replikkordskiftet. Det er jo litt interessant at det ikke
høres ut som alle har hørt det samme, og det er kanskje noe av utfordringen. Alt
i alt opplever jeg at komiteen synes det var en god redegjørelse.
Noen mener at den var alvorstung, andre mener at jeg ikke tok ting
nok på alvor. Det får vi diskutere videre i replikkordskiftet.
La det være klart
at ytringsfrihetskommisjonen slo fast at ytringsfriheten har svært
gode vilkår i Norge i dag. For de aller fleste er det enklere å
ytre seg og delta i debatter nå enn før. Det er et bredt tilfang
av ulike stemmer og perspektiver i ordskiftet, og det finnes et
vell av muligheter til å motta informasjon. Det kan vi bl.a. takke
teknologiutviklingen for.
Men med dette
som bakteppe vil jeg minne om at vi også har mye å miste. Ytringsfrihetskommisjonen
viser til at teknologien også skaper nye utfordringer. Perioden da
ytringsfrihetskommisjonen jobbet med sin utredning var preget av
en langvarig pandemi og krig i Europa. I dag er, som flere representanter
har pekt på, offentligheten preget av konflikten i Midtøsten. Rask
spredning av feilinformasjon til store publikumsgrupper og ordveksling
hinsides alminnelig høflighet setter ytringsfriheten på prøve. Samtidig
er ytringsfriheten en grunnleggende forutsetning for et velfungerende
demokrati.
Vi har en kontinuerlig
jobb foran oss med å bevare og styrke ytringsfriheten. Den jobben
er det ikke bare regjeringen som må gjøre. Kommisjonens 98 anbefalinger
retter seg mot myndighetene, næringslivet og sivilsamfunnet. Det
er mange som må delta i denne demokratidugnaden.
Like viktig som
å sikre den rettslige ytringsfriheten er det å jobbe for en sunn
ytringskultur, ifølge ytringsfrihetskommisjonen. Ytringsfriheten
skal være romslig. Salen jeg nå står i, illustrerer noe av det mest
vesentlige: Demokrati er avhengig av et åpent ytringsrom, med stor takhøyde.
Vi må tåle ytringer vi ikke liker. Ytringsfriheten skal også romme
og forsvare retten til å ytre seg og til å mene noe som kanskje
ikke alle mener. Opphetede debatter og sterke reaksjoner trenger
ikke være en trussel mot ytringsfriheten; det kan være et tegn på
at ytringsrommet fungerer.
Mediepolitikken
skal legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet.
Og la det være klart at åpenhet er en forutsetning for at vi skal
ha en god mediepolitikk. Det er underliggende i hele budskapet mitt: Vi
trenger en sterk offentlighet og en sterk åpenhet rundt samfunnet
vårt.
For å bevare et
sterkt demokrati må vi jobbe for å unngå skadelig polarisering og
desinformasjon, og her er redaktørstyrte medier en viktig brikke:
Jo flere som har tillit til å bruke redaksjonelle, kvalitetssikrede
medier, desto mindre gjennomslagskraft får desinformasjon og falske
nyheter.
Som jeg sa på
tirsdag, vil jeg jobbe for å styrke befolkningens kritiske medieforståelse
og kompetanse innenfor bl.a. digital kildekritikk. Det gjøres mye
godt arbeid allerede, ikke minst av medlemmene i Medietilsynets
nettverk for kritisk medieforståelse. Vi ser også at ny teknologi,
bl.a. hjulpet av kunstig intelligens, skaper nye utfordringer når
det gjelder å slå fast hva som er sant, og hva som er løgn eller
halvsant. Det er dessverre ikke utsikt til noe annet enn at det
kommer til å bli mer støy i de digitale rommene vi omgir oss med,
der den åpne og offentlige samtalen utspiller seg.
Jeg takker for
debatten så langt. Jeg tenker at dette er en viktig dag, for det
er FNs dag for toleranse. Da er kanskje viktigheten av å hegne om
ytringsfriheten også et perspektiv som er verdt å ta med seg på
denne dagen.
Presidenten
[12:56:34 ]: Det vert replikkordskifte.
Tage Pettersen (H) [12:56:47 ] : Vi er alle opptatt av ytringsfriheten,
og så må det være litt lyttefrihet når vi skal kommentere en 50 minutters
redegjørelse.
