Sak nr. 6 [10:01:54]
Innstilling
fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2024 og forslaget til statsbudsjett
for 2024 (Innst.
2 S (2023–2024), jf. Meld. St. 1 (2023–2024), Prop. 1 S (2023–2024),
Prop. 1 S Tillegg 1 (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024))
Presidenten
[10:02:14 ]: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: Den fordelte taletiden begrenses til 3 timer
og 15 minutter, eksklusiv replikker og treminuttersinnlegg.
Taletiden blir
fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 50 minutter, Høyre 40 minutter,
Senterpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti
15 minutter, Rødt 10 minutter, Venstre 10 minutter, Miljøpartiet
De Grønne 10 minutter og Kristelig Folkeparti 10 minutter.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra partigruppenes hovedtalere, parlamentariske
ledere samt medlemmer av regjeringen.
Videre vil de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
få en taletid på inntil 3 minutter.
Eigil Knutsen (A) [10:03:11 ] (komiteens leder): La meg starte
med å takke både representanter og ansatte på Stortinget for tålmodighet
de siste ukene og dagene, og ikke minst Senterpartiet og SV for
gode, men krevende forhandlinger om statsbudsjettet for 2024. Sammen har
våre tre partier nå kommet til vår femte budsjettenighet denne stortingsperioden
– enigheter som trygger velferden og kutter utslipp.
Vi nærmer oss
slutten av et krevende år, både i Norge og i verden. Terrorangrepet
i Israel, krigen i Gaza, Ukraina-krigens ringvirkninger og etterdønningene
av pandemien har preget året. Her i Norge treffer kraftpriser, matpriser
og prisvekst inn i folks privatøkonomi. Prisveksten er høy og påvirker
de fleste av oss. I første halvår i år var prisveksten den høyeste
siden året jeg ble født, 1988.
Kriser og høy
prisvekst krever politisk styring. Det leverer regjeringen på sammen
med budsjettpartner SV. Prisveksten er nå på vei ned, sysselsettingen
er høyere, og ledigheten er lavere enn i de åtte årene før regjeringen
tiltrådte. Derfor er det på sin plass å si: Den økonomiske politikken
virker.
Likevel er det
sånn at de fleste faktisk har fått dårligere råd de siste årene
på grunn av høye renter og prisvekst. Derfor må politikken ha tydelige
mål og retning. For oss er det viktigste nå å få ned prisstigningen
og dermed bidra til at styringsrenten igjen kan settes ned – og å
ha Europas laveste ledighet, få enda flere ut i trygge jobber og
hjelpe folk med hverdagsøkonomien gjennom rimeligere og mer tilgjengelig
velferd.
I budsjettene
betyr dette å prioritere, og vi prioriterer trygghet. Denne tryggheten
koster. I 2024 øker utgiftene bare til folketrygden med over 60 mrd. kr.
Samtidig går over 40 mrd. kr til mottak, bosetting og integrering av
ukrainske flyktninger samt til militær støtte og bistand til Ukraina.
I sum bruker vi altså over 100 mrd. kr i 2024 på bare disse to prioriteringene,
og det krever at noen andre ting må vente.
Kostnadene ved
å ha barn øker med alder. I 2024 er barnetrygden for barn over seks
år mer enn 5 500 kr høyere enn da høyresiden styrte Norge. Det er
viktig for lommeboka, og det er også rettferdig. I tillegg får eneforsørgere
med barn over seks år, der mange har trang økonomi nå, nesten 11 000 kr
mer per barn enn de gjorde da Erna Solberg var statsminister.
Fellesskapet skal
stille opp for dem som trenger det mest. Derfor økes nå minstesatsene
for uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringspenger.
Samtidig styrker vi arbeidsmarkedstiltakene, og vi etablerer 500
nye varig tilrettelagte arbeidsplasser. Vi fører en politikk for
jobbskaping, og flere er nå i jobb enn noensinne under forrige regjering.
Arbeid er hovedmålet i den norske modellen, og arbeidslinjen ligger
fast og blir styrket.
For at vi skal
nå klimamålene våre, trenger vi et næringsliv og en industri som
kutter utslipp og tar i bruk ny teknologi. Regjeringen er i gang
med et grønt industriløft, og med dette forliket støtter vi opp
om dette. Punktutslippsprogrammet i Enova styrkes kraftig med 1,5 mrd. kr.
Vi etablerer også en ny låneordning på 5 mrd. kr til nye grønne
prosjekter i tidlig- og oppskaleringsfase. Regjeringens klimastatus
og -plan viser at vi er i rute for å nå 2030-målene i ikke-kvotepliktig
sektor. Dette forliket, som får flertall i dag, bidrar til enda
flere utslippskutt, mer omstilling og nye arbeidsplasser.
Under gjeldskrisen
i 1988 sto Husbanken bak mesteparten av utlån til boligbygging i
Norge. Slik er det ikke i dag. Likevel er Husbanken et viktig virkemiddel
for å få bygget boliger til vanskeligstilte, gi startlån, bygge
utleieboliger og studentboliger. Dette forliket gir Husbanken økt
låneramme på 5 mrd. kr neste år, og med det den høyeste lånerammen
og de sterkeste boligsosiale musklene på over et tiår.
Dette budsjettet
tar på alvor dagens utfordringer samtidig som det baner vei for
en mer rettferdig og grønn framtid. Det er et budsjett for trygg
økonomisk styring i en urolig tid.
Det er med glede
jeg tar opp de forslagene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV står
bak.
Presidenten
[10:08:13 ]: Da har representanten Eigil Knutsen tatt opp
de forslagene han viste til.
Det blir replikkordskifte.
Tina Bru (H) [10:08:32 ] : Regjeringen har vært veldig opptatt
av å få frem at oljepengebruken etter forliket er den samme som
i det opprinnelige budsjettforslaget. Men vi vet jo alle at det
er en kreativ historiefortelling. Sannheten er at disse 9 mrd. kr
man henter fra Eksfin, vil ha akkurat samme effekt i norsk økonomi som
9 mrd. kr rett fra oljefondet ville hatt. Dersom disse Eksfin-pengene
ikke hadde dukket opp, ville representanten da vært bekvem med heller
å bruke 9 mrd. kr mer fra oljefondet for å finansiere forliket?
Så lurer jeg på
om representanten kan forklare meg forskjellen det har for effekten
på økonomien – de ubrukte 9 mrd. kr fra Eksfin og 9 mrd. kr fra
oljefondet. Er det noen forskjell på hva slags effekt det gir i
norsk økonomi akkurat nå?
Eigil Knutsen (A) [10:09:20 ] : Budsjettene i Stortinget gjøres
opp år for år. De pengene som kommer inn i dette forliket, er penger
som eksisterer, som Stortinget tidligere har bevilget brukt til
en tapsavsetning, og som nå blir bevilget brukt til andre formål.
I Høyres alternative budsjett er det altså kutt på 1,25 mrd. kr
i en inngått jordbruksavtale. En henter ut kassakreditt fra Bane NOR
– åpenbart en engangsløsning, for å bruke Høyres egne ord fra tidligere
– og det er også helt fullstendig urealistisk budsjettering på eiendomssalg
mv.
Budsjettene i
Stortinget gjøres opp år for år. Regjeringen er allerede i gang
med 2025-budsjettet. I likhet med dette budsjettet kommer det til
å være et budsjett for trygg og ansvarlig styring. Jeg er veldig
glad for at vi får et flertall for en trygg og moderat oljepengebruk
i statsbudsjettet i dag.
Tina Bru (H) [10:10:16 ] : Hovedforskjellen er at de 9 mrd. kr
som har ligget i Eksfin, aldri er blitt brukt før. De er aldri blitt
brukt i norsk økonomi. Hvis man bruker dem nå fordi de ikke har
vært brukt tidligere, er det det samme som om man skulle brukt 9 mrd. kr
ekstra fra oljefondet rett inn i norsk økonomi. Det er det som er
kjernen i mitt spørsmål. Hva slags effekt mener man at disse pengene
vil ha, og er den lik den effekten man ville fått hvis man hadde
brukt oljemilliarder i stedet?
Så hører jeg at
representanten er veldig opptatt av å få frem at de står for trygg
økonomisk styring; det viktigste nå er å få ned prisveksten. Da
lurer jeg igjen på: Kan representanten forklare forskjellen? Hvilken
effekt har disse pengene, samme hvor de kommer fra, i den økonomiske
situasjonen vi står i nå, og føler representanten seg trygg på at
vi med denne pengebruken ikke vil ende i en situasjon hvor vi setter
mer press på renten eller mer press på prisveksten?
Eigil Knutsen (A) [10:11:07 ] : Med eller uten disse pengene
hadde oljepengebruken i neste års budsjett vært 2,7 pst. For å ta
den hypotesen: Hvis dette hadde vært oljepengebruk, hadde forskjellen
vært helt marginal. Den hadde vært på samme desimal på oljepengebruken.
Men dette er jo ikke oljepengebruk. Dette er penger Stortinget har
bevilget tidligere, og som ikke er blitt brukt til dette formålet.
Dette skjer i
stort monn i statsbudsjettet hvis en leser rundt omkring. Finansministeren
la fram salderingsproposisjonen, nysalderingen, her i dag. Der skjer
det samme. Det skjer med utgifts- og inntektsposter i statsbudsjettet
hele tiden. Det er derfor Stortinget budsjetterer år for år. I 2024
er det noen såkalte engangsutgifter og noen såkalte engangsinntekter.
Det er flertallet helt komfortable med å budsjettere med, akkurat
som Høyre åpenbart er helt komfortabel med å budsjettere med kutt
i inngåtte avtaler med landbruket.
Tina Bru (H) [10:12:12 ] : Da registrerer jeg at dette like
godt kunne vært oljepenger, at det hadde vært det samme. Representanten
er åpenbart ikke bekymret for at pengebruken nå blir for høy gitt
situasjonen i norsk økonomi. Det er ikke en beskrivelse jeg er sikker
på at jeg deler, for det ligger også noen andre x-faktorer i dette
budsjettet, som f.eks.: Er anslagene for flyktningankomster riktige?
De kan fort ende opp med å være høyere enn det som ligger i dette
budsjettet. Er anslagene for prisvekst riktige? Det kan hende at
de er feil, akkurat som i fjor. Da vil man måtte øke pengebruken
mer når man kommer inn i neste år. Da er jeg bekymret for at vi beveger
oss inn i en situasjon hvor budsjettet ikke lenger fungerer nøytralt.
Det er ekspansivt allerede nå, med dette forliket, og det kan legge
press på renten. Da er det representantens parti som må bære ansvaret
dersom renten stiger.
Jeg vil spørre
nok en gang: Er representanten bekvem med det? Føler representanten
seg trygg på at vi nå får et budsjett som sikrer at vi ikke får
høyere rente og ikke driver prisveksten ytterligere opp?
Eigil Knutsen (A) [10:13:11 ] : Dette er et veldig ansvarlig
budsjett, og det viktigste grepet i dette budsjettet er at vi tar
grep om folks hverdagsøkonomi. Regjeringen har foreslått å kutte
barnehageprisen. Forliket legger opp til videre utrulling av gratis
halvdagsplass i SFO og rimeligere og mer tilgjengelig velferd. Det
er hovedgrepet som tas i budsjettet. Hvis representanten Brus budsjett
hadde fått flertall her i dag, kunne altså norske familier sett
fram til dyrere barnehage neste år, dyrere SFO neste år, dyrere
mat neste år, dyrere ferger neste år og brede kutt i velferden gjennom
en forsterket ABE-reform. Jeg mener vårt budsjett er veldig ansvarlig og
tar folks hverdagsøkonomi på alvor i de krevende tidene vi er inne
i.
Så skal jeg gi
representanten Bru et poeng til slutt. Det er at det er krevende
å forutse utviklingen i økonomien i disse urolige tider – akkurat
som det var for forrige regjering da de la fram 2022-budsjettet
og anslo en prisvekst på litt over 1 pst., og prisveksten i 2022
endte på over 5 pst. Det er vanskelig å treffe eksakt, men vi skal prøve
å treffe så godt som mulig.
Hans Andreas Limi (FrP) [10:14:26 ] : Tålmodighet sies å være
en dyd, men ikke alltid, og nok en gang har vi opplevd at budsjettbehandlingene
har trukket i langdrag. Det har vært utsettelse av frister, og vi
får altså et resultat rett før Stortingets behandling av vedtak.
Dette har blitt regelen for denne regjeringen, i tre statsbudsjett
og to reviderte budsjett, og budsjettavtalen nå, for 2024, med SV,
ble presentert et knapt døgn før Stortingets behandling av vedtak.
Det vil si at ingen som berøres av budsjettendringene i avtalen,
får tilstrekkelig anledning eller tid til å reagere eller kommentere,
heller ikke opposisjonen. Det blir veldig uforsvarlig, både for den
økonomiske styringen, for demokratiet og for budsjettbehandlingen
i Stortinget. Hvordan vil finanskomiteens leder forsvare en så uforsvarlig
budsjettprosess og manglende mulighet til å bli hørt for dem som
berøres av endringene i avtalen med SV?
Eigil Knutsen (A) [10:15:28 ] : Vi skulle gjerne vært ferdig
tidligere med budsjettforhandlinger, men det er nå engang sånn at
en forhandler til en er ferdig – i likhet med de åtte foregående
årene. Da var det mindretallsregjeringer hvor Fremskrittspartiet
var henholdsvis på utsiden og på innsiden, og en brukte lang tid
også da, utsatte debatten, og behandlet også forlikene gjennom løse
forslag. Så dette har ikke blitt noen regel for dette flertallet,
dette er en utvikling vi har sett over tid når det har vært mindretallsregjeringer
som har hatt et budsjettflertall bak seg i Stortinget. Og når vi
lander et forlik, er det, i likhet med i forrige periode, ikke sånn
at en har en høringsprosess på det. Det er regjeringens framlagte
budsjett som blir hørt, og så har vi debatt om de reelle politiske
forskjellene her i salen i dag. Det ser jeg fram til, og jeg er
sikker på de er ganske store mellom representanten Limi og meg selv.
Hans Andreas Limi (FrP) [10:16:32 ] : Det er helt riktig. I
går morges, kl. 06.26, fikk altså Stortinget orientering om at regjeringen
plutselig hadde funnet 9 mrd. kr ekstra som kunne disponeres i neste
års budsjett. I budsjettskissene til regjeringspartiene og SV som
ble offentliggjort på nettsidene, fremkommer det at de 9 mrd. kr
var en del av inndekningen allerede tidlig lørdag kveld. Da er spørsmålet:
Når fikk regjeringspartiene og SV kunnskap om at man kunne disponere
9 mrd. kr ekstra fordi tapsavsetningen i Eksportfinans var for høy,
og hvorfor ble ikke den informasjonen formidlet videre til Stortinget
umiddelbart?
Eigil Knutsen (A) [10:17:23 ] : Stortinget blir opplyst samtidig
om den typen anslagsendringer. Det er vanlig prosedyre at komitélederen
stiller spørsmål til Finansdepartementet, og det svaret som kommer
fra Finansdepartementet, blir gitt samtidig til alle finanskomiteens
medlemmer, hvor så å si alle partiene er representert. Så svarene
kommer samtidig, og alle representantene i finanskomiteen blir opplyst
om informasjonen samtidig.
Sveinung Rotevatn (V) [10:18:02 ] : Stortinget har – nær sagt
ufrivillig – no gått over til papirlaus behandling, for det forslaget
representanten tok opp frå talarstolen, har ikkje eingong vorte
trykt opp og omdelt enno. Det seier litt om denne prosessen, men
vi får det nok snart i handa.
Det har vore sagt
mykje om desse eingongspengane – 9 mrd. kr – som plutseleg dukka
opp. Ein kan godt diskutere når dei dukka opp, men det er i alle
fall inga ueinigheit om at dette er eingongspengar, og at dei skal brukast
til å dekkje faste, varige utgifter, som er størsteparten av dette
budsjettforliket. Ein stor del av det er aukar i ulike trygdesatsar
– for uføre, arbeidsavklaringspengar, m.m. – som representanten
sjølv er veldig fornøgd med. Dei satsane skal, så vidt eg klarer
å lese meg fram til, gjelde frå 1. juli neste år. Då er spørsmålet:
Kva er grunnen til det? Er grunnen at desse pengane ikkje trengst
i lommene til folk allereie no i vinter, eller er det kanskje at
ein ikkje vil synleggjere for Stortinget at dei reelle utgiftene
her er dobbelt så store som det som går fram av forliket, fordi
det vil få heilårsverknad året etterpå, i 2025, når eingongspengane
forlengst er brukte opp?
Eigil Knutsen (A) [10:19:08 ] : Jeg kan betrygge representanten
Rotevatn om at forutsetningen i det spørsmålet er helt feil. Hadde
vi kunnet legge inn de endringene fra 1. januar, hadde vi gjort
det. Det handler om hvor mulig det er å få gjort de endringene teknisk sett.
Det kommer en G-regulering den 1. mai. En må også se på regelverket
for avkortning mot bostøtte. Så 1. juli var et helt naturlig tidspunkt
for å rekke å tilpasse hele dette systemet. Det er en ganske stor
omlegging å øke disse minstesatsene.
Jeg synes det
er bra at de tre partiene i Stortinget har kommet til enighet om
å øke noen av de laveste satsene i trygdesystemet vårt. Mange av
dem som går på disse satsene, har også høye utgifter til strøm,
mat og andre ting som har økt kraftig i pris. Derfor er jeg stolt
av den pakken vi leverer for de økte ytelsene her i dag.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:20:18 ] : Først vil jeg gratulere
med at en omsider oppnådde et forlik. Jeg har hatt gleden av å sitte
i mange forhandlinger opp igjennom årene, og jeg tror aldri jeg
har vært borti at noen har fått 9 mrd. kr i fanget rett før en skal
legge fram en enighet. Jeg vet at det er vanskelig å gjøre opp et
budsjett, men jeg vil anta at gleden var ganske stor i forhandlingsrommet
da en plutselig fikk 9 mrd. kr. Det må ha vært en veldig tidlig
julaften, iallfall. Men selv om en har fått 9 mrd. kr, ser en at
en for første gang de siste åtte–ti årene ikke vil nå 1 pst. til
bistand. I tillegg ser en nå – etter et sterkt fokus på barnetrygden
– at Arbeiderpartiet reelt sett kutter i barnetrygden for barn mellom null
og seks år. Og en har altså fått 9 mrd. kr.
Hva er Arbeiderpartiets
begrunnelse for at en ikke prioriterer verdens fattigste, og for
at en ikke gjør mer for de som sliter i Norge, enten ved å gjøre
mer med strømregningene eller ved å øke barnetrygden også for dem
mellom null og seks år?
Eigil Knutsen (A) [10:21:23 ] : Det at vi i dette forliket
har prioritert barnetrygden for dem med barn over seks år, er en
ærlig og åpen prioritering. Det er ikke fordi komitélederen får
en seksåring neste uke, men fordi regjeringen har prioritert å kutte
barnehageprisen med 1 000 kr og med 1 500 kr i distriktene fra neste
år. Vi har prioritert å tette gapet i barnetrygden, som Kristelig Folkeparti
for så vidt var en pådriver for under forrige regjering, som har
ført til at de med barn under seks år har hatt en høyere barnetrygd
enn andre. Vi vet at utgiftene knyttet til det å ha barn øker med
alder, og at barnetrygden skal være mye høyere for dem under seks år,
finner jeg ingen logikk i, særlig når en kan bruke et godt tilbud
som barnehage, og prisen på det, til å styrke barnefamilienes økonomi.
Prioriteringene i forliket har vært å redusere forskjeller, styrke
folks hverdagsøkonomi, kutte i utslipp og omstille økonomien – og
det mener jeg at dette forliket i stor grad bidrar til.
Presidenten
[10:22:29 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Tina Bru (H) [10:22:52 ] : Vi befinner oss i den mest alvorlige
sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Krig og
usikkerhet rammer oss alle gjennom økte kostnader til bolig, dyrere
matvarer og høyere strømpriser. Mange får strammere økonomi, og
flere trenger hjelp. Samtidig står Norge foran store endringer.
Vi blir flere eldre for hver som jobber, vi skal omstille oss til
nye næringer, og vi må redusere utslipp for å unngå farlige klimaendringer.
Vi kan ikke vente
på at problemene skal gå over av seg selv. Høyre vil ta ansvar for
å skape en bedre fremtid. Dyrtid rammer særlig barnefamilier, dem
med høye renteutgifter og dem med lave inntekter. Pengene strekker
ikke lenger til. Derfor prioriterer Høyre lavere skatt på vanlige
inntekter, økt barnetrygd og gratis kjernetid i barnehagene for
flere familier i vårt alternative statsbudsjett. Hadde vi styrt
landet, ville regningene ha blitt litt enklere å betale.
Norge bør være
et attraktivt land for verdiskaping og utvikling av næringsliv.
Det vil lette omstillingen av Norge, skape nye arbeidsplasser og
bidra til finansieringen av velferden i fremtiden. Høyre vil legge
til rette for at bedrifter kan skape trygge arbeidsplasser. Næringslivet
må lykkes for at folk skal ha en jobb å gå til, og for at det offentlige
skal kunne tilby gode velferdstjenester. Derfor foreslår vi for
andre år på rad å fjerne hele økningen i arbeidsgiveravgiften. I
tillegg vil vi trappe ned formuesskatten på arbeidende kapital.
Dette vil gjøre det mer attraktivt å investere i norske bedrifter
og motvirke investorflukt.
Vi må nå våre
klimamål dersom vi skal unngå farlige og kostbare klimaendringer.
Vi må jobbe hardere for å kutte utslipp og samtidig legge til rette
for at norsk næringsliv og industri lykkes med den grønne omstillingen.
Vi prioriterer derfor å øke CO2 -avgiften,
etablere et eget utslippsprogram for industrien og hjelpe tungtransporten
med å kutte utslipp.
Statens viktigste
oppgave er å gi innbyggerne trygghet. Høyre vil styrke Forsvaret
på både kort og lang sikt. Våre prioriteringer vil gi økt forsvarsevne
og økt sikkerhet for Norge.
Folks trygghet
i hverdagen her hjemme er også viktig. Høyre vil ansette over 450
flere politifolk i løpet av 2024 etter flere nedbemanninger med
regjeringen. Det vil styrke innsatsen mot økende gjeng-, ungdoms-
og arbeidslivskriminalitet.
I urolige tider
er det ekstra viktig at innbyggerne kan være trygge på at de får
helsehjelp når de trenger det. Høyre vil styrke sykehusøkonomien
for å gi flere rask og god helsehjelp. Vi vil ta i bruk ledig kapasitet
hos private for å få ned ventetidene, på det offentliges regning.
Bedre privatøkonomi,
lavere skatt for bedriftene, et sterkere forsvar, flere politifolk
og en bedre helsetjeneste er løsningene Norge trenger. Slik tar
vi ansvar for dagens store utfordringer og skaper en bedre fremtid.
Derfor er det
ekstra synd at regjeringspartiene og SV ikke evner å prioritere
nettopp det viktigste, trygghet og økonomi, i sitt statsbudsjett
for neste år. De tar ikke ansvar for å sørge for at lommeboken strekker
litt lenger for folk, de tar ikke ansvar for at gatene og landet
skal bli tryggere, og de tar ikke ansvar for at folk skal få helsehjelp
raskere, eller for at næringslivet skal skape trygge arbeidsplasser.
Det er også svært
bekymringsfullt at regjeringspartiene og SV bruker engangspenger
på varige utgifter. De vil hevde at de ikke øker oljepengebruken
i budsjettenigheten, men det er i praksis det de gjør når de henter hele
9 mrd. kr ekstra fra Eksfin. Dette er penger som har stått igjen
etter pandemien som, når de brukes på denne måten, vil gi akkurat
samme effekt som det et enda større uttak fra fondet ville ha gitt
i norsk økonomi.
I en tid da regjeringen
er særlig opptatt av å fremheve at det aller viktigste de kan gjøre
nå, er å bidra til å dempe prisveksten og presset på renten ved
å holde igjen på pengebruken, er det et særlig uansvarlig budsjettriks
å gjøre nettopp det motsatte, men bare kalle det noe annet enn hva
det egentlig er. Pengebruken partiene legger opp til nå, vil legge
et ekstra press på norsk økonomi og kan bidra til økt rente.
Vi vet at det
er usikkerhet knyttet til anslagene i statsbudsjettet for både pris-
og lønnsvekst. Ja, det kan være vanskelig å anslå eksakt. I fjor
bommet man grovt, og som konsekvens måtte man øke pengebruken drastisk
i revidert budsjett i år.
Vi vet også at
det trolig kommer store utgifter knyttet til flyktninger neste år,
utgifter det på ingen måte er tatt nok høyde for i budsjettet som
blir vedtatt i dag. Konsekvensen av dette er at vi inn i neste år
raskt befinner oss i en situasjon hvor regjeringen ikke bare har brukt
mer penger enn det som er tilrådelig gitt situasjonen i økonomien,
men også vil ende med å bruke enda mer fordi de ikke har tatt høyde
for utgifter de vet med stor sannsynlighet kommer.
Da har man to
alternativer: å øke oljepengebruken nok en gang eller å øke skatter
og avgifter. Kjenner jeg denne regjeringen og deres budsjettpartner
riktig, er det nå grunn til å frykte begge deler.
I mai i år skrev
Norges Bank at den økte pengebruken fra regjeringens side hadde
bidratt til å øke renten mer enn det som ellers ville ha vært tilfellet.
Vi kan håpe rentetoppen snart er nådd, men det blir spennende å
se hvor vi befinner oss når vi nærmer oss sommeren neste år, og
om regjeringen fortsatt vil ha sine ord i behold om at de fører
en trygg og ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til å dempe
prisveksten og presset på renten og bedrer den økonomiske situasjonen
for folk i hele landet. Jeg frykter det motsatte, nettopp fordi
vi har en regjering som ikke tar ansvar for fremtiden.
Med det vil jeg
ta opp Høyres forslag.
Presidenten
[10:27:46 ]: Representanten Tina Bru har tatt opp det forslaget
hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Bjørnar Skjæran (A) [10:28:02 ] : Krig i Europa gir alltid
dyrtid. Også Høyre målbærer dette, sist ved Erna Solberg i forrige
spørretime. Da lurer jeg på hvorfor Høyre nok en gang i sitt alternative
statsbudsjett tar fram den usosiale motorsagen og kutter og gjør
livet tøffere for noen av dem som kjenner mest på denne økonomien.
Regjeringen reduserte
tannlegeregningen for folk mellom 21 år og 24 år. Høyre økte den.
Regjeringen ga arbeidsledige feriepengene tilbake. Høyre tar det
fra dem igjen. Regjeringen fjernet det usosiale og urettferdige
straffeåret for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Høyre vil
igjen kaste dem ut i usikkerhet og fattigdom. Regjeringen halverer
barnehageregningen til 1 500 kr måneden i nesten 200 distriktskommuner.
Høyre vil skru regningen opp igjen.
Mitt spørsmål er derfor: Hvorfor
mener Høyre at det er rett at det er disse gruppene som fortjener
en ekstraregning når det er tøffe økonomiske tider?
Tina Bru (H) [10:29:08 ] : De fleste har fått dårligere råd
under dagens regjering, og det er helt riktig at vi prioriterer
ganske hardt i vårt alternativ, men vi prioriterer på en måte som
vi mener treffer mer sosialt, og som treffer bedre og hjelper flere.
At Høyre er imot det Høyre alltid har vært imot, som representanten
her peker på, er jo ingen overraskelse.
Når vi har gjort
det grepet vi har gjort i vårt budsjett, hvor vi ikke er med på
å senke maksprisen, men i stedet øker barnetrygden for barn mellom
null og seks år, er det nettopp fordi det vil treffe flere. For
hvem er det som ikke drar nytte av lavere makspris i barnehagen,
som regjeringen har lyst til å innføre? Jo, det er nettopp de familiene
som har aller minst, de som i dag får gratis kjernetid i barnehagen.
De vil ikke dra nytte av lavere makspris, for de har allerede sterkt
redusert pris i barnehagen, men de vil dra nytte av økt barnetrygd.
I tillegg gjør vi et annet grep som treffer nettopp denne gruppen:
Vi utvider gratis kjernetid, vi øker inntektsgrensen for når man kan
få gratis kjernetid. Så enda flere av de familiene som har det aller
tøffest, vil få hjelp med vårt budsjett.
Så har vi også,
helt riktig, prioritert skattelette i dette budsjettet, for at folk
skal få mer å rutte med og få beholde mer av egne penger. Det er
noe som jeg vet regjeringen ikke er enig i.
Bjørnar Skjæran (A) [10:30:17 ] : Høyres profil overrasker
strengt tatt ingen. Men Høyre har også funnet rom for milliarder
i formuesskattekutt i sitt budsjett, 1,7 mrd. kr, som går til den
rikeste promillen i landet vårt. Rundt 5 000 mennesker får i snitt
ca. 300 000 kr hver om Høyre får bestemme.
Så ser vi på motsatt
side et målrettet angrep på en stor gruppe – folk som bor langs
kysten og i distriktene for øvrig over hele landet. Regjeringen
gjorde ferjene billigere eller gratis. Høyre skrur nå prisen tilbake
til Høyre-nivå. Regjeringen styrker nettolønnsordningen. Høyre svekker
den igjen. Og som nevnt: Regjeringen gjorde det rimeligere å ha
unger i barnehage i distriktene. Høyre gjør det tusenvis av kroner
dyrere i året.
Jeg tillater meg
derfor å følge opp med to spørsmål: Betyr ikke all verdiskapingen
på kysten og i havnæringene noe for Høyre? Skjønner ikke Høyre hva
det betyr for finansiering av velferdsstaten at vi lykkes i kystnæringene,
og at det attraktivt å bo på kysten?
Tina Bru (H) [10:31:18 ] : Jo, jeg skjønner veldig godt hva
det er som gjør at vi kan lykkes i dette landet, hva det er som
gjør at vi kan ha en verdiskaping som kan finansiere den velferden
vi ønsker oss i dag, og som vi ønsker oss i morgen. Det er jo nettopp
levedyktige bedrifter i hele landet. Jeg kan gjerne stå her og ta
kritikk for at vi ikke gjør nok for distriktene, men jeg synes det
er litt spesielt, all den tid representanten tilhører en regjering
som med ett enkeltgrep svekker bedriftene, i hvert fall på Vestlandet,
og det er den økte arbeidsgiveravgiften. Den treffer som en planke
rett inn langs kysten. Det er de bedriftene som merker det mest,
f.eks. i mitt eget hjemfylke, Rogaland, hvor dette er en stor belastning. Det
rammer helt konkret kompetansearbeidsplasser ute i landet vårt som
vi trenger for å få til omstillingen.
Så synes jeg også
det er litt spesielt å bli kritisert for å kutte formuesskatten,
all den tid representanten tilhører et parti som i sitt eget budsjett
kutter nettopp i formuesskatten. På et eller annet nivå her må jo
representanten være enig i at formuesskatten ikke alltid er hellig, og
at det har noe å si at det også lønner seg å investere i norske
arbeidsplasser og være eiere av bedrifter i Norge.
Bjørnar Skjæran (A) [10:32:23 ] : Det er som kjent forskjell
på å barbere seg og å skjære av seg hele haken.
Jeg vil ikke gi
meg helt på det med ferje. Rett før valget i 2021 var Høyre med
på et bredt forlik som Arbeiderpartiet tok initiativ til. Da reduserte
vi ferjeprisene inn i sommeren før valget, noe som var vår start
på det som nå har blitt gratis ferje til øyværingene og halv pris til
alle som har et alternativ til ferje, og som gjør at Iris og Ole
på Otrøya ikke lenger må bruke 130 000 kr på ferjebilletter hvert
år, slik som VG kunne fortelle om da Høyre styrte landet. Så, rett
etter stortingsvalget i 2021, la høyreregjeringen fram sitt statsbudsjett,
og da var prisene hevet igjen, en plan som Høyre følger opp slavisk også
i år.
To spørsmål til
representanten er derfor: Er det slik at Høyre ikke forstår hva
det betyr for folk og næringsliv på kysten at arbeidsfolk ikke må
bruke like mye penger på ferje som på huslån? Og synes Høyre det
er realt å ha én politikk rett før valget og så skru opp ferjeprisene
i hvert eneste budsjett etter valget?
Tina Bru (H) [10:33:29 ] : Vi har også vært for lavere priser
på ferje, men vi er ikke for gratis ferje. Ja, det er en helt tydelig
prioritering fra vår side, vi har ikke brukt penger på det, for
vi mener faktisk at det er viktigere at ferjen går, enn at den er
gratis. Det er det som har vært effekten av den politikken, at noen
steder har ferjene sluttet å gå, eller at avgangstidene har blitt
dårligere.
Jeg vil også igjen
hevde at når man først skal snakke om hva som betyr noe for folk
rundt omkring i hele landet, også i distriktene, også langs kysten,
er det jo at de har en jobb å gå til. Denne regjeringens politikk
er slik at man går inn og helt systematisk svekker mulighetene bedriftene
har til å skape flere arbeidsplasser gjennom å tviholde på det man
har sagt er en midlertidig avgift, som nå er der nok en gang – nok
et år etter at man sa den skulle bort. Jeg lurer veldig på når den
faktisk skal bort, for dette er et stort problem for næringslivet
der ute.
Nå begynner også
regningen på såkalt midlertidige skatter og avgifter i de budsjettene
som representantens parti vedtar i Stortinget, å bli veldig høy.
Nå er det 20 mrd. kr som er midlertidige penger. Så jeg frykter
at denne avgiften aldri vil gå bort, og det er derfor vi prioriterer
å fjerne den helt i vårt alternative budsjett.
Per Martin Sandtrøen (Sp) [10:34:45 ] : Tidligere i år ga Høyres
nåværende leder ut en bok der hun latterliggjør distriktspolitikken
og tegner et bilde av at en umulig kan klare å ta vare på lokalsamfunnene
over hele Norge. Det er ikke så rart at Høyre ikke har tro på at
en skal klare å ta vare på lokalsamfunnene i hele Norge når en ser
på forslagene en kommer med, og hvordan en vil endre regjeringens
statsbudsjett. Det foreslås bl.a. en milliardøkning i drivstoffavgiftene,
fjerning av gratis ferjer, kutt i bredbåndsutbyggingen, dobling
av barnehageprisene i distriktene, fjerning av bygdevekstavtaler.
En tar bort grunnskoletilskuddet som skal redde nærskolene, fjerner
pengene til lokale fellingslag, og en rammer norsk mat og matproduksjon
med nesten 1 mrd. kr i økte avgifter. Lista strekker seg langt.
Spørsmålet mitt
er veldig enkelt: Har Høyre en eneste reell satsing på distriktene
i sitt budsjett?
Tina Bru (H) [10:35:49 ] : Ja, vi har mange, for all politikk
man vedtar i et budsjett, treffer også distriktene. Distriktene
er en del av landet. Så når man har et statsbudsjett, vil man også
treffe distriktene. Da vil jeg igjen peke på det jeg har gjort flere
ganger her i dag, som er at vi fjerner hele den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften. Det
har vært krav nummer én fra alle bedrifter i landet, og mange av
de bedriftene ligger ute i distriktene, hvis man har lyst til å
bruke et sånt begrep.
Så har jeg lyst
til å ta avstand fra det representanten sier om at min partileder
har latterliggjort distriktspolitikken. Det er jeg ikke enig i.
Vi satt i en regjering hvor vi faktisk hadde en egen distriktsminister.
Vi leverte flere ulike strategier rettet mot distriktene – både
fjell og kyst, for å nevne noe – så en slik beskrivelse mener jeg
er helt feil.
Igjen, som jeg
har sagt mange ganger: Vi har gjort veldig tydelige prioriteringer
i dette budsjettet. Vi prioriterer å styrke hverdagsøkonomien til
alle familier i hele landet. Derfor har vi en stor økning i barnetrygden. Derfor
har vi mer gratis kjernetid i barnehagen. Derfor har vi en skattelette
som treffer alle familier i hele landet, hvor f.eks. en familie
med to små barn vil få ca. 5 000 kr mer i skattelette og 11 500
kr mer i barnetrygd. Det er en tydelig prioritering, og det er forskjellen
på partiene.
Per Martin Sandtrøen (Sp) [10:36:57 ] : Da anbefaler jeg representanten
å lese boka jeg refererte til, spesielt et kapittel mot slutten
av boka.
I Høyres alternative
statsbudsjett skriver Høyre at gode lokalsamfunn og levende distrikter
forutsetter at vi knytter by og land sammen med vei, transporttilbud
og digital infrastruktur. Det høres jo flott ut, men da er det litt
pussig, når en leser Høyres forslag til statsbudsjett, at en foreslår
å kutte i ferjetilbudet, kutte i fylkesveier, kutte i distriktsflygninger,
kutte i bredbåndssatsingen – kutte i nær sagt alt som gjelder distrikt,
spesielt innen transport og infrastruktur.
Spørsmålet blir
rett og slett: Har den som har skrevet teksten til Høyres alternative
statsbudsjett, lest tallene som faktisk ligger i budsjettet?
Tina Bru (H) [10:37:47 ] : Ja, vi har faktisk lest tallene.
Vi har lest tekst, og vi har jobbet godt og trutt med vårt alternative
budsjett.
Men igjen: Man
må gjøre tydelige prioriteringer i et statsbudsjett. Det har også
vært vår hovedkritikk av denne regjeringen, at man ikke evner å
prioritere nok. Derfor er man i en situasjon nå hvor man har måttet
øke pengebruken med 9 mrd. kr, fordi man var heldig og fant ekstra
penger i Eksfin for å finansiere forliket. Vi har gjort tydelige
grep for å kunne putte penger på det vi mener er det viktigste akkurat
nå. Og hva er det? Jo, det er å lette den økonomiske situasjonen
for familier i hele landet. Det er å bruke mer på sykehusene, som
er i en veldig presset situasjon. Det ligger 1 mrd. kr mer til sykehusene
i vårt alternative budsjett, og det er å styrke politiet. I motsetning
til representantens parti mener ikke mitt parti at vi skal opprette
f.eks. nye polititjenestesteder som politiet selv ikke vil ha, men
faktisk bruke penger på å ansette de politifolkene som nå blir nyutdannet, og
som ikke har en jobb å gå til fordi budsjettet denne regjeringen
leverer, er for dårlig.
Så ja, vi vil
ikke være enig i alle små tiltak som representanten mener er bra.
Men det er en tydelig prioritering i vårt budsjett: Det viktigste
må prioriteres først akkurat nå, og så må vi heller ikke øke pengebruken
til et uansvarlig nivå.
Roy Steffensen (FrP) [10:39:05 ] : Representanten Bru sa til
Sandtrøen at Høyre vil styrke hverdagsøkonomien til folk, og fra
talerstolen sa hun at dyrtid rammer barnefamilier. Vel, barnefamilier
både drikker melk og bruker bensin, og i Høyres alternative budsjett
øker CO2 -avgiften på drivstoff
med hele 20 pst., i tillegg til regjeringens allerede fra før av
kraftige økning. Og i en tid med skyhøy prisstigning på mat vil
Høyre altså innføre en ny melkekartongavgift. Kan representanten
fra Høyre si hvor mye en barnefamilie taper når melken er drukket
og bensinen brukt opp? Eller er det et spørsmål jeg må sende skriftlig
til finansministeren for å få svar på?
Tina Bru (H) [10:39:55 ] : Representanten må gjerne sende spørsmål
til finansministeren også. Noe representanten ikke nevner, er at
vi også har en betydelig skattelette i vårt budsjett. Ja, vi øker
CO2 -avgiften, men det ligger
en grønn skatteveksling i det vi gjør. Ja, det skal koste å forurense,
for vi har noen klimamål som vi også er nødt til å nå, men vi kompenserer
det ved å gi skattelette til alle. Det er den profilen jeg mener
vi må tilstrebe hvis vi ønsker å nå klimamålene.
Jeg er helt enig
med representanten i at da kan vi ikke bare øke avgiftene folk må
betale. Det vil oppleves som veldig urettferdig. Men hvis de får
skattelette i andre enden, slik at det i hvert fall går opp i opp,
at man ikke føler at man taper på det økonomisk, at det i hvert fall
er ditt valg hva du har lyst til å bruke pengene på, så mener jeg
det er veien å gå for å lykkes. Vi må faktisk gjøre mer for å kutte
klimagassutslipp, og med vårt forslag kutter vi 250 000 tonn mer
enn det regjeringen legger opp til. Det mener jeg er helt avgjørende,
gitt at vi har så få år igjen før vi skal ha nådd de klimamålene
vi har satt oss.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:41:02 ] : Når man leser Høyres
alternative budsjett, kan man se at Høyre legger seg langs de samme
linjene som Høyre også lå på da de var i regjering. Det er skattekutt
for landets aller rikeste. Det er velferdskutt. Det er en videreføring
av ABE-reformen og ostehøvelkutt i offentlig sektor, som kommer på
toppen av at Høyre ikke fullt ut kompenserer offentlig sektor for
den prisveksten som har vært de siste årene. Vi ser konsekvensene
av det i sykehus og fengsler, og det ville vært langt, langt verre
hvis Høyre hadde styrt. På toppen av det hele er det kun skattekutt
til folk flest som ikke er fagorganisert – som bare for å sørge
for at det ikke er så viktig med organisert arbeidsliv og insentiver
til det. Organisert arbeidsliv, en solid velferd og omfordeling
fra dem på toppen er jo tre enormt viktige pilarer hvis forskjellene
skal gå ned i Norge, og vi skal ha et samfunn med små forskjeller.
Hvorfor legger Høyre fram et alternativt budsjett som vil øke forskjellene
i en tid hvor de må bli lavere?
Tina Bru (H) [10:42:07 ] : Det gjør vi jo ikke, og det er heller
ikke riktig at de store skattekuttene går til dem som har aller
mest fra før. Det er faktisk familier med lave og vanlige inntekter
som får den største lettelsen i vårt opplegg. Nettopp derfor er
det jeg snakket om i stad, gratis kjernetid, også et grep for å
treffe dem som trenger det aller mest. Og det er jo et grep som
SV ikke har lyst til å være med på, all den tid dette ikke er en
del av forliket. Det mener jeg er et mer sosialt grep i kombinasjon
med barnetrygden, som SV prisverdig nok har klart å øke lite grann
i dette forliket. Vi prisjusterer også for de barna som er eldre
enn seks år, for det vet vi er det viktigste enkelttiltaket man
kan bruke for å hjelpe barn som lever i fattige familier.
Jeg er heller
ikke enig i at det er en dårlig sosial profil. Vi gjør også veldig
mye for å få flere folk i jobb. For eksempel ligger det 500 flere
tiltaksplasser i vårt alternative budsjett og 500 nye VTA-plasser,
for å hjelpe folk til aktivisering i hverdagen og til å kunne komme
inn i arbeidslivet dersom man ønsker det. Det er også veldig viktig
når man er inne på den sosiale profilen, at ikke folk står utenfor
arbeidslivet og ønsker seg inn. Dessverre er det altfor mange av
dem nå. Det er veldig synd, gitt at vi er i en situasjon hvor det
er så lav ledighet og næringslivet skriker etter folk. Så da må
vi bidra.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:43:19 ] : Det er rørende å
høre på Høyre, som er bekymret for universelle tiltak, som f.eks.
redusert barnehagepris, fordi det kan være at noen av de som har
det aller verst, ikke kan nyte godt av det. Men ett sted er Høyre
veldig målrettet i sin politikk, og det handler om å kutte til dem
som har aller minst. Hvis man ser på Høyres budsjettforslag, kutter man
1,1 mrd. kr til de arbeidsledige ved å stramme inn på ulike ordninger
for dagpenger, og man kutter 147 mrd. kr for dem som går på arbeidsavklaringspenger,
som er noen av dem som allerede fra før av har lavest inntekt i
Norge, og 246 mrd. kr i uføretrygden.
Mitt spørsmål
blir: Hva er greia med det? Det er målrettet, det er det, men er
altså formålet å øke forskjellene i Norge, at de som har minst,
skal få enda mindre? For det er vitterlig akkurat sånn det ser ut,
hvis man ser på tallene.
Tina Bru (H) [10:44:13 ] : Nei, det er jo ikke det vi gjør.
Det er også derfor vi har en annen profil på hvordan man treffer
f.eks. barnefamiliene, hvor vi ikke har pekt på lavere makspris,
men vi har pekt på å øke barnetrygden i kombinasjon med mer gratis
kjernetid, fordi det treffer flere av dem som trenger det aller
mest.
Når det gjelder
det andre som representanten tar opp: Det er godt kjent at det ikke
er Høyres politikk, det som representanten beskriver. Vi har vært
for å kutte de ordningene lenge, og vi beholder det i vårt budsjett.
Det vi gjør isteden, som er viktig for nettopp den gruppen som representanten
er opptatt av, er det jeg også svarte til representanten Kaski i
stad: Det ligger flere tiltaksplasser i vårt budsjett, det ligger
flere VTA-plasser, vi øker potten til funksjonsassistanse i arbeidslivet,
og vi reverserer kutt i tolketjenesten – som et eksempel. I tillegg
foreslår vi også at folk på uføretrygd skal kunne beholde mer av
pengene de tjener på å jobbe med dagens fribeløp, og vi reduserer
avkortingen av inntekt over fribeløpet, for det gir et fellesskap
å kunne jobbe. Jeg er til dels enig i den beskrivelsen representanten
gir, at vi må gjøre det enklere for dem som ønsker det, og at de
også må kunne få beholde mer av pengene sine hvis de velger å jobbe
litt og har evne til det, selvfølgelig.
Vi gjennomfører
også et prøveprosjekt der 10 000 unge får et jobbfradrag som vil
gi en skattelette. Så det ligger masse sosiale tiltak også i vårt
budsjett.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [10:45:33 ] : Miljøpartiet De Grønne
er enig med Høyre i at den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften
må fjernes helt. Miljøpartiet De Grønne og Høyre har også sammenfallende
synspunkt, tror jeg, på en helt annen sak, at vi mener at vi ikke
kan forvente at staten skal bidra med milliardsubsidier i stort
monn for å sikre den grønne omstillingen. Samtidig vet vi at utbygging
av havvind vil kreve ressurser, og det samme vil investeringer i
å fjerne store punktutslipp, utvikling av CCS og batteriproduksjon. Mange
bedrifter snakker om kapitalmangel. Vil Høyre være villig til å
se på løsninger hvor staten istedenfor å støtte enkeltbedrifter
med subsidier, heller velger å gå inn med egenkapital? Da vil staten
være med på å ta risikoen, men vil også kunne få noe igjen gjennom
utbytte dersom bedriften lykkes.
Tina Bru (H) [10:46:18 ] : Vi gjør jo til dels det i dag, f.eks.
gjennom det man har grunnrente på – som er en annen diskusjon vi
har om dagen, om vind på land. Stortinget er ennå ikke i mål på
hva som blir sitsen der, men det er en slik debatt jeg mener er
et relevant eksempel på det representanten tar opp. Jeg er helt
enig i at vi må ha gode ordninger som gjør det mulig at staten kan
være med og bidra til at vi får flere grønne løsninger, får opp
ny teknologi og ikke minst skaper flere arbeidsplasser, men jeg
tror også vi må være forsiktig med å plukke vinnerne. Vi må ha brede
program der det f.eks. utløses midler gjennom konkurranse.
Enova er også
et veldig viktig verktøy. Det er derfor vi fyller på penger til
et punktutslippsprogram i vårt alternative budsjett, nettopp fordi
staten må være med på laget hvis vi skal lykkes. Vi vil aldri nå
klimamålene 100 pst. ved bare å lene oss på at næringslivet må dra
lasset selv, for dessverre er det fortsatt sånn at de grønne løsningene
ikke lønner seg nok. Også derfor er det viktig å fortsette opptrappingen
av CO2 -avgiften etter planen, hvis
vi skal klare å skape lønnsomhet i de grønne løsningene.
Presidenten
[10:47:21 ]: Replikkordskiftet er omme.
Ole André Myhrvold (Sp) [10:47:40 ] : I dag skal vi vedta en
stor del av rammene for hvordan landet skal styres det kommende
året. For Senterpartiet er det viktig at disse rammene er et sterkt
fellesskap med små sosiale og geografiske forskjeller og høy tillit.
Det sikrer det budsjettet regjeringen har lagt fram, og det sikrer det
budsjettforliket Senterpartiet og Arbeiderpartiet har inngått med
SV.
Men vi skal også
vedta et budsjett som er tilpasset virkeligheten rundt oss og utsiktene
vi kan overskue framover, en virkelighet som for mange preges av
dårligere råd og usikkerhet for framtiden. I en tid der verden er
mer urolig enn på lenge, er det avgjørende viktig med en trygg og
ansvarlig økonomisk styring som bidrar til trygghet for folk, forutsigbarhet
for næringslivet og med tanke på arbeidsplasser, og gode velferdstjenester
for oss alle. Med Senterpartiet på vakt er det også viktig at all
politikk, også dette budsjettet, drar i samme retning, mot et sterkere
fellesskap som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene
i landet vårt.
Budsjettet for
2024 bidrar til å nå disse målene. Statsbudsjettet er først og fremst
utformet for å få prisstigningen ned og renten stabilisert og fortsatt
holde rekordmange nordmenn i arbeid. Det er et budsjett som er stramt,
og hvor oljepengebruken er trygt innenfor ansvarlige rammer. Målet
er rett og slett å sikre trygghet for at folk kan beholde hus, jobb
og gode hverdagsliv i hele landet.
Bunnplanken i
de flestes liv er å ha en jobb å gå til, det er å ha en inntekt
til å betale maten sin og regninger med, og verdighet og selvstendighet
i hverdagen. Den usikkerheten mange føler på, har sammenheng med
at mange ser at verden har blitt utrygg de siste årene. Russlands
brutale angrep på Ukraina i 2022 rystet oss ut av tornerosesøvnen
som har preget oss siden jernteppets fall i 1989. Derfor fortsetter
Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen å satse på nasjonal kontroll
og sikkerhet, bl.a. gjennom å styrke forsvarsbudsjettet, en styrking
på 15 mrd. kr, som gjør at vi er i rute for å nå vår forpliktelse overfor
NATO, hvor vi skal bruke minimum 2 pst. av norsk økonomis produksjonsevne
på forsvar.
Det siste året
har vi også latt oss ryste av kriminelle bander som ikke ser landegrenser.
I vårt naboland Sverige sprenges villaer i rolige boligstrøk, og
i mitt eget hjemfylke opplevde vi skyting på åpen gate, i Moss,
i et gjengoppgjør som hadde internasjonale forgreininger. Mange
av oss med barn i alderen der man går fra barn til voksen, ser at
kriminelle forpester ungdomstiden med å tilgjengeliggjøre og alminneliggjøre
narkotika i skolegården. Regjeringen styrker derfor politiet med 2 mrd. kr,
også det politiet som er til stede i hverdagen, der folk bor.
Budsjettet setter
også markante spor på et annet viktig felt. Redusert barnehagepris
er et svært konkret grep for å hjelpe hverdagsøkonomien til barnefamilier over
hele landet. Her reduserer vi månedsprisen i barnehagen til 2 000
kr for alle og til 1 500 kr i landets 189 distriktskommuner. Dette
er en politisk merkestein som skiller oss fra flere av de andre
partiene på Stortinget, særlig partiene på høyresiden, for et land
med spredt bosetting og levende distrikter krever klare og beintøffe prioriteringer.
Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil overlate denne utviklingen
til markedskreftene og sentraliseringens iboende krefter. Det gir
dårlig resultat. Det krever nemlig mot å utvikle hele landet.
Et annet konkret
grep er grepet med å halvere maksprisen på flyruter i distriktene,
noe som er bra for folk, og som er bra for næringslivet.
Senterpartiet
og Arbeiderpartiet har med budsjettforslaget vist at vi fortsetter
prosjektet med å styrke tryggheten, utjevne sosiale forskjeller
og utvikle hele Norge. Sammen med budsjettpartner SV har vi de siste ukene
forhandlet fram en budsjettenighet. Vi har forhandlet hardt, men
godt, og landet på en budsjettavtale som forsterker linjen i vårt
eget budsjett, med sosial og geografisk omfordeling, en tydelig
satsing på grønn industri og kraftig satsing på energieffektivisering.
Det er noe vi i Senterpartiet er fornøyd med.
Styrkingen av
Enova på enøktiltak og punktutslippsprogram, en betydelig satsing
på frivillig skogbarn, eller skogvern – skogbarn, det hadde vært
interessant (munterhet i salen) – og kutt i utslipp fra tungtransporten
er tiltak vi slutter helhjertet opp under. Det er bra for norsk næringsliv,
og det er bra for oss alle. Satsingen på et grønt industriløft gjennom
opprettelsen av en ny markedsmessig finansieringsordning for grønne
prosjekter i Eksfin tetter et hull i virkemiddelapparatet. Budsjettforliket innfrir
ambisjonene som de tre partiene har om å realisere det grønne industriløftet.
Det å styrke det næringsrettede virkemiddelapparatet i grønn retning
er rett og slett en utvikling av tidligere Senterparti-forslag.
Mange opplever
usikkerhet for arbeidsplassene om dagen. Særlig i bygge- og anleggsbransjen
kan vi se mørke skyer på horisonten gjennom at det varsles om tomme
ordrebøker. I dette budsjettet tas det på alvor, og det er derfor
gledelig at vi med dette budsjettet gir en rekordstor økning til
rammen i Husbanken for å bygge flere studentboliger, flere kommunale
utleieboliger og for å utvide ordningen med startlån. I tillegg
kommer en storstilt satsing på energieffektivisering i bygg og økt vedlikehold
av jernbanen. Alt sammen er grep for å bidra til å bygge landet
og ruste oss for framtiden. Samtidig gir det selvfølgelig flere
tilgang til boligmarkedet, studenter får tak over hodet, det gir
bedre bruk av den etter hvert stadig viktigere vannkraften og energien
vår, og ikke minst reduserer vi vedlikeholdsetterslepet på jernbanen
og tar på den måten vare på vår felles kapital.
«Mat ska'rem ha»,
sang Ole Paus. Mattrygghet og et lands evne til å brødfø egen befolkning
er avgjørende i urolige tider. Derfor er Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen
opptatt av å skape trygghet for å videreutvikle norsk landbruk,
matproduksjon og matberedskap. Vi gjeninnfører beredskapslager på
korn, og for første gang siden 2013, da Senterpartiet forrige gang
var i regjering, har en nå foreslått å innføre kronetoll på flere
varegrupper – knollselleri, kålrot, isbergsalat og rødbete. Sammen
med SV legger vi nå også potet til den listen – poteten er en viktig
del av det norske kostholdet og selvforsyningen fordi den er energirik
og kan dyrkes i stort sett hele landet. I motsetning vil Høyre faktisk
importere mat for folk. Vi skaper forutsigbarhet for den norske bonden,
slår ring om prinsippet om norsk selvforsyning og styrker tilbudet
til forbrukeren.
CO2 -kompensasjonen har vært
viktig for norsk næringsliv i konkurransen med resten av Europa.
De siste årene har vi sett utfordringer med ordningen fordi den har
blitt dyrere i takt med stadig høyere CO2 -priser. Det har derfor
vært viktig for regjeringen å finne en ordning som ivaretar industrien
og norske arbeidsplasser, bidrar til klimaomstilling og samtidig
er økonomisk mulig å stå i også i åra framover. Jeg er derfor glad
for at vi har fått på plass en enighet som forplikter regjeringen
til å fortsette dialogen med industrien, og som, forutsatt enighet med
industrien, gir 0,5 mrd. kr mer i revidert statsbudsjett til våren.
Regjeringen har
lagt opp til et budsjett som er egnet til å ta folk og næringsliv
gjennom den tøffe tiden. Vi kan ikke fjerne politisk alle konsekvensene
av den tiden vi lever i, men vi kan dempe utfordringene for folk
flest og derigjennom skape trygghet for økonomi, bolig og arbeid.
Budsjettet vi vedtar i dag, med de tilleggene som følger av budsjettenigheten,
bidrar til dette – trygg styring, økt sannsynlighet for en myk landing
og forutsigbarhet for næringsliv og folk.
En bred distriktspolitisk
satsing er det viktigste beviset på at Senterpartiet sitter i regjering.
Vi skal ha mer norsk verdiskaping og folkevekst i hele landet. Derfor skal
vi fortsette denne satsingen. Det er bra for byene, som ikke kveles,
det er bra for distriktene, som ikke blir lagt øde, det er bra bruk
av landets ressurser, og ikke minst er det viktig av beredskapsmessige
hensyn at hele landet holdes i hevd av folk og næringsliv. Det er
det som gjør Norge unikt.
Dette budsjettet
er gjort opp uten store skatte- og avgiftsøkninger. Tvert om gir
vi en skattelette på 4,5 mrd. kr neste år. Vi omfordeler, satser
på effektfulle tiltak for å ruste oss for framtiden, og bygger trygghet
for folk og næringsliv.
Jeg vil også takke
folk i regjeringsapparatet og på Stortinget for at vi har fått dette
i land nå på morgenkvisten. Jeg vil takke samarbeidspartnerne i
Arbeiderpartiet og budsjettpartner SV for konstruktive og gode forhandlinger,
der vi har kommet framover med respekt for hverandres forskjeller,
og jeg er overbevist om at resultatet har blitt et godt budsjett
som folk og næringsliv trenger nå, og som vil være godt for den
omstillingen vi trenger for våre barn og barnebarn.
Presidenten
[10:56:28 ]: Det blir replikkordskifte.
Helge Orten (H) [10:56:39 ] : Jeg merker meg at representanten
er mer opptatt av å snakke om hva en bruker penger på, enn om hvordan
de skal finansieres. Det kan en selvfølgelig forstå, all den tid
regjeringspartiene sammen med SV har økt skatter og avgifter med mer
enn 38 mrd. kr i løpet av de siste to årene. Det er innført en ny
ekstraordinær arbeidsgiveravgift, det er en grunnrenteskatt på havbruk,
og formuesskatten på arbeidende kapital er doblet. Regjeringa har
med andre ord gjort det mindre attraktivt å investere i norske bedrifter.
Den ekstraordinære
arbeidsgiveravgiften er sagt å skulle være midlertidig. Samtidig
ser regjeringa ut til å ha blitt avhengig av denne avgiften for
å finansiere permanente utgiftsøkninger. SV ser heller ikke ut til
å prioritere dette særlig i budsjettforhandlingene.
Jeg har et enkelt
spørsmål som kan bidra til forutsigbarhet for norsk næringsliv,
og det er: Når kan vi forvente at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften
fjernes?
Ole André Myhrvold (Sp) [10:57:39 ] : Denne regjeringen er
opptatt av forutsigbarhet for næringslivet. Derfor kuttes altså
skatter og avgifter med 4,5 mrd. kr. Man kutter i formuesskatten
for næringslivet i hele landet. Det er en forutsigbarhet som er
svært viktig. Vi registrerer også at denne kritikken kommer fra
et tidligere regjeringsparti som over natten innførte en ikke-utredet
plastposeavgift, og som innførte en flyseteavgift over natten, noe
som også skapte uforutsigbarhet for hele næringslivet. Så det er
tydelig at representanten er fullt klar over hva han snakker om.
I dette budsjettet
gjør vi kraftige grep for å omstille norsk næringsliv. Vi innfører
et grønt omstillingsfond som næringslivet har bedt om, for å gi
risikolån i oppstartsfasen til grønne bedrifter. Jeg mener at dette
budsjettet er et godt budsjett for næringslivet. Det gir forutsigbarhet,
og det gir mulighet til å omstille inn i framtiden.
Helge Orten (H) [10:58:41 ] : Jeg synes det er fascinerende
å framstille årets budsjett som en stor skatte- og avgiftslette
for norsk næringsliv, all den tid den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften
på 10 mrd. kr fremdeles ligger der, og vi vet at skatter og avgifter
har økt med 38 mrd. kr i løpet av de siste to årene. Jeg skjønner
at Senterpartiet har behov for å prøve å framstille det som om de
er et parti for lavere skatter og avgifter, men realiteten er jo
det rakt motsatte.
Jeg skal igjen
gi ham en mulighet, for jeg fikk egentlig ikke noe særlig svar på
spørsmålet. Jeg mener at det må være fornuftig nå, for både regjeringspartiene
og SV, å prøve å gi litt forutsigbarhet til norsk næringsliv. Når en
innfører en ekstraordinær arbeidsgiveravgift som en sier skal være
midlertidig, er det også betimelig å si noe om når den midlertidigheten
opphører, og når den avgiften kan bli fjernet. Alternativet er jo
at den er i ferd med å bli permanent. Så spørsmålet er igjen: Når
kan den midlertidige arbeidsgiveravgiften forventes å være fjernet?
Ole André Myhrvold (Sp) [10:59:38 ] : Det viktigste med dette
budsjettet er å få renten stabilisert og etter hvert ned, få dempet
prisstigningen og fortsatt sikre høy sysselsetting. Det gjør vi
med dette budsjettet. Det ligger innenfor ansvarlige økonomiske
rammer, og det gjør også arbeidsgiveravgiften. Vi har sagt at den
er midlertidig. Vi er nå i ferd med å kutte den, og vi kutter altså
4,5 mrd. kr i dette statsbudsjettet.
Høyre på sin side
øker bl.a. transportutgiftene gjennom å øke CO2 -avgiften for industrien.
Forutsigbarhet må gå alle veier. Mener Høyre at det er forutsigbart
å kutte f.eks. 1,2 mrd. kr i en inngått avtale med landbruket? Det
kunne det også vært interessant å få svar på.
Helge Orten (H) [11:00:25 ] : Nå er det for så vidt jeg som
prøver å stille noen spørsmål til representanten, og ikke motsatt,
men det kan vi ta på kammerset etterpå.
Jeg får åpenbart
ikke svar på spørsmålet knyttet til arbeidsgiveravgiften, og et
ikke-svar på det er jo også et svar. I budsjettforliket med SV videreføres
den midlertidige arbeidsgiveravgiften på 10 mrd. kr. I tillegg reduseres
tapsavsetningen med 9 mrd. kr for å finansiere ytterligere utgiftsøkninger
i forliket. Alt dette er midlertidige inndekninger for å finansiere
permanente utgiftsøkninger. Det betyr at når disse inntektene ikke
lenger er der, må det finansieres på andre måter, og det er lite
som tyder på at regjeringspartiene og SV har ambisjoner om å gjøre
større omprioriteringer eller kutte i offentlige utgifter. Spørsmålet
er da: Skal dette finansieres med økt oljepengebruk, eller må norsk
næringsliv forvente ytterligere økninger i skatter og avgifter i
årene som kommer?
Ole André Myhrvold (Sp) [11:01:13 ] : Nå er det sånn at spørretimen
er på onsdag, og dette er et replikkordskifte, så det er vel lov
å stille spørsmål begge veier, men nok om det. Vi gjør opp et budsjett
som er innenfor handlingsregelen. Vi øker den altså ikke utover
det som ligger i regjeringens forslag til budsjett. Vi oppretter
bl.a. et grønt omstillingsfond, hvor vi bruker 1,75 mrd. kr. Det
er altså engangspenger. Vi gjør satsinger innenfor energieffektivisering
og skogvern, den typen ting, som også må regnes som engangspenger.
Det er interessant
da å gå litt tilbake og se på historien når det gjelder engangspenger.
Dette er altså en omprioritering innenfor eksisterende rammer, mens det
Høyre gjorde da de selv satt i regjering, var at en i stor grad
gjorde opp budsjettet med engangspenger. En solgte bl.a. «trekanttomten»
i 2021; det ga 1,2 mrd. kr inn. En brukte 12,6 mrd. kr ekstra oljepenger
utover det som kom i koronapakkene. Høyre bør nok gå i seg selv
og sin egen historie.
Roy Steffensen (FrP) [11:02:36 ] : Jeg må bare få gratulere
Senterpartiet med å ha gjort en så god jobb med å få høyere bensinpris
at Miljøpartiet De Grønne har gått vekk fra sitt årlige krav om
5 kr i økt bensinavgift. Det er bare å gratulere, men det er jo
litt rart at det skulle gå slik, for det er bare et par år siden
partileder Vedum lagde en video der han raljerte over at prisene var
på 17 kr literen.
Da Senterpartiet
kom i regjering, var de totale bensinavgiftene, altså veibruksavgift
og CO2 -avgift, på totalt 6,38 kr.
Totalt vil de to avgiftene utgjøre 7,34 kr neste år, altså nesten
1 kr i økning. Dette kommer på toppen av et allerede høyt prisnivå,
for snittprisen har i to år nå vært ca. 22 kr.
Er representanten
enig i at det kan se rart ut å kjempe for lavere avgift når prisen
er 17 kr, for så å vedta høyere avgift når prisen er 22 kr?
Ole André Myhrvold (Sp) [11:03:40 ] : Representanten vet også
at den internasjonale oljeprisen er en helt annen, og at den internasjonale
situasjonen er en helt annen enn det den var. Vi vet også at da
Fremskrittspartiet selv satt i regjering, økte avgiftene atskillig
mer enn de gjør under denne regjeringen.
Denne regjeringen
har lagt vekt på at det skal være mulig å bo og drive i hele landet.
Derfor har vi jobbet for å holde avgiftsøkningene på bruk av bil
så lave som mulig, og vi er i ferd med å få til en god omstilling
også av transporten.
I motsetning til
Fremskrittspartiet er vi også opptatt av klimaendringene. Vi er
nødt til å tenke begge deler samtidig. Vi er nødt til å sørge for
at folk kan bo og leve i hele landet, utnytte transportmulighetene
som er, og leve et godt liv ved å bruke bilen. Den er et viktig
transportmiddel. Samtidig må vi også omstille, og det legger regjeringens
avgiftsopplegg på transport opp til.
Roy Steffensen (FrP) [11:04:48 ] : En er opptatt av å gjøre
bruk av bil så billig som mulig, men det betyr altså 1 kr i økt
avgift.
Representanten
sier også at han er opptatt av klimaendringene. Da vil jeg gå tilbake
til Miljøpartiet De Grønne, for søsterpartiet til Miljøpartiet De
Grønne, De Grønne i Tyskland, har i regjering vært med på å sørge for
å redusere bensinavgiftene. De har sett at oljeprisen har steget
såpass mye, og at det har blitt en krig i Ukraina som har ført til
en stor prisvekst, og resultatet av det som De Grønne var med på
i Tyskland, var altså å redusere drivstoffavgiftene. Hva er det
De Grønne i Tyskland har forstått som Senterpartiet i Norge ikke
har forstått?
Ole André Myhrvold (Sp) [11:05:40 ] : Vi er opptatt av å holde
disse avgiftene lave. Vi er opptatt av at det skal være mulig å
bo og drive næringsliv i hele landet. Det er faktisk sånn at drivstoffavgiftene
øker mindre under denne regjeringen enn de gjorde under Fremskrittspartiet.
Bil er en viktig
del av hverdagen til folk, og det skal vi fortsatt sørge for at
det kan være, sånn at man holder hverdagslivet i gang, og at næringslivet
kan blomstre i hele landet.
Sveinung Rotevatn (V) [11:06:22 ] : Representanten Myhrvold
la stor vekt på distriktspolitikken i innlegget sitt, som naturleg
er. Og han er viktig. No er ikkje Senterpartiet og Venstre einige
i alle løysingane i distriktspolitikken. Vi synest f.eks. at det
er viktigare at det er gode og trygge vegar mellom ferjekaiene enn
at ferjebillettane er lågast mogleg. Men det er eigentleg noko anna
eg skal stille spørsmål om.
I dette budsjettforliket
som kom i går, har det vore mykje snakk om inndekkinga og kritikk
av at milliardar i eingongspengar vert brukte. Men det er også ei
anna inndekking. Det er nokre reelle nedprioriteringar i einigheita.
Det er ikkje mange, tre–fire, men ein tek ned nokre budsjettpostar
litt. Ein av dei er breibandutbygging. Det er ei satsing som Venstre
meiner er viktig i den grad at vi har lagt på 100 mill. kr i det
alternative budsjettet vårt, for dette handlar om å sørgje for høghastigheitsnett
til nokre av dei mest grisgrendte stroka i landet, slik at det skal
vere mogleg å bu og jobbe der.
Kva er grunnen
til, av alle ting i dette budsjettet, at Senterpartiet finn den
posten og kuttar i den for å få eit budsjettforlik i hamn?
Ole André Myhrvold (Sp) [11:07:27 ] : Vi er enige om at det
skal være bredbåndsutbygging i hele landet. Vi lanserte faktisk
begrepet «digital allemannsrett» på slutten av 1990-tallet. Og etter
at det har stått stille under mange år med Venstre i regjering,
har man altså økt bevilgningene til dette kraftig under Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen.
Venstre gjør på
sin side sitt for å kutte i ordninger til Distrikts-Norge. Ferjepriser
nevnte representanten selv. En reduserer kompensasjonsgraden i støtteordningen til
husholdningene fra 90 pst. til 80 pst., og en gjør strømmen dyrere
for folk i Nord-Norge. En velger å gjøre maten dyrere. En velger
å sette opp avgiftene på drivstoff kraftig. En fjerner grunnskoletilskuddet
osv.
Det er ikke riktig
at vi kutter i bredbåndsatsingen. Regjeringen har lagt inn 400 mill. kr
i sitt budsjett, og det står fast.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:08:32 ] : Noe av det jeg får
mest tilbakemeldinger om, er strøm. Det kan være at det er regionale
forskjeller i strømprisene, eller at en opplever en stor urettferdighet
fordi det produseres ekstremt mye strøm. Nå er magasinene heldigvis fullere,
men likevel er det høy strømpris. I dag passerer den vel 3 kr per
kWt i Nord-Norge – en helt annen pris enn en er vant til.
Senterpartiet
har ivret for en strømstøtteordning. Kristelig Folkeparti har valgt
en litt annen løsning i både fjorårets budsjett og årets budsjett,
der vi vil ha 100 pst. kompensasjon for priser over 50 øre per kWt.
Vi finansierer det ved å øke skatten for dem som har mer enn 1 mill. kr
i inntekt. Det går opp i opp, altså ca. 4 mrd. kr. En får da en
mye bedre strømstøtteordning som treffer alle, men som de som har
høyest inntekter, er med på å finansiere.
Hva er bakgrunnen
for at Senterpartiet ikke vil forsterke ordningen, når en ikke er
villig til å ta de strukturelle grepene som kunne fått ned strømprisene,
og som kunne skattefinansiert en ordning, som er mer solidarisk,
og som ville ha gitt de som sliter mest, en lavere strømregning?
Ole André Myhrvold (Sp) [11:09:36 ] : Vi deler bekymringen
for folks økonomi, og vi deler den bekymringen som høye strømpriser
påfører både folk og næringsliv. Derfor har denne regjeringen jobbet
målrettet for å få på plass en solid strømstøtteordning. Den strømstøtteordningen
har vi skapt forutsigbarhet for. Den skal altså gjelde inn i 2024.
I tillegg er vi i ferd med å få på plass et godt fastprisopplegg
for næringslivet, som vi ser at flere og flere virksomheter nå får
øynene opp for, og som de ser fordelen av å stå i. Så i stedet for
å innføre ordninger vi ikke ser konsekvensene av, skaper vi nå forutsigbarhet
gjennom det opplegget vi har utviklet gjennom de to siste årene,
for å skape trygghet for husholdninger og næringsliv når det gjelder
strøm.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:10:45 ] : Det er ikke helt
klart for meg akkurat hva den nye, grønne finansieringsmekanismen,
eller «markedsmessige finansieringsordningen», som det står i den
avtalen regjeringen har laget med SV, er. Jeg lurer på om dette
vil gis i form av lån eller egenkapital.
Ole André Myhrvold (Sp) [11:11:07 ] : I utgangspunktet er det
en ordning som skal gi lånefinansiering til virksomheter som er
i en oppbyggingsfase, altså en såkalt brobyggingsfase, for å bruke
næringslivets ord på det. Det trenger vi, for vi ser at vi i stadig
større grad blir et råvareeksporterende land. Vi skal gå fra en
fossildrevet økonomi til en grønn økonomi, og da trenger vi å bygge
opp fastlandsindustrien. Da vil en slik låneordning, hvor staten
er partner og medspiller for næringslivet, være avgjørende viktig.
Presidenten
[11:11:38 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Hans Andreas Limi (FrP) [11:12:00 ] : Det går feil vei nå,
og det går veldig fort. Ulikhetene i Norge vokser, vi opplever økende
fattigdom, det er flere i matkø og flere som opplever at økonomiske
bekymringer går ut over psykisk helse. Regjeringens svar på folks
problemer i privatøkonomien er å sende innbyggerne til Nav for å stille
seg i kø og be om hjelp. Fremskrittspartiets svar er å la vanlige
folk beholde mer av sine egne penger. Gjennom kutt i skatter og
avgifter og økt strømstøtte ville alle fått langt bedre økonomi
med Fremskrittspartiets budsjett.
En økende andel
av menneskene som står i matkø, har egen inntekt, men den strekker
ikke til på grunn av høy prisvekst, høy rente og høye strømpriser.
Husholdningenes rentebelastning er den høyeste på 30 år, og den
forventes å øke ytterligere neste år, ifølge SSB. Norge har høyest
vekst i matvareprisene i Europa og tre ganger høyere vekst enn Sverige
og Danmark. Når politikken svikter, er det bra vi har frivillige
organisasjoner og Matsentralen som stiller opp for å bidra til at
også lavinntektsfamilier får mat på bordet. Nå er ikke hovedproblemet
at folk er uten inntekt, men at inntekten ofte ikke strekker til.
Matsentralene
er navet som fordeler mat og drikke til frivillige organisasjoner,
og behovet er enormt. Derfor er det bra at SV og regjeringspartiene
har lyttet til Fremskrittspartiets forslag om å øke bevilgningen
til Matsentralen. Vi styrker også frivilligheten i vårt alternative
statsbudsjett for 2024.
Bare ett døgn
før finansdebatten fikk Stortinget informasjon om at regjeringen
plutselig hadde funnet 9 mrd. kr ekstra, som de mener kan brukes
neste år. I all hovedsak brukes de ekstra milliardene regjeringen
tryllet frem, på et par hundrelapper i økt barnetrygd i måneden
og ulike klimatiltak. SV har glemt minstepensjonistene og de enslige,
som også sliter økonomisk.
Fremskrittspartiet
vil la disse «ekstrapengene» komme folk til gode og fremmer i dag
et forslag om å øke personfradraget til 112 000 kr. Det gir en ekstra
skattelette på rundt 2 600 kr for de fleste, på toppen av de skattekuttene
vi allerede har foreslått, i kombinasjon med halvert matmoms, lavere
strømpris og fjerning av drivstoffavgiftene. Dermed ville en helt
vanlig familie neste år fått rundt 27 000 kr mer å rutte med sammenliknet med
regjeringens budsjett, mens en student ville sittet igjen med ca.
18 000 kr mer i året.
Regjeringspartiene
skremmer med økt rente hver gang de utfordres på sin egen finanspolitikk,
men sannheten er at prisene fortsetter å stige, at renten settes
opp, og at folk i Norge blir fattigere med regjeringens og SVs politikk.
Fremskrittspartiets
budsjettforslag vil bidra til lavere prisvekst gjennom forsterket
strømstøtteordning, halvert matmoms og store avgiftsreduksjoner,
bl.a. på drivstoff. Det må bli billigere å leve og bo i Norge. Fremskrittspartiets
forslag vil gi folk større trygghet for egen økonomi når vi i tillegg
øker personfradraget til 112 000 kr og frikortgrensen til 100 000 kr
og reduserer boligbeskatningen. For Fremskrittspartiet er det et
mål at folk skal kunne leve av egen inntekt, og at bedriftene skal
gå med overskudd. Dette handler også om verdighet og innbyggernes
kontroll over sin egen økonomi og hverdag.
I fjor var det
veldig krevende å reversere regjeringens foreslåtte skatte- og avgiftsøkninger,
men samtidig helt uakseptabelt for Fremskrittspartiet å støtte en
norgesrekord i skatte- og avgiftsøkninger i løpet av ett budsjettår.
I neste års budsjett prøver heldigvis ikke regjeringen å slå denne
rekorden, men som vi advarte mot i fjor, klarer ikke regjeringen
å saldere budsjettet uten å videreføre den midlertidige ekstraavgiften
på norske arbeidsplasser. Fremskrittspartiet vil fjerne den ekstraordinære
arbeidsgiveravgiften og redusere formuesskatten for norske eiere
for å trygge norske arbeidsplasser i hele landet.