La meg starte
med en veldig dagsaktuell sak. Rett før denne debatten var det allmannamøte
i TV 2. De skal kutte 400 mill. kr, et sted mellom 45 og 50 mennesker må
gå, ifølge mediene, og samtidig anslår TV 2 at de taper 150 mill. kr
på endringen i momsregelverket. Regjeringen Solberg innførte ordningen
i sin tid for å sikre en plattformnøytralitet i dette. TV 2 taper
stort på det nå. Innovasjoner i hele Medie-Norge taper på dette
i lang tid framover.
Jeg opplever at
uansett hvem som stiller spørsmål til Finansdepartementet om provenyeffekten
av en mer innsnevret ordning enn det man har hatt tidligere, får man
ikke gode svar, eller at provenyet øker for hver gang man spør.
Så spørsmålet er: Hvordan ser statsråden for seg at hun vil jobbe
med å løse denne floken?
Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:57:50 ] : Jeg har vært tydelig
på det, og jeg kan gjenta det: Jeg mener at det i utgangspunktet
er uheldig at momsregelverket forskjellsbehandler tekst og levende
bilder, men sannheten er også at det fritaket man hadde før, var
for lite treffsikkert. Jeg er også glad for, som SV også sa i sitt
innlegg, at vi har fått opp andelen lyd og bilde. Det er viktig.
Jeg er også glad for at vi i statsbudsjettet har fått inn en formulering
om at vi skal gå igjennom og se på dette.
Så må jeg si litt
om TV 2. Det er klart at de står i en alvorlig situasjon. Det er
ikke ene og alene momsfritaket som er grunnen til det. Det er endringer
i samfunnet, og det er trender som pågår, som er skyld i det. Jeg
vet at dette er en tung og krevende tid for TV 2, og jeg følger selvsagt
situasjonen nøye.
Tage Pettersen (H) [12:58:50 ] : Takk for svaret.
Så tilbake til
ytringsfrihetskommisjonen: I mitt innlegg trakk jeg fram et forslag
som ble løftet, om en digital hjelpeportal som kan samle og synliggjøre
hvilke grenser som gjelder for ytringsfriheten, og vise vei videre
til et eventuelt hjelpeapparat som finnes der ute. Vi vet at mange
unge i dag, men også mange voksne, vil mene mindre i det offentlige
rommet fordi de opplever at ytringsklimaet ikke er trygt. En slik
portal kan kanskje være med på å øke kunnskapen om på den ene siden
hva som må tåles, og på den andre siden hva som er akseptabelt i
det offentlige rom, og den kan på mange måter samle og synliggjøre
– og kanskje også forenkle tilgangen til – eksisterende tjenester
og klagemuligheter som ligger der.
Har medieministeren
gjort seg noen tanker rundt dette forslaget? Ikke minst nevnte hun
selv forslaget om en skolesekk for ytringsfrihet. Disse to tingene
kan jo eventuelt gå som hånd i hanske.
Svein Harberg hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:59:45 ] : Takk for spørsmålet
og ikke minst takk for engasjementet for det konkrete tiltaket.
Dette et av 98 tiltak som er foreslått.
Vi jobber om dagen
med å se på disse på tiltakene, som jeg også gikk igjennom i min
redegjørelse, for å komme tilbake og se på hvordan vi konkret kan
følge dem opp. Dette tiltaket er et av dem som vi nå har til vurdering,
så det må jeg nesten få lov til å komme tilbake til når vi har tatt
en beslutning om hvordan vi skal følge det opp.
Tage Pettersen (H) [13:00:15 ] : Det gleder vi oss til.
Under framleggelsen
av redegjørelsen sa kulturministeren at hun har fått ansvar for
å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon. En av
kommisjonens anbefalinger for å bekjempe desinformasjon er nettopp
bedre innsyn, mer åpenhet og økt offentlighet, som flere av oss
har vært inne på i hovedinnleggene i dag. Det er noe jeg selv også
var innom. Kommisjonen understreker at mens hemmelighold gir fotfeste
for konspirasjonsanklager og mistro, skaper et åpnere samfunn med
god tilgang på informasjon en god motstandskraft. Åpenhet og transparens
er også tillitskapende og med på å øke den motstandskraften jeg
føler vi alle har snakket om i innleggene våre i dag.
Har medieministeren
noen konkrete planer om hva hun ønsker å gjøre for å følge opp disse
konkrete anbefalingene i arbeidet fra ytringsfrihetskommisjonens rapport
i arbeidet med å øke motstandskraften mot desinformasjon?
Statsråd Lubna Boby Jaffery [13:01:10 ] : Jeg er veldig glad
for at regjeringen har gitt meg ansvaret for å koordinere arbeidet
med å styrke den sivile motstandskraften mot desinformasjon. Jeg
kommer selvfølgelig til å jobbe videre med dette. Medietilsynets
arbeid med kritisk medieforståelse er en viktig bidragsyter inn
i det arbeidet. Jeg ønsker også å styrke samhandlingen på feltet
og å få flere gode ideer på bordet. Jeg kommer derfor til å invitere
til et innspillsmøte om digital motstandskraft i februar.
Stig Atle Abrahamsen (FrP) [13:01:57 ] : Jeg lurer på om statsråden
bekymrer seg noe for situasjonen som vi ser i TV 2. Som også forrige
replikant var inne på, må den private aktøren, som også har sitt
hovedsete i Bergen, kutte 400 mill. kr. 150 mill. kr av dette er
momsfritaket, som er på regjeringens kappe. Da lurer jeg på om statsråden
er bekymret for at statskanalen skal bli for dominerende i nyhetsdekningen,
spesielt på tv.
Jeg lurer også
på om statsråden er bekymret for at dette fører til at det blir
en sterkere Oslo-dominans i nyhetsdekningen, hvis nå Bergens-baserte
TV 2 må redusere, mens NRK fortsatt bare får økning – de får jo
faktisk 400 mill. kr.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [13:03:03 ] : Først tror jeg det
kan være nyttig å minne representanten på at NRK er vår allmennkringkaster.
De har et særskilt oppdrag som ikke bare handler om Oslo, men det
handler faktisk om hele landet.
Så over til TV 2:
Det er ikke bare en privat kanal. De har et kommersielt allmennkristningsoppdrag
– nei, ikke kristningsoppdrag (munterhet i salen), det hadde vært
interessant, men de har et kringkasteroppdrag. De har også søkt
på det oppdraget vi utlyste, de har da respondert på det. Det kommer
vi tilbake til, da hensikten med det oppdraget nettopp er å inngå
en ny avtale med en allmennkringkaster, der TV 2 er eneste søker.
Så har jeg gitt
uttrykk for at jeg forstår at det er en krevende situasjon. Tilbake
i 2016 var TV 2 i en lignende situasjon – da ikke med et momsbakteppe.
300 mill. kr av de kuttene som TV 2 må foreta, handler ikke om moms,
men det er en krevende situasjon i verdenssamfunnet, noe som også
gjør utslag i TV 2.
Presidenten
[13:04:20 ]: Det åpner seg nye muligheter for TV 2, skjønner
vi.
Kathy Lie (SV) [13:04:25 ] : Fra de store til de små: En stor
bekymring er de økonomiske utfordringene for lokalradioene. De har
gjennomgått en stor omstilling gjennom utbyggingen av DAB, og de
har gått fra et begrenset antall kanaler gjennom konsesjoner til
størst mulig kanalmangfold i DAB. Dette fører til større konkurranse
om en begrenset pott med penger. Lokalradioene har en viktig oppgave
i å nå fram til alle de nordmenn som ikke abonnerer på en avis,
og det er viktig å sikre redaktørstyrte nyheter også til alle som
ikke er lesende.
Jeg lurer på om
statsråden deler denne bekymringen, og jeg lurer også på hva hun
vil gjøre for å sikre en levedyktig økonomi også for lokalradioene.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [13:05:08 ] : Jeg er også klar
over den krevende situasjonen flere lokalradioer opplever. Jeg er
glad for at min statssekretær om ikke så altfor lenge skal ha et
møte med lokalradioene for å lytte til dem i den situasjonen de
står i.