I motsetning til
regjeringen og SV, som gjør det dyrere å være syk, vil Fremskrittspartiet
redusere egenandelene på legehjelp og medisiner. Vi øker helsebudsjettet
med 5 mrd. kr, og vi vil bygge 3 000 nye sykehjemsplasser for å
få ned omsorgskøene.
Fremskrittspartiet
sikrer nødvendige penger til veibygging, rassikring, vedlikehold
og trygge skoleveier. Når Riksrevisjonen påpeker at 30 mennesker
mister livet hvert år på grunn av dårlige veier, har vi ingen tid
å miste.
Vi setter også
av 1 mrd. kr mer til politiet for å ansette flere i politidistriktene,
og vi styrker innsatsen mot gjengkriminalitet.
Jeg vil ta opp
Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten
[11:17:02 ]: Representanten Hans Andreas Limi har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:17:16 ] : Sist uke skvatt jeg
i setet her i stortingssalen, for da leste jeg et forslag fra Fremskrittspartiet
hvor det sto at partiet foreslår å reversere de forbedringene den
Arbeiderparti-ledede regjeringen har gjort med arbeidsmiljøloven. Etter
at vi innførte de forbedringene, viser undersøkelser at det nå er
10 000 flere enkeltpersoner i landet vårt som har fast jobb. For
en venn av meg som er snekker og tobarnsfar, er det aller viktigste
for hans økonomi at byggebransjen har fått mange flere faste jobber,
og at han har en fast inntekt. Jeg starter med et enkelt ja- eller nei-spørsmål:
Er representanten
fra Fremskrittspartiet enig i at det å ha en fast, sikker og høy
nok inntekt er det aller viktigste for folks og familiers økonomiske
handlefrihet?
Hans Andreas Limi (FrP) [11:18:16 ] : Denne representanten
er helt enig i at det å ha en sikker og høy nok inntekt er svært
viktig for de aller fleste. På grunn av regjeringens politikk er
det dessverre ikke alle som opplever det i dag.
Når det gjelder
endringer i arbeidsmiljøloven og innleieforbudet, som jeg tror representanten
henviste til, er det ikke et tema i statsbudsjettet, men det er
grunn til å si at det faktisk er ganske mange som ønsker en fleksibilitet
i arbeidslivet, og at det er veldig mange bransjer som er helt avhengig
av den fleksibiliteten som regjeringen nå har fjernet. Men nå kan
vi godt gå tilbake til å snakke om statsbudsjettet.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:19:01 ] : Det har i høyeste
grad med statsbudsjettet å gjøre, fordi tittelen på representantens
budsjett er såkalt økonomisk handlefrihet. Når det er blitt vanlige
folks tur til å ha faste jobber, er jo det selvfølgelig en viktig
del av landets økonomi og privatpersoners økonomi i året som kommer.
Det handler ikke kun om arbeidsmiljølov, det handler også om konkrete
budsjettmessige forslag som Siv Jensen hadde som Fremskrittsparti-leder
og som ble innført under den forrige regjeringen, som f.eks. å fjerne
feriepengene til dem som da ble arbeidsledige. Vi skal jobbe alt
det vi kan for at hver og en av de 10 000 personene som har fått
fast jobb, beholder den, men det er også viktig for oss at dersom
de mot formodning skulle bli arbeidsledige, må også deres familier
og deres unger sikres f.eks. feriepenger. Det ser vi at Høyre nå foreslår
igjen å kutte som et av sine usosiale kutt. Derfor vil jeg spørre:
Er dette et av de kuttene som også representanten vil ta til orde
for hvis man mot formodning skulle komme tilbake i regjeringsposisjon?
Hans Andreas Limi (FrP) [11:20:08 ] : Jeg har nesten lyst til
å kontre med å si at jeg anbefaler representanten å lese vårt alternative
statsbudsjett, for da hadde han sluppet å stille spørsmål basert
på Høyres alternative statsbudsjett.
Vi forholder oss
til det som vi har foreslått i vårt budsjettopplegg for neste år.
Det er ganske dramatisk å oppleve at vi har en rød-grønn regjering,
med støtte fra SV, som hvert eneste år siden man overtok regjeringsmakten
i 2021, konsekvent har bidratt til å redusere folks disponible inntekt
og bidra til at folk i Norge faktisk blir fattigere. Andelen fattige
mennesker øker, og det er flere og flere som ikke klarer å håndtere
de løpende utgiftene i hverdagen, selv om de har en inntekt, fordi prisveksten
og renten har økt så mye.
Da vil Fremskrittspartiet
gjennomføre store avgiftsreduksjoner, halvere matmomsen og bidra
til at flere klarer å håndtere hverdagen. Det vil ikke regjeringen.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:21:21 ] : Når flere enn 10 000
personer får fast inntekt, er ikke det bare med og sørge for at
deres privatøkonomi blir bedre. Også landets økonomi blir bedre
når det blir mindre svart arbeid og høyere skatteinngang.
Det siste spørsmålet
jeg skal stille i dag, er et prinsipielt spørsmål. Når vi nå har
den kunnskapen vi har om hvor godt dette har virket for landet vårt,
hvor godt det har virket for privatpersoner og familier: Vil Fremskrittspartiet
revurdere sitt standpunkt om å reversere, altså at de nå vil si
at ok, vi ser at denne politikken har virket – flere personer er
i jobb, flere personer har fast inntekt, og det gir også høyere
inntekter til staten vår når det blir mindre svart arbeid – vi ser
at vi tok feil på det punktet, vi revurderer vår reversering?
Hans Andreas Limi (FrP) [11:22:11 ] : Det er egentlig litt
vanskelig å vite hvor representanten Sandtrøen vil hen. Jeg tror
ikke det foreligger noe tydelig dokumentasjon på at de endringene
som er gjennomført når det gjelder muligheten til å leie inn, eller
endringene i arbeidsmiljøloven, har gitt betydelige effekter, for
vi er i en situasjon nå hvor de bransjene som vanligvis er veldig
avhengig av innleid arbeidskraft, ligger helt nede fordi aktiviteten
er borte. Det er klart at det påvirker etterspørselen etter innleie,
og det påvirker også behovet for fleksibilitet i arbeidslivet.
Vi er opptatt
av å lytte til dem som skaper arbeidsplasser i Norge, de som bidrar
til verdiskapingen, slik at vi får en god velferd i Norge. Så langt
har i hvert fall ikke jeg hørt noen av dem støtte de forslagene
som den rød-grønne regjeringen har fått gjennomført i Stortinget
av mer ideologiske grunner.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [11:23:15 ] : I to år har Fremskrittspartiet
lovet makspris på strøm for både næringsliv og husholdninger. Finansiering
har derimot uteblitt, og heller ikke i år legger Fremskrittspartiet
inn pengene som skal finansiere strømstøtten deres. På spørsmål
fra Fremskrittspartiet selv anslår Finansdepartementet at Fremskrittspartiets
makspris vil koste 28,5 mrd. kr, mens Fremskrittspartiet legger
inn 14 mrd. kr i sitt budsjett.
Mitt spørsmål
er: Hvor tenker Fremskrittspartiet å finne de 14,5 mrd. kr som mangler,
i sitt alternative budsjett? Hvilke skatter skal økes, og hva skal
kuttes?
Hans Andreas Limi (FrP) [11:24:03 ] : Vi mangler ikke noen
penger i vårt alternative budsjett. Vi har lagt inn en forsterket
strømstøtteordning basert på de svarene vi har fått fra Finansdepartementet.
Det er en forsterket strømstøtteordning til private husholdninger, altså
utover det som regjeringen legger opp til, og vi har også lagt inn
penger til en dekning til fritidsboliger. Når det gjelder strømstøtte
til næringsliv, altså til bedriftene, har vi et verbalforslag på
det, som vi har hatt tidligere, hvor vi ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en innretning. Strømstøtte til bedriftene må
rammes inn på en riktig måte, og det er et krevende arbeid som vi
i utgangspunktet egentlig regner med at regjeringen er bedre kvalifisert
til å utrede detaljene på, enn Fremskrittspartiets stortingsgruppe.
Men det som er foreslått konkret, er tilstrekkelig finansiert.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [11:25:00 ] : Da er det sånn å forstå
at Fremskrittspartiet nå, for 2024, ikke foreslår strømstøtte til
næringslivet. Det er egentlig greit for denne salen og for velgerne,
næringslivet og folk der ute å merke seg at den næringslivsstøtten
som Fremskrittspartiet har lovet i to år, uteblir på budsjettet også
for 2024, og at det sånn sett ikke er lagt inn en sikring for eventuelt
å få den til.
Hans Andreas Limi (FrP) [11:25:36 ] : Det er litt oppsiktsvekkende
at en representant fra et regjeringsparti er opptatt av det når
de ikke har bidratt med en krone til næringslivet, i hvert fall
svært lite. Som jeg sa: Vi har et forslag hvor vi ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en strømstøtteordning for næringslivet, i
likhet med det vi hadde i budsjettet i revidert. Det mener vi er
riktig fordi det er regjeringen som må utrede hvordan en slik strømstøtteordning
skal innrettes. Når det foreligger, hvis det blir vedtatt, skal
vi også sørge for en tilstrekkelig finansiering av en slik ordning.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:26:26 ] : Fremskrittspartiet
brukte vel ikke et eneste ord til å snakke om sin egen klimapolitikk
da de holdt innlegg, og det var kanskje like greit, for hvis man
leser Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, skulle man
ikke tro at klimakrisen egentlig var en krise. Så å si det eneste
som står om klima, er at man skal kutte statens utgifter til symbolske
klimatiltak, at nye klimakrav begrenser tilgang på boligareal, og
at kutt i klimagassutslippene får betydning for folks lommebok og
bedrifters økonomi. Fremskrittspartiet kutter i klimatiltak som
bare har symbolsk verdi. Hva er det man bruker disse kuttene i klimatiltak
til? Jo, billigere fossilbiler, billigere fossilt drivstoff, mindre
internasjonalt klimaarbeid. Kan Fremskrittspartiet forklare meg
om man mener budsjettforslaget deres i det hele tatt prøvde å svare
på det som er vår tids aller største utfordring, klimakrisen?
Hans Andreas Limi (FrP) [11:27:25 ] : I vårt alternative statsbudsjett
for 2024 er hovedinnretningen vår å prøve å hjelpe alle dem som
nå har store utfordringer i sin privatøkonomi. Det er en ganske
akutt situasjon som ikke regjeringen, og heller ikke SV i forliket
med regjeringspartiene, tar inn over seg. Det er ganske alvorlig
at det er så mange som sliter, både økonomisk og psykisk, på grunn
av høye priser og høy rente. Da må vi som ansvarlige politikere
svare opp det, og vi må også lansere tiltak som hjelper folk i den
situasjonen.
Så er det vel
det å si til klimatiltak at det er interessant å lese Grønn bok,
som i realiteten er en dokumentasjon på at regjeringen er langt
unna å realisere sine klimaambisjoner. Allikevel øker ambisjonene.
Det er vel kanskje grunn til å spørre seg om de tiltakene som gjennomføres,
hvor man sender regningen ensidig til norske husholdninger og bedrifter,
gir tilstrekkelig effekt. Vi stiller i hvert fall de spørsmålene.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Marie Sneve Martinussen (R) [11:28:38 ] : Det var interessant
å høre representanten begynne sitt innlegg med bekymring for matkøene
og frivilligheten. Der er Rødt enig. Så er jo spørsmålet om hvorfor
folk står i matkø. Fafos gjennomgang viser at en gruppe er ganske høyt
representert, og det er enslige forsørgere, altså mødre eller fedre
som er alene om omsorgen for ungene sine. Da er det interessant
å se at i Fremskrittspartiets forslag til budsjett foreslår man
å kutte i ordninger nettopp for enslige forsørgere. Man foreslår
å kutte i støtten man kan få for barnetilsyn hvis man er i arbeid, og
også den støtten man kan få for skolepenger, altså enslige forsørgere
som enten utdanner seg eller arbeider for å sikre sin egen inntekt.
Dette utgjør ikke mye penger til sammen, 115 mill. kr. Det er mye
for de enslige forsørgerne, men for Fremskrittspartiet, som har ganske
mye som slenger rundt i budsjettet sitt, er det ganske lite. Så
mitt spørsmål blir egentlig: Hvorfor dette smålige kuttet og hvordan
tenker man at de enslige forsørgerne da skal klare å komme seg i
arbeid eller utdanning?
Hans Andreas Limi (FrP) [11:29:43 ] : Vi har nok en litt annen
tankegang og tilnærming til folks hverdagsproblemer enn det Rødt
har, selv om vi også kan være enige om enkelte tiltak. Våre viktigste
tiltak er å halvere matmomsen. Det er å forsterke strømstøtteordningen, og
det er å redusere betydelig på drivstoffavgifter og andre avgifter,
fordi vi opplever at nå er det ganske mange vanlige mennesker som
har inntekt, men som ikke får inntekten til å strekke til.
Når det gjelder
de støtteordningene som ble tatt opp, er det jo et faktum at enslige
forsørgere kan få støtte til både å gjennomføre utdanning og komme
seg inn i arbeidslivet på andre måter. Vi har Lånekassen, og vi
har ordninger med f.eks. gratis barnehageplass når man har lav inntekt.
Vi mener at det er dekket opp gjennom andre ordninger som er etablert,
og derfor har vi fjernet de ekstra ordningene i vårt alternative
budsjett.
Presidenten
[11:30:45 ]: Replikkordskiftet er omme.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:30:56 ] : Jeg har lyst til å
starte med å takke Arbeiderpartiet og Senterpartiet for tøffe og
lange forhandlinger. I en tid da vi merker hvor dramatiske klimaendringene
faktisk er, stilles det enda tøffere krav til oss her inne for å
levere klimapolitikk som kutter utslipp og omstiller Norge i grønnere retning.
I dyrtid, når
matkøene øker og flere er fattige, samtidig som de rikeste blir
stadig rikere, trengs det en kraftfull satsing på velferden for
økt kjøpekraft og reduserte forskjeller. I dette budsjettforliket
øker vi kjøpekraften til folk flest. Vi bygger ut velferden. Det
er også det grønneste budsjettet noensinne. Folk flest, naturen
og framtiden er vinnere i dette budsjettforliket.
Det aller viktigste
virkemidlet vi har for å forhindre at unger vokser opp i fattigdom,
er barnetrygden. I forrige stortingsperiode fikk Kristelig Folkeparti
gjennomslag for økning i barnetrygden for unger under seks år. Fram
til da var det egentlig bare SV og Kristelig Folkeparti som i flere
år kjempet for økt barnetrygd, etter at den hadde stått stille siden
1996. I denne perioden har SV gjennom flere budsjettforlik økt barnetrygden
for unger over seks år, for også barnefamilier med tenåringer trenger
økt barnetrygd. Denne opptrappingen av den universelle barnetrygden
er et av de viktigste velferdsløftene som har skjedd de siste årene.
Skal forskjellene
ned, må velferden bygges videre ut. Derfor har SV i flere budsjettforhandlinger
og forlik fått gjennom utrulling av gratis halvdagsplass i SFO i
1. til 3. klasse, fordi alle unger skal få være med på leken og
læringen. Denne velferdsreformen alene sparer barnefamilier for
mange titalls tusen kroner. Klart det betyr noe i dyrtiden vi er
inne i.
Tannhelse må bli
en del av den offentlige velferden fullt ut. Derfor bygger vi nå
videre ut den offentlige tannhelsetjenesten i fylkene. Unge får
i dag, etter tidligere budsjettforlik, billigere tannlege, og etter
at tannhelseutvalget legger fram sin utredning neste sommer, blir det
de eldres tur, når budsjettet neste høst skal forhandles. Stein
på stein skaper vi en tannhelsereform.
Altfor mange står
i matkø i dag. Altfor mange er fattige. Det kan vi ikke akseptere.
I tidligere budsjettforlik har SV fått økt sosialhjelpen og minstepensjonen
og reversert mange av høyreregjeringens usosiale kutt, for å nevne
noe. Nå øker vi endelig minsteytelsene for uføre og mottakere av
arbeidsavklaringspenger. Vi øker også studiestøtten med 10 pst.,
og vi har inne en stor økning i Husbankens låneramme til flere studentboliger,
kommunale boliger og startlån og flere gjennomslag for en mer sosial
boligpolitikk i kommunene framover. Vi styrker også velferden, som
Helse nord og kriminalomsorgen, som har merket de økte prisene og
har altfor få folk på jobb, og som framover må styrkes videre.
Landets rikeste
må også bidra mer om vi skal få finansiert framtidens velferd og
få ned de økonomiske forskjellene. Regjeringen skal nå utrede videre
anbefalingene fra skatteutvalget om å stramme til fritaksmetoden
og utbytteskatten. Vi tetter også enda et skattehull for dem som
tar med seg formuen og reiser ut av landet, og vi får mer åpenhet
om aksjeeierskap.
Dette er et historisk
grønt budsjett, og det er jeg veldig stolt over, for klimagassutslippene
må fortere ned. Norges overgang fra en oljenasjon til en grønn industrinasjon
må gå fortere. SV sørger her for et klima- og miljøløft på over
10 mrd. kr. Det er en kjempesatsing for å få Norge grønnere og tar
oss på god vei inn i den grønne omstillingen, samtidig som vi tar
vare på natur.
Hvis vi skal lykkes
med omstillingen, må vi vri mer av pengene fra fossile prosjekter
til de grønne prosjektene. I flere år har SV derfor jobbet for etablering
av en grønn industribank, som kan sørge for at flere grønne industriprosjekter
får lånekapital. Nå setter vi av 5 mrd. kr til det vi kaller grønn
industrifinansiering, en risikolåneordning for oppskalering av ny
grønn industri forvaltet av Eksportfinansiering Norge. Denne ordningen
vil kunne finansiere helt nye prosjekter, som batterifabrikker,
produksjonsutvidelse av eksisterende industri, som f.eks. waferproduksjon
til solceller, eller omstilling til nullutslippsteknologi i eksisterende
produksjon. Det er historisk. Vi slår også sammen med Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fast at det næringsrettede virkemiddelapparatet
skal innrettes sånn at de prosjektene som får støtte, skal være
i tråd med Parisavtalen.
Utslippene må
også kuttes enda raskere fra eksisterende industri, fra de store
punktutslippene. I tidligere budsjettforlik har SV fått gjennomslag
for å opprette et punktutslippsprogram for industrien i Enova, og
nå fyller vi programmet med 1,5 mrd. kr for å gi støtte til klimakutt
i industrien.
I denne historiske,
grønne pakken ligger det også nesten 300 mill. kr for å få raskere
utrulling av nullutslippslastebiler i hele Norge. Det er også 300 mill. kr
til avgjørende vedlikehold på jernbanen, og vi vrir på avgiftene
for å stimulere til kjøp av nullutslippsperson- og varebiler.
Den mest verdifulle
energien er den som vi ikke bruker, så vi må energieffektivisere
langt mer. Derfor ligger det her 700 mill. kr til energieffektivisering
for folk flest og industrien gjennom Enova. Disse summene kommer til
å gi utslippskutt, men innsatsen for naturen vår må også forsterkes.
Derfor ligger det 800 mill. kr til skogvern i dette budsjettforliket.
Det har aldri vært høyere. Det er også en kjempesatsing på naturplanlegging
i kommunene og kartlegging av vår verdifulle havbunn før man skal
bygge havvind, og en styrking av innsatsen for å redde Oslofjorden.
Og endelig, for første gang siden 2007, kommer det enda en regnskogmilliard,
som kommer til å føre til at verden kan bevare mer av den unike
og verdifulle regnskogen, både som et enormt viktig klimatiltak
og et viktig tiltak for å bevare det naturmangfoldet for framtidige
generasjoner.
Jeg kunne ha fortsatt
– med pengene som ligger her til viktige kulturinstitusjoner i hele
landet, med pengene til Sametinget og til SAMINOR, at vi har støttet
opp under det kvenske språket og kulturen, og til Norsk Skogfinsk
Museum, for å følge opp sannhets- og forsoningskommisjonen, med
pengene til ammehjelpen, Matsentralen og Raftosenteret og organisasjonene som
jobber for kjernefysisk nedrustning.
Det er også satsinger
i regjeringens budsjett som SV selvfølgelig ikke egentlig støtter,
som vi ikke ville ha foreslått, og sånn er det, men med dette forhandlingsresultatet
kan vi trygt stemme for forliket, som kutter utslipp, som omstiller
Norge, og som gir folk flest bedre kjøpekraft.
Med det tar jeg
opp SVs forslag.
Presidenten
[11:38:29 ]: Da har representanten Kari Elisabeth Kaski tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Mahmoud Farahmand (H) [11:38:52 ] : Det har foregått lange
forhandlinger, og representantene er sikkert slitne av disse dagene
med forhandlinger. Det er forståelig. Representanten bruker veldig
lang tid på å skryte av alle de gode tingene de har blitt enige
med regjeringen om. Samtidig ligger det et snev av misnøye, eller hva
skal jeg si – jo, en viss misnøye med deler av budsjettet. I Politisk
kvarter i dag sier representanten at man er misfornøyd med bl.a.
bistandsnivået i budsjettforliket som nå foreligger. Fra talerstolen
påpeker man også at det er andre deler av budsjettet som man er
misfornøyd med. Jeg skulle gjerne ha hørt hvilke andre deler av
budsjettet representanten er misfornøyd med.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:39:35 ] : Det er helt riktig
at vi skryter av innholdet i det som ligger i dette budsjettforliket,
for det er SV veldig fornøyd med. Det kommer til å føre til nettopp
det vi gikk inn i forhandlingene og sa vi skulle få til: bedre kjøpekraften
til folk flest, få ned forskjellene, få en raskere omstilling til
et rettferdig grønt skifte og kutte klimagassutslipp.
Så tar representanten
opp nettopp bistand. Det er paradoksalt, vil jeg legge til, for
det er nettopp Høyre som har lagt fram et alternativt budsjett her
i salen i dag som hadde kommet til å kutte i bistand, hvis det hadde blitt
vedtatt, i den dramatiske tiden vi står i nå. Vi skulle gjerne sett
at det var mer penger til bistand, bl.a. en videreføring av det
historiske Nansen-programmet, som SV fikk på plass i forrige budsjettforlik,
i fjor, og som nettopp var penger til sør. Det er ekstra penger
til sør for å møte de alvorlige konsekvensene av Ukraina-krigen, bl.a.
økte matvarepriser og økte energipriser. Det er også regjeringens
ansvar, og det kommer vi til å holde dem ansvarlig for også framover
og inn mot revidert budsjett og neste års budsjett.
Mahmoud Farahmand (H) [11:40:41 ] : Jeg takker for svaret,
og så må jeg si at Nansen-programmet var det bred enighet i Stortinget
om å få på plass. Det tror jeg iallfall vi kan være ærlige om.
Det som er interessant,
er at i debatten på Politisk kvarter i dag følger representanten
opp med å si at ved revidert budsjett skal man ta opp noen av de
sakene man er uenig i. Representanten har tidligere vært veldig opptatt
av rentenivået og inflasjonsnivået i Norge, og en av de tingene
som sentralbanken påpeker i disse debattene, er nettopp forutsigbarhet
i finanspolitikken og en ansvarlig finanspolitikk. Hvordan ser representanten for
seg å forhandle inn disse tingene som man ønsker videre, ved neste
steg, samtidig som man gir forutsigbarhet for husholdningene og
ikke minst fører en ansvarlig finanspolitikk som ikke øker inflasjonen?
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:41:29 ] : Det kan være alt i
et budsjett, og det er klart at SV som opposisjonsparti i Stortinget
og budsjettpartner til regjeringen kommer til å kjempe for å få
gjennomslag for å få ned forskjellene og for å kutte klimagassutslipp
i hver budsjettrunde som har vært, og som også kommer framover.
Sånn sett vil jeg si at SV er skremmende forutsigbar og tidvis kanskje
for kjedelig i sine budsjettprioriteringer, fordi det alltid er
politikk for å få ned forskjellene, styrke velferden, forbedre kjøpekraften
til folk, kutte klimagassutslipp og omstille Norge. Det tror jeg folk
der ute vet. Det vet i hvert fall Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Så leverer vi
også alltid ansvarlige alternative budsjetter og ansvarlige budsjettforlik.
Jeg er ikke med på at det er uansvarlig å forhandle om budsjetter
i Stortinget. Det er ganske vanlig i Norge å ha mindretallsregjeringer der
man gjør opp budsjettene i Stortinget. Det tilligger også Stortinget
å vedta budsjett. Det er ikke farlig, det er ikke uvanlig, og det
skaper heller ikke uforutsigbarhet for næringslivet, i hvert fall
ikke de budsjettene som vi har forhandlet fram.
Mahmoud Farahmand (H) [11:42:35 ] : Jeg må begynne med å si
at jeg er imponert over energinivået.
Samtidig: Det
er sånn at de fleste husholdninger i Norge har lån. Lån påvirkes
av renter. Igjen må jeg tilbake til representantens kamp for å gjøre
om inflasjonsmålet, få ned inflasjonen. De forhandlingene som foregår
– jeg er helt enig i at forhandlinger skal finne sted, de fleste
av oss er enig i det – bidrar til mindre forutsigbarhet og dermed,
muligens og mest sannsynlig, til økte renter. Det å gi skattelette
eller økt barnetrygd på noen hundre kroner i året – for å si det
sånn – samtidig som man bidrar til å øke rentene flere tusen kroner
i året, kan neppe kalles for ansvarlig politikk som gir forutsigbarhet
for husholdningene og næringslivet. Hvordan har representanten tenkt
å påvirke det, så man får et lavere inflasjons- og rentetrykk?
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:43:29 ] : Jeg tror at Høyre skal
være forsiktig med å snakke opp renten i Norge gjennom å kalle dette
budsjettforliket uansvarlig eller kalle budsjettet fra regjeringen
uansvarlig. Det er det ikke. Det er heller ikke sånn at det kommer
til å drive opp inflasjonen i Norge. De eneste som driver opp inflasjonen
i Norge, er regjeringen med sin retorikk. Det er heller ikke sånn
at hvis vi bare får enda flere fattige i Norge eller ikke klarer
å løse klimakrisen, men heller lar de fossile utslippene fortsette,
så fører vi en ansvarlig økonomisk politikk – tvert imot. Det vi
trenger framover, er å få ned forskjellene i Norge, det er å omstille
Norge. Det går ikke på tvers av inflasjonsmålet. Det er ingen grunn
til å frykte at hvis vi fører en omfordelende politikk, eller hvis
vi fører en politikk som er i tråd med klimamålene, kommer det til
å drive opp renten. Det vil jeg advare sterkt imot at blir slått
fast her, for det kommer til å føre til den totale stillstand, til
økte forskjeller og til økte klimagassutslipp.
Sveinung Rotevatn (V) [11:44:46 ] : SV har vore opptekne av
å få eit grønare budsjett, og det er det definitivt behov for, så
eg har forsøkt å lese den delen av forliket særleg nøye. Då vil
eg starte med å seie at det er veldig bra, som representanten sjølv
framheva, med eit ordentleg løft for klima- og skogsatsinga. Det
er viktig både for bistandsprofilen og ikkje minst for verdas klima
og natur. Eg synest også det er bra at ein har reversert nokon av
regjeringa sine kutt i viktige klima- og miljøordningar, slik som
skogvernbudsjettet, slik som Klimasats-ordninga.
Så er hovudsatsinga
her at ein legg inn mykje pengar til punktutslepp og arbeidet der.
Det er viktig nok, men det er klart at dette er storindustri, kvotepliktig
sektor, lange teknologiløp. Då vert mitt spørsmål: Det som vil bety
mykje for neste år, er om det løner seg å forureine eller ikkje.
Avgiftsprofilen her er uendra. Det vert framleis kutt i vegbruksavgifta,
anleggsdiesel vert billigare, elbilar vert dyrare enn fossilbilar
neste år. Er det slik at SV ikkje lenger har ambisjon om å endre
skattesystemet i grøn retning?
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:45:55 ] : Jeg er helt enig i
det representanten trekker fram her av de store grepene som ligger
der, for det er der de store grepene er i dette budsjettforliket.
Det er likevel sånn at vi gjør noe på avgiftssiden, på engangsavgiftssiden,
som kommer til å ha betydning for om vi når 2025-målet om at det
ikke skal selges noen nye fossile biler på personbilsiden og på
varebilsiden. På varebilsiden mener jeg at vi ikke gjør nok. På
personbilsiden mener jeg at vi gjør nok. På varebilsiden trenger
vi fortsatt å skru til avgiftene i enda større grad, sånn at det
lønner seg å velge en nullutslippsvarebil framfor en fossilvarebil.
Jeg mener også
at vi egentlig må ta de ulike tingene litt hver for seg i de ulike
budsjettforlikene som vi har med regjeringen. I dette budsjettforliket
prioriterte vi punktutslippene, fordi vi er sjanseløse på å nå 2030-målet
hvis vi ikke får kuttet utslipp fra punktutslippene. Det må starte
nå, for vi kan ikke komme i 2028 og prøve å fjerne klimagassutslippene
fra de store industristedene i Norge. Det må vi gjøre i dag.
Roy Steffensen (FrP) [11:47:15 ] : Representanten Farahmand
spurte om ting SV var misfornøyd med i budsjettet, og jeg har tenkt
å følge opp i samme spor.
I E24 1. september
kunne vi nemlig lese om den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften
som er innført for lønninger på over 750 000 kr. I intervjuet som
Kaski ga til E24, kan vi lese utsagn som at det er en dårlig skatt med
betydelige negative konsekvenser, og at den er uønsket fra SVs side.
Nå ser vi at den ikke var så uønsket at det ble gjort noe med den
i budsjettforliket. Var intervjuet kanskje et spill for galleriet,
eller har SV fått klare og tydelige forsikringer om at dette er
siste året denne midlertidige avgiften skal være, og at den forsvinner
i 2025?
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:48:06 ] : Vi har hele veien vært
helt ærlig på at vi for det første er imot den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften.
Jeg står 100 pst. bak de utsagnene. Jeg mener at det er en veldig
uklok skatt. Den burde ikke vært innført, og det er uklokt å videreføre
den. Men vi har også vært 100 pst. ærlig på at vi ikke kommer til
å prioritere å gjøre noe med den i forhandlingene, for sånn er det
å være budsjettpartner. Vi er nødt til å prioritere. Hvis vi skulle
ha forsøkt å reversere alt som ligger i budsjettet som vi synes
er uklokt eller dårlig politikk, eller som vi ikke ville ha prioritert, hadde
vi slitt oss ut bare på å ta kampen mot regjeringens satsinger istedenfor
å prioritere våre egne. Det er mye viktigere for oss å prioritere
å øke barnetrygden, å få gratis SFO i 3. klasse, å få en tannhelsereform
på plass, å øke studiestøtten og å få et historisk grønt budsjett enn
å reversere det som vi synes er uklok politikk fra regjeringen.
Sånn er det. Det er vi ærlig på. Det er den rollen vi har valgt
å ta for å sørge for at vi får klare, gode gjennomslag med et fint
SV-stempel på.
Roy Steffensen (FrP) [11:49:15 ] : Jeg hører at representanten
Kaski sier at de heller vil prioritere de satsingene som er viktige
for SV. Når SV den lørdagskvelden fikk 9 mrd. kr ekstra, hvorfor
kommer det ingenting til minstepensjonistene?
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:49:22 ] : Aller først har jeg
lyst til å si at etter disse tre ukene med forhandlinger fikk vi
liksom ikke bare 9 mrd. kr på noe tidspunkt. Vi har kjempet krone
for krone i dette budsjettforliket, bare så det er sagt. Så har
vi gjennom de ulike budsjettforlikene vi har hatt med regjeringen,
egentlig løftet ulike ytelser. Vi har i flere omganger løftet sosialhjelpen, økt
den. Vi har økt for minstepensjonistene tidligere. Vi har reversert
mange av de usosiale kuttene fra høyreregjeringen, som i seg selv
har vært store og dyre kamper å ta. Vi vet jo at det har funket.
De siste dyrtidsrapportene fra SIFO viser at de økningene som har
vært i ytelser, reelt sett har bidratt til at færre folk har det
veldig, veldig vanskelig økonomisk. Jeg skal ærlig innrømme at i denne
omgangen måtte vi dra skikkelig hardt på for å lykkes med å øke
minsteytelsene, og det er kastet mye politisk kapital inn i forhandlingene.
Så det var sånn det ble – i tillegg til en økning i barnetrygden
og de andre velferdsreformene.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:50:42 ] : På Dagsrevyen i går
sa SVs partileder at det å ta ut blokker eller oljefelt uansett
ikke kutter utslipp de neste årene. Jeg er vel uenig i at det er
en god grunn til å gi opp oljekravet i forhandlingene, men jeg lurer
på hva representanten tenker om at det tydeligvis er så vanskelig
å få Høyre og Arbeiderpartiet med på å slutte å lete etter mer olje.
Bør ikke de partiene som ønsker å ha en mer offensiv miljøpolitikk,
stå sammen og kreve letestans – slik man lyktes med i Lofoten, Vesterålen
og Senja – slik at verken Arbeiderpartiet eller Høyre kan styre
uten å innfri det kravet?
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:51:22 ] : For det første er det
viktig for SV og for meg å si at SV ikke har gitt opp noe som helst.
Vi har ikke gitt opp i oljekampen. Vi har ikke gitt opp i noen av
de kampene som vi ikke har fått gjennomslag for i dette ene budsjettforliket.
Hvis man vil sørge for å få gjennomslag i oljepolitikken – det er jeg
sikker på at representanten Berg vil være enig med meg i – er vi
nødt til å få velgerne til i enda større grad å stemme på miljøpartiene
som står for den politikken.
Det er imidlertid
et paradoks at når det skal utfordres i oljepolitikken i et budsjettforlik
i denne salen, er det miljøpartiene som blir utfordret. Arbeiderpartiet
og Høyre har ikke fått noen spørsmål om oljepolitikken så langt
i denne finansdebatten, mens det er vi fra SV, som har en veldig
tydelig politikk for å begrense oljeindustrien og for å stanse letingen,
som blir utfordret. Det tror jeg er en oppskrift på at vi gjør hverandre
for små, og at vi er nødt til å stille regjeringspartiene i dag
og også Høyre og Fremskrittspartiet til ansvar for den oljepolitikken som
føres nå, som ikke er i tråd med det klimavitenskapen sier.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:52:36 ] : Jeg burde sikkert
brukt litt tid på å skryte av barnetrygd og andre viktige gjennomslag
som SV og Kaski har fått, men jeg synes også det er et alvor over
denne debatten. Jeg synes det er smått absurd å høre replikkvekslingen
og for så vidt også den retorikken SV har kjørt gjennom høsten,
for enten en nevner arbeidsgiveravgiften, friskoler til og med eller
ikke minst bistand, har SV sagt at nei, det kommer de ikke til å
prioritere. Det å være budsjettpartner kan defineres som at en bare
har sin liste, men en må stemme for totalen. Da må en, med respekt
å melde, ta ansvar for totalen. For første gang på ti år, er det
vel, gir ikke Norge 1 pst. i bistand til verdens fattigste. Tidligere
har jeg skrytt av SV fordi de har valgt å prioritere det. Nå kom
det altså 9 mrd. kr. Om de ikke kom lørdagskvelden, var de i hvert
fall der. SV kunne prioritert verdens fattigste hvis de ville, men
dette er altså blitt SVs parlamentarisme eller SVs ansvarsfraskrivelse, der
de bare sier at dette vil ikke prioriteres. Hvorfor prioriterer
ikke SV verdens fattigste i en situasjon der de rammes så hardt
som de faktisk gjør?
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:53:46 ] : SV prioriterer jo verdens
fattigste. Da SV budsjetthøsten i fjor satt og forhandlet budsjett,
var det SV som fikk på plass det historiske Nansen-programmet. Det
er historisk. Da sluttet nesten et samlet storting seg til at vi
skulle bevilge, helt ekstraordinært, penger fra oljefondet til verdens
aller mest sårbare, alle verdens fattigste, for å demme opp for
de alvorlige konsekvensene av Ukraina-krigen, som dyre matvarer
og økte energipriser. Det programmet kunne og burde ha vært videreført.
Det er jeg helt enig i. For øvrig er det noe heller ikke Høyre viderefører
i sitt alternative budsjett, men det burde ha vært videreført fra
regjeringen. Vi står klar, men heller ikke vi kan få gjennomslag
for alt, og det tror jeg representanten Ropstad vet. Vi står klar,
men jeg mener at det ansvaret må peke tilbake på statsministeren
og finansministeren, som ansvarlig i regjering for hvilken utenrikspolitikk
og bistandspolitikk som føres.
Presidenten
[11:54:53 ]: Replikkordskiftet er omme.
Marie Sneve Martinussen (R) [11:55:05 ] : Politikk handler
om å ta valg, men litt for ofte snakker vi bare om de aktive valgene
som tas, når vi vedtar nye forbud eller bruker penger på en spesifikk
ting. Vi må aldri glemme at å ikke gjøre noe også er et valg, og
noen ganger er stillheten fra det som ikke skjer, helt øredøvende.
Jeg mener at det
er dette som er regjeringens største problem, for akkurat nå står
vi i en økonomisk krise som er så alvorlig at halvparten av befolkningen
i Norge ikke har økonomisk trygghet, og er det noe som har vært
arbeider- og bondebevegelsenes prosjekt i over 100 år, er det nettopp
å sørge for at folk skal ha økonomisk trygghet. Da er det overraskende
for meg at når regjeringen legger fram sitt statsbudsjett – i denne
tiden – er det nærmest blottet for tiltak som gjør noe ordentlig
med den forskjellskrisen. Jeg mener at jobb nummer én for både regjeringen
og nasjonalforsamlingen akkurat nå må være å sikre de materielle
vilkårene for folk flest, og at de virkelige verdiskaperne skal
sitte igjen med mer, både av penger, håp og trygghet. Det er det
Rødt har tenkt på da vi laget vårt forslag til budsjett. Vi mener
at det er mulig å gjøre mer enn det regjeringen gjør, og at det
er et aktivt valg når man har valgt å ikke gjøre det.
Det første stedet
man må starte, er å øke inntektene til dem som har minst, for uansett
hvor enig man kan være i at det er godt at folk kommer i arbeid,
er det noen som ikke er i arbeid fordi de er for gamle eller for
syke til å jobbe. Rødt foreslår å øke minsteytelsene og også øke ytelsene
for arbeidsledige, med til sammen 9 mrd. kr.
Men de fleste
i Norge mottar ikke inntekten sin fra Nav, de mottar den fra jobben
sin. Rødt jobber med en rekke ting som kan styrke arbeidsfolks makt
i arbeidslivet og få opp både lønnsnivået og rettighetene i arbeidslivet
– men i budsjettet kan jo Stortinget være de som driver inflasjonen
ned. Stortinget kan kutte i regningsbunken for helt vanlige folk
i helt vanlige jobber. Rødt foreslår store kutt i den regningsbunken.
Vi foreslår å kutte egenandelstaket for helsetjenester med 1 000 kr. Det
har mye å si, spesielt når vi vet at folk som har lav inntekt –
selv om de er i jobb, men har lav inntekt og tung jobb – ofte også
har dårligere helse og høyere helseutgifter. Vi foreslår å innføre
gratis skolemat i hele grunnskolen. Dette er spesielt viktig i år
etter et lokalvalg der høyresiden dessverre har tatt makten i mange
kommuner, og en del av de lokale prosjektene med gratis skolemat
er truet av nye borgerlige flertall. Da mener vi at Stortinget kan
ta grep for å vinne over høyrebølgen nå etter valget. Vi foreslår
også å bruke 3 mrd. kr på en tannhelsereform for å kunne kutte litt
ordentlig i den regningen. Vi foreslår å kutte billettprisene for
kollektivt med 25 pst. og å kutte i avgiftene, dvs. momsen, på det
vi kan kalle kanskje miljøvennlige ting. Vi foreslår også skattekutt.
Med Rødts budsjett vil 80 pst. av befolkningen i Norge få lavere
inntektsskatt. Det bruker vi til sammen 12 mrd. kr på, bl.a. ved
å øke frikortet.
Hvordan skal dette
finansieres? Det er så klart spørsmålet. Det er det som blir problemet
for regjeringen, for når man ikke er villig til å sende regningen
til dem som har tjent på økte priser, ja, da har man heller ikke
særlig god råd til å gjøre noe for å løse krisen. Vi foreslår å
øke finansskatten fordi finansnæringen faktisk har en skattefordel
i dag opp mot andre næringer. Det er helt absurd i en tid der finansnæringen
tjener vanvittig mye på høye renter. Vi foreslår også å øke selskapsskatten med
ett prosentpoeng, fortsatt milevis under det nivået som Jens Stoltenberg
etterlot seg da han gikk av som statsminister.
Ett av argumentene
jeg ofte hører mot Rødts forslag, f.eks. til økt selskapsskatt,
er forutsigbarhet og at det må være forutsigbart for bedriftene.
Mitt spørsmål er hvem det er viktigst for regjeringen at har forutsigbarhet.
Når folk ikke kan betale regningene sine, når folk må selge boligen
fordi det er blitt for dyrt å leve, har de ikke forutsigbarhet.
Da mener vi at selskaper med store overskudd må tåle en økt selskapsskatt.
Rødt foreslår
også en rettferdig miljøpolitikk, for de som har høyest inntekt
i Norge, har også høyest utslipp. Vi foreslår en klimarabatt. Vi
foreslår også en progressiv flyavgift.
Sist, men ikke
minst: Vi mener, gitt verdens situasjon, at å ikke oppnå énprosentmålet
for bistand ikke er verdig for et land som er så rikt som Norge.
Vi foreslår å øke bistanden til verdens fattige, sånn at vi oppnår
énprosentmålet også i år.
Med det tar jeg
opp Rødts forslag til saken.
Presidenten
[12:00:02 ]: Representanten Marie Sneve Martinussen har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Det blir replikordskifte.
Anniken Huitfeldt (A) [12:00:16 ] : Det er spennende å høre
om alt Rødt vil bruke penger på, men det er også ganske spennende
å se alt Rødt vil kutte, for det er også en prioritering.
Mange penger hentes
inn fra kampfly – 2,5 mrd. kr. Norge har hatt et flyvåpen siden
1912, men i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i nå, prioriterer
altså Rødt å ikke anskaffe noen F-35. Mesteparten av Norge er i nord,
og mesteparten av Norge er hav. Det er gjort ganske lite for å reetablere
sjøheimevernet for å ta vare på våre enorme havområder. Hvordan
i all verden tør Rødt å være såpass lite forutsigbare og kutte ut
hele det norske kampflyprogrammet og avskaffe alle norske kampfly?
Marie Sneve Martinussen (R) [12:01:10 ] : I en replikkutveksling
i Stortinget er det ok å være redelig i det man påstår. Rødt foreslår
ikke i dette budsjettet å fjerne de kampflyene som Norge allerede
har mottatt. I løpet av året vil Norge ha mottatt 40 kampfly av
typen F-35. Det er flere enn vi har personell til å fly. Det også
flere enn vi har luftvern til å beskytte. Det Rødt foreslår, er
at vi ikke mottar de flyene som skal komme etter de 40 vi allerede
har fått, men at vi bruker f.eks. 1,5 mrd. kr på et luftvernsystem
vi i dag ikke har for sivilbefolkningen eller kampflybasene våre
i tilstrekkelig grad. Vi mener at vi må styrke forsvaret av Norge,
og i det ligger det å ha flere folk på jobb til å forsvare oss.
Det ligger i det å ha flere også i Heimevernet. Det ligger også
i det å øke inntaket av vernepliktige, og det innebærer ikke minst
et luftvernsystem, som jeg tror vi alle sammen forstår er veldig
viktig.
Anniken Huitfeldt (A) [12:02:12 ] : Det er bra med luftvern,
men å etablere det på Østlandet hjelper ikke havområdene i nord.
Det er litt merkelig, for Rødt erkjenner nå at vi trenger kampfly,
og sier at dette er tidligere vedtatt av Stortinget. Men Rødt har
jo stemt imot. De var imot å kjøpe både F-35 og F-16. Betyr det
at Rødt har skiftet syn på kampfly nå – på samme måte som Rødt skiftet
syn på det å gi våpen til et land som er i krig – og innser at vi
faktisk trenger det for å ta vare på våre havområder? Ved hvert
eneste alternative budsjett er det slik Rødt har hentet veldig mange
av pengene sine ved at de har tatt fra kampflyprogrammet, tatt fra
NATO, som vi altså er helt avhengig av for å beskytte våre havområder
i nord. Er det ikke på tide at man også på dette området bare endrer
standpunkt og bruker de 2,5 mrd. kr fordi vi må ta vare på våre
havområder i nord?
Marie Sneve Martinussen (R) [12:03:11 ] : Som sagt foreslår
ikke Rødt å selge de kampflyene vi har mottatt, og til spørsmålet
om å ta vare på havområdene viser jeg til mitt forrige svar. Det
er jo dagens regjering og forrige regjering som har bygd ned invasjonsforsvaret
i Norge i den grad at forsvarskommisjonen roper varsko om situasjonen
i Norge. Rødt foreslår da å bruke mer penger på forsvar enn det
regjeringen foreslår – 665 mill. kr mer på forsvar enn regjeringen.
Så har vi andre
prioriteringer. Rødt var imot det aktuelle kampflykjøpet fordi vi
mente det ikke var kampfly som var egnet til å forsvare Norge, men
heller til å angripe andre land. Det er en debatt som også går tilbake
i tid til den flysituasjonen vi hadde – hva slags fly vi hadde,
og hva som var alternativene. Når vi lager vårt alternative budsjett,
tar vi utgangspunkt i virkeligheten i Norge i 2023. Da ser vi at
vi har 40 fly. De foreslår vi å beholde og beskytte, og ikke minst
foreslår vi å ha personell til å både fly, trene og vedlikeholde
dem i Norge, da det er en stor sikkerhetsutfordring hvis vi ikke
har det, for da er vi avhengig av andre lands velvilje i krig.
Anniken Huitfeldt (A) [12:04:19 ] : Jeg forstår at jeg ikke
skal ta på alvor de andre alternative budsjettene som Rødt har lagt
fram, for det er slik man har finansiert alle gode løfter hvert
eneste år – ved å ta fra kampflyprogrammet. Det synes jeg er å ta
et parti på alvor, å se de alternative budsjettene over ett og å
se hva Rødt i sin tid stemte – både mot å kjøpe svenske kampfly,
mot å kjøpe amerikanske kampfly, og også mot å kjøpe kampfly den
gangen vi anskaffet F-16. Dette er en kapasitet som vi har hatt
siden 1912, og jeg tror det er viktig å forstå at vi har en nabo
som er uforutsigbar. Man driver en type symbolpolitikk og kutter
i noe av det mest grunnleggende for å ta vare på Norges sikkerhet
i nord, for vi klarer ikke å beholde kontrollen i våre havområder
hvis vi ikke har disse kapasitetene. Men jeg får altså ikke noe
svar: Angrer representanten fra Rødt på denne lite forutsigbare
sikkerhetspolitikken, hvor man i så mange omganger har gått inn
for ikke å bruke én krone på kampfly? Kan vi få et klart svar her?
Har dette vært en feilprioritering?
Marie Sneve Martinussen (R) [12:05:25 ] : Rødt har en konsekvent
forsvarspolitikk, som hvert eneste år handler om at vi vil prioritere
å bygge opp invasjonsforsvaret av Norge, det landbaserte forsvaret
og det sjøbaserte forsvaret. Og vi har hatt en politikk som regjeringen
ikke har gått med på, som regjeringen da ikke har valgt å bruke.
I alle budsjettene de siste årene har vi altså foreslått mer til
Forsvaret enn regjeringen. Vi har foreslått flere folk, flere soldater.
Vi har foreslått å ta bedre vare på de soldatene vi har. Vi har
foreslått flere befalsskoler for å utdanne flere. Vi har foreslått
flere i Hæren og i vernepliktshæren. Vi har også foreslått mer til
luftvern og innkjøp av annet materiell. Når regjeringen år etter
år ikke gjør det, må jo Rødt år etter år også tilpasse sitt budsjett
til den politikken som faktisk føres. Slik lager man en realistisk
og gjennomførbar politikk. I år mener vi at det riktige valget for
neste år ville være å si at vi ikke skal ha flere fly, men vi skal
ha luftvern for å forsvare de flyene vi har. Jeg vet at akkurat
det er noe vi også kommer til å diskutere med regjeringen i langtidsplanen
for Forsvaret, der man forhåpentligvis blir enige om å styrke det
norske forsvaret.
Bengt Fasteraune (Sp) [12:06:44 ] : Rødt er for et defensivt
nasjonalt forsvar som er uavhengig av NATO, og mener at mesteparten
av militærbudsjettet, som er på mange titalls milliarder kroner,
ikke tjener Norges interesser. De mener at overvåking og kontroll
av de norske havområdene er en sentral oppgave for Sjøforsvaret og
Luftforsvaret, og at Norge, av en finurlig grunn, som sagt mange
ganger her i dag, må stanse alle nye innkjøp av jagerfly med øyeblikkelig
virkning. Rødt har visstnok jobbet for en selvstendig nordisk forsvarsallianse over
mange år og er fortsatt for det, selv om det er krig i Europa, og
selv om Sverige og Finland blir medlemmer i NATO. Rødt foreslår
å kutte tilskudd til NATOs internasjonale driftsbudsjetter og bidrag
til Det europeiske forsvarsfondet med 1 mrd. kr, forhåndslagring
av amerikansk militært materiell i Norge med 31 mill. kr og militæroperasjoner
i utlandet med 387 mill. kr.
Hvilken forsvarsallianse
ser Rødt for seg at Norge skal delta i når Finland og Sverige nå
blir medlem av NATO, og når partiet konsekvent fjerner alle budsjettmidler
som stimulerer til samarbeid med andre nasjoner?
Marie Sneve Martinussen (R) [12:07:51 ] : Jeg er tilhenger
av at partier som lager sitt eget budsjett, tar hensyn til sin egen
politikk. Det er ikke bestandig tilfellet. For eksempel er det mange
ting regjeringen ønsker å gjøre, som de ikke leverer på i sitt budsjett.
I Rødt tar vi konsekvensen av politikken vår. Vi er imot norsk NATO-medlemskap
– det er velkjent i denne salen, det er velkjent for våre velgere,
og det er en politikk som står seg også etter at vi har blitt valgt
inn. Det har vært vår avtale med våre velgere.
Vi gjør disse
endringene i budsjettet for å vise at det får konsekvenser. Når
vi er imot militæroperasjoner i andre land, ville det være rart
om vi skulle bruke penger på det i vårt alternative budsjett.
Jeg kan gjenta
det jeg sa til forrige spørrer: Vi bruker alle disse pengene på
å styrke det norske, nasjonale forsvaret, i tillegg til at vi bruker
mer penger enn regjeringen på det. Hadde vi kuttet alt dette og
brukt det på tannlege, hadde jeg vært enig i at det hadde sett veldig rart
ut, men det er ikke det Rødt foreslår. Vi har tydeligvis en annen
forsvarspolitikk enn Senterpartiet, som ikke ønsker å styrke det
nasjonale forsvaret i like stor grad som Rødt vil gjøre.
Bengt Fasteraune (Sp) [12:08:52 ] : Det nordiske samarbeidet,
som en del av NATO-alliansen, blir viktigere enn noen gang. Og det
nordiske forsvarssamarbeidet har vært en sak som Rødt har tatt opp
gjentatte ganger og sagt er innenfor det samarbeidet de ønsker å
utvikle. Sentralt i det samarbeidet står de nordiske landenes evne
til å utnytte de enkelte lands kapasiteter i luftrommet, og den
viktigste kampkraften i luftrommet er F-35. Det er den viktigste
kampkraften i Norden. Det var det også lenge før det ble krig i
Europa, og det var det også lenge før det var en diskusjon om hvorvidt
Sverige og Finland skulle inn i NATO.
Kan Rødts leder
og finanspolitiske talsmann forklare Stortinget hvordan dette samarbeidet
skulle utvikles når Rødt kutter 2,5 mrd. kr, som er avsatt til kjøp
av norske F-35, samtidig som Finland investerer i 64 fly av samme
type? Var det ukjent den gangen man prediket dette nordiske samarbeidet?
Marie Sneve Martinussen (R) [12:09:56 ] : Hvis vi ser på geografien
i Norge, er det helt klart at hvis man skal ha et nordisk forsvarssamarbeid,
må Norge ha ansvaret for havområdene i nord. Vi mener derfor at
det å satse mer på et sjøbasert forsvar er lurt. Men, som jeg også
sa til forrige spørrer, de 40 kampflyene vi har fått, vil Rødt at
vi skal ta bedre vare på, slik at de ikke går ut på første dag.
Hva skal man med disse kampflyene da? Dette handler om forsvarspolitiske
prioriteringer.
Jeg er glad representanten
tok opp nabolandene våre som nå venter på å bli med i NATO. Jeg
mener at den saken viser akkurat hva som er problemet med NATO-alliansen.
Det er den autoritære lederen i Tyrkia, Erdogan, som nå har makten
over hva slags forsvarspolitikk man skal ha i Norden og Europa.
Det er også et presidentvalg i USA om ett år, og hvem sitter med
makten etter det? Jeg mener det er utrygt for Norge å være med på
den sikkhetsarkitekturen vi har i verden nå. De siste årenes hendelser
burde gjøre at flere var villig til å diskutere det på nytt.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:11:17 ] : Jeg hadde egentlig
forberedt noen spørsmål om Forsvaret, jeg også, men jeg vet ikke
om det er så interessant lenger, etter fem replikker om Forsvaret.
Marie Sneve Martinussen (R) [12:11:22 ] : Men dere er jo interessert
i det, så det er bare å kjøre på (presidenten klubber).
Presidenten
[12:11:24 ]: Nå er det representanten Tybring-Gjedde som har
ordet.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:11:30 ] : Men jeg kunne
også ha spurt om hva man skal med lavere skatter når man ikke er
opptatt av at norsk næringsliv skal eksistere, eller hva man skulle
drive det med.
Jeg tror jeg skal
ta opp kvoteflyktninger, siden alle de andre spørsmålene er stilt.
Rødt ønsker å øke fra 1 000 til 5 000 kvoteflyktninger. Det er beregnet
å skulle koste ca. 400 mill. kr. Dette er folk som kommer med to tomme
hender, de har ingen utdanning, snakker ikke språket, har ikke kjennskap
til norsk kultur, har ingen bolig, og så mener man at 4 000 flere
kvoteflyktninger skal koste 437 mill. kr.
Kan Rødt dokumentere
og forklare hvordan så lite penger skal kunne hjelpe så mange mennesker?
Marie Sneve Martinussen (R) [12:12:07 ] : Det er en kostnadsberegning
vi har fått fra Finansdepartementet, som alle andre tall i budsjettet
vårt – og jeg antar at det gjelder for Fremskrittspartiets budsjett
også. Vi stiller spørsmål til Finansdepartementet, og de sier hva
de antar det vil koste, etter samme metodikk jeg vet de bruker når
de lager det faktiske budsjettet.
Når det gjelder
det tiltaket representanten nevner, er jeg veldig stolt av det.
Millioner er på flukt i verden, det er kriger som gjør barn foreldreløse,
og som gjør verden utrygg, også for oss her hjemme i Norge. Det
er ikke godt for oss i Norge at det er mange flyktninger ute i verden
med et desperat behov for sikkerhet. Når FNs flyktningkommissær
ber oss om å ta imot 5 000 flyktninger – og Rødts politikk er at
vi skal stille opp etter samme målestokk som andre land – bør Norge
gjøre det. Vi har også sett at viljen til og dugnadsånden for å
ta imot folk på flukt har vært formidabel rundt omkring i landet,
og det å se det gjør meg stolt av både å være norsk og å være leder
i Rødt.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:13:17 ] : Det er interessant
å se hvor rause Rødt er. På alle felter er de så rause at jeg blir
helt rørt, men pengene kommer altså fra et næringsliv de ikke vil
ha, så det er litt vanskelig.
La meg gå til
Forsvaret likevel: Rødt er imot medlemskap i NATO – disse fæle imperialistene
fra USA, å, huff a meg. Rødt vil da kjempe alene med heimevernssoldater.
Jeg antar at Rødts potensielle fiende er det autoritære, gamle «Rødt-regimet»
Russland, så de skal kjempe mot sine egne når de kommer over grensen.
Har Rødt noen
tanker om hvordan man skal bekjempe disse røde hordene når Finland,
Sverige, Island og Danmark ikke er villige til å være med på den
dugnaden?
Marie Sneve Martinussen (R) [12:14:00 ] : Nå kom jeg på så
mange morsomme anekdoter jeg kunne ha brukt til å svare på det spørsmålet,
men det får vi ta på privaten etterpå. For nok en gang å svare på
spørsmål om Rødts forsvarspolitikk: Den handler om å styrke det norske
forsvaret. De siste 30 årene har vi hatt en nedbygging av invasjonsforsvaret
i Norge. Vi har fått færre soldater og færre befalsskoler, vi har
lagt ned Sjøheimevernet, og vi har fått mindre materiell som kan
brukes i et invasjonsforsvar, altså ikke kampfly som angriper andre,
men de kapasitetene vi faktisk trenger hvis vi blir invadert av
Russland, som er scenarioet her. Det er noe som et felles forsvarsmilitært
fagmiljø roper varsku om i Forsvarskommisjonens arbeid. Det tar
Rødt på det høyeste alvor. Jeg opplever også at det er et stemningsskifte
i forsvarspolitikken som gjør at flere partier tar det på alvor.
Det er jeg glad for, for det er jo det som har vært Rødts politikk
hele tiden. Det må vi kunne ha en seriøs diskusjon om uten å begynne
å – ja, jeg vet ikke helt hva representanten Tybring-Gjedde prøvde
på, men i hvert fall uten å begynne med det.
Presidenten
[12:14:59 ]: Replikkordskiftet er omme.
Sveinung Rotevatn (V) [12:15:22 ] : Når vi i dag skal vedta
statsbudsjettet for neste år, er det store oppgåver vi står overfor,
store utfordringar som møter Noreg. Vi skal omstille samfunnet vårt
i grøn retning og nå klima- og naturmåla våre. Vi skal og bør styrkje
Forsvaret og styrkje norsk sikkerheit. Vi må klare å få fleire frå
trygd og over i arbeid. Vi må bremse prisveksten og bremse veksten
i rentene. Det er store oppgåver. Då vert det første spørsmålet:
Er det slik at det vi behandlar i dag, med eit fleirtal i ryggen,
svarer på desse oppgåvene på ein god måte?
For det første
er det verdt å merke seg at det er rom for ein raus pengebruk og
ein raus oljepengebruk. Slik har det i grunnen vore lenge. Det budsjettet
som Stortinget behandla i fjor haust, har lagt på seg betydeleg
i løpet av året. Vi passerer no 3 pst. oljepengebruk i 2023. Neste år
vert det også lagt opp til ein høg pengebruk, og som det har vore
omtalt tidlegare, med budsjettforliket vil han truleg gå endå meir
opp, fordi ein brukar eingongspengar som etter kvart er nøydde til
å verte permanente, og som nok på magisk vis vil verte til oljepengar
i løpet av den perioden.
Dei store tala
i det alternativet som Venstre legg fram, og som eg tek opp, og
som vi kjem til å stemme for, er at vi ønskjer å ta ned det offentlege
utgiftsnivået. I vårt budsjett tek vi det ned med netto 7,6 mrd. kr,
eller dersom ein legg til desse 9 mrd. kr som tydelegvis ikkje trengst
lenger i Eksfin, vil summen vere 16,6 mrd. kr i lågare forbruk.
Så føreslår vi
å senke skatte- og avgiftstrykket, særleg for norsk næringsliv og
dei som investerer i norske bedrifter, netto med 4,6 mrd. kr, og
vi ligg på ein oljepengebruk som er 3 mrd. kr lågare enn forslaget,
eller 12 mrd. kr lågare dersom vi tek med desse Eksfin-pengane.
Det vi satsar
på, er det som trengst å gjerast for å kome i mål med dei store
oppgåvene som står framføre oss. Vi legg opp til ein betydeleg grønare
profil gjennom ei vriding av skattesystemet, der det skal straffe
seg meir å forureine og løne seg meir å skape arbeidsplassar og stå
i jobb. Det handlar om ulike miljøavgifter. Det handlar også om
ting som kjem forbrukarane til gode, f.eks. at det vert langt meir
attraktivt å kjøpe nullutsleppsbilar, men også nullutsleppsvarebilar.
Det ligg betydelege summar i støtte til teknologi, anten det er
grøn skipsfart eller karbonfangst og -lagring eller anna, og det
ligg 1 mrd. kr meir til ulike viktige natursatsingar.
Så har vi lagt
opp til eit budsjett som gjer at særleg barnefamiliar med låg inntekt
kjem godt ut. Vi aukar barnetrygda, slik mange andre føreslår. Men
i motsetning til mange andre føreslår vi også å skattleggje henne i
tråd med det som ekspertutvalet for barn i fattige familiar føreslo
i haust, som regjeringa så langt har valt å ikkje lytte til. Men
gjer ein det, anslår dei at ein vil kunne halvere talet på barn
som veks opp i fattige familiar. Det illustrerer problemet med barnetrygda
slik ho er ordna i dag. Fordi ho er heilt lik for absolutt alle,
klarer ein aldri å heve henne nok til at ein verkeleg får bukt med
barnefattigdommen. Det er det grepet som trengst å gjerast. Det
føreslår vi, og vi håpar at det også vil inspirere andre. Vi føreslår
i tillegg å starte med rullerande barnehageopptak, slik at det vert
enklare å få barnehageplass og enklare å kome seg tilbake i arbeid
for dei som ønskjer det.
Innanfor forsvars-
og utanriksprofilen føreslår vi å styrkje innsatsen mot Ukraina,
meir pengar i våpenstøtte. Vi når bistandsprosenten utan å ta meir
pengar frå oljefondet. Vi løyver også mest til Forsvaret av dei
alternativa som ligg på bordet her i dag.
Vi gjennomfører
også ei tydeleg prioritering for å byggje kunnskapssamfunnet. Det
handlar om meir pengar til forsking. Det handlar om å styrkje vilkåra
for studentane, ikkje berre dei som er norske studentar, men også
dei som kjem frå utlandet, ved å gjeninnføre gratisprinsippet som
SV og regjeringa har avskaffa. Vi føreslår å styrkje moglegheitene
for etter- og vidareutdanning for lærarar. Vi føreslår betydelege
satsingar for å få ned fråværet i skulen og generelt ein profil
som gjer at det løner seg å satse på kunnskap og forsking, både
for næringslivet og sjølvsagt også for forskings- og høgare utdanningssektoren.
Så er det mykje
ein ikkje får gjort i eitt budsjett. Det er jo slik med budsjett
som det er med å styre store skip. Det er dei små grepa som på sikt
gjev stor utteljing. Det tek tid å endre ein kurs. Eg trur at ei
av dei store oppgåvene som dette stortinget vil stå overfor i 2005,
dersom det får ei anna samansetjing enn det det har i dag, er å gjere
noko med den kursen regjeringa har staka ut, som har ilagt norske
bedriftseigarar og næringsliv ei betydeleg høgare skattebyrde gjennom
ei reelt sett dobling av formuesskatten for dei som eig aksjar og
investerer i norske bedrifter. Då er det å fjerne den unødvendige
ekstra arbeidsgjevaravgifta det første viktige steget, men mykje
meir må til.
Med det tek eg
opp det forslaget Venstre står bak.
Presidenten
[12:30:27 ]: Representanten Sveinung Rotevatn har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Tuva Moflag (A) [12:20:42 ] : Avtalefestet pensjon er i dag
et viktig bidrag for å sikre gode pensjoner gjennom trepartssamarbeidet
mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten. Venstre foreslår
i sitt alternative budsjett å avvikle statens bidrag til avtalefestet
pensjon i privat sektor, en ordning som bidrar til å sikre en bedre
pensjon til over en million norske arbeidstakere. Venstre anslår
at dette skal gi en innsparing på over 3,6 mrd. kr fra 1. januar
2024. Jeg lurer på om representanten Rotevatn mener det er realistisk
å endre pensjonssystemet nærmest over natten og stikke av fra en regning
på 3,6 mrd. kr?
Sveinung Rotevatn (V) [12:21:25 ] : Representanten Moflag seier
at AFP-ordninga er eit viktig bidrag til pensjonen, men det ho gløymde
å seie, er at dette er eit viktig bidrag for nokon, men som alle
er med på å finansiere. Det er Venstre si prinsipielle innvending
mot måten denne ordninga er skrudd saman på. Det har ho vore i mange,
mange år. Dette er ei ordning som absolutt alle er med og betale
på, men som ein berre får tilgang til gjennom gjevne kriterium i
tariffbundne bedrifter osv., som gjev ei rekkje uheldige insentiv,
f.eks. at ein mistar dei rettane viss ein vel å skifte jobb seint
i karrieren. Det å ha ein seniorpolitikk er ikkje akkurat ei god
ordning for å sørgje for at folk står i arbeid.
Det er klart at
skal ein gjere store endringar i pensjonsordningane, som dette er,
så ville Venstre – om vi var i regjering – måtte leggje fram eit
lovforslag og ha dialog med partane osv. Vi er ikkje i regjering,
men vi vel å synleggjere effekten det ville hatt dersom Venstre
hadde fått gjennomført politikken sin og ikkje bidrege med dei statlege
pengane som ein har gjort i desse ulike tariffoppgjera. Då ville
innsparinga ha vore slik vi har regissert.
Tuva Moflag (A) [12:22:38 ] : Representanten Rotevatn og hans
parti sitter ikke i regjering, men de har anledning til å stille
budsjettspørsmål. Så vidt jeg kan se, har Venstre fått svar om at
det er teoretisk mulig å fjerne 169 mill. kr fra 1. januar med dette
grepet, altså ikke de 3,6 milliardene som Venstre har saldert sitt
budsjett med.
For Arbeiderpartiet
er det viktig å legge trepartssamarbeidet til grunn for politikkutviklingen.
Når verden ser til Norge, Norden og våre vellykkede velferdsstater,
er det den nordiske modellen som framheves som et suksesskriterium.
God dialog og tillit mellom partene er viktig for å bevare og videreutvikle
modellen. Er ikke Venstre bekymret for tilliten i partssamarbeidet
hvis staten ikke følger opp sine forpliktelser og, som sagt, stikker
av fra denne regningen nærmest over natten?
Sveinung Rotevatn (V) [12:23:37 ] : Det er ikkje lett for Venstre
å inngå i eit trepartssamarbeid når vi er i opposisjonen på Stortinget.
Det er det regjeringa og regjeringspartia som nødvendigvis må gjere.
Det er dei for så vidt i full gang med, for regjeringa har gjennom
statsministeren lova at dei framover skal bidra med endå meir pengar
innan avtalefesta pensjon. Det betyr eigentleg at den innsparinga
som Venstre skisserer, etter kvart vil verte mykje større dersom
regjeringa følgjer opp med endå meir skattepengar til ei ordning
som etter mitt syn ikkje er berekraftig.
Vi kan sikkert
diskutere og gjerne sjå nærare på kor lang tid det ville ha teke
å ha møte med partane, gjere lovendringa og så vidare og få den
innsparinga Venstre skisserer, men eg vil seie at det som då i verste
fall er tilfelle, er at Venstres budsjett vil verte meir og meir
ansvarleg og gje større og større innsparingar etter kvart som tida
går. Det er i motsetning til det budsjettet som representanten Tuva
Moflag skal stemme for i dag, der ein tek masse eingongspengar som
er borte om eit år, som har store hòl, og som er tre gonger dei
beløpa vi snakkar om her.
Tuva Moflag (A) [12:24:40 ] : Rotevatn trekker fram en prinsipiell
innvending mot AFP, at det er noen som finansierer den, og noen
som får tilgang til den. Sånn er det vel egentlig med absolutt alle
velferdsgoder som vi finansierer gjennom statsbudsjettet? Folk er
med og spleiser på barnehage selv om de kanskje ikke har barn selv.
De fleste synes det er ålreit å være med og spleise på å utdanne
sykepleiere og helsepersonell, for uavhengig av hvem vi er, trenger
vi kanskje hjelp i eldreomsorgen når vi blir eldre.
Punkt én: Mener
Venstre at vi skal ha en én-til-én-finansiering av velferdsstaten?
Punkt to: I Norge er det sånn at vi trenger noen virkemidler for
å få dette partssamarbeidet til å fungere. Hvis vi skal stimulere
folk til å organisere seg, både på arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden,
handler det om at det ligger noen goder i partssamarbeidet og gjennom
tariffavtalene. Hva vil Venstre gjøre for å sikre at folk er organisert,
og at vi kan videreutvikle den nordiske og norske modellen?
Sveinung Rotevatn (V) [12:25:45 ] : Eg vil seie takk for eit
interessant spørsmål.
Nei, eg og Venstre
meiner ikkje at ein uansett skal få igjen i kroner og øre det ein
i ei eller anna form har betalt inn. Velferdsstaten er eit spleiselag.
Men eg trur at
når det gjeld ulike trygdeordningar, og særleg pensjonsordninga,
må dei vere innretta ut frå objektive kriterium som alle kan vere
einige om, f.eks. basert på kor mykje ein har betalt inn, kor lenge
ein har stått i jobb, og andre ting. Det er ikkje det AFP-ordninga har
som kriterium. Ho har som kriterium at ein jobbar i ei viss bedrift
som har ein viss avtale, og viss ein sluttar i den bedrifta og begynner
i ei ny bedrift, mistar ein pensjonen sin. Det synest eg faktisk
ikkje er rettferdig.
Det er ikkje eit
hinder for at partane kan lage ei slik ordning. Det kan arbeidsgjevarsida
og arbeidstakarsida avtale fritt fram og betale for sjølv. Det ein
krev, er at alle andre skal vere med og finansiere ho. Når det gjev
såpass uheldige insentiv for å stå i jobb, for å kunne skifte jobb og
for dynamikken i arbeidsmarknaden, vel iallfall Venstre å seie at
staten ikkje bør vere med og oppmuntre til det.
Aleksander Øren Heen (Sp) [12:27:00 ] : Venstre var ein gong
i tida eit distriktsparti. No verkar det som om dei har større engasjement
for det som skjer i Brussel, enn for det som skjer innerst i Nordfjord
eller Balsfjord eller ved Vangsmjøse. Det ser me tydeleg når Venstre
i sitt alternative budsjett vil auka prisen for barnehageplassar
i distriktskommunar. Dei vil òg leggja ned politikontor som har
få tilsette, dei vil auka CO2 -kompensasjonsordninga
som verkar direkte inn på distriktsarbeidsplassane, og dei legg
opp til ei storstilt skulenedlegging ved å kutta den halve millionen
som alle distriktsskular får.
Då er det freistande
å spørja: Kva er motivasjonen for Venstre og Rotevatn, som tidlegare
var ein distriktsrepresentant, for å avvikla distriktspolitikken
slik Venstre no gjer?
Sveinung Rotevatn (V) [12:27:44 ] : For det første trur eg
ikkje det kunne skade om også regjeringspartia fokuserte litt på
det som representanten seier går føre seg i Brussel, for det angår
faktisk også oss – det angår heile verdsdelen vår, og det angår
nordmenn i by og bygd, for det er knapt den ordninga eller den sektoren som
ikkje vert påverka av EØS-lovgjevinga. Så veit eg at Senterpartiet
vil seie opp EØS-avtalen. Dei om det, men så lenge dei sit i ei
regjering som vil halde fast ved han, bør dei også følgje med på
det som skjer der – og som nabolanda våre bestemmer over, men ikkje
vi, men det er heilt frivillig.
Så til dette med
distriktsprofilen: Eg trur Senterpartiet blandar det å ha ein god
distriktspolitikk med det å vere einig med Senterpartiet i eitt
og alt. Det er faktisk to forskjellige ting. Eg synest ikkje det
er bra for distriktspolitikk og verdiskaping at ein slengjer på
stadig nye milliardar i skattar for norske bedriftseigarar som investerer i
hjørnesteinsbedrifter, anten det er i Balsfjord, i Årdal eller på
Nordfjordeid. Eg synest heller ikkje det er riktig prioritering
at ein skal bruke så mykje pengar på å senke prisen på ferjebillettar
mens vegane forfell mellom ferjekaiene. Venstre flyttar 1 mrd. kr
over til fylkesvegar. Det er ei god prioritering for distrikta.
Freddy André Øvstegård (SV) [12:29:00 ] : Jeg vil gjerne følge
opp der representanten Moflag slapp. Jeg hørte nemlig at representanten
Rotevatn sa noe om ansvarlig budsjettering i forbindelse med budsjettenigheten.
Det er litt gøy, all den tid han er finanspolitisk talsperson for
et parti som i sitt budsjettforslag halverer det statlige bidraget
til AFP fra et år til et annet.
Representanten
Moflag spurte om realismen i det. Jeg ønsker å spørre om ansvarligheten
i det. Da er det også ganske gøy, eller egentlig alvorlig og forstemmende,
at representanten Rotevatn svarer på spørsmål om dette at hadde
de vært i regjering, hadde de måttet gjøre en lovendring og høre
på partene. Er det sånn å forstå at hele Venstres alternative budsjettforslag,
som de altså fremmer i salen i dag, og som det skal stemmes over
i Det norske storting, egentlig bare handler om å synliggjøre budsjetteffekter?
For meg framstår ikke det særlig ansvarlig. Det bør kanskje representantene
fra Venstre tenke over når de trykker på den grønne knappen for
sitt eget forslag senere i dag.
Sveinung Rotevatn (V) [12:30:06 ] : Eg trur eg svarte ganske
utførleg på dette i stad, men eg kan gjenta nokre poeng i alle fall.
Det er nødvendigvis
slik at når ein jobbar med budsjett i ei regjering, er det mange
ting som f.eks. skal på høyring i løpet av året, og som skal gjelde
frå 1. januar. Det kan vere lovendring, det kan vere dialog med
partane – det kan vere mykje forskjellig.
Eg tenkjer at
eit alternativt budsjett skal synleggjere korleis dette ville ha
vore dersom vi som føreslår budsjettet, hadde styrt. Slik sett er
det litt likt den kritikken som fleire har retta mot Høgres alternative
budsjett, der ein stemmer for ein annan profil på jordbruksavtalen, slik
Høgre også gjorde her i salen.
Det er nok forskjell
på å vere i opposisjon og å vere i regjering, men det viktige er
at dette er samanliknbart, at tala er i den storleiken som det faktisk
har vore snakk om, osv.
Vi tek ned utgiftsnivået
i det alternative budsjettet vårt med 28 mrd. kr brutto. Dette er
tre av dei. Så kan ein eventuelt leggje på dei 9 mrd. kr som ein
har trylla fram her. Poenget er at vi viser ei tydeleg vilje til
å stramme inn og effektivisere offentleg sektor. Vi kan gjerne snakke
om dei mange ulike postane gjennom debatten i dag.
Freddy André Øvstegård (SV) [12:31:09 ] : Det er jo klart at
partiet Venstre strammer inn på offentlig pengebruk mange steder.
I tillegg til dette kuttet i avtalefestet pensjon, som vil ramme
folks faktiske pensjonsutbetalinger fra januar av neste år, skal
det også kuttes i feriepenger for arbeidsløse, kuttes i pensjonene
for gifte og samboende og ikke minst kuttes i sykelønnen med mange
milliarder. Det vil nok ramme ganske tydelig.
Spørsmålet handlet
om ansvarlighet: Én ting er om det er realistisk å gjøre, men spørsmålet
er om det er ansvarlig budsjettering å gjennomføre den typen endringer
som Venstre faktisk foreslår, fra den ene dagen til den andre. Jeg
kan iallfall si på vegne av SVs alternative budsjett, at det er
innrettet slik at det faktisk kan gjennomføres.
Derfor blir mitt
spørsmål – igjen: Er det sånn at Venstres alternative budsjett strengt
tatt ikke bør gjennomføres?
Sveinung Rotevatn (V) [12:32:07 ] : Venstres alternative budsjett
bør absolutt gjennomførast. Det kan vere at mange av grepa her,
anten det handlar om jordbruksavtale, statlege bidrag, tariffavtale
eller andre ting, ville sett litt annleis ut om vi hadde styrt gjennom
heile året. Men eg meiner at vi forsøkjer å synleggjere korleis verda
ville vore dersom det var vi som var i regjering, og vi gjorde prioriteringane,
anten det handlar om bidrag til AFP i framtida, eller det handlar
om andre ting.