Vi ser at mye
av de utfordringene som lokalradioene nå opplever, handler om hvordan
samfunnet endrer seg. Det handler ikke bare om DAB. DAB er én av
årsakene til det, men det handler også om hvordan lyttemønsteret
har endret seg, at vi hører på podkast, vi abonnerer på andre typer
lyttetjenester, noe som gjør at lokalradioen kanskje ikke har like
stor plass i folks hverdag. Jeg kan ikke forskuttere hva vi kommer
tilbake til knyttet til lokalradioene, men jeg er opptatt av at
vi skal ha en tett dialog med dem og prøve å svare ut noen av utfordringene
de står i.
Grunde Almeland (V) [13:06:12 ] : En typisk ting en politiker
liker å klage på, er at mediene kanskje skriver vel mange artikler
om de siste romanseryktene om en deltaker fra Ex on the Beach. Men
det interessante er at hvis en snakker med en journalist, ser man
ofte at de gode sakene om politiske avgjørelser som berører folks liv,
leses vel så godt som en sak om disse nevnte romanseryktene. Den
store forskjellen er likevel tilgangen på informasjon, for der en
Ex on the Beach-deltaker gjerne deler løst om hva som har skjedd
både under og etter innspilling, strever en journalist fryktelig
hardt med å motta informasjon fra en kommune eller en politiker, eller
med å få innsyn i hva som faktisk skjedde i saken. Dette er en konkret
trussel mot det viktige arbeidet som også statsråden nå i sitt innlegg
peker på, nemlig at åpenhet er en forutsetning. Jeg lurer på: Hva
vil hun konkret gjøre for å sørge for at man i større grad får innsyn
i de viktige sakene og også får offentlighet rundt det?
Statsråd Lubna Boby Jaffery [13:07:21 ] : Nå er det slik at
opposisjonen har pekt på forslagene som ble lagt ut på høring i
forbindelse med offentlighetsloven, som regjeringen senere valgte
ikke å gå videre på. Jeg er glad for at regjeringen valgte ikke
å gå videre med det, men det må også sies at det var et lovforslag
som ikke ligger til denne statsrådens konstitusjonelle ansvar. Det
var justisministerens ansvar. Derfor kan jeg ikke gå inn på akkurat
de vurderingene som ble gjort der. Men jeg er helt tydelig på at
jeg er opptatt av at mediene skal ha tilgang til informasjon, og
også andre deler av statsapparatet skal ha tilgang til det. Derfor
var jeg med på å endre loven, som gjorde at Sivilombudet igjen kunne
få innsyn i statlige dokumenter, i regjeringens dokumenter. Så vidt
jeg husker, stemte representanten Grunde Almelands parti imot det.
Jeg er for offentlighet,
og jeg er også opptatt av at opposisjonen er opptatt av det, og
dette kommer vi til å ivareta sammen. Jeg er helt sikker på det.
Norge er et samfunn med stor tillit og høy transparens, og det skal
vi ivareta sammen.
Presidenten
[13:08:20 ]: Replikkordskiftet er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Grunde Almeland (V) [13:08:34 ] : Jeg føler det er nødvendig
å si et par ord om de økonomiske vilkårene for mediene. Pressen
er ikke utelukkende avhengig av lover som sikrer transparens for
å kunne fungere som makthavernes vaktbikkje. De trenger også forutsigbare økonomiske
rammer for å kunne utføre samfunnsoppdraget sitt. I regjeringens
forslag til statsbudsjett kom det ingen reversering av kuttet i
momsfritaket som regjeringen gjennomførte i fjor, som rammet nyhetsformidling
i lyd og levende bilder. Regjeringen har riktignok foreslått en
justering av fritaket, som også har vært diskutert her, for aviser
som åpner for mer bruk av lyd og levende bilder, men uten at det
grunnleggende problemet løses.
Momsfritaket har
vært en stabil og medvirkende faktor i å skape et sterkt og mangfoldig
Medie-Norge som er verdensledende innen digitalisering. Nå brer usikkerheten
seg i de mange redaksjoner rundt omkring knyttet til når man kan
risikere å falle utenfor momsfritaket. Den regjeringsskapte usikkerheten
treffer Medie-Norge ganske så uheldig og på et tidspunkt hvor det
står verre til enn under finanskrisen, og mange mediehus ser seg
nødt til å kutte kostnader. Det svekker pressens innovasjons- og
omstillingsmuligheter og evnen til å nå yngre brukere. Det er dette
som gjør meg så bekymret for det grepet, og at man ikke evner å
løse det.