Så synest eg dessverre
at SV tek altfor lett på at det dessverre er ein del av trygdeordningane
våre som har gode intensjonar, men som ikkje bidreg til at folk
står i arbeid. Dette er ei av dei, og ei anna som representanten nemner,
er sjukelønsordninga. Der føreslår vi å gjere grep i den ordninga
– etter forslag frå sysselsetjingsutvalet – som gjer at både arbeidsgjevarar
og arbeidstakarar får eit mykje sterkare insentiv til å få folk
tilbake på jobb og ta i bruk det vi veit funkar, som er graderte
sjukemeldingar. Dette er det tung forsking og støtte bak, og det
at SV berre avvisar det – fordi dei aldri har sett ein utgiftspost
dei ikkje er for å bevare – synest er eg beklageleg.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:33:26 ] : De siste årene har
Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen brutt med en 50 år gammel
tradisjon og gang på gang lagt fram budsjetter som ikke overholder
bistandsmålet. Jeg ble veldig glad da jeg så at Venstre har lagt
inn nok penger til å sørge for 1 pst. av bruttonasjonalinntekt i
bistand i år, men da husket jeg også på at jeg ble veldig skuffet
i fjor, da jeg så at Venstre den gangen ikke la inn nok penger til
å nå dette målet. Så jeg lurer på: Er dette ny politikk fra Venstre?
Kan Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne regne med at
vi nå kan få støtte i kampen for å opprettholde 1 pst. i bistand?
Det vil vi i så fall være glad for.
Sveinung Rotevatn (V) [12:34:08 ] : Venstre er for prosentmålet
i bistand. Det har vi vore for lenge og gått til val på.
Det er rett som
representanten Berg seier, at vi i fjor ikkje kom heilt opp på éin
prosent. Grunnen til det er at det var så ekstraordinært høge olje-
og gassinntekter at bruttonasjonalinntekta vart enormt stor.
Så kan ein spørje:
Har det noko å seie? Vel, eg meiner at viss det er svære svingingar
i BNI, i den storleiken, opp eller ned, må ein nok sjå litt meir
pragmatisk på det. Eg er f.eks. ikkje for at ein dramatisk skal
redusere bistandsbudsjettet viss BNI går dramatisk ned. Då får ein
heller halde noko igjen. Men no er vi, vil eg seie, i ein tilnærma normalsituasjon.
Det er ikkje så mykje som skal til for å nå det målet i budsjettet
som er lagt fram i år. Det manglar 3 mrd. kr. Det må ein klare å
prioritere i eit så stort budsjett, og det gjer Venstre innanfor
vårt alternative budsjett. Eg får vel leggje til at vi er det einaste
partiet, saman med Kristeleg Folkeparti, som oppfyller bistandsmålet
utan å hente ut ekstra pengar frå oljefondet. Det viser ein vilje
til prioritering, som dessverre ikkje så mange andre har vist.
Presidenten
[12:35:10 ]: Replikkordskiftet er omme.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:35:44 ] : I går morges våknet
jeg til nyheten om at regjeringen og SV var enige om budsjettet.
Vi fikk endelig se hvordan regjeringen og SV ønsker å prioritere
i sitt tredje og nest siste budsjett i denne stortingsperioden.
Dessverre er det lite grønt å spore i budsjettet. Etter tre budsjetter
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er det ingen antydninger
til et skifte i klima- og naturpolitikken.
SV melder også
at de rett og slett har gitt opp å få til flere endringer i oljepolitikken.
Dermed står Arbeiderpartiet og Senterpartiets uansvarlige oljepolitikk
uendret, helt på tvers av både klimaforskningen, Norges klimamål
og klimautvalgets anbefalinger.
Er jeg skuffet?
Ja, for klimakrisen er akutt, mens norsk klimapolitikk går altfor
sakte – samtidig som regjeringen tar mange steg i feil retning.
Hvert oljefelt som åpnes, er et farlig veddemål mot klimaet.
Statsministeren
har vært forhindret fra å delta i sluttforhandlingene om budsjettet
fordi han har deltatt på klimatoppmøtet i Dubai. Det hadde vært
mer effektivt for verdens klima om han hadde blitt hjemme og heller
funnet en enighet med SV om letestans og en plan for gradvis nedtrapping
av norsk oljeutvinning. Det hadde også vært i tråd med både det
FNs generalsekretær ber landene om å gjøre, og det som det regjeringsoppnevnte
klimautvalget anbefaler.
Klimaendringene
øker ikke bare ulikhetene mellom land, men også ulikhetene internt
i land. Det er de fattigste i ethvert samfunn som rammes hardest
av kriser. Aller hardest vil klimakrisen ramme dagens barn og framtidens
generasjoner. Det er grunnen til at klimakrisen er vår tids største
solidaritetssak. Men det ser det dessverre ikke ut til at budsjettpartnerne
har tatt inn over seg.
Det er ingen ressurser
å fordele på en ødelagt planet. Norske politikere må sette klima-
og naturkrisen først for å sikre velferd for alle for alltid. Det
er målet med det grønne politiske prosjektet.
De siste årene
har verden opplevd krise etter krise. Det er langt fra sikkert at
det vil bli noe særlig bedre med det første. Derfor krever tiden
vi lever i, at regjeringen omfordeler kraftig – her i Norge og gjennom
bistand og hjelp til land i Sør. Det gjør Miljøpartiet De Grønne
med vårt budsjett.
Miljøpartiet De
Grønne foreslår flere tiltak for å hjelpe folk med å komme gjennom
dyrtiden. Vi halverer matmomsen, vi øker studiestøtten gradvis til
1,5 G. Vi øker barnetrygden til 31 535 kr, som er i tråd med ekspertutvalgets
anbefaling. For dem som står uten arbeid eller annen inntekt, erstatter
vi sosialhjelpen med en garantert minsteinntekt på 12 300 kr i måneden
og mulighet til å tjene opptil 23 500 kr uten avkorting. Med klimabelønning
og vår strømstøtte får en vanlig familie på fire 54 000 kr mer å
rutte med i året med vårt budsjett.
Solidaritet på
tvers av landegrenser og generasjoner er kjernen i Miljøpartiet
De Grønnes prosjekt. Vi viser også at vi kan nå bistandsprosenten
og gi fattige land en klimaprosent i tillegg, innenfor handlingsregelen.
FN sier at rike
land som Norge må bli nullutslippssamfunn innen 2040. Miljøpartiet
De Grønne har lagt fram et grundig klimabudsjett med tiltak som
må til for å kutte 80 pst. av utslippene innen 2030. Det er stadig vanskeligere
å få til, men det er mulig dersom politikerne vil det.
Skal vi nå klimamålene,
må vi sikre en omlegging på alle felt i hele økonomien. Miljøpartiet
De Grønne reverserer kuttet i veibruksavgiften i tillegg til å øke
CO2 -avgiften gradvis til
3 000 kr i 2030.
Representanter
for flere partier i denne sal, inkludert regjeringspartiene, skyver
ofte folk foran seg når det argumenteres mot restriktive klimatiltak.
Argumentet er at folk flest ikke vil være med på tiltakene, og at
det kan ødelegge for klimapolitikken på sikt. For det første er
jeg ikke enig i premisset. For det andre henger ikke argumentasjonen
på greip. De samme partiene stemmer jo ned populære forslag som
vil gjøre det lettere å velge miljøvennlig, som f.eks. å fjerne
momsen på frukt og grønt eller reparasjon og gjenbruk, et nasjonalt
reisekort til 499 kr eller å gi folk vesentlig mer støtte til energieffektivisering
gjennom Enova. Det er visstnok for dyrt.
I vårt budsjett
viser vi hvordan vi kan finansiere populære miljøtiltak samtidig
som vi holder oss innenfor handlingsregelen. Samlet sett er vårt
budsjett mindre inflasjonsdrivende enn regjeringens fordi vi bl.a.
også tør å kutte unødvendige motorveier og legge ekstra avgifter
på oljen.
Klimakrisen krever
at vi tenker nytt. Derfor har Miljøpartiet De Grønne i mange år
tatt til orde for at vi må innføre en klimabelønning, der vi deler
ut igjen de økte avgiftene på bensin og flyreiser, med en lik sum
til hver og en av oss. Det er rettferdig klimapolitikk i praksis
og vil hjelpe dem av oss med lavest inntekt, som ellers rammes av
avgiftsøkninger. Vi erstatter også regjeringens strømstøtte med
en lik utbetaling til hver og en av dem som er bosatt i prisområder
med høyere strømpriser. På den måten lønner det seg å investere
i energisparing, samtidig som nordmenn blir kompensert for veldig høye
strømregninger.
Naturen kan bare
tape én gang, så har den tapt for godt. Miljøpartiet De Grønne fremmer
forslag som vil bidra til at Norge verner en tredjedel av naturen.
Vi øker skogvernbevilgningen, vi setter i gang program for reetablering
av våtmarker og naturskog, vi styrker innsatsen for å redde Oslofjorden,
og vi forbereder krav om arealnøytralitet i alle kommuner. En av
Miljøpartiet De Grønnes viktigste prioriteringer i vårt budsjett
er at vi kutter i naturskadelige motorveier. Det frigjør også 7 mrd. kr
til andre tiltak som nordmenn trenger.
Miljøpartiet De
Grønne frykter norsk industridød. Regjeringens grønne industriløft
holder ikke sammenlignet med satsingene i EU og USA. Vi ser allerede
at norske arbeidsplasser blir lagt ned eller forsvinner ut av landet.
Miljøpartiet De Grønne setter av 50 mrd. kr i vårt budsjett til
å investere i grønn industri – etter suksessmodellen for oljen med
statens direkte økonomiske engasjement og Petoro.
Regjeringen og
SVs ekstra 5 mrd. kr til en finansieringsordning til grønne bedrifter
er en start, men langt fra bra nok, spesielt ikke når oljenæringen
blir gjøkungen i redet og tar kapital og arbeidskraft fra grønne
bedrifter og gjør det enda vanskeligere for nye industrier å etablere
seg i Norge.
Verken regjeringer
som har utgått fra høyre- eller venstresiden, har fått til substansielle
endringer i klima- og naturpolitikken. Siden 1990-tallet har regjering
på regjering utsatt omstillingen av norsk økonomi til fordel for
mer leting og utvinning av olje og gass. De har bygget motorveier,
lagt til rette for biltrafikk og fly istedenfor å satse på kollektivtransport
og jernbane, og de har ikke sørget for at det billigste og beste
for folk flest er å velge miljøvennlig. Norske regjeringer har kun
klart å kutte litt over 4 pst. av klimagassutslippene siden 1990.
Det er magre resultater etter 30 år med såkalt klimapolitikk.
Er det mulig å
få til mer i norsk klimapolitikk, eller er det umulig? Det er ikke
umulig, men skal vi få det til, må vi som er opptatt av det, stå
sammen om tøffere krav. Bare da kan vi sørge for at verken Høyre
eller Arbeiderpartiet kan få styre Norge uten at de leverer seriøs
klima- og naturpolitikk, og at de slutter å lete etter mer olje
og starter en gradvis utfasing. Det var et slikt samarbeid på tvers
av blokkene som gjorde at Lofoten, Vesterålen og Senja ble vernet
i sin tid. Tiden hvor Stortinget kan akseptere gigantinvesteringer
i fossil energi i bytte mot litt mer penger til diverse miljøprosjekter,
er forbi.
Vi kan ikke redde
en brennende planet med en brannslange med fossilt brensel, sa FNs
generalsekretær da klimatoppmøtet i Dubai startet forrige uke. Det
er forbrenningen av olje, kull og gass som skaper klimakrisen. Derfor
kan heller ikke et budsjett eller regjeringssamarbeid kalles rekordgrønt
uten at det også endrer oljepolitikken og er langt mer ambisiøst
på naturens vegne.
Klima og natur
må være rammen for all politikk. Sammen må vi klare å løse de kortsiktige
utfordringene og krisene som verden står i, samtidig som vi sikrer
at også våre barn og barnebarn kan leve et godt og trygt liv.
Med det tar jeg
opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.
Presidenten
[12:44:54 ]: Representanten Lan Marie Nguyen Berg har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Marianne Sivertsen Næss (A) [12:45:09 ] : Det er mye som er
bra med Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, som viktigheten
av å ta vare på folks lommebok og en grønn politikk som bidrar til
klimagasskutt. Det er derfor ganske oppsiktsvekkende at når regjeringen
fatter det største klimatiltaket noensinne i Norge og reduserer
utslippene på Melkøya med 850 000 tonn CO2 , stikker Miljøpartiet De
Grønne hodet i sanden og jobber for en løsning som både er dyrere
for fellesskapet, og som kutter mindre utslipp. Faktisk vil fellesskapet
måtte betale 85 pst. av kostnadene ved en CCS-løsning gjennom vårt
eierskap i Equinor og Petoro, altså 20–30 mrd. kr av fellesskapets
midler som kunne vært brukt på klimagasskutt eller velferd. CCS-løsningen
vil også anslagsvis kunne gi 100 000 tonn høyere CO2 -utslipp per år fra Hammerfest
enn kraft fra land.
Mitt spørsmål
er: Mener representanten at vi skal bruke dobbelt så mye penger
på en løsning som kutter mindre klimagassutslipp, som bare investerer
i Melkøya og dens levetid, og som ikke gir Finnmark én meter mer nett
eller én megawatt mer kraft?
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:46:15 ] : Jeg er glad for at
representanten fra Arbeiderpartiet har lest vårt alternative budsjett,
og jeg håper at hun kan la seg inspirere av vår klimapolitikk.
Det vi ønsker
for Melkøya, er å pålegge oljeselskapene å elektrifisere uten kraft
fra land, enten ved havvind eller ved CCS. Hvordan de gjør det,
er ikke så viktig for meg, men det er viktig for meg at vi ikke
må bygge ned hele Finnmark med vindkraft, ta av reindriftsområder og
krenke urfolks rettigheter for å få det til.
For det andre
er det jo spennende når det viktigste klimatiltaket er å elektrifisere
et gassanlegg. Det sier litt om hva slags prioriteringer Arbeiderpartiet
har. Isteden mener jeg vel at Arbeiderpartiet burde begynne å se
på de minst produserende og mest forurensende oljefeltene som finnes
i Nordsjøen. Dem trenger vi ikke, og hvis vi kutter dem, vil vi
kunne kutte mer utslipp enn ved å elektrifisere Melkøya med masse
kraft fra land, noe som kommer til å skape mange problemer.
Marianne Sivertsen Næss (A) [12:47:20 ] : Å godkjenne Snøhvit
Future handler om å sikre arbeidsplasser. Det er viktig for Europas
energisikkerhet og et svært viktig klimatiltak.
Jeg registrerer
at Miljøpartiet De Grønne bruker veldig mye tid på de små kuttene
og er imot de store utslippskuttene. Søppelsortering er fint, men
det kutter ikke store utslipp. Miljøpartiet De Grønne bruker enormt
med tid og krefter på å selge en grønn livsstil, men er imot tiltakene
for de store klimagasskuttene, som Melkøya. Det er det største klimatiltaket
i Norge noensinne. Hva sier Miljøpartiet De Grønne da? De vil ha
en løsning som koster det dobbelte, og som kutter mindre utslipp.
Miljødirektoratet
har sagt at vi må bygge ut 34 TWh ny fornybar energi fram mot 2030
for å nå klimamålene våre. Hva gjør Miljøpartiet De Grønne da? De
kjemper med nebb og klør mot flere prosjekter for fornybar energi.
En skal sortere enorme mengder plast før en kutter de samme mengdene
utslipp som vi gjør på Melkøya. Derfor er mitt spørsmål til representanten:
Hvorfor tar ikke Miljøpartiet De Grønne mer ansvar for de store
utslippskuttene og løsningene som sikrer at vi når klimamålene våre?
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:48:20 ] : Jeg synes det er
litt spesielt å høre representanten si at Miljøpartiet De Grønne
ikke tar ansvar for de store utslippskuttene, når de utslippskuttene
vi nettopp kjemper for å få gjort, er innenfor petroleum og samferdsel.
Det er jo der de store utslippene i Norge ligger.
Nå utfordret jeg
akkurat representanten på hvorvidt Arbeiderpartiet mener at det
kan være lurt å se på de små feltene som nå produserer veldig lite,
men som er veldig utslippsintensive, og om de kan kutte i dem og
begynne å fase dem ned, istedenfor at man skal bruke masse kraft,
som kunne vært brukt i andre næringer i Finnmark, men som da ikke
får tak i kraft, og ikke kan etablere grønne arbeidsplasser, på
å elektrifisere Melkøya. Jeg mener også at Melkøya og andre oljefelt
som skal drives, skal elektrifiseres, men at det må være oljeselskapenes ansvar
å finansiere, ikke staten Norge, og at man ikke må ta kraft fra
land, for vi trenger den kraften til de grønne næringene og de nye
arbeidsplassene som vi har lyst til å sikre framover.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [12:49:33 ] : Det er vel knapt noen
overraskelse at Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
øker CO2 -avgiften, øker
veibruksavgiften og øker trafikkforsikringsavgiften. Det er verdt
å reflektere over at Miljøpartiet De Grønne også foreslår å kutte
1 mrd. kr til kommunene gjennom Havbruksfondet, som går til lokal
verdiskaping og tilrettelegging for næringsutvikling. Det er også
verdt å nevne at Miljøpartiet De Grønne foreslår å fjerne momsfritaket
på strøm i Nord-Norge, en landsdel som til tross for at det er kaldt i
hele landet nå, stort sett har det kaldere enn andre, og at man
kutter i pendlerfradraget. For å koble på en ting til: Man ønsker
nemlig å stoppe E10 Hålogalandsvegen, som er under bygging. Da blir
spørsmålet mitt:
Hvor mange i Distrikts-Norge
tror man vil oppfatte Miljøpartiet De Grønne som et parti som faktisk
ønsker at det skal bo og leve mennesker i Distrikts-Norge, når man
legger på avgifter, fjerner momsfritak og stanser kanskje det viktigste
veiprosjektet i Nord-Norge, som faktisk er i gang?
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:50:35 ] : Jeg tror det handler
om prioriteringer og hvordan man ser på hvordan vi skal utvikle
distriktene også framover. I vårt alternative jordbruksoppgjør viser
vi hvordan vi prioriterer de små og mellomstore brukene, som nettopp skal
gjøre det godt å drive gård, selv om man ikke bor på et sted der
det er mye flat mark. Og så fjerner vi den ekstraordinært høye arbeidsgiveravgiften
som vil være bra for bedrifter over hele landet. Istedenfor å prioritere masse
penger på naturskadelige motorveier, som også vil bygge ned matjord,
prioriterer vi mye mer penger enn det som regjeringen og den forrige
regjeringen har gjort på veivedlikehold, som veldig mange i distriktene mener
er viktig – de ønsker seg heller en gul midtstripe enn flere motorveier.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [12:51:22 ] : Jeg tror nok man kan
regne på én hånd antall kilometer kvadratmeter som er nedbygd av
dyrkbar mark når det gjelder E10 Hålogalandsvegen. Den er heller
ikke å regne som en motorvei.
Den gir 40 minutters
forkorting av reisetiden mellom Sortland og Evenes. Den sørger for
en trafikksikker veistrekning, noe som veldig mange i dag har en
usikkerhet knyttet til. I tillegg er det faktisk en av de viktigste veiene
når det gjelder å transportere sjømat ut til verden, i tillegg til
at prosjektet faktisk også har knallharde krav når det gjelder å
halvere CO2 -utslippene under
bygging, og når det gjelder å begrense naturinngrep. Det gjør at
man får viktig kunnskap og erfaringer. Så spørsmålet mitt blir:
Hvorfor ønsker
man å stoppe E10 Hålogalandsvegen når det både er et samfunnsnyttige
prosjekt, er et prosjekt som tar inn over seg krav til miljø og
bærekraft, og er et prosjekt som faktisk er i gang?
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:52:24 ] : Generelt mener Miljøpartiet
De Grønne at det er viktig å se på hvordan vi bruker de offentlige
pengene nå. Vi vet at vi ikke må øke inflasjonen. Da må vi sørge
for å bruke de offentlige pengene på de prosjektene som bidrar til at
vi kan leve mer miljøvennlig, som f.eks. på jernbanen, eller for
å sørge for at vi får flere CCS-prosjekter eller batterifabrikker
eller den typen ting. Det er det vi prioriterer å bruke pengene
på. Jeg er klar over at Senterpartiet har andre prioriteringer enn
oss, men jeg vil tro at de prioriteringene vi legger inn, vil kunne
legge veien bedre for framtiden enn det som Senterpartiets gjør.
Sveinung Rotevatn (V) [12:53:21 ] : Det er store tal vi brukar
i Stortinget. Det er milliardar og det er titals og av og til hundretals
milliardar, men så er det nokre tal som er endå større, f.eks. ein
billion. Det er den typen tal ein må ta i bruk når ein skal lese
Miljøpartiet Dei Grønes alternative budsjett, for dei flyttar på
heilt enorme summar, stort sett frå Statens pensjonsfond utland, til
andre typar fondskonstruksjonar eller til bistand eller til pengebruk
i Noreg.
Vi kan vere ueinige
om nivået på oljepengebruk, men det har vore ein slags einigheit
i dette Stortinget om at når ein hentar inntekter frå sokkelen i
form av skatt, avgifter og utbytte, då går det i oljefondet, og
så må ein synleggjere tydeleg kva ein tek ut av oljefondet og brukar
på formål her heime eller der ute. Men eg les ikkje Miljøpartiet
Dei Grønes budsjett slik – dei tek ut inntekter frå sokkelen og
slusar dei inn i norsk økonomi og til ulike bistandsformål, og det
er store tal. Då er spørsmålet: Er Miljøpartiet Dei Grøne for handlingsregelen
for oljepengebruk, eller er dei for ein annan type handlingsregel?
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:54:27 ] : Vi er for handlingsregelen
for oljepengebruk på den måten at vi vil holde norsk inflasjon nede,
og det er viktig. Da må vi se på hva slags tiltak som bidrar til
å øke inflasjonen i Norge, og hvilke tiltak som ikke gjør det. Vi
hadde en diskusjon om dette i fjor, bl.a. om at bistand eller Nansen-programmet
eller penger som blir brukt andre steder, ikke vil øke inflasjonen
i Norge. Når man f.eks. snakker om at vi vil sette av krigsprofitten,
de pengene som Norge har tjent ekstraordinært på høye olje- og gasspriser,
inn på et eget fond til f.eks. gjenoppbygging av Ukraina og andre
formål, vil ikke de pengene brukes i Norge. Samtidig finansierer
vi klimabistanden og bistandsprosenten innenfor handlingsregelen,
så sånn sett er vårt budsjett mindre inflasjonsdrivende.
Jeg tror også
at representanten viser til vårt fond for å kunne gå inn med statlige
midler i bedrifter. Det vi gjør der, er at vi trekker inn 50 mrd. kr
ekstra fra oljen og legger det til investeringskapital til statlige
bedrifter.
Presidenten
[12:55:30 ]: Replikkordskiftet er omme.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:55:45 ] : Vi lager budsjett
i dyrtid og i en tid med stor internasjonal uro. Jeg synes debatten
i dag har vært preget av mange av de viktige tingene. Når vi i Kristelig
Folkeparti har lagt fram vårt alternative budsjett, har vi vært
opptatt av å se hvordan vi kan prioritere enda hardere, prioritere enda
bedre, for ikke minst å styrke situasjonen for dem som sliter økonomisk
i Norge, og for å ha et internasjonalt perspektiv.
Noen av de store
grepene som vi mener burde vært tatt i enda større grad, er innsats
rettet mot barn som vokser opp i fattige familier. Jeg vil gi honnør
til SV for å ha klart å løfte barnetrygden for dem over seks år.
Det er en sak som Kristelig Folkeparti har prioritert gjentatte ganger
de siste årene, og jeg er glad for at det er mange partier som nå
engasjerer seg i å få løftet barnetrygden etter at den sto altfor
lenge i ro. Dessverre vil regjeringa og SVs forlik reelt sett kutte
i barnetrygden for dem mellom null og seks år. Begrunnelsen for
at vi har valgt å prioritere dem, er at vi ifølge statistikken vet
at det er mange som er i etableringsfasen på det tidspunkt, og at
det er flere barn – eller familier med barn – som er under fattigdomsgrensen
på den tiden.
I Kristelig Folkepartis
alternative budsjett har vi en økning av barnetrygden på 2,8 mrd. kr,
noe vi mener hadde vært viktig å gjennomføre, og som ville gjeldt
fra 1. januar. Vi kombinerer det også med fritidskortet. Gjennom
året som har gått, er noe av det som har gjort sterkest inntrykk
på meg, historier fra ungdommer og barn som enten har sagt at de
må pante flasker for å få råd til kontingenten, eller har sagt at
de har sluttet på aktiviteter. Vi ser at det er mange barn og unge
som faller utenfor. Vi mener at fritidskortet for alle barn mellom
6 og 18 år ville vært et viktig tiltak, noe en kunne gjennomført
universelt for å sikre at barn har mulighet til å kunne delta på
fritidsaktiviteter. Jeg tror at akkurat i den tiden vi er inne i
nå, ville fritidskortet vært veldig viktig, og det er veldig synd
at det er forsvunnet. Men jeg gleder meg over at kommune etter kommune
nå varsler at de skal innføre det – der det har blitt gult styre.
Jeg gleder meg over det, men jeg håper virkelig at vi klarer å prioritere
det fra denne sal – enten når Kristelig Folkeparti er tilbake igjen,
eller ved at regjeringspartiene og SV ser behovet for det framover.
En annen viktig
prioritering som Kristelig Folkeparti har valgt å løfte, er strømstøtten.
Vi mener at den burde vært bedre for husholdninger og for frivillige
lag og foreninger. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett har
vi valgt å prioritere 100 pst. kompensasjon over 50 øre. Vi finansierer
det ved å øke skattene for dem som har over 1 mill. kr i inntekt.
Det er både for å få råd til et dyrt tiltak og fordi vi mener det
er mer solidarisk innrettet, at det er noen som har mer behov for
økt strømstøtte – som jo er en nødvendighetsvare som en må ha –
enn andre. Da mener vi at den modellen er noe regjeringspartiene
og SV også burde ha sett på, og som hadde gitt en større trygghet
for innbyggerne. Ikke minst ville det vært viktig for dem som har
dårlig råd.
Også når det gjelder
frivillige lag og foreninger, vet vi at det er mange som enten prioriterer
ikke å skru på varmen på fotballbanen, eller som må ha det mindre
kaldt i ishallene. Det rammer barn og unge direkte, og det tvinger
fram mer vaffelsalg eller dugnad. Jeg mener at vi burde ha styrket
den ordningen bedre, og derfor har vi gjort det i vårt alternative
budsjett.
Vi prioriterer
i Kristelig Folkepartis budsjett også eldre, både med en kraftig
helsesatsing på 1 mrd. kr mer til sykehus enn det regjeringa legger
inn, og ved å løfte inntekten til enslige minstepensjonister med
4 000 kr – sammen med aktivitet og tiltak av frivillige for eldre.
Så gjennomfører
vi en kraftig omfordeling på avgifter for å styrke folkehelsen og
for så vidt miljøprofilen. Vi øker avgifter på tobakk, alkohol og
sukker – folkehelseutfordringer – mens vi reduserer og fjerner momsen på
frukt og grønt.
Det er mange viktige
satsinger i Kristelig Folkepartis budsjett. En av dem jeg til slutt
vil trekke fram, er bistandsprosenten, og at vi legger inn 5 mrd. kr
til sør-pakken innenfor handlingsregelen. Totalt satser vi over 8 mrd. kr
på bistand. Vi vet at etter koronaen og med Ukraina-krigen, med
energipriser og matvarepriser som har steget, er situasjonen for
verdens fattigste blitt enda mer dramatisk. Derfor er det også en
stor skuffelse at en i dag skal vedta et budsjett som er under prosenten.
Med respekt å melde: Vi klarte det med Fremskrittspartiet i regjering,
de forsøkte gang på gang å kutte det, men vi valgte å prioritere
det. Jeg synes det er veldig synd at regjeringspartiene og SV ikke
har gjort det.
Vi legger også
en kraftig klimasatsing i budsjettet, både internasjonalt, gjennom
Klimainvesteringsfondet, og innenlands, gjennom økt CO2 -avgift, satsing på Bionova,
Enova og Klimasats.
Jeg vil si til
slutt at vi støtter en del av endringene i forliket, bl.a. når det
gjelder klima. Derfor har vi justert forslaget vårt gjennom å levere
et løst forslag, som jeg herved tar opp.
Presidenten
[13:00:53 ]: Da har representanten Kjell Ingolf Ropstad tatt
opp Kristelig Folkepartis forslag.
Det blir replikkordskifte.
Torstein Tvedt Solberg (A) [13:01:09 ] : Representanten startet
sitt innlegg med å trekke fram den internasjonale uroen som er,
og dyrtida. Jeg tror vi kan være enige om at trossamfunnene spiller
en veldig viktig rolle da, ikke minst som fellesskapsarenaer. Vi
ser at de spiller en viktig rolle når det gjelder dyrtid. Vi ser
ikke minst at med den internasjonale uroen som er i Midtøsten, med
tydelige religiøse forgreininger, er det omfattende arbeidet som
skjer her hjemme mellom trossamfunnene for å dempe konflikten, ekstremt
viktig. Da tenker jeg at det er urovekkende når en ser på budsjettet
til Kristelig Folkepartis foretrukne budsjettpartner, Høyre, som
kutter Den norske kirke med nesten 200 mill. kr og kutter andre
trossamfunn med nesten 100 mill. kr. Hva tenker representanten om
at Høyre mener at trossamfunnene og Kirken skal bruke neste år på
oppsigelser framfor sitt viktige arbeid?
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:02:06 ] : Takk for et veldig
viktig spørsmål. Jeg er glad for at representanten løfter det. Jeg
er også glad for at regjeringa har hatt en satsing på trossamfunn
i sitt budsjett, for jeg deler absolutt den forståelsen som representanten
Solberg har her om at trossamfunnene betyr enormt mye i landet vårt.
Det er en samfunnsskapende kraft, som jeg liker å kalle det, fordi
det er viktig for enkeltmennesker, men det er også viktig for samfunnet,
for det skaper så enormt mye aktivitet og har betydning for enkeltmennesker
rundt om i landet, enten det er i disse dager, der mange har ulike
innsamlinger og utdelinger for dem som er trengende, eller det er
bare for å skape et hjem, et fellesskap, for å dekke åndelige behov.
Det er vel også
et tegn på at det betyr noe at Kristelig Folkeparti er med og påvirker
budsjettene, og at budsjettene hadde sett helt annerledes ut hvis
Kristelig Folkeparti ikke hadde fått lov til å påvirke. Så jeg vil
gjerne benytte anledningen til å si tydelig til både Høyre, Venstre
og Fremskrittspartiet, som har kuttet sine budsjetter: Det er ikke
aktuelt, og jeg kommer ikke til å innta en rolle i eventuelle forhandlinger
med å si at det ikke er Kristelig Folkepartis ansvar, for det ansvaret
skal jeg ta.
Torstein Tvedt Solberg (A) [13:03:10 ] : Det peker kanskje
litt på hvor vanskelig utgangspunktet til Kristelig Folkeparti hadde
vært. Det samme gjelder for barnefamiliene og for verdens fattige,
som var viktig i representantens innlegg og sånn sett også i kritikken
av regjeringas forslag. Når en nå ser på fasiten, blir det mer til
barnetrygd, vi senker barnehageprisene, vi senker SFO-prisene, og
vi bidrar mer til fritidskassene, mens Kristelig Folkepartis foretrukne
samarbeidspartner, Høyre, har nå mindre til barnetrygd enn regjeringa,
en øker barnehageprisen, en øker SFO-prisen, og en har mindre til
fritidskassene. En har også omfattende kutt i bistand til verdens
fattige i disse urolige tidene.
Så med tanke på
kritikken Kristelig Folkeparti har hatt av regjeringas budsjett:
Hvor oppsiktsvekkende synes Kristelig Folkeparti det er å se Høyres
svake budsjett for barnefamilier og verdens fattige?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:04:07 ] : Akkurat når det gjelder
barnefamiliene, vil ikke min kritikk mot Høyre være like sterk.
Jeg vil først si at nå har Kristelig Folkeparti støttet senking
av barnehageprisene, og vi har heller ikke reversert noe på SFO,
men jeg tror vi skal være ærlig på at det ikke er det som har hatt
hovedprioritet. Vi hadde nok valgt å øke barnetrygden og gitt folk valgfrihet,
kunnet bruke det på den måten, på samme måte som jeg ser at Høyre
argumenterer for skattelette, og at folk skal kunne bruke penger
der, pluss økt barnetrygd. Så noe er nok også ulike tiltak som vil
nå barnefamiliene. Men jeg bare må si at regjeringspartiene valgte å
fjerne fritidskortet, som var en sak som vi kjempet igjennom, og
som Høyre også sto opp for.
Når det gjelder
bistand, er det klart at jeg ser Høyres alternative budsjett. Igjen
vil jeg bare understreke at Kristelig Folkeparti i åtte år tok en
kamp i forhandlinger, men med Høyre i regjering og med statsminister
fra Høyre var det ikke ett år vi kom under 1 pst. til bistand. Nå
er det andre året denne sal stemmer gjennom å ikke nå prosenten,
og for første gang har en heller ikke noen føringer om at en skal
nå det i revidert. Så det historiske er jo at Arbeiderpartiet med
statsministeren ikke når prosenten til bistand, og det skuffer meg
stort.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:05:26 ] : Kristelig Folkeparti
øker skattene med 7 mrd. kr i budsjettet for 2024. Enda mer øker
de avgiftene. Det er ikke småtteri. Men de nøyer seg ikke med det,
for jammen vil Kristelig Folkeparti innføre ABE-kutt på 0,5 pst.
i statlige virksomheter også. Det betyr bl.a. 119 mill. kr mindre
til politiet i 2024 og 213 mill. kr mindre til Forsvaret. Det mener
vi i Senterpartiet er særs uklokt i disse tider.
Noe som ikke minst
er like uklokt nå, og som skuffer oss enda mer, er at Kristelig
Folkeparti ikke skjermer de aller mest sårbare barna for ABE-kuttene
sine. For barnevernet vårt bør også, ifølge Kristelig Folkeparti,
sette i gang med store ABE-kutt – enda Kristelig Folkeparti må ha
registrert hvordan barnevernsfeltet jublet over de 570 mill. kr
ekstra som regjeringen gir til det statlige barnevernet i 2024.
Da mener altså Kristelig Folkeparti at det heller trengs et effektiviseringskutt
på over 90 mill. kr.
Hva er begrunnelsen
for at Kristelig Folkeparti mener at barnevernet skal ta et så stort
kutt i 2024? Er dette en god måte å drive barnevernspolitikk på?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:06:33 ] : Jeg mener det er riktig
å ha ABE-reformen. Den gir riktignok staten inntekter eller mulighet
til å kunne gjøre omprioriteringer, men jeg mener også det er en
god måte å styre på, ved at en gir en forutsigbarhet for underliggende etater
– at vi politikere ikke skal gå inn og direktestyre ulike prosjekter,
men gi dem forutsigbarhet, riktignok i negativ forstand, men på
den måten visshet om at en må gjøre omstillinger.
Når det gjelder
barnevern, er kanskje det jeg er litt overrasket over når jeg ser
på budsjettet, de enorme summene som legges inn for å fase ut privat
barnevern, flere hundre millioner kroner, som jeg mener kunne vært
brukt bedre. Jeg ser at det brukes enorme mengder og en økning også
på private, fordi en har behov for dem, men da må man også være
litt forsiktig med utfasinger, for det har en veldig stor kostnad.
Jeg håper virkelig ikke det betyr at det er barn som må flytte fra
institusjoner.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:07:35 ] : ABE-reformene, som Kristelig
Folkeparti var med på i forrige regjeringsprosjekt, rammet særlig
kulturlivet veldig hardt. Man måtte kutte helt til beinet, og mange
er nok nå skuffet over at Kristelig Folkeparti, som har vært et aktivt
parti i forsvar av kulturen for å bygge den opp, nå heller er med
på å bygge kultur ned i dette budsjettet. De kutter 20 mill. kr
i Kulturfondet, som egentlig skal løfte kulturaktivitet over hele
landet, i bygd og by. De kutter 5 mill. kr i kunstnerstipend, som
de tidligere har kjempet sånn for, de kutter hele 75 mill. kr på
filmfeltet, og de tar 50 mill. kr fra museene våre. På toppen av
dette legger man da ABE-kuttene sine, som bare for museene vil bety
12,9 mill. kr i kutt.
Museene våre og
resten av kulturlivet har krevende økonomiske tider nå etter pandemien
og også etter de nevnte ABE-kuttene tidligere. Hvorfor vil Kristelig
Folkeparti bygge ned kulturlivet i en tid da feltet har mer enn
nok med å bygge seg opp?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:08:39 ] : Jeg må bare minne
om at ABE-kuttet er på 0,5 pst., og det er store poster det er snakk
om, men det er helt riktig, og det må jeg være ærlig på, at vi har
valgt å prioritere. Vi har valgt å kutte i noen av disse postene
som representanten nevner, for å frigjøre midler til bl.a. å kunne
styrke barnetrygden, styrke strømstøtten, styrke tilskuddene til frivillighet,
til fritidskortet og ikke minst også for å få til en satsing på
internasjonal solidaritet, som jeg er veldig skuffet over at regjeringen
og SV ikke oppfyller. Alt dette har vi gjort innenfor samme oljepengebruk
som regjeringa. Derfor har det vært en del omprioriteringer.
Representanten
nevnte tidligere f.eks. skatt og avgift. Ja, vi har økt skatter
og avgifter noe, for vi er ærlige på at for å finansiere f.eks.
strømstøtten øker vi skattene for dem med over 1 mill. kr i inntekt.
Det mener jeg er en riktig måte, og det er en solidarisk måte.
Det har vært kritikk
på at strømstøtten ikke har truffet godt nok. Det kunne også vært
en mulighet for regjeringspartiene å treffe enda bedre og forsterke
strømstøtten.
Sånn er politikk:
Vi prioriterer, og vi har prioritert noen av dem vi mener trenger
det mest i den tida vi er inne i nå.
Kathy Lie (SV) [13:09:53 ] : Først vil jeg berømme Kristelig
Folkeparti for gode forslag for familiene, bl.a. en god økning av
barnetrygden. Men jeg leste også Kristelig Folkepartis forslag til
kulturbudsjett, og her foreslås, som den forrige replikanten nevnte,
flere alvorlige kutt, til Kulturfondet, Filmfondet, kunstnerstipend
og det nasjonale museumsnettverket. Jeg finner heller ingen satsing
på kunstnerøkonomi, ingen satsing på litteratur, lesing og bibliotek,
ingen tiltak for språk, verken nynorsk, samisk eller andre minoritetsspråk.
Jeg lurer på hvordan
Kristelig Folkeparti vil sørge for at vi har kunst og kultur i hele
landet, at kunstnerne har noe å leve av, og at kultur og litteratur
når ut til barn og unge? Eller synes ikke Kristelig Folkeparti det
er viktig?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:10:44 ] : Jeg er helt enig med
representanten i at kultur er viktig. Som også forrige representant
var inne på: I en tid da en har det krevende, tror jeg det å ha
andre ting enn bare det materielle å forholde seg til er ekstra
viktig for oss.
Nå husker jeg
ikke alle tallene i hodet, men jeg har vært opptatt av at når en
har valgt å prioritere, er det heller ikke store summer når en sammenligner
med størrelsen på posten, som vi har valgt å kutte. Det er vel opp til
kanskje 5 pst. på noen av postene som vi har valgt å omprioritere.
Grunnen til at
vi har gjort det, er at vi ser at matkøene øker. Vi ser at det er
veldig mange som sliter med å få råd til ungenes fritidsaktiviteter.
Vi ser at det er mange som sliter med å betale strømregningen. Derfor
har vi valgt å prioritere økt barnetrygd, fritidskortet og en mye bedre
strømstøtteordning.
Før jeg avslutter,
vil jeg også si at jeg er glad for at SV har fått inn noe satsing,
enten det har vært på trygder eller på barnetrygd for dem over seks
år. Dessverre er det sånn at SV må ta mange av de kampene fordi
regjeringspartiene ikke har prioritert det høyt nok. Men vi har valgt
noen prioriteringer, og vi styrker dem vi mener trenger det mest.
Presidenten
[13:11:46 ]: Replikkordskiftet er då avslutta.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:12:04 ] : Den 24. februar
i fjor skjedde det noe som har påvirket Norge og verden, ikke minst
Ukraina, på helt voldsomt vis. Nå som vi diskuterer statsbudsjettet
i dag, er statsbudsjettet et helt annet på grunn av denne forferdelige
krigen som raser i ett av våre nærmeste land. I dette budsjettet
er det litt i overkant av 40 mrd. kr som er beregnet skyldes direkte
konsekvenser av det krigsutbruddet vi så i februar i fjor, men det
har også mye mer langsiktige konsekvenser. Fra perioden 1989/1990
til i dag, der vi gradvis har bygd forsvar, beredskap og betalt
mindre i forsikringspremie, har vi nå kommet inn i en fase der vi
må bruke mer penger på nasjonalt forsvar og å sikre landets trygghet
med ulike beredskapstiltak. Det ser man også veldig tydelig i budsjettet
når det gjelder alt fra forsvarsutgiftene til matberedskap til det
vi gjør på politi og sikkerhetsmyndigheter – det er en rekke beredskapstiltak
som vi nå må gjøre som vi ikke prioriterte så høyt før februar i
fjor. Det er viktig for landet å ha god beredskap.
Så er det det
andre. Noe av bekymringen i fjor var at prisstigningen ble så høy,
og da vet vi at det er veldig mye mer krevende for folk i hverdagen.
Det er mer krevende for bedrifter, og det er også mer krevende for
offentlig sektor når de skal planlegge. En hovedbekymring med bakgrunn
i det som skjedde sist det var høy prisstigning, var at det også
skulle bli høy ledighet. Derfor har jeg lyst til å gå gjennom noen
av tallene for hva som har skjedd i norske bedrifter i denne litt
spesielt krevende tiden.
2022 ble et år
der det var rekordhøy investering i norske bedrifter, på 451 mrd. kr
i fastlandsbedriftene i Norge. Det er veldig bra og solid, og det
er veldig mange bedrifter som har gjort tøffe valg gjennom fjoråret.
Det var en økning på 17,1 pst., og så har det fortsatt inn i året i
år. En bekymring vi hadde da vi så alle de tøffe nyhetene, var at
det ikke kom til å fortsette, men i år er det 14 mrd. kr høyere
enn for samme periode i fjor på de tre første kvartalene. Så selv
om det var rekordhøye investeringer i fjor, er de enda litt høyere
i år, og det er høyere enn i andre sammenlignbare land.
Sysselsettingen
har også gått opp. En av bekymringene våre var at arbeidsledigheten
skulle bli høy. Det er det motsatte som har skjedd – heldigvis,
for det er så viktig for folks trygghet og økonomi at man har en
jobb å gå til. Sysselsettingen har økt fra tredje kvartal 2021 til
tredje kvartal 2023 med 130 000 personer, og 90 pst. av dem i privat
sektor. Ære være alle de private bedriftene som har tort å ansette
folk.
Arbeidsledigheten
er lav, den er på rundt 1,9 pst. Det er historisk sett et ganske
lavt nivå i Norge, lavere enn det vi har pleid å ha, og det gir
flere folk muligheter. Heldigvis har vi også sett at sysselsettingsgraden
har gått opp, og at den nå igjen har passert over 70 pst. Folk som før
var utenfor arbeidslivet, er nå inne i arbeidslivet. Vi må tilbake
til 2009 for å finne tilsvarende tall.
Det har vært,
og er, krevende for mange i denne dyrtiden vi nå har vært i, men
en av hovedbekymringene som vi har hatt hele veien, er hvordan dette
vil ramme norske bedrifter og i neste omgang norske arbeidsplasser.
Vi vet at kombinasjonen av høy ledighet, høye priser og dermed også
høye renter er en utrolig giftig miks for norske familier. Der er
vi et helt annet sted i år enn vi var i fjor, for nå, når vi ser
de ulike vurderingene av det året vi skal inn i, er vurderingen
at prisveksten er på et høyt nivå, men at vi er på vei inn i et
lavere nivå. Det mener både vi i Finansdepartementet, Norges Bank
og SSB, og vi ser også i land rundt oss at prisveksten er på vei
ned. Det er utrolig viktig hvis vi klarer å komme oss gjennom disse
to–tre årene med lav ledighet, høy sysselsetting og aktivitet rundt
omkring i hele Norge.
Så har regjeringen,
sammen med SV, prioritert målrettede tiltak for hverdagsøkonomien
til dem som sliter mest. Det er en rekke tiltak i dette budsjettet
– og det har også folk fått fram tidligere – om det er for barnefamilier, som
SFO, eller andre typer tiltak. Vi har også prioritert penger til
forsvar, sikkerhet og beredskap, for det er hovedjobben til ethvert
lands regjering: tryggheten for deg og meg som land, og tryggheten
for deg og meg og vår hverdagsøkonomi, og at vi skal klare å få
ting til å gå rundt.
Vi er på et bedre
sted i år enn i fjor, og takk til alle norske bedrifter som har
tatt de valgene de har tatt det siste året.
Presidenten
[13:16:56 ]: Det vert replikkordskifte.
Tina Bru (H) [13:17:14 ] : Nå hørte vi finansministeren i sitt
innlegg i salen igjen si at han er veldig, veldig opptatt av at
vi får prisveksten ned, at vi forhåpentligvis har nådd rentetoppen,
og at alt dette er viktig for at familier over hele landet igjen
skal få en litt mer håndterlig økonomisk hverdag. Dette er åpenbart
noe regjeringen er veldig opptatt av. Mitt spørsmål til finansministeren
er imidlertid hvor trygg han føler seg på at dette faktisk er situasjonen
vi kommer til å befinne oss i neste år, gitt at man øker pengebruken
i dette budsjettet, gitt at det er usikkerhet – med mindre finansministeren
kan avkrefte det – rundt hvor mange flyktninger som kommer neste
år, og hva det vil kreve av finansiering, og gitt at det er vanskelig
å spå akkurat hva anslagene kommer til å bli for prisvekst og lønnsvekst,
og om det kanskje vil trenges ytterligere kompensasjon. Spørsmålet
er egentlig om finansministeren føler seg trygg på at dette budsjettet
ikke gjør at regjeringen kommer til å ende opp med å stå ansvarlig
for at f.eks. renten øker mer enn det den ellers ville gjort.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:18:12 ] : Min jobb og regjeringens
jobb er selvfølgelig å ta landet trygt gjennom den perioden vi er
inne i nå. Da må vi ta tøffe og veldig klare prioriteringer, ikke
minst når de direkte eller indirekte kostnadene rundt krigen i Ukraina er
på over 40 mrd. kr. Det har vært ganske krevende prioriteringer.
Jeg har hørt at
Tina Bru det siste døgnet har prøvd å framstille det som om oljepengebruken
har økt. Det er viktig å si at det har den ikke. I budsjettforliket
med SV er oljepengebruken helt lik som før budsjettforliket. Hvis man
leser Høyres alternative budsjett, står det på side 6 at Høyres
oljepengebruk er om lag lik som regjeringens oljepengebruk, og det
er den fortsatt.
Når det gjelder
antallet flyktninger, er det selvfølgelig en usikkerhet rundt det,
for det er også usikkerhet rundt hvordan utviklingen i Ukraina kommer
til å bli det neste året. Det kan vi være helt åpne om. Vi har laget et
anslag og gjort en beregning. Vi har også varslet at vi kommer til
å ha noen nye tiltak for å klare å få mer kontroll på flyktningsituasjonen,
men ingen land i verden kan være helt trygge på hva som skjer i
Ukraina, heller ikke Norge.
Tina Bru (H) [13:19:20 ] : Noe har jo skjedd etter at vi la
frem vårt alternative budsjett, og det er at det har kommet et forlik
i Stortinget hvor man nå bruker mer penger enn det som lå i det
opprinnelige budsjettforslaget. Det er ikke lenger slik at vi bruker
om lag samme mengde oljepenger som det regjeringen legger opp til. Vi
ligger nå 10 mrd. kr under fordi vi ikke bruker f.eks. den ekstrapotten
med penger fra Eksfin som regjeringen fant.
Jeg registrerer
at finansministeren igjen er veldig opptatt av å si at man ikke
øker oljepengebruken. Jeg hadde en replikkveksling tidligere i dag
med representanten Knutsen, som egentlig langt på vei bekreftet
at dette på et vis er oljepenger, de bare kommer fra et annet sted.
Det er oljepenger som er blitt bevilget tidligere, men ikke brukt.
Nå brukes de, løftes inn i økonomien og vil sannsynligvis få akkurat
samme effekt inn i økonomien som om man rett og slett hadde brukt
oljepenger istedenfor bevilgningen gjennom Eksfin.
Spørsmålet er:
Hva er det finansministeren mener er forskjellen på disse to tingene?
Hva er forskjellen på de 9 mrd. kr som nå hentes ut fra Eksfin og
pumpes inn i økonomien til varige utgiftsøkninger, og om man eventuelt
heller skulle brukt 9 mrd. kr mer i oljepenger? Er det noen forskjell?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:20:22 ] : Det er litt viktig
at en er presis, også som opposisjonspolitiker. For det første er
de 9 mrd. kr som tas fra Eksfin, ikke oljepenger – punktum finale.
I dette budsjettet har man satt av 1,7 mrd. kr i nye tapsavsetninger
til Eksfin fordi man skal få på plass en grønn industrisatsing.
Da måtte man definert det også som ikke oljepenger, og det blir helt
feil. Det er 7,3 mrd. kr mindre i tapsavsetninger i Eksfin etter
dette budsjettforliket, men det er sånn vi budsjetterer i Norge.
Det er helt gjennomsiktig, det er forutsigbart, og det er ordentlig.
Det som er tydelig, er at diskusjonen om tapsavsetning er Høyres
eneste ankepunkt. Jeg tror Høyre nesten ble litt overrasket over
at det er stabilitet, at skatter og avgifter går ned, og at det ikke
skjer noen store og nye grep i olje- og gasspolitikken. Det er stabilitet,
og det er trygghet. Det er et forutsigbart, ordentlig og solid budsjett,
som kommer til å dra Norge gjennom 2023 og 2024 på en god måte.
Tina Bru (H) [13:21:27 ] : Da de pengene ble bevilget under
pandemien, var det oljepenger. Så har de stått der, som oljepenger,
og ikke blitt benyttet. Nå er de flyttet over, inn i budsjettet.
Det er som å bruke oljepenger, selv om – det er helt riktig som
finansministeren sier – man ikke øker uttaket av fondet med de 9 mrd. kr,
fordi de kommer fra et annet sted. Men det var en gang oljepenger,
og det er fortsatt oljepenger. Jeg vil hevde at jeg er presis.
Jeg hører finansministeren
si at det er sånn man budsjetterer, og det bringer meg til mitt
kanskje siste spørsmål, vi får se. Man finansierer nå 20 mrd. kr
i dette forliket med midlertidige inntekter. Oljepenger, Eksfin-penger
– vi kan krangle om hva det faktisk er, men det er iallfall 9 mrd. kr
som man ikke kommer til å ha neste år. Det ligger fortsatt 10 mrd. kr
her fra en ekstraordinær arbeidsgiveravgift som vi har fått beskjed
om at skal vekk, men som ennå ikke er tatt vekk. Totalt er vi nå
oppe i om lag 20 mrd. kr, som er midlertidige penger som brukes på
mer SFO, mer barnetrygd, andre varige utgiftsøkninger. Er det vanlig
at man klarer å finne 20 ekstra milliarder på denne måten hvert
år? Er finansministeren bekymret for at dette kanskje ikke blir
like lett neste år?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:22:34 ] : Representanten
fra Høyre har selektive utvalg av tall, for det er veldig mange
ting i dette budsjettet som kan omtales som midlertidige utgifter.
Jeg var selv innom de ekstraordinære utgiftene rundt situasjonen
i Ukraina, som er på over 40 mrd. kr. Vi håper selvfølgelig alle
at mange av de utgiftene er midlertidige, og at man kommer over
i en ny situasjon der. Det blir en litt teoretisk debatt. Det som
ikke er en teoretisk debatt, er hvilke prioriteringer Høyre har
gjort i dette budsjettet. Høyre er imot at norske barnefamilier
skal få billigere barnehage. Vi er for. Høyre er imot at norske
barnefamilier skal få gratis SFO i 3. klasse og billigere SFO i
1. klasse og 2. klasse. Høyre er for at man skal øke kjøttprisen
for folk, de er for at man skal øke melkeprisen for folk, og de
er for at det skal bli dyrere ferje. På område etter område er det
ulike prioriteringer. Det forundrer meg også hvorfor Høyre alltid
skal ha målrettede distriktskutt og ikke ser at det er viktig å
utvikle alle deler av landet. Det er ulike prioriteringer – det
er greit. Jeg er uenig i de prioriteringene Høyre gjør.
Hans Andreas Limi (FrP) [13:23:50 ] : Helt ferske tall fra
Norges Bank viser et svakere konjunkturbilde enn banken hadde forutsett,
og ytterligere svekkelse neste år. Det er et litt annerledes bilde
enn det som finansministeren nettopp presenterte. Prisveksten på
verdiskaping tiltar, mens veksten i økonomien og sysselsettingen
kan stoppe opp. Høy prisstigning og økte kostnader for bedriftene
slår inn for fullt og bidrar til stagflasjon. Et politisk valg fra
Senterpartiet er å forlenge ekstraskatten på norske arbeidsplasser.
Har finansministeren ingen som helst forståelse for at dette rammer utvikling
av bransjer og teknologi som er viktige for norsk næringsliv, spesielt
kompetansearbeidsplasser i Distrikts-Norge?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:24:38 ] : De tallene jeg
refererte til i sted, er historiske tall, og jeg er også veldig
presis på å takke norske bedriftseiere, som har gjort de valgene
de har gjort de siste to årene. Så må vi som nasjonalt folkevalgte
eller som regjering også glede oss over at det har vært store investeringer
i fastlandsbedriftene i denne tiden. Så vet vi at det er krevende.
Det er ingen av oss som er i tvil om at det er krevende.
Når vi ser på
skatte- og avgiftsopplegget som nå legges fram, går skattene og
avgiftene ned, ikke opp. Verdsettelsen av næringseiendom i formuesskatten
reduseres. Vi reduserer arbeidsgiveravgiften i store deler av Distrikts-Norge,
og vi har økt innslagspunktet for arbeidsgiveravgiften fra 750 000 kr
til 850 000 kr. Så dette skatte- og avgiftsopplegget er en reduksjon
i skatte- og avgiftstrykket sammenlignet med inneværende år. Det
er det som er fasiten på dette budsjettet. Vi har gjort akkurat det
vi sa, at vi skulle fase ut høyprisbidraget, og det ligger også
inne i budsjettet.
Hans Andreas Limi (FrP) [13:25:44 ] : Finansministeren kunne
kanskje håpe at den takken ble gjengjeldt, men jeg registrerer ikke
store takksigelser fra norske bedrifter for det skatteopplegget
som finansministeren og denne regjeringen har lagt opp til og gjennomført.
Utfordringen er jo at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften, som
er en ekstra avgift på norske arbeidsplasser, skulle være midlertidig.
Nå blir den noe mer enn det fordi den forlenges for 2024, og det
viser vel egentlig noe av det vi advarte mot for et år siden, at det
er vanskelig å saldere budsjettet for den rød-grønne regjeringen
uten å bruke midlertidige inntekter. Nå har det som troll av eske
dukket opp 9 mrd. kr som er brukt for å få på plass et budsjettforlik.
Tror finansministeren det blir like vanskelig å saldere budsjettet
for 2025 uten de 9 mrd. kr, som det ville vært for finansministeren uten
denne ekstraordinære arbeidsgiveravgiften for neste år?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:26:47 ] : Dette er litt
kreativ historieskriving, for hva var det vi sa og Stortinget vedtok
i fjor høst? Vi sa at høyprisbidraget skulle fases ut senest i løpet
av 2023. Det er faset ut fra 1. oktober, altså tidligere enn varslet.
Vi har varslet skriftlig at vi skulle fase det ut senest i det budsjettet
som nå ble lagt fram. Det er gjort. Så sa vi når det gjaldt arbeidsgiveravgift,
at det var mer situasjonsbestemt. Vi satte ikke ett år som varighet
på den, men som varslet begynner vi å fase den ut i det budsjettet
som blir vedtatt i dag. Vi øker nivået fra 750 000 kr til 850 000 kr.
Det er det som faktisk skjer. I tillegg gir vi nye lettelser i arbeidsgiveravgiften
i store deler av Distrikts-Norge, og også norsk banknæring som ligger
i Distrikts-Norge, får lavere arbeidsgiveravgift. Det er bra, det
er målrettet, og vi bruker handlingsrommet. Vi gir også lettelser
i formuesskatten. Et annet grep vi gjør, er å gi lettelser til norske
anleggsarbeidere og norske lastebilsjåfører. Det syntes Høyre og
Fremskrittspartiet var råflott, at norske anleggsarbeidere skulle
få fradrag for kost og losji. Vi syntes ikke det var luksus, og
vi gjennomfører det – en helt annen politikk enn den Fremskrittspartiet
førte da de styrte.
Hans Andreas Limi (FrP) [13:27:57 ] : Faktum er at regjeringen
viderefører en ekstraavgift på norske arbeidsplasser i en tid hvor
norske bedrifter rapporterer om økte kostnader. Ikke minst har den
høye prisveksten blitt innarbeidet også i deres priser ut til forbruker,
som igjen vil bidra til at prisveksten fortsetter å holde seg høy.
Men allikevel kan vi konstatere at finansministeren mener det er
riktig å opprettholde denne ekstraavgiften på norske arbeidsplasser.
Det er vel riktig oppfattet?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:28:36 ] : Som sagt i svaret
i sted vil færre få ekstra arbeidsgiveravgift neste år enn i år,
for vi øker innslagspunktet fra 750 000 kr til 850 000 kr. Noen
har misforstått og tror at det er alle inntektene, men det det gjelder,
er inntekter over 850 000 kr. Så vi er i ferd med å fase ut den.
Det mener vi er riktig og viktig, og vi kommer til å gjøre akkurat
som vi har sagt – den er midlertidig og situasjonsbestemt.
Så er det noe
litt forunderlig med Fremskrittspartiet, at de ikke er mer bekymret
for arbeidsfolk. Vi er opptatt av et ansvarlig og trygt budsjett
som skal sørge for at vi holder hjulene i gang i Norge, har lav
ledighet og trygge forhold. Så har vi gjort en del målrettede skattegrep der
det har vært strammet inn under Fremskrittspartiet. Blant annet
har vi styrket pendlerfradraget, eller reisefradraget, for vi syntes
innstrammingen som Fremskrittspartiet gjorde, var urimelig. Vi syntes
også det var urimelig at man skulle skattlegge anleggsarbeidere
hardere, ved at man fjernet fradragene de hadde på kost og losji.
Nå har vi innført dem og bedret dem vesentlig, for det er en politikk
for folk flest.
Marie Sneve Martinussen (R) [13:29:48 ] : Finansministeren
har rett i at det er trange tider for mange i Norge, både folk og
bedrifter, men det finnes en næring som utpeker seg med ikke så
trange tider, nemlig banknæringen. Norske banker har et overskudd
som er 37 pst. høyere hittil i år enn på samme tid i fjor, og ligger
an til et overskudd i kroner og øre på 20 mrd. kr etter skatt. Samtidig,
bakerst i skatte- og avgiftsproposisjonen, er det en veldig flott
tabell over skattekostnader i skattesystemet, altså at man har skatteregler
som gir en slags fordel for enkelte. Der står det svart på hvitt
at den lave finansskatten er en skattekostnad for det norske folk
på 5,8 mrd. kr, altså en skattefordel for finansnæringen. I opposisjon
var finansministeren opptatt av å fjerne denne skattefordelen, og
jeg lurer på: Hvorfor er man ikke nå, av alle tider, når den næringen
går veldig godt, villig til å øke finansskatten, men fortsetter
å skjerme banknæringen?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:30:54 ] : Vi har ikke moms
på banktjenester, og vi lagde da et annet skattesystem for banknæringen
og finansnæringen enn vi har for øvrig næringsliv. De har en høyere
skattesats. Jeg mener det vil være helt feil tidspunkt nå å begynne
å skape usikkerhet i norsk banknæring. Det er ingen grunn til at
staten skal ta inn større inntekter fra nok en norsk finansnæring
nå. Det er viktigere at vi har en hard konkurranse mellom banker,
og at de heller får ned kostnadene til sine kunder, både lånekunder
og de som har innskudd. Det er ikke grunn til at vi nå skulle skjerpe
skattleggingen for norsk banknæring, i en situasjon der det viktigste
er at bankene heller setter rentene så lavt som overhodet mulig
for dem som har lån, og selvfølgelig at de har en innskuddsrente
som gjør at de som har innskudd, får tilbakebetalt det. Det er ikke
staten Norge som skal ta inn en ekstra gevinst på grunn av høyere
renter og høyere rentemargin. Det må heller den frie konkurransen
gjøre, slik at mer presses tilbake til kundene.
Marie Sneve Martinussen (R) [13:32:00 ] : Det er jo den frie
konkurransen det er noe alvorlig galt med når bankene kan være i
en situasjon der de øker utlånsrenten mer enn innskuddsrenten. For
all del, Rødt vil veldig gjerne ha ned rentenivået, men problemet
her er et overskudd som allerede har oppstått, som vi ikke kan presse
tilbake til rentekundene med å gå tilbake i tid. Det som er så flott
med overskuddsskatter, er at hvis bankene har konkurranse seg imellom
og får ned rentemarginene, vil en ekstra overskuddsskatt ikke gi
like stort utslag som hvis de har store overskudd, som de har nå
når rentemarginene er høye.
Når jeg har stilt
finansministeren spørsmål om det samme, som jeg har gjort før, har
han vært opptatt av at det er viktig at bankene tjener penger for
å kunne ta tak. Det er Rødt også helt enig i. Vi har en god og trygg
finansregulering i Norge, men poenget er at disse bankene hadde
en god soliditet for et år siden, og nå har de økt overskuddene
sine voldsomt. Vi mener at når konkurransen er dårlig og man ikke
har fått ned rentemarginene, er det bedre å hente inn de pengene
og kunne bruke dem på f.eks. sosial boligbygging eller å kutte skattene for
folk med lav inntekt, altså en omfordeling fra en næring som går
veldig godt, til folk flest.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:33:09 ] : Sånn er politikken.
Det er litt morsomt å høre Rødt-lederen snakke om økt konkurranse
i banknæringen. Det er ikke helt i samsvar med grunnideologien,
men vi er rause med hverandre. Vi styrer innenfor det systemet vi faktisk
har.
Så er det helt
riktig at jeg er opptatt av at vi har solide banker i Norge. Det
er kjempeviktig, ikke minst når det er mer rufsete hav, sånn som
det er rundt oss nå, at vi har solide norske banker, at vi har en
bankkonkurranse, at vi har DNB med nasjonalt kontor, hovedsete her
i landet, som kjenner norske forhold, at vi har lokale sparebanker,
og at vi har en mengde ulike banker rundt i landet – utrolig viktig.
Så ser jeg det
samme som Rødt-lederen påpeker, at en del banker har hatt ekstra
gode marginer, men det er viktig at vi nettopp stimulerer til konkurranse,
synlighet, oversiktlighet, slik at de norske bankkundene kan være tydelige
overfor sin bank og si enten at jo, renten er for høy, vi ønsker
at renten skal bli lavere, eller at renten er for lav på sparekontoen.
Derfor er det også noen verbaler i den diskusjonen, om hvordan vi
kan ha enda mer åpenhet rundt ulike bankers disponeringer.
Sveinung Rotevatn (V) [13:34:27 ] : Den 12. mai i 2020 sette
den dåverande regjeringa av 10 mrd. kr ekstra til Eksportfinansiering
fordi ein såg at det var risiko for at ein kunne gå på tap, særleg
innanfor offshorenæringa. Tre år og fem månader seinare føreslår
regjeringa i statsbudsjettet sitt at dette var det framleis behov
for, som det hadde stått i alle dokument sidan då. Tre år, seks
månader og tjue dagar seinare, på fredag, i nysalderinga – som jo
skal gje uttrykk for regjeringa sine siste anslag og tal – var det
framleis behov for desse pengane. Men éin dag etterpå, på laurdag
kl. 23.07, då var det ikkje behov for dei ni milliardane lenger.
Spørsmålet til
finansministeren er: Kva i all verda var det som skjedde i offshorenæringa
mellom fredag føremiddag og laurdag kveld som gjorde at dei ni milliardane
var det ikkje behov for lenger?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:35:32 ] : Det var et litt
polemisk spørsmål fra Rotevatn, og det er jo ikke noe nytt. Det
er helt greit.
Hva er det som
er det viktige her? Jo, heldigvis, når vi har den type tapsavsetninger
vi har i Norge, har vi et godt system. Vi har en tapsavsetning på
1,7 mrd. kr til ny grønn industrisatsing i det budsjettet som vi
nå vedtar. Vi håper jo at den tapsavsetningen ikke skal brukes,
og at alle de satsingene faktisk blir vellykkede – det er hele målet.
Når det gjelder norsk offshorenæring, var man veldig bekymret våren
2020 – det er ikke noen tvil om det – og satte av en stor tapsavsetning.
Heldigvis har det ikke vært den typen tap. Norsk offshorenæring
går veldig bra. Derfor var det viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet
da vi hadde budsjettforhandlingene, at det skulle være stabilitet
for norsk offshore olje- og gassnæring framover, og det blir det.
Så dette er bra – at ikke norsk offshorenæring har tapt store penger.
Derfor blir pengene frigjort og kan brukes på andre typer virkemidler,
f.eks. en stor grønn industrisatsing.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:36:47 ] : Det er fristende å
følge opp siste replikk og spørre hva det faglige rådet i departementet
var, men jeg tror ikke jeg får noe svar, så jeg skal gå til et tema
der jeg tror vi er helt enige, nemlig friskolene.
Jeg opplever senterpartilederen
og finansministeren som en som er opptatt av at det er gode friskoler
i landet. I forslaget til budsjett lå det inne en omlegging av finansieringsmodellen,
og det er Kristelig Folkeparti enig i, for den har ikke vært god
nok. Så at det er et arbeid som skal gjøres der, er bra. Men det
var også et anslag fra Kunnskapsdepartementet om at en kunne ha en
innsparing på nesten 50 mill. kr neste år, og vel opp mot en halv
milliard når dette er fullt innfaset, noe som vel 130 kombinerte
barne- og ungdomsskoler har reagert kraftig på. Kunnskapsministeren
har snudd og sagt at hun ønsker å se på dette på nytt.
Men kuttet ligger
der for neste år. Er det noe håp om at det ikke blir 500 mill. kr
eller opp mot en halv milliard? Og i så fall: Hvor mye mindre er
det finansministeren ser for seg at dette kuttet blir? Kan det eventuelt komme
noe i revidert, slik at det kuttet som lå inne, ikke blir noe av?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:37:54 ] : Statsråd Nordtun
har på vegne av regjeringen uttalt at vi ønsker å se på finansieringsmodellen
for friskolene våre – ikke bare på den måten som lå i budsjettmaterialet, men
å se litt bredere på det – ikke minst på en del av de kapitalkostnadene
som er innenfor norske friskoler. Det er fordi både Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er opptatt av å ha varierte skoler, og vi ser at
det er en styrke for landet vårt at vi har ulike skoletilbud. Selv
om vi, som Kristelig Folkeparti, ønsker at enhetsskolen eller fellesskolen
skal være det bærende, er det en del av helheten at en har Steinerskolen,
livssynsskoler og annet. Da vi fikk de tilbakemeldingene som vi
fikk da budsjettet ble lagt fram, var Nordtun, som da ble statsråd,
opptatt av å signalisere til norske friskoler at en skulle gå åpent
inn i dette. Det vil hun gjøre på vegne av regjeringen, og vi er
opptatt av at når dette lander, skal det være et forutsigbart og
trygt system for norske friskoler, også framover.
Presidenten
[13:38:55 ]: Replikkordskiftet er avslutta.
Rigmor Aasrud (A) [13:39:13 ] : Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
får i dag flertall for statsbudsjettet etter forhandlinger med SV.
Også jeg vil takke SV for et godt og tillitsfullt samarbeid.
Heldigvis peker
flere piler i riktig retning nå. I en urolig tid klarer norsk økonomi
seg godt. Prisene vil trolig gå ned neste år. Arbeidsledigheten
er fortsatt lav, og aktiviteten i næringslivet er høy, selv om enkelte
bransjer har utfordringer.
Stadig flere kommer
i arbeid. Under Arbeiderpartiet og Senterpartiets første år i regjering
kom det nesten 130 000 flere i arbeid. Det er flere enn under hele
Erna Solbergs regjeringsperiode. Det betyr at regjeringens politikk
har virket og virker. Likevel er det tøft for mange. Balansegangen
mellom å ivareta dem som prisstigningen treffer ekstra hardt, samtidig
som vi unngår å legge ytterligere press på økonomien, er derfor
svært viktig. Vi må bruke pengene riktig og på det viktigste og samtidig
evne å holde igjen der vi kan.
Med dette budsjettet
styrker vi velferden. Maksprisen i barnehagen reduseres med en tusenlapp
per måned. Har man tre barn i barnehagen samtidig, blir det tredje
barnet gratis. Mens Høyre økte barnehageprisen hvert år de styrte
Norge, har Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjort barnehagen billigere.
Det er et historisk løft for barnefamiliene. Og når prisene går
ned, går deltakelsen opp. Flere barn får dermed muligheten til å
være med i barnehagefellesskapet, samtidig som vi styrker arbeidslinjen
og legger til rette for at flere foreldre kan jobbe.
Sammen med SV
øker vi også barnetrygden for dem over 6 år, og vi gir gratis halvdagsplass
til tredjeklassingene i SFO.
I en tid der økonomien
er trang, skal folk være trygg på at fellesskapet stiller opp. Borteboerstipendet
for elever i videregående skole økes. Det gir våre unge muligheten
til å ta del i den opplæringen de selv ønsker, uansett hvor i landet
de bor.
Uføre og de som
mottar arbeidsavklaringspenger, får neste år økte ytelser, samtidig
som vi viderefører styrkingen av bostøtten og sosialhjelpssatsene.
Dessuten får de aller fleste lønnsmottakere redusert eller uendret
skatt i 2024, og staten skal fortsatt stille opp i en tid med dyr
strøm.
Vi satser på unge
i arbeid. Vi viderefører ungdomsgarantien. Det gir flere en sjanse
til å få prøvd arbeidsevnen sin og få fotfeste i arbeidslivet.
Med dette budsjettet
stiller vi også opp for en tryggere verden og et Ukraina i krig.
Nansen-programmet bidrar til stabilitet i Europa, og vi tar imot
ukrainske flyktninger som trenger beskyttelse.
Bistanden øker
med over 7 mrd. kr. Pengene skal bl.a. gå til Gaza, hvor den humanitære
situasjonen er svært alvorlig.
I urolige tider
må vi investere for tryggheten i Norge. Forsvarets viktigste ressurs
er folk, og neste år prioriterer vi bl.a. mer personell og bedre
boforhold. Politidistriktene får mulighet til å ansette flere operative
politifolk, forebygge ungdomskriminalitet og bekjempe gjengkriminalitet.
Sykehusbudsjettet
legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen som tar hensyn
til at vi blir flere og eldre, og at vi får til en reduksjon i ventetidene.
Vi skal nå klimamålene
våre. Derfor tar vi i budsjettet kraftfulle grep for å omstille
oss fra et fossilt til et fornybart samfunn. Sammen med SV setter
vi av store midler til å finansiere grønn industri, slik at gode
miljøprosjekter får låne penger med gode vilkår. Og for første gang
har vi en detaljert plan for å nå klimamålene våre på en måte som
er rettferdig, der folk og klima kommer godt ut.
Når Høyre foreslår
mer til målretting av velferden, skal vi være oppmerksomme. Det
er kanskje derfor de gjør barnehage og SFO dyrere i sitt alternative
budsjett. Stadig mer behovsprøving baner vei for forskjellssamfunnet,
der de med de laveste inntektene blir avhengig av særordninger,
mens de på toppen rykker fra. Arbeiderpartiet vil heller prioritere
ordninger som favner alle, som omfordeler, og som bidrar til oppslutning
om skattesystemet vårt.
Vi er glad for
at flertallet på Stortinget i dag stiller seg bak gode fellesskapsløsninger,
samtidig som vi sikrer en ansvarlig pengebruk.
Presidenten
[13:44:20 ]: Det vert replikkordskifte.
Jan Tore Sanner (H) [13:44:35 ] : En familie som vinner 100 000 kr
i Lotto, vil sikkert unne seg litt ekstra til jul, men de færreste
vil legge opp forbruket sitt på en slik måte at de må vinne i Lotto
hvert eneste år. Det er nettopp det Arbeiderpartiet gjør i budsjettforliket
med SV. Sent lørdag kveld tikket det inn en gevinst på 10 mrd. kr
fra Eksfin, som legges rett inn i varige, økte offentlige utgifter.
Mener Arbeiderpartiets parlamentariske leder at det er en ansvarlig
budsjettpolitikk?
Rigmor Aasrud (A) [13:45:18 ] : Ja, det er en ansvarlig budsjettpolitikk.
Vi bruker altså midler som er utgiftsført i statens regnskaper tidligere.
Det er midler som er avsatt for utgifter vi ikke har fått, og da
er det helt greit å ta de pengene inn i statsbudsjettet. Vi bruker dem
bl.a. til å avsette nye penger til Eksfin – 1 750 mill. kr blir
avsatt til framtidige tapsavsetninger i Eksfin. Jeg er glad for
at de pengene som har vært avsatt tidligere, da vi trodde at næringslivet
hadde store problemer, ikke har vært brukt. Det viser at regjeringen
har ført en politikk som gjør at det er bra å drive næring i Norge.
Vi har klart oss uten de store utfordringene som vi i en periode
hørte veldig mye om at næringslivet kom til å få. Så ja, jeg mener
dette er helt forsvarlig. Det er mange utgiftsposter i statsbudsjettet
som vi ikke treffer helt på, og dem tar vi i bruk når pengene ikke
er i bruk.
Jan Tore Sanner (H) [13:46:13 ] : Hvis det er slik at man i
løpet av høsten 2023 konkluderte med at dette er penger som ikke
vil bli brukt gjennom tapsavsetning, skulle de vært avskrevet i
nysalderingen som ble lagt frem på fredag. Jeg føler meg rimelig
overbevist om at det var det faglige rådet finansministeren fikk,
men her har det åpenbart kommet inn en gevinst mellom fredag kl. 11
og lørdag kveld, hvor det tikket inn 10 mrd. kr ekstra som man legger
inn i budsjettet for neste år. I tillegg er det de 10 mrd. kr som
er ekstraordinær arbeidsgiveravgift, som også er midlertidige inntekter.
Er Arbeiderpartiets
parlamentariske leder i det hele tatt bekymret for hvordan budsjettene
skal gå opp i årene som kommer? Det er ingen refleksjon fra regjeringspartiene
om de fremtidige budsjettutfordringene. Vi snakker om 20 mrd. kr
som enten må hentes fra oljefondet eller gjennom økte skatter, hvis
budsjettet skal gå i hop.
Rigmor Aasrud (A) [13:47:21 ] : Det er viktig at vi klarer
å styre budsjettene våre sånn at vi klarer å lage dem hvert år.
Jeg mener noe av det viktigste vi er nødt til å satse på framover,
er å få flere folk i arbeid. Det at folk er i arbeid, øker skatteinntektene.
Der er det store ting å hente. Vi har f.eks. foreslått en ungdomsgaranti for
å få flere ungdommer ut i arbeidslivet. Jeg ser at Høyre i sitt
forslag til budsjett kutter ganske brått og brutalt i Navs budsjetter
for å drive ordentlig tilrettelegging for dem som trenger hjelp
i arbeidslivet.
Så ja, jeg er
bekymret for at vi ikke får mange nok ut i arbeid, men det å satse
på arbeidslinjen er å få flere inn i arbeid. De flyktningene som
kommer til Norge, er en stor arbeidskraftreserve som vi er nødt
til å få i arbeid. Da er jeg trygg på at vi skal få inntekter som
gjør at staten ikke behøver å gjøre unaturlige kutt, som bl.a. å
finansiere deler av statsbudsjettet sitt ved å selge Bankplassen, som
Høyre gjør i sitt budsjett. Det er heller ikke noe særlig varige
inntekter.
Jan Tore Sanner (H) [13:48:26 ] : Det er fint med garantier,
men en garanti gir ingen flere arbeidsplasser. Realiteten er at
Arbeiderpartiet i forliket med SV svekker arbeidslinjen. Det gjelder
både gjennom færre arbeidsrettede tiltak og gjennom endringer på
trygdesiden.
Det er ikke noe
i det budsjettforliket som fremmer arbeidslinjen. Samtidig vil man
sitte med ubetalte regninger, rett og slett fordi man ikke kan ikke
regne med at man vinner i Lotto hvert eneste år. De 10 mrd. kr man
nå har tatt fra tapsavsetningene, er brukt opp. Det betyr at Arbeiderpartiet
og Senterpartiet må finne nye inntektskilder. Da er mitt spørsmål:
Legger man opp til enda høyere oljepengebruk, eller skal man øke
skattene ytterligere i årene som kommer?
Rigmor Aasrud (A) [13:49:26 ] : Jeg er overrasket over at representanten
Sanner ikke ser at det å legge til rette for at flere får lov til
å delta i barnehager, der unger får gode tilbud, osv., gjør at flere
får muligheten til å komme seg arbeid, og at arbeid er det aller
viktigste for at vi skal kunne ha en bærekraftig velferdsstat i
tiden framover. Jeg er helt sikker på at det at vi får flere unger inn
i barnehagene, og at flere foreldre på den måten kan komme seg ut
i arbeid, kommer til å være bra for Norge, for vi trenger den arbeidskraften,
og det vil skaffe oss inntekter som gjør at vi kan opprettholde
både velferden vår og andre goder vi har her i Norge, også i tiden
framover.
Terje Halleland (FrP) [13:50:24 ] : Deler av næringslivet vårt
opplever tøffe tider, og da er det viktigere enn noen gang at regjeringen
forsøker å skape en så stor forutsigbarhet for næringslivet som
mulig. Men i en sånn tid klarer regjeringen å innføre store endringer
i skatter og avgifter som verken er utredet, eller som en kjenner konsekvensene
av.
I år klarte regjeringen
nesten å doble kvoteprisgulvet for CO2 -kompensasjonsordningen
– og det uten å være i dialog med de berørte. I fjor innførte regjeringen et
kvoteprisgulv på 200 kr i samme ordning, og det ble begrunnet med
at en ønsket å lage en solid ordning som kunne stå seg for framtiden.
Nå er det sikkert flaut at SV delvis har ryddet opp i dette, men
framtiden kom fryktelig brått på. Er representanten fornøyd med
den dialogen og prosessen som regjeringen har med næringslivet?
Rigmor Aasrud (A) [13:51:26 ] : Det burde ikke overraske noen
at kvoteprisen skal opp. Vi har jo lenge hatt et mål om at kvoteprisen
skal være 2 000 kr. Det burde være kjent også for Fremskrittspartiet.
Jeg er enig i
at det er viktig at man har en god dialog med partene i arbeidslivet,
med industrien. Det har vært dialog, men det er viktig at vi får
på plass en bedre dialog når vi skal forme denne ordningen videre.
Derfor har vi sagt at vi skal bruke 500 mill. kr dersom man kommer fram
til en god avtale innen revidert nasjonalbudsjett. Men dette må
også ses i sammenheng med de andre tiltakene som ligger, for at
man skal kunne redusere utslipp, for at man skal kunne bygge en
industri som er bærekraftig også framover. Her mener jeg at det
statsbudsjettet vi legger fram nå, har svært gode ordninger for
at vi skal få til en industri i Norge som også kan bære oss i de
tidene der vi må ha mindre utslipp også i Norge.
Terje Halleland (FrP) [13:52:30 ] : Jeg begynner å forstå litt
av hvorfor fortvilelsen er så stor der ute i næringslivet. Jeg tror
rett og slett ikke representanten har forstått hva kvoteprisgulvet
er for noe, altså at jo høyere kvoteprisene blir, jo større er egentlig
behovet til næringslivet for å få en sånn kompensasjon, altså akkurat motsatt
av det som representanten tar til orde for.
Når LO truer med
streik, når vi ser at offentlig eide kraftselskaper stopper all
investering: Er det virkelig slik at en ikke ser behovet for en
dialog, og at en kan gå inn i de prosessene og forsøke å få dette
til å gli på en måte som gjør at de involverte iallfall er noenlunde
informert om hva som vil komme?
Rigmor Aasrud (A) [13:53:20 ] : De senere årene har vi jo økt
bevilgningen til ordninger som kompenserer kvoteprisene betraktelig.
Så har jeg registrert i dag at iallfall deler av LOs medlemsmasse,
eller organisasjoner, har sagt seg ganske fornøyd med de tiltakene
som nå er foreslått i det forliket vi har inngått med SV. Så jeg håper
at vi kommer til å få et godt samarbeid med industrien også framover.
Jeg er trygg på at vi finner gode løsninger sammen med industrien.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:54:02 ] : Jeg la merke til at
representanten Aasrud knapt nevnte eldre i sitt innlegg. Tidligere
har det vært en sak som Arbeiderpartiet har løftet. Jeg ser at i
forliket er det heller ikke noen satsing verken på enslige minstepensjonister
eller på aktivitetstilbud eller noe sånt. Vi ser at strømprisen øker,
og regjeringas svar er å svekke ordningen noe for neste år, gå opp
til vel over 90 øre – når en inkluderer moms, som en jo bør gjøre.
I tillegg er det f.eks. heller ikke noe kutt eller fjerning av momsen
på frukt og grønt, som kunne hjulpet både dem og andre. Hva er grunnen
til at en ikke velger å prioritere eldre i budsjettet, eller i forliket?
Rigmor Aasrud (A) [13:54:46 ] : Vi har økt pensjonene betraktelig
i det året vi er inne i, med virkningstidspunkt midt i året, så
eldre er prioritert tidligere. Så er det viktig at vi har gode bostøtteordninger,
bl.a. fordi det er mange eldre som bor i hus som det kan være ganske
kostbart å bo i, og det er viktig at man har ordninger som kan spe
på der strømstøtten ikke er dekkende. For vi vet jo, i hvert fall
fra det området der jeg bor, at mange eldre bor i hus som er ganske
strømkrevende, fordi de ikke er bygd de siste årene.
Så jeg mener at
de bostøtteordningene vi har, er viktige, og at det at vi har god
kommuneøkonomi, også er viktig for at kommunene skal kunne gi de
eldre både gode aktivitetstilbud og selvsagt trygghet når de trenger hjelp
i hverdagen. Jeg mener vi har sørget for at kommunene har god økonomi,
sånn at det er mulig for kommunene også å gi de tilbudene som trengs
for at de eldre skal ha et godt liv.
Presidenten
[13:55:44 ]: Replikkordskiftet er avslutta.
Jan Tore Sanner (H) [13:56:04 ] : Statsbudsjettet og finansdebatten
er viktig fordi det handler om hvordan vi bidrar til å trygge hverdagen
og skape muligheter for folk, bedrifter og lokalsamfunn det kommende
året, men også fordi statsbudsjettet handler om hvordan vi skal
møte de langsiktige utfordringene.
Høyre har lagt
frem et alternativt budsjett hvor vi tar ansvar for en bedre fremtid
gjennom
nye tiltak som skal få CO2 -utslippene
ned og farten i den grønne omstillingen opp
gjennom
lettelser for bedrifter, økte investeringer i kunnskap og et løft
for forskning som skal legge grunnlaget for fremtidig verdiskaping
gjennom
tiltak hvor vi tar vare på den norske velferdsmodellen med et godt
offentligprivat samarbeid
gjennom
tiltak som skal få opp produktiviteten i offentlig sektor
gjennom
tiltak for økt beredskap og et sterkere forsvar
Regjeringen svarer
ikke på de langsiktige utfordringene i sitt budsjett. Budsjettet
preges av mange forslag som driver opp de offentlige utgiftene.
Omstillingen av økonomien og det grønne skiftet skyves ut i tid.
Reformarbeidet er satt i revers. Det vises ingen vilje til å senke skattene
for bedrifter og privat kapital, og den ekstra arbeidsgiveravgiften
som særlig rammer kompetansearbeidsplasser, videreføres.
I årene som kommer,
vil det bli mer krevende å få budsjettene til å gå opp, ganske enkelt
fordi oljeinntektene vil gå ned, utgifter knyttet til pensjon og
omsorg vil øke, og pensjonsfondet blir mer sårbart for svingninger i
de globale finansmarkedene. Det øker behovet for reformer som kan
dempe veksten i de offentlige utgiftene og legge grunnlag for fremtidig
verdiskaping. Budsjettforliket med SV gjør vondt verre. Det er ikke
ansvarlig budsjettpolitikk å bidra til at varige offentlige utgifter
finansieres med engangsinntekter. Det vil bety enda høyere skatter
eller økt oljepengebruk i årene som kommer.
I en tid hvor
de fleste har fått dårligere råd, er det naturlig at finansdebatten
handler om hvilket parti som har det mest sosiale budsjettet, hvilket
budsjett som i størst grad trygger folks økonomi og hjelper dem
som sliter mest. Men en debatt om hvilket budsjett som er mest sosialt,
må også handle om vår evne til å omstille økonomien og legge grunnlag
for fremtidig velferd. For det er ikke sosialt å skyve nye byrder
over på våre barn og barnebarn, slik at de må betale enda høyere
skatter eller kutte i sin velferd.
Sammen med de
andre borgerlige partiene økte Høyre i regjering barnetrygden med
hele 8 200 kr per barn under 6 år. Økt barnetrygd er et effektivt
tiltak for å styrke barnefamilienes økonomi, og det treffer også
lavinntektsfamilier som allerede har gratis kjernetid i barnehagene.
Høyre foreslår derfor økt barnetrygd også i 2024, kombinert med
lavere skatt på arbeid, en videreføring av årets makspris i barnehagen
og en økning i inntektsgrensen for gratis kjernetid. Med en inntektsgrense
på 800 000 kr får 13 500 flere barn gratis kjernetid i barnehagen.
Dette vil gjøre hverdagen enklere for mange, og særskilt dem som
sliter mest.
Det viktigste
vi som samfunn kan gi barn og unge, er en god og trygg barnehage
og en skole hvor elevene trives, opplever mestring og lærer det
de skal. Mens regjeringen bruker de store pengene på skolebygg og
å gjøre tilbud billigere og gratis, vil Høyre gjøre det mulig for
flere barn å gå i barnehagen og styrke kvalitet og innhold i skolen
ved å satse på lærerne.
Det er nå flere
negative utviklingstrekk i skolen. Regjeringen har valgt å innta
en vente-og-se-holdning. Høyre mener det viktigste vi kan gjøre,
er å satse på lærerne og sikre at elevene møter kvalifiserte lærere
i klasserommet. Derfor vil Høyre gjøre det mulig for flere ukvalifiserte
lærere å fullføre lærerutdanningen gjennom fleksible tilbud, bedre
veiledningen for nyutdannede eller nyansatte lærere og gjeninnføre
lærerspesialistordningen, slik at gode lærere som vil gjøre karriere
i klasserommet, kan få ekstra utdanning og høyere lønn.
Presidenten
[14:00:53 ]: Det vert replikkordskifte.
Rigmor Aasrud (A) [14:01:03 ] : Da representanten Sanner satt
i Solberg-regjeringen, innførte Solberg-regjeringen det de kalte
et karensår for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det førte
til at folk i stedet for å få avklart arbeidsevnen sin, ble skjøvet
ut i usikkerhet og fattigdom, uten at de visste hvordan veien videre skulle
bli.
I det alternative
budsjettet som Høyre nå har lagt fram, gjeninnfører man karensåret,
etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet avviklet ordningen da
vi kom i regjering.
I dag hørte jeg
representanten Tina Bru si:
«Det er helt riktig at vi prioriterer
ganske hardt i vårt alternativ, men vi prioriterer på en måte som
vi mener treffer mer sosialt og treffer bedre og hjelper flere.»
Mener representanten
Sanner at det å fjerne inntektene fra dem som går på arbeidsavklaringspenger,
er å treffe sosialt?
Jan Tore Sanner (H) [14:02:06 ] : Jeg mener at Høyres forslag
er mer sosialt, dels fordi vi har ordninger som treffer lavinntektsfamilier
bedre enn det regjeringen har, også etter forliket med SV, og fordi
vi fremmer arbeidslinjen. Det å få en raskere avklaring for dem
som går på arbeidsavklaringspenger, er viktig. Istedenfor å gå år
etter år på arbeidsavklaringspenger bidro vi til at flere fikk raskere
avklaring, og vi investerte mer penger i å få folk tilbake i arbeid.
Det er sosialt, og det er også en viktig del av arbeidslinjen.
Rigmor Aasrud (A) [14:02:49 ] : Det er 164 000 som går på arbeidsavklaringspenger
nå. I et svar til partiet Rødt sier man at det var 7 000 som nådde
treårsgrensen fra mars til mai i fjor. Hvordan tenker representanten Sanner
at disse folkene skal komme seg ut i arbeid og ikke trenge arbeidsavklaringspenger
fra 1. januar? Det er faktisk ikke mer enn 24 dager til ordningen
blir borte – eller gjeninnført – for dem som da har gått tre år.
Jan Tore Sanner (H) [14:03:25 ] : Dette er et forslag som Høyre
har gjentatt hvert år, fordi vi mener at det er riktig. Vi mener
det er riktig at de som går på arbeidsavklaringspenger, skal få
trygghet i den perioden de går på arbeidsavklaringspenger, men også
at de skal få hjelp til å komme tilbake til arbeid.
Vi ser på den
ordningen som på veldig mange andre ordninger. Vi ser at når man
nærmer seg grensen, kommer mange flere i jobb. Vi innførte regler
som bidro til at man kunne få en raskere avklaring på om man skal
tilbake i arbeid, eller om man skal over i uføretrygd, og det bidrar
til at flere får raskere avklaring og kommer tilbake i jobb.
Vi hadde også
unntak fra den ordningen for personer som hadde startet i et kvalifiseringsløp.
Dem må det legges til rette for. Hovedregelen må likevel være at
de som går på arbeidsavklaring, får en raskere avklaring på om veien
videre er over i uføretrygd, delvis uføretrygd eller tilbake i jobb.
Rigmor Aasrud (A) [14:04:30 ] : Representanten Sanner svarer
ikke på det som er spørsmålet. Det er altså folk som kommer til
å miste inntekten sin nå fra 1. januar. Det har dere fått et svar
på fra departementet, og da er mitt spørsmål: Synes representanten
det er riktig at disse folkene nå skal gå uten penger fra 1. januar? Er
det det Høyre mener med å treffe mer sosialt, treffe bedre?
Jan Tore Sanner (H) [14:04:56 ] : Jeg svarte på det i mitt
første svar, nemlig at vårt forslag til statsbudsjett er mer sosialt
enn det regjeringen har lagt frem, og mer sosialt enn forliket med
SV, fordi vi har mer målrettede ordninger mot lavinntektsfamilier.
Forslaget om en
klarere avgrensning på arbeidsavklaringspengene er et forslag som
Høyre har fremmet hvert år, og jeg føler meg trygg på at med vårt
forslag ville flere kommet tilbake i arbeid. Statsråd Tonje Brenna
har jo vært tydelig på at Arbeiderpartiet nå skal vende tilbake
til arbeidslinjen. Det er det ingen spor av verken i forslag til
budsjett eller i avtalen med SV. Snarere tvert imot svekkes arbeidslinjen
med forslaget til budsjett.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:06:01 ] : Eg merkar meg at representanten
Sanner er oppteken av å vise til målretta tiltak i deira alternative
budsjett. I deira budsjett kan ein lese at gode lokalsamfunn og
levande distrikt føreset at vi knyter by og land saman med veg,
transporttilbod og digital infrastruktur. Då kunne ein kanskje håpe at
det for ein gongs skuld i Høgre sitt alternative budsjett i det
minste var eitt tiltak som var målretta når det gjeld å styrkje
distrikta. I staden fortset ein i kjent stil og kuttar kraftig i
utbygging av breiband, aukar avgiftene på bensin og diesel i milliardklassen
og kuttar i samferdselsbudsjettet, dei største kutta på veg. Ein
føreslår òg å gjeninnføre betaling av ferje for mange. Dette er
jo klassisk Høgre-politikk i distriktspolitikken. Først tek ein
med den eine handa, og så fortset ein å ta frå distrikta med den
andre handa i tillegg. Kan representanten Sanner vise til eitt konkret,
målretta tiltak for distrikta som Høgre føreslår å styrkje i sitt
alternative budsjett?
Jan Tore Sanner (H) [14:07:09 ] : Ja, jeg kan vise til flere.
Å satse på forskning er viktig for Distrikts-Norge, som det er for
resten av Norge. Å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften er bra
for Distrikts-Norge, og det er bra for resten av Norge. Å satse
på kunnskap og ikke bare på ekstra skolebygg er viktig for barn
og ungdom i Distrikts-Norge, som det er for barn og ungdom i resten av
Norge. Det Senterpartiet gjør, er at de tar med den ene hånden –
og de tok grovt ved å øke den ekstra arbeidsgiveravgiften med 10 mrd. kr
i fjor – og så deler de noen hundre millioner tilbake igjen i målrettede
tiltak. Det er ikke spesielt god distriktspolitikk. Jeg merker meg
at i forliket med SV kuttes det også i bredbånd, så der har åpenbart
også regjeringspartiene sett at det er andre prioriteringer som
kan være viktigere.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:08:10 ] : Eg høyrde ikkje eit einaste
konkret, målretta tiltak for å styrkje distrikta i det representanten
Sanner her sa. Han viste til konkrete generelle tiltak som gjeld
for heile Noreg. Når ein ser på dei målretta grepa som Høgre gjer
i sitt alternative budsjett, er det kutt på kutt på kutt. Det er
kutt i ordninga med gratis ferje. Ein kuttar òg i løyvinga til fylka,
som er dei som har ansvar for ferjedrifta. Høgre sin finanspolitiske
talsperson sa tidlegare her i dag at det er viktigare at ferja går,
enn at ho er gratis. Vel, Høgre sørgjer jo for først å ta frå fylka
dei pengane dei har fått for at ferjene skal verte gratis, og dernest
kuttar dei ytterlegare i tilskota til fylka, slik at dei heller
ikkje har eit godt tilbod til dei som skal ta ferje. Kvifor gjer
Høgre det? Dei kuttar i ordninga med gratisferje, og i tillegg kuttar
dei i tilskota til fylka – 150 mill. kr til Vestland fylkeskommune
og 100 mill. kr til Nordland, som vil gje eit dårlegare tilbod i
dei fylka.
Jan Tore Sanner (H) [14:09:17 ] : Nå jamrer representanten
Gjelsvik seg like mye som han gjorde da han var i opposisjon. Da
han var statsråd, la han frem en kommuneproposisjon hvor han slo
fast at kommunenes og fylkeskommunenes økonomi var bunnsolid etter
åtte år med Høyre i regjering. Det er fasiten med Høyre i regjering,
og det er bra for distriktskommuner. Spør man en bedrift, enten
det er i Sunnfjord eller ute i Lofoten, betyr ekstra formuesskatt
– som de har fått med Senterpartiet i regjering – eller ekstra arbeidsgiveravgift,
veldig mye. Det betyr at det er mindre penger igjen til å investere
i nye arbeidsplasser og utvikling i lokalsamfunn. Gode generelle
rammebetingelser er også bra for arbeidsplassene og verdiskapingen
i Distrikts-Norge.
Sylvi Listhaug (FrP) [14:10:31 ] : Høyre foreslår i sitt alternative
budsjett å øke avgiftene med nesten 6 mrd. kr mer enn regjeringen.
Høyre vil øke CO2 -avgiften
på drivstoff med hele 20 pst., som kommer på toppen av regjeringens
fra før kraftige økning. Matvareprisene i Norge har økt mest i Europa
så langt i år, men Høyres svar på det er å innføre en ny melkekartongavgift,
som ytterligere vil bidra med 500 mill. kr i inndratt kjøpekraft.
I det ene øyeblikket snakker Høyre varmt om barnetrygd og barnefamilier,
men i det andre øyeblikket øker de avgifter som rammer mange av
de samme. Hvorfor gir Høyre med den ene hånden og tar med den andre?
Hvorfor er ikke Høyre opptatt av andre enn barnefamilier? Hva med
enslige, som lever på én inntekt, og som opplever at rente, strøm,
mat og drivstoff har blitt dyrere? Hvorfor vil Høyre gjøre det dyrere
å leve i en dyrtid?
Jan Tore Sanner (H) [14:11:31 ] : Jeg antar at representanten
Listhaug har lest hele Høyres alternative budsjett, som innebærer
skattereduksjoner for alle i tillegg til at vi har økt barnetrygd
for barnefamiliene. Så er det helt riktig at vi vrir skattene fra
røde til grønne skatter. Det er fordi vi mener det er helt avgjørende
at vi tar klimakrisen på alvor, at vi fremmer det grønne skiftet. Vi
har en stor elbilpark i Norge, og vi legger til rette for at enda
flere, også tungtransporten, kan gå raskere over til bruk av el.
Det er riktig at vi bruker skatte- og avgiftsnivået, avgiftene,
til å bremse det vi vil ha mindre av, og fremme det vi vil ha mer
av.
Sylvi Listhaug (FrP) [14:12:28 ] : Meg bekjent koster grønne
skatter akkurat like mye som alle andre skatter. Det er inndragning
av kjøpekraft fra folk. Når det gjelder elbilparken, tror jeg mange
i disse dager får oppleve mange ulike hendelser ute når de skal
lade i 30 minusgrader. Det er for så vidt en bekreftelse for mange
på at enkelte deler av året er man avhengig av en bil som bruker
vanlig drivstoff. Det er også mange som ikke har råd til å kjøpe
seg dyre elbiler. Det er dyre biler, og dermed er det altså de som
i utgangspunktet har vanskelig økonomi, som kommer til å få svi
med Høyres politikk. Synes man virkelig ikke at drivstoffpriser
på 20–25 kroner literen, som vi nå ser jevnlige, er nok? Mener man
virkelig at vi trenger økte avgifter på toppen av det? Og hvorfor
er man ikke opptatt av enslige? Jeg fikk ikke noe svar på det. Halvparten
av dem som bor i Oslo, bor i enehusholdninger. De lever på én inntekt
og opplever at alle utgifter øker. Hvorfor er man ikke opptatt av
det?
Jan Tore Sanner (H) [14:13:33 ] : Jo da, vi er opptatt av enslige
på samme måte som vi er opptatt av barnefamilier, selvsagt er vi
det. Det grunnleggende spørsmålet er imidlertid om man mener at
vi skal bruke markedet for å få ned CO2 -utslippene.
Høyre mener det. Vi mener at den planen vi har lagt for CO2 -avgiften, opp til 2 000 kr
innen 2030, skal vi holde fast ved. Man fremmer ikke det grønne
skiftet hvis man øker CO2 -avgiften og
skal kompensere økningen med én gang. Biltransport er en av de viktigste
årsakene til økte klimagassutslipp. Derfor må vi også bidra til
at vi gjennom et skifte fra røde til grønne avgifter stimulerer
til mer miljøvennlig atferd.
Seher Aydar (R) [14:14:45 ] : Vi står i en krise som gjør økonomien
trangere for flere. Når folk må droppe tannlegebesøket, ta opp forbrukslån
eller opprette en Spleis for å betale regningen, viser det at vi
har et stort hull i velferdsstaten. Det kan ikke være lommeboken som
skal bestemme om man har råd til å ha sunne tenner. Rødt vil behandle
tennene som en del av kroppen, mens Høyre går motsatt vei. Høyres
leder, Erna Solberg, sa i valgkampen at hun hadde råd til tannlege.
Hun fulgte det riktignok opp med å fortelle om spesielle ordninger
for at utsatte grupper skal få hjelp med tannlegeregningen. Sannheten
er at disse ordningene har skrumpet inn for hvert år, på Høyres
vakt. I tillegg avvikler Høyre i sitt alternative budsjett i år
rabatten 21–24-åringer får hos tannlegen.
Hvorfor er det
så viktig for Høyre at tennene ikke skal behandles som en del av
kroppen? Hvorfor vil de ta rabatten fra 21–24-åringene?
Jan Tore Sanner (H) [14:15:35 ] : Jeg tror det er veldig mange
ulike ordninger de fleste partiene gjerne skulle ha brukt penger
på. Samtidig må vi alle erkjenne at det blir mer krevende å få budsjettene
til å gå opp i årene som kommer. Da mener Høyre at vi må være mer målrettet
i tiltakene. Det er ikke alle 24-åringer som har så dårlig råd at
de trenger offentlig støtte til tannlegebehandling, men det er personer,
bl.a. dem som sliter eller har slitt med rus og psykisk helse, som
har behov for ekstra hjelp. For Høyre er det viktigere at vi hjelper
dem som har slitt med rus, og som av den grunn har dårlige tenner,
enn at vi skal smøre offentlige midler utover alle. Vi må prioritere
tøffere i årene som kommer, og det å da øke nivået generelt på alle
velferdsordninger går rett og slett ikke i hop.
Presidenten
[14:16:37 ]: Replikkordskiftet er avslutta.
Marit Arnstad (Sp) [14:16:54 ] : Behandlingen av statsbudsjettet
er bestandig interessant. Den behandlingen sier noe om helheten
i de ulike partienes politikk. Den synliggjør også forskjellene
på partiene og dermed også forskjellene i norsk politikk. Slik sett
har denne høsten også gitt en klar pekepinn på hva vi kan forvente
oss av de ulike partiene.
Det er sjølsagt
viktig å følge med på hva slags kompromisser og forlik regjeringen
og SV inngår, men minst like interessant har det vært å se på de
alternative budsjettene som er blitt lagt fram. Det bekrefter et
bilde som vi har sett i stadig større grad gjennom det siste året, nemlig
store forskjeller blant opposisjonspartiene på såkalt borgerlig
side. Avstanden mellom partiene er stor. Ja, mellom Fremskrittspartiet
og de andre synes den nesten uoverstigelig. Samtidig tror jeg nesten
aldri jeg har sett en så stor avstand mellom Venstre og Kristelig Folkeparti.
Senterpartiet
er godt fornøyd med det forliket vi har inngått med SV. Sammen har
vi sikret en bedre økonomi til dem som strever mest med økte levekostnader.
Vi har økt satsingen på klima- og miljøtiltak. Det er bra. Samtidig
er det også viktig at budsjettets opprinnelige distriktsprofil og
satsing på beredskap ligger fast. Det er også bra at vi fortsatt
satser på å holde folk i jobb, stiller opp for Ukraina, og at vi
bidrar til en samlet økonomisk politikk for stabilitet og trygghet.
Skattene går ikke opp, de går ned. De lange linjene i næringspolitikken
og oljepolitikken tas godt vare på.
Hvis jeg skal
trekke fram ett enkelt punkt i forliket som jeg er særlig godt fornøyd
med, må det være de økte lånerammene til Husbanken. Jeg tror det
kan komme til å bli utrolig viktig i en tid der kommunene må få
nye utleieboliger på plass, de unge trenger mer hjelp for å komme
seg inn på boligmarkedet, og vi har en byggenæring som trenger nye
oppdrag.
Det kommer mange
kommentarer når et budsjettforlik inngås. Det må vi regne med, det
er naturlig når det utgår fra de ulike partienes ståsted og prioriteringer. En
av de rareste kommentarene jeg så, var en kommentar fra Høyre i
går til NTB, om at dette budsjettforliket ikke gjør hverdagen enklere
for folk. Det er merkelig å skulle mene at det å gjøre ferje gratis
for dem som bor på øyene rundt omkring i landet, ikke skal gjøre
hverdagen enklere, at det å halvere prisene på fly på kortbanenettet ikke
skal gjøre hverdagen enklere for folk i Nord-Norge, på Vestlandet
og i Trøndelag, og at det å redusere barnehageprisen med 1 000 kr
i hele landet og 1 500 kr i distriktene ikke skal gjøre hverdagen
enklere for barnefamiliene. Det samme gjelder økningen i barnetrygd.
At det å få bygd ut bredbånd ikke skal gjøre hverdagen enklere,
at skattelette for lavere inntekter ikke skal gjøre hverdagen enklere,
at økt borteboerstipend og økt studiestøtte ikke skal gjøre hverdagen
lettere for ungdom, at økt pendlerfradrag ikke skal gjøre hverdagen
lettere for dem som må reise langt på arbeid, er merkelig. Dette er
et budsjett nettopp for å bidra til en enklere og bedre hverdag
for folk over hele landet, og det er en kraftfull distriktssatsing.
Det er nok også,
som representanten Bru var inne på tidligere i dag, en prioritering,
for et slikt utsagn sier nok egentlig mest om Høyres måte å se Norge
på. Høyre har prioritert på den måten at de har strøket alle tiltak
for en enklere hverdag for dem som bor i distriktene i dette landet.
I tillegg har de økt avgiftene på kjøtt og melk med over 1 mrd. kr.
Det betyr at matvareprisene ville kommet til å øke for folk. De
har økt CO2 -avgiftene på
en slik måte at det ville blitt en tyngre hverdag for mange rundt
omkring i landet. Men det overrasker egentlig ikke, for det er slik
det bruker å være. Høyre sier de tar Norge i bruk, men de har egentlig
aldri brydd seg om hele landet. Høyre velger nesten bestandig å
saldere sine skattelettelser med å øke avgiftene for folk flest.
Før årets budsjett
var Senterpartiet tydelig på at vi ikke ønsket økte skatter eller
store endringer for norske bedrifter og norsk næringsliv. Den forutsigbarheten
ligger også til grunn for den enigheten som ble inngått med SV.
Det har vært mange
i dag som har snakket om omdisponeringer. Høyre har prøvd å gjøre
en stor sak av det. Finansministeren har helt rett – dette viser
ikke økt oljepengebruk. Det er heller ikke uvanlig. Vi har utallige eksempler
fra den forrige regjeringsperioden på at man har brukt engangsutgifter,
eller engangsinntekter, og omdisponert i budsjettforlik med opposisjonspartier, enten
det gjelder salg av eiendommer, flyktningutgifter eller andre tiltak.
Det er ikke uvanlig å gjøre, og vi lager budsjett fra år til år.
Jeg tror ikke Høyre trenger å bekymre seg for budsjettet for 2025
nå. I dag behandler vi budsjettet for 2024, og vi skal klare å snekre
sammen et godt budsjett for 2025 som er både ansvarlig og stabilt
for folk flest.
Presidenten
[14:21:55 ]: Det vert replikkordskifte.
Mari Holm Lønseth (H) [14:22:07 ] : Et av Senterpartiets prestisjeprosjekt
har vært, mot alle faglige råd, å reversere domstolsreformen, en
reform som har vært nødvendig for å heve kvaliteten og rettssikkerheten
i hele landet, samtidig som vi har sørget for at alle rettsstedene
har bestått. Denne reverseringen som regjeringen har lovet, har
heldigvis foreløpig latt vente på seg, men det har jo blitt skapt
veldig stor usikkerhet rundt om i domstolene. I budsjettet for neste
år er ikke domstolsstruktur nevnt. Det er heller ikke satt av penger
til en eventuell reversering.
Betyr det at Senterpartiet
nå har lyttet til faglige råd og dermed også lagt bort den helt
unødvendige reverseringen av domstolsreformen?
Marit Arnstad (Sp) [14:23:00 ] : Jeg skjønner at representanten
Holm Lønseth venter i spenning. Det skal hun sjølsagt få lov til
å gjøre. Senterpartiet er opptatt av flere ting når det gjelder
domstolene. Vi er sjølsagt opptatt av strukturen i domstolene. Den
er viktig. Vi er opptatt av å ha en stedlig ledelse ved domstolene.
Det er også viktig. Vi er opptatt av at man får økt tilgang til
lyd og bilde i domstolene. Det har vi heldigvis hatt som en del
av det forliket vi har inngått med SV nå. Det synes jeg er veldig
bra. Økt digitalisering er kjempeviktig. Vi er også opptatt av andre
sider ved domstolsvirksomheten som kan øke rettssikkerheten for
dem som møter domstolene i sitt arbeid. Vi vil sjølsagt med tid
og stunder komme tilbake til Stortinget om alle disse temaene. På
hvilket tidspunkt er det vanskelig å si.
Mari Holm Lønseth (H) [14:23:48 ] : Jeg venter i spenning,
det har Arnstad rett i, men det er jo ikke bare jeg som venter i
spenning. Dommerforeningen venter i spenning. Advokatforeningen,
Barneombudet og Stine Sofies Stiftelse er blant de aktørene som
nå venter i stor spenning og håper at regjeringen heller vil lytte
til faglige råd og legge bort denne reverseringsiveren. Det er veldig
mange viktige og gode tiltak Arnstad tar opp: mer digitalisering,
økt rettssikkerhet. Alt dette vil man også kunne ha muligheten til
å realisere hvis det ikke er sånn at man bruker opp alle pengene
på reversering. Men skal jeg tro svaret fra Arnstad, høres det ut
som om man heller har lyst til å holde fast ved denne reverseringsiveren,
som man også har lovt. Realiteten er likevel at man ikke har noe
penger til å gjennomføre den reverseringen i det budsjettet som
nå blir vedtatt.
Er det virkelig
sånn, med de rammene som nå er lagt for domstolene i budsjettet,
at regjeringen vil gjennomføre en reversering uten at man betaler
for det?
Marit Arnstad (Sp) [14:24:48 ] : Hele spørsmålet om både innhold
i domstolene og også domstolsstruktur har vært på en bred høring,
og det var en veldig interessant høring. Det kom veldig mange ulike
faglige innspill der. Representanten trekker her fram de faglige
innspillene som passer hennes syn, og det er det sjølsagt lov å gjøre,
men det kom veldig mange interessante innspill fra ulike faglige
hold. Fra vårt område kom f.eks. Frostating lagmannsrett med et
veldig interessant høringsinnspill. De viser til at de mener at
en i Trøndelags-området burde se på mulighetene for å kunne diversifisere
mer enn det en har gjort, gjennom at alt er samlet til Trondheim.
Det er et interessant innspill, og så får vi ta alle de innspillene
med oss i det videre arbeidet når vi skal se på domstolenes situasjon
og rettssikkerhetsarbeidet framover.
Mari Holm Lønseth (H) [14:25:36 ] : Premisset om at stedlig
ledelse i vårt område, i Trøndelag, nå ligger i Trondheim, er helt
feil. Realiteten er at det ikke er noen stedlig leder i Trondheim.
For Trøndelag tingrett reiser sorenskriveren rundt og er rundt omkring
i de ulike rettsstedene, og man ser faktisk at man på en bedre måte
klarer å samarbeide på tvers av domstolene og fordele sakene. Så
kan man helt sikkert se på hvordan man kan samarbeide bedre, hvordan
man kan fordele sakene bedre, men svaret på det kan jo ikke være
at man skal reversere bare for reverseringens skyld.
Her har man faktisk
fått en reform hvor man har fått bedre rettssikkerhet. Økt kvalitet
gir mulighet til å samarbeide bedre, samtidig som ikke et eneste
rettssted er lagt ned. Er det ikke bra at man har gjennomført en
reform som gjør at rettssteder har kunnet bestå overalt? Og vil
man ikke lytte til de ganske tunge faglige instansene som nå ber
regjeringen om å la denne reverseringen være, og heller bruke pengene
på andre viktige tiltak, f.eks. å styrke rettssikkerheten og ansette
flere dommere e.l.?
Marit Arnstad (Sp) [14:26:41 ] : Jeg vet ikke riktig hvem representanten
Holm Lønseth argumenterer mot akkurat nå, for jeg har ikke sagt
noen ting om hva regjeringen kommer tilbake med i denne saken. Jeg
har bare henvist til et faglig innspill fra Frostating lagmannsrett,
som uttrykte en smule kritikk knyttet til samlingen i Trondheim
og pekte på f.eks. Steinkjer som et viktig rettssted og et viktig
advokatmiljø som det var behov for å ta vare på. Det var det eneste
jeg pekte på, og det er jo et viktig og grundig faglig innspill
som en sjølsagt må ta med seg i den videre prosessen.
Bård Hoksrud (FrP) [14:27:27 ] : Det er nå sterke reaksjoner
i Nord-Norge etter at helseministeren iverksatte krav om å se på
sykehusstrukturen i Nord-Norge med krav om å spare penger. Reaksjonene
er vel sånn at man på godt nordnorsk vil si at folk er kok forbanna. Senterpartiet
har uttalt at det er uaktuelt å støtte de foreslåtte kuttene, spesielt
i Gravdal, på Helgeland og i Narvik.
Mitt spørsmål
er da om Senterpartiet vil støtte vårt forslag i dag om å stoppe
prosessen, eller skal Senterpartiet fortsette å pine Nord-Norge
og bruke masse penger og ressurser og mennesker på å utrede noe
som egentlig er dødfødt – hvis man skal ta Senterpartiet på alvor.
Om Senterpartiet ikke støtter forslaget vårt, må jeg bare anta at
vi ikke kan stole på hva Senterpartiet vil stemme når utredningen
er ferdig.
Marit Arnstad (Sp) [14:28:13 ] : Representanten Hoksrud har
på forhånd bestemt seg for hva han mener om Senterpartiet. Egentlig
trenger jeg ikke å svare på dette, for Hoksrud har jo på en måte
trukket slutningen allerede, men jeg kan godt gjøre det. Helse nord
er i en krevende situasjon, det er riktig. Senterpartiets utgangspunkt
er at vi mener at akuttberedskapen bør ligge fast. Vi mener det
burde være mulig å finne løsninger som ivaretar det. Vi har ikke
noe ønske om å stoppe prosessen, for denne prosessen handler ikke
bare om det som ble foreslått av arbeidsgruppe 1. Den handler også
om de fire andre arbeidsgruppene som så på ulike forhold knyttet
til Helse nords situasjon. De skal ut på høring.
Jeg tror faktisk
at denne saken kan bli enda bedre belyst gjennom en slik høringsrunde,
fordi man da kan få fram hensyn som er knyttet til både beredskap
i nord, folkehelse og samfunnssikkerhet. Det vil gi foreninger, frivillige
og kommuner muligheten til å uttale seg om saken før det blir tatt
noen endelig avgjørelse om spørsmålet. Å kortslutte den prosessen
synes jeg er både uheldig og unødvendig.
Bård Hoksrud (FrP) [14:29:14 ] : Det er spesielt og betyr at
man ikke kan stole på Senterpartiet i dette.
Jeg har lyst til
å utfordre Senterpartiet: Kirkens SOS ble for budsjettet i år flyttet
fra et fast tilskudd til å måtte søke om tilskudd fra en pott innenfor
psykisk helse- og rusfeltet. Tilskuddet for 2024 blir videreført
på samme nivå uten justering for lønns- og prisvekst. TV 2 har i
dag en sak med generalsekretæren i Kirkens SOS, som uttaler:
«I snitt går det to minutt mellom
kvar gong ein person tar kontakt med oss. Det går 20 minutt mellom
kvar gong nokon tar kontakt fordi dei tenker på å ta sitt eige liv.»
Samtidig som pågangen
hos hjelpetelefonen øker i omfang, må tjenestene kutte i bemanning.
Dette er et lavterskeltilbud som gjelder mennesker i en sårbar og fortvilet
situasjon, og som på lang sikt kan gi positive samfunnsøkonomiske
effekter som følge av at folk får hjelp raskt. Er Senterpartiet
stolt over å sitte i en regjering som kutter i denne typen tilbud?
Marit Arnstad (Sp) [14:30:10 ] : For det første var det ikke
meningen å smile mens Hoksrud tok replikk, men jeg tror Hoksrud
egentlig hadde bestemt seg på forhånd om at han bare skulle si to
eller tre ganger at Senterpartiet ikke er til å stole på. Det er
klart at om et parti er til å stole på i denne saken, ikke avgjøres
av om vi stemmer for Fremskrittspartiets forslag i dag. Vi mener
denne saken fortjener en grundig behandling, og det er som sagt mange,
mange flere forslag fra arbeidsgruppene som skal behandles, og som
er viktige å ta med seg.
Jeg tar med meg
bekymringen knyttet til hjelpetelefonen og det lavterskeltilbudet.
Det er klart at vi alle er opptatt av at folk med store utfordringer
skal kunne få hjelp og støtte når de har behov for det. Så det tar
jeg med meg som et viktig signal.
Sveinung Rotevatn (V) [14:31:15 ] : I fjor innførte Senterpartiet
og regjeringa ei ekstra arbeidsgjevaravgift som ein grunngav med
at ein trengte pengar. Ho skulle vere midlertidig, og ein skulle
hente inn 8 mrd. kr på det. Regjeringa har heile tida sagt at avgifta
skal fasast ut, trappast ned, men neste år reknar regjeringa med
å hente inn 10 mrd. kr som kjem på frå denne ekstra arbeidsgjevaravgifta.
Det høyrest ikkje heilt ut som ei nedtrapping.
Så sa representanten
Arnstad at vi ikkje treng å bekymre oss for 2025-budsjettet. No
er det 2024-budsjettet vi diskuterer, men eg stiller spørsmålet
likevel: Tenkjer representanten Arnstad at den ekstra arbeidsgjevaravgifta,
som eg ikkje oppfattar eigentleg har nokon forsvararar eller at
nokon meiner er fornuftig, vert enklare å fase ut eller vanskelegare
å fase ut jo større ho vert og jo meir avhengig budsjettbalansen
vert av inntektene frå ho?
Marit Arnstad (Sp) [14:32:09 ] : Så langt jeg kan se, har finansministeren
egentlig allerede besvart det spørsmålet. Avgiften ble innført i
fjor som en midlertidig avgift. I år er innslagspunktet økt fra
750 000 kr til 850 000 kr, så det er lønninger over 850 000 kr det
er snakk om, og vi tar sikte på en videre utfasing av den avgiften.
Jeg tror ikke
representanten Rotevatn trenger å bekymre seg så veldig mye for
statsbudsjettet for 2025, for vi skal nok på fornuftig vis klare
å få i orden et godt og solid budsjett for 2025 – men det er tross
alt 2024-budsjettet vi behandler i dag. Vi sitter i regjering, og
vi har tenkt å være skikkelige og ordentlige i denne saken, noe
jeg må si er litt i motsetning til en del av de kreative løsningene
Venstre har funnet i sitt budsjett, som er tydelig preget av at
Venstre per i dag er i opposisjon og finner en veldig kreativ inndekning
på ting.
Presidenten
[14:33:05 ]: Replikkordskiftet er avslutta.
Sylvi Listhaug (FrP) [14:33:29 ] : Dessverre ser det ut til
at regjeringen, med statsministeren i spissen, er mer opptatt av
å reise rundt og dele ut penger enn å ta innover seg de utfordringene
mange i Norge står i. Ifølge SIFO er 151 000 norske husholdninger
ille ute økonomisk, og 80 pst. i denne gruppen har måttet kutte
i noe så grunnleggende som matforbruket sitt. Regjeringens svar
er å sende folk på sosialhjelp, mens grunnen til at mange står i
matkø, er at velferdsytelsene ikke strekker til. Ja, vi har sågar
fått presentert eksempel på at Nav-ansatte følger trengende til
matkøer.
Mens matkøene
vokser over hele landet, ser vi statsministeren reise verden rundt
i høyt tempo og dele ut våre skattepenger. Bare siden 1. desember,
altså i løpet av tre dager, er det gitt klarsignal til å dele ut
nesten 40 mrd. kr – ca. 37 mrd. kr til EU og 2,32 mrd. kr til regnskog,
moderne kokeovnsløsninger i Afrika, klimafond og klimatilpasning,
for å nevne noe. Dette er altså ca. 13 mrd. kr per dag, så dette
kan bli en dyr julekalender. Mon tro hva som skjuler seg bak luke
fire, fem og seks.
I tillegg bruker
statsministeren tid og energi på oppgaven med å lede batterisatsing
i utviklingsland. Er dette fordi batterisatsingen i Mo i Rana så
langt har vært en suksess, der skattebetalerne har brukt hundrevis
av millioner på et luftslott som kun har bidratt til å berike lederne
og eierne?
Tenk om regjeringen
hadde brukt den samme entusiasmen for å hjelpe folk som sliter i
Norge. Men nei, da: Statsråd Brenna insinuerer at folk står i matkø
uten at de trenger det, og statsråd Vestre går rundt og snakker
om jappetid. Det virker som det er høy sjampanjefaktor og sigarføring
i regjeringen, men kontrasten til matkøen ikke langt unna her, ja,
den er enorm.
Regjeringen og
SV skryter av budsjettforliket som bruker 10 av 18 mrd. kr på klimatiltak.
Altså skal man kaste enda mer penger etter såkalte grønne prosjekt,
eller månelandinger, og mange som sliter, kommer ikke til å få en
krone gjennom dette forliket, bare utvalgte grupper.
Folk følger nøye
med. De får med seg at staten bare gjennom petroleumsskatt dro inn
vanvittige 882,7 mrd. kr i 2022, opp nesten 195 pst. sammenlignet med
året før. Folk ser også at staten og det offentlige som krafteier
over hele landet fortsatt drar inn milliarder av kroner, som vanlige
folk kan se langt etter.
Fremskrittspartiet
mener denne rikdommen bør deles med vanlige folk ved at staten tar
seg mindre betalt gjennom lavere skatter og avgifter. Vi vil gi
folk økonomisk handlefrihet. Vår politikk sørger for at flere sitter igjen
med mer av egen lønn, og at norske bedrifter konkurrerer om å være
best til å skape verdier framfor å være best til å skaffe seg subsidier.
På Arbeiderpartiet
og Senterpartiets vakt går Norge inn i den tredje vinteren på rad
med skyhøye strømpriser som svekker konkurransekraften til norske
bedrifter, og som gir husholdningene uforutsigbarhet og en dyrere
hverdag, noe regjeringen kunne gjort langt mer for å kompensere
for. I dag ventes årets så langt høyeste strømpris. Gang på gang
hører vi at regjeringen kommer med lovnader som ikke blir fulgt.
(Musikk fra finansministerens telefon som ringer.) Fremskrittspartiet
vil ha en makspris, sørge for at ingen betaler mer enn 50 øre/kWh,
enten det er snakk om husholdninger eller bedrifter. (Mer musikk
fra finansministerens telefon som ringer.) Vi ønsker å ha – og jeg
skjønner godt at finansministeren prøver å spille (munterhet i salen),
for han burde absolutt ha orkestrert det sånn at vi kunne satt ned drivstoffavgiftene
istedenfor å øke dem, og vi burde halvert matmomsen, slik at vi
kunne bidratt til å få prisene ned istedenfor, som vi ser under
denne regjeringen, at prisene går opp. Ikke nok med det, man har
i dette forliket også prestert å sørge for at vi får dyrere poteter
til folket.
Det er et faktum
at vår medisin, med lavere skatter og avgifter, ville ha dempet
inflasjonen, som dermed kunne bidratt til å dempe presset på renten.
Lavere skatter og avgifter ville gitt folk mer økonomisk handlefrihet,
og det ville hjulpet alle, ikke bare utvalgte grupper, som vi ser
i strategien fra de andre partiene her i salen.
Masud Gharahkhani hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Presidenten
[14:38:20 ]: Det blir replikkordskifte.
Lene Vågslid (A) [14:38:32 ] : Statsbudsjettet betyr mykje
for tenestene til folk i heile landet: elevar i vidaregåande skule,
passasjerar på bussen, folk som tek ferje, pasientar som treng tannhelseteneste.
Dette er alle folk som treng tenester frå fylkeskommunen. Det er
ei krevjande tid økonomisk for mange no, og mange prioriterer hardt
rundt omkring i dei ulike fylka.
Julegåva frå Framstegspartiet
og Høgre, om deira forslag hadde blitt vedtekne, hadde vore eit
kutt på over 1 mrd. kr til fylkeskommunane. I tillegg ville ein
ha kutta over 100 mill. kr til grøne investeringar i fylka. Det
kan hende at nokre fylkespolitikarar ser på denne debatten, og då
er mitt spørsmål til representanten: Kva råd vil Framstegspartiet
gje til sine eigne fylkespolitikarar om deira budsjett hadde gått
igjennom? Kvar meiner representanten at ein burde ha kutta?
Sylvi Listhaug (FrP) [14:39:32 ] : Nå har jeg full tiltro til
at våre fylkespolitikere greier å gjøre jobben, så det tror jeg
ikke de trenger noe råd fra meg om. I vårt parti har vi en filosofi
om at vi skal prioritere kjerneoppgavene. Når det er sagt, er vårt
mål å legge ned fylkeskommunen – et nivå som vi definitivt ikke
trenger i Norge, og som jeg heller ikke tror noen vil savne. Det
var interessant å se omvalget som nå var i Moss, der det var en valgdeltakelse
på 33 pst. Det sier vel egentlig det meste om hvor engasjert befolkningen
er i dette forvaltningsnivået, og at det faktum at det er valg til
både kommune og fylke, nok bidrar til å dra opp den valgdeltakelsen
i de ordinære valgene.
Vi ønsker å kutte
fylkeskommunen. Vi ønsker å bygge den ned. Vi ønsker å fjerne den.
Vi tror at Norge hadde greid seg veldig godt uten, og vi kunne brukt
pengene på mer fornuftige ting enn på byråkrati i fylkeskommunene.
Lene Vågslid (A) [14:40:35 ] : Framstegspartiet er – dessverre,
etter meininga mi – med og styrer i over ni fylke. I heimfylket
til representanten, Møre og Romsdal, er det òg i lokalavisene mykje
uro knytt til situasjonen for Møre og Romsdal fylke. Der er det
tronge tider frå før, og ein legg no opp til flate kutt frå Høgre
og Framstegspartiet i Møre og Romsdal. Eg trur faktisk at Framstegspartiets
representantar hadde vore interesserte i eit råd, for viss representanten
Listhaug skulle sagt til sine eigne i Møre og Romsdal at dei fekk 66 mill. kr
mindre til neste år, som ville ha vore konsekvensen av det kuttet
ein føreslår, hadde ein måtte kutte mykje i tenester, anten me snakkar
om kollektivtrafikk eller skular. Meiner representanten Listhaug
at eit kutt på 66 mill. kr f.eks. i Møre og Romsdal hadde vore ei
heilt enkel oppgåve for Framstegspartiet og Høgre å løyse?
Sylvi Listhaug (FrP) [14:41:35 ] : Ja, jeg har stor tiltro til
at våre fylkespolitikere vil håndtere det. Vi ser nå at de aller
fleste fylkeskommunene over hele landet skal kutte, og det er med
det budsjettet som representanten skal vedta her i Stortinget. Det
er fælt å stå og utfordre andre når man selv kutter så det svir.
Når det er sagt,
er jeg glad for at man i Møre og Romsdal skal kutte i byråkratiet,
akkurat som vi har sagt. En del av uroen som er i Møre og Romsdal,
gjelder ansatte i fylkeskommunen som naturlig nok er bekymret for jobben
sin. Det jeg er opptatt av, er at vi skal sørge for å skjerme de
viktigste oppgavene, slik Fremskrittspartiet alltid har sagt. Det
har jeg full tiltro til at våre politikere kommer til å greie å
gjøre.
Lene Vågslid (A) [14:42:20 ] : Tusen takk for svaret. For ordens
skuld: Budsjettet for både kommunar og fylkeskommunar blir betydeleg
styrkt til neste år. Samtidig har eg respekt for at det ikkje er
enkelt no, i den situasjonen me er i med bl.a. inflasjon. Er då
svaret til Sylvi Listhaug at eit kutt på 1 mrd. kr til fylka i landet,
som eksempelvis betyr 66 mill. kr mindre til Møre og Romsdal, ikkje
ville gått ut over tenestene?
Sylvi Listhaug (FrP) [14:42:51 ] : Som sagt har jeg full tiltro
til at våre fylkespolitikere ville gjort en veldig god jobb, om
de så måtte kutte mer enn det representantens budsjett legger opp
til.
Det er veldig
interessant å høre på dette med «betydeleg styrkt» og hvilken betydning
det har for denne regjeringen. Vi hører også at politiet blir betydelig
styrket. Det betyr at man kutter over 450 årsverk. Det betyr at man
ikke skal øke satsingen på gjengkriminalitet med mer enn 15 mill. kr
neste år. Det betyr egentlig at det meste står på stedet hvil, eller
at det blir kutt. Når det gjelder «betydeleg styrkt» og bruken av
det begrepet av denne regjeringen, har i hvert fall vi lært oss
å se at det betyr kraftige kutt i tjenestene og i tryggheten til
folk.
Per Olav Tyldum (Sp) [14:43:54 ] : Senterpartiet i regjering
fokuserer i stor grad på trygghet. Norsk matsikkerhet, trygghet
og beredskap er svært viktig i en krevende tid. Det fokuset deler
tydeligvis ikke Fremskrittspartiet, all den tid partiet vil ta bort
budsjettstøtte til landbruket, og tollvernet for norske landbruksprodukter
er foreslått fjernet. Fremskrittspartiet vil hindre landbruket i
å ta ut en høyere pris i markedet, og fjerne viktige framtidige
klimatiltak i jordbruket ved å kutte støtten til bl.a. Bionova.
Partiet vil også fjerne alle pengene som er satt av til beredskapslagring
av korn.
Hvordan har Fremskrittspartiet
tenkt å sikre den norske bonden, og med det bidra til landets matsikkerhet
og beredskap?
Sylvi Listhaug (FrP) [14:44:44 ] : Det beste vi kunne gjort,
var å skrote hele jordbruksavtalen slik vi kjenner den i dag. Det
vi har sett Senterpartiet gjøre etter at de kom i regjering, er
å putte inn over 10 mrd. kr mer. Jeg har ikke registrert en eneste
bonde i dette landet som er mer fornøyd nå enn de var før disse
pengene kom på plass. Det er et system som rett og slett ikke fungerer,
og vi bør tenke helt nytt.
Når det gjelder
matvareprisene, er vi opptatt av at de skal holdes nede. Vi er bekymret
for at folk i dette landet sulter, og at de må stille seg i matkø.
Vi registrerer at Senterpartiet ikke er det, for de jobber ufortrødent
med å øke prisene gjennom å øke tollvernet og gjennom å øke målprisene
i budsjettet. Nå sist var det potetene som skal bli dyrere gjennom
dette forliket.
Jeg registrerer
at man fokuserer på trygghet for folk, men det Senterpartiet gjør,
er å bidra til mindre trygghet for deres økonomi gjennom at de gjør
prisene dyrere.
Per Olav Tyldum (Sp) [14:45:42 ] : Jeg registrerer at parlamentarisk
leder også bekrefter at man vil skrote forhandlingsinstituttet.
Senterpartiet i regjering har et mål om å øke norsk matproduksjon
som en kritisk viktig del av vår beredskap. Derfor har vi gjentatte
ganger bl.a. fremmet forslag, og endelig fått startet beredskapslagring
av korn.
En ny undersøkelse
fra Riksrevisjonen viser at myndighetene over tid ikke har tatt
tilstrekkelig hensyn til at alvorlige kriser kan påvirke matsikkerheten.
God beredskap handler om å være godt forberedt dersom uforutsette
hendelser mot matsikkerheten skulle oppstå. Vi er ikke godt nok
forberedt i dag, sier Riksrevisoren. Hvilke grep vil da representantens
parti foreslå for nettopp å kunne svare ut Riksrevisorens ankepunkter?
Sylvi Listhaug (FrP) [14:46:40 ] : Vi er også opptatt av at
vi skal få til lagring. Det vi ikke er enig i, er at vi skal ha
store sentrale lagre; vi ønsker mer desentralisert lagring.
Det er veldig
fint å høre at Senterpartiet ønsker å øke norsk matproduksjon, men
faktum er at det går feil vei. I dag hører vi at det begynner å
bli eggmangel, så nå må man få gamle høner til å verpe litt lenger
så vi har nok egg til julebaksten. Det er jo bra, for alle som er
ivrige på det.
Melkeproduksjonen
har man store utfordringer med nå. Man ser at volumet går ned, og
at behovet er større enn det man ser ut til å kunne fylle akkurat
nå. Dette går i helt gal retning, og det til tross for at man har brukt
milliarder på milliarder av kroner på jordbruksavtalen. Så jeg lurer
på når Senterpartiet skal våkne og se at den politikken som er nå,
ikke fungerer.
Mímir Kristjánsson (R) [14:47:53 ] : Jeg har gledet meg i et
helt år til å få svar fra representanten Listhaug på akkurat dette
spørsmålet, for vi har vært i flere debatter om det uten at det
har kommet så veldig mange tydelige svar. Det dreier seg om Fremskrittspartiets
ekstreme forskjellsbehandling av pensjonister og uføre.
Fremskrittspartiet
vil jo øke minstepensjonene fordi de ikke er til å leve av – der
er de helt på linje med oss i Rødt – men de vil altså ikke øke de
laveste uføretrygdene og de laveste arbeidsavklaringspengene fordi
de ikke tror på å dele ut penger til enkeltgrupper. Hva er det som gjør
at det er lettere å leve av en minsteuføretrygd på 250 000 kr enn
en minstepensjon på akkurat like mye?
Sylvi Listhaug (FrP) [14:48:48 ] : Vi har i veldig mange år
jobbet for å øke minstepensjonen over EUs fattigdomsgrense. Det
gjør vi også et forsøk på i dette budsjettet. Vi foreslår å øke
med 10 000 kr. Så er det ikke sånn at vi ikke øker uføretrygden.
Det gjør vi, i takt med det som regjeringen foreslår i dette budsjettet.
Det som er litt
av problemet med diskusjonen her hjemme nå, er at man hele tiden
snakker om grupper – uføretrygdede, pensjonister. Man snakker om
barnefamilier. Enslige er det vel for så vidt ingen som snakker om
– dem som ikke har barn, og som er i jobb, eller dem som er i jobb,
og sånn sett nå får utfordringer. Det viktigste for Fremskrittspartiet
er å senke skatter og avgifter som rammer alle som nå sliter, slik
at vi sørger for at alle får beholde mer penger og flere kan greie
seg selv. Det er det som er vår politikk, og som kommer til å fortsette
å være det.
Presidenten
[14:49:42 ]: Replikkordskiftet er omme.
Kirsti Bergstø (SV) [14:49:59 ] : SV har i hele høst vært tydelig
på at dette budsjettet trenger å ta kraftfulle grep både for økonomisk
omfordeling og for omstilling. Derfor er jeg veldig glad for at
vi har klart å komme til en enighet med regjeringspartiene som drar
begge deler i riktig retning, og som gir budsjettet en tydelig retning.
Dette er mest
sannsynlig det grønneste budsjettet som noen gang er lagt fram.
Totalt flytter vi over 10 mrd. kr til klima, natur og omstilling.
Det er helt nødvendig at vi tar kraftfulle grep nå når naturen og
klimaet er under sterkt press. Det er helt avgjørende at vi her
i Norge klarer å nå våre egne klimamål, og det på en måte som gjør
at dagens industriarbeidere har arbeid også i framtiden. Derfor
synes vi det er viktig å få ned de store industrielle punktutslippene.
Dette er noe som industrien og arbeidsplassene ikke klarer alene.
Det er derfor det trengs et spleiselag, et felles løft mellom næringslivet
og fellesskapet.
I fjor fikk SV
på plass å opprette et punktutslippsprogram. Nå har vi fylt det
med 1,5 mrd. kr. Vi setter av penger til nullutslippslastebiler
– 285 mill. kr for å kunne kutte utslipp også i transportsektoren
og omstille også den delen av arbeidslivet.
Jeg er veldig
glad for at vi har fått på plass en god prosess rundt samtaler om
CO2 -kompensasjonen og lovnader
om penger inn i den – det vet vi betyr mye for industrien nå – men
vi gikk også til valg på grønn industribank. Det grepet får vi nå
til når vi setter av 5 mrd. kr i ramme til en ny låneordning for
oppskalering av ny grønn industri, sånn at vi kutter utslipp, omstiller
økonomien og sikrer folk og lokalsamfunn arbeid også i framtiden.
Jeg er også glad for at vi har fått et historisk løft på energieffektivisering
og på natur, med både frivillig skogvern her i Norge og, ikke minst,
også vern av regnskog ute i verden.
Når det er dyrtid
som tynger, trenger folk å få økt kjøpekraft. Da trenger vi å sikre
fellesskap og trygghet gjennom velferd. Derfor er jeg glad for at
flere skal få mer å leve av, at vi styrker økonomien til uføre på
minstenivå med 6 000 kr i året og til mennesker på arbeidsavklaringspenger
med lite å leve av med 5 000 kr i året. Jeg er glad for at vi nå
driver fram velferdsreformene som vi i SV har sagt at vi skal ha
på plass, som SFO med gratis halvdagsplass for alle unger, og nå
er det tredjeklassingenes tur. Det sparer familiene for masse penger,
og det gjør at flere unger får være med på leken. Vi kommer også
videre med å bygge ut den offentlige tannhelsetjenesten som må ligge
til grunn om vi skal ha som mål en lik geografisk og økonomisk tilgang
til tannhelsetjenester, og at smilet ikke skal ha noe klasseskille.
Så ser vi at
det er helt nye grep for en mer rettferdig og sosial boligpolitikk,
og det trengs. Husbanken trenger å styrkes med studentboliger, med
mer til utleie og med startlån for dem som har behov for det. Vi
vet at det er det brede løftet som gjør at vi klarer å komme oss gjennom
dyrtiden i flokk, og at tryggheten bevares. Derfor er jeg glad for
styrkingen av barnetrygden, men også for studiestøtten som vi vet
har vært nødvendig å heve for at retten til utdanning reelt sett
skal være lik.
I nord har det
vært et stort sykehusopprør, med rette. Det har vært en stor utrygghet
der. Vi håper at den landes raskt. Det vi har fått på plass nå,
er midler til å rekruttere og stabilisere denne personellsituasjonen
som er i sykehusene i nord, for på den måten å kunne sikre at eksisterende
sykehus og helsetilbud blir satset på, og at det ligger gode strategier
for å beholde, bevare og rekruttere personell der. Det handler rett
og slett om at tryggheten skal være til stede over hele landet,
og da må vi satse også der det er behov.
Jeg vil avslutte
med å takke for forhandlingene og ikke minst for resultatet. Jeg
er glad for at vi har fått et grønnere og rødere budsjett med en
tydeligere retning.
Presidenten
[15:55:01 ]: Det blir replikkordskifte.
Anna Molberg (H) [14:55:13 ] : Arbeidsorientert uføretrygd
er en viktig satsing for å sikre at flere unge uføre kan få mulighet
til å jobbe mer på egne premisser. Mange uføre sier at de ønsker
å jobbe, og at det gir bedre økonomisk trygghet og mening i hverdagen.
Det var derfor Solberg-regjeringen foreslo å prøve ut en ordning
med arbeidsorientert uføretrygd, og vi har helhjertet støttet at
regjeringen viderefører dette. Nå kutter Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV 118 mill. kr til forsøket, noe som tilsvarer det som er foreslått
bevilget for 2024. Det er ikke kommet et eneste vedtak om arbeidsorientert
uføretrygd ennå, og nå er det umulig å vite hva som skjer med denne
ordningen. Dette er en mildt sagt overraskende snuoperasjon, til
skade for landets uføre. Regjeringen og SV gjør det vanskelig for
unge uføre som står utenfor, å komme i jobb. Er det sånn at vi nå skal
regne hele prosjektet med arbeidsorientert uføretrygd for avlyst?
Kirsti Bergstø (SV) [14:56:11 ] : Arbeidsorientert uføretrygd
har aldri vært SVs grep. Vi har kritisert det, og da særlig modellen
som høyreregjeringen la fram, og som en ønsker å gjennomføre, og
som har blitt kritisert også fra fagbevegelsen. Nå har dagens regjerings
forslag fått mindre kritikk fordi det rammer det inn på en annen
måte, men det er fremdeles ikke et grep som SV ønsker. Det vi ønsker,
er å høvle ned tersklene, sånn at uføre som kan delta litt i arbeidslivet,
kan gjøre det uten å risikere å tape på det. Jeg synes det er underlig
at partier som ellers tviholder på mantraet om at det skal lønne seg
å jobbe, synes at det er så vanskelig å få gjort den typen grep.
Så trenger vi
mer oppfølging. Vi trenger tett individuell oppfølging av folk som
står utenfor arbeidslivet i dag og kan bidra. Derfor vil jeg advare
mot Høyres ostehøvelkutt, som gjør den jobben vanskeligere for Nav.
Anna Molberg (H) [14:57:12 ] : Høyre er helt enig i at uføre
skal få beholde mer av egen inntekt. Derfor foreslår vi også å endre
avkortingsreglene, slik at man sitter igjen med mer av det man har
tjent ved siden av trygden. Samtidig må vi gjøre mer for unge uføre.
Det var sysselsettingsutvalget som sa at det ikke finnes gode nok
insentiver for å få arbeidsgiverne til å ansette yngre folk med
helseutfordringer. Dette var bakgrunnen for at det ble foreslått
en ordning med arbeidsorientert uføretrygd, som SV nå avlyser. Majoriteten
av dem som blir uføretrygdet i dag, er unge mennesker. Det er ikke rett
at denne gruppen de neste 30–40 årene skal være passive mottakere
av trygd. Vi må jo ha et system for å hjelpe dem helt eller delvis
tilbake til arbeidslivet. SV og regjeringen kutter hele beløpet
som skulle gå til å hjelpe disse i jobb. Har SV i det hele tatt
noen grep for å hjelpe denne gruppen inn i aktivitet og arbeid,
eller gir dere opp unge uføre?
Kirsti Bergstø (SV) [14:58:11 ] : SVs og Høyres politikk skiller
tydelig lag. Vi ønsker trygghet for folk i arbeid, men også for
folk som ikke kan jobbe. Det er derfor vi ønsker et trygt lovverk
som beskytter arbeidsfolk, og det er også derfor vi jobber for et
inkluderende arbeidsliv som flere kan ta del i. Skal vi klare det,
må vi ha et Nav som er rustet til å gjøre den jobben. Da må vi ha et
Nav som har mulighet til å bruke faglig frihet til å hjelpe folk,
med individuell oppfølging og løp som er tilpasset den enkelte,
istedenfor at folk må prøve å passe inn i løpene Nav setter. Der
er forskjellen på Høyre og SV, på den måten at vi ikke ønsker den
markedsrettingen av velferden som Høyre har, eller de kuttene i det
som nettopp er så nødvendig for å veilede unge inn i arbeidslivet.
I tillegg trengs det garantier for arbeid og aktivitet for unge,
for ingen skal sies opp så lenge man kan jobbe.
Bård Hoksrud (FrP) [14:59:27 ] : SV beviser nå to ting. For
det første bryr de seg ikke om eldreomsorg. For det andre er skatt
på sykdom helt greit for SV, for det kom ingen nye, friske penger
til bygging av nye sykehjemsplasser. De forsvant vel i morgentåka
i går.
Etter at SV har
støttet budsjettene fra denne regjeringen i to år og det tredje
året nå, har egenandelstaket økt fra i overkant av 2 400 kr til
3 165 kr neste år. Det er nesten 30 pst. i økning. Hvordan føles
det for SV å sørge for at syke og kronikere neste år skal måtte
betale 3 165 kr i egenandel for sykdom, og ikke kjempe mer for å
fjerne denne usosiale økningen som lå til grunn fra regjeringens
side – ikke én eneste krone bort?
Kirsti Bergstø (SV) [15:00:21 ] : SV har ikke støttet noe budsjettforslag
fra regjeringen. Vi har stemt for våre egne forslag, og vi har endret
det som har vært regjeringens utgangspunkt. Det har vi også gjort
nå, og der har vi flyttet veldig store summer. Jeg synes det er litt
underlig hvis representanten og Fremskrittspartiet ikke mener at
tannhelse også er en viktig del av eldres helsesituasjon. Vi får
til en ganske god satsing på å bygge ut den offentlige tannhelsetjenesten,
og vi kommer med helt klare lovnader om at vi nå skal sørge for
at rett til tannhelsetjenester – som eldre faktisk har i dag – ikke
bare er på papiret, men også i praksis. I tillegg sier vi at mennesker
som er over 85 år, skal prioriteres i budsjettet for 2025. Det er
fordi vi vet at tannhelse også er en veldig viktig del av helse
og omsorg og av hvordan livskvaliteten er.
Bård Hoksrud (FrP) [15:01:22 ] : Jeg registrerer at representanten
Bergstø ikke vil svare på hvorfor SV er for og synes det er greit
å øke skattleggingen av vanlige folk, kronikere, folk som har sykdommer.
De får nå en kraftig økning – nesten 30 pst. siden de rød-grønne overtok.
Jeg har lyst til å si at jeg er litt glad for at det kommer noen
penger til Helse nord, det er viktig, men jeg tror at representanten
også må ta med seg at det ikke ble en eneste ekstra krone til noen
sykehus ellers i landet. For mitt lokale sykehus, Sykehuset i Telemark, er
kravet til kutt 240–250 mill. kr neste år, uten at det kommer noe
ekstra fra regjeringen. Det betyr at det blir kutt på kutt, og det
er tilbakemeldingene fra sykehus over hele landet. Hvorfor sørget
ikke SV for at det kom penger til alle sykehusene i hele landet,
men prioriterte bare den ene delen, når vi vet at det er kjempestore
behov? Det er mange pasienter, og ventetiden øker. Den kommer til
å øke til neste år, og SV gjør ingenting for disse.
Kirsti Bergstø (SV) [15:02:24 ] : Jeg deler bekymringen for
sykehusøkonomien og også for situasjonen for dem som har ordentlige
tøffe tak og prøver å gjøre alt de kan i helse- og omsorgstjenestene
i landet vårt nå. Så vil jeg gjerne invitere bredt til kampen mot
helseforetaksreformen på Stortinget. Alle partier som ønsker å nappe
ut elementer av den eller endre finansieringen av sykehusene – gjøre
den mer gjennomsiktig, mer demokratisk, stykke opp bygg og drift
– er velkommen med på laget til det. Vi vet at det sitter veldig
langt inne å gi til enkelte sykehus så lenge vi har den foretaksmodellen
som i dag knebler muligheten for et godt sykehustilbud. Helse nord
skiller seg litt ut på den måten at det er en annen form for beredskap
og sikkerhetsadgang der. Men jeg vil gladelig invitere til kampen
for bedre organisering av sykehusene.
Guri Melby (V) [15:03:41 ] : Det er ingen tvil om at vi lever
i en krisetid. Jeg tror det er mange i Norge som kjenner på det,
og det er uten tvil mange ute i verden som kjenner på det. Vi har
store humanitære kriser i Gaza, Ukraina og veldig mange andre steder
i verden. Det har aldri vært så mange mennesker på flukt som det
er i dag, og på grunn av økte priser og økt inflasjon er det også
vanskeligere å gi hjelp til alle dem som trenger det.
Da jeg ventet
på budsjettforliket, lette jeg veldig raskt for å se om jeg fant
noen poster som i det hele tatt handlet om det internasjonale perspektivet.
Hva kan gå til bistand, hva kan gå til Ukraina, hva kan gå til Gaza, hva
kan bidra til å avhjelpe alle de krisene vi står i? Det som er interessant
med denne budsjettenigheten, er at hvis man leser den, ser det ikke
ut som om disse krisene finner sted. Det er ikke en eneste krone
her som skal brukes utenfor Norges landegrenser.
Mitt spørsmål
til representanten Bergstø er: Er det sånn at venstresidens solidaritet
nå stopper ved Norges landegrenser?
Kirsti Bergstø (SV) [15:04:42 ] : Jeg vil bare oppklare en
ting: Regnskogsmilliarden skal ikke brukes til regnskog i Norge,
men ute i verden – bare i tilfelle det skulle være uklart. Jeg vil
også si at kampen mot atomvåpen, som vi har fått løftet inn, er
en del av det.
Så deler jeg
bekymringen for en urolig tid, for kriger og kriser og de forskjellene
vi ser vokser fram i verden. Derfor var det viktig for oss å få
på plass en mekanisme i Nansen-pakken – eller Lysbakken-pakken,
som vi kaller den – som ble forhandlet fram i fjor, og som skapte
en forståelse og en enighet om at oljepenger brukt ute i verden
ikke er noen trussel for norsk økonomi, og derfor et mulig grep
å ta.
Når vi har klart
å smi et verktøy, forventer vi at regjeringen tar det i bruk. Da
er det viktig at man nettopp med utgangspunkt i den brede enigheten
ser på situasjonen ute i verden og behovet for fred, for solidaritet
og for internasjonalt arbeid og faktisk også yter der det trengs.
Det mener vi å ha gitt et verktøy til å gjøre.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:06:00 ] : Jeg har lyst til
å gratulere SV med mange av de forlikene som kom i samarbeidet med
regjeringen på den sosiale fronten. Kristelig Folkeparti støtter
mye av dette. Likevel kjenner jeg på at det er noen som bor utenfor
Norges grenser som har betalt en stor pris, noe også Venstre viste
til.
Det er helt greit
at en forventer at regjeringen skal gjøre enkelttiltak, men for
alle de organisasjonene som driver bistand, er det lite forutsigbart.
Det er de som skal møte dem som ikke får hjelp av helsetjenesten.
Det er de som skal møte dem som er på flukt. Det er de som skal dele
ut mat som har blitt mye dyrere. Hva tenker SV, som selv har i sitt
program at de vil nå 1-prosentmålet til bistand? Det samme har Senterpartiet
og Arbeiderpartiet, men det er akkurat som det ikke eksisterer når
en nå har kommet til et forlik.
Kirsti Bergstø (SV) [15:07:02 ] : Jeg vil si at det målet absolutt
eksisterer. Det eksisterer i vårt forslag til budsjett, som vi kommer
til å stemme for i dag, og det eksisterte definitivt da vi forhandlet
på plass økt bistand i tidligere runder.
Siden da har
det skjedd noe, og vi har fått en mekanisme, en ny måte å tenke
på når det gjelder internasjonal solidaritet og penger brukt til
internasjonal solidaritet. Når man har smidd et verktøy for noen,
forventer man at det blir brukt. Derfor vil jeg bare oppfordre representanten
Bollestad og alle dem som er urolige for at regjeringen ennå ikke
har prioritert nok til bistand, til å legge presset der det hører
hjemme, for regjeringsplattformen er så klar, og den enigheten vi
har fått på plass i Stortinget rundt Ukraina-pakken, eller Lysbakken-pakken,
er så tydelig.
Vi har lagt det
på bordet og sagt vær så god. Nå må presset øke for at det skal
bli brukt.
Presidenten
[15:08:03 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Guri Melby (V) [15:08:23 ] : Først vil jeg gratulere regjeringen
og SV med å ha kommet til enighet. Det er mye i denne enigheten
som er gode prioriteringer i krevende økonomiske tider, slik som
økt studiestøtte, billigere barnehage og SFO og økt barnetrygd.
Likevel er kjennetegnet
på disse påplussingene en manglende vilje til å prioritere dem som
trenger det aller mest. Det smøres tynt utover til absolutt alle,
og konsekvensen blir at de som har det vanskeligst, ikke vil oppleve
at hverdagen blir særlig lettere. Jeg synes det er uforståelig at
partier som påstår at de vektlegger sosial utjevning og solidaritet,
ikke evner å tenke nytt om velferdsordningene våre og finne løsninger
som bidrar til å redusere forskjellene i stedet for å forsterke
dem.
Det som imidlertid
er enda mer oppsiktsvekkende, er den manglende internasjonale solidariteten.
I enigheten mellom SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet er det svært
lite som viser at disse partiene forstår hva slags krisetid vi faktisk
lever i.
Noe av det mest
skuffende er at man etter å ha forhandlet i ukevis, og etter å ha
funnet 9 nye, friske milliarder, ikke greier å nå målet om 1 pst.
til bistand. 2023 har vært et blodig og brutalt år for menneskeheten.
Det har aldri vært flere mennesker på flukt, og vi er vitne til
forferdelige humanitære situasjoner i både Gaza og Ukraina. Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV øker nok en gang oljepengebruken, men finner
ikke penger i sitt eget budsjett til å prioritere verdens fattige.
Venstre har klart
å prioritere 1 pst. av BNI til bistand i vårt alternative statsbudsjett,
med et budsjett som har lavere total oljepengebruk enn regjeringens.
SV har ikke valgt å ta den kampen, og jeg registrerer at Venstre
har mistet en viktig alliert i kampen for internasjonal solidaritet,
som det har vært sterke og stolte tradisjoner for i norsk politikk.
I hele høst har
vi hørt et SV som har drevet med ansvarsfraskrivelse for bistandskutt,
som har ment at dette er noe regjeringen selv skulle ordne opp i,
samtidig som de har sittet ukevis i budsjettforhandlinger og prioritert alt
annet.