I sin redegjørelse
peker statsråden på mange av utfordringene Presse-Norge står overfor
i dag, uten å følge opp med konkrete tiltak som adresserer dem.
Venstre har i sitt alternative statsbudsjett foreslått å gjeninnføre et
plattformnøytralt momsfritak for pressen. Dette vil sikre bransjen
mer forutsigbarhet, lette deres økonomiske bekymringer og gi redaktørene
tilbake den redaksjonelle friheten med hensyn til å presentere nyhetsinnholdet
de skaper i det formatet de selv ønsker – en frihet som strengt
tatt burde være en selvfølge.
Jeg håper i det
lengste at regjeringen vil snu i dette spørsmålet, for mediemangfoldet
er, som statsråden sa i sin redegjørelse, et umistelig gode. Og
i en tid hvor redaktørstyrte medier er mer nødvendige enn noensinne, virker
det direkte umusikalsk å svekke et av de mest sentrale virkemidlene
vi har for å kunne bevare en sterk, mangfoldig og uavhengig presse.
Jeg vil til slutt
knytte to kommentarer til den debatten som har gått om de fireårige
styringssignalene. Problemet er ikke at vi har innført fireårige
styringssignaler; problemet er at styringssignalene som regjeringen
kom med i fjor, på ingen måte tok høyde for den fireårsperioden
vi sto overfor. Det kom ingen konkret analyse eller pakke med tiltak
som kunne styrket mediene i denne fireårsperioden. Det har gjort
at vi nå er i en situasjon der vi – som bl.a. representanten Kathy
Lie helt riktig påpeker – trenger en ny diskusjon om hvilke vilkår
mediene skal leve under.
Torstein Tvedt Solberg (A) [13:11:48 ] : Jeg ville bare kommentere
noen av de tingene som har kommet opp i debatten til nå. Jeg starter
med representanten Tage Pettersen, som snakker varmt om behovet
for mer åpenhet. Jeg vil slutte meg til det som også er blitt sagt før,
at forrige regjering heller ikke hadde et veldig bra «track record»,
for å si det sånn, for å bidra til mer åpenhet. Her bør en også
se på seg selv før en begynner å peke finger.
Jeg er veldig
glad for at statsråden framhever det arbeidet som er i gang, f.eks.
med arkivloven, der en skal jobbe for å se på dette, og hvor viktig
åpenhet er.
Jeg vil også presisere
– siden det skrytes av at det nå er kommet en digitaliseringsminister
– at vi har høynet gamet utover det Høyre i sin tid gjorde. Nå skal
det også bli et eget departement. Det tror jeg vil sette mye mer kraft
bak arbeidet og gjøre at en får til mer enn forrige statsråd på
det området fikk til.
Så for å kommentere
det representanten Almeland nå til slutt tar opp: Når en snakker
om situasjonen i TV 2, synes jeg statsråden har svart godt på det.
Men det som er litt alvorlig, er at en helt hopper bukk over historikken
i denne saken. Endringen i momsregelverket som kom fra Finansdepartementet,
kom fordi en så et omfattende misbruk av den ordningen som var.
Det tror jeg enhver regjering som hadde oppdaget det, hadde tatt
tak i. Vår regjering gjorde det. Nå har en i dette budsjettet fått
på plass det vi opplever og bransjen sier er en ganske god løsning
for tekstmediene, men en ser fortsatt at det er utfordringer når
det gjelder levende bilder.
Jeg merker meg
veldig det statsråden sier om at hun følger situasjonen nøye, og
vi fra regjeringspartiene på Stortinget vil være veldig tydelige
på at vi også følger situasjonen nøye. Men jeg vil mene at det er
uheldig at en fra Stortinget gir inntrykk av at det er dette regelverket som
er hovedgrunnen. Det er kun en liten del av de utfordringene TV 2
nå står i, og det er uheldig å skape et annet bilde. Men igjen:
Jeg er glad for at regjeringen sier så tydelig at en følger dette,
og jeg er sikker på at siste ord i saken om momsregelverket ikke
er sagt.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten
[13:14:02 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Det blir pause
i forhandlingene fram til votering kl. 14.
Stortinget tok
pause i forhandlingene kl. 13.15.
-----
Stortinget gjenopptok
forhandlingene kl. 14.
President: Svein Harberg