SV valgte selv
ikke å gå i regjering, selv om de hadde muligheten. Det fritar kanskje
partiet fra å sitte og styre i det daglige, men det fritar ikke
partiet fra å ta ansvar for helheten i budsjettet. Det kan hende
det er velgertaktisk smart å si at dette er regjeringens ansvar,
men hvem er det som betaler prisen for den taktikken? Det er verdens fattigste.
Det betyr bl.a. at dette er et historisk svakt budsjett på utdanning
for de fattigste i verden, det er et budsjett som kutter i FNs aidsprogram,
et budsjett som ikke gir mer penger til Verdens matvareprogram,
som nå sliter på grunn av inflasjon og høye priser, og et budsjett som
heller ikke gir mer penger til klimatilpasning i historiens varmeste
år. Når man heller ikke har rettet opp i regjeringens brutale kutt
i mottak av kvoteflyktninger, som nå er redusert til en tredjedel
av det det var da Venstre satt i regjering, viser SV at den internasjonale
solidariteten rett og slett ikke er prioritert lenger.
Vi lever i en
tid der vi må stå opp for friheten. Krigen i Ukraina er et vannskille
som har vist oss at frihet, demokrati og selvråderett ikke kan tas
for gitt – det må forsvares. Skal Norge være med på å ta Europa
og NATO framover i møte med autoritære stater, må Norge gjøre sitt
for å bidra til sikkerhet i alliansen og hjemme. Vårt forsvar er
ikke tilpasset den nye sikkerhetspolitiske verdenen.
Vi mener at vi
ikke kan være bekjent av å redusere Norges militære støtte til Ukraina
med 2,5 mrd. kr fra 2023 til 2024, slik denne budsjettenigheten
nå legger opp til. I vårt alternative budsjett har vi lagt opp til 1 mrd. kr
i direkte økt støtte til Ukraina, pluss 1,5 mrd. kr til bl.a. økt
ammunisjonsproduksjon, noe som kommer både Ukraina og resten av
NATO til gode.
Et annet område
som åpenbart ikke har vært på agendaen i disse budsjettforhandlingene,
er kunnskapsfeltet. I en tid da fraværet har skutt i været i grunnskolen, da
mange kommuner, skoleledere og lærere roper varsko og ber om et
krafttak mot ufrivillig skolefravær, er det ikke spor av en eneste
ny satsing som monner. Etter et år der søkingen til lærerutdanningen
nok en gang har vært svakere enn det vi ønsker oss, ligger det ikke
en eneste krone på bordet for å gjøre læreryrket mer attraktivt.
Jeg registrerer
imidlertid at det er funnet rom for å øke studiestøtten. Det mener
jeg er viktig og riktig. Studentene er blant de som kjenner dyrtiden
på kroppen. Det beste hadde vært om enigheten hadde greid å knytte
studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, slik at vi hadde
sluppet å ta disse kampene hvert år.
Den kampen jeg
imidlertid er overrasket over at SV ikke har tatt, er kampen for
gratisprinsippet i høyere utdanning. I fjor innførte regjeringen
omtrent over natten studieavgift for studenter utenfor EØS, noe
som har ført til et drastisk fall i antall utenlandske studenter
ved norske universiteter og høyskoler. I praksis har denne studieavgiften
gjort det umulig for studenter uten rike foreldre å komme til Norge
for å få en utdanning. I tillegg er det nå blitt dyrere for norske
studenter å studere i utlandet. Nok en gang blir det altså størrelsen
på lommeboken som avgjør hvilke muligheter man får. Er det virkelig
en politikk for like muligheter og reduserte forskjeller?
Presidenten
[15:13:25 ]: Det blir replikkordskifte.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [15:13:36 ] : Først har jeg har
lyst til å si en positiv ting om Venstres budsjett, og det er at
det er lett å lese fordi mange av kuttene er markert i rødt. Men
det er ett problem, og det er at disse rødmarkerte kuttene veldig
ofte er usosiale kutt. Ett av dem er at folk som er arbeidsledige
eller dessverre er så uheldige å miste jobben i året som kommer,
også skal bli fratatt feriepengene sine og dermed muligheter til
å ha opplevelser sammen med sine unger og familie. Hvorfor er det
så viktig for Venstre å ta bort feriepengene fra folk som blir arbeidsledige?
Guri Melby (V) [15:14:22 ] : Det vi har vært opptatt av når
vi har laget vårt alternative budsjett, i tillegg til å ha det pedagogisk
godt framstilt, selvsagt, som også er viktig, er at vi faktisk skal
skaffe reelle inndekninger for pengene vi bruker, for å unngå å
øke oljepengebruken og dermed risikere økt inflasjon, høyere renter
og at det blir dyrere for folk flest, alt fra boliglån til matvarepriser.
Det å faktisk tørre å gjøre noen endringer i de velferdsytelsene
vi har, for å sikre at vi har penger til å prioritere dem som trenger
det aller mest, har skaffet oss handlingsrom til f.eks. å bruke 4,6
mrd. kr på økt barnetrygd, noe som vil gjøre at familiene med dårligst
råd potensielt får flere tusen ekstra i måneden. Så det å faktisk
tørre å ta reelle kutt for å prioritere dem som trenger det mest,
mener vi er riktig i en tid der veldig mange opplever at det er
veldig vanskelig.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [15:15:14 ] : Vi har registrert
at Venstre har vært mer positiv til Arbeiderpartiet og Senterpartiets
satsing på billigere barnehager. En reduksjon som Venstre gjør,
som også er markert i rødt, gjelder kontantstøtte. Da lurer jeg
på om representanten Melby kunne forklare til representanten Sanner, som
var på talerstolen i stad og påsto at hans politikk ville gi flere
i barnehage, men Høyre budsjetterer med økt kontantstøtte. Hvorfor
det er slik at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens politikk gir
økt barnehagedeltakelse og dermed mindre kontantstøtte, og er mer
sosial enn Høyres politikk?
Guri Melby (V) [15:15:54 ] : Ja, nå kan jeg snakke mest om
Venstres budsjett, som er det jeg kjenner aller best. Vi har akkurat
de samme prioriteringene som Arbeiderpartiet og Senterpartiet la
inn, nemlig å sikre billigere barnehage. Vi mener det er en god
prioritering i en periode der folk opplever økte kostnader. Det
at vi sørger for at vi greier å holde prisene nede for vanlige folk
på viktige offentlige tjenester som barnehage og SFO, mener vi er
en god prioritering, så det har vi også med i vårt alternative budsjett.
Jeg er helt overbevist om at hvis vi greier å holde en rimelig pris
på barnehageplassene, og hvis vi i tillegg innfører rullerende barnehageopptak,
som jeg tror både Høyre og Venstre har funnet rom til i sine alternative
budsjett, vil det være færre som velger å benytte seg av kontantstøtte.
Veldig mange som bruker det i dag, ønsker seg egentlig først og fremst
en barnehageplass. Det handler ikke bare om å gjøre det rimelig,
det handler også om å skaffe nok plasser, og det har dessverre ikke
Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjort noen ting med.
Heidi Greni (Sp) [15:16:58 ] : I Nationen 17. november kunne
vi lese at Melby refset regjeringens sponsing av småbarnsfamilier
i distriktene. Det kunne nesten se ut som om det ikke ble oppfattet
som et distriktspolitisk virkemiddel.
I både budsjettet
og distriktsmeldingen prioriterer Senterpartiet og Arbeiderpartiet
distriktene og at det skal være mulig å leve et godt liv i hele
Norge. Jeg er glad for at det nå er enighet om et budsjett med en
rekke tiltak for distriktene: halvering av barnehageprisene, gratis
ferje, grunnskoletilskudd osv. Med Venstres opplegg ville ikke barnefamilier
fått dette. Det ville ha vært dyrere for folk og næringsliv som
er avhengige av ferje, veibruksavgift osv.
Det er vanskelig
å lese ut av Venstres partiprogram hva slags ambisjoner de har for
distriktspolitikken. Det var heller ikke tema i innlegget. Man må
nesten spørre seg om de har noen ambisjoner. Derfor lurer jeg på:
Hva er Venstres mål med distriktspolitikken?
Guri Melby (V) [15:17:59 ] : Noen av de største satsingene
i vårt alternative budsjett er viktig for nettopp distriktene. Vi
bruker noen av de aller største pengene på å redusere skatter for
næringslivet. Blant annet fjerner vi den meget upopulære økte arbeidsgiveravgiften. Det
er noe av det første jeg møter når jeg møter bedrifter rundt omkring:
De er opptatt av at de ikke skal bli kvalt av skatter og avgifter
fra staten.
I tillegg har
vi en veldig tydelig prioritering innenfor samferdselspolitikken,
og det er å prioritere mer penger til fylkesveiene. Dette er det
første distriktsbedrifter trekker fram når de møter meg. Det jeg
er opptatt av, er at når vi har en distriktspolitikk, må vi løse
det som er spesifikke distriktspolitiske utfordringer. Problemet med
barnefattigdom er at det faktisk først og fremst er en stor utfordring
i de største byene. Det er der vi har mest barnefattigdom. I bydelen
Stovner i Oslo lever et av tre barn under fattigdomsgrensen. Da
mener jeg at tiltakene som er rettet mot det, må prioriteres i byene
og ikke i distriktene.
Presidenten
[15:18:58 ]: Replikkordskiftet er omme.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:19:11 ] : Den internasjonale
solidariteten ble nedprioritert av denne regjeringen og SV. Her
har alle som signerer på budsjettet, et likt ansvar. Det står i
regjeringsplattformen at regjeringen vil gi 1 pst. i bistand. SV
har programfestet 1 pst. i bistand. Likevel gir altså ikke denne
enigheten om 1 pst. mer penger til skolegang, nødhjelp eller fredsskapende
arbeid. Nei, da må en faktisk bruke det verktøyet som SV sa lå på
plass. Jeg er svært skuffet over at Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV er de tre som nedprioriterer bistanden, i et år da Norge har
tjent seg enda rikere på grunn av krig på eget kontinent.
Det er også slik
at vi alle, en eller annen gang i løpet av livet, blir avhengig
av helsehjelp. Det er overraskende at regjeringen og SV ikke har
lyttet til ledere, ansatte og pasienter i helsevesenet. Sykehusøkonomien
er svak, og det resulterer i økte køer og usikkerhet for sykehusenes drift
framover.
Det er et paradoks
at helseministeren gjentatte ganger har sagt at vi ikke mangler
penger, men vi mangler folk. Sannheten er at sektoren mangler begge
deler, og en plass må regjeringen starte. Selvsagt mangler vi folk når
denne regjeringen ikke dekker inn pris- og lønnsveksten og legger
ansvaret for å dekke inn dette gapet over på de ansatte, som må
springe fortere og mer for å klare å holde køene så noenlunde intakte.
Verdien av et
menneske synker ikke fordi det blir eldre. I denne valgkampen snakket
vi opp ad stolper og ned ad vegger om norsk eldrepolitikk, om trygge
helsetjenester, gode pensjonsordninger og en rikere hverdag for
de eldre. Det er dyrtid, og minstepensjonistene har det trangere
økonomisk enn mange andre. Kristelig Folkeparti har over flere år
sørget for å øke minstepensjonen, og i vårt alternative budsjett
økte vi minstepensjonen for enslige minstepensjonister med 4 000 kr.
Regjeringen øker ikke den i det hele tatt.
Hvor ble det
av det historiske løftet for eldre? Vi har ønsket å videreføre eldreombudet,
trygghetsboliger i Distrikts-Norge og en storstilt satsing på aktivitetstiltak for
eldre, fordi ensomheten er stor. Vi kan ikke love i valgkamp og
så svikte så totalt noen måneder etterpå, når budsjettet kommer.
Dette handler
om folk. Dette handler om folk som har skrudd ned strømmen, og som
nå sitter rundt i hjemmene og ikke bare er kalde, men også ensomme. For
egen del var jeg med Frelsesarmeen i fjor og møtte eldre i denne
byen som skrapte rim av veggene, ikke fordi det var så kaldt ute
og varmt inne, men fordi det var kaldt både ute og inne, og de hadde
ikke penger til å betale regningen med. Derfor er Kristelig Folkeparti
opptatt av at det vi sier, gjør vi også når vi lager budsjett.
Presidenten
[15:23:35 ]: Det blir replikkordskifte.
Marte Mjøs Persen (A) [15:23:51 ] : Det har vært interessant
å følge denne debatten, og det har vært interessant å høre representanten
Bollestads budsjettinnlegg. Jeg er litt opptatt av noen av de tingene
som ikke ble tatt opp i dette innlegget. Det gjelder bl.a. barna
våre, som jeg ikke synes det ble snakket nok om, ikke minst fordi
det i budsjettforslaget fra Kristelig Folkeparti er et kutt på 1,1 mrd. kr
på undervisning til barn i skolen.
Det som det selvfølgelig
går an å stille spørsmål om, er: Er det kun ideologiske baktanker
rundt å fjerne så mye undervisning i grunnskolen, eller handler
det bare om å dekke inn de andre satsingsforslagene? Dette er i hvert
fall et spørsmål jeg ønsker å stille representanten Bollestad her.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:24:49 ] : Kristelig Folkeparti
har ikke bare vært opptatt av mer timer i skolen. Kristelig Folkeparti
har vært opptatt av innholdet i skolen. Kristelig Folkeparti har
vært opptatt av å prioritere lærerne i skolen. Kristelig Folkeparti
har vært opptatt av den tettheten rundt ungene, for vi tror at livet
i skolen ikke bare handler om timer, som vi kutter noen av, men
det handler om innhold og nærhet for å bygge ungene våre til både
kunnskap og sosialt nærvær. Det ligger til grunn for dette.
Marte Mjøs Persen (A) [15:25:27 ] : Jeg kan være enig med representanten
Bollestad i at det er mye mer enn timetallet som skal ligge til
grunn for at barna våre skal ha det greit på skolen. Samtidig vet
vi at skolen og skolehverdagen er en stor del av det sosiale fellesskapet.
Blir det færre timer, blir det også flere timer på SFO, som foreldrene
selv må betale for elevene – med mindre de får gratis kjernetid,
som vi da eventuelt må utvide.
Det som skuffer,
er at regnestykket ikke henger sammen. Når man legger sammen det
som Kristelig Folkeparti har plusset på til lærebøker, skolebibliotek,
kulturbudsjett, diverse, lærere og veiledning – og til og med hvis
jeg skal være raus og legge til det man har plusset på til friskolene
– kommer man ikke opp i 1,1 mrd. kr. Det betyr at det er et stort
kutt for elevene og skolene våre, og jeg lurer på hvordan det henger
sammen med Kristelig Folkepartis øvrige profil.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:26:34 ] : Det er faktisk sånn
at Kristelig Folkeparti har prioritert, men vi har prioritert annerledes
enn det representanten Mjøs Persen og hennes parti har prioritert.
Kristelig Folkeparti er, som jeg sa tidligere, opptatt av innholdet.
Vi er opptatt av at lærelysten for unger blir større hvis en bruker
både bøker og skjerm. Vi vet at unger lærer bedre og har større
lærelyst og leseglede hvis de også får lov til å bruke bøker. Det
samme handler om biblioteket – at en ikke bare leter på skjermen,
men også leter i boken, for det skaper en annen lærelyst. Det er
grunnen til at vi faktisk prioriterer annerledes enn Arbeiderpartiet har
gjort.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [15:27:31 ] : Det er mindre
enn to år til stortingsval. Erna Solberg har lansert seg som statsministerkandidat
for høgresida, ein kandidat som er kontroversiell. Venstre og Framstegspartiet
har lansert sine, og kanskje Bollestad òg blir kandidat.
Sidan Solberg-kameratane
gjekk frå kvarandre for noko over to år sidan har det blitt ein
tydelegare og tydelegare avstand mellom desse partia, og spesielt
til Framstegspartiet. Venstre ønskjer å kutta i straumstønaden. Det
ønskjer ikkje Kristeleg Folkeparti. Venstre ønskjer å ta frå pensjonistane.
Det ønskjer ikkje Kristeleg Folkeparti. Venstre ønskjer å kutta
i sjukehusøkonomien. Det ønskjer ikkje Kristeleg Folkeparti. Forskjellen
mellom skatte- og avgiftstrykket frå Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet
er heile 46 mrd. kr. Til landbruket er forskjellen på fleire milliardar
mellom Framstegspartiet og Høgre sine kutt og Kristeleg Folkeparti
sin auke. Då har eg ikkje starta på bistandsmidlane, som har eit
gap på over 16 mrd. kr mellom Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti.
Eit borgarleg kaos, er det mange som snakkar om no. Kan Kristeleg
Folkeparti gå med på dette?
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:28:28 ] : For det første er
jeg glad for at representanten Ness Klungland har sett at det er
forskjell på Kristelig Folkeparti og veldig mange andre partier.
Det er jo derfor vi driver politikk.
Kristelig Folkeparti
er mest opptatt av politiske gjennomslag, og det var vi også da
vi gikk inn i regjering i 2019. Vi var opptatt av barnetrygden den
gang. Vi var opptatt av bistand og leverte på den. Til tross for
Fremskrittspartiets synspunkt på bistand, f.eks., leverte vi 1 pst.
til bistand. Nå er det mye vann som skal renne i sjøen fram til
2025, og Kristelig Folkeparti skal virkelig gjøre sin jobb med både
å bygge politikk og å finne samarbeid der vi får mest igjen av vår
politikk. Det handler om å gjøre hverdagen bedre for folk her hjemme,
og ikke minst å gjøre hverdagen bedre – der Senterpartiet nå kutter
– for dem som har aller, aller minst i denne verden.
Marian Hussein (SV) [15:29:30 ] : Forrige taler var også inne
på den store avstanden mellom internasjonal solidaritet på borgerlig
side, hvor Fremskrittspartiet kutter 8 mrd. kr. I det siste har
både Bollestad og hennes nestleder snakket veldig mye om sykehusene
og sykehusøkonomien, men det var jo under Solberg-regjeringen at
man unngikk å fatte de nødvendige vedtak for faktisk å sikre sykehusøkonomien
skikkelig for å unngå det uføret sykehusene er i nå.
Bollestad snakker
veldig ofte om at hun har vært helsepersonell mer enn hun har vært
politiker. Angrer representanten på at hun, da hun satt i en vippeposisjon,
ikke fattet de nødvendige vedtak for å sikre at helseforetaksmodellen
ikke kjørte sykehusøkonomien i grøfta, som den gjør nå?
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:30:31 ] : Det er sånn at hver
regjering og hvert parti som sitter på vippen, er ansvarlig for
den politikken en fører. Kristelig Folkeparti satt på vippen i Stortinget
og sikret bistanden hvert eneste år. Kristelig Folkeparti satt på
vippen i Stortinget fram til 2019 og var også med på å bygge opp rundt
norsk helsevesen. SV sitter nå på vippen i Stortinget og velger
å fortsette med foretaksmodellen, velger å gjøre at de som har minst,
også får et høyere egenandelstak. Det samme tenker jeg om bistand.
SV sitter på vippen og aksepterer faktisk at det ikke kommer en
krone til verdens fattigste. Det er det valget SV tar i dag, sammen
med regjeringen.
Tobias Drevland Lund (R) [15:31:47 ] : Rundt 600 000 nordmenn
gruer seg til jul, ifølge den årlige juleundersøkelsen til UNICEF
Norge. Det er et alarmerende tall. Den priskrisa flere og flere
opplever nå, er veldig alvorlig, og den truer selve grunnlaget for
julefeiringen, en viktig kristen høytid som Kristelig Folkeparti,
men også resten av Norge, er opptatt av.
Jeg hørte representanten
snakke om barnetrygd og om å øke inntektene til minstepensjonistene.
Det er viktig og bra, men en annen gruppe som også sårt trenger penger
nå, er sosialhjelpsmottakerne. Rødt har foreslått å gi 1 000 kr
i ekstra bevilgning til mottakerne av sosialhjelp i desember, og
også 1 000 kr per ekstra barn for alle mottakerne av sosialhjelp
i desember. Mitt spørsmål er om Kristelig Folkeparti vil åpne sin
hjertedør og støtte forslagene fra Rødt.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:32:50 ] : Jeg deler Rødts
bekymring for alle dem som gruer seg til jul. Det er ikke bare barnetrygden
som trengs å økes; det trenger også andre ordninger, og der vil
jeg gi ære til SV, som faktisk økte også andre ordninger i budsjettet.
Strømstøtten
vil også være en ting som kan være med og gi mer penger i lommeboka.
Det samme tenker jeg gjelder det å sikre at en har en jobb å gå
til, for dem som kan.
Kristelig Folkeparti
vil virkelig se på det forslaget som Rødt kommer med, men jeg har
lyst å si at Rødt også må se til alle de frivillige organisasjonene
som bidrar til at færre gruer seg til jul. Der har Kristelig Folkeparti
også gjort store endringer for å sikre forutsigbarhet for ideelle aktører
som gjør jobben – når ikke regjeringen gjør det.
Presidenten
[15:33:45 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Statsminister Jonas Gahr Støre [15:33:59 ] : En av de største
endringene i Norge de siste årene er at veldig mange har fått dårligere
råd. I statsbudsjettet vi overtok fra den forrige regjeringen høsten
2021, var prisveksten for 2022 beregnet til 1,3 pst. Den endte på
5,8 pst. De to siste årene har prisene på de varene og tjenestene
vi kjøper, i snitt økt med nesten 15 pst., og styringsrenten er
økt 13 ganger. I sum: Priser og renter gir utslag i folks økonomi.
For en familie med gjennomsnittslån på 3,5 mill. kr betyr renteøkningene
om lag 100 000 kr i økte utgifter årlig.
Regjeringen har
en plan for landets økonomi og for folks økonomi. For det første:
Vi har oppnådd enighet om et trygt og ansvarlig budsjett som skal
bidra til at prisstigningen går ned, at vi når rentetoppen og bidrar til
at rentene skal ned igjen. Samtidig dekker vi ekstraordinære kostnader
knyttet til mottak av flyktninger, Nansen-programmet for Ukraina
og økte investeringer i Forsvaret.
For det andre:
Vårt mål er å ha Europas laveste arbeidsledighet og få enda flere
ut i trygge jobber. 130 000 har kommet ut i jobb siden denne regjeringen
overtok, og ledigheten er lavere enn i alle år under den borgerlige regjeringen.
Bare siden i fjor har 5 000 under 30 år kommet tilbake i aktivitet.
Med ungdomsgarantien vil stadig flere unge få mulighet til å kvalifisere
seg og komme i jobb.
For det tredje:
Vi bryr oss om folks hverdagsøkonomi, og med flere i jobb og et
mer omfordelende budsjett har vi mulighet til å bygge ut universelle
velferdsordninger for alle. Vi fjerner usosiale kutt og styrker
velferden – til havs gjennom lavere ferjepriser, i luften gjennom
lavere priser på kortbanenettet og til lands gjennom økte stipender
for elever og studenter.
Pensjonistene
får et godt oppgjør i år med en vekst i pensjonene på 8,5 pst.,
og nå øker vi også minsteytelsene i barnetrygden. Barnefamiliene
får i tillegg lavere barnehage- og SFO-priser. Det er trippelt bra:
for barnefamilienes hverdagsøkonomi, for barna som får delta i lek og
læring, og for arbeidslinjen.
Den økonomiske
uroen vi nå styrer oss gjennom, kommer etter år med økte forskjeller
i Norge og en global pandemi, og samtidig med krig i Midtøsten og Ukraina,
energikrise i Europa og klima- og naturkrise. I går kom jeg tilbake
fra klimatoppmøtet i Dubai, og Norges beskjed til resten av verden
var klar: Klimahandlingene må gå raskere enn klimaendringene. Med
2024-budsjettet viser vi for første gang i Norge hvordan vi på en
realistisk og troverdig måte kan nå klimamålene. Vi utvider CO2 -avgiften, øker bruken
av biodrivstoff, reduserer utslippene i jordbruket og intensiverer
omstillingen i de sektorene som slipper ut mest. Det skjer bl.a. ved
at vi styrker vårt grønne industriløft med 15 mrd. kr til egenkapitalutvidelser,
låneordninger, garantier, tilskudd og andre grep, som bidrar til
bl.a. omstilling fra et fossilt til fornybart energisystem, fangst
og lagring av CO2 , bærekraftige
matsystemer, elektrifisering av transportsektoren fra kjøretøy til
skipsfart og oppstart av nye, grønne næringer som verden trenger.
Oppgavene her
hjemme er store, men de er mulige, og vi skal nå våre mål om kutt
i 2030 og om karbonnøytralitet i 2050. Gjennom forliket med SV forsterker
vi satsinger på grønn omstilling her hjemme, og vi trapper opp innsatsen
for å bevare regnskogen globalt.
Vi skrev Hurdalsplattformen
i en ganske annen tid. Mye har forandret seg. Budsjettet er utviklet
for å svare på alvorlige oppgaver knyttet til folks og landets økonomi,
sikkerhet og trygghet. Ikke minst det siste, i en mer utsatt sikkerhetspolitisk
situasjon, gir oss i Stortinget et stort ansvar, og regjeringen
skal møte dette gjennom en invitasjon til samarbeid om langtidsplanen
for Forsvaret.
Så mye har forandret
seg, men noe ligger også fast. Vårt oppdrag er å sikre tryggheten
for folk i alle deler av landet og sikre utviklingen av et mer rettferdig
samfunn, med store muligheter og små forskjeller.
Jeg vil takke
SV for et godt, tillitsfullt og konstruktivt samarbeid. Sammen har
den rød-grønne alliansen i regjering og på Stortinget gjort et godt
budsjett enda bedre.
Presidenten
[15:37:23 ]: Det blir replikkordskifte.
Henrik Asheim (H) [15:38:29 ] : Statsministeren beskrev godt
de utfordringene vi står i, og også hvor alvorlig det er for familiene
når rentene stiger. Så kom det jo endelig et budsjettforlik. Det
kom sent, men kanskje ikke så godt, for det som gjorde at budsjettet
kom i havn, var et budsjettriks. Man tok 9 mrd. kr som ikke var
satt av til å brukes, og så brukte man det oppå. I tillegg til det
ligger det i dette budsjettet penger til å ta imot 25 000 flyktninger,
20 000 fra Ukraina og 5 000 i tillegg, men UDI anslår at det kan
komme 35 000 flyktninger bare fra Ukraina. I tillegg til det legger
regjeringen seg på en forventet prisvekst som er 1 prosentpoeng
under Norges Bank. Med summen av dette kreative budsjettgrepet hvor
det altså brukes 9 mrd. kr mer enn foreslått, i tillegg til det
som kan være grov underfinansiering av flere poster, hvor sikker
er statsministeren på at dette budsjettet bidrar til at prisveksten
og renten går ned?
Statsminister Jonas Gahr Støre [15:39:30 ] : Regjeringen representanten
Asheim representerte, la et budsjett som anslo at budsjettprisstigningen
i 2022 skulle være 1,3 pst. Det ble 5,8 pst., så det har vært regnet
feil før. Vi legger våre tall på grunnlag av de beste analysene vi
får fra våre fagmyndigheter. Det er ikke et politisk bestemt tall.
Jeg håper vi når det målet. Jeg tror vi er på vei dit.
Så vil jeg bare
gjenta det som finansministeren tydelig har sagt tidligere i dag,
og som regjeringen sier, at dette er et ansvarlig budsjett. Vi øker
ikke oljepengebruken. Den er på 2,7 pst. Så skal vi gjøre opp dette
budsjettet og være ansvarlig for det. Her står representanten for
et parti som budsjetterer med å selge bygninger i Oslo for å finansiere
varige velferdsordninger. Så det finnes ulike grep å se tilbake
på også for andre partier. Summen er at dette er et ansvarlig budsjett.
Det skal bidra til å få prisstigningen ned, og at rentetoppen nås,
og at renten også kan gå ned. Det er viktig for dem som sliter aller mest
i samfunnet vårt, men det er faktisk viktig for alle i dag, for
alle har opplevd at økonomien blir trangere med prisstigning og
høye renter.
Henrik Asheim (H) [15:40:33 ] : For det første har regjeringspartiene
i dag vært veldig opptatt av å si at det ikke er oljepengebruk,
og vi kan kalle det hva vi vil. Vi kan kalle det julepenger eller
Trygve-penger – det er det samme for meg hva vi kaller det. Det
er penger som ikke var planlagt brukt, og som så brukes inn på budsjettet.
Når statsministeren viser til at vi foreslår å selge et bygg for
å finansiere deler av budsjettet, ja, hva er det sammenlignet med
9 mrd. kr? Man har funnet dem på en post og så brukt dem til varige
utgifter. Faktum er at finanskomiteens leder, representanten Eigil
Knutsen fra Arbeiderpartiet, sa i en VG-sak før forhandlingene begynte,
at det som har skjedd siden budsjettet ble lagt fram, er «at det
har kommet tall som øker sannsynligheten for renteheving i desember».
Og videre: «Vi må ha en ansvarlig pengebruk så vi kommer over rentetoppen
så fort som mulig.» Er det ansvarlig pengebruk å ta ytterligere
9 mrd. kr inn på et statsbudsjett som allerede brukte mye oljepenger?
Statsminister Jonas Gahr Støre [15:41:29 ] : Jeg mener dette
er et godt tilpasset budsjett. Det er 50 mrd. kr til som denne regjeringen
kunne brukt, og likevel vært innenfor handlingsregelen. Det har
vi ikke gjort. Vi holder på den prosenten. Hvis vi ser ute i markedene
som har vurdert dette budsjettet som ble klart i går, har det ikke
vært spor til uro over det. Jeg gjentar at det er et ansvarlig budsjett.
Det at man gjør disse disposisjonene når det gjelder penger som
er avsatt – noe er over streken, som det heter, noe annet er under
streken – er helt rimelig. Det er en del av måten man driver et
land på. Dette var penger satt av til et formål som nå ikke er aktuelt.
Vi flytter dem til et annet formål, og så skal vi selvfølgelig gjøre
opp et ansvarlig budsjett også for 2025, basert på det som er oppsummeringen
gjennom 2024. Men jeg gjentar: Det er et ansvarlig budsjett som
løser viktige oppgaver. Det er også viktig å si at dette er et budsjett
som samlet sett kommer til å kunne øke mulighetene til å få enda
flere folk i jobb, som sørger for at vi får større kapasitet i økonomien.
Det er det viktigste, at vi trygger folks økonomi, og at vi trygger
folk arbeid.
Henrik Asheim (H) [15:42:26 ] : Jeg tror Stortinget er godt
kjent med reglene, med over og under streken. Men kan statsministeren
forklare hva som ville vært forskjellen for norsk økonomi dersom
man bare tok 9 mrd. kr ut av oljefondet, og det man gjør nå med
å ta 9 mrd. kr som ikke var i bruk. Hele poenget med å omprioritere
på et budsjett er jo at man flytter aktivitet fra et sted til annet.
Bruker man mer penger, øker presset, øker aktiviteten. Hva er forskjellen
på bare å ta 9 mrd. kr fra oljefondet og å ta 9 milliarder oljekroner som
er satt på en annen konto?
Statsminister Jonas Gahr Støre [15:42:59 ] : Dette er penger
som er satt av på en konto med antatt mulig bruk. Når vi ser at
det ikke er antatt mulig bruk, kan vi disponere de pengene på en
ansvarlig måte, som vi har gjort. Jeg mener det er av betydning
at vi ikke øker oljepengebruken, at vi har holdt igjen i en tid
hvor det er mange prosjekter vi gjerne skulle gjennomført innen bygg
og anlegg, innen en rekke andre ordninger, og at vi har funnet rom
både på inntektssiden og på utgiftssiden i dette budsjettet, i en
god avtale med SV, til å ha satsinger som tegner en tydelig retning.
Det er jo slik at de pengene ikke bare er disponert innenfor et
ansvarlig opplegg fordi vi skal øke noe pengebruk. Det er for å løse
konkrete oppgaver i vårt samfunn, innenfor klima, innenfor grønn
omstilling, innenfor rettferdig fordeling og å holde forskjellene
små. Vi har prioritert det og landet det på en god og ansvarlig
måte.
Sylvi Listhaug (FrP) [15:43:59 ] : Jeg tror mange, i likhet
med Fremskrittspartiet, reagerer på at regjeringen og statsministeren
reiser verden rundt og deler ut milliarder av kroner til regnskog,
moderne kokeovnsløsninger i Afrika, klimafond og klimatilpasning,
mens flere og flere nordmenn må stille seg i kø hos frivillige organisasjoner
for å få mat på bordet. Statsministerens svar er å sende folk på
Nav for å få sosialhjelp. Statsråd Brenna insinuerer at folk som
ikke trenger det, står i matkø. Budsjettforliket legger opp til
å kaste bort milliarder av kroner på klimatiltak med høy risiko,
mens det deles ut noen smuler i økt støtte til utvalgte grupper.
Skjønner statsministeren at folk reagerer på at milliardene sitter løst
og deles sjenerøst ute i verden, samtidig med at matkøene i Norge
vokser og folk får beskjed om å bli sosialhjelpsmottakere?
Statsminister Jonas Gahr Støre [15:44:51 ] : De som nå sliter
med fattigdom, at pengene ikke rekker til handlekurven, opptar regjeringen.
Derfor er målet å få prisstigningen ned, at rentetoppen nås, rentene
skal ned. Her er det også økning i støtten til matsentrene som deler
ut mat. Det er en styrking av Nav, som kan møte folks behov. Det
prioriterer regjeringen, og vi skal sørge for at vi leverer på det.
Men det hadde jo vært enkelt med milliarder hvis vi sa at klimautfordringene ikke
var et problem. Hvis vi skulle si til våre barn og barnebarn at
klimamålene Norge har vært med på å sette, skal ikke Norge nå, da
hadde vi hatt ekstra penger til å gjøre en lang rekke andre ting.
Men regjeringen mener det er viktig at vi satte mål i Paris via
våre forpliktelser i 2030, og vi har på noen områder unike muligheter
til å hjelpe verden videre på en måte som også gir muligheter her
i Norge. Så respekterer jeg at Fremskrittspartiet mener at det ikke
er et problem, og at vi ikke burde ta tak i det, men der er altså
forskjellen: Vi skal bekjempe både fattigdom i Norge og de økte
forskjellene som kom særlig da Sylvi Listhaugs parti var i regjering,
og så skal vi ta vårt internasjonale ansvar i tillegg.
Sylvi Listhaug (FrP) [15:45:54 ] : Nå er det sånn at politikken
flytter utslipp, den kutter ikke utslipp. Det er det man holder
på med i Norge.
I dag får næringslivet
i Sør-Norge servert årets høyeste strømpris. Under statsministerens
regjering går Norge nå inn i den tredje vinteren på rad med skyhøye strømpriser
som svekker konkurransekraften og rammevilkårene for norske bedrifter.
Den verdensledende aluminiumsprodusenten og hjørnesteinsbedriften
Alcoa varslet nylig at den vurderer full nedstenging i Farsund på
grunn av de høye strømprisene. Regjeringens handlingslammelse i
energipolitikken gjør at vi nå risikerer å miste det som i rundt
hundre år har vært vårt store konkurransefortrinn: billig og tilgjengelig
kraft. Statsministeren er veldig opptatt av å dele ut milliarder
av skattekroner til klimaprosjekt i utlandet om dagen, men hva er
klimagevinsten av at norsk industri i verste fall må flagge ut på
grunn av skyhøye strømpriser og erstatte ren produksjon med kull,
olje og gass i utlandet? Da vil jo bidraget vårt være at utslippene
går opp.
Statsminister Jonas Gahr Støre [15:46:54 ] : Vi har årets kaldeste
dager i Sør-Norge, vi har de stilleste dagene i Sør-Norge i år,
og da er energiprisene høyere enn ellers. Gjennomgående i år har
vi hatt lavere strømpriser enn de har hatt i Europa, og det er sånn
vi ønsker at det skal være. Men skal vi klare å sikre det, må vi
ikke følge politikken til representanten Listhaug. Hun sier jo at
ny kraft skal vi ikke ha. Den lavthengende frukten som vind på land
er, har vi nå muligheten til å sikre oss, og det er representanten
Listhaugs parti imot. Så det blir veldig vanskelig å si at hun skal
sikre lave priser, når det som altså skal til – mer kraft, mer nett,
mer enøk – i grunnen blir slått strek over, iallfall enøk og mer
kraft. Da lykkes vi ikke med å få kraftprisene ned. Ved å bygge mer
nett kan vi forbedre sirkulasjonen mellom prisområdene, også i Sør-Norge.
Det har vi prosjekter for. Det har vi satt i gang etter at det sto
stille i de årene Sylvi Listhaug satt i regjering.
Marie Sneve Martinussen (R) [15:47:56 ] : Det kan virke som
Arbeiderpartiet har brukt mye tid denne høsten på workshops og seminarer.
Det har bl.a. resultert i en del friske medieutspill, bl.a. fra
partiets nestledere, der statsråd Brenna vel fornærmet flere hundretusen
i Norge ved å si at man må klare å «stå opp om morran». Men hvis
vi ser forbi retorikken i det utspillet, ligger det jo et godt politisk
poeng der, nemlig at det skal lønne seg å jobbe. Noe av det som
Rødt har vært opptatt av i den debatten, er frikortet for de uføre,
eller fribeløpet, som gjør at man kan jobbe ved siden av uten at uføretrygden
blir avkortet.
Hvis man skal
tro at disse utspillene er mer enn bare å tøffe seg, men at man
faktisk ønsker politisk endring, ville jeg trodd at fribeløpet er
noe man foreslo å øke, enten i budsjettet eller i forliket. Etter
som jeg forstår, er det et tiltak som også har støtte på høyresiden
i Norge, og er dermed kanskje noe et flertall på Stortinget ønsker. Hvorfor
vil ikke regjeringen øke dette fribeløpet for uføre, sånn at det
kunne lønne seg for flere å jobbe?
Statsminister Jonas Gahr Støre [15:48:58 ] : Jeg kan bekrefte
for representanten at regjeringsmedlemmet Brenna ikke har vært på
en eneste workshop eller seminar. Hun har sittet i min regjering
og gjort et veldig godt arbeid som kunnskapsminister, og nå gjør
hun et veldig viktig arbeid som arbeids- og inkluderingsminister.
I dette budsjettet
har vi tatt tak i en god del av de usosiale ordningene som ble innført
av den forrige regjeringen, og fått avviklet dem. Man tar ikke alt
på ett år, det tar ett og to år. Vi har bedret situasjonen for uføre når
det gjelder en lang rekke av de ordningene som er viktig for dem
som sliter aller mest, barnetillegg osv. Så samlet sett skal uføre
komme bedre ut.
Det statsråd
Brenna er opptatt av, er at de 600 000 som i dag står utenfor arbeid,
men som kan arbeide litt eller ganske mye, må vi legge til rette
for. Det er den veien vi må vri arbeidsmarkedspolitikken. Representanten vil
se at regjeringen skal arbeide ut nye forslag til hvordan vi kan
stimulere til at mennesker kan velge jobb og kombinere det med trygdeytelser.
Det krever et godt arbeid som vi nå er i gang med og skal legge
fram etter hvert.
Guri Melby (V) [15:50:11 ] : I dag bor omtrent 110 000 barn
i familier med vedvarende lavinntekt. Vi vet at det å vokse opp
i sånne familier kan resultere i lavere deltakelse i barnehage og
SFO og fritidsaktiviteter, det gir dårligere boforhold, svakere
skoleresultater, mindre utdanning og dårligere helse. Det er rett
og slett en ulikhetsfelle som det er veldig viktig at vi bekjemper.
Tidligere i år
leverte en ekspertgruppe om barn i fattige familier en utredning,
og deres hovedgrep er bl.a. å øke barnetrygden kraftig, men i tillegg
skattlegge den, noe som skaper et handlingsrom for nettopp å øke
den for de familiene som har minst i dag. Det vil gi betydelig mer
til de familiene enn de 200 kronene som denne budsjettenigheten
har kommet fram til.
Så vidt jeg har
registrert, har statsråd Kjersti Toppe vist en slags åpenhet til
dette forslaget. Det samme gjorde Rogaland Arbeiderparti i fjor.
Mitt spørsmål til statsminister Støre er om han kan si noe mer om
hvorvidt dette er et grep som regjeringen vurderer for å nå fram
til de ungene som trenger det mest.
Statsminister Jonas Gahr Støre [15:51:15 ] : Jeg synes dette
er av de forslagene som vi skal diskutere og vurdere. Det har ikke
vært grunnlag for å konkludere med noe slikt i disse budsjettrundene,
men vi må se på alle ordninger som kan bidra til å nå folk på en
måte som avhjelper den vanskelige situasjonen de er i.
Tiltak for de
110 000 barna som er i lavinntektsfamilier, er i første rekke å
bistå foreldrene slik at de kan komme i jobb. Det er det aller viktigste.
Det er veien ut av fattigdom. Så må vi se på hvordan trygdeordningene og
velferdsordningene, støtteordningene, kommer ut når det gjelder
fordeling, rettferdighet osv.
Jeg synes ikke
det er riktig å stå her i dag og avvise det forslaget. Det har sider
ved seg som man kan se positivt på. Men vi trenger å utrede det
bedre før vi konkluderer. Jeg er sikker på at det kommer til å være
et tema som de ulike partienes programprosesser, også mitt eget parti,
kommer til å se på.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [15:52:21 ] : Statsministeren
sa at han kom hjem fra Dubai i går. Viktige diskusjoner har en hatt,
og viktige avtaler er inngått. Så er det en del av verden som ikke
får del i dette. Det er dem som har aller minst, der Norge ikke
bruker sitt handlingsrom og bruker av én-prosenten, når vi har et
oljefond som er større enn noen gang.
Statsministeren
sa at når det gjelder klima, skal vi kunne se ungene våre og barnebarna
våre i øynene og si: Vi gjorde det vi kunne for å få ned utslippene.
Kan statsministeren se de samme barnebarna i øynene og si at vi gjorde
det vi kunne for å få ned ulikhetene i verden, og brukte de pengene
vi hadde, for å redusere forskjeller.
Statsminister Jonas Gahr Støre [15:53:14 ] : Politikk er å
avveie mange hensyn. Det må vi gjøre på en god måte. Da legger vi
et verdisyn i bunnen, og deler av det verdisynet tror jeg representanten
og jeg deler.
Det gjør inntrykk
å være på klimatoppmøtet og høre at skogsatsingen nå gjør at Indonesia
har kuttet avskoging med 90 pst. Brasil har kuttet med 50 pst. under ti
måneder med Lula. Colombia reduserer, Kongo reduserer. Det skriver
seg tilbake til et initiativ som Norge var i førersetet for å gjennomføre.
Det har vi gjennomført nå, siden 2007, og det gir resultater. Det
får klimagassutslippene ned, det får folk i jobb, og det reduserer
fattigdom. Så vi kan stå for mye av det.
Saldert budsjett
2021 hadde 38,1 mrd. kr til bistand. Saldert budsjett for 2024 har
52,7 mrd. kr. Når representanten Bollestad tidligere har sagt at
det ikke kommer én krone mer, og at det kuttes i bistand, da er
det prosentlek. Det er en vesentlig satsing, og det er satsing på områder
som er ment å treffe fattige og bidra til utvikling.
Presidenten
[15:54:13 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Bjørnar Skjæran (A) [15:54:36 ] : Det er krevende tider for
mange. Krig i Europa har på nytt gitt dyrtid i Norge, sånn som det
var under både første og annen verdenskrig. Sommeren i år ga oss
ekstremvarme i Europa og tørkekatastrofe på Østlandet fulgt av to hundreårsflommer
– alt i løpet av et par måneder. Klimaendringene har tatt menneskeliv,
de har ødelagt milliardverdier og satt familiers liv på vent.
De viktigste
målene for et statsbudsjett i denne situasjonen er å bekjempe prisveksten
gjennom trygg økonomisk styring, å stille opp for dem som rammes
hardest av den høye prisstigningen, å holde folk i arbeid og skape
nye arbeidsplasser og sikre at det skal lønne seg å arbeide, å prioritere
tryggheten og beredskapen i Norge i en urolig tid, å stille opp
for Ukraina og folk på flukt, å bidra til stabilitet og trygghet
i Europa og å sørge for at vi når klimamålene og samtidig ruster
Norge for framtiden gjennom å utnytte mulighetene i det grønne skiftet. Samtidig
stopper aldri Arbeiderpartiets store historiske prosjekt: å stadig
bygge videre ut vår felles velferd, også i tøffe tider.
På slutten av
1980-tallet gjorde jeg mitt livs største investering. Det handler
om det som skulle bli både et hjem og en liten bedrift. Prislappen
på gårdsbruket hadde ikke gitt noen bakoversveis i dag, men det
var tøffe år i vente. Jappetiden hadde ført til prisvekst og inflasjonsspiral,
og med det fulgte en dramatisk renteoppgang. Den gangen tok ikke
regjeringen tak tidlig nok. Willoch-regjeringen sørget ikke for
trygg økonomisk styring da det var påkrevd, og renten gikk i taket.
Mens vi i dag med noen av de samme økonomiske utfordringene har
tilnærmet full sysselsetting, ble resultatet den gangen massearbeidsledighet
og tusenvis av hjem på tvangsauksjon. Hjemme hos oss berget vi oss
gjennom det, men jeg måtte arbeide dobbelt i årevis for å klare
renter og avdrag. 18 pst. rente var nådeløst. Dit skal vi aldri
igjen.
Det betyr noe
hvem som styrer. Det er ikke artigst å lage budsjett når det må
styres stramt, men alternativet er mye verre, særlig for dem som
har dårlig råd fra før og et huslån som kanskje ikke er mer enn
halvveis nedbetalt. Ansvarlig styring går aldri ut på dato og er
et av adelsmerkene til sosialdemokratiet, fordi det betyr så mye
for folk og pengeboka til vanlige folk med vanlige inntekter.
Å forhandle budsjett
med SV er både givende og krevende, for uansett hvor omfordelende
og klimaoffensivt regjeringens budsjettforslag er, vil SV ha som
mål å gjøre det både rødere og grønnere. Det er både legitimt, naturlig
og gjenkjennelig, og samarbeidet er tillitsfullt. Den budsjettenigheten
vi har fått på plass i Stortinget, er både god og viktig for folk.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har gjort et godt budsjett
enda bedre.
Innenfor rammen
av et trygt og ansvarlig budsjett stiller vi opp for dem som trenger
det mest nå. Barnehage og SFO blir billigere samtidig som barnetrygden
økes med nesten 2 mrd. kr og studiestøtten med 10 pst. Høyre vil
gjøre barnehage og SFO dyrere. Minstesatser for uføretrygdede, AAP-mottakere
og KVP-mottakere økes med 6 000 kr og 5 000 kr. Høyre vil gjeninnføre
det usosiale og urettferdige straffeåret for mottakere av arbeidsavklaringspenger
og ta feriepengene fra dem som har vært arbeidsledig. Husbanken
får en historisk styrking. Høyre ser ikke nytten av en statlig boligbank.
Fylkeskommunene får 300 mill. kr til å styrke vår felles tannhelsetjeneste.
Tennene er visst ikke en del av kroppen i Høyres helsevesen. Helse
nord får 240 mill. kr til rekrutteringstiltak. Høyre ser visst ikke
behovet. Gratis ferjer til øyer uten fastlandsforbindelse ligger
fast. Høyre vil avlyse det.
Vi leverer en
klimapolitikk som både kutter utslipp og skaper nye arbeidsplasser.
Grønt industriløft økes fra 15 mrd. kr til 21,5 mrd. kr. Vi kommer
i gang med satsing på nullutslipp også for tyngre kjøretøy. Vi leverer
en skogvernmilliard hjemme samtidig som skogvernsatsingen i utviklingsland
forsterkes. Norge skal ikke bare nå klimamålene, vi skal utnytte
mulighetene som ligger i det grønne skiftet, og sørge for at omstillingen
ikke skaper nye ulikheter og urettferdigheter.
«Show me your
budget – and I’ll tell you what you value» sa president Biden en
gang, og sånn er det. Det betyr noe hvem som styrer. At Høyre synes
vi bruker for mye penger på vanlige folk, er til å leve med.
Kari Henriksen hadde her
overtatt presidentplassen.
Helge Orten (H) [16:00:00 ] : Vi lever i en urolig tid med
krig i våre nærområder, der den sikkerhetspolitiske situasjonen
er mer alvorlig enn på lenge, og etter mange år med stabilitet i
norsk økonomi har vi de siste to årene opplevd økte priser og renter,
og ustabilitet i energimarkedene.
En av konsekvensene
er redusert kjøpekraft og en mer krevende privatøkonomisk situasjon
for veldig mange. Bedriftene merker at utgiftene til viktige innsatsfaktorer
har økt, og at lånerentene har blitt høyere. Samtidig som verden
har blitt mer urolig, opplever norsk næringsliv en regjering som
bidrar til økt uforutsigbarhet og redusert kjøpekraft ved at skatter
og avgifter har økt med mer enn 38 mrd. kr på to år.
I denne situasjonen
er det nødvendig å vise en annen retning og prioritere det viktigste
først. Det har vi gjort i våre alternative budsjetter. I Høyres
alternative budsjett for 2024 prioriterer vi folks privatøkonomi
og det vi skal leve av i framtida, samtidig som vi skal gi landet
økt trygghet og beredskap.
Vi reduserer
skatter og avgifter for folk og næringsliv. Det betyr at en vanlig
familie vil få en skattelette på om lag 5 000 kr, samtidig som vi
øker barnetrygden. I tillegg reduserer vi skattene for næringslivet
ved at den midlertidige arbeidsgiveravgiften fjernes og at formuesskatten
reduseres, slik at det blir mer attraktivt å investere i norske
bedrifter og norske arbeidsplasser.
Det er nødvendig
å vise en annen retning i næringspolitikken, og skatter og avgifter
er en viktig del av rammebetingelsene for norsk næringsliv. I en
tid der vi står overfor store omstillingsbehov, er det underlig
at regjeringa har innført en ekstraordinær arbeidsgiveravgift. Dette
er en direkte skattlegging av kompetansearbeidsplasser vi har stort
behov for framover, og en ekstrakostnad for norske bedrifter neste
år på 8 mrd. kr.
Vi har prioritert
å fjerne hele den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften i vårt alternative
budsjett for både 2023 og 2024. Det er lite som tyder på at regjeringa
evner å fjerne denne avgiften, siden den i sin helhet er benyttet til
å finansiere økte permanente utgifter på statsbudsjettet.
Regjeringa har
også doblet formuesskatten på arbeidende kapital i løpet av de to
årene siden de tiltrådte. Regjeringa Solberg reduserte denne skatten
på arbeidende kapital ved å øke aksjerabatten og redusere satsen.
Det ble mer attraktivt å være norsk eier og investere i norske bedrifter.
Konsekvensen av regjeringa Støres politikk er det motsatte, og vi
ser at flere norske bedriftseiere har flyttet ut av landet, og at
bedrifter har blitt solgt til utenlandske eiere.
Det er grunn
til å være bekymret over effekten av den næringspolitikken som dagens
regjering fører. Et aktivt og innovativt norsk eierskap har vært
bærebjelken i norsk næringsliv og har bidratt til at vi har spennende
bedrifter og arbeidsplasser i hele landet. For Høyre er det viktig
å vise en annen retning i eierskapspolitikken, og vi reduserer skatten
på arbeidende kapital ved å øke aksjerabatten i vårt alternative
statsbudsjett.
Vi har tradisjon
i Norge for at vi prøver å finne sammen om store endringer i skattesystemet.
Dessverre har regjeringa gått bort fra dette de seneste to årene. Skatteutvalget,
som ble etablert under regjeringa Solberg og videreført av regjeringa
Støre, la fram sin rapport i desember 2022. Denne ser ut til å være
lagt i en skuff av finansministeren, og i stedet gjennomføres store
skatteendringer brått og stykkevis og delt.
Store og brå
endringer i skattepolitikken har økt risikoen ved å investere i
Norge. Dette blir bekreftet av både innenlandske og utenlandske
investorer som vurderer å investere i norske bedrifter. Det handler
ikke bare om omfanget av skatteendringene, men også om måten det
gjennomføres på. Når nye grunnrenteskatter innføres med tilbakevirkende
kraft og det kommer en ny arbeidsgiveravgift uten forvarsel, skaper
det økt politisk usikkerhet, med de negative konsekvensene det har for
investeringer og arbeidsplasser.
Framtidas velferd
og næringslivets konkurransekraft er avhengig av at vi legger til
rette for nødvendig omstilling og verdiskaping, både i privat og
offentlig sektor. Derfor reduserer vi skattene for næringslivet
slik at bedriftene blir bedre rustet til å investere i framtidas arbeidsplasser
og øker satsingen på klimaomstilling.
Solberg-regjeringa
gjennomførte flere reformer som bidro til å øke effektiviteten og
bedre kvaliteten i offentlig sektor. Det frigjorde midler til nødvendige
satsinger på kunnskap, forsvar, infrastruktur og helse. Dagens regjering
ser dessverre ut til å være mer opptatt av reversering enn av utvikling.
Høyre viser i
sitt alternative budsjett en annen retning. Tøffere prioriteringer
gir rom for nødvendige skattelettelser for folk og bedrifter, og
for å prioritere det viktigste nå – trygghet og beredskap, folks
privatøkonomi og det vi skal leve av i årene som kommer. Høyre tar
ansvar for en bedre framtid.
Statsråd Karianne O. Tung [16:05:12 ] : Noe av det som har
preget oss aller mest det siste året, er at både folk og bedrifter
får dårligere råd. De økte prisene treffer hardt, både hjemme hos
folk og i arbeidshverdagen. Det skaper usikkerhet. Derfor er det
mer enn noen gang viktig å sikre at både folks, bedrifters og landets
økonomi blir bra, trygg og bærekraftig.
Med dette budsjettet
går vi trygt og ansvarlig i møte med en krevende tid med økte priser
og renter. Vi skal få ned prisstigningen og bidra til at Norges
Bank kan sette ned renten. Vi skal få enda flere ut i trygge jobber,
vi skal skape nye, og vi skal gjøre velferden mer tilgjengelig.
Det er mål som vil kreve mye av oss, men som vil ha stor betydning
for folk og for næringsliv. For eksempel betyr det noe når man halverer
maksprisen på flyruter mange steder, reduserer barnehageprisene
sterkt og også har reduksjoner i skatter og avgifter. Samtidig må
vi også se nytt på noen store utfordringer.
Ny teknologi
og digitalisering er først og fremst en mulighet og verktøyet vi
trenger for å gjøre livene våre enklere og bedre, til å skape nye
jobber og finne løsninger på store utfordringer. Derfor har vi nå
sikret mer samordning, kraft og politisk styring på et viktig felt
– med opprettelsen av et nytt og helt eget departement som kan se
både digitalisering, forvaltning og arbeidsgiverpolitikk i sammenheng.
Det er et viktig grep for å møte morgendagens utfordringer.
Automatisering,
digitalisering og den raske utviklingen av kunstig intelligens vil
få stor betydning for arbeidshverdagen til folk. Det gir muligheter,
samtidig som vi må snakke om det som også kan bli vanskelig – det
være seg personvern, pasientsikkerhet eller jobbsikkerhet. Det må
vi være forberedt på å håndtere. Da blir tillit avgjørende. Uten
tillit vil vi ikke lykkes med å ta i bruk de mulighetene som ligger
i den nye teknologien.
Det store bildet
er at digital omstilling er tvingende nødvendig: Det økonomiske
handlingsrommet blir mindre, og vi blir stadig flere eldre, samtidig
som vi må håndtere folks høye forventninger til kvalitet i velferden.
Dette legger press på oss, og vi er nødt til å bruke folk og ressurser
der vi må, og bruke teknologi der det er fornuftig.
Digitalisering
og ny teknologi kommer til å være en helt sentral del av løsningen.
Derfor har regjeringen prioritert en offensiv satsing på digitalisering
i budsjettet. Samlet foreslår vi over 1,6 mrd. kr til nye digitaliseringstiltak
og 1,2 mrd. kr til forskning på kunstig intelligens.
Vi har gode forutsetninger
for å lykkes med å ta i bruk ny teknologi. Vi har en god digital
grunnmur, robuste digitale fellesløsninger og en befolkning og et framoverlent
og handlekraftig næringsliv som har både evne og vilje til å satse
på og å ta i bruk ny teknologi. Vi ligger langt fremme i digitaliseringen,
men vi trenger altså mer samordning, kraft og politisk styring for
å nå målene.
Krav til omstilling
og innovasjon i offentlig sektor og næringslivet ellers vil bli
større i årene som kommer. Vi er nødt til å gjøre mer for mindre
og skape nye jobber. Vi må fornye oss og forbedre oss, både for
å gjøre velferden mer tilgjengelig for folk og for å nå målene for
klima og et konkurransedyktig næringsliv. Da er vi helt avhengig
av at vi også lykkes med den digitale omstillingen, og det prioriterer
denne regjeringen.
Presidenten
[16:09:00 ]: Det blir replikkordskifte.
Anne Kristine Linnestad (H) [16:09:12 ] : Det offentlige må
ha fokus på brukernes behov og ikke motsatt. Ved å ta utgangspunkt
i brukerne og se på deres situasjon, ønsker og behov snur vi perspektivet
fra innenfra og ut til utenfra og inn. Solberg-regjeringen satte
i gang flere tiltak for dette, og ett av dem var Stimulab som kan
vise til gode resultater for å finne nye løsninger sammen med private
aktører, som gir innbyggerne bedre tjenester. Etter to år med Arbeiderpartiet
og Senterpartiet i regjering har bevilgningene blitt merkbart redusert.
Vi foreslo 21 mill. kr for 2022, men for 2024 har regjeringen foreslått
5 mill. kr. Hvor store besparelser mener statsråden at Stimulab
har medvirket til de to siste årene, og hvorfor mener statsråden
det er riktig å kutte i ordninger som skal sette innbyggerne i sentrum,
og som kan skape nye løsninger for dagens og morgendagens utfordringer?
Statsråd Karianne O. Tung [16:10:10 ] : Takk til representanten
for et godt spørsmål.
Stimulab har
ført til mange, mange gode prosjekter som også har hatt gode konsekvenser
med seg. Men det er åpenbart at vi lever i en uvanlig tid som krever
uvanlige prioriteringer, og her har det rett og slett vært et salderingsspørsmål.
Vi har levert et forslag til statsbudsjett som nå blir vedtatt,
som fører til trygg økonomisk styring i en vanskelig økonomisk tid.
Når det er sagt, er regjeringen godt i gang med arbeidet med en
ny digitaliseringsstrategi, som skal se på hvordan vi kan få til
det digitale næringslivet, den digitale offentlige sektor, men ikke
minst også lykkes med at innbyggerne skal bli digitale i tiden framover.
Anne Kristine Linnestad (H) [16:10:53 ] : Takk for svaret.
Det får meg til å tenke på det med å spare seg til fant, men jeg
skal ikke gå lenger på det.
StartOff er et
program der offentlige virksomheter formulerer utfordringer og behov
som oppstartsmiljøer og andre innovative aktører utarbeider løsninger
på. Vi trenger nye perspektiv på hvordan vi kan bruke teknologi
til å løse fastlåste problemer, men nå ser vi kutt etter kutt på
poster som går til innovasjon, som f.eks. StartOff. Ett av StartOffs
prosjekter som dreier seg om rekrutteringsløsning for Nav, har bidratt
til en besparelse på offentlige budsjetter i en størrelsesorden
av 40 mill. kr. Hvordan mener statsråden at det å kutte ut StartOff
vil bidra til å finne nye løsninger på utfordringene offentlig sektor
står overfor?
Statsråd Karianne O. Tung [16:11:41 ] : Ordningen med StartOff
har vært en god ordning, som den forrige digitaliseringsministeren
innførte, men det har også vært en ordning som ikke har vært altfor
mye brukt. Vi har valgt å bruke pengene på andre ting når vi står
i en krevende tid, og det er det man ser resultatet av i statsbudsjettet.
Helge André Njåstad (FrP) [16:12:10 ] : Statsråden snakka om
at ho gleder seg til å få eit nytt departement som kan sjå arbeidsgjevarpolitikken
i samanheng. Mitt spørsmål skal difor handla litt om arbeidsgjevarpolitikken
til regjeringa, nærmare bestemt det som statsråden har ansvar for:
å vera arbeidsgjevar for landets statsforvaltarar og byråkratane
som jobbar på dei kontora. Dei har lenge venta på ei avklaring av
om ein òg på dette feltet skal reversera eller vidareføra den omorganiseringa
ein gjorde, som DFØ konkluderer med har vore god, og som embeta
sjølve håpar skal fortsetja. Mitt spørsmål er: Kvifor brukar regjeringa
så lang tid på å lytta til dei råda dei får frå DFØ og statsforvaltarane
sjølve?
Statsråd Karianne O. Tung [16:12:52 ] : Det er helt riktig
at det har vært et spørsmål om inndelingen av statsforvaltere skal
følge de nye fylkeskommunene som ble opprettet fra 1. januar. DFØ
har gjennomført en evaluering og fått over 126 høringssvar som peker
i veldig ulike retninger. Noen av høringssvarene peker på at man
bør ha lik inndeling av den regionale staten, mens andre peker på
at det er utfordringer med både rettssikkerhet og kvalitet hvis
man deler. Regjeringen jobber med saken og tar sikte på å fatte
en beslutning før jul.
Helge André Njåstad (FrP) [16:13:25 ] : Dette har ein jo svart
lenge – at det ligg ei avklaring. Ein sa at ho kom til hausten,
og no kjem ho før jul, men i budsjettet er det ingen spor av at
ein skal gjennomføra ei endring. Det ligg ikkje inne meir pengar
til å driva fleire embete, så då er det to måtar. Dersom ein landar
på å reversera, som eg forstår Senterpartiet har veldig lyst til,
må ein henta pengar frå dei embeta som er. Eller har ein tenkt å
trylla opp pengar? Ein har vorte flink til å trylla pengar her i
salen – t.d. 9 mrd. kr. Om ein les statsbudsjettet som ligg på bordet,
er det ingen signal der om at ein skal oppretta nye embete. Er det
riktig forstått?
Statsråd Karianne O. Tung [16:14:08 ] : Vi jobber med å avklare
saken om hvordan statsforvalterne skal organisere seg i framtiden.
Hvis det blir en reversering, kan man nok være trygg på at regjeringen
skal komme tilbake til Stortinget med en finansiering av det i tråd med
ordinære budsjettprosesser, enten i revidert, nysaldering eller
forslag til statsbudsjett. Vi skal avgjøre saken før jul. Det er
målet, og det jobber vi etter.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [16:14:45 ] : I rapporten «Rikets
digitale tilstand 2023» seier Datatilsynet at ein av fem nordmenn,
altså 20 pst., slit med digitalt utanforskap. Mange greier rett
og slett ikkje å finne fram og søkje på velferdsordningar dei har
rett på, fordi dei ikkje har digital tilgang, eller fordi dei ikkje
forstår reglane eller språket i dei digitale løysingane. Kva vil
ministeren gjere for å sørgje for at digitalt utanforskap ikkje
skal gå ut over folk sine livsmoglegheiter og økonomiske tryggleik
når livet buttar imot og dei treng hjelp frå kommune eller stat?
Statsråd Karianne O. Tung [16:15:27 ] : Takk for et veldig
godt spørsmål. Undertegnede er opptatt av at alle skal føle seg
inkludert, også i den digitale hverdagen. Hvis vi skal løfte blikket
litt, er det generelt en utfordring å sørge for at alle er inkludert
i den offentlige forvaltningen, uavhengig av om tjenestene er digitale eller
ikke. Regjeringen har bevilget penger bl.a. til Seniornett for å
spille en rolle og for å hjelpe alle til å komme seg med på digitale
flater, men det er klart at potensialet også er større her. Vi har
et nettverk av både folkebibliotek og andre som kan spille en rolle
i det arbeidet også i tiden framover.
Alfred Jens Bjørlo (V) [16:16:18 ] : Statsråden sa mykje klokt
i sitt innlegg om at digitalisering er nøkkelen til alt i åra framover,
ikkje minst til den omstillinga som skal skje av norsk næringsliv.
Difor er det skuffande at vi har fått eit budsjett som inneheld
ei heil rad av dårlege nyheiter nettopp til det kunnskapsbaserte
næringslivet vi skal leve av i framtida. Den ekstra arbeidsgjevaravgifta
på kunnskaps- og kompetansebedrifter ser ut til å ha kome for å
bli. StartOff-ordninga blir nedlagd. Dei regionale forskingsfonda,
som er viktige for heile landet, blir nedlagde. Så kom det jo ein
nyheit i går, i budsjettforliket med SV, der ein altså har hatt 9 mrd. kr
ekstra – henta fram frå skuffen – å leike seg med. Likevel har ein,
innanfor eit handlingsrom på 9 mrd. kr, klart å ikkje auke satsinga
på næringsretta forsking, men tvert om redusert ho ytterlegare og
kutta i næringsretta forsking.
Er statsråden
einig i at vi i åra framover må ha eit kraftig forskingsløft viss
vi skal lukkast med digitaliseringa, som statsråden har ansvaret
for?
Presidenten
[16:17:24 ]: Statsråden får vurdere om det er innenfor hennes
ansvarsområde, men vær så god, statsråd.
Statsråd Karianne O. Tung [16:17:29 ] : Jeg helt enig med representanten
Bjørlo i at vi må satse tungt på forskning i årene framover hvis
vi skal lykkes med den digitale omstillingen. Derfor har regjeringen
også foreslått 1 mrd. kr til forskning på kunstig intelligens. Det skal
brukes til å forske på teknologien i seg selv, men også brukes til
å forske på konsekvenser av teknologien, som kan gi oss store muligheter
– det ser vi spesielt innenfor helsevesenet og styringen av energisektoren
– men som også kan by på noen nye utfordringer som vi er nødt til
å være oppmerksomme på. Og den siste delen som KI-milliarden skal
brukes til, er nettopp å se på hvordan den teknologien kan brukes
til å skape innovasjon i næringslivet og offentlig sektor, noe som
det nye norske næringslivet skal leve av også i årene framover.
Presidenten
[16:18:02 ]: Replikkordskiftet er over.
Heidi Nordby Lunde (H) [16:18:27 ] : Hva har nederlandske DIF
Capital Partners, franske EDF Invest, franske Vauban Infrastructure
Partners, svenske EQT Infrastructure og kanadiske CBRE Caledon Capital
Management til felles? Utover å være utenlandske «private equity»-selskaper
driver disse selskapene nesten alle de gratis ferjerutene i Norge
som norske skattebetalere betaler for.
Jeg er ute på
mange bedriftsbesøk, og i løpet av mine ti år på Stortinget må jeg
innrømme at jeg aldri har opplevd norsk næringsliv så frustrert
og så forbannet som de er akkurat nå. Det var ikke sånn at de var
strålende fornøyde med Solberg-regjeringen heller og syntes at alt var
perfekt da, men nå sitter de omtrent og freser fra nord til sør.
Det er etter to år med uforutsigbare rammebetingelser og skatteøkninger
som driver norske investorer og gründere ut av landet. Når regjeringen
da først skulle legge sin elsk på en næring, var det noe overraskende
at det var utenlandske «private equity»-selskaper som skulle få
de gode, stabile rammebetingelsene norskeide arbeidsplasser faktisk
ønsker seg.
Statsministeren
sa at regjeringen har en plan for landets økonomi. Det er akkurat
det jeg er redd for, fordi Arbeiderpartiets aktive næringspolitikk
har så langt betydd økt formuesskatt, økt utbytteskatt, økt politisk
risiko, grunnrenteskatt, investorflukt, usikkerhet, utflating av
jobber og investeringer, utredning av EØS-avtalen og utredning av
forbud mot overskudd i bedrifter som leverer omsorgstjenester vi
faktisk trenger. Regjeringspartiene skryter selvfølgelig av at investeringsaktiviteten
er høy, at det skapes arbeidsplasser, og at det de siste årene har
kommet mange nyetableringer, men dette er også en naturlig følge
av en opphenting av økonomien etter pandemien. Antall nyetableringer
er omtrent på samme nivå som Solberg-regjeringens siste kvartal.
Utfordringen er bl.a. å skalere og ekspandere som følge av regjeringens
politikk.
Med Høyre i regjering
reduserte vi skatter og avgifter for både vanlige folk og næringsliv
og investerte samtidig i mer forskning, utvikling, samferdsel og
kunnskap. Vi reduserte skatter og avgifter, samtidig som vi økte barnetrygden
og innførte gratis kjernetid i barnehagen som et målrettet tiltak
til dem som har minst. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning
mellom skattelette og velferd. Det handler faktisk om prioriteringer.
Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV tar landet i feil retning. Problemet er ikke
å ta en glemt pott på 9 mrd. kr for å finansiere nye, varige utgifter
neste år, men hvordan nye, varige utgifter skal finansieres i året etter
det og året etter det igjen.
Økende priser
og renter har gjort folks økonomi strammere. Høyre vil gjøre regningene
litt enklere å betale og foreslår derfor skattelettelser på lave
og vanlige inntekter og økt barnetrygd for alle. Barnetrygd virker målrettet
mot barnefattigdom og gir en god håndsrekning i en tid hvor mange
barnefamilier sliter med å få endene til å møtes. Med Høyres prioritering
vil en vanlig familie med to små barn få 5 000 kr i skattelette
og 11 500 kr mer i barnetrygd. Dette vil gjøre en forskjell.
Selv om forskjellene
i Norge er små, er det for mange barn som vokser opp i familier
med vedvarende lavinntekt. Da er det viktig at fellesskapet stiller
opp og hjelper dem som trenger det mest. Høyre foreslår derfor å
øke inntektsgrensen for når man kan få gratis kjernetid i barnehagen.
Dette vil gi 13 500 flere barn med tilhørende familier gratis kjernetid
i barnehagen, som vi håper også vil bidra til at familien f.eks.
kan bruke tid på skolering og komme ut i aktivitet eller arbeid.
Familiens inntekt skal ikke avgjøre om barna får delta på fritidsaktiviteter.
Høyre vil sørge for at alle barn skal kunne delta på fritidsaktiviteter,
uavhengig av størrelsen på foreldrenes lommebok, funksjonsevne eller
hvor de bor.
Vi befinner oss
i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre
verdenskrig. Krig og usikkerhet rammer alle gjennom økte boligkostnader,
dyrere matvarer og høyere strømpriser. Mange opplever at egen økonomi
blir strammere, og flere trenger hjelp. Dette vil ikke gå over av
seg selv. Høyre tar ansvar for å skape en bedre framtid. Bedre privatøkonomi,
lavere skatt for bedriftene, et sterkere forsvar, flere politifolk
og en bedre helsetjeneste er løsningene Norge trenger. Slik tar
vi ansvar for dagens store utfordringer, samtidig som vi nettopp
bidrar til å skape en bedre framtid.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [16:23:25 ] : Forrige uke var det
en god venn av meg som spurte meg: Hva er den største forskjellen
på samfunnssyn i politikken i Norge? Det var et veldig godt spørsmål,
og jeg tror svaret er at den største forskjellen går på om man ser
på om vi bare er en rekke enkeltstående privatpersoner eller om
vi også er et fellesskap i landet vårt. Det er et veldig viktig poeng,
særlig i dag, når vi diskuterer statsbudsjettet og hvordan vi bruker
pengene.
Jeg vil bruke
barnehageprisene som eksempel på hvordan Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
tenker. Vi tilhører dem som mener at vi er et fellesskap i landet vårt,
som vi må styrke, og derfor må vi prioritere ordninger som gjør
at fellesskapet blir enda sterkere.
Det første, som
er det avgjørende med barnehage til alle, som alle har råd til,
er at det sørger for at alle unger i Norge, uansett om foreldrene
tjener mye, gjennomsnittlig eller lite, lærer seg norsk godt og
tidlig. Det gjør at alle ungene våre kan mestre skolen bedre fra
1. klasse. I vårt samfunnssyn er barnehage en viktig del av utdanningspolitikken.
Det andre er
det som har vært oppe i debatten i stor grad, som handler om økonomi
her og nå. For dem som tjener mest på Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens prioritering
av billigere barnehage, utgjør det 30 000 kr hvert år i årene framover
– 30 000 kr. En småbarnsfamilie på Røros som ble intervjuet etter
regjeringen lanserte nyheten, sa at dette var så bra, og hadde de
visst om det bare litt før, kunne de ha blitt boende i huset de
ønsker å bo i. På grunn av trange tider måtte de flytte. Poenget er
at det fortsatt gjelder flere, som nå vil kunne få det mye mer romslig
og kanskje vil kunne få en større familie, hvis de ønsker det.
Det tredje poenget,
som kanskje er det aller viktigste, og som illustrerer oppstartspoenget
mitt – om vi ser på samfunnet som bare en rekke enkeltindivider,
eller om vi er et fellesskap – gjelder barnehagenes positive effekt
for å inkludere flere i arbeid og dermed sørge for bedre økonomi
over flere generasjoner. Det har vært interessant å lytte til særlig
borgerlige politikere fra Høyre og Kristelig Folkeparti i dag, som
har framstilt det som om Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens
lavere barnehagepriser kommer ut på ett med kontantytelser. Nei,
det kommer overhodet ikke ut på ett. Over et livsløp kan det være
millioner i forskjell i inntekter om du får et arbeid som gir deg
fast inntekt og trygghet, og om ungene dine klarer seg godt på skolen.
Dette gjelder særlig for minoritetskvinner.
Sanner påsto
at Høyre skulle sørge for at flere går i barnehage, men det står
i Høyres eget budsjett at de skal øke kontantstøtten fordi maksimalprisen
fortsatt skal være på 3 000 kr, og de øker kontantstøtten fordi
færre skal gå i barnehage. Det er veldig ærlig, og det står på side 40.
Det er 15 mill. kr som er satt av til det tiltaket, for at færre
skal gå i barnehage.
Dette er en stor
samfunnsdebatt, og jeg er veldig stolt over å tilhøre og støtte
opp om et parti og et regjeringsprosjekt som brenner for dette fellesskapet.
Det er knapt nok noe som er mer framtidsrettet enn å sørge for at
alle kan delta i arbeidslivet. Det er blitt satt rekord i nyere
tid i antall folk i Norge som deltar i arbeidslivet. Allikevel vil
vi videre, og barnehage er et av de framtidsrettede punktene som
gjør at vi styrker arbeidslinjen ytterligere.
Sanner var flink
med retorikken. Han sa bl.a. at vi skal bremse det vi vil ha mindre
av, og fremme det vi vil ha mer av. Helt riktig: Vi skal bremse
utenforskap og sosiale forskjeller. Vi skal fremme deltakelse i
arbeid blant alle, enten du er minoritetskvinne eller oppvokst på Tynset.
Det spiller ingen rolle hvor du kommer fra eller hva inntekten din
er – alle skal ha de samme prisene, og det skal være en barnehage
som gjør at folk lærer seg språket og blir en del av en skolegang
som funker fra 1. klasse av.
Med det har jeg
lyst til å si at det er en glad dag for fellesskapet og for småbarnsfamiliene.
Vi kan være stolte over den retningen som landet vårt tar med dette budsjettet,
og den skal vi forsterke.
Bård Hoksrud (FrP) [16:28:24 ] : Vi starter i dag maratonløpet
hvor vi skal vedta budsjettet for 2024. Fremskrittspartiet vil sikre
gode, raske og trygge helsetjenester. Man skal kunne stole på at
man får den hjelpen man trenger, når man trenger den, uten å måtte
betale dyrt fra egen lomme. Etter to år med Arbeiderpartiet og Senterpartiet
i regjering ser vi hvilken politikk disse partiene ønsker. Året
som har gått, viser at vi nå har en regjering som sørger for at
antallet som venter på å få behandling, går opp, og tiden man må
vente, fortsetter å øke – fra ca. 70 dager i fjor til 77 dager i
år. Allikevel er regjeringen tydeligvis fornøyd med seg selv, når
vi ser på hvor utrolig liten vilje det er til å gjøre grep for å
redusere køene og ventetiden.
Korstoget mot
private og valgfrihet bare fortsetter uten noen vilje til å ta tak.
Sykehus i hele landet melder fra om at det må kuttes i stor skala
neste år. Det verste er at kapasiteten er der. Det handler bare
om vilje til å ta grep – å handle fra regjeringens side. I stedet
drar denne regjeringen luen enda lenger ned over øynene og tror
at det går over av seg selv. Men det kommer det ikke til å gjøre.
Vi er på full fart i feil retning.
I motsetning
til regjeringen og andre partier foreslår Fremskrittspartiet en
skikkelig satsing på helse i vårt alternative statsbudsjett for
2024. Fremskrittspartiet foreslår å styrke sykehusene med totalt
over 2 mrd. kr neste år, både ved å styrke de offentlige sykehusene
– slik at de kan behandle mange flere pasienter til neste år, slik
at køene går ned og ikke opp – og ved å kjøpe mange flere plasser
hos private og ideelle, som vil bidra til at køene går ned og ikke
opp.
Det handler om
mennesker og menneskers hverdag – mennesker med smerter og frustrasjon
over ikke å få rask og nødvendig behandling. Jeg lurer faktisk på
om denne regjeringen sammen med SV skjønner dette når de ikke vil
bruke kapasiteten som er klar, for det handler bare om å trykke
på den grønne knappen.
For et par uker
siden var jeg på Fekjær psykiatriske senter, en privat, ideell stiftelse
for unge mennesker som sliter med psykiske lidelser og/eller rus,
og som er mellom 18 og 35 år. Felles er at mange av dem vurderer
å gjøre slutt på livet sitt. Det var sterke møter med unge mennesker
som nå endelig får hjelp, og hvor flere kommer i gang med skolegangen
og får orden på livet sitt. Men på grunn av denne regjeringens ideologi
og aversjon mot fritt behandlingsvalg må de nå redusere fra 30 til
20 plasser.
Samtidig som
over 50 fortvilte mennesker roper om å få hjelp, er svaret fra denne
regjeringen at de er imot fritt behandlingsvalg. Det er visst helt
greit at folk må stå langt om lenge i kø, for køene bare vokser.
For meg er dette helt uholdbart, og jeg kan ikke forstå hva regjeringen
holder på med. I tillegg har Fekjær mulighet til å opprette seks
nye plasser for personer med spiseforstyrrelser, men svaret er at
vi ikke trenger de plassene, samtidig som antallet som trenger hjelp,
øker og øker. Dette er mennesker og fortvilte familier som ser barna
sine i ferd med å gå til grunne, uten å få hjelp. Det burde ikke være
mulig i 2023.
Fremskrittspartiet
foreslår derfor å bevilge 300 mill. kr ekstra for å kjøpe plasser
gjennom fritt behandlingsvalg innen psykisk helse og rus. Vi foreslår 500 mill. kr
til å kjøpe ledig kapasitet innenfor sykehusbehandling.
I dag står vi
overfor en avgjørende utfordring i eldreomsorgen. Vår voksende eldre
befolkning fortjener en verdig og respektfull behandling og tjenester
som står klare når behovene oppstår. Statsbudsjettet må derfor reflektere
dette gjennom betydelige investeringer i eldreomsorg. Heller ikke
her lykkes regjeringen å møte det faktiske behovet. Vi er nødt til
å øke finansieringen, slik at vi kan sikre tilstrekkelig og kvalifisert
personell, som er hjørnesteinen i omsorgen for våre eldre. Det handler
ikke bare om hender, men også om kompetanse og evne til å gi omsorg
med verdighet.
La oss heller
ikke glemme betydningen av sosiale tiltak og aktiviteter som fremmer
mental helse og trivsel. Ensomhet og isolasjon er en stor utfordring,
og her må vi rette fokuset.
Fremskrittspartiet
har satt av over 1 mrd. kr til eldreomsorgen i vårt alternative
budsjett, og med vårt budsjett vil vi også øke byggingen av faktiske
nye sykehjemsplasser til 1 500 nye plasser – ikke slik regjeringen bløffet
om og latet som at det skulle bygges 1 500 nye plasser, men obs,
pengene regjeringen satte av, skulle også kunne brukes til å rehabilitere
og oppgradere gamle sykehjem og omsorgsboliger. Dermed var regjeringens
valgkamp blitt en bløff.
Fremskrittspartiet
setter som sagt av penger til tilskudd til over 1 500 nye plasser
for å komme i gang med å møte behovene som alle vet kommer.
I valgkampen
var det ikke måte på hvor mye man skulle satse på eldreomsorg. Det
er derfor trist at Fremskrittspartiet er det eneste partiet som
faktisk setter av skikkelige bevilgninger på statsbudsjettet som
faktisk monner.
Helsebudsjettet
er trist lesning for psykisk syke, mennesker i sykehuskø, de ansatte
i helsetjenesten og våre eldre som har behov for sykehjemsplass.
Det er trist at dette området kun er viktig i festtalene til regjering
og storting, men blir glemt når det skal bevilges penger.
Jeg viser til
mitt forslag om Helse nord og tar opp det forslaget.
Presidenten
[16:33:15 ]: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det
forslaget han viste til.
Lene Vågslid (A) [16:33:23 ] : Eg er veldig glad for den gode
budsjetteinigheita me i dag har fått til i lag med SV. Saman tek
me no viktige grep som bidreg til å tryggje folks økonomi i ei uroleg
tid. Saman deler me i Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV målet
om trygg styring og politikk for å få ned prisveksten og styrkje velferda.
Dette budsjettforliket
er særleg godt for fordeling og inkludering. At me i haust la fram
eit budsjettforslag med viktige grep for barnefamiliar, og at me
reduserer barnehageprisen med 1 000 kr for alle landets barnefamiliar
og 1 500 kr i grisgrendte strøk, betyr noko. Det at ein får til
billegare barnehage og gratis kjernetid i SFO, har direkte innverknad
på utjamning av forskjellar mellom folk, og det er bra for integreringa.
Difor er det verdt å merke seg forskjellane mellom parti i Stortinget.
Høgre føreslår å kutte i gratis kjernetid i SFO. Det at ein no har
tolv timar gratis i 1. klasse og etter kvart 2. og òg 3. klasse,
er ikkje berre eit godt inkluderingstiltak, men eit godt integreringstiltak.
Her meiner då Høgre at seks timar får halde. Det er ein politikk
eg er ueinig i, særleg fordi me veit at desse grepa verkar. Me har
erfaring frå Oslo, der ein har gjort det i barnehagane, og me veit
at dette jamnar ut forskjellar mellom ungane og familiane. Ikkje
minst fører det til det min kollega Sandtrøen var inne på tidlegare
i debatten: Det styrkjer foreldra si anledning til å vere i arbeid.
Resultatet av Høgre sin politikk på SFO ville til neste år ha vore
at fleire ungar hadde mista timane sine i SFO.
Dette budsjettforliket
styrkjer òg den sosiale bustadpolitikken. Det er òg godt nytt for
alle som er opptekne av auka bustadbygging. At me no styrkjer Husbankens
låneramme med 5 mrd. kr, vil føre til at fleire kan kome seg inn
på bustadmarknaden. Det vil òg kunne bidra til at fleire kommunar
vil kunne skaffe seg fleire bustader, at me får bygd fleire studentbustader,
og at fleire i byggjenæringa kan behalde jobben sin.
Eg er òg veldig
glad for at me i Arbeidarpartiet og Senterpartiet, i lag med SV,
styrkjer det samiske og det kvenske i budsjettforliket. Me styrkjer
Sametinget med 20 mill. kr, og Samisk høgskole får 7 mill. kr. I
tillegg føreslår me å styrkje fjernundervisninga, som er viktig
for å kunne gje eit språkopplæringstilbod over heile landet. Det
er òg veldig bra at me styrkjer SAMINOR og Senter for samisk helseforsking
med 17 mill. kr, gjennom å gjennomføre eit viktig arbeid for meir
kunnskap om helse og levekår i samisk, kvensk og norsk befolkning
i utvalde område i Nord- og Midt-Noreg.
Denne budsjetteinigheita
sikrar at dei største grepa som blei lagde fram i haust, står fast,
samtidig som det blir gjort grep som forsterkar fleire område av
budsjettet som hjelper vanlege folk og mange av dei som no treng det
mest i ei uroleg tid. Det vil bety noko for lommeboka til folk at
det blir billegare barnehage. Det vil bety noko for familiane at
det blir gratis kjernetid i SFO, at barnetrygda blir styrkt, at
me aukar studiestøtta, og at det blir billegare tannhelse for dei
eldste. Det er òg veldig bra at dette budsjettforliket styrkjer
klimaprofilen, og òg at det er ei styrking av grønt industriløft.
Me tek ansvar
for å utvikle Noreg i ei trygg og rettferdig og berekraftig retning.
Me går inn i 2024 med eit løft for universelle velferdsordningar
som kjem kvar og ein av oss til gode, som byggjer opp under målet
om at så mange som råd kan vere i arbeid. Med denne einigheita, dette
fleirtalet i Stortinget, styrer me trygt mot ein grønare økonomi,
som skal kutte utslepp, skape arbeid og gje fellesskapet inntekter
som Noreg kan byggjast vidare på i åra som kjem.
Mahmoud Farahmand (H) [16:38:26 ] : Årets finansdebatt foregår
samtidig som Ukraina opplever dag nr. 648 med Russlands invasjonskrig
mot det ukrainske folket. Samtidig som vi står her og debatterer
neste års budsjett, har det gått 58 dager siden terrororganisasjonen
Hamas angrep Israel og med det dro det palestinske folket inn i
en blodig, unødvendig og meningsløs krig. Denne debatten foregår
samtidig som Irans «proxy»-er i hele Midtøsten angriper vestlige
interesser og mål i regionen og i verden for øvrig.
Som beskrevet
over er den sikkerhetspolitiske situasjonen drastisk forverret de
siste årene, dagene og ukene, ikke bare globalt, men også i våre
nærområder. Etterretningstjenesten skriver i sin åpne trusselvurdering
at russisk aggresjon forblir den største trusselen mot Norge, og
det russiske etterretningstrykket mot Norge er vedvarende høyt –
ja, faktisk beskrives etterretningstrykket som det høyeste på mange
tiår.
Det ovennevnte
alvoret understøttes av forsvarskommisjonen, totalberedskapskommisjonen,
Nasjonal sikkerhetsmyndighets sikkerhetsfaglige råd og Forsvarssjefens
fagmilitære råd. Med dette bakteppet er jeg litt overrasket over
at ingen av dem som har vært oppe her, har snakket veldig mye om
beredskap, forsvar og sikkerhet. Det de i stor grad har snakket
om, i hvert fall regjeringens representanter, har vært et kornlager.
Det er interessant i seg selv.
Dette er den
mest alvorlige situasjonen vi har stått i siden 1945. Det må legges
til at dette er en radikal endring fra sikkerhetspolitiske analyser
fra tidligere år, hvor vi i stor grad har fokusert på trusler langt
unna våre grenser, og hvor fienden i stor grad kunne oppsummeres som
militser og terrororganisasjoner. Analysene fra den tiden pekte
på en framtid der disse trusselaktørene kom til å være det største
problemet for oss. Mye kan sies om disse analysene, men dette dannet
grunnlaget for hvordan vi har utformet forsvaret vårt fram til for
noen år siden.
Jeg vil nødig
virke alarmistisk, men det er liten tvil om at Norge i dag ikke
er rustet for det alvoret vi står oppe i. Forsvarsevnen vår må styrkes
her og nå. Derfor foreslår Høyre en betydelig satsing på Forsvaret
i sitt alternative budsjett. Vi styrker Forsvaret med 1,8 mrd. kr, og
det gjør vi gjennom flere tiltak. Vi styrker ikke bare Forsvaret,
vi styrker også andre deler av samfunnssikkerhet og beredskap.
Jeg kan fokusere
på Forsvaret. Den første pakken innebærer å styrke utdanning, rekruttering
og det å beholde mer av personellet i alle forsvarsgrener, i tråd
med det alvorlige trusselbildet og det som Forsvaret selv etterspør.
Personellet i Forsvaret er den viktigste ressursen de har, og vi
trenger langt flere av dem. Høyre vil bruke mer penger på å utdanne,
rekruttere og beholde personell i hele Forsvaret. Uten godt trent
og motivert personell vil ingen mengde toppmoderne utstyr være til
stort mye hjelp. Som tidligere kavalerioffiser må jeg legge til, dette
med litt tungt hjerte, at Høyre er særlig opptatt av å få inn flere
godt trente personell til Sjøforsvaret og Luftforsvaret – det var
altså ment som en spøk, det er godt dere ler.
Den andre pakken
går ut på å styrke tilgangen på ammunisjon og forsyninger, som er
avgjørende for å kunne stå i konflikt over tid. Russlands fullskala
invasjon av Ukraina har påminnet oss hvordan en konvensjonell eller
tradisjonell krig vil se ut, og hva behovet for forsyninger og ammunisjon
vil være.
Norge har også
en viktig rolle i å fylle opp forsyningslagrene både hos oss og
hos våre allierte. Derfor har vi gitt ammunisjonsproduksjonsstøtte
til Nammo i vårt alternative budsjett for å øke produksjonen.
I den tredje
delen av vårt alternativ vil vi gå til anskaffelse av luftvern.
Det vi ser, uten å overanalysere krigen som foregår i Ukraina, er
at behovet for luftvern er helt avgjørende i en moderne krig. En
kraftig styrking av luftvernet er anbefalt av både den nåværende
og den forrige forsvarssjef. Derfor bevilger vi mer penger til det.
Videre må jeg
si at våre satsinger innen sikkerhet og beredskap, som jeg har vært
inne på, ikke begrenser seg til Forsvaret og forsvarssektoren. Vi
fokuserer også på den sivile delen. Vi satser mer på reell polititilstedeværelse
og styrker politiet reelt. Det er veldig flott med bygg ute i distriktene,
men det gir ikke mer sikkerhet og beredskap der ute.
Det som muligens
er en vesensforskjell mellom budsjettforliket mellom regjeringen
og SVs og Høyres forslag, er at vi i større grad fokuserer på å
bygge opp reelle kapasiteter og kapabiliteter til å sikre oss mot
uforutsette kriser og konflikter. Det er nok den viktigste oppgaven
vi har foran oss i den tiden vi står overfor. Noe annet har vi faktisk
ikke råd til.
Statsråd Erling Sande [16:43:21 ] : Den retninga som Senterpartiet
og Arbeidarpartiet peika ut då vi overtok regjeringsmakta, var at
vi kom til å arbeide for å jamne ut forskjellar sosialt og geografisk.
Landet er forskjellig, og folk lever forskjellige liv. Men vi ønskjer
ikkje ei utvikling der dei som har minst, sakkar stadig lenger bak, eller
der dei som bur utanfor dei største byane, blir oversette. I retorikken,
særleg i valkampar, kan det høyrast ut som om desse måla er delte
av alle parti, men heldigvis har vi budsjettdebattane, og då må
alle partia presentere sine alternative prioriteringar for det neste året.
Er det éin ting
årets budsjettrunde har vist fram, så er det at mange av dei i opposisjonen
som snakkar høgt om geografisk utjamning og aktiv distriktspolitikk,
f.eks. i valkamp, prioriterer det ned ved første sjanse. Det er særleg
dei alternative budsjetta til partia Høgre og Venstre som utmerkar
seg. La meg starte med det ein gong så distriktsvenlege partiet
Venstre. Der Senterpartiet og Arbeidarpartiet satsar på kysten og
på landbruket og løftar barnefamiliar i heile landet, vel partiet
Venstre å drive aktiv sentraliseringspolitikk. Julehelsinga til
norskekysten og distriktssamfunn er dyrare ferje og fly, det er
mindre til landbruket, det er dyrare barnehage, og på toppen av
det heile kuttar dei milliardar i sikkerheitsnettet til pensjonistar
og til arbeidsledige. Det er sterk kost for eit parti som ein gong
sa dei var distriktsvenlege og opptekne av sosial ulikskap.
Det er på sett
og vis lettare å forhalde seg til partiet Høgre, for dei har for
mange år sidan gjeve opp å gje inntrykk av at dei har nokon aktiv
distriktspolitikk. Dei har snarare hatt sentralisering som mantra,
for med kirurgisk presisjon vil dei finansiere skattelettar ved
å straffe distriktsnæringane: 1,2 mrd. kr mindre til landbruket, 1 mrd. kr
i auka avgifter på kjøt og mjølk, som gjer maten dyrare, dyrare
bensin og diesel for både familiar og næringslivet, kutt i breiband,
kutt til fylka, som vil ramme dei mange allereie dårlege fylkesvegane
som folk brukar til dagleg.
I det alternative
statsbudsjettet til Høgre er distrikta ein salderingspost, og som
distriktsminister må eg seie at det er vanskeleg å forstå at Høgre
vil påleggje folk, og særleg næringslivet i distrikta, dei ekstra
kostnadene dei her legg opp til. Eg er veldig glad for at forslaget
ikkje får fleirtal, men at Senterpartiet og Arbeidarpartiet i lag med
SV sikrar fleirtal for ein politikk som ser heile landet. Vi veit
at mykje av verdiane i dette landet blir skapte nettopp i distrikta.
Då treng vi levande distrikt, og då treng vi at folk vel å busetje
seg og leve livet sitt rundt om langs kysten vår.
Den norske suksesshistoria
har alltid vore, og kjem alltid til å vere, aktiv og klok bruk av
naturressursane våre til å skape vekst, sysselsetjing og verdiar
i heile landet. Då trengst det folk på flatbygdene på Austlandet, det
trengst fjellfolk, det trengst folk i alle lokalsamfunna langs kysten
vår. Då må det gå an å skape arbeidsplassar og aktivitet òg der
avstandane er store, og ved at avstandsulemper blir haldne nede.
Det legg Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV til rette for gjennom
dette budsjettforliket. Billegare barnehage, gratis ferje, lågare
flyprisar og ei skikkeleg satsing på breiband byggjer landet vårt,
og det kjem både by og bygd til gode.
Kommune- og fylkesøkonomien
sikrar gode tenester nær folk i by og bygd, og i budsjettforliket
med SV får ein òg ein auka innsats på bustad. Det er viktig, ikkje minst
i desse tider. Det å ha ein god og trygg stad å bu er av våre mest
grunnleggjande behov.
Budsjettdebattane
er viktige, dei får fram dei politiske forskjellane tydeleg, og
dei får fram forskjellane mellom dei som vil sentralisere, og dei
som vil utvikle heile landet.
Presidenten
[16:37:52 ]: Det blir replikkordskifte.
Mudassar Kapur (H) [16:48:04 ] : Jeg kunne ikke unngå å legge
merke til at et parti som kirurgisk går inn med skatteøkninger og
dårligere satsing på digitalisering og bruker tid på reversering,
samtidig er opptatt av andre partiers distriktspolitikk, vel vitende
om at er det noe som faktisk er til skade for distriktspolitikken,
er det når man går til angrep på norske arbeidsplasser.
Jeg skal la det
ligge, for statsråden har helt rett i at budsjettdebatter er bra,
for da får man vite hva man er opptatt av. Denne statsråden var
ikke nevneverdig opptatt av boligpolitikk, en viktig sak for veldig
mange. Jeg ser at det nå er mange som sliter med å komme inn i boligmarkedet.
Samtidig står denne regjeringen nå bak et forlik hvor man legger
press på renten. Man sier nei, nei og atter nei til opposisjonens
forslag for å få fart på boligutbyggingen, og samtidig sier man
nei til å legge fram boligmeldingen sin raskere. Hvilke tiltak har
egentlig statsråden å vise til for å få fart på boligutbyggingen?
Statsråd Erling Sande [16:49:12 ] : Først er eg ikkje med på
premissen: at Høgres politikk einsidig fremjar næringsinteressene.
Nei, det gjer dei iallfall ikkje langs kysten for dei bedriftene
dei no pålegg vesentleg auka kostnader gjennom f.eks. auka ferjeprisar.
Ferjeprisane er ein vesentleg hemsko for ein god del av distriktsnæringslivet
vårt. Dei burde Høgre lytte til, som eksempel.
Eg er òg litt
overraska over det med bustadpolitikken – den nemnde eg jo òg i
innlegget mitt. Vi gjer no i dette budsjettforliket også vesentlege
betringar gjennom ei styrking av Husbanken. Når det gjeld den styrkinga
som har vore av Husbanken desse åra som vi har hatt regjeringsmakt,
må ein antakeleg veldig, veldig mange år tilbake i tid før ein ser
noko liknande. Med det siste budsjettforliket her med SV er Husbanken
ytterlegare styrkt for nettopp å auke bustadbygginga rundt om i
landet vårt.
Mudassar Kapur (H) [16:50:16 ] : Jeg tror de aller fleste partiene
er enige om Husbankens veldig viktige samfunnsrolle, og der ligger
det egentlig ikke noen stor politisk uenighet, i hvert fall når
det gjelder Husbankens rolle. Så kan man alltids diskutere innretning.
Der hvor statsråden
imidlertid bommer fullstendig i sin analyse innen boligmarkedet
– og det var derfor jeg også var litt opptatt av å få den saken
opp på dagsordenen – er at jeg tror statsråden ikke forstår at dersom
man skal bygge boliger, må de også være regulert, og for å kunne
regulere flere boliger må vi få flere kommuner på banen. Vi må legge
til rette for at folk også har lyst til å bygge disse boligene.
Dette forliket som nå bruker 9 mrd. kr – noen har kalt det oljepenger,
noen har kalt det liksompenger – legger press på økonomien. Det
vil gjøre at man kan risikere at renten presses videre oppover.
Man sier også nei til mange av opposisjonens forslag om å forenkle
plan- og bygningsloven og få fart på boligutbyggingen, og statsråden
greier ikke å peke på noen (presidenten klubber) konkrete eksempler.
Presidenten
[16:51:21 ]: Representanten må komme til spørsmålet.
Mudassar Kapur (H) [16:51:22 ] : Jeg vil gjerne at statsråden
svarer på spørsmålene.
Statsråd Erling Sande [16:51:24 ] : La meg då starte med innleiinga
til representanten, når han seier at vi stort sett er einige om
Husbanken. Nei, det er jo denne regjeringa, i lag med SV, som får
til dette løftet for Husbanken. Det har også vore etterspurt av
byggjenæringa rundt omkring, som no opplever at konjunkturane er krevjande.
Dei etterspør også desse tiltaka.
Så er eg einig
i at vi stadig må leite etter forenklingstiltak i lov- og regelverk
for i større grad å leggje til rette for å få bustader – der trur
eg ikkje vi er veldig ueinige – og det kjem regjeringa til å gjere,
sjølvsagt. Likevel: Det å blåse av vegen det at denne vesentleg
auka låneramma til Husbanken ikkje betyr noko for bustadbygging,
er eg grunnleggjande ueinig i.
Helge André Njåstad (FrP) [16:52:26 ] : Statsråden brukte mesteparten
av innlegget sitt til å snakka om andre parti sin politikk, og når
ein les om hans eigen politikk, forstår ein godt at der er det ikkje
mykje å trekkja fram. Mange kommunepolitikarar sit no og lagar budsjett
for neste år og slit med å få budsjetta til å gå i hop. Det har
vel sjeldan vore ein meir krevjande budsjetthaust enn den me er
vitne til no. Ei gruppe kommunar har det spesielt vanskeleg, og
det er vertskommunane etter HVPU-reforma, som tok på seg eit stort
ansvar for fellesskapet tidlegare, og som har vorte kompenserte kvart
einaste år for det. Som lyn frå klar himmel tok regjeringa og kutta
nesten 100 mill. kr til desse kommunane, og har gjeve dei, på toppen
av utfordringane sine, ytterlegare vanskar med å få budsjetta til
å gå i hop. Kommunar som Vestnes og Kvæfjord, og i mitt heimdistrikt,
Askøy, er eksempel på kommunar som no slit med å laga budsjett på
grunn av at regjeringa kutta. Kvifor var det riktig å bruka 100 mill. kr
mindre på dei kommunane?
Statsråd Erling Sande [16:53:24 ] : Først må eg seie at overordna
er den økonomiske situasjonen god i mange kommunar, men representanten
har rett i at det er nokre kommunar som no har utfordringar. Noko
av det er knytt til eksempelvis desse ressurskrevjande tenestene og
problemstillingar rundt det. Eg kjem til, og det har eg varsla før,
å leggje fram eit nytt inntektssystem i løpet av det komande året,
og då vil også desse tinga bli tematiserte. Men så har eg berre
lyst til å seie: Representanten kan jo ikkje ha følgt godt med når
han seier at det er ingenting i Senterpartiet og Arbeidarpartiet
sin politikk som er verdt å løfte fram. Gratis ferje, det var jo
noko begge partia våre snakka om. Det er Senterpartiet og Arbeidarpartiet
som gjennomfører det. Satsing på breiband – utruleg viktig. Viss
du skal byggje heile Noreg, må heile Noreg ha tilgang til høghastigheits
internett. Og det vi no gjer på flyprisar på kortbanenettet – dette er
jo nokre eksempel.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [16:54:40 ] : Eigarlinja har vore
grunnplanken i bustadpolitikken heilt sidan bustadmarknaden og kredittinstitusjonane
blei deregulerte av Høgre på 1980-talet og av skiftande regjeringar utover
på 1990-talet. Spinnville prisar på bustader i byane, låg panteverdi
på bygda og aukande rente gjer at fleire og fleire slit med å skaffe
seg ein trygg stad å bu sjølv med fast jobb og inntekt. På eit arrangement
i regi av BOVEL i november sa Husbanken at 5–7 pst. fleire slit
med å kvalifisere seg til bustadlån. Eg er glad for at vi har fått
auka rammene til Husbanken i budsjettavtalen, men kva meir vil statsråden
gjere for å sikre at fleire familiar kan få ein trygg stad å bu,
og vil regjeringa f.eks. sjå på inntektsgrensa i bustøtteordninga
som eit eksempel?
Statsråd Erling Sande [16:55:40 ] : For det første er det rett
som representanten er inne på, at auka prisar og auka rente gjer
situasjonen vanskeleg for mange no, også på bustadmarknaden. Difor
er det viktigaste grepet det regjeringa gjer i lag med SV no i dag,
å få eit ansvarleg budsjett som stoppar den auken vi har i både rentevekst
og prisvekst, prøver å trekkje ned og dempe han. Det vil ha veldig
stor betydning for alle dei som er på og jobbar for å kome seg inn
på bustadmarknaden no.
Så endå litt
meir skryt: Det løftet ein får til no gjennom Husbanken, vil vere
viktig for å møte den gruppa som representanten er oppteken av,
og det er fordi ein sikrar tilgang på eksempelvis startlån. Ein
sikrar tilgang på fleire utleigebustader i marknaden som legg til
rette for at folk kan få ein god og trygg plass å bu. Så kjem det ei
bustadmelding til vinteren, og då håpar eg å invitere Stortinget
til å delta i ein brei debatt om bustadpolitikken og også andre
grep.
Tobias Drevland Lund (R) [16:57:02 ] : Vi står på trappene
til en boligkrise, og Byggenæringens Landsforening kunne i midten
av november fortelle at de fryktet å miste 30 000 arbeidere som
følge av at det er nærmest full stopp i byggebransjen. Tall fra
Nav viser at antallet arbeidssøkere med yrkesbakgrunn fra bygg og anlegg
har økt med 37 pst. siden oktober i fjor.
BNL og Fellesforbundet
har sammen lansert en tiltakspakke for å møte krisesituasjonen i
byggenæringen, og punkt nummer én på denne listen, er nettopp å
øke Husbankens lånerammer med minst 6 mrd. kr. Da var det gledelig,
jeg skal gi statsråden såpass, at man kan høre og se at lånerammen
blir økt med 5 mrd. kr. Det er bra. Men mitt spørsmål til statsråden
er: Hva mer konkret er det regjeringen kommer til å gjøre for å
imøtekomme den svært alvorlige situasjonen vi ser i byggebransjen
i Norge, og da også boligmangelen som vi kan stå i fare for å få?
Statsråd Erling Sande [16:58:01 ] : Som eg også tidlegare har
diskutert med representanten Drevland Lund her i salen, er det ei
utfordrande tid for byggjebransjen. Det er fordi den bransjen kanskje
er spesielt konjunkturutsett, og vi ser no teikn, som Drevland Lund
òg sa, på ei veldig krevjande tid for den bransjen. Difor har eg
for det første invitert bransjen til ein prat i morgon den dag for
å få diskutert kva som er stoda, og korleis vi best kan møte ho
i fortsetjinga.
Det grepet som
regjeringa no gjer i lag med SV, er veldig effektfullt. Som representanten
òg viste til, er det blant dei grepa som er etterspurde frå næringa,
og det er ikkje minst viktig for at fleire skal kunne kome inn på bustadmarknaden,
at vi kan få bygd fleire bustader, og at ein då får opp aktiviteten
noko i forhold til nivået vi har i dag, som er eit krevjande lågt
nivå for bransjen.
Alfred Jens Bjørlo (V) [16:59:16 ] : Eg må fyrst få takke statsråden
for at han brukte så mykje tid på Venstre i sitt innlegg om statsbudsjettet
til regjeringa. Det er eit sikkert teikn på at Venstre no er eit
stadig meir aktuelt alternativ for folk i både by og bygd.
Elles, når statsråden
snakkar om distriktsprofilen på budsjettet til regjeringa, er det
jo slik, i alle fall når eg reiser rundt i landet, at det folk og
spesielt næringslivet i Distrikts-Noreg etterlyser, ikkje er fleire
kommunar, fleire fylkeskommunar og fleire lensmannskontor. Ikkje eingong
gratis ferje står øvst på den lista. Det som står øvst, er å få
letta den ekstra skattebyrda som desse bedriftene har fått med to
år med Senterpartiet i regjering, og å få gjort noko med eit vegnett
i elendig tilstand i Distrikts-Noreg.
Difor har Venstre
prioritert betydelege skattelettar til dei lokalt eigde bedriftene
og 1 mrd. kr ekstra til fylkesvegane. Eg vil spørje statsråden:
Meiner statsråden oppriktig at viss ein fyrst har, la oss seie,
1. mrd. kr, så er det betre å bruke dei på å opprette gamle kommunar
att enn på å opprette eit godt vegnett att?
Svein Harberg hadde her
overtatt presidentplassen.
Statsråd Erling Sande [17:00:22 ] : Her var det veldig mykje
å svare på i løpet av 1 minutt. La meg starte med det representanten
Bjørlo høyrer når han reiser rundt. Eg har ikkje høyrt nokon ta
til orde for det grepet som Venstre og for så vidt partiet Høgre
no gjer med å kutte innanfor gratis ferjer.
Det er tvert
om stor begeistring for gratis ferje, for i det området både Bjørlo
og eg kjem frå, utgjer ferjekostnadene ganske store kostnader for
folk og næringsliv, så det er positivt motteke. Det same gjeld det
vi gjer med flyprisane. Eg har ikkje høyrt nokon som seier at det
er feil satsing. Det er tvert om positivt motteke av distriktsnæringslivet
langs kysten.
Eg kan vere einig
i at vegnettet er ei utfordring. Det må vi satse tyngre på framover.
Det er mange fylkesvegar i dårleg forfatning. Då bør representanten
Bjørlo nikke litt blidt til regjeringa i staden for til sine kameratar
i Høgre og Framstegspartiet, som vil kutte i fylka og dermed syte
for ei mykje dårlegare satsing på fylkesvegane enn det som i dag
er tilfellet.
Presidenten
[17:01:28 ]: Replikkordskiftet er omme.
Tuva Moflag (A) [17:01:48 ] : – Mamma, hvorfor snakker de ikke
om Ukraina-krigen på nyhetene lenger? Spørsmålet kom fra min ni
år gamle datter da Nyhetsmorgen surret og gikk i bakgrunnen i går
morges. Vi svarte at det har blitt krig i Gaza, og at det er det
som får mest oppmerksomhet nå. – Burde de ikke snakke om begge krigene,
fulgte hun opp med. Og det har hun jo rett i. Det er veldig mye
vi bør snakke om, og det er veldig mye vi må løse – samtidig.
I høst var jeg
i Stortingets delegasjon til FNs generalforsamling. Med meg hjem
i kofferten hadde jeg en eske med et råttent kinderegg. Vi står
overfor en klimakatastrofe. Det er kun 15 pst. av FNs bærekraftsmål
som er i rute. Og til det som datteren min spurte om: Det blir stadig
flere kriger og væpnede konflikter i verden, uten at de gamle er
løst.
Norge er i denne
sammenhengen et trygt land med gode velferdstjenester og et sterkt
sikkerhetsnett, men vi er på ingen måte immune for konsekvensene
av endringene som skjer rundt oss. Det påvirker prioriteringene
i statsbudsjettet, og det påvirker folks hverdagsøkonomi. Mange
har det vanskelig, og det er en del som har hatt det vanskelig en
god stund nå.
Statsbudsjettet
som Arbeiderpartiet la fram, og budsjettenigheten med SV bidrar
til å dempe konsekvensene av den økonomisk krevende tiden vi lever
i. Fra 1. august neste år vil barnehageprisen bli betydelig lavere,
og fra neste skoleår er både 1., 2. og 3. klasse inkludert i ordningen
med gratis kjernetid i SFO. Dette handler om langsiktig investering
i fellesskapet og at unger ikke skal oppleve utenforskap på grunn
av foreldrenes økonomi. SFO har vært en hjertesak for meg lenge.
Før vi startet med denne satsingen, sto hver femte førsteklassing
utenfor SFO, altså 20 pst. av seksåringene. Det var én av fem som
ikke fikk være med. Nå er det slutt på det, og det er jeg veldig
glad for. Inkluderende utdanningspolitikk er også god sosialpolitikk.
For de yngste
barna har det vært riktig å investere i felles velferdsgoder. For
de eldste barna er det riktig å øke barnetrygden, slik at forskjellen
mellom de under og over seks år blir redusert. Barn blir dyrere
jo eldre de blir, enten det handler om storspiste tenåringer, deltakelse
i idrett, kultur og andre aktiviteter, eller klær og sko man vokser
ut av lenge før det er utslitt. Økt barnetrygd for barn over seks
år blir endret allerede fra 1. januar i 2024. Tidligere har regjeringspartiene
og SV sørget for at barnetrygden skal tas ut av beregningsgrunnlaget
for sosialhjelp, slik at denne økningen, på 2 400 kr, kommer de
økonomisk mest sårbare familiene til gode.
Arbeid er den
viktigste veien ut av fattigdom. Den sosialdemokratiske arbeidslinjen
handler om å gi folk støtte til å bli inkludert i arbeidslivet,
enten det handler om helsehjelp, kvalifikasjoner eller språk. I
dette budsjettet øker vi antallet varig tilrettelagte arbeidsplasser med
500, og vi legger opp til et høyere nivå på arbeidsmarkedstiltak
selv om arbeidsledigheten er lav. Dette er en ny måte å tenke på.
Den lave arbeidsledigheten og det store behovet for arbeidskraft
gjør at vi har en gyllen mulighet til å inkludere flere.
Arbeidslinjen
som samfunnskontrakt betyr også en sikkerhet om at man kan leve
et verdig liv hvis man ikke kan jobbe. For Arbeiderpartiet har det
vært viktig å øke de laveste ytelsene i folketrygden. Derfor er
jeg glad for budsjettenigheten som sikrer at minsteytelsene for
uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogrammet
øker med henholdsvis 6 000 kr, 5 000 kr og 5 000 kr fra 1. juli
neste år. For Arbeiderpartiet er arbeidslivspolitikken og sosialpolitikken
to søyler som skal virke i fellesskap.
I dag skal vi
vedta det tredje statsbudsjettet siden regjeringsskiftet høsten
2021. Vi har i denne perioden endret kursen i både arbeids- og sosialpolitikken,
og jeg vil nok en gang takke SV for samarbeidet med å ta Norge i
en mer sosialt rettferdig retning.
Henrik Asheim (H) [17:06:22 ] : Norge har over 600 000 mennesker
i arbeidsfør alder som står utenfor arbeid, utenfor aktivitet og
utenfor utdanning. Det er selvfølgelig et stort problem for velferdssamfunnet
vårt, for det er det at mange mennesker jobber, som finansierer
at man har velferd å fordele. Det er også et problem for den enkelte,
for den viktigste veien ut av fattigdom er at man kan leve av egen
inntekt. Arbeid gir også deltakelse, en opplevelse av at man trengs.
Det gir et meningsfullt liv. I tillegg er det slik at mangelen på
arbeidskraft er en av våre store utfordringer – ikke bare nå, men
vil være det i tiårene som kommer.
Dette er en beskrivelse
som jeg tror de aller fleste i salen deler, men når man ser hva
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ser ut til å bli enige om når
de forhandler, ender det opp med at de kun er opptatt av å øke betalingen
til dem som ikke er i jobb, og det finansieres delvis ved å ikke
prioritere tiltak for å hjelpe flere mennesker i arbeid.
På budsjettdagen
sto finansministeren på denne talerstolen og sa at det skal lønne
seg å stå opp om morgenen. Arbeidsministeren vår mente at venstresiden
har vært for opptatt av nivået på ytelser fremfor å få flere mennesker
i jobb. Vel, hva har de faktisk gjort i praktisk politikk? Det er
riktig som forrige taler sa, at man bevilger penger til 500 varig
tilrettelagte arbeidsplasser. Problemet er bare at behovet – for
å unngå at køene vokser – er 1 000 varig tilrettelagte arbeidsplasser
hvert eneste år. Det foreslår Høyre. Det stemmer Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet imot.
De avvikler statens
bidrag inn i inkluderingsdugnaden, som er et krav om at staten i
sine nyansettelser skal ha minst 5 pst. som har nedsatt funksjonsevne
eller hull i cv-en. De ligger altså nå på et nivå på arbeidsmarkedstiltak
som er under Solberg-regjeringens siste budsjett. Og de finansierte
det forliket de nå har kommet opp med, i tillegg til de 9 milliardene
de bruker, ved å avvikle et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd.
Dette var et forslag som Solberg-regjeringen opprinnelig lanserte
i 2021, som så den sittende regjeringen videreførte, og som man
bevilget penger til i 2023, for så i 2024 å stoppe hele forsøket.
Grunnen til at
arbeidsorientert uføretrygd er viktig, er at hvis man i dag blir
gradert uføretrygdet, skal man – litt karikert – være ufør mandag,
onsdag og fredag og i full jobb tirsdag og torsdag. Slik er selvfølgelig
ikke vi mennesker. Ved å arbeidsorientere uføretrygden kan man jobbe
i et litt lavere tempo, men kanskje litt flere dager. Dette er et
tiltak som heller ikke Høyre har funnet på helt selv. Det er anbefalt
av sysselsettingsutvalget fordi det er en mulighet til å få flere
uføre i arbeid. Nå fjerner flertallet den ordningen med et pennestrøk
og tar de 118 millionene som skulle brukes på det, og bruker det på
noe annet, som innebærer å betale mer til dem som står utenfor,
istedenfor å hjelpe dem i jobb.
Når en statsråd
i regjering sier at det skal lønne seg å stå opp om morgenen, er
jeg helt enig i det. Det skal også lønne seg å jobbe, men da må
det jo også lønne seg å jobbe. Vi vet at når uføre forsøker å kombinere
dette med litt arbeid, vil de ganske raskt – når de kommer over
fribeløpet – få en avkorting som tilsvarer en marginalskatt på omtrent
80 pst. av lønnen. Da lønner det seg, men det lønner seg altfor
dårlig å jobbe litt ekstra. Derfor foreslår Høyre en modell hvor
vi beholder fribeløpet, men halverer avkortingen i uføretrygd opp
til 1,2 G, for å sørge for at uføre som forsøker å komme i arbeid,
også gjør det.
I tillegg foreslår
Høyre å øke bevilgningen til funksjonsassistenter, som er de som
kan hjelpe mennesker som trenger litt ekstra hjelp, med å kunne
stå i arbeid. I fjor gikk den potten tom for penger. I år foreslår
vi å gjøre budsjettet slik at det ikke skjer igjen.
Dessuten reverserer
vi kuttet i tolketjenesten som regjeringspartiene og SV er enige
om, for det er svært viktig for å kunne hjelpe flere mennesker i
arbeid.
Gro sa en gang
at arbeidslinjen handler om at virkemidler og velferdsordninger
utformes slik at de støtter opp under målet om arbeid til alle.
Det er veldig synd å se at de som nå styrer Arbeiderpartiet, prioriterer
å kutte i det som hjelper folk i arbeid, for å betale for økte ytelser
til dem som vil komme i jobb.
Marianne Sivertsen Næss (A) [17:11:39 ] : Vår tid er nå. Og
som flere før meg har sagt fra denne talerstolen i dag: Vår tid
er en krevende tid. Mange er både bekymret for og sliter med økte
kostnader til mat, boliglån og livsopphold generelt. Flere må snu
på krona for å få familieøkonomien til å gå opp.
Men vår tid handler
ikke bare om personlige økonomiske utfordringer. Den handler også
om å ta grep for å stoppe klimaendringer, bevare naturen og begrense forurensning.
Dette er store oppgaver som krever at vi bygger om økonomien i fornybar
retning.
Jeg er derfor
svært glad for at SV er regjeringspartienes budsjettpartner. Vi
har nå fått et statsbudsjett som har bevart og styrket profilen,
nemlig et statsbudsjett som er trygt, rettferdig og ambisiøst på
vegne av klima. Et grønt budsjett har blitt enda grønnere.
Statsbudsjettet
preges også av en tid med krig i Europa og et rekordhøyt antall
flyktninger, som er med på å øke utgiftene på mange områder. Pris-
og renteøkningen er krevende for både folk, bedrifter og det offentlige. Derfor
er det viktig at vi vedtar et budsjett som sikrer trygg økonomisk
styring i en urolig tid.
Vi sikrer grunnleggende
og god velferd i barnehagen, skolen, helsetjenesten og eldreomsorgen.
Vi stiller opp
for dem som rammes hardest av den høye prisstigningen. Dette budsjettet
tar solide grep for dem som har det tøffest nå: Barnetrygden økes,
minstesatsene for uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogrammet
heves, og studiestøtten styrkes.
Vi prioriterer
tryggheten og beredskapen i Norge i en urolig tid, og vi stiller
opp for Ukraina og mennesker på flukt. Ikke minst skal vi sørge
for en rettferdig grønn omstilling, og vi skal nå klimamålene våre.
Vi framskynder
det grønne skiftet gjennom betydelige satsinger i industrien og
verner om våre skoger. Enova styrkes betydelig i 2024.
Gjennom regjeringens
andre klimastatus og -plan, som viser framdrift i klimapolitikken,
kan vi lese hvordan planen fra i fjor har blitt forsterket, og hvordan
vi ligger an til å nå klimamålene.
En viktig del
av statsbudsjettet og forliket med SV er å styrke CO2 -kompensasjonsordningen
med 500 mill. kr innen revidert nasjonalbudsjett 2024. Det skal
ikke være noen tvil om at CO2 -kompensasjonsordningen
er viktig for Arbeiderpartiet, en ordning som ble innført av regjeringen
Stoltenberg i 2012. Formålet er viktig: Norsk industri bruker 100 pst.
fornybar energi, vann og vindkraft, men norsk kraftpris påvirkes
av europeiske CO2 -priser.
CO2 -kompensasjonsordningen kompenserer
industrien for den delen av kraftprisen som påvirkes av europeiske
CO2 -priser.
I denne budsjettprosessen
har vi lyttet til innspillene fra en samlet industri, og ikke minst
fra Industri Energi, Fellesforbundet og LO. Regjeringen vil nå gjennom dialog
med industrien finne løsninger som er økonomisk bærekraftige, som
sikrer forutsigbarhet, og som bidrar med utslippsreduksjoner og
energieffektivisering i tråd med omstillingsmålet.
Så vil jeg også
nevne at Stortinget med dette statsbudsjettet ber regjeringen åpne
et område for havvind i nord, som skal utlyses senest i 2027. Dette
har vært en tydelig målsetting fra regjeringen, og nå vil også Stortinget stille
seg bak dette målet. Det mener jeg er godt nytt for leverandørindustrien
nord i landet, for arbeidsplasser langs kysten, og det vil ikke
minst på sikt være et gode for folks og næringslivets strømregninger.
Så vil det selvsagt være avgjørende at konsekvensene for sameksistens
med fiskeri, natur og miljø håndteres på en forsvarlig måte.
Som representant
fra nord er jeg ekstra tilfreds med at videreføring av infrastrukturen
bygget gjennom miljøovervåkningssystemet COAT sikres. Klimaøkologisk forskning
som gjennomføres i Varanger, er noe vi fra Stortinget har jobbet
hardt for å få med, og som ordfører Wenche Pedersen i Vadsø kan
ta mye av æren for at er kommet på plass.
Jeg mener at
dette budsjettet svarer på de store utfordringene i vår tid. La
oss jobbe sammen for en trygg, rettferdig og bærekraftig framtid.
I dag tar vi noen steg i den retningen. Vår tid er nå.
Ingunn Foss (H) [17:16:22 ] : Statens viktigste oppgave er
å gi innbyggerne sikkerhet og trygghet. Det krever bl.a. at vi har
et politi som er i stand til å drive effektiv kriminalitetsbekjempelse,
at vi har en offeromsorg som ivaretar og sikrer tryggheten til dem
som har blitt utsatt for kriminalitet, og at vi har god beredskap
i hele landet.
Regjeringen Solberg
gjennomførte med bakgrunn i Gjørv-kommisjonen og Politistudien politireformen, som
har ført til en kvalitetsheving i alle ledd i politiet. Vi nådde
målsettingen om to politifolk per tusen innbyggere og ansatte flere
tusen nye politifolk i løpet av vår regjeringstid. Nye biler, nytt
IT-utstyr og beredskapssenteret på Taraldrud kom på plass, for å
nevne noe.
Den positive
utviklingen i politiet under Solberg-regjeringen har stoppet fullstendig
opp under dagens regjering. Det meldes om krise og nedbemanning
i alle politidistrikter, og både Politiets Fellesforbund og politimestre
roper varsku om at de ikke klarer å løse de oppgavene de er satt
til. Dette er sterkt bekymringsverdig.
Høyres alternative
budsjett har en tydelig retning. Vi vil ha mer politi. Vi vil ha
raskere domfellelse av unge kriminelle og en mer effektiv straffegjennomføring.
Høyre tar på
alvor det opprøret vi ser i politietaten. I vårt alternative budsjett
setter vi av 400 mill. kr til å ansette over 450 flere politifolk
i løpet av 2024. Det er helt uholdbart at nyutdannede politifolk
ikke får jobb i politiet når behovet er så stort.
Flere politifolk
vil gi et mer tilstedeværende politi, mer forebygging, bedre kriminalitetsbekjempelse
og et tryggere samfunn.
Vi vil ha flere
politifolk og ikke bruke penger på å åpne gamle lensmannskontorer
som politiet selv ikke vil ha. Ikke bare er det dårlig pengebruk;
det er også stikk i strid med politifaglige råd. Når vi ser at kriminaliteten brer
om seg, og at kriminelle nettverk fra andre land får fotfeste i
Norge, er dette en helt uforståelig prioritering.
Kripos er bekymret
for situasjonen, og Politiets Fellesforbund uttalte i forrige uke
at Norge er på vei mot svenske tilstander, fordi de ser en sterk
økning i ungdomskriminalitet og organisert kriminalitet samtidig som
politiet må nedbemanne. Politiets Fellesforbund er redd for at det
blir mye mer alvorlig før man innser at man må gjøre noe.
Regjeringen vil
opprette 14 nye passkontorer, noe som vil øke passgebyrene med 34 mill. kr.
Høyre mener dette er helt unødvendig, og at utgiftene for befolkningen
er mer enn store nok fra før.
Høyre vil ha
hurtigspor for unge lovbrytere i domstolene og setter av 5 mill. kr
for å etablere dette. Raskere straffegjennomføring vil kunne bidra
til å snu en negativ utvikling hos unge lovbrytere og hindre at
de dras inn i kriminelle gjengmiljøer. Samtidig setter Høyre av 35 mill. kr
til å etablere et landsdekkende institusjonstilbud for barn som
har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd.
Vi vil øke gjennomføringstiden
for soning med fotlenke fra seks til tolv måneder for å redusere
risikoen for tilbakefall til ny kriminalitet og sørge for at flere
rehabiliteres tilbake til samfunnet som lovlydige borgere. Utvidelsen
vil også føre til mindre utgifter for staten.
Regjeringen har
besluttet å etablere en ny politiutdanning i Alta. Det gjøres samtidig
som vi allerede har 400 nyutdannede politifolk som ikke får jobb.
Etableringen gjøres også uten særlig diskusjon og forarbeid. Vi mener
dette var en dårlig prosess og at det er feil ressursbruk. Vi vil
heller bruke penger på å ansette flere folk i politiet.
Høyre lytter
også til Økokrim og vil ikke bruke 15 mill. kr på å etablere en
bedragerienhet på Gjøvik, også dette stikk i strid med faglige råd.
Økokrims anbefaling var Trondheim eller Oslo, noe som ville ha spart staten
for 15 mill. kr i etableringskostnader og 1–2 mill. kr i året i
driftsutgifter. Dette mener vi også er feil ressursbruk.
Det er trist
å se utviklingen i politiet under denne regjeringen. Nedbemanning,
reversering og overkjøring av faglige råd er gjennomgangsmelodien.
Det er alvorlig med tanke på at politiet er bærebjelken i vår sivile
beredskap. De trenger flere folk, og de trenger ikke minst å bli
lyttet til når de gir sine faglige råd.
Høyre lytter
til politiet og vil gi dem de verktøyene de trenger for å løse statens
viktigste oppgave: å gi befolkningen trygghet og sikkerhet.
Mímir Kristjánsson (R) [17:21:13 ] : Denne budsjettdebatten
holdes mot et dystert bakteppe. Vi har en dyrtid i Norge som har
ført stadig flere husstander i dette landet inn i fattigdom. Allerede
i mai kunne Matsentralen rapportere at 115 000 mennesker var avhengig
av frivillig mathjelp i det daglige, og det er altså mange rentehevinger
siden.
Å finne en måte
for å skåne dem som har lave lønninger og lave trygder, lave pensjoner
og dårlige inntekter fra prisstigningene, er den viktigste oppgaven
vi i denne salen nå står overfor. Så langt må vi dessverre kunne
konstatere at det ikke er blitt gjort nok, for situasjonen er at
stadig flere norske husholdninger blir økonomisk utrygge. Det er
beskjedene vi får fra de frivillige organisasjonene over hele landet,
fra forskerne i SIFO, fra forskerne i Fafo og fra Nav. Så behovene
fortsetter altså å øke, til tross for alle de små og store tiltak
som regjeringen har gjort.
Jeg kan forstå
at det av og til må oppleves frustrerende å sitte i denne regjeringen
og føle at man gjør og vedtar mange veldig bra ting, for så å oppdage
at for hvert lite skritt man går i riktig retning, tar prisene et
sjumilssteg feil vei. For det er vanskelig å si noe annet enn at man
ikke har levert eller gjort det godt nok, så lenge fattigdommen
i landet øker, og så lenge stadig flere familier sliter med å sette
mat på bordet til seg og sine.
Også i dette
budsjettet skjer det gode ting, ikke minst etter budsjettforliket
med SV. For eksempel har regjeringen nå gått inn for å øke to av
minstesatsene i velferdsstatens ytelser som betyr mye for folk,
både uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Det er selvfølgelig bra,
men man må kunne spørre seg om 500 kr i måneden virkelig er nok
for å motvirke de prisøkningene vi ser, og de renteøkningene vi
ser.
Det er òg grunn
til å advare mot det som av og til oppfattes som en litt tilfeldig
velferdspolitikk, der man klatter litt på én ordning det ene året
og litt på en annen ordning det neste året. I fjor var det de enslige
minstepensjonistene som fikk, og de samboende minstepensjonistene
fikk ingenting. I år er det altså uføre og folk på arbeidsavklaring.
Da mener vi i Rødt at man heller burde lage en større og mer forpliktende
opptrappingsplan for alle velferdsstatens ytelser, for å vise fram
en retning der ingen grupper blir satt opp mot andre, men der man nærmer
seg det målet at ingen som er på en ytelse i den norske velferdsstaten,
ingen som har vært hos Nav og har krav på hjelp der, og som derfor
får en ytelse derfra, likevel skal måtte spe på inntekten med å
gå og hente matposer hos Frelsesarmeen etterpå. Åtte av ti av dem som
står i matkø, har allerede fått en ytelse fra Nav. Det vil altså
si at de er mennesker som burde være utenfor behovet for mathjelp
fra frivilligheten, fordi de allerede får hjelp fra den norske velferdsstaten,
men det er de altså ikke. De ytelsene er rett og slett ikke gode
nok.
Derfor har Rødt
i sitt alternative budsjett funnet rom til å øke alle velferdsstatens
ytelser med 12 000 kr i året. Heller ikke det er nok, men det er
et første veldig stort skritt i retning av det som bør være et åpenbart
mål for alle i denne salen, nemlig at ingen av velferdsstatens ytelser
skal ligge under grensen for fattigdom og vedvarende lavinntekt.
Som jeg har sagt,
synes jeg det er mye fint i det budsjettet som blir lagt fram, og
det er enda finere, det som blir lagt fram i samarbeid med SV i
forliket, men jeg tror vi er nødt til å få et taktskifte i kampen
mot fattigdom. Jeg opplever at både stortingsflertallet og regjeringen
er på etterskudd, og at man – etter at det har vært store krisetegn
over lang tid for velferdsstaten vår – kommer og legger på noen
kroner her og der i den eller den ordningen. Jeg tror vi trenger
en større og mer helhetlig plan de neste årene for å sørge for at
ikke mange titusener av mennesker i dette landet skal stå i matkø.
Jeg tror alle vi som sitter her inne, kan være enige om at det burde
være helt unødvendig i et av verdens rikeste land å måtte gå til Frelsesarmeen
for å be om mat.
Statsråd Geir Pollestad [17:26:27 ] : Mange har sete i dag
og kikka på dette flotte maleriet, og det er verdt å minna om det
som skjer utanfor vindauget. Der vert det dyrka mat. Det vert dyrka
korn. Det var viktig i 1814, og det er viktig i 2023. Det er sjølvsagt
mykje som har endra seg sidan den tid, men det å sikra innbyggjarane
ein grunnleggjande beredskap for å ha nok mat er like viktig i dag
som det var då.
Difor er eg glad
for at fleirtalet i dag sikrar eit budsjett for auka sjølvforsyning
av mat, eit budsjett som legg til rette for auka norsk matproduksjon
på norske ressursar. Det er for det fyrste viktig av omsyn til beredskapen vår.
Det handlar om å ha ein stor, løpande matproduksjon – som budsjettet
legg opp til – men det er òg viktig å ha den meir kortsiktige beredskapen,
og då er eg glad for at det i dag vert fleirtal for å etablera beredskapslagring
av korn i Noreg. Dette er ei sak som den førre regjeringa latterleggjorde
oss for då me ønskte å etablera dette – no skjer det.
Den andre grunnen
til at auka norsk matproduksjon er viktig, handlar om verdiskaping.
Det handlar om arbeidsplassar, og det handlar om å sikra busetjing. Landbruk
er ei ekte næring som skapar store verdiar til glede for oss alle.
Den tredje grunnen
til at me treng auka norsk matproduksjon, er at det er viktig av
omsyn til klimaet, det er viktig av omsyn til miljø, trygg mat,
dyrevelferd og kulturlandskap. Det er verdiar som eg trur folk held høgt,
og som me som politikarar har eit ansvar for å sikra.
Eg høyrde her
tidlegare eit innlegg der det vart snakka om å stå opp om morgonen.
Ei gruppe som til alle tider har stått opp om morgonen, er norske
bønder, og det løner seg for lite i dag å stå opp om morgonen for
å produsera mat. Det er bakgrunnen for at me i vår inngjekk eit
offensivt jordbruksoppgjer som vert følgt opp i budsjettet no. Det
å gjera det meir lønsamt å produsera mat og styrkja beredskapen
er bakgrunnen for at ein i budsjettet styrkjer tollvernet, og det
er bakgrunnen for at me jobbar med ein opptrappingsplan for auka
inntekter i landbruket.
Ein plan kan
aldri erstatta politisk vilje. Teknikk kan ikkje erstatta politikk.
Når ein ser på dei alternative budsjetta, er landbruksområdet eitt
av dei områda der den politiske forskjellen er størst. Forskjellen
mellom det opplegget som i dag får fleirtal, og opplegget frå Høgre, er
f.eks. 2,5 mrd. kr. Høgres opplegg ville ha gjeve dårlegare lønsemd
for norske bønder, og det ville ha gjeve dyrare mat for forbrukarane.
For det er forbrukarane som må betala «biffavgiften», og det er
forbrukarane som må betala prisen for dyrare mjølk – 1 mrd. kr i
avgifter. Vidare er det bøndene – og forbrukarane – som må betala
når ein vel å kutta 1,25 mrd. kr i ein inngått jordbruksavtale.
Det er ganske
alvorleg at Høgre gjer dette. Høgre har tradisjonelt vore eit parti
som står opp for jordbruksavtalen. No har ein sett vekk frå jordbruksavtalen.
Det er ei ny linje for partiet. Det kan henga saman med tidlegare statsminister
Erna Solberg, som i Stortinget snakka om at ein i ein krisesituasjon
kanskje måtte eta mindre smågodt og sukkertøy for å få opp sjølvforsyningsgraden, men
det er framleis ikkje eit godt argument.
2023 har vore
eit krevjande år for jordbruket. Det har vore flaum, og det har
vore tørke. Då treng ein politikarar og eit politisk fleirtal som
vil stå opp for matproduksjonen, for ei av dei viktigaste oppgåvene
me har, er å sikra det norske folket mat på bordet i kvar situasjon.
Presidenten
[17:31:13 ]: Det blir replikkordskifte.
Olve Grotle (H) [17:31:27 ] : Vi er midt inne i ei uroleg tid,
og det påverkar oss på mange vis. Det gjer at vi må ruste oss for
framtida, vi må ta grep for å tryggje Noreg. Ei av dei viktigaste
næringane i så måte er nettopp landbruket. Det norske landbruket
må gjennom ei omstilling både for å vere ein trygg arbeidsplass
i framtida og for å møte endra etterspørsel og krav om utsleppskutt.
Eg opplever landbruket som villig til omstilling. Utfordringa er
at regjeringa gjer det vanskeleg. Ho legg fram eit statsbudsjett
der berre 16 pst. av overføringane til landbruket går til plantebasert
produksjon, det vil seie frukt, korn og grønt. For å auke denne
delen handlar det ikkje berre om utsleppskutt, det handlar om å møte
etterspørselen i marknaden, og det handlar om sjølvforsyning. Den
enklaste måten å auke sjølvforsyningsgraden på er å auke delen av
plantebasert landbruk i Noreg. Vil statsråden ta initiativ til å
auke denne delen av grøntproduksjonen i neste jordbruksoppgjer, eller
held han framleis fast ved oppfatninga av at det ikkje er middag
om det ikkje er kjøt?
Statsråd Geir Pollestad [17:32:29 ] : Eg ønskjer å auka planteproduksjonen
i Noreg, men eg ønskjer ikkje å gjera som Høgre gjer, å setja planteproduksjonen
opp mot kjøtproduksjonen. Me skal forsyna den norske befolkninga
med mest mogleg norsk kjøt, mest mogleg norsk mjølk. Då er det nokre
ting som er viktige, f.eks. er det viktig å ikkje kutta 1,25 mrd. kr
i ein inngått jordbruksavtale. Eg synest det er svært oppsiktsvekkjande at
Høgre ikkje støttar opp om forhandlingsretten lenger. Eg meiner
det er viktig med ei grøn omstilling av landbruket, og då synest
eg det er uheldig at Høgre i sitt alternative budsjett legg ned
Bionova. Eg meiner det er viktig å auka planteproduksjonen i Noreg.
Difor har me styrkt tollvernet for fem grøntprodukt. Det stemmer altså
Høgre imot. Det er heilt avgjerande for å sikra lønsemda i Noreg.
Me vedtek ein jordbruksavtale og løyvingar for den, som i stor grad
tek omsyn til miljø, bruk av beite og styrkjer grøntproduksjonen
i Noreg. Eg meiner at me gjer det som det vert spurt om.
Olve Grotle (H) [17:33:37 ] : Det var i grunnen eit enkelt
spørsmål eg stilte, nemleg om statsråden vil ta initiativ til å
auke delen av grøntproduksjon i neste jordbruksoppgjer. Det var
i grunnen det eg spurde om, og eg ser ikkje at eg i det har sett
opp noko slags motsetningsforhold mellom det eine eller det andre.
Det var eigentleg eit enkelt spørsmål, så viss eg får be statsråden
svare på nytt, gjer eg det.
Statsråd Geir Pollestad [17:34:02 ] : Eg takkar for å få spørsmålet
på nytt, men i spørsmålet ligg det at ein skal auka delen som går
til planteproduksjon. Eg er opptatt av å styrkja planteproduksjonen
i Noreg. Då treng me f.eks. eit velfungerande importvern. Det gjeld
dei sortane som me har lagt fram forslag om å styrkja tollvernet på
no. Det vil gje rom for auka norsk produksjon av dei. Samtidig er
auka planteproduksjon og bruk av planteproduksjon ein føresetnad
for å auka den norske kjøtproduksjonen og forsyna den norske marknaden
med det. Det gjer me òg i den inngåtte jordbruksavtalen, gjennom
å auka lønsemda i å produsera maten på norske resursar. For det
er det me legg til grunn når me snakkar om sjølvforsyningsgrad,
nemleg at me skal auka sjølvforsyninga i Noreg på norske resursar,
og det føreset høgare planteproduksjon i Noreg enn det me har i
dag.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [17:35:15 ] : Ifølge tall fra Gartnerhallen
utgjorde norske poteter 83 pst. av alle kjøpte poteter i 2022. I
år er det rundt 30 pst. mindre norsk potet på lager enn på samme
tid i fjor på grunn av ekstremvær og mye nedbør. I 2024 forventer
Gartnerhallen at vi vil gå tom for norsk potet tidligere, og at
importen vil øke. Enigheten mellom regjeringspartiene og SV om neste
års statsbudsjett innebærer bl.a. at SV har fått gjennomslag for
en overgang fra krone- til prosenttoll på importert potet. Importert
potet kan bli dyrere etter overgangen fra krone- til prosenttoll,
ifølge SV. Det er imidlertid finansminister Slagsvold Vedum ikke
enig i og sier at det bare er tollvernet som blir bedre. Er statsråden
enig med budsjettpartner SV i at importerte poteter med prosenttoll
kan bli dyrere, eller støtter han sin egen finansminister, som mener
at det sannsynligvis ikke vil gi noe utslag på prisen i det hele tatt?
Statsråd Geir Pollestad [17:36:16 ] : No vart eg bedt om å
velja mellom to som eg er heilt sikker på har eit felles syn på
dette. Det grepet som me gjer med tollvernet, handlar om å sikra
den langsiktige lønsemda i å produsera og bruka norske poteter i
Noreg. For potet, som for andre produksjonar, har me eit regelverk
som seier at viss me får mangel på norsk vare, vil det ikkje verta
ein prisgalopp opp, men ein vil opna for import for å dekkja etterspørselen
frå forbrukarane. Heile tanken bak ordninga med målpris, som ein
har på ein del produkt, er at når ein når den prisen, vil ein gje
lettar i tollen for å få inn import. Mitt mål på sikt, og det eg
trur er det aller viktigaste, er å sikra ein høg norsk produksjon
av potet, slik at me òg på dårlege dagar og i dårlege tider har
potet på bordet.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [17:37:20 ] : Statsråden nevnte
i sitt innlegg at det er forbrukeren som må betale. Vi lever i en
dyrtid, og mange forbrukere sliter med å få endene til å møtes.
Under denne regjeringen har strømprisene økt formidabelt, gjentatte
rentehevinger har gjort lån dyrere, og drivstoffprisene har vært
historisk høye. Dette har sammen med økte målpriser ført til høye
matvarepriser, og køene hos matsentralene har etter alle solemerker
aldri vært lengre. Økte priser på mat og drivstoff og rentehevinger
er noe mange har fått føle på kroppen den siste tiden. Vanlige folk
har vært nødt til å oppsøke matsentralene for å få økonomien til å
strekke til. Det nærmer seg nå jul. Dagligvarebransjen har i tidligere
år redusert prisene og hatt priskrig som gagner forbrukerne. Vil
statsråden før årets jul, som sin forgjenger Sandra Borch, si at
priskrig om billig mat er respektløst og en uting?
Statsråd Geir Pollestad [17:38:23 ] : Eg trur det er viktig
å rydda litt i logikken her. Når me gjennom dei to siste åra har
auka budsjettstøtta over jordbruksavtalen med 54 pst., er det nettopp
eit grep for å halda matvareprisane i Noreg nede. Når me har innført
ein fastpris på straum for jordbruket på 70 øre, er det nettopp
for å halda matvareprisane nede. Så merkar eg at Framstegspartiet
stemmer mot den inngåtte jordbruksavtalen og kuttar i støtta. Kven
må betala det? Eg vil gå ut frå at det er norske forbrukarar.
Eg er bekymra
for konkurransen i daglegvaremarknaden, som eg meiner er for dårleg.
Den jobbar me med å styrkja. Eg har tidlegare sagt at norske daglegvarekjeder
må få selja for så låg pris som dei måtte ønskja, utan at eg skal
blanda meg inn i det, men eg vil åtvara mot eit system der ein gjer
andre varer dyrare for å finansiera priskrig på nokre varer.
Presidenten
[17:39:26 ]: Replikkordskiftet er omme.
Per-Willy Amundsen (FrP) [17:39:52 ] : Det er nesten vanskelig
å begripe hvordan det er mulig å flytte på 22 mrd. kr i en budsjettavtale
uten å klare å finne en eneste krone ekstra for å styrke vårt politi.
Det skjer altså i en situasjon hvor politiet forteller at de står
i en budsjettkrise, hvor politidistrikter over hele landet roper
varsku, og hvor ungdomskriminaliteten øker. Det er en utvikling
med flere skyteepisoder som knyttes til kriminelle miljøer i utlandet.
En bombe har gått av i Drøbak. Vi opplever at politifolk slutter
i jobben, rett og slett fordi de går lei. Presset blir for stort.
Illevarslende spørreundersøkelser blant ansatte i politiet viser
at en ganske faretruende stor andel politifolk vurderer å slutte
i jobben.
Vi snakker om
den største krisen politiet har stått i i dette årtusenet. Det er
ingen overdrivelse. Sist politiet sto i en situasjon som var noe
i nærheten av dette, var i 2005. Da manglet politiet flere hundre
millioner kroner. Da stilte Fremskrittspartiet opp i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett og sørget for å få på plass 0,5 mrd. kr
ekstra til politiet. Den gangen ryddet Fremskrittspartiet opp. Nå
har ikke Fremskrittspartiet gjennomslag, for det er et annet parlamentarisk
grunnlag.
Dette parlamentariske
grunnlaget klarer altså å prioritere klimatiltak i milliardklassen
– noen av disse tiltakene er nesten uforståelige – men de klarer
ikke å finne de pengene som er nødvendig for å sikre at staten er
i stand til å ivareta den aller, aller viktigste oppgaven, som er
å trygge borgerne. Hele statens legitimitet hviler på vår evne til
å beskytte norske borgere mot indre og ytre fiender, men det klarer
man altså ikke å levere på. Det er nesten utrolig.
Man må lete med
lys og lupe for å finne noe som er i nærheten av en styrking innenfor
politidelen av budsjettet, og jeg klarte å finne det: 5 mill. kr
til et nasjonalt kompetansesenter innen hatkriminalitet. Det er
det man finner penger til når det gjelder politiet – ikke til operativ
drift. Det er politifolk som forteller at de mangler gode IT-systemer
som gjør dem i stand til å løse oppgaver raskt og effektivt, og
at de har IT-systemer som i tid går tilbake til OL på Lillehammer.
Dette er IT-systemer som er avleggs, og som trenger store investeringer
for å bli godt operative igjen. Det er rett og slett en krise, og
i den situasjonen finner man altså ikke én krone mer.
Jeg har litt
politisk hukommelse, og jeg husker at de samme partiene – de som
er regjeringspartier i dag – både i forrige stortingsperiode og
i stortingsperioden før, sto og klagde over regjeringen, som den
gang bygde opp norsk politi med over 2 500 flere ansatte. De klagde over
at regjeringen den gangen ikke gjorde nok for å styrke politiet.
Jeg er enig – vi skulle gjort enda mer. Jeg skulle gjerne gjort
enda mer, men vi styrket i hvert fall politiet med over 2 500 stillinger.
Fasiten er så
langt, ifølge tallene som kom ved utgangen av oktober i år, at man
har nedbygd norsk politi med 479 stillinger bare i politidistriktene.
Det tilsvarer nesten et helt kull på Politihøgskolen. Jeg kan ikke skjønne
at det på vegne av regjeringspartiene lenger går an å snakke om
justispolitikk med noen som helst troverdighet, når man ikke klarer
å løse den situasjonen politiet står i. Politiet selv advarer: Vi
er på vei mot svenske tilstander.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [17:45:10 ] : Det er synd at statsråd
Pollestad har gått, for jeg hadde tenkt å betrygge ham med at det
fortsatt dyrkes korn på Eidsvoll – mye korn! Men dere som kjenner
ham, får hilse ham. Jeg bor nemlig der.
Vi er heldige
i Norge. Vi lever i et land med helsetjenester av høy kvalitet.
Det å vite at noen er på vakt for oss hele tiden, rører ved noe
av det aller viktigste i oss. Men vi lever i urolige tider, og behovet
for å føle trygghet her hjemme blir kanskje enda viktigere for oss
alle, og særlig for dem som har kommet hit som flyktninger fra land
med krig og uro. Da er det alvorlig at vi har en regjering som ikke
klarer å skape nok trygghet for rask helsehjelp for folk.
Flere pasienter
venter veldig lenge – enda lenger enn før – på behandling. Kreftpasientene
opplever at kreftbehandlingen tar lengre tid enn den skal, og mange mennesker
opplever å vente på helsehjelp langt utover den tiden det er forsvarlig
å vente. Pilene peker feil vei i norsk helsetjeneste. Nå er det
alvor.
I Høyres alternative
budsjett er sykehusene en av våre viktigste satsinger. Vi legger
inn 1 mrd. kr mer enn regjeringen og SV for å gjøre den offentlige
helsetjenesten bedre. Samtidig er vi helt tydelige på at skal vi klare
å redusere ventetidene for pasientene, må vi også ta i bruk mer
av den ledige kapasiteten som finnes hos private og ideelle. Vi
mener sykehusene må øke sitt kjøp av privat kapasitet med 300 mill. kr.
Med Høyres budsjett ville mange sluppet å vente så lenge. De kunne kommet
tilbake til jobb eller fortsatt utdanningen sin og fått økt livskvalitet
i hverdagen. Det viktigste for pasienter som trenger behandling,
er ikke om de får det på et offentlig, privat eller ideelt drevet
sykehus. Det viktigste er raskest mulig hjelp når sykdom rammer
og hverdagen blir utrygg.
Er mer penger
hele løsningen på utfordringene i norsk helsetjeneste? Svaret på
det er nei, men den største utfordringen er at Støre-regjeringen
ikke evner å styre sykehusene på en forutsigbar og stødig måte.
Det er først ved ikke fullt ut å kompensere for lønns- og prisvekst
i 2022, som bidro til at flere sykehus gikk inn i 2023 med underskudd.
Dernest bommet regjeringen grovt på prisanslaget i budsjettet for
inneværende år, og sykehusene fikk ikke avklart sitt økonomiske
handlingsrom før i mai i år. Dette skapte store utfordringer for
sykehusene og er en situasjon de drar med seg videre inn i 2024.
Mange sykehus styrer mot underskudd og varsler krevende kutt.
Det er et stort
feilgrep at regjeringen gjør det mindre lønnsomt for sykehusene
å behandle pasienter. Da vi satt i regjering, økte den innsatsstyrte
finansieringen, og vi fjernet aktivitetstaket for sykehusene. Det
gjorde at sykehusene kunne øke aktiviteten. Det sikret flere pasienter
behandling og kortere ventetider. I en tid hvor ventetidene for
pasientene øker i alle deler av helsetjenesten, gjør regjeringen
det mindre lønnsomt for sykehusene å behandle flere pasienter.
En kirurg på
et offentlig sykehus jeg snakket med, var helt tydelig på at det
er motiverende for helsepersonell at sykehusets økonomi blir bedre
når de har lørdagsåpent på operasjonsstuen og langåpent på enkelte kvelder.
Selvfølgelig er det også motiverende at de hjelper flere mennesker
raskere.
Det nærmer seg
jul. Det er en tid som veldig mange gleder seg til, men det er også
mange som gruer seg, og noen gruer seg ekstra. Støre-regjeringen
har, med støtte fra budsjettpartner SV, med sin ideologiske motstand mot
private, bidratt til at flere hundre behandlingsplasser innenfor
rus og psykisk helse er lagt ned. De mest sårbare og svakeste pasientene
i vårt samfunn henvises nå til stadig lengre køer. Det må derfor
være lov å spørre hvor langt regjeringen er villig til å gå i sin
ideologiske motstand mot private helsetilbud, på bekostning av sårbare
pasienter som trenger helsehjelp. Jeg er oppriktig bekymret for
at rusomsorgen nå går mot en nedtrapping.
Høyres viktigste
mål i helsepolitikken er å skape pasientens helsetjeneste, og i
et nøkternt og ansvarlig budsjett har vi funnet rom til å styrke
sykehusene med 1 mrd. kr mer enn regjeringen, med en tydelig beskjed om
at vi også vil la de private få lov til å bidra.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [17:50:37 ] : Mange innbyggere
kjenner på kroppen at vi lever i en tøffere økonomisk tid. Det bærende
for denne regjeringens arbeid er at vi skal hjelpe folk med å komme
gjennom den på best mulig måte. Dessverre finnes det ingen lett kvikkfiks
på denne utfordringen. På den ene siden må vi unngå å gjøre for
mange tiltak som setter fart på prisstigningen og renteveksten,
og på den andre vil vi at folk får beholde jobbene sine og enda
flere enn nå får erstattet ytelser med inntekt fra eget arbeid.
Gode barnehager
er viktig for at vi skal fortsette å være et land med små forskjeller.
Samfunnet vinner på at flest mulig unger går i barnehage. Fra 1. august
reduserer vi maksprisen kommunene har lov til å ta i foreldrebetaling,
til 2 000 kr. Aldri før har maksprisen for barnehage vært så lav.
En familie med ett barn i barnehage vil spare 11 000 kr i året.
Familier med to barn i barnehage vil spare 18 700 kr. Sammenlignet
med prisnivået fra Solberg-regjeringen er besparelsene for familiene
enda større. For de 189 mest spredtbebygde kommunene blir maksprisen
1 500 kr. I tillegg innfører vi gratis halvdagsplass i SFO for barn
i 3. klasse. Dette hjelper småbarnsfamiliene økonomisk. Det gjør
at flere unger kan delta i fellesskapet. Det gjør at foreldrene
kan være i jobb, og det kan bidra til at flere vil bo i distriktene.
Altfor mange
barn og unge forteller at de ikke er motivert, og at de kjeder seg
på skolen. Det påvirker læringen deres. Andelen barn som strever
og ikke lærer nok på skolen, øker. Det er en trend vi er nødt til
å snu. Vi skal sørge for en mer praktisk og variert skolehverdag. Praktisk
opplæring er viktig fordi unger lærer best på forskjellige måter,
og fordi vi lærer bedre når vi kan ta på ting og se med egne øyne
hvordan de virker. Praktisk læring handler også om at elevene ikke
bare skal lese om fotosyntesen i en bok, men også kunne se ekte
planter vokse på pulten foran seg.
Det er ikke sånn
at lærerne våre kjemper imot dette. Tvert imot: Mange lærere ønsker
å få til mer praktisk læring, men de mangler ofte utstyr eller plassen
de trenger for å kunne gjøre dette. Regjeringen foreslår at 127 mill. kr
gis til kommunene i et øremerket tilskudd fordelt etter elevtall.
Skolene kan bruke pengene som hjelp til å kjøpe en utstyrspakke
og apparater for mer praktisk læring. Regjeringen foreslår samtidig
en rentekompensasjonsordning med en låneramme på totalt 8 mrd. kr
over åtte år til kommuner som ønsker å investere for en mer praktisk
skole.
Vi vet at det
er en nedgang i norske elevers leseferdigheter, at lesevanene har
endret seg over tid, og at elever leser på skjerm i større grad
enn før. Mange skoler jobber godt med lesing, men vi vet også at
det er viktig at lærerne har den rette kompetansen. Derfor foreslår
regjeringen 17,5 mill. kr til kompetansetiltak nettopp til dette
formålet.
Selv om vi skal
omfavne teknologi som bidrar til økt læring og utvikling, er det
samtidig sånn at altfor mange unger opplever at digitale enheter
forstyrrer læringen deres. Digitale enheter er i tillegg en arena
for mobbing og kan skape mer utenforskap. Digitale enheter gir også utfordringer
for mange foreldres involvering. Jeg er derfor glad for at det er
satt ned et skjermbruksutvalg som skal gi oss bedre kunnskap om
hvordan barn og unges skjermbruk påvirker bl.a. læring. De første
temanotatene fra utvalget kommer allerede 15. desember.
Det å ha en jobb
å gå til betyr mye for den enkelte og for samfunnet som helhet.
Arbeid til alle er kjerneoppgaven til denne regjeringen. Norge har
historisk lav arbeidsledighet. Likevel må vi fortsette å øke innsatsen
for at flere skal kvalifisere seg til arbeidsmarkedet. Regjeringen
foreslår å bruke 485 mill. kr for at flere skal bli kvalifisert
til en læreplass og til arbeidet med å få flere læreplasser. Vi
foreslår å øke tilskuddet til fagbrev i jobb til 83,2 mill. kr.
I den nye opplæringsloven, som trer i kraft fra neste høst, innfører
vi bl.a. en fullføringsrett og rett til yrkesfaglig rekvalifisering.
Det vil bidra til at flere fullfører og oppnår studie- eller yrkeskompetanse.
Oppsummert: Økt
deltakelse i barnehage og SFO og mer praktisk og aktiv skole gir
bedre grunnlag for mestring og mulighet for et godt og fritt liv
for den enkelte innbygger. Derfor satser regjeringen kraftfullt
på dette, samtidig som vi reduserer familiers kostnader i en utfordrende
økonomisk tid.
Presidenten
[17:55:39 ]: Det blir replikkordskifte.
Margret Hagerup (H) [17:55:57 ] : Regjeringens største skolesatsing
er 1,33 mrd. kr til et såkalt grendeskoletillegg. Regjeringen jobber
for at vi skal ha viktige tjenester nær folk, sa kunnskapsministeren
forrige uke da hun ble utfordret på dette. En regjeringskollega
fra Senterpartiet sa i dag at dette grendeskoletillegget skal redde
nærskolene, men ikke et ord om betydningen av kvalifiserte lærere.
Senterparti-ordfører
Marte Larsen Tønseth fra Innlandet kaller grendeskoletillegget for
symbolpolitikk. Ordføreren, som ansvarlig skoleeier, står i tøffe
lokale vurderinger for å sikre elevene et godt skoletilbud, og hun
sier til NRK at en stor skole skal sikre nok lærere for framtiden
og dermed bedre kvalitet for elevene. Regjeringen smører 1,33 mrd. kr
vilkårlig ut over Skole-Norge. Samtidig snakker de om bekymring
for nedgang til lærerutdanningene, men en gjør lite med dette i
budsjettet. Hvorfor prioriterer ikke regjeringen tiltak for å få flere
kvalifiserte lærere i skolen i budsjettet?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [17:56:57 ] : Jeg er uenig med
representanten i at denne regjeringen ikke gjør nok for å få flere
kvalifiserte lærere i skolen. Kvalifiserte lærere er avgjørende
for å sikre at alle unger skal få best mulige vilkår for å lære,
utvikle seg og oppleve mestring. Vi jobber med flere grep for å
få flere til å ville bli lærer og for å beholde dyktige lærere.
Blant annet er vi i gang med en rekrutteringsstrategi sammen med
partene i arbeidslivet og andre sentrale aktører i sektoren. Den
vil vi legge fram i februar.
Vi er opptatt
av å videreutvikle og satse på etter- og videreutdanningen for lærere
i skolen og barnehagene, og neste år skal vi bruke hele 2,6 mrd. kr
på dette. Vi er også i gang med å vurdere hvordan et nytt, helhetlig
system for kompetanse og karriereveier i barnehager og skoler skal
se ut, sånn at lærere og andre ansatte skal få muligheten til å
fordype og utvikle seg gjennom hele yrkeslivet. Dette arbeidet setter
vi nå i gang med, i samarbeid med partene.
Margret Hagerup (H) [17:58:00 ] : Jeg hører mange ord om ting
som skal skje, men det er jo en vente-og-se-holdning. En har lovfestet
at en må ha lærerutdanning for å bli ansatt i skolen, og ministeren
har sagt at det vil bidra til at barn får god opplæring av lærere
med lærerutdanning og til å øke statusen til læreryrket. Det gjør
likevel ikke at en får flere kvalifiserte lærere i klasserommet.
Jeg la merke til at statsråden i innlegget sitt snakket veldig mye
om en praktisk og variert skole, men hun sa ingen ting om betydningen
av lærere for å få til nettopp dette.
Partene i arbeidslivet,
altså både Unio og Utdanningsforbundet, har vært tydelig på at de
synes det er veldig bra at en bevilger mer til utstyr, men det hjelper svært
lite hvis det ikke investeres i å ha kvalifiserte lærere i klasserommene
som kan bruke sin undervisningspraksis for å få en mer praktisk
og variert skolehverdag. Det er jo i budsjettet regjeringen velger
å prioritere, ikke bare å ha strategier, så hvorfor velger ikke
regjeringen å prioritere faktiske midler i budsjettet til å løfte
læreryrket?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [17:59:00 ] : Jeg er uenig med
representanten i at det er en vente-og-se-holdning. Er 2,6 mrd. kr
til etter- og videreutdanning av lærere i barnehage og skole en
vente-og-se-holdning? Jeg stiller meg også undrende til Høyres prioritering
i sitt budsjett. De kutter fylkeskommunenes budsjett med 1 mrd. kr.
Det tilsvarer over 1 000 årsverk i videregående skole. Vi vet at
fylkeskommunene ikke har flust av penger fra før av, så hvor kommer
kuttene da? Blir det bedre eller mer kvalifiserte lærere med kutt
på 1 mrd. kr i fylkeskommunene?
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Margret Hagerup (H) [17:59:36 ] : Jeg registrerer at ministeren
prøver å spørre Høyre om hva vi mener, i stedet for å svare på spørsmålet.
Jeg har ennå ikke hørt om et eneste konkret prosjekt for å sikre
at en får flere kvalifiserte lærere i skolen. En snakker om en strategi, og
det er bra. En skulle jo tro en hadde brukt litt av tiden i opposisjon
til å utvikle ny politikk og ha noen gryteklare løsninger. En tillitsreform
må også være en del av det å faktisk ha ting en setter i gang når
en får makten.
Lærerspesialistordningen
er en ordning mange lærere etterspør. På Universitetet i Stavanger
er det nå første høst de ikke har oppstart av lærerspesialistordningen.
Hvor lenge skal pedagogstudentene og andre måtte vente på at regjeringen
får på plass en ordning som nå ikke eksisterer?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [18:00:27 ] : Det er allerede et
stort arbeid som foregår knyttet til nettopp å satse på å få flere
til å bli lærer og for å beholde dyktige lærere. Det mener jeg er
en utrolig viktig satsing. Blant annet rekrutteringsstrategien er
det viktig at vi nå får i gang og legger fram allerede i februar.
Jeg deler representantens engasjement der, men vi er nok uenige
om virkemiddelbruken, for jeg tror neppe at et kutt på hele 1 mrd. kr
i fylkeskommunene vil føre til at flere ønsker å stå i yrket når
de får færre kollegaer.
Grete Wold (SV) [18:01:16 ] : Som statsråden tok opp i sitt
innlegg, har vi nå sikret gratis halvdagsplass i SFO også for tredjeklassinger.
Det er viktig for familiens økonomi, som statsråden nevnte, og også
for likestillingen, men først og fremst er det viktig for barna,
som får muligheten til å være med på leken helt til den er slutt på
ettermiddagen.
SV jobber hardt
for å rulle ut denne reformen i opposisjon. Det ligger da i kortene
at vi i forhandlingsrommet neste år vil bringe fjerdeklasse inn
på bordet. Jeg regner med at statsråden er enig i betydningen av
SFO og også vil gjøre sitt beste for at det kan bli en realitet
ved neste års budsjett.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [18:01:55 ] : Jeg er enig med representanten
i at det er et veldig viktig grep som er gjort over flere år av
SV og regjeringen sammen, for å sikre at flere barn får delta i
den viktige fellesskapsarenaen som SFO er etter skoletid, og slippe
å stå utenfor porten mens kompisene og venninnene får fortsette med
SFO-lek. Jeg er utrolig glad for det samarbeidet. Jeg venter spent
på fortsettelsen, men vil ikke forskuttere neste års statsbudsjett
allerede nå.
Grete Wold (SV) [18:02:26 ] : SFO er selvfølgelig viktig. Så
er det selvfølgelig også viktig at elevene føler trygghet og mestring
i skolehverdagen. Nylig fikk statsråden en rapport som foreslår
noen endringer i det med prøver og testing i skolen. Statsråden
har tatt den imot med et åpent blikk, har jeg oppfattet i media.
Den viser at mye av det som skjer i dag, ikke er helt sammenhengende
og heller ikke gir lærerne den støtten som de faktisk etterlyser
og trenger i skolehverdagen. SV har i sitt alternative budsjett
også benyttet anledningen til å spare inn en del millioner ved faktisk
å avvikle noe av dette test- og prøveregimet.
Tenker statsråden
nå at det er på tide å avvikle nasjonale prøver i barne- og ungdomsskolen?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [18:03:11 ] : Jeg mener den gjennomgangen
som nå ble foretatt av kvalitetsvurderingsutvalget, er veldig viktig.
Når skolene har forandret seg mye de siste 20 årene, er det å faktisk
ta et kritisk blikk på hvordan man vurderer ressursene i skolen,
veldig viktig.
Jeg registrerer
at et flertall i utvalget har gått inn for å avvikle eksamen i grunnskolen,
men samtidig har de gått inn for å beholde f.eks. de internasjonale
prøvene vi har, og også beholde de nasjonale prøvene, da med en annen
innretning. Dette er noe vi vurderer, men jeg må si at det for meg
personlig nok sitter langt inne å avvikle eksamen i grunnskolen.
Jeg ser også at den kan ha store fordeler knyttet til rettssikkerhetsperspektivet
til den enkelte elev.
Hege Bae Nyholt (R) [18:04:20 ] : Matkøene i Norge vokser.
Stadig flere søker hjelp, og veldig mange av dem som står i dagens
matkøer, har barn i skolen. Gratis skolemat ville sikret at alle
barn i skolen fikk gratis og næringsrik mat hver skoledag, noe som
er nødvendig for både læring og trivsel, som ville lettet bekymringen
for både barn og foreldre, og som ville motvirket utenforskap.
Statsråden og
jeg har nylig hatt en runde på dette i Stortingets spørretime med
bakgrunn i at det heller ikke i år ble satt av midler til gratis
skolemat i statsbudsjettet, til tross for lovnadene i Hurdalsplattformen.
I spørretimen svarte statsråden at det var nødvendig å hente inn mer
kunnskap før man i det hele tatt kunne ta stilling til om gratis
skolemat kan bli en nasjonal ordning. Mitt spørsmål til statsråden
er om et sånt kunnskapsgrunnlag vil være på plass i tide til å sikre
gratis skolemat på nåværende regjerings siste budsjettmulighet i
2025.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [18:05:11 ] : Jeg er enig med representanten
i at skolemat er et veldig bra tiltak i skolen, men det handler
om prioriteringer, og denne gangen har en valgt å prioritere barnehagepris.
Vi vet at det betyr mye for foreldrene å faktisk få 1 000 kr mer
å rutte med i måneden. Jeg tenker at det er et viktig skritt for
nettopp å møte foreldrene i den krevende økonomiske tiden som er
nå, spesielt når en har barn.
Presidenten
[18:05:44 ]: Replikkordskiftet er avslutta.
Dei talarane
som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Helge André Njåstad (FrP) [18:05:59 ] : Samtidig som me behandlar
statsbudsjettet i denne salen, sit nyvalde kommune- og fylkespolitikarar
rundt om i kommunestyre og fylkesting og behandlar budsjetta sine
for dei neste fire åra. Bakteppet der er at det er krevjande tider,
ein må gå langt tilbake for å finna ein meir krevjande situasjon
for dei nyvalde enn det som ein no ser. Bakgrunnen er at veldig
mange av dei nyvalde har overteke etter raud-grøne kommunar som
har valt å ikkje effektivisera, som har sendt rekninga til innbyggjarane
i form av auka eigedomsskatt, kombinert med at dei møter ei regjering
som ikkje har lyst til å satsa på kommuneøkonomi. Heller ikkje budsjettpartnar SV
har funne grunnlag for å auka kommuneøkonomien med ei einaste krone
i det forliket som no er lagt til grunn. Heldigvis har kommuneøkonomien
vore sterk under dei åtte åra med borgarleg fleirtal, sånn at kommunane
har bygd opp store fond og kan tæra på dei, men det er ikkje noko
gunstig å vera kommunepolitikar og ha lyst til å innfri valløfta
når ein ser kva rammer ein får stilt til rådigheit av stortingsfleirtalet
i dag.
Men det er ikkje
berre kommunar som har det krevjande økonomisk om dagen. Vanlege
folk har det framleis krevjande. Dei opplever at matvareprisane
aldri har vore høgare. Viljen til å setja ned matmomsen er ikkje
til stades i denne salen med mindre ein kjem frå Framstegspartiet.
Straumprisane
har vore problematiske lenge, det er dei framleis. For oss som ligg
i prisområde i lag med Sør- og Vestlandet, er det veldig krevjande
for næringslivet, veldig krevjande for dei som har hytte, og det
er krevjande for kommunar å betala straumrekninga, i tillegg til
at vanlege folk som betalar straumrekninga si, sjølv med straumstønad
opplever at straumen er dyr.
Drivstoff – når
presidenten er frå Senterpartiet, skulle ein jo tru at bensinprisen
skulle setjast ned, i alle fall når dei sa at det var uaktuelt å
sitja i ei regjering der ein hadde bensinpris over 20 kr. No har
vel Senterpartiet knapt sete ein dag i regjering med bensinprisar
lågare enn 20 kr, berre nokre få dagar, så det er dyrt å vera frå Distrikts-Noreg
og måtta fylla på tanken.
På toppen av
dette stig renta for vanlege folk. Ein skulle jo tru at statsbudsjettet
skulle ha teke tak i nokon av desse kvardagsutfordringane som vanlege
folk har, men det ser me ikkje spor av. Det er liten vilje til å
koma vanlege folk i møte, og difor er det òg lite begeistring for det
statsbudsjettet som det no er vorte einigheit om, ute i den verkelege
verda. Blant dei raud-grøne her i salen seier ein at eit godt budsjett
er vorte betre. Eg trur ein skal langt utanfor dette huset og denne
salen for å finna vanlege folk som opplever at det opphavlege budsjettet var
godt, og at forliket er vorte betre. Dei opplever at det er krevjande
å få endane til å møtast. Difor er Framstegspartiet sitt alternative
budsjett eit langt betre budsjett for folk flest.
Per Martin Sandtrøen (Sp) [18:09:13 ] : Representanten Bru
sa i replikkvekslingen i dag at hun ville ta avstand fra at Høyres
leder latterliggjorde distriktspolitikken i sin bok. Vel, da må
vi se på hva som står i boka. Blant annet står det at det i distriktene
må bli mulighet til å finne en ny kjæreste uten å bli det store
samtaleemnet i bygda. Videre hevdes det at sentralisering skaper større
reaksjoner i Norge enn i andre land, og at det som skiller Norge
mest fra andre land, er at sentraliseringen av enkelte framstilles
som politikerskapt.
Videre står det
at tidligere Høyre-leder Jan Petersen pleide å si litt muntert at
han som partileder møtte og snakket med veldig mange forskjellige
mennesker med ulike meninger og erfaringer, men han hadde fortsatt
til gode å treffe på ett misfornøyd offer for sentraliseringen.
Hvis Høyre hadde
fått vedtatt sitt forslag til statsbudsjett, tror jeg det hadde
blitt temmelig mange misfornøyde ofre for sentralisering. Jeg tror
at mange hadde blitt frustrert hvis man innførte en milliardøkning
i drivstoffavgiftene. Jeg tror at mange ville blitt frustrert dersom
man i stedet for å ha gratis ferjer langs store deler av kysten,
gjeninnførte betaling.
Jeg tror det
er mange som setter pris på at det i distriktskommunene nå blir
halvert barnehagepris. Jeg tror at hvis man tar bort grunnskoletilskuddet,
som skal redde nærskolene, og man opplever at flere nærskoler blir
lagt ned, er det mange familier som kommer til å føle seg som et
offer for sentralisering. Jeg tror at hvis man fjerner pengene til
lokale fellingslag for rovdyr, vil mange synes det er urettferdig
at kommunene blir sittende med regningen for en oppgave de er pålagt
av staten, sånn at de må kutte i det lokale barnehagetilbudet, eldretilbudet,
skoler eller støtte til de lokale idrettslagene. Jeg tror at det
er mange som vil synes det er svært uheldig hvis man innfører nesten
1 mrd. kr i avgifter på norsk mat og norsk matproduksjon.
Det er mulig
å snu sentralisering til desentralisering, og det er et politisk
ansvar. Regjeringen er allerede godt i gang. I norske distriktskommuner
var befolkningsveksten i fjor den høyeste som noen gang er registrert
av SSB, og SSB fastslår at utviklingen bare har blitt forsterket
i inneværende år. Den siste tiden har vi også sett et innenlandsk
flytteoverskudd til de minst sentrale kommunene i Norge. Så denne
regjeringen tror det er mulig å snu sentralisering til desentralisering,
og vi er i ferd med å gjøre det.
Eigil Knutsen (A) [18:12:25 ] : Jeg skal bare gjøre Stortinget
oppmerksom på at forslag nummer 74, som er flertallspartienes forslag
til rammevedtak, har blitt endret. Det er en liten sak, og det er
en inkurie. Det er at hele kostnaden ved å gjennomføre gratis halvdagsplass i
SFO fra og med neste skoleår er lagt på kommunerammen, nummer 18,
880 mill. kr, mens 23,7, for å være nøyaktig, av de millionene skal
legges på rammen til utdanning og forskning, sånn at vi også kan
utvide dette viktige velferdstilbudet til de private skolene.
Anne Kristine Linnestad (H) [18:13:29 ] : I ett av verbalforslagene
som ble lagt fram i enigheten mellom regjeringspartiene og SV, ber
de regjeringen om å utrede konsekvensene ved å innføre sterke statlige
føringer innenfor VA-sektoren, med tiltak som kan stimulere til mer
interkommunalt samarbeid, samtidig som selvkost skal være et viktig
prinsipp i vurderingen.
Den 9. november
la Høyre fram et helhetlig representantforslag om framtidig finansiering
av VA-sektoren, hvor vi foreslår en insentivordning for bredt samarbeid
mellom kommuner og i større regioner, der det er hensiktsmessig.
Vann- og avløpssektoren er i dag i hovedsak organisert innenfor
den enkelte kommune, og i 2020 var det 279 kommuner som ikke hadde
etablert noe samarbeid med andre innen vann- og avløpssektoren.
Rapporter viser
at samarbeid mellom kommuner og organisering i større enheter kan
forventes å gi bedre vann- og avløpstjenester per gebyrkrone. En
mer effektiv drift og organisering innenfor større enheter kan derfor
bidra til at gebyrene for den enkelte husstand går ned. Det vil
bety mye i en tid hvor alt annet blir dyrere.
Det er på høy
tid at kommunene blir motivert til å samarbeide langt mer, og jeg
håper derfor at jeg kan tolke dette verbalforslaget som støtte for
i hvert fall den delen av representantforslaget vårt. Høyre har
lagt inn 20 mill. kr til en slik insentivordning i sitt alternative budsjett,
for kommunene har egentlig ikke mer enn tiden og veien dersom vi
alle skal fortsette å ta rent vann i springen som en selvfølge,
også etter 2035.
Kristin Ørmen Johnsen (H) [18:15:35 ] : Trygghet handler om
å få hjelp når man blir syk. Man skal faktisk være trygg på at man
får behandling i rett tid, og på at kvaliteten på helsetjenesten
man får, er god.
Med denne regjeringen
øker køene, og det er virkelig et tankekors at man selv med store
skatteskjerpelser som gir inntekter fra næringslivet, og en ekstraordinær arbeidsgiveravgift
som gir en inntekt på 10 mrd. kr, ikke klarer å få løst helsekøene
i sykehusene. Nei, tvert imot: De øker.
Den gjennomsnittlige
ventetiden innen man får helsehjelp, har økt med 72,6 dager, og
det er en økning på 7 dager – altså en uke – sammenlignet med i
fjor. Økningen gjelder i alle sektorer. Den gjelder innen psykisk helse,
rusbehandling og behandling av somatiske lidelser. Også fristbruddene
har økt med 3,3 prosentpoeng i fjor og ligger på 10,8 pst. i år.
Fristbrudd handler om at man er prioritert for helsehjelp, at man
har en lidelse som gjør at man skal behandles innen en viss tid
og få en dato for det, men nå lever veldig mange med usikkerhet. De
har rett og slett ikke fått datoen for behandling.
Med alle milliardene
som SV fikk disponere i budsjettforliket, er det ganske skuffende
at sykehusøkonomien ikke er prioritert med en krone.
Køer og fristbrudd
setter tilliten til det offentlige på prøve. Antall private forsikringer
øker innen helse, og nå har rundt 750 000 nordmenn privat helseforsikring.
For å unngå en fullstendig todeling av velferdstilbudet, der noen
kjøper seg ut av køer til mer og bedre tilpassede tjenester for
den enkelte, mener vi at alle bør få den valgfriheten.
Undersøkelser
viser også at 40 pst. av dem som er uføretrygdet, har en psykisk
lidelse. Én av ti ungdommer har en spiseforstyrrelse, og én av fem
får en depresjon i løpet av livet. Derfor er det utrolig viktig
å ha en effektiv psykisk helsehjelp, og da må vi må ta alle krefter
i bruk.
Høyre styrker
økonomien i sykehusbudsjettene med 1 mrd. kr. Vi vil bruke ledig
kapasitet ved private og ideelle organisasjoner til å redusere ventetider,
og vi øremerker 300 mill. kr nettopp til kjøp av denne kapasiteten,
for Høyre er opptatt av behandling til rett tid og å få ventetidene
ned.
Seher Aydar (R) [18:18:49 ] : De økonomiske forskjellene fortsetter
å vokse, og folk gruer seg til å trekke kortet i betalingsautomaten
enten det er på butikken eller sykehuset. Halvparten av befolkningen
har ikke økonomisk trygghet lenger. Økonomisk usikkerhet betyr noe
for helsen til befolkningen. Folk med dårlig råd har både dårligere
helse og dårligere tilgang på helsetjenester. Nå er det på tide
at regningen sendes til de aller rikeste, ikke til de sykeste. I
en tid der mange opplever at pengene ikke strekker til, må helsehjelp
bli billigere, ikke dyrere.
Rødt foreslår
å kutte egenandelstaket for helsetjenester med over 1 000 kr. Det
betyr at man maksimalt skal måtte betale 2 000 kr for helsehjelp
i året. Det vil kutte utgiftene til over 1,5 millioner personer.
Vi vil også sikre barn gratis helsehjelp fram til 18 år.
Rødt senker også
ikke møtt-gebyret. Dette gebyret er ikke evaluert. Det er altså
ikke kjent om det fører til økt oppmøte, eller om det kan være andre
tiltak som har større effekt. Men det vi vet, er at gebyret er vurdert
å være en pasientsikkerhetsrisiko. Det betyr egentlig at gebyret
kanskje funker, kanskje funker ikke for å få oppmøtet opp, men det
funker i hvert fall ikke når det gjelder pasientsikkerheten. Det
er det gebyret Høyre velger å øke i sitt alternative budsjettforslag.
Derfor vil jeg la det være klart at jeg vet at Høyre går i helt
feil rett retning, men jeg forventer noe annet av denne regjeringen. Jeg
forventer at de feier Høyre-politikken helt ut av regjeringskontorene.
Da må helsehjelp bli billigere.
Vi kan ikke si
at alle mennesker i Norge har lik tilgang på helsehjelp. Vi kan
ikke gjøre det så lenge egenandelene er en barriere for mange. For
mange mennesker betyr det at hvis man ikke kan betale, ender regningen
hos inkassoselskaper som legger på tusenvis av kroner i ekstra gebyrer.
Vi kan ikke leve med at folk går til grunne av regningsbunken fra
dem som egentlig skulle hjelpe folk på beina.
Forskjellene
i samfunnet kommer også til uttrykk i munnen, altså tennene. Det
er fordi tennene ikke behandles som en del av kroppen. I Rødts budsjettforslag innfører
vi en egenandelsordning også for tannhelse, som en start på en tannhelsereform
med mål om at tennene behandles som en del av kroppen. Reformen
innfases ved å ta deler av regningen for dem som har de største
utgiftene.
Egenandelstaket
øker i en tid der flere står i en økonomisk usikker situasjon på
grunn av prisstigning, dyrere strøm og gjentatte rentehevinger,
og det merkes spesielt godt for pensjonister, folk på AAP, uføretrygdede
og alle dem som må jobbe redusert på grunn av dårlig helse – alle
dem som velferdsstaten er til for å trygge. Da er det enda viktigere
at helsehjelp blir billigere, ikke dyrere, og jeg håper at vi framover
kan se en annen retning, der regningen ikke sendes til de aller
sykeste gang på gang.
Alfred Jens Bjørlo (V) [18:22:02 ] : For eit par veker sidan,
midt i budsjettforhandlingane mellom regjeringspartia og SV, heldt
riksrevisor og tidlegare sentral Arbeidarparti-politikar Karl Eirik
Schjøtt-Pedersen ein tale der han gjekk uvanleg langt i å «slå alarm»
på vegner av framtidige generasjonar. Korleis skal vi som nasjon
klare framtidas økonomiske utfordringar, spurde Schjøtt-Pedersen.
Har vi ei «norsk sjuke» der vi vegrar oss mot å redusere utgiftene,
rett og slett fordi vi trur oljepengane gjer det mogleg å la vere?
Om det var tvil
om svaret på det før budsjettforhandlingane, er det iallfall liten
tvil om svaret etterpå. Vi får i dag eit statsbudsjett for 2024
som er så å seie kjemisk fritt for prioriteringar, eit budsjett
der oljepengane – og dei 9 milliardar ekstra «Trygve-pengane» som
dukka opp i helga – blir brukte til å smørje tynt utover til alt, til
å leve «i nuet» i staden for å byggje framtida.
Dette går ikkje
i lengda. Riksrevisor Schjøtt-Pedersen har diverre rett når han
seier at for å finansiere framtidas velferdssamfunn må vi skaffe
til vegar rundt 5 mrd. kr kvart år fram mot 2060. Og han har rett
når han påpeiker at ein milliard ikkje berre er ein «litt stor million».
Nei, det er tusen gonger meir – kvart einaste år.
Dess lenger vi
ventar med å ta grep i ein stadig veksande offentleg sektor for
å finne desse milliardane, dess verre blir det. Dess større sjanse
er det for at vi i framtida i staden må auke skattane, kutte i velferda
eller svi av oppsparte pengar, slik at komande generasjonar blir verre
stilte enn oss.
For det er ikkje
likegyldig korleis kronene blir brukte. Vi må i langt større grad
prioritere dei som treng det mest, og dei som skal byggje framtida.
Vi må sikre økonomien til dei familiane i vårt eige land som har
dårlegast råd, og vi må vise meir solidaritet over landegrensene
med dei i verda som har aller minst, eller er i krig.
Vi må vri pengebruken
over frå å finansiere ein stadig større offentleg sektor til å leggje
til rette for verdiskaping over heile landet. Venstre har prioritert
slik i sitt budsjett at den ekstra arbeidsgjevaravgifta på kunnskaps-
og kompetansebedrifter forsvinn i 2024. Vi har prioritert slik at
dei særnorske straffeskattane på norskeigde bedrifter og arbeidsplassar
går ned. Vi har prioritert forsking og kunnskap opp – ikkje ned.
Det er så ein ikkje heilt veit om ein skal le eller gråte når fasiten
etter helgas fest på kammerset i budsjettforhandlingane, der 9 mrd. kr
plutseleg dukka opp på nachspielet, er at ein står igjen med éi
einaste reell nedprioritering: mindre pengar til næringsretta forsking.
Venstres alternative
budsjett prioriterer dei som har minst å rutte med, og såkornet
for framtidas velferd. Å prioritere er viktig no i 2023, og det
kjem til å bli meir og meir viktig for kvart år framover.
Tage Pettersen (H) [18:25:16 ] : I nesten hver eneste debatt
om økning i barnetrygden forsøker regjeringen å ta æren for det
SV forhandler inn. Denne gangen kan vi igjen gratulere SV med å
ha vunnet fram med en økning, og nå for dem over seks år.
Regjeringen selv
mangler en tydelig prioritering for hvordan de kan hjelpe folk med
å betale regningene i en tid hvor alt blir dyrere.
Ubeskjedent nok
vil jeg si at den tydeligste løsningen kom Høyre med i sitt alternative
budsjett – også denne gangen. Vi foreslår en betydelig økning av
barnetrygden og gir skattelette til vanlige folk, noe som gir bedre
økonomi for alle familier.
Arbeiderpartiets
folk er bitre i både leserinnlegg og kjedeposter i sosiale medier.
De er bitre fordi Høyre har en mer omfordelende politikk for barnefamiliene
enn de selv har denne gangen.
De siste to årene
har de fleste familier fått mindre å rutte med. Prisen på mat og
andre varer har økt betydelig, og renten er satt kraftig opp. Ifølge
en SIFO-rapport er 153 000 husstander «ille ute» økonomisk.
I midten av oktober
leverte regjeringens ekspertgruppe om barn i fattige familier sin
rapport. En av deres hovedanbefalinger var at barnetrygden må videreføres og
økes. I vårt alternative statsbudsjett øker Høyre barnetrygden,
der regjeringen har foreslått en realnedgang. SV sikrer en økning
på 200 kr i måneden for dem over seks år.
Høyre hever barnetrygden
med 1 000 kr for dem opp til seks år. Samtidig prisjusterer vi den
for alle. Det innebærer at alle sitter igjen med mer enn hva regjeringen
gir i redusert barnehagepris.
For å hjelpe
dem som trenger det aller mest, hever vi også inntektsgrensen for
gratis kjernetid i barnehagen, til 800 000 kr per familie. Samtidig
faser vi inn rett til barnehageplass for barn født i desember. Dette
vil hjelpe mange barnefamilier med å få hverdagen til å gå opp.
På toppen av
dette reduserer vi skatten for dem med lave og vanlige inntekter,
som innebærer at en vanlig familie vil sitte igjen med rundt 5 000 kr
mer.
Uansett hvordan
Arbeiderpartiet vrir og vender på det, er faktum at familiene kommer
bedre ut med Høyres opplegg, fordi vi gir mer barnetrygd til alle,
målrettede reduksjoner til dem som trenger det mest, og skattelette
for dem med lave og vanlige inntekter, mens regjeringens politikk
ikke treffer dem som trenger det aller mest.
Barnefamiliene
fortjener en ny kurs. Vi må gi folk et løft i privatøkonomien og
satse på verdiskaping, som gir mer å leve av i framtiden. Realiteten
denne gangen er at barnefamiliene kommer best ut med vårt alternativ.
Frank Edvard Sve (FrP) [18:28:12 ] : Framstegspartiet prioriterer
trygge og sikre vegar. Dei i denne salen som har opplevd alvorlege
ulykker i trafikken, dødsulykker og dei tragediane det medfører
– for den enkelte, sjølvsagt, men også for familien, lokalsamfunn
og heile området rundt noko så alvorleg som dei 116 dødsulykkene
som har vore i Noreg i 2022 – veit at dette er noko av det viktigaste
vi må prioritere. Når eg då ser statsbudsjettet frå regjeringa,
ser eg eit livsfarleg budsjett som ikkje prioriterer samferdsel
og trafikktrygging, som kuttar i vegvedlikehald og fører til at
vegvedlikehaldsetterslepet aukar med 1,2 mrd. kr. Det vil sannsynleg
kunne føre til fleire ulykker, også dødsulykker, og det er ein politikk
og ei tilnærming til samferdsel og trygge vegar som er heilt umogleg
for Framstegspartiet å støtte.
Vi i Framstegspartiet
har vore samferdselspartiet og er det sjølvsagt framleis. Vi prioriterer
vegane, vi prioriterer samferdsel, vi prioriterer å byggje trygge,
sikre og gode vegar. Difor legg vi inn midlar til å byggje riksvegar, men
også støtte til fylkesvegar og ikkje minst vedlikehald. Vi legg
inn 1,2 mrd. kr til ekstra vedlikehald. Vi legg inn 500 mill. kr
til vedlikehald på fylkesvegane. Vi legg inn 200 mill. kr i støtte
til gang- og sykkelveg. Vi legg inn 105 mill. kr til forsterka kantmerking
og midtmerking, enkle tiltak som reddar liv kvar einaste dag. Å
få midtmerking på plass reddar 40 pst. kontra ikkje å ha noko som
helst.
Det å utbetre
vegnettet, det å gjere noko med vegskuldrene og sideterreng, er
enkle grep som reddar liv. Den siste djupneanalysen av dei 116 dødsulykkene som
var i Noreg i 2022, og også mange hundre alvorlege ulykker, viser
at det er både vegstandard, bane og ei rekkje andre ting som påverkar
ulykkene.
Dagens regjering
vel altså å bruke 10 mrd. kr på miljø- og klimatiltak, som eg ikkje
forstår noko av. Ein sender pengar til utlandet – som ein sikkert
kan diskutere mykje – men det å satse på sine eigne og byggje trygge
og sikre vegar, prioritere vegvedlikehald, prioritere tryggleiken
for folk som ferdast på norske vegar, nei, det gjer ein ikkje. Ein
vel altså å kutte i budsjetta.
Det er eit farleg
budsjett. Det er eit budsjett innanfor trafikktrygging som ikkje
vil føre til færre ulykker – dessverre.
Ingjerd Schie Schou (H) [18:31:28 ] : Jeg starter der jeg slapp,
nemlig om å bruke penger til utlandet – for verden er lokal, og
alle som driver med kommunebudsjett nå, vet at det har konsekvenser
for lokalpolitikken også.
Høyre vil gi
mer til utdanning i utviklingsland. Vi vil gi mer humanitær nødhjelp
til dem som trenger det mest, og vi vil sette FN bedre i stand til
å gjøre arbeidet sitt med å hjelpe mennesker i nød – litt i motsetning
til det regjeringen gjør. De gjør noe, men de reduserer.
Etter pandemien
er det fortsatt millioner av barn som ikke har kommet tilbake på
skolen. Situasjonen er aller verst for jenter. Å satse på utdanningsbistand
er viktig både for hvert enkelt barn og for utvikling av lokalsamfunnet
de bor i. Krigen i Ukraina forsterker mange eksisterende globale
kriser og skaper nye. FN-organisasjonene trenger mer fleksible midler
til å kunne svare raskt på de krisene vi nå ser. Antallet mennesker
som trenger humanitær bistand i verden, har økt fra 274 millioner
i fjor til 363 millioner i år. Samtidig har kronekursen svekket
seg. Det er derfor behov for å øke netto finansiering av humanitær
bistand.
Høyre bruker
100 mill. kr på å reversere regjeringens kutt i utdanningsbistanden.
Utdanning er en av de viktigste satsingene i utviklingspolitikken
for jenters og kvinners frihet og for å få til en utvikling i samfunnet.
I vår regjeringstid doblet vi bistanden til utdanning. På to år
har Støre-regjeringen mer enn halvert den og trukket tilbake langsiktige
forpliktelser Stortinget allerede hadde vedtatt.
Globalt samarbeid
er under press. FN er en internasjonal møteplass og et forhandlingssted
for utfordringer verden står overfor nå, og de er mange. Det er
også en normgivende aktør som gjennomfører helt konkret freds- og
utviklingsarbeid. For Høyre er det viktig at vi øker den fleksible
kjernestøtten til sentrale FN-organisasjoner. Det gjelder Verdens
matvareprogram, FNs barnefond, FNs befolkningsfond og de stedlige
koordinatorene som nettopp sørger for at FN på landnivå drar i samme
retning.
Krigene i Ukraina
og Gaza dominerer mediebildet, vi kjenner det alle. De er sjokkerende
og brutale. I skyggen av disse forlenges flere langvarige humanitære
kriser og ødelegger menneskers liv. Behovene blir ikke mindre, de
blir større. Derfor vil Høyre gi mer til humanitær bistand.
Det er det mange
kommunepolitikere nå strir med for å få budsjettene til å gå i hop
– fordi verden er lokal.
Siv Mossleth (Sp) [18:34:48 ] : Det er tøft for tiden. Ukrainerne
går en ny kald krigsvinter i møte. Gaza bombes og brenner. I tøffe
tider er det viktig å ha en trygg styring i Norge, en styring som
utjevner sosiale og geografiske forskjeller, holder folk i arbeid
og tøyler rentene og inflasjonen. Statsbudsjettet for 2024 har landet
ansvarlig selv om opposisjonen problematiserer håndverket som økte
rammen uten å øke oljepengebruken. Denne gode jobben vil gi en tryggere
hverdag for folk i hele landet.
Samtidig som
vi stiller opp for dem som rammes hardest her, bidrar Norge til
å bedre situasjonen i verden. Nansen-pakken til Ukraina på 75 mrd. kr
er en viktig langsiktig militær og humanitær hjelp. Norge stemte for
FN-resolusjonen for våpenhvile i Gaza. Det er bra at regjeringa
tar et tydelig standpunkt for våpenhvile og budsjetterer med nødhjelp
og humanitær bistand i sammenheng med Gaza-konflikten.
I nord kjemper
vi for gode helsetjenester, akuttberedskap og fødetilbud. I statsbudsjettet
styrkes Helse nord spesielt. Det bevilges 200 mill. kr til et varig
tilskudd, med mål om å rekruttere og stabilisere, slik at det er
nok fagfolk i eksisterende helse- og sykehustilbud. Så kan vi plusse
på 40 mill. kr til varig rekruttering og samhandling mellom spesialisthelsetjenesten
og den kommunale tjenesten. Dette kommer i tillegg til den generelle
økningen til sykehus med ca. 2,2 mrd. kr fra 2023 til 2024, som
er en økning i tillegg til videreføringen av 4,7 mrd. kr fra RNB
– pluss at det i nysalderingen av 2023-budsjettet ble penger til
landingsplasser til de nye helikoptrene i Namsos, Kirkenes og Hammerfest.
Det ble også lagt fram 200 mill. kr ekstra til vedlikehold i Helse
nord.
Dette ble mange
og store tall, men tallene peker på en tydelig og nødvendig styrking
for å opprettholde gode helsetjenester til folk og rekruttere og
beholde dyktige fagfolk i særdeles viktige yrker i nord.
For å vurdere
budsjettet kan man sammenlikne det med alternativer. Høyre og Venstre
har lagt fram forslag som ikke er bra for hele landet. Venstre øker
strømprisene med 25 pst. til oss som bor i den skikkelig kalde og mørke
delen av vinterlandet vårt, og kutter i strømstøtten til alle. Bor
du i distriktet, krymper Venstre kontoen din. De tar 6 000 kr mer
for barnehageplassene, kutter gratisferger, legger på billettprisene,
øker flypassasjeravgifter, fjerner feriepenger på dagpenger og krymper pensjonen
for gifte og samboere – pluss alle ostehøvelkuttene.
Michael Tetzschner (H) [18:38:02 ] : I altfor lang tid har
Stortingets behandling av budsjetter i praksis vært blokkert, mens
man har ventet på hvor mye regjeringen har vært villig til å endre
og svekke sitt eget budsjett etter at det ble fremlagt for Stortinget.
Nå vet vi svaret. Det er flyttet på 22 mrd. kr, og utgiftsrammen
er økt med 11,3 mrd. kr, som foreløpig er finansiert av engangspenger
i kombinasjon med anleggsmarginer i budsjettet som er redusert.
I tillegg er budsjettets tallside ikke justert med det man kan forvente
som en realistisk prisstigning.
Den tyske forfatningsdomstolen
underkjente nettopp Scholz-regjeringens bruk av ubenyttede reserver
fra pandemien på 60 mrd. euro for å få budsjettet til å gå opp,
noe som altså var tatt fra en reservepost under pandemien, og forbundsdagen
måtte begynne arbeidet på nytt. Vi har som kjent ikke en slik bremsemekanisme
i vårt styringssystem. Her overlater vi til regjeringen å forhandle,
over sin egen stortingsgruppes hode, direkte med et av de mest utgiftsorienterte
partiene dette stortinget kan mønstre, og i tillegg også et av de
mest skattebegeistrede og – jeg vil si – næringslivsfjerne partier.
Det er derfor til å undres over at så mange i Arbeiderpartiet er
begeistret for at statsbudsjettet på denne måten er svekket, ved
at man har lagt det lenger til venstre.
Venstresiden
ser ut til å mangle forståelse for næringslivets rolle i finansieringen
av vår velferd. Når man hører på debatten i dag, virker det som
om partiene og enkeltrepresentanter produserer pengene og har en egen
seddelpresse. Dette er jo penger som allerede er innbrakt fra vanlige
menneskers husholdninger og bedrifters overskudd. Jeg synes derfor
man ikke alltid ser denne sammenhengen.
Samtidig vet
vi om de voldsomme forventningene som bl.a. komitéleder Eigil Knutsen
hadde etter regjeringsskiftet i 2021, hvor man skulle sette en ny
kurs, og det var ikke måte på hvor bra alt skulle bli, for det var bare
snakk om å sette en ny retning for Norge, og det var politikk som
ville. Etter det har vi fått dyrtid og 13 renteøkninger, og vi har
til og med fått et budsjett som øker risikoen for at Norges Bank
nå må kompensere for politisk uansvarlighet gjennom en pengepolitikk
som må dekke opp for den jobben som ikke gjøres av Stortinget, gjennom
en strammere finanspolitikk. Det svaret får vi hvert øyeblikk.
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [18:41:17 ] : Det er mange viktige
tall i dette budsjettet – gode tall og grundige analyser som beskriver
hvor vi står, og hvor vi er på vei. De tallene som bekymrer meg,
er de som viser hvor raskt folketrygdens utgifter øker. For å opprettholde
en bærekraftig velferdsstat i framtiden må vi sørge for å få flere
i arbeid – flere til å delta i spleiselaget. Solberg-regjeringen
prøvde gjennom åtte år å motivere til økt yrkesdeltakelse gjennom
å kutte i ytelser. Det er en dårlig og usosial løsning.
Heldigvis viser
budsjettdokumentene også historisk gode tall. Sysselsettingen er
historisk høy og arbeidsledigheten lav. At det er høy etterspørsel
etter arbeidskraft, er en mulighet vi må benytte for å inkludere flere
av dem som vil og kan jobbe, i arbeidslivet. Da må det legges bedre
til rette, og vi må ta i bruk mange ulike virkemidler. Blant annet
står mange ungdommer utenfor arbeidslivet. Det er et stort tap både
for dem selv og for samfunnet hvis de ikke får benyttet sine ressurser. Gjennom
å få flere unge i arbeid blir det flere som får en sjanse til å
prøve seg, og flere som får fotfeste i arbeidslivet.
Gjennom dette
budsjettet viderefører vi ungdomsgarantien, som skal gi tett og
tidlig oppfølging til ungdom som har ekstra behov for hjelp til
å komme i arbeid. Vi øker også bevilgningene til ordningene med
arbeids- og utdanningsreiser og til funksjonsassistanse i arbeidslivet.
Det senker terskelen for deltakelse i arbeidslivet for mange som
ellers ville falt utenfor.
Det å ha en deltidsjobb
eller sommerjobb i ungdomsårene viser seg å være viktig for hvordan
tilknytningen til arbeidslivet blir senere i livet. Derfor er jeg
veldig glad for den endringen som ligger i budsjettet, og som gjør
at foreldre som mottar arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller
kvalifiseringsstønad, fortsatt vil ha rett til barnetillegg selv
om de har barn under 18 år som tjener egne penger. Ved å gjøre barnetillegget
uavhengig av inntekten til barnet blir det langt mer motiverende for
disse ungdommene å ta seg en jobb. Det kan bidra til at de blir
mer selvstendige, og gir dem verdifull arbeidserfaring.
Altfor mange
unge i hele landet står i dag utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak.
Det er viktig både for dem og for samfunnet at vi slipper dem inn.
Da kan vi se i møte nye budsjettdokumenter med flere positive tall
for utviklingen i årene framover.
Kathy Lie (SV) [18:43:45 ] : Barnetrygden har vist seg som
den universelle ytelsen som påviselig har løftet flere familier
over fattigdomsgrensen. Derfor er det god grunn til å sørge for
at barnetrygden øker. I revidert budsjett i juni foreslo SV, og
fikk gjennomslag for, å øke barnetrygden for barn over 6 år med
200 kr per måned, og nå har vi fått nok et viktig gjennomslag med
en ytterligere økning av barnetrygden for de store barna på nye
200 kr. Fra 1. januar 2024 får alle med barn over 6 år 400 kr mer
i barnetrygd per måned, og det vil merkes. Da har vi redusert mye
av gapet mellom små og store barn som Kristelig Folkeparti forhandlet
fram i Solberg-regjeringen. Det er viktig, for det er ikke billigere
å ha store barn. De trenger dyrere klær, de spiser mer, og de deltar
på flere fritidsaktiviteter.
Ekspertgruppen
om barn i fattige familier la i høst fram sin rapport, hvor de foreslår
flere kraftfulle grep for innretningen av barnetrygden. Rapporten
er nå ute på høring. Vi har tatt tak i ett anbefalt grep mens vi
venter, og det er i tråd med innspill fra barnerettsorganisasjonene,
som bl.a. Redd Barna: Det er å utjevne forskjellen mellom store
og små barn.
Jeg er også glad
for at SV i forhandlingene har fått gjennomslag for å styrke tilskuddsordningen
til inkludering av barn og unge med 50 mill. kr. Dette er penger som
kommunene kan søke på og dele ut til fritidsaktiviteter lokalt,
til idrett, kultur og friluftsliv, for at alle barn skal kunne delta
uavhengig av familiens økonomi. Pengene deles ut lokalt og er i
tråd med kommunenes behov for selvstyre og kjennskap til lokale
behov. Det er også i tråd med innspill fra Norges idrettsforbund,
som i alle idrettskretser jobber med tiltak for å bekjempe økonomi
som barriere, men som ser at hvilke tiltak som trengs, varierer
etter hvor i landet man bor, og hvilken bydel man bor i. Noen steder
kan det dekke utgifter til treningsutstyr, noen steder til instrumenter
og andre steder igjen til reiseutgifter til trening, cup og andre
arrangementer.
Samtidig fortsetter
SVs SFO-reform, hvor det nå har blitt barna på 3. trinns tur til
å få gratis halvdagsplass på SFO. Nå er det bare ett trinn igjen
før alle barn kan være med på leken. Det vil vi jobbe med videre
framover.
Oppsummert: Regjeringen
har senket barnehageprisene, vi har dumpet utgiftene til SFO, og
vi har økt barnetrygden og sørget for mer penger til fritidsaktiviteter
for alle barn. Til sammen har vi nå sørget for kraftfulle tiltak
for familiene og for bedre oppvekstvilkår for alle barn.
Kari-Anne Jønnes (H) [18:46:56 ] : Om Norge skal ha nok å leve
av i framtiden, må vi satse på forskning og utvikling. Derfor omprioriterer
Høyre over 650 mill. kr til et stort forskningsløft og viderefører
sentre for fremragende utdanning, noe som sikrer prestisje til innovativ og
god undervisning i høyere utdanning.
I motsetning
til dagens regjering har Høyre høye ambisjoner på vegne av norsk
forskning. Våre forskningsmiljøer har bevist at de kan levere i
verdenstoppen. Skal forskningsmiljøene lykkes like godt i årene
som kommer, forutsetter det langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsfinansieringen.
I tillegg forutsetter det politikere som peker retning og forstår
at forskning tar tid. Den forskningen som realiserer muligheter
i dag, er ofte basert på grunnforskning mange år tilbake i tid.
Høyre peker tydelig
retning når vi i vårt alternative budsjett prioriterer 650 mill. kr
til en forskningspakke, som oppfølging av vårt forslag om et samfunnsoppdrag for
grønn vekst og omstilling. Skal vi lykkes med å realisere mulighetene
som ligger i FoU i privat og offentlig sektor, må næringslivet ha
forutsigbare rammevilkår. Høyre legger til rette for et konkurransedyktig
og nytenkende næringsliv når vi fjerner hele den ekstra arbeidsgiveravgiften
– som i realiteten er en avgift på kompetansearbeidsplasser – og
legger til rette for bærekraftig innovasjon for bedriftene.
Norge betaler
allerede milliarder av kroner for å kunne delta i EU-programmet
for digital omstilling og utvikling, Digital Europe. Programmet
dekker halvparten av midlene til innovasjonsprosjekter. Gevinsten
er størst for små og mellomstore virksomheter, men det er også de
som mangler midler for å delta. Derfor prioriterer Høyre å etablere
en medfinansieringsordning til programmet, slik at flere norske
virksomheter kan delta, og Norge får mer ut av programmet.
Sentre for fremragende
utdanning er en av svært få prestisjeordninger som setter god og
innovativ undervisning i fokus. Det finnes mange priser for å framheve forskere,
men svært få for undervisere. Det hjelper ikke bare å ha forskere
i verdensklasse, vi må også ha formidling, og derfor er det viktig
å bygge videre på SFU-ordningen. Likevel vil regjeringen kutte denne.
De fremragende
miljøene er viktige for norsk forskning og høyere utdanningssektor.
De bidrar til vekst og konkurransekraft og er en viktig faktor for
å lykkes internasjonalt. Høyre mener det fortsatt er behov for nasjonale
virkemidler som fremmer kvalitet i utdanning og forskning. Vi foreslår
derfor i vårt alternative budsjett for 2024 å videreføre ordningen
med SFU, på lik linje med at vi i vårt forslag til langtidsplan
for forskning og høyere utdanning foreslo å videreføre alle ordninger med
fremragende miljøer.
Hege Bae Nyholt (R) [18:50:07 ] : Rundt om i landets barnehager
forberedes det til nissefest. Luciasangen terpes på, og forventningsfulle
barn håper at det er akkurat de, akkurat i dag, som skal få lov
til å trekke kalenderen. Kanskje får de en julesang eller en pepperkake. Det
er stort. Desember er dessverre også måneden hvor farangen, omgangen,
norovirus, influensa og forkjølelser rir landets barnehager som
åsgårdsreia. Slitne folk blir ofte lettere syke. Man har mindre
å møte virus med, og jeg kan love at det florerer med både virus
og bakterier i barnehagen.
Jeg har selv,
som pedagogisk leder i barnehagen, stått utallige morgener og ringt
desperat fra vikarbyrå til vikarbyrå med samme svar: beklager, ingen
å sende. Da er det bare å legge hodet i bløt, gå sammen om å være ute,
avdelingene på tvers, ofte løpe litt fortere og kutte enda noen
minutter i matpausen. Tissepauser og plantid går ut.
Tall som vi i
Rødt har bestilt fra Stortingets utredningsseksjon, viser at landets
kommuner har leid vikarer fra de kommersielle byråene for nesten
1 mrd. kr. Det betyr rett og slett at landets kommuner er helt avhengig
av en ganske ustabil tilgang på vikarer for å kunne holde barnehagene
åpne. Jeg har ledet et luciatog som besto av meg og merkantilt.
Det gikk, men det var ikke pent.
Ingen er god
første dag på jobb. Tenk deg at alle dager er første dag. Å være
tilkallingsvikar er en uforutsigbar og lite trygg arbeidsform. Du
vet aldri når du får et oppdrag, eller hvordan det blir. Å få en
ny kollega inn døren flere ganger i uken er også ustabilt for de
ansatte. Med en bemanning som allerede er for knapp, hvor man kanskje
er alle ansatte noen timer midt på dagen, har jeg mange ganger hørt
kollegaer si: Det er nesten bedre at vi ikke får en vikar, vi tar
det alene. Men det er det jo ikke.
Slitasjen på
våre ansatte i barnehagene er stor. I høst har mange modige barnehagefolk
fortalt om en hverdag hvor man opplever å ikke strekke til. De forteller
om fysisk slitasje og emosjonelt stress. Vi vet hva som hjelper –
vi vet det. Det som trengs, er flere ansatte. Derfor er det skuffende
at statsbudsjettet ikke tar hensyn til den bemanningskrisen som
vi vet er i landets barnehager. Rødt har foreslått en modell som
over to år sikrer én ny pedagog og én ny fagarbeider i alle landets
barnehager med mer enn 50 unger. Det er ikke nok, men det er en
start. Prislappen er ca. det samme som i dag brukes på innleie fra
kommersielle byråer.
La oss sikre
folk trygge arbeidsplasser, og la oss sikre at alle de gode ansatte
vi har rundt om i landets barnehager, får det de ønsker seg aller
mest til jul: flere kollegaer.
Hårek Elvenes (H) [18:53:14 ] : Å vise til regjeringens egen
faktaboks i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet bør
være uangripelig og kanskje skape litt musikk i regjeringens ører.
Hva kan man lese der? Jo, hvis man hensyntar den militære støtten
til Ukraina på 7,5 mrd. kr, justering for valutakompensasjon og pris-
og lønnsstigning, er altså forsvarsbudsjettet på et langt, langt
lavere beløp enn det man har kommunisert utad. Man har kommunisert
utad at det er 15 mrd. kr, men det er langt fra det tallet man ender
på når man hensyntar de faktorene jeg nevnte. Forsvarsbudsjettet har
vært oversolgt i forkant av og under framleggelsen av statsbudsjettet,
og senest i Politisk kvarter i dag av finansminister Vedum.
Statsminister
Støre har sagt at vi befinner oss i en skjebnetid. Forsvarsbudsjettet
reflekterer ikke så sterke ord. Det er betimelig å minne denne forsamlingen
på at forutsetningen for all annen politikk er demokrati, frihet
og suverenitet.
Høyre vil styrke
forsvarsbudsjettet etter tre akser. For det første vil vi satse
på mer personell, øremerket til Sjøforsvaret og Luftforsvaret for
å få større effekt ut av investeringene i F-35, og ikke minst for
å sørge for at man har tilstrekkelig personell for å kunne gjennomføre
de planene som er lagt for videre styrking av Forsvaret. Da er det
særdeles viktig at man nå begynner å øke inntakskapasiteten på krigsskolene
for å kompensere for avgangen av de store kullene som ble uteksaminert
på begynnelsen av 1990-tallet.
Videre vil vi
styrke forsyningssituasjonen med mer reservedeler, ammunisjon og
drivstoff. Høyre legger inn et kontanttilskudd til ammunisjonsprodusenten
Nammo på 400 mill. kr. Det er helt avgjørende for at denne bedriften
skal få opp produksjonskapasiteten i takt med etterspørselen etter
ammunisjon i Europa.
Vi vil også intensivere
anskaffelsen av luftvern.
Felles for alle
disse satsingene fra Høyres side er at de er fagmilitært godt begrunnet.
Det er ingen grunn til å utrede dette mer. Det er allerede utredet
og er i henhold til det fagmilitære rådet som er lagt fram.
Til slutt vil
jeg si at forsvarskommisjonen og det fagmilitære rådet har stort
sammenfall i sine anbefalinger. Det er klare råd som Stortinget
og regjeringen nå må følge opp i den nye langtidsplanen som kommer.
Vi kan ikke innrette vår forsvars- og sikkerhetspolitikk etter om
det blåser kaldt eller varmt fra øst. Vi vet hvilken nabo vi har.
Vi har et uforutsigbart, uberegnelig Russland som er villig til
å bruke militærmakt i stor utstrekning for å nå sine politiske mål.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [18:56:29 ] : Vår viktigste jobb som
folkevalgte er å bidra til trygg og ansvarlig økonomisk styring.
Mange merker høyere priser og renter i hverdagen, og i denne tiden
er det viktig å sikre gode velferdstjenester for alle i Norge. Regjeringens statsbudsjett
sørger for det, og budsjettforliket forsterker dette ytterligere
– ikke minst gjennom omfattende overføringer til kommuner og fylkeskommuner.
Etter flere tiår
der pilene i stor grad har pekt oppover, er det mange som opplever
at de nå må spare inn der de kan, og da er det viktig at vi stiller
opp for dem som trenger det mest. Verdensbildet er urolig, og derfor la
Senterpartiet og Arbeiderpartiet fram et budsjett der vi prioriterer
trygghet og beredskap, et budsjett der vi fortsetter å bygge et
samfunn med små sosiale og geografiske forskjeller.
Apropos små geografiske
forskjeller: Det ser ut til at Høyre har gitt opp distriktene fullstendig,
med milliardøkning i drivstoffavgiftene, dyrere barnehage, fjerning
av gratis fergetilbud og kutt i bredbåndsutbygging, for å nevne
noe. Nær alle de distriktsvirkemidlene som Senterpartiet og Arbeiderpartiet
har fått på plass, vil Høyre kutte i sitt budsjett. De kaller det
ansvar for en bedre fremtid og en enklere hverdag – men for hvem? Jeg
kaller det sentralisering.
Vi lever i en
tid der klimaendringene merkes i matproduksjonen både her til lands
og ute i verden. Høyre og Fremskrittspartiet kutter i den allerede
inngåtte jordbruksavtalen med næringen. Det er ikke uventet av Fremskrittspartiet,
men at Høyre har snudd ryggen til bøndenes rett til å forhandle
om egne rammevilkår, er urovekkende. I det alternative budsjettet
forsegles altså Høyres nye linje.
Etter å ha lyttet
til debatten her i dag er det rimelig å konkludere med at Senterpartiet
og Arbeiderpartiet, i fellesskap med SV, har truffet godt med årets
budsjett – så godt at opposisjonen nå mest av alt snakker om sin store
bekymring for budsjettet i 2025. Opposisjonen sier at oljepengebruken
har gått opp. Det har den ikke. Vi tar ned skatter og avgifter med
4,5 mrd. kr, og flere får mer å rutte med. Barnefamilier får en
betydelig økonomisk lettelse gjennom reduksjon av barnehageutgiftene,
reduksjon i SFO-priser og økt barnetrygd. Studiestøtten økes med
nær 14 000 kr i året, noe som gjør hverdagen enklere for studentene.
Summen av dette er det finansdebatten handler om.
Greier vi å gjøre
livet lettere for folk? Jeg vil si at svaret er ja. Dette budsjettet
gjør hverdagen enklere for folk, jevner ut belastningen og bygger
et sterkt fellesskap med små sosiale og geografiske forskjeller.
Kari Henriksen hadde her
overtatt presidentplassen.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [18:59:31 ] : I utgreiinga frå
totalberedskapskommisjonen står det:
«Helseberedskap er en avgjørende
del av innsatsen for å håndtere de fleste typer kriser. Flere av de
mest alvorlige krisescenarioene (…) har til felles at krisen kan
innebære et stort antall døde og alvorlige skadde og syke.»
I Noreg har me
ei samla offentleg helseteneste. Helseberedskapen byggjer på den
daglege drifta i den sivile helsetenesta. Det vil seia at alt som
svekkjer den offentlege helsetenesta, svekkjer beredskapen vår når
me treng han for å redda liv. Nedlegging av akutte tenester, private
helsetenester som veks på kostnad av det offentlege, sentralisering
av tilbod og helsepersonell som sluttar å jobba som helsepersonell,
er eksempel på det. Dette må me kjempa mot med alt me har. Det offentlege helsevesenet
er for verdifullt til ikkje å gjera det.
Det er viktig
å sikra sjukehusa våre i heile landet. Pandemien og den ekstraordinære
kostnadsveksten har gjort drifta av sjukehusa krevjande dei siste
åra. Det har òg det store behovet for oppgradering av sjukehusbygg. Eg
er difor glad for at Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV har føreslått
store aukar i løyvingane til sjukehusa, og eg er spesielt glad for
ekstra løyvingar til klinikkane i Alta, Kirkenes og Kristiansund,
i tillegg til ein rekrutteringspakke til Helse nord. Situasjonen
i Helse nord er særleg krevjande, for skal me sikra god helseberedskap
i heile landet, er me avhengige av at det finst akuttilbod i heile
landet.
«Heile landet»
er stikkord her. Partia på høgresida føreslår kutt til distrikta.
Kva parti som kuttar kva, er likegyldig, for om kort tid kan dei
uansett måtta finna felles politikk. Det må me unngå, for dei alternative
budsjetta uroar meg. Solberg-kameratane føreslår gjennomgåande distriktsfiendtlege
kutt, for korleis skal me kunna oppretthalda viktig helseberedskap
i distrikta om det blir vanskelegare å bu der?
Partia på høgresida
aukar drivstoffavgifta, dei vil ikkje ha gratis SFO eller billegare
barnehage, dei vil ikkje ha gratis ferjer, dei vil gjera det vanskelegare
å pendla, dei vil ha mindre matproduksjon, og dei kuttar til fylkeskommunar,
noko som igjen gjev kutt til kollektivtransport og vidaregåande
skular. Ikkje eingong kultur eller breiband i heile landet vil dei
ha.
Skal me sikra
ein trygg og sikker helseberedskap i heile landet, må folk bu over/i
heile landet. Då må ansvarlege parti faktisk prioritera heile landet.
Det er det berre Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV som gjer i
sitt budsjett.
Torbjørn Vereide (A) [19:02:17 ] : Som liten var eg heilt ubrukeleg
i idrett, men eg fekk prøve meg i fotball, handball og turn. Sjølv
om eg gjekk på trynet og bomma på ballen, kjende eg meg lykkeleg.
Tenk å få vere ein del av gjengen! For mange av mine beste vener
var prisen for høg. Dei måtte vere heime.
Hugsar du lyden
av skuleklokka i barneskulen? Eg veit det er lenge sidan for veldig
mange her, men eg hugsar det framleis. Lyden var alltid nokre desibel
for høg, og det klirra som om det var ein halvvegs brannalarm. Men
når det ringde kl. 14 i barneskulen, visste eg at det var noko kjekt
i vente – det var nemleg tid for SFO. Vi var mange som gledde oss,
for det var ein veldig god plass å vere etter skulen. Då eg i ein
periode sleit litt med å finne mitt fellesskap, fann eg tryggleiken
der. Det var min sjanse til å byggje nokre venskap. Lite tenkte
eg over då at det var så mange som måtte gå heim igjen åleine.
Som vaksen har
eg fått møte foreldre i Nordfjord, Sunnfjord og Sogn som er opptekne
av dette. Ein bedriftseigar sa noko som eg aldri har tenkt å gløyme.
Han sa: Med tanke på at eg har ei veldig god inntekt, tener eg mest
på å stemme på eit blått parti. Her er grunnen til at eg likevel
vil stemme på deg og på Arbeidarpartiet: Du skjønar, sonen vår deltek
på både fotballtrening og SFO-tilbodet. Det har vi råd til, men
det er ikkje så veldig kjekt når så mange vener blir haldne utanfor
på grunn av familieøkonomien. Difor kjem eg til å stemme på rimelegare
barnehage og gratis SFO.
Når vi no halverer
barnehageprisen i alle kommunane i Sogn og Fjordane, betyr det mykje
for veldig mange, og i kvart einaste statsbudsjett som vi no legg
fram, blir SFO gratis for fleire.
For meg har dette
vore personleg. Når vi får ned prisen, er det fleire som får vere
med. I mars skal eg bli pappa for første gong – til ei lita jente.
Herregud, så stolt eg er! Eg har til og med lært meg å lage fletter.
Og når ho ein dag skal begynne i SFO og boltre seg i fritidstilbodet,
vil eg kjempe med nebb og klør for at ingen av venene skal bli sende
heim igjen på grunn av familieøkonomien.
Dette er mi hjartesak.
Høgre stemmer imot, men her skal vi levere.
Aleksander Øren Heen (Sp) [19:05:20 ] : Når regjeringa i lag
med SV no har blitt samde om eit budsjett, har me i ettertid høyrt
Høgre og Tina Bru seia at ein ikkje gjer kvardagen enklare for folk,
og at ein gjer lite for å styrkja kvardagsøkonomien til folk. I
den samanhengen ville det vore oppklarande for Stortinget å få greie
på kven som er folk for Høgre. For det kan jo ikkje vera dei andre
foreldra som eg møter i barnehagen, som frå 1. august må betala
1 500 kr mindre i månaden. Det kan ikkje vera dei folka eg møter
på ferja, som no har fått halvert ferjebilletten sin. Det kan heller
ikkje vera dei som eg sit attmed på Widerøe-flyet når eg pendlar
mellom Sogn og Oslo, og som får halvert makspris frå 1. april. Og
det kan heller ikkje vera bonden eg møter på butikken, som Høgre
vil kutta inntektsauken til, med 1,25 mrd. kr. Så kven er dei, desse
som ifølgje Høgre ikkje er folk som får det lettare økonomisk? Bur dei
i ein storby og må ha ein kontorjobb? Det er jo openbert ikkje oss
som bur litt meir perifert, og som lever livet vårt på ein annan
måte, som kjem godt ut av politikken til Høgre.
For regjeringa
er det dei som er vanlege folk, ekte folk, kvardagsmenneske som
står opp om morgonen og bidreg til verdiskaping, som kjem godt ut,
og me legg litt ekstra til rette for dei som bur i distrikta, for
å sikra framtidig busetjing og verdiskaping. Etter åtte år med borgarleg
sentralisering treng folk i distrikta å bli sett. Og det er ikkje
eit problem at folk får det betre.
Den debatten
me har vore vitne til i dag, gjev eigentleg eit ganske alvorleg
frampeik på kva som er alternativet til dagens styre. Det har gjennomgåande
vore lagt fram kutt frå dei borgarlege partia i politiske prioriteringar
som styrkjer distrikta og kåra til oss som bur i distrikta. Det
håpar eg folk merkar seg i tida som kjem.
Linda Monsen Merkesdal (A) [19:08:03 ] : Vestlandet er utforma
med ein krevjande infrastruktur og eit høgt energiforbruk i transportsektoren.
I dette statsbudsjettet blir viktige samferdselsprosjekt for Vestlandet
prioriterte, prosjekt som vil gjera det trygt å koma seg fram, og
i tillegg gje klimakutt.
E134 er ein av
hovudfartsårane mellom aust og vest i Sør-Noreg. Vegen over Haukelifjell
har låg standard. Tunnelane og vegane på strekninga er smale og
svingete, med bratte stigningar. Ein ny veg og tunnel vil gje vesentleg
betre standard og stigningsforhold. Dette vil føra til føreseielege
og trafikksikre strekningar. Reisetida vil bli redusert, og drivstofforbruket
vil gå betydeleg ned. Dette vil gje utsleppskutt. Prosjektet er
i dag i gang, med løyvde midlar.
Regjeringa sette
i statsbudsjettet for 2024 også av midlar til vidareføring og førebuande
arbeid for fellesprosjektet Vossebanen og E16, også kalla K5, og
gjer prosjektet med dette klart til oppstart. Regjeringa har heilt klart
ein ambisjon om å gjennomføra dette prosjektet.
Prosjektet er
eit samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen og BaneNOR, der veg
og bane blei planlagde i fellesskap. Dette er eit nasjonalt prosjekt,
og når det er ferdig, vil det gje ei togreisetid mellom dei to største
byane våre på fire timar. Då er tog eit reelt alternativ til fly,
og det vil bety betydelege utsleppskutt i transportsektoren.
Men det viktigaste
er at det skal bli ei trygg transportåre mellom aust og vest. Vi
veit at for privatpersonar og yrkessjåførar er dette ein belastande
veg å ferdast på. Det har vore fleire store skred og steinsprang
frå fjellsider som har treft både bilar og tog. Dagens veg er også svært
utsett for mange alvorlege ulykker. I tillegg tilfredsstiller ikkje
tunnelane på dagens E16 tunellsikkerheitsforskrifta, som Noreg skal
følgja.
Ny veg vil redusera
faren for ras og ulykker, og i dag er omkøyringsvegen ein svært
rasutsett fylkesveg som ikkje er dimensjonert for trafikken som
blir omdirigert. Som følgje av klimaendringane kan ein også forventa ein
betydeleg auke av skred framover. Difor er dette prosjektet så viktig.
KS2-prosessen
er no ferdig, og ein forventar då at Statens vegvesen går igjennom
bompengeproposisjonen, slik at vi får ei vidare avklaring om statleg
finansiering.
Eg vil i dag
takka alle som har stått på og løfta kor viktig denne vegen er,
og som har gjeve tydelege signal, som har blitt tekne på alvor av
denne regjeringa.
Bengt Fasteraune (Sp) [19:11:28 ] : Trusselbildet har utviklet
seg raskt, og det sikkerhetspolitiske landskapet er i stadig endring
etter Russlands angrepskrig mot Ukraina i februar i fjor. Konflikten
har fått globale konsekvenser, og Russlands angrepskrig har endret
de sikkerhetspolitiske rammebetingelsene også i Norges nærområder.
Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
overtok implementeringen av en langtidsplan som trekker i riktig retning
på mange områder. Samtidig blir det tatt for stor risiko på flere
felt, og det er store utfordringer og usikkerhet knyttet til Forsvarets
operative evne på kort og mellomlang sikt.
Da regjeringen
tiltrådte, ble det nedsatt en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon.
Målet var å vurdere Norges sikkerhetspolitiske utfordringer og samlede
beredskapsressurser, for så å gjøre målrettede tiltak. Regjeringen
øker dermed forsvarsbudsjettet utover det som var planlagt i langtidsplanen,
med den hensikt å øke Forsvarets operative evne og beredskap. Forslaget
som fremmes i budsjettet, vil legge til rette for at Forsvaret kan
videreføre et høyt aktivitetsnivå i 2024, og for at Forsvarets operative
evne styrkes gradvis. Samtidig styrkes evnen til mottak og samvirke
med allierte.
De ansatte er
Forsvarets desidert viktigste ressurs. Personellet i Forsvaret skal
ha gode arbeids- og boforhold. Fornyelse og modernisering av materiell
og eiendom og bygg og anlegg er en nødvendig forutsetning for å
beholde viktig kompetanse. Regjeringen foreslår å legge på ytterligere
midler til vedlikehold av personellrelatert EBA og øker utdanningskapasiteten
i Forsvaret. Det er i tillegg bevilget midler for å kunne forsere
personellopptrappingen samt styrke Heimevernet med flere folk og
mer øving. Heimevernet må moderniseres som en territoriell styrke
med lokalkunnskap og nærvær over hele landet. Det er strategisk
viktig å sikre nærværet og kampkraften i Troms og Finnmark.
Regjeringens
investering i luftvern, beslutningen om å anskaffe 54 tyskproduserte
stridsvogner og den raske løsningen for å opprettholde helikopterkapasiteten
viser at regjeringen tar beredskapsbehovet på alvor og allerede
tar viktige grep for å styrke den norske forsvarsevnen. Arbeidet
med en ny langtidsplan for forsvarssektoren er i gang. Den skal
bygge på det arbeidet som regjeringen allerede har startet, og med
et bredt forlik ønsker vi å ruste opp en organisasjon som over flere år
har blitt bygd ned. Tiden er inne for å ruste opp det norske forsvaret,
og dette budsjettet er med og virker i riktig retning.
Margret Hagerup (H) [19:14:30 ] : Under valgkampen traff jeg
tre unge gutter fra Ryfylke. De gikk på Strand videregående skole.
De var ikke bekymret for sentralisering. De var mer opptatt av at
de skulle ønske de hadde hatt gode lærere da de gikk på ungdomsskolen,
og at de gjerne kunne reist i ti minutter med buss. De fortalte
om en skolehverdag som hadde vært preget av vikarer og en del andre
utfordringer.
Det ble flere
kvalifiserte lærere med Høyre, men det er fremdeles 2 500 ukvalifiserte
lærere i norske klasserom. Lovendringer, strategier og ord uten
handling betyr lite. Det er viktig at elevene lærer seg å lese,
skrive og regne. Det betyr noe for trivselen i skolen og relasjonen til
lærere og medelever, men det betyr også noe for hvorvidt de faller
fra i skoleløpet senere.
Fagfornyelsen
kom med nye læreplaner i 2020. Der står det klart og tydelig at
en skal ha mer praktisk og utforskende læring. Det er et handlingsrom,
men vi trenger kvalifiserte lærere til å utnytte det handlingsrommet.
Høyre investerer derfor i kunnskap, omstilling og konkurransekraft
for framtiden, og vi styrker satsingen på flere kvalifiserte lærere.
Vi vil ha mer naturfag i ungdomsskolen, slik at elevene skal kunne
gå ut og se på at blomstene vokser, og ikke sitte ved pulten, som
kunnskapsministeren sa tidligere. Vi må satse på at flere får fullført
videregående skole, og vi må løfte kompetanse og forskning.
Arbeiderpartiet
sier at det er viktig at alle elever får lærere som er kvalifisert,
men regjeringen prioriterer 1,33 mrd. kr til å redde nærskolene.
De kunne ha brukt penger på lærerspesialister. 75 mill. kr ville
gitt 1 800 lærerspesialister. De kunne ha prioritert penger på at
ansatte i skolen skal kunne fullføre utdanningen sin for å bli kvalifiserte
lærere, men de velger en vente og se-holdning. Nå er det Senterpartiet
som viser vei i skolepolitikken, men de ser bakover, og det er det
elevene i skolen som taper på. Det er ikke størrelsen på skolene, antallet
elever i klasserommet eller størrelsen på kommunene som er det viktigste;
det er læreren som er den aller viktigste faktoren i klasserommet.
Derfor må vi sørge for et godt arbeidsmiljø for dem, og at de har
attraktive arbeidsplasser å gå til.
Det som skaper
liv i Distrikts-Norge, er arbeidsplasser – folk som tar risiko,
skaper arbeidsplasser, og som tør å satse. Jeg har vokst opp på
Kvernaland, som er tuftet på landbruk, og hvor det kom industri
i 1879. Så kom korpset, skolen, idrettslaget og skiforeningen. Arbeidsplasser
skaper et samfunn. Vi kan ikke bruke skolene til å opprettholde
det.
Regjeringen har
en grunnleggende mistillit til dem som skaper verdier. Retorikken
fra næringsminister Vestre blir hul når en rammer kompetansearbeidsplasser med
økt arbeidsgiveravgift, og når en regulerer innleie basert på antagelser
og en tro på at arbeidsgivere ikke investerer i ansattes kompetanse.
Derfor viser Høyre en tydelig retning og utvikler flere løsninger
fram mot valget i 2025. Landet trenger trygg og stødig styring –
det fikk en da Høyre satt i regjering.
Anniken Huitfeldt (A) [19:17:49 ] : Arbeiderpartiet og Senterpartiet
i regjering har lagt fram et både rettferdig, omfordelende og klimaambisiøst
budsjett. Sammen med vår gode budsjettpartner SV har vi blitt enige
om et budsjett som skal ta oss trygt gjennom urolige tider, med
ansvarlig økonomisk politikk som sikrer arbeidsplasser og lommebok.
Vi har heldigvis lav arbeidsløshet og høy sysselsetting i Norge.
For oss er det viktig at budsjettet bidrar til å sikre folk og bedrifter trygghet
for jobb og arbeidsplasser, at folk får trygghet når det gjelder
bolig og egen økonomi, og at folk får den tryggheten som nå trengs
i en hverdag hvor mange opplever at lommeboka blir tynnere.
Dette budsjettet
har en veldig klar grønn industriprofil. Heldigvis går det nå godt
i norsk næringsliv. Hver måned skapes det i snitt 6 000 nye bedrifter,
men vi vet at veldig mange bedrifter trenger drahjelp for å klare overgangen
til det grønne skiftet. Vi har enormt store eksportambisjoner. Vi
skal øke eksporten med 50 pst. utenom olje og gass innen 2030, og
da er det helt avgjørende at staten har en verktøykasse som kan
bidra i samme retning. Det er nettopp her vi har en stor satsing
nå. Arbeiderpartiet har sammen med SV og Senterpartiet foreslått
enorme investeringer i grønn industrisatsing. I budsjettforslaget
foreslo regjeringa opprinnelig 15 mrd. kr for å styrke det som heter
kapitalvirkemidler, for å få fart på den grønne omstillingen. I
tillegg har vi nå blitt enige med SV om ytterligere 5 mrd. kr til
en ny låneordning som ligger under Eksportfinansiering Norge, og som
skal bidra til å få i gang prosjekter som har vesentlige bidrag
for å redusere klimagassutslipp og få til grønn omstilling. Sammenlagt
er dette en massiv styrking av det som kalles kapitalvirkemidlene,
som trengs for å lykkes i den grønne omstillingen.
Jeg er også glad
for at vi har justert den viktige CO2 -kompensasjonsordningen
for industrien med en halv milliard kroner. Vi legger opp til å
bli enige om en innretning som skal bidra til forutsigbarhet for
arbeidstakere og bedrifter, men også bidra til utslippsreduksjoner og
energieffektivisering. Arbeiderpartiet var med på å innføre denne
ordningen, og vi er stolte av å bidra til å utvikle ordningen i
samarbeid med næringslivet.
Arbeiderpartiet
fortsetter å arbeide for et grønt industriløft og nye grønne arbeidsplasser.
Det gjør vi med et trygt budsjett, ved å holde skattene stabile
og ved å øke pengene som går til grønn omstilling.
Lars Haltbrekken (SV) [19:20:58 ] : En av de første reaksjonene
jeg så fra et annet miljøparti, var at denne budsjettenigheten var
det ikke verdt å vente på. Det var ikke verdt å vente på nær en
milliard til vern av skog i Norge – mer enn noen gang før. Det var
ikke verdt å vente på en ekstra milliard til vern av regnskog ute
i verden – mer enn noen gang før. Det var ikke verdt å vente på
en milliard til energisparing – mer enn noen gang før, for å hjelpe
folk med strømregningen og redusere energiforbruket.
Det var vel heller
ikke verdt å vente på et mål om at 100 pst. av alle nye tunge lastebiler
som selges i 2030, skal være nullutslippslastebiler. Det var vel
heller ikke verdt å vente på avgiftsendringer som ifølge Elbilforeningen
i dag gjør det mulig å nå målet om at alle nye personbiler som selges
i 2025, blir nullutslippsbiler. Det var vel heller ikke verdt å
vente på en og en halv milliard for å kutte de store klimagassutslippene
fra industrien.
Industrien i
Grenland slipper ut om lag 2,5 millioner tonn CO2 hvert eneste år. Dette
er landets høyeste konsentrasjon av klimagassutslipp fra industrien.
Den fordeler seg på bare fire konsern. Dette er utslipp vi nå sørger
for at kan bli kuttet. Vi får også på plass en grønn investeringsbank
som kan finansiere helt nye prosjekter, som batterifabrikker, solcelleproduksjon
og omstilling til nullutslippsteknologi i eksisterende industri.
Skal jeg spå,
tror jeg det vil gå med denne budsjettenigheten som med fjorårets,
da SV bl.a. fikk gjennomslag for å forby nedbygging av myr. I dag
kom forslaget fra Miljødirektoratet om et forbud mot nedbygging
av myr – til stor jubel fra miljøbevegelsen og andre miljøparti.
Spoler vi ett år tilbake, var det ikke måte på kritikk av budsjettenigheten
og hvor svakt det var for miljøet.
Så løser ikke
denne budsjettenigheten miljøkrisen med et simsalabim. Jeg kan forsikre
representanter fra andre miljøpartier og andre som vil være med
i miljøkampen, om at det fortsatt er miljøslag å kjempe, det er fortsatt
utslipp som skal kuttes og natur som skal tas vare på. SV skal være
med og slåss mot både ny oljevirksomhet og gruvedrift på havbunnen.
Men vi har tatt noen ganske viktige skritt – og jo, de milliardene
og den miljøsatsingen vi kom med, var det virkelig verdt å vente på.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [19:24:24 ] : Grunnmuren i velferdsstaten
er dei offentlege tenestene til innbyggjarane. Vegar, kollektivtransport
og nødvendig infrastruktur for energi og vatn er fundamentet for
all busetjing. I Noreg nyt folk og næringsliv godt av alt dette
og at alle har rett på utdanning og helsehjelp når det trengst.
Finansiering
av fylkeskommunane og kommunane er difor svært viktig, ikkje minst
når mange fordrivne frå Ukraina skal inkluderast i samfunnet. Kommunane
er tettast på innbyggjarane, og kommuneøkonomien er avgjerande for
arbeidet med å leggje til rette for at alle skal kunne skaffe seg
tak over hovudet, ha ein lege å gå til, ha eit likeverdig og godt
barnehage-, skule- og utdanningstilbod, og for at folk skal få ei
verdig avslutning på livet der familie og kommune stiller opp for
dei gamle.
Det er grunnleggjande
at alle har rett på den same hjelpa, uavhengig av lommebok og status.
For meg er det ei gåte at i ei tid då vi treng alle hender, bruker
UDI og regjeringa store ressursar på å kalle tilbake statsborgarskap
for innbyggjarar som er godt integrerte og i full jobb. Det er viktig
for alle, uansett bakgrunn, å ha tryggleik, og det er med på å skape
tillit mellom folk i det norske samfunnet. SV har difor lagt fram
eit alternativt budsjett og inngått ein budsjettavtale som styrkjer grunnmuren
i velferdsstaten.
Til slutt vil
eg nemne at rapporten til sannings- og forsoningskommisjonen ligg
til handsaming i Stortinget. Det var SV som tok initiativ til denne
rapporten, og no har vi fått den ærlege og brutale forteljinga om fornorskingspolitikken
fram i lyset, både dei personlege forteljingane og den strukturelle
uretten som er påført urfolk og nasjonale minoritetar i Noreg. Men
etter rapporten må det kome reparasjon. Difor har SV sett av midlar
til å fylgje opp rapporten, og vi har forhandla inn 56 mill. kr
meir til urfolk og nasjonale minoritetar i budsjettavtalen. I tillegg
til midlane må vi arbeide med haldningane våre og vise meir respekt
for urfolk og minoritetar framover.
Ramani Nordli (A) [19:27:07 ] : Årets budsjett er et ansvarlig
budsjett som vil gjøre hverdagen til flere bedre i den urolige tiden
vi er i nå. Dette er et budsjett som er med på å utvikle Norge i
en bærekraftig, trygg og rettferdig retning.
Arbeiderpartiet
styrker den grønne industrien ved å tilføre midler til Grønn industrifinans.
Budsjettet gjenspeiler at vi har hørt på innspillene som er kommet
om hva som er behovet ute i næringslivet. For innbyggere og politikere
i Agder er det gledelig å se satsingene som nå blir gjort. Dette
vil bidra til stor vekst og utvikling på Sørlandet i tiden framover.
Vi har allerede store prosjekter i gang, og med en batterifabrikk
i full utvikling vil vi lokalt merke godt den satsingen som nå blir
gjort.
For en nylig
pensjonert student er det gledelig å se at budsjettet ikke bare
er framtidsrettet innenfor industrien og den grønne omstillingen,
men det ser også utfordringene og behovet som de unge står overfor
i den urolige tiden vi er i. Studiestøtten økes med 10 pst. Jeg
vet at flere studenter vil se på dette med tårer i øynene etter
en hard og vanskelig tid, spesielt økonomisk, med prisvekst og høye
strømregninger over tid. Det er ikke lett å gå måned etter måned
uten å få hverdagen til å gå helt opp. Økningen blir sikkert feiret
godt av samtlige studenter.
Med dette budsjettet
legger vi også til rette for at unge som skal etablere seg, skal
få muligheten til å komme inn på boligmarkedet raskere. Styrkingen
av Husbanken bidrar til at de unge ikke lenger trenger å spare seg
i hjel for å kunne oppfylle drømmen om å kjøpe en egen bolig. Selv
vet jeg hvor utfordrende det er å være ung, nyutdannet og å skulle
etablere seg på boligmarkedet. Det er lite å spare mens man er student,
noe som resulterer i at egenkapitalen er lav når man skal ut på
boligmarkedet.
Helhetlig, med
mange andre gode satsinger og grep, vil folk kunne gjenspeile seg
i dette budsjettet. Arbeiderpartiet har sammen med Senterpartiet
og SV levert et ansvarlig og grønt budsjett som tar de unge på alvor.
Else Marie Rødby (Sp) [19:29:41 ] : Verden er fortsatt et usikkert
sted. Så usikkert er det blitt de siste par årene at det har skjerpet
både hvordan du og jeg tenker på beredskap og sikkerhet, hvordan
myndighetene og regjeringen må prioritere ressursene våre, og hvordan vi
planlegger for framtiden. Den sivile beredskapen vår favner bredt,
og det er mange som har et ansvar for det. Politiet er en av de
viktigste aktørene, og de står i et særdeles krevende bilde.
Senterpartiet
og Arbeiderpartiet i regjering har prioritert politiet ved hver
mulige anledning og med til sammen 3 mrd. kr siden regjeringsskiftet.
Likevel, og i likhet med store deler av offentlig sektor, står politiet
i den krevende håndteringen av en betydelig kostnadsvekst. Det er
krevende å skulle svare opp de store og kanskje økende forventningene
både politikere og befolkning har til det arbeidet politiet skal
gjøre i en tid hvor kriminalitetsbildet stadig blir mer komplekst
og oppgavene større.
Derfor er det
litt viktig at vi er både realistiske og litt etterrettelige når
vi skal snakke om ressursene til politiet. De som har hørt på partiet
Høyres retorikk den siste tiden når det gjelder politi og ressurser,
må jo ha blitt litt skuffet da Høyre endelig skulle vise kortene
og legge fram sitt alternative budsjett. Det legges fortsatt opp
til de blinde ABE-kuttene i offentlig sektor i Høyres alternative
budsjett. Det er en styringsmåte vi kjenner godt igjen fra Solberg-regjeringen.
I tillegg kunne vi lese i NTB da Høyres budsjett ble lagt fram,
at 128 mill. kr skal brukes på å tilbakeføre ABE-kutt. Man gir altså
med den ene hånden, så tar man det kraftig igjen med den andre,
så gir man litt igjen, og så tar man igjen.
Det budsjetteres
også med det jeg vil si er urealistiske penger. For eksempel kan
man visst hente inn flere titalls millioner kroner i Høyre hvis
man over natten innfører en lovendring som overhodet ikke er til
behandling, ja, som vel ikke engang er foreslått endret.
Så er det en
helt forventet innsparing fra Høyre – de nye polititjenestestedene.
Her har vi for så vidt en helt ærlig politisk forskjell mellom Senterpartiet
og Høyre. Vi vil fortsette å mene at det er viktig at politiet er
tilstedeværende, lokalkjent og har oversikt over sitt geografiske
område – oversikt og en fast tilstedeværelse, og ikke til enhver
tid susende i en patruljebil gjennom et større geografisk område.
Høyre har ivrig
snakket ned de nye tjenestestedene fordelt på 19 lokalsamfunn i
landet vårt, og det er gitt inntrykk av at pengene regjeringen har
bevilget til dette, nærmest i seg selv velter hele politibudsjettet.
Hele politiets budsjett er vel på 27 mrd. kr nå, og når alt kommer til
alt, fant ikke Høyre mange prosent innsparing ved å kutte i de planlagte
nye politistedene. Det er også rart å være så opptatt av et grep
som innebærer 20 tjenestesteder, når man uten videre selv la ned
122 i en fei.
Med Arbeiderpartiet
og Senterpartiet i regjering fortsetter arbeidet for et politi som
er til stede langs grenser og kyst i store og små lokalsamfunn,
og det har sjelden vært så viktig og så krevende som det er akkurat nå.
Per Olav Tyldum (Sp) [19:33:01 ] : Matsikkerhet dreier seg
om at alle skal ha tilgang til nok og trygg mat. Begrepet blir ofte
forvekslet med mattrygghet, som betyr at maten vi spiser, ikke skal
inneholde miljøgifter eller fremmedelement som gjør oss syke.
Vi i Senterpartiet
mener at Norge bør produsere så mye mat som mulig av det innbyggerne
trenger. Det er avgjørende i en beredskapssammenheng. I en krise-
eller krigssituasjon er nettopp nok og stabil matforsyning avgjørende
viktig. Derfor er selvforsyning en vesentlig faktor for matsikkerheten
for et lands befolkning.
Selvforsyningsgraden
for jordbruksprodukter i landet varierer fra år til år. Den største
variabelen er nettopp værforholdene. Generelt har vi i Norge mindre
gunstige forhold for jordbruksproduksjon enn mange andre land. Kortere
vekstsesong, kaldere klima og lite og spredt jordbruksareal er rammebetingelsene
som den norske bonden må forholde seg til. Til tross for et krevende
utgangspunkt har det likevel vært en produksjonsvekst de siste tiårene.
Helt fra regjeringen
Solbergs budsjett for 2022 og til jordbruksforhandlingene i 2024
økte budsjettstøtten med 54 pst. – fra 17,5 til 27,0 mrd. kr. I
tillegg er det gitt strømstøtte, områderettede tiltak, investeringsstøtte
og en rekke andre direkte og indirekte tiltak som alle strekker
seg mot et mål om å sikre Norges befolkning nok og trygg mat. Derfor
er det bemerkelsesverdig at Høyre i sitt alternative budsjett for
2024 gjør et samlet nedtrekk på omkring 2,5 mrd. kr.
Høyre ønsker
å redusere budsjettstøtten med 1,25 mrd. kr, som for øvrig allerede
er vedtatt i Stortinget. De vil innføre CO2 -avgift, drikkekartongavgift
og fjerne støtten til Bionova, bl.a.
«God beredskap
handler om å være godt forberedt dersom uforutsette hendelser mot
matsikkerheten skulle oppstå», skriver Riksrevisjonen i en nylig
rapport. Videre står det å lese: «Med dagens risikobilde kan vi
ikke nødvendigvis forutsette at de internasjonale forsyningskjedene
alltid vil være velfungerende.» Og: «Vi er ikke godt nok forberedt
i dag.»
Vi kan umulig
gjøre oss mer avhengig av utenlandsk forsyning av mat. Derfor er
det skremmende at Høyres alternative budsjett forverrer situasjonen,
noe som vil ramme norsk matsikkerhet og trygghet.
May Britt Lagesen (A) [19:36:02 ] : Dette er et godt og ansvarlig
budsjett for Norge, for Trøndelag, for distriktene og ikke minst
for min nabokommune, Verdal, der Aker Solutions Verdal er lokalisert.
Gjennom vår olje-
og gassproduksjon er Norge en viktig leverandør av energi til Europa.
Energifattigdommen har økt i verden de siste to årene, og med det
har også den politiske ustabiliteten økt. Derfor er det viktig å
beholde de forutsigbare rammebetingelsene og ikke tulle med skatten
for denne næringen.
Det tar nå gjennomsnittlig
sju år fra leting til produksjon i Norge. De raskeste prosjektene
er i produksjon etter tre år. Norsk olje og gass er avgjørende inn
i et Europa som forsøker å gjøre seg uavhengig av russisk gass.
Tiltak som kun
retter seg mot å redusere tilbudssiden av olje og gass uten å ta
hensyn til etterspørselen, vil kunne ha betydelige konsekvenser
i form av svært høye energipriser og mangel på energi, spesielt
i utviklingsland. Dette er det virkelighetsbildet vi må erkjenne
når vi skal nå klimamålene – altså: Hvordan håndterer vi energi
som ikke er fornybar? Og ja, vi skal omstille norsk økonomi, men
igjen: Det er ødeleggende å skru av energiproduksjonen før alternativene
er på plass. Allikevel skal og må petroleumsnæringen samtidig fortsette
arbeidet med å redusere klimagassutslipp, også ved å utvikle nye,
fornybare verdikjeder offshore, noe som dette forliket peker på.
For alvoret i klimakrisen er tett på oss: Utslippene må ned raskere,
både hjemme og ute, samtidig som vi skal utvikle ny teknologi og
skape og videreutvikle jobber over hele landet.
Oppsummert: I
tråd med Hurdalsplattformen bidrar dette budsjettet til å utvikle
og ikke avvikle petroleumsnæringen. Det gir sikkerhet for arbeidsplasser
i Norge og sikkerhet for pålitelige energileveranser til Europa i
årene som kommer. Det er bra for både Norge og verden rundt oss.
Dette er et grønt budsjett som har blitt enda grønnere – og hadde
jeg hatt litt mer tid enn bare tre minutter, skulle jeg gjerne ha
snakket om at energipolitikk også er sikkerhetspolitikk, men det
får bli ved en senere anledning.
Erlend Svardal Bøe (H) [19:38:47 ] : De siste to årene med
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV bak rattet på statsbudsjettet
har helsekøene i Norge økt med to uker. Det betyr at folk må vente
lenger for å få helsehjelp, og at folk kommer senere tilbake både
til hverdagsliv og arbeidsliv.
Når vi ser at
helsekøene har økt med to uker på to år, og at pasientene ikke får
hjelp til riktig tid, skulle en tro at regjeringen hadde en plan
for å få ned helsekøene, men det har regjeringen ikke. Planen så
langt har vært å sette ned offentlige utvalg for å kaste ut både
private og ideelle aktører fra den offentlige helse- og omsorgstjenesten,
avvikle viktige pasientrettigheter, som fritt behandlingsvalg, og
levere svake sykehusbudsjett.
I statsbudsjettet
for 2024 legger regjeringen opp til en aktivitetsvekst i pasientbehandlingen
på 1,8 pst. Det er betydelig mindre enn det Høyre legger opp til
i sitt alternative forslag til statsbudsjett, med 2,3 pst. Det gjør Høyre
fordi vi tar ansvar for en bedre framtid for pasientene, ved å sikre
rask og god helsehjelp når det er behov for det.
I løpet av denne
debatten har regjeringspartiene nok en gang brukt mye av tiden sin
på å skape skremselsbilder av Høyres politikk og det Høyre fikk
til i løpet av åtte år i regjering. Det må de gjerne gjøre, men
fra Høyre gikk inn i regjering i 2013 og fram til koronapandemien
sørget vi for at pasientene sto to uker kortere i helsekø. Ventetidene
ble redusert for somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling. Det
fikk vi til fordi vi tok alle gode krefter i bruk til beste for
pasienten, ved å innføre fritt behandlingsvalg, styrke sykehusøkonomien
og gjøre nye investeringer i moderne sykehusbygg over hele landet.
Nå har vi en regjering som er mer opptatt av systemet framfor enkeltmennesket,
og som ikke evner å gjøre noe med de økende helsekøene. Det går
ut over sårbare pasienter.
I sivilsamfunnet
vårt har frivilligheten en avgjørende rolle og er med på å løse
mange av oppgavene og utfordringene i velferdssamfunnet, og spesielt
i helse- og omsorgstjenesten. Men de siste to årene har vi sett
en regjering som sammen med SV har bygget ned helsefrivilligheten
med kutt i tilskuddsordninger og vanskeligere kriterier for å få
støtte. Et av kuttene som regjeringen gjør sammen med SV i statsbudsjettet
for 2024, er å kutte hele tilskuddsordningen som heter «Mobilisering
mot ensomhet». Når vi ser at det blir flere ensomme, og spesielt
blant de unge og de eldre, og vi vet at konsekvensene av det kan
være psykisk uhelse og redusert livskvalitet, er ikke svaret å gjøre
det vanskeligere for helsefrivilligheten å bidra i sivilsamfunnet
og velferdssamfunnet. Derfor er jeg glad for at Høyre i sitt forslag
til statsbudsjett sikrer tilskuddsordningen så dette kan videreføres, og
at helsefrivilligheten fortsatt får vilkår til å kunne bidra. Helse-
og omsorgstjenesten trenger alle gode krefter for å løse framtidens
utfordringer.
Grete Wold (SV) [19:41:59 ] : Da fikk vi også i år i havn en
budsjettavtale til slutt.
På utdanningsfeltet
er det flere gode prioriteringer vi har fått til sammen, gode satsinger
og reverseringer som SV har fått gjennomslag for, også i år. Vi
har rett og slett fått et bedre statsbudsjett på utdanningsfeltet.
Så er det åpenbart
flere meget gode tiltak, saker og organisasjoner vi gjerne skulle
ha tilgodesett, men jeg lover: Vi kommer alle sammen til å jobbe
videre med det, også framover.
Av det som bør
trekkes fram i dag, er nok økningen på 10 pst. i studiestøtten et
av de viktigste grepene vi har fått til. Som så mange trakk fram
i høringen, sliter studentene våre nå. Økonomiske vansker medfører
at studentene jobber for mye – det sier de selv, og det sier også universitetene
og høyskolene. Det går ut over muligheten for å konsentrere seg
om studiene, det går ut over den psykiske helsen, og det kan medføre
at høyere utdanning kun blir for dem som har råd til det. Dit vil
vi ikke, og derfor er denne økningen et helt nødvendig skritt i
riktig retning.
Så er det ingen
selvfølge at vi i SV får igjennom de reformene vi jobber for mens
vi er i opposisjon. Det er derfor gledelig at vi har fått gratis
halvdagsplass for tredjeklassingene. Det er utrolig viktig, slik
at alle får være med på leken uavhengig av kontoutskriften til mor
og far. Når vi også har fått stoppet kuttet av NORPART, og med det
sikret muligheten for gratis utdanning for studenter fra det globale
sør – i hvert fall for noen – betyr det mye. Vi trenger utveksling,
og vi trenger kloke hoder og ungdommer som er klare for å løse framtidens
felles utfordringer.
Det er krevende
tider i verden, og vi ser krig, økende forskjeller og uro mange
steder, også nær oss. Da er det viktig å sette dette i en sammenheng,
og vi må gi barna våre den lærdommen vi kan trekke fra historien.
Det gjør freds- og menneskerettighetssentre som Raftostiftelsen
i Bergen, Falstadsenteret i Trøndelag og Arkivet i Kristiansand.
Derfor er jeg glad for at de er tilgodesett med noe økte midler
for å kunne fortsette sitt viktige formidlingsarbeid.
Til slutt vil
jeg nevne at samiske og kvenske miljøer gjør en helt nødvendig jobb
for å bygge opp igjen noe av det som er blitt revet ned over generasjoner,
og derfor har de også fått en hardt tiltrengt prioritering i budsjettet
for 2024, noe som er helt i tråd med SVs politikk og budsjett.
Så takk for et
godt samarbeid – jobben er på ingen måte ferdig, men vi har sammen
kommet noen gode skritt videre.
Truls Vasvik (A) [19:44:56 ] : Den store utfordringen i vår
felles helsetjeneste i dag er rett og slett mangelen på fagfolk.
Det skyldes at vi lever lenger, og det er veldig bra, men det gir
større press på helsetjenesten, samtidig som det fødes færre barn
som skal bli morgendagens arbeidstakere. Derfor vil ikke personellmangelen
bli mindre i framtiden, snarere tvert imot. Denne utfordringen har
vi sett over tid, også før pandemien, uten at den forrige, Høyre-ledede,
regjeringen tok grep for å møte dette. Tvert imot fikk utviklingen
skyte fart.
Denne regjeringen
har nå startet snuoperasjonen for å skape en bærekraftig og framtidsrettet
helsetjeneste med god bemanning. Det viser vi tydelig med dette
budsjettet.
Utfordringene
er størst i nord. Jeg har de siste ukene besøkt flere sykehus og
kommuner i våre nordligste fylker. Alle jeg har pratet med, er enige
om at noe må gjøres. Samtidig har flere påpekt at det er behov for
mer penger. Om vi ikke tar grep, vil personellutfordringer som truer
et likeverdig helsetilbud i nord, også bli en realitet i resten
av landet. Nettopp derfor tar vi grep i dette budsjettet.
Budsjettenigheten
vi vedtar her i dag, betyr at vi styrker sykehusøkonomien med over
2,2 mrd. kr utover kompensasjonen for lønns- og prisvekst. Dette
kommer på toppen av en allerede betydelig styrking på 6 mrd. kr i
revidert budsjett. Det betyr at sykehusene kan opprettholde sin
aktivitet på tross av kostnadsøkninger og pandemiettervirkninger,
og ikke minst: Denne styrkingen skal også få ventetidene ned.
I tillegg skal
vi bruke til sammen 240 mill. kr årlig for å sikre rekruttering
av helsepersonell og god samhandling mellom tjenestene i nord. Med
disse midlene vil vi styrke helsetilbudet, begrense vikarbruken
og få flere fast ansatte i helsetjenestene. Det er helt nødvendig,
skal vi klare å sikre et likeverdig helsetilbud, uavhengig av hvor
du bor og størrelsen på lommeboka.
Vi gjør også
mer for å utdanne, rekruttere og beholde fagfolkene våre i vår felles
helsetjeneste. Med dette budsjettet øker vi antallet LIS-stillinger,
vi styrker Tørn-ordningen, vi bygger kompetanse nedenfra ved å satse på
fagarbeiderne, og vi fortsetter krafttaket vi har tatt for å ruste
fastlegeordningen for framtiden. På den måten styrker vi grunnmuren
i vår felles helsetjeneste, noe som er helt vesentlig om vi skal
opprettholde et likeverdig helsetilbud over hele landet.
For å løse utfordringene
som helsetjenesten står overfor, må vi også digitalisere det som
kan digitaliseres. Derfor etablerer vi i 2024 bl.a. en helseteknologiordning som
skal gjøre det gunstig for kommuner å investere i helseteknologi,
og vi digitaliserer pasientens legemiddelliste, for å nevne noe.
Slik bidrar vi til innovasjon, vi bidrar til bedre samhandling og
bedre informasjonsflyt, til beste for både fagfolkene våre og –
ikke minst – pasientene.
Mona Fagerås (SV) [19:48:00 ] : SV har lenge etterlyst at det
tas tak i situasjonen i Helse nord, en situasjon som er dramatisk.
Vi tok derfor dette med oss inn i forhandlingene om statsbudsjettet,
for vi har vært svært tydelige på at noe må gjøres, og det må gjøres
fort. Problemet med rekruttering er åpenbart en nasjonal utfordring,
som må løses med nasjonale tiltak. Nå tar nasjonalforsamlingen grep,
med SV i spissen.
Jeg er glad for
at situasjonen er blitt tatt på alvor av regjeringen, og at de har
møtt oss på dette kravet. Jeg håper at det at folk går mann av huse
for å vise sin bekymring omkring lokalsykehusene våre, har gjort
inntrykk også i Oslo. Jeg vil benytte anledningen til å takke finansministeren,
som tok turen til Leknes og Gravdal, for det betyr noe å se at nasjonale
politikere bryr seg og i hvert fall forsøker å forstå situasjonen.
Prosessen har
skapt uro i en hel landsdel. Min oppfordring til regjeringen er
at nå må den ikke bare gjøre ting som beroliger oss – det må også
utvikles bedre tjenester der folk bor.
Jeg tror denne
enigheten vil være et svært viktig sted å begynne for å få ned innleie
av vikarer og dermed pengebruken. Jeg er opptatt av at Helse nord
går i dialog med alle instanser som har noe å bidra med, for å sørge for
å bedre dagens tøffe situasjon.
Statsbudsjettet
inneholder nå 240 millioner friske og varige midler til Helse nord.
Beløpet er splittet i to deler. 200 mill. kr skal gå til rekrutteringsarbeid,
og 40 mill. kr skal gå til å styrke samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten. Dette kan med riktig bruk gi resultater
som kan gi nasjonal effekt, om midlene brukes riktig.
Jeg tenker at
rekruttering er et kjernepunkt i all virksomhet. Men min oppfordring
til Helse nord er at denne funksjonen må være lokalt forankret og
basert på forhold som er mye videre enn selve kjernevirksomheten. Med
det mener jeg at god kunnskap om lokalsamfunnet, stort eller lite,
er grunnleggende i alt rekrutteringsarbeid. Derfor må ressursene
fordeles slik at det enkelte sykehus får arbeide systematisk og
kreativt med kort og langsiktig rekruttering. Dette vil gi resultater.
Det er jeg sikker på.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [19:51:07 ] : Staten skal sørge for
enkeltmenneskets, samfunnets og landets sikkerhet. Da trenger vi
god beredskap på særdeles mange områder.
Det betyr å prioritere
forsvar, sivil beredskap, som brann og redning, politi og helse.
Det handler om energi og matforsyning, det handler om infrastruktur
– ja, det handler om den forsikringspremien vi må være villige til å
betale for at beredskapen på mange områder skal være der, slik at
samfunnets og innbyggernes trygghet kan ivaretas.
Det var viktig
å få satt ned totalberedskapskommisjonen, som la fram sin rapport
tidligere i år. Jeg har lyst til å referere til kommisjonens leder,
Harald Sunde, som bl.a. har sagt: Det handler om å gå fra «just
in time» til «føre var».
Det innebærer
en ganske så betydelig endring, særlig for partier som Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre, som i åtte år var opptatt av at beredskap kunne løses «just
in time». Flere av representantene fra de nevnte partiene synes
litt for ofte å ha glemt hva de faktisk drev med i sine åtte år
– troen på at alt kunne skaffes hvor som helst fra i verden, når
som helst, at ingen trusler representerte noen fare for det, at
samfunnsfunksjoner kunne sentraliseres uten at det medførte økt
sårbarhet, men også at usikre tider kunne gi dyrtid og økonomisk krevende
tider for flere.
For Senterpartiet
handler det om hvordan vi organiserer hverdagen i samfunnet, hvordan
vi trygger land og folk, og hvordan vi prioriterer. Derfor er jeg
glad for at vi har en regjering som sammen med SV er opptatt av
å sikre og bygge trygghet for innbyggere i hele landet, også i urolige
tider og innenfor nødvendige økonomiske rammer.
God beredskap
er alltid lokalt forankret. Trygghet handler for oss alle om økonomisk
trygghet i usikre tider og dyrtid. Derfor er det bra at regjeringen
tar det på alvor og prioriterer deretter. Det gjenspeiles også i
budsjettforliket med SV. Det handler bl.a. om reduserte barnehagesatser,
gratis og rimeligere ferger, prioritering av forsvar og politi og
en god strømstøtteordning.
Høyre foreslår
ABE-kutt i hele offentlig sektor på 0,5 pst. Det betyr flate kutt
på over 130 mill. kr på justissektoren og ca. 240 mill. kr på forsvar
– områder denne regjeringen prioriterer. Men Høyre synes åpenbart
at flate kutt er bedre.
Fremskrittspartiet
kutter eksempelvis 2 mrd. kr i jordbruksavtalen. Det rammer beredskap
og matproduksjon. Fremskrittspartiet fjerner pengene satt av til beredskapslagring
av korn, i motsetning til denne regjeringen, som satser på matproduksjon
og matberedskap.
Venstre vil f.eks.
gi innbyggere og næringsliv i Nord-Norge 1 mrd. kr mer i strømkostnader
ved å fjerne momsfritaket. Venstre vil også redusere kompensasjonsgraden
i strømstøtteordningen fra 90 pst. til 80 pst. 1 mrd. kr mener Venstre
skal belastes strømkundene. Denne regjeringen gjør naturlig nok
ikke det.
Dette er eksempler
– eksempler på at noen partier har mer troverdighet på beredskap
enn andre, som dessverre framstår både tvetydige og lite framtidsrettede.
Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) [19:54:21 ] : På Agder og
Sørlandet ble innbyggere og næringsliv nok en gang glemt. Agder
er spydspissen av Norge, ligger nærmest kontinentet og har et rikt
næringsliv. Det er en industri som er avhengig av forutsigbare vilkår,
og strømprisene i NO2 rammet hardt, og har gjort det over tid. Strømprisene
får enorme konsekvenser, og mens jeg hører debatten og fine ord
om et grønt industriløft med flere arbeidsplasser, sitter faktisk
store deler av industrien og næringslivet med en helsvart nedtur,
ikke det grønne løftet som det debatteres om her. Ikke minst: Folk
mister jobbene sine. Blant annet ser vi at Alcoa i Farsund har store
utfordringer. Både politikere og næringsliv på Sørlandet har besøkt
både storting og regjering for å finne løsninger, og har faktisk
kommet med forslag til konkrete løsninger, men de har stort sett
blitt møtt med en kald skulder og ikke minst med løfter om at situasjonen
følges nøye.
For Agder er
det helt avgjørende med handling – ikke flere tomme løfter. Store
deler av industrien opererer i et internasjonalt marked og kan åpenbart
ikke bare kompensere de enormt høye prisene på strøm med økt pris
ut i markedet. Mange av næringslivsaktørene opererer også i en nasjonal
markeds- og konkurransesituasjon. Hennig-Olsen Is i Kristiansand
og slakter Eide i Lillesand er eksempel på det. De opplever en enorm
konkurransevridning som er ekstremt urettferdig og nærmest umulig
å forstå.
Dette budsjettet
gir verken lys i tunellen, et grønt løfte eller et rød-grønt håp,
men kun et svart hull for deler av industrien og næringslivet på
Agder, som nå virkelig sliter. Ikke nok med det: Dette budsjettet
viderefører den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften som en ekstra belastning.
Overskriften i Avisen Kristiansand i dag var ikke nådig, den var
faktisk så sterk at jeg ikke ønsker å gjengi den fra denne talerstolen.
I tillegg ser
vi en kompensasjonsordning for CO2 som
åpenbart ikke fungerer. Det gjør at folk nå ikke får en jobb å gå
til, men at de må gå ifra en jobb som de hadde.
Budskapet mitt
har vært gjentatt mange ganger fra denne talerstol, men vi gir oss
ikke.
Tor Inge Eidesen (Sp) [19:57:12 ] : Regjeringen har lagt fram
et budsjett for å trygge folks økonomi og Norge i en urolig tid.
Budsjettavtalen med SV endrer ikke på det – et godt budsjett har
blitt enda bedre. De siste årene har betydd store omveltninger,
fra korona og karantenetid til krig og konflikt, med tilhørende
energikrise og flyktningstrøm. For å sikre stabilitet har store omprioriteringer
vært nødvendig.
Økte priser og
renter griper inn i vanlige folks kjøpekraft, ja vi snakker om dyrtid.
Det viktigste bidraget for å motvirke konsekvensene av dette er
en finanspolitikk som gjenoppretter balansen. Jeg har også merket
meg at de faglige vurderingene av regjeringens budsjettforslag i forhold
til den såkalte budsjettimpulsen er overveiende positive. Vi skal
ikke gi for mye gass, og vi skal ikke stå for hardt på bremsen.
For Senterpartiet
og regjeringen er satsingen på hele Norge viktig. Vi gjør hverdagen
litt enklere og billigere ved f.eks. å satse på gratis ferger –
noe som Høyre og Venstre vil reversere.
Vår aktive distriktspolitikk
inneholder økt satsing på bygdevekstavtaler, et virkemiddel som
skal hjelpe utvalgte kommuner til økt bosetting, bedre tilgang på
arbeidskraft og framtidsrettet næringsutvikling. Vi bygger ut mer
bredbånd, noe som er helt avgjørende for å sikre gode rammevilkår
for bedrifter og arbeidsliv i hele landet.
Norsk matproduksjon
er en sentral og viktig del av et lands totalberedskap. Senterpartiet
og regjeringen prioriterer dette området og har vist gjennom de
siste jordbruksavtalene at vi stiller opp. Landbruk i hele landet
er for oss en selvfølge, og det forplikter. Senterpartiet har store
ambisjoner, og vi er på ingen måte i mål med vårt arbeid med en
opptrappingsplan for landbruket. Hurdalsplattformen har vist regjeringens
ambisjoner, og vi har til hensikt å levere.
En avgjørende
forutsetning for å sikre norsk matproduksjon er tollvernet. Vi skal
utnytte det handlingsrommet vi har, og de endringene vi vedtar i
forbindelse med neste års budsjett, er et viktig skritt i riktig
retning. Også på dette området registrerer jeg at Høyre gjennom sitt
alternative statsbudsjett på ingen måte har tenkt å stille opp for
norsk landbruk. At de også går inn og kutter i en inngått jordbruksavtale,
er svært oppsiktsvekkende, men dessverre ikke uventet.
Tilbake til dyrtiden:
Lavere priser i barnehage betyr noe for folks økonomi – billigere
SFO og økt barnetrygd det samme. Lavere skatt for dem som tjener
minst, betyr også noe. Sammen med SV bidrar Senterpartiet og Arbeiderpartiet
til et samfunn som gir bedre velferd og utjevner forskjeller mellom
folk.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [20:00:33 ] : For Senterpartiet og Arbeidarpartiet
i regjering er det avgjerande viktig å leggje til rette for at folk
skal kunne bu, arbeide og leve eit godt liv i heile Noreg, i bygd
og by. Skal vi få til det, er det heilt avgjerande å ha gode kommunikasjonar
– vegar, baner, hamner, farleier og digital infrastruktur – i møte
med framtida og moderne flytilbod.
Når Senterpartiet
i denne debatten har vore oppteke av at vi skal bevare ordninga
med gratis ferje, som Høgre i sitt alternative budsjett med eit
pennestrøk berre fjerna, så handlar det om noko meir enn ein post
og eit tal i budsjettet. Det handlar om kvardagen til folk. Det handlar
om livet til folk – livet til dei som er avhengige av å bruke ferje,
og som ikkje har noko anna alternativ, til veglause samfunn, til
øysamfunn. Det handlar om å gjere kvardagen til folk, dei som pendlar,
dei som har eit arbeid å gå til, litt betre.
Når vi har gjort forholda til
pendlarar betre – etter runde på runde med innstramming under Solberg-regjeringa
– har vi sørgt for både dagpendlarane og dei som bur på brakke,
dei som er vekke frå familien sin over lengre periodar, dei som
lever eit tøft liv, og prøvd å gjere kvardagen deira litt betre.
Gjennom det som
ligg i årets budsjett, er det å leggje til rette for billegare flybillettar
på kortbanenettet. Ein flybillett tur-retur frå nord til sør eller
i Nord-Noreg kan fort koste over 15 000 kr for ein vaksen person
eller to barn. Det er heilt avgjerande grep vi sørgde for gjennom å
halvere maksprisen på FOT-rutenettet. Vi sørgjer òg for ei kraftig
utbygging av breiband.
Det er jo påtakeleg
når sentrale representantar frå Høgre – først representanten Bru
og deretter representanten Sanner – tidlegare i dag på konkrete
utfordringar ikkje kan vise til eitt konkret, målretta tiltak for
distrikta som dei føreslår å styrkje i sitt alternative budsjett.
Derimot er det ei ganske lang liste over tiltak som inneber det
motsette, i Høgres alternative budsjett. Det er kraftig kutt i breibandutbygging,
kutt i ordninga med gratis ferje, kutt i overføringar til fylke
– noko som vil gje dårlegare tilbod på både kollektivtransport,
fylkesvegar og ferjer. Det er kutt i ordninga med redusert barnehagepris
i distrikta.
Det betyr noko
kven som styrer, og årets budsjett viser verkeleg kven som viser
veg når det gjeld å leggje til rette for utvikling i heile Noreg.
Svein Harberg hadde her
overtatt presidentplassen.
Elise Waagen (A) [20:03:53 ] : Med dette budsjettet gjør vi
et historisk løft for barnefamiliene. Og hva er vel viktigere i
en tid der mange opplever å ha dårlig råd, enn nettopp det å løfte
barnefamiliene og gi de minste et best mulig utgangspunkt?
I krevende tider
er gode, universelle velferdsordninger i hele landet avgjørende
for å trygge hverdagen, og med dette budsjettet gjør vi nettopp
store grep. De av oss som hadde barn i barnehagen under forrige
regjering, måtte venne oss til at det hvert eneste år kom et brev
fra barnehagen som sa at maksprisen hadde blitt økt. Men nå har
det snudd. Denne regjeringen setter maksprisen historisk lavt, og
fra neste år går den ned med hele 1 000 kr i måneden.
Fra august vil
en familie med ett barn spare 11 000 kr i året på barnehage, og
har man to barn, vil man spare 18 000 kr. Dette utgjør noe for lommeboken til
folk.
I Høyres alternative
budsjett kan vi lese at man avlyser hele barnehagesatsingen. Det
overrasker meg egentlig ikke, i og med at de brukte hele sin regjeringsperiode på
å øke prisen år for år. Vi kan også lese at Høyre ønsker flere barnehageopptak,
men man har glemt å legge inn både pengene og folkene som da trengs.
Med SV som budsjettpartner
har regjerningen utvidet SFO-fellesskapet. Vi har fått på plass
SFO for 1. og 2. klasse, og neste år er det 3.-klassingene sin tur.
Det er viktig, og vi vet at det senker terskelen for å delta.
Det skjer mye
bra i norsk skole i dag. Likevel er jeg bekymret over flere utviklingstrekk.
Vi vet at motivasjonen faller. Vi ser at skjermbruken har tatt av
mange steder. Resultatene er ikke der vi ønsker de skulle være. Høyres
svar er bare mer av det samme – der ønsker vi noe helt annet. Derfor
er dette budsjettet en storstilt satsing på en mer praktisk og variert
skole.
Til slutt vil
jeg gratulere alle norske studenter, for i august fikk man tidenes
største løft på 15 år av studiestøtten, og neste år fortsetter vi
ved å øke studiestøtten med 10 pst.
Det betyr noe
hvem som styrer. I en tid der mange opplever å få dårlig råd, prioriterer
vi det viktigste først.
Solveig Vestenfor (A) [20:07:00 ] : Eg nyttar høvet som vara
til å ta ordet på vegner av Kommune-Noreg i kveld.
Refusjonsordninga
for ressurskrevjande helse- og omsorgstenester inneber at berre
delar av kommunane sine utgifter knytte til dei dyraste brukarane,
blir betalt av staten. Når årleg kostnad knytt til ein brukar overstig eit
visst beløp, det såkalla innslagspunktet, får kommunen kompensert
ein del av dei overskytande kostnadene. I 2023 er innslagspunktet
vel 1,5 mill. kr, og kompensasjonsgraden utover dette er 80 pst.
Det er berre lønsutgifter for personar som jobbar direkte med brukarane, som
skal reknast inn, og berre utgifter som høyrer til under helse-
og omsorgstenester. Dei yngste som får tilsvarande tenester i barnehage
og skule, kan òg koste mange millionar, men her finst det inga refusjonsordning.
Ordninga omfattar heller ikkje personar som har fylt 67 år.
Dei siste ti
åra har innslagspunktet auka med meir enn det doble av konsumprisindeksen,
og det slår kraftig ut for mange kommunar, spesielt små distriktskommunar.
Difor ber KS om at regjeringa beheld innslagspunktet slik det er.
Eg las i Hallingdølen for nokon dagar sidan at ordføraren i nabokommunen
min, Nesbyen, har hatt den nye kommunalministeren på besøk. Ho fortel
at i deira helsebudsjett på 158 mill. kr går heile 60 mill. kr i
året til ressurskrevjande tenester. Av dette bidreg staten med 28 mill. kr,
og dei har 100 innbyggjarar for mykje for å få toppkompensasjon.
Stortinget gjev
stadig nye oppgåver til kommunane. Ofte er det riktig og viktig,
men dei økonomiske utfordringane, kostnadene og mest av alt ansvaret
som er knytte til ressurskrevjande tenester, bør etter mi meining
gå attende til staten. For dei personane som treng slike tenester,
kan det vere ei ekstra bør å vete at ein reduserer det økonomiske
handlingsrommet i heimkommunen sin. Det bør desse få sleppe.
KS sa i 2021
at ein må forbetre ordninga, og det støttar eg fullt ut. Denne regjeringa
prioriterer heldigvis kommunane og er oppteken av å gje kommunesektoren føreseielege
økonomiske rammer, slik at innbyggjarane i alle aldrar, frå dei
yngste til dei som er over 67 år, får dei tenestene dei har rett
på. Tenester som grip så hardt inn i eit kommunebudsjett som det
ressurskrevjande tenester gjer, bør difor vere staten sitt ansvar.
Åsmund Aukrust (A) [20:10:14 ] : I kveld vedtar Stortinget
et budsjett som sikrer trygg økonomisk styring. Det er viktig å
gjøre i hvert eneste budsjett, men det er spesielt viktig i år.
Vi vedtar et budsjett hvor vi gjør det vi kan for å sikre arbeid
til alle, for å unngå renteheving, for å få kontroll på prisveksten,
og som sikrer rettferdig fordeling. Ingen oppgave er viktigere for
dette flertallet enn at folk skal vite at regjeringen går på jobb hver
eneste dag for å sikre at Norge skal være et land hvor vi stiller
opp for hverandre, og hvor vi sikrer økonomien til folk og næringsliv.
Dette gjør vi
bl.a. med å ha en storstilt utbygging av velferden i Norge. Etter
åtte år med økte barnehagepriser har vi under denne regjeringen
fått reduserte barnehagepriser hvert år, og i år får vi det største
løftet på svært mange år. Barnehageprisene blir 1 000 kr billigere for
alle barn, og i tillegg blir det enda større kompensasjonsordninger.
Dette kombinerer vi med å få billigere SFO og å øke barnetrygden.
Vi øker borteboerstipendytelsene, vi øker ytelsene til de uføre,
og de aller fleste nordmenn vil få skattekutt med det forslaget
som i dag blir vedtatt.
Hvis vi ser på
hva høyrepartiene foreslår, er det ganske mye forskjellig. Det spriker
litt i alle retninger. Men én ting er sikkert: Retningen er en annen
enn det som flertallet vil. Det er kutt i formuesskatten, som gagner dem
som har aller mest, og så er det usosiale kutt, som rammer dem som
har minst: dyrere SFO og barnehager, dyrere tannhelse, kutt i feriepenger
til de arbeidsledige, og Venstre foreslår også å kutte sykelønnen.
Det viser at det er tydelige skiller mellom partiene og blokkene.
La meg avslutte
med å si at vi lever i en veldig urolig verden. Bildene fra Gaza
berører oss alle noe så voldsomt, for det er knapt til å bære når
man ser hva slags lidelser befolkningen blir utsatt for. I Ukraina
går de snart inn i sitt tredje år med en blodig krig, en angrepskrig
fra et naboland av Norge mot et annet naboland. Vi vet at tilliten
mellom land internasjonalt er på et bunnivå, og vi ser at mange
trekker seg vekk fra internasjonalt samarbeid. Derfor er jeg veldig
glad for at vi i dag også vedtar et veldig solidarisk utenriksbudsjett,
hvor vi bidrar til Ukraina med det største støtteprogrammet i norsk
historie noensinne, hvor vi har tidoblet vår støtte til palestinerne
etter den 7. oktober, og vi er i mål med løftene som vi ga på det
første klimatoppmøtet etter at vi vant valget.
La meg avslutte
med å si at vi også styrker Forsvaret. Vår regjering er den første
regjering som har lagt fram en plan for å nå målet om 2 pst. av
bruttonasjonalprodukt til forsvar. Dette budsjettet går et godt
stykke i den retning og er et godt utgangspunkt for arbeidet med
ny langtidsplan, som begynner til våren.
Ingjerd Schie Schou (H) [20:13:25 ] : Dette har vært en ille
bra dag, må jeg si. Opposisjonen snakker om Høyre, og vi snakker
om Høyre. Sju av ti ute i landet bor i Høyre-styrte kommuner. Noe
må de ha skjønt, men kjærlighet og hat ligger jo nære hverandre,
og i 70 av disse kommunene samarbeider Senterpartiet og Høyre, så
kjærligheten og hatet lever side om side. Folk har skjønt det, for
de fleste løsninger ligger jo i skapet, og her handler det om mannskap,
lederskap og budskap. Representanten Gjelsvik er veldig opptatt
av folks liv, og det er faktisk vi i Høyre også. Det kan jo være
at valg som folk har tatt for sitt liv, nettopp er knyttet til budskapet.
Jeg skal fortsette
der jeg slapp i stad. De fleste er opptatt av konsekvensene for
livet vi lever her hjemme, men vi har også et ansvar for livene
der ute. Jeg snakket tidligere om at utdanning er en menneskerett
og en forutsetning for at vi skal hjelpe folk til å få et bedre
liv i utviklingsland, og også at de skal klare seg selv. Det er
et langsiktig arbeid, og konsekvensen av at vi ikke gjør det, handler
om at vi nettopp får den internasjonale politikken som lokalpolitikk,
og at kostnadene blir der.
Verdensbanken
påpekte i fjor at sju av ti tiåringer i verden ikke kan lese og
forstå en enkel tekst. Det er en økning på 15 pst. fra før pandemien
– store utslag. Utdanning er helt avgjørende for å redusere det
som handler om fattigdom og å bekjempe ulikhet, men også for å sikre
likestilling.
Når det gjelder
den humanitære bistanden, skal vi stå til rette for skattebetalerne,
og det gjør vi. Det gjør regjeringen også, og det skal regjeringen
ha. Antallet mennesker som har behov for humanitær bistand, har
også økt dramatisk fra i fjor til i år, mens bare 32 pst. av behovet
er dekket. Vi kan ikke gjøre alt alene her i Norge, men vi kan gjøre
noe. Det har vært viktig for Høyre å øke vårt bidrag fra 3,9 mrd. kr
til 4 mrd. kr. Det handler om 100 mill. kr ekstra i kjernestøtte
til Verdens matvareprogram. For de pengene får 280 000 mennesker
mat i to måneder. Det er dimensjoner over det. Det er «bottom line»,
og det er også vårt ansvar.
Marian Hussein (SV) [20:16:38 ] : Steg for steg fortsetter
SV arbeidet med å bygge velferd – skoleklasse for skoleklasse i
forhandlinger om mer til SFO og jeksel for jeksel i vårt arbeid
med å bygge ut tannhelsetjenesten vår.
Det er gledelig
at det er mange av regjeringspartienes medlemmer og representanter
her i Stortinget som skryter av SVs gjennomslag. Jeg foreslår et
«avbyråkratiseringstiltak» for forhandlinger som har kostet enkeltmennesker
altfor mye, og ser fram til at regjeringen foreslår gratis SFO til
4. klasse og mange andre gode tiltak i sitt forslag til budsjett
neste år.
Som representanten
før meg var inne på, er det mange som snakker om Høyre, men Høyres
løsninger er jo aldri velferd til alle og universelle løsninger.
Det er heller almisser, en håndsrekning til de verdig trengende, som
det kalles, og kutt i universelle løsninger.
I mitt forrige
liv var jeg Nav-veileder og så hvordan det var når mor og far ikke
hadde nok penger til å dekke barnas behov. Da var de nødt til å
bruke ganske mye av sine krefter til å be om å få litt mer penger.
De var nødt til å søke, legge ved sine kontoutskrifter og svare
på hvorfor de måtte bruke pengene på den måten de gjorde. Det er
ikke en god måte for å hjelpe folk ut av fattigdom og inn i arbeidslivet.
Man må gi folk nok til å leve av, nok til å gi en god barndom til
barna sine, men også nok kapasitet til å bruke hodet sitt på de
viktigste tingene. Hvis man skal søke arbeid og er utenfor arbeid,
er det ikke det å enda en gang søke om sosialhjelp, bostøtte eller
alle de andre administrative tingene man skal bruke kreftene sine
på. Da skal man få bistand til å komme seg ut i arbeid og fokusere
på å finne ressursene til å kunne skaffe seg arbeid.
Vår satsing på
tannhelse og SFO handler om å bygge samfunn og velferd steg for
steg. Hvis alle har den økonomiske friheten til å ta de gode valgene,
er det flere som kan rette seg litt opp istedenfor å la skuldrene
synke sammen og kanskje miste troen på at de også har noen verdi.
La oss jobbe mer for å gjøre livet lettere for flere.
Irene Ojala (PF) [20:19:54 ] : Regjeringen har i budsjettet
bevilget penger til Helse nord, som gir svært viktige politiske
beskjeder til helseforetaket. Pengene er ekstramidler som skal gi
økt aktivitet og bedre pasientbehandling, ikke mindre aktivitet,
så i dag skal jeg gi regjeringen og stortingsflertallet litt ros,
men også litt ris.
I revidert statsbudsjett
for 2023 bevilget Stortinget 15 mill. kr, øremerket til fortsatt
intensivberedskap ved Kirkenes sykehus. I statsbudsjettet for 2024
videreføres de 15 millionene til intensivberedskap i Kirkenes som varige
midler. I tillegg styrkes Kirkenes sykehus med ytterligere 20 mill. kr
i varige midler. Klinikk Alta styrkes med en varig økt bevilgning
på 25 mill. kr til videreutvikling av spesialisthelsetjenestene
i Alta. Proposisjonen understreker at tiltak skal hindre unødig
reisevei for eldre og kronisk syke, som er spesielt prioritert,
med et mål om gode samhandlingsløsninger mellom kommunene Alta,
Loppa og Kautokeino, der en satsing på geriatri vil stå sentralt.
I budsjettavtalen ligger 200 mill. kr til Helse nord til rekruttering
av fagfolk i nord, og det er et punkt om 40 mill. kr til Helse nord
til rekruttering og samhandling. «So far so good.»
Det er godt jobbet
av SV, og jeg håper at SV med det slutter å gjøre forskjell på fødekvinner
i Finnmark, slik de har gjort mellom kvinner i Alta og Hammerfest
i flere generasjoner. Det er noe som ikke stemmer med SV når man
løfter tryggheten for fødekvinner i Narvik, men unnlater å stå opp
for kvinners rettigheter i Finnmarks største by, Alta, og i solidaritet
med kvinner fra Kautokeino. Det fødes faktisk flere barn av Alta-kvinner
enn av kvinner i Narvik. Pasientfokus mener at i kvinnekampens navn
må både Alta, Narvik med flere steder i Nord-Norge ha fødeavdelinger.
Men regjeringen
er langt fra å skape en hallelujastemning innen helse i Nord-Norge.
Helse nords vurderinger og trusler om nedlegging av fødeavdelinger
og omkalfatring av rus, psykiatri og operasjonstilbud skaper uro
og problemer for ansatte i Nord-Norge og for folk som er avhengige
av disse tjenestene.
Så vet jeg at
det er mange gårdbrukere her på Stortinget. De er nok alle kjent
med at det ikke er tillatt å transportere drektige dyr. For storfe
er grensen 4 uker, for småfe ca. 15 dager og for gris 11–12 dager
før fødsel. Gode folk, hvis kvinner var kyr, hvilke rettigheter
ville vi da ha hatt i Nord-Norge og i Norge for øvrig? Til mine medrepresentanter
stiller jeg spørsmålet: Skal gravide kvinner behandles etter dyrevernloven,
som sier at drektige dyr ikke kan transporteres, eller etter et
helseforetakssystem som prissetter syke, gravide og fødende som
bakverk på det lokale bakeriet? Det er faktisk vi her på Stortinget
som bestemmer hvilken trygghetsgrad gravide og fødende skal ha i
Norge, og vi kan av moralske grunner ikke gjøre forskjell på kvinners
rettigheter i Norge. Det har vi i henhold til lovverket faktisk
ikke lov å gjøre.
Kathrine Kleveland (Sp) [20:23:16 ] : I morgen er det FNs internasjonale
jorddag. Det å ta vare på matjorda er en viktig del av vår nasjonale
beredskap.
Totalberedskapskommisjonens
rapport «Nå er det alvor» skriver at jordvernets betydning for norsk
matsikkerhet er blitt mye viktigere på grunn av den utrygge verdenssituasjonen.
Vi ser stadig klarere hvordan klimasituasjonen og -problemene kan
svekke matproduksjonen, og i Europa minelegger krigen i Ukraina
verdens kornkamre.
Stortinget vedtok
i år, etter initiativ fra regjeringen, en jordvernstrategi med nytt
og skjerpet mål for mindre årlig nedbygging. Det skal gjøre vondt
å bygge ned matjord, og vi skal bruke flere grep for å ta vare på matjorda.
I 2020 fikk Verdens
matvareprogram Nobels fredspris etter forslag fra parlamentarisk
leder Marit Arnstad i Senterpartiet. Verden må ha mat, og vi har
dessverre gått fra å produsere nok mat i verden, men ikke klare
å fordele den, til at vi sliter med å lage nok mat til verdens befolkning.
I denne situasjonen
kutter Høyre støtten til småskalajordbruk i fattige land med 500 mill. kr
og støtten til Afrika med 500 mill. kr. I en tid med stor usikkerhet
om matproduksjon vil kutt i støtten til jordbruk kunne være katastrofalt
for deler av verden med stor fattigdom og mangel på mat.
Ethvert land
har rett og plikt til å produsere mest mulig mat til egen befolkning.
Det er beredskap. Senterpartiet mener også at reale jordbruksoppgjør
av den typen vi har sett under Sandra Borch i Landbruksdepartementet
og Trygve Slagsvold Vedum i Finansdepartementet, er beredskap, og
har bidratt til det.
Høyre vil i sitt
budsjettforslag innføre en CO2 -avgift for
landbruket på 100 kr pr tonn CO2 ,
noe som gir økte avgifter på 450 mill. kr. Høyre foreslår også å
fjerne fritak for miljøavgift på engangsemballasje med 525 mill. kr. De
to avgiftene betyr at Høyre gir oss dyrere mat og melk. Hadde Høyre
fått viljen sin, skulle melken ha gått opp med 1 kr og 60 øre per
kartong. Senterpartiet mener derimot at norsk matproduksjon skal
styrkes, ikke legges avgift på!
Mari Holm Lønseth (H) [20:26:11 ] : Skulle vi ha trodd på representanter
fra Senterpartiet i denne salen, skulle man nesten tro at alle Norges
distriktskommuner først og fremst lever av subsidier fra staten.
Det er gratis ferjer i områder uten veiforbindelse og med få passasjerer
som redder distriktene, det er bygdevekstavtaler som går til noen
få kommuner, og lensmannskontor som politiet selv ikke ønsker seg,
som er redningen for distriktene – hvis man skulle tro på Senterpartiet.
Hvis vi heller
tar turen ut av denne salen og ut i landet, hører vi at virkeligheten
blir en litt annen. Der forteller bedrifter om store skatteøkninger
på toppen av store kostnadsøkninger. Penger brukes på å betale ekstraordinær
arbeidsgiveravgift framfor å ansette flere i Distrikts-Norge. Hundrevis
av millioner kroner av skattebetalernes penger brukes på å betale
for nye fylkeskommuner, mens folk og bedrifter sliter.
Det er blitt
etterlyst at Høyre skal vise hvilke målrettede tiltak vi har for
distriktene. Det er faktisk helt riktig at når vi prioriterer å
redusere skattene for både folk og bedrifter, er det et målrettet
tiltak for å skape mer vekst, også i distriktene – for det er særlig
Distrikts-Norge som taper når man øker skattene raskt, med dårlige
prosesser.
Ta f.eks. formuesskatten.
Den er doblet siden regjeringen kom inn i kontorene. Det går først
og fremst ut over hjørnesteinsbedrifter som er langt unna Oslo,
og hvor man er avhengig av den lokale kapitalen. Ser man på lakseskatten
som regjeringen innførte med en dårlig høringsprosess, er det først
og fremst i distriktskommunene man opplever at dette har fått store
konsekvenser. De største konsekvensene er ikke nødvendigvis kommet
for dem som driver med lakseoppdrett selv, men for dem som driver
i leverandørindustrien: entreprenører og båtbyggere, for å nevne
noe.
Det er også blitt
en stor form for økonomisk sentralisering med Senterpartiet i regjering,
for man kunne nesten få inntrykk av at en krone er best forvaltet
hvis den først har vært innom Oslo og Finansdepartementet før den
deles ut til ulike tiltak som Senterpartiet og regjeringen selv
mener er nødvendig.
Høyre prioriterer
annerledes. Vi prioriterer å gi skattelette til folk og bedrifter,
slik at de heller kan sitte igjen med mer av sine egne penger, forvalte
dem på en god måte og skape flere arbeidsplasser i hele landet, framfor
at man skjerper skattene drastisk og innfører subsidietiltak som
ikke vil skape vekst og verdier i distriktene på sikt.
Ola Elvestuen (V) [20:29:20 ] : Sammen med det å stå opp for
frihet og demokrati er global oppvarming og tap av natur de største
krisene verden står overfor. Akkurat nå samles verdens ledere og
land i Dubai til klimaforhandlinger for å gjennomgå hvor vi står
i dag, og for å følge opp de målene vi har forpliktet oss til i
Parisavtalen, og man starter også arbeidet med å sette nye mål som
skal meldes inn i 2025.
Hvor står da
Norge i forhold til våre klimamål, som vi har forpliktet oss på
i 2030? Vi fikk 2022-tallene for litt siden: 48,9 millioner tonn.
Det står helt stille i forhold til utslippskuttene – det er ørlite
ned. Vi har en klimaavtale med EU der det er krav hvert år om hvor
mye vi skal redusere. Fra 2022 ligger vi etter med 3,8 millioner
tonn, som må tas igjen i årene framover.
Da skulle man
tro at regjeringen la fram et statsbudsjett som var offensivt for
å redusere utslipp, og man skulle også tro at i samarbeid med SV
ble det enda mer offensivt for at vi skulle ta igjen de utslippskuttene
som vi henger etter med. Men det viser seg at selv om Klimasats
kommer tilbake – det skulle bare mangle – og selv om det er en liten
økning på nullutslipps tungtransport, opprettholdes med denne enigheten
de avgiftslettelsene på fossilt drivstoff som regjeringen foreslo.
Trafikkforsikringsavgiften og reduksjonen i den opprettholdes også,
så til neste år blir det altså billigere å eie en fossilbil enn
å eie en elbil.
Kollektivtransporten
i de store byene og i mange fylker sliter, og man ventet selvfølgelig
på at det med budsjettenigheten ville komme en støtte, som det ofte har
gjort tidligere når det har vært budsjettforhandlinger på Stortinget,
f.eks. i lignende situasjoner hvor Venstre har vært med i forhandlingene.
Da har det kommet mer penger også til de store byene og inn mot
satsing på kollektivtransport. Nå gjorde det ikke det. Jeg må si
jeg er bekymret. Jeg har sittet i bystyret i Oslo tidligere, i perioden
2005–2012. Da var det en rød-grønn regjering og borgerlig flertall,
med Venstre, i Oslo, og det kom ikke en krone fra statlig hold.
Jeg håper det ikke er den situasjonen man nå legger opp til, at
man bare skal støtte der man selv har flertall, og ikke vil støtte
ved borgerlig flertall, som disse partiene gjorde før.
Da har jeg ikke
engang snakket om natur. Der opprettholdes altså de fleste kuttene,
selv om det er bra med frivillig skogvern.
Freddy André Øvstegård (SV) [20:32:42 ] : Det er i krisetid
sterke felleskap og rettferdig fordeling virkelig gjelder – at vi
har et spleiselag som stiller opp for folk, og sørger for at alle
har et minste trygt golv å stå på økonomisk.
Nå har vi lagt
bak oss mange år med økende forskjeller, fattigdom og en usosial
kuttpolitikk, ført fram av den forrige høyreregjeringen. Med det
bakteppet kom også dyrtid og priskrise. Det minste golvet å stå
på har ikke vært trygt, det har tvert imot hatt sprekker som den
frivillige matutdelingen har måttet dekke. Sånn skal det ikke være
i en velferdsstat. Likevel tok ikke regjeringen i sitt budsjettforslag
i tilstrekkelig grad inn over seg den fattigdomskrisen vi står i.
Derfor har en av SVs aller viktigste prioriteringer vært å øke kjøpekraften
til folk med lite fra før, men også til mange med helt vanlige inntekter.
Vi foreslår i
vårt eget budsjettforslag å øke sosialhjelpssatsene, minsteytelsene
og minstepensjonene kraftig, i tillegg til å øke studiestøtten,
barnetrygden og å ta ned regningene til folk ved å utvide velferden
gjennom SFO og tannhelse. Så har vi brukt den innflytelsen velgerne
har gitt oss, til å forandre på regjeringens budsjett. Selv om vi
ikke får hele vårt budsjettforslag vedtatt i dag, har vi fått til
viktige forbedringer. Endelig får vi økt minsteytelsene i uføretrygden
og arbeidsavklaringspenger, som ligger langt under fattigdomsgrensa.
Det er en stor og viktig endring.
Vi har så lenge
blitt møtt med en sterk politisk motstand mot å øke minsteytelsene
fordi det liksom vil gå ut over arbeidslinja. Nå er et flertall
på Stortinget enige om en endring. Minstesatsene for uføre økes
med 6 000 kr i året. Minstesatsene for dem på arbeidsavklaringspenger øker
med 5 000 kr – altså på toppen av den vanlige årlige økningen i
tråd med pris- og lønnsvekst. Det vil ha betydning. Det vil gjøre
at flere får nok penger til å sette mat på bordet selv. Det skulle
bare mangle, men likevel er dette noe vi må kjempe fram, og vi har
gjort det, samtidig som vi har fått opp barnetrygden, studiestøtten
og tatt ned regningene til folk gjennom SFO og tannhelse.
Så vil vi måtte
fortsette å stå på krava for å øke minsteytelsene enda mer, for
det er fortsatt ikke nok. SV vil igjen gjøre som vi har gjort for
inneværende år, nemlig å kjempe for økt minstepensjon og økt sosialhjelp.
SV viser år for år at vi flytter penger både til miljø og til fordeling,
til velferd og til sterkere felleskap.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [20:35:54 ] : Fremskrittspartiet
vil at vanlige folk skal få beholde mer av sine egne penger og bestemme
mer over sin egen lommebok. Vi foreslår skattelette til alle inntektsgrupper
og vil kutte avgiftene på basisvarer som mat, drivstoff og normalpris
for strøm. Vi vil styrke forsvarsbudsjettet. Vi vil bruke mer penger
på å bygge og vedlikeholde veier. Vi vil satse mer på helse og eldreomsorg.
Men vi vil kutte statens utgifter til symbolske klimatiltak, bistand
og kultur.
Å beholde mer
av egne penger gir trygghet og økonomisk handlefrihet for familiene.
Det er et velferdsgode å kunne klare seg på egen inntekt. Avgiftskutt
gir lavere inflasjon og mindre press på renten. Høye drivstoff- og
energipriser driver prisene opp på nesten alle varer i produksjon,
lagring og transport.
Fremskrittspartiet
kutter skatter med om lag 16 mrd. kr og avgifter med 19 mrd. kr.
Skattelettelsen til personer er økning i personfradraget og utgjør
et flatt beløp på 5 200 kr til de aller fleste. I tillegg øker vi
innslaget for formueskatt.
Fremskrittspartiets
budsjett er et godt næringsbudsjett som vil sikre forutsigbare rammevilkår,
grunnlag for investeringsbeslutninger og en helt nødvendig vekst i
privat sektor, noe som vil komme hele samfunnet til gode gjennom
økt produktivitet, økt sysselsetting og redusert vekst i offentlige
utgifter. Langtidsvirkningene vil snu en utvikling som ikke er bærekraftig
over tid.
Jeg registrerer
at regjeringen og SV vil styrke økonomien til Helse nord med 240 mill. kr
årlig framover for å intensivere rekrutteringen til helseforetaket.
Det er vel og bra, men med respekt å melde kan man i stor grad si at
det er som å legge støttebandasje på et bein som er knekt. Det framstår
som et godt tiltak uten at det leger skaden.
Det er ikke noen
overraskelse at helsekøene har økt med 23 pst. siden dagens regjering
tiltrådte, når en ikke tar tak i det egentlige problemet – at vi
har en sykehusstruktur som ikke ivaretar innbyggerne der de bor.
Dersom man hadde etablert en ultraren operasjonsstue ved Klinikk
Alta, som Fremskrittspartiet fikk bevilget penger til, ville flere
operasjoner vært mulige å gjennomføre nærmere der pasienten bor,
og det ville redusert driftskostnader.
Vi opplever nå
at det bevilges penger til en helikopterlandingsplass ved Klinikk
Kirkenes, noe som er sårt tiltrengt, etter at Fremskrittspartiet
fikk flertall for legehelikopter til Øst-Finnmark. Dessverre ser
det ut for at det legges opp til å etablere en landingsplass som
ikke kan ta imot større helikoptre enn dagens legehelikoptre, og
at SAR Queen redningshelikoptre må lande på flyplassen ved en akuttsituasjon
– over 1 mil unna sykehuset.
Dersom regjeringen
ønsker bedre pasientbehandling i nord, må det gis klare signaler
om å benytte tildelte midler og bygge for framtiden – det vil redusere
driftskostnader. Da må ansvarlig statsråd begynne å vise handlekraft.
Rune Støstad (A) [20:39:16 ] : Det betyr noe hvem som styrer
landet. Med budsjettet som blir vedtatt, vil en barnefamilie i Nord-Fron,
der jeg bor, få halvert barnehagepris. Det betyr at en familie med
to unger i barnehagen sparer nesten 30 000 kr i året. Det er et
historisk velferdsløft som bidrar til at flere unger kan ta del
i fellesskapet som barnehagen er, og det gjør at flere kan være
i arbeid.
Høyre, derimot,
stryker dette i sitt alternative budsjett, og i kjent stil sender
de regningen tilbake til barnefamiliene.
Regjeringens
mål er å få kontroll på prisveksten og føre en trygg økonomisk politikk
som bidrar til lavere rente. Det handler om trygghet for folk og
bedrifter i hele landet. Vi skal stille opp for dem som sliter.
Samtidig skal budsjettet bidra til at flere kommer i jobb, og at det
skapes nye jobber, for folk i arbeid og lønnsomme bedrifter er også
grunnlaget for vår felles velferdsstat.
Kommunene i Norge
er fundamentet i velferdsstaten. I tillegg skal kommunene få en
større rolle i boligpolitikken. Det er viktig, for det er mange
som opplever at det er vanskelig å skaffe seg bolig – både i byer
og på landet. Lånerammen i Husbanken er på nesten 30 mrd. kr, inkludert
en økning på 5 mrd. kr som kom med budsjettforliket. Det er bra
for dem som trenger bolig, og det er bra for en byggenæring som
trenger flere oppdrag.
I en urolig tid
er norsk matproduksjon og matberedskap viktigere enn før. Likevel
velger Høyre å kutte over 1 mrd. kr i jordbruket. Det rammer på
nytt mange familier i hele landet, og det vil føre til at enda flere
legger ned gårdsdriften. Resultatet blir færre matprodusenter, svekket
matberedskap og færre til å ta vare på det unike kulturlandskapet
i vårt langstrakte land.
Budsjettet som
Stortinget vedtar i dag, styrker velferden og klimaet og bidrar
til flere arbeidsplasser i hele landet. Men kanskje det aller viktigste
er at vi styrker privatøkonomien for dem som trenger det aller mest.
Et godt budsjett fra regjeringen har blitt enda bedre med SV. Jeg
er glad for at vi i dag får på plass et budsjett som gir store muligheter,
og som også fører til mindre forskjeller.
Olve Grotle (H) [20:42:02 ] : Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter
er den største rehabiliteringsinstitusjonen i Vestland. Her arbeider
nærmare 100 tilsette, med svært høg formell og reell kompetanse.
Her er legar, legespesialistar, idrettspedagogar, fysioterapeutar,
logopedar, sjukepleiarar, helseassistentar, miljøterapeutar, ergoterapeutar,
samhandlingskoordinatorar, sosionomar, ernæringsfysiologar og mange
andre. Alle desse arbeider med eitt formål: å gje den beste behandlinga
ein kan gje dei omlag 1 200 pasientane som er innom det heilt unike
og spesielle fag- og kompetansemiljøet kvart år.
Hauglandsenteret
har driftsavtale med Helse vest. I november tildelte Helse vest
ny avtale for dei fire komande åra, med opsjon for fire nye år.
Men i den nye
tildelinga blir det samla talet på døgnpasientar redusert med 27 pst.
Dette gjeld tilbodet til pasientar med kreft, nevrologiske og nevromuskulære
lidingar, t.d. parkinson, kronisk muskel- og bløtdelssmerte, sjukleg
overvekt og døgnplassar for arbeidsretta rehabilitering.
Direktøren ved
Hauglandsenteret har opplyst:
«Vi var førebudde på ein nedgang
i avtalen, men vi er overraska over kor stor reduksjonen vart. Eg
er uroa for at færre vil få rehabilitering og at ventetidene blir
endå lengre.»
I praksis vil
nedgangen tilseie at ein går frå 70 til 50 pasientar som til kvar
tid er på rehabiliteringsopphald ved senteret. Dette vil sjølvsagt
få økonomiske konsekvensar for senteret og for kor mange fast tilsette
ein kan ha over tid.
Då eg besøkte
Hauglandsenteret i førre veke, var bekymringa stor, dels fordi ein
oppfatta det slik at det no er tenkt politikk at sjukehusa skal
overta meir og meir av rehabiliteringa. Samtidig som fleire sjukehus
i landet slit med både rekrutteringsutfordringar og økonomi, skal
ein altså arbeide for å byggje opp rehabiliteringskapasitet i eigen
regi og samtidig byggje ned velfungerande og gode miljø som ikkje
minst har vist seg svært gode i distriktsregionane.
På rehabiliteringsområdet
spør ein seg vidare om dette også er ein del av regjeringa sin store
og veksande motvilje mot ideelle og private aktørar, at det viktige ikkje
er at pasientane skal få god og relevant behandling til rett tid,
men at det for all del ikkje er nokon utanfor dei offentlege systema
som skal gje slike tilbod.
Kort oppsummert
kan uroa formulerast slik: Ser vi no ein start på ei gradvis nedbygging
av dei viktige, store og velfungerande rehabiliteringsinstitusjonane
på Vestlandet og i resten av landet? Vi har tidlegare sett fleire eksempel
på at pasientar innan rus og psykiatri har mista gode og velfungerande
tilbod. Vil det same no skje for pasientgrupper som fram til no
har fått god hjelp på Hauglandsenteret og andre rehabiliteringsinstitusjonar?
Kathrine Kleveland (Sp) [20:45:18 ] : For mange nordmenn er
kirken en viktig del av julen. For noen er det julekonserter og
stemning. For andre hører julegudstjenesten med på julaften, og
de ser fram til f.eks. å bli berørt ved å synge kampsangen «Deilig
er jorden».
Kirken gir oss
en himmel over livet og er stedet for jevnlige besøk der tro, sangglede
og fellesskap utøves gjennom året. Noen er i kirken når det er høytidelige
anledninger, og atter andre ser på det som del av norsk kultur fra
historiske stavkirker til nye arkitekttegnede kirker, som den såkalte
porselenskirken i Porsgrunn med fliser som skal minne om porselen.
I Hurdalsplattformen
står det:
«Trus- og livssynssamfunna er viktige
både for enkeltmenneske og for storsamfunnet. For mange menneske
utgjer dei viktige fellesskap, og dei skaper tilhøyrsel og identitet.
Både finansiering av, kontroll med og innsyn i religiøse samfunn
er viktige offentlege oppgåver, og det skal stillast krav til trus-
og livssynssamfunna om demokrati, openheit og representasjon utan
at ein grip inn i trusfridommen.»
Senterpartiet
i regjering står opp for Kirken. Derfor skal staten de neste 20
til 30 årene gi 10 mrd. kr til istandsetting av verneverdige og
fredede norske kirker, i form av et kirkebevaringsfond. I Vestfold
gjelder dette mange kirker, blant dem min lokale kirke, Hillestad, som
fyller 300 år neste år. Steinkirkene fra middelalderen skal dessuten
prioriteres først, og det gleder meg veldig, som har mange flotte
steinkirker fra middelalderen hjemme i Vestfold. Vedlikeholdsløftet
skal skje gjennom avkastning fra tidligere Opplysningsvesenets fond samt
nødvendige tilleggsbevilgninger fra statsbudsjettet.
Jeg er glad i
kirkebyggene våre, og nå skal vi ta vare på Kirkens kulturarv på
en måte som vil stå seg i generasjoner. Da synes jeg det er en dårlig
julepresang til Kirke- og Livsyns-Norge at Høyre kutter 174 mill. kr
til Den norske kirke og 92 mill. kr til andre trossamfunn. Har Høyre
virkelig tenkt på hva dette kommer til å bety for Den norske kirke
og de andre trossamfunnene? Dette kommer til å merkes. Vi vet at
fellesrådene rundt i kommunene alt sliter med svært stramme budsjetter.
Senterpartiet mener det er sunt for samfunnet at vi har Den norske
kirke og andre trosretninger som en viktig del av vår historie og
nåtid.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [20:48:24 ] : SV har gjennom forhandlingene
med regjeringen vist hvordan dette budsjettforslaget kunne gjøres
rødere og grønnere. Men det jeg har mest lyst til å snakke om, er
en del av de viktige endringene vi har fått til innenfor justissektoren.
Vi har nå fått til å bevilge 40 ekstra millioner til domstolene.
Den tredje statsmakt har stått i en krevende periode veldig lenge
– over et år med ansettelsesstopp på grunn av stramme budsjetter.
Hvorfor er dette
viktig? Jo, det er viktig i seg selv på grunn av at den tredje statsmakt
står for en helt grunnleggende oppgave i samfunnet vårt, men dette
handler også om folk. Dette handler om folk som står i krevende saker
– det kan være barnefordelingssaker, det kan være voldtektssaker
– der noen uker lengre saksbehandlingstid kan bety at man må bære
på en belastning mye lenger. Nå sørger vi for et solid løft som
vil bety mye for folk, både for ansatte og for dem som har krevende
saker i domstolen.
Et annet sted
vi får et viktig løft, er i kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen opplevde
årlig harde kutt under høyresiden, og vi er godt i gang med en oppbygging
av den, men det trengs mer. Derfor er jeg glad for at vi nå får 40
friske millioner på toppen av regjeringens forslag. Dette handler
også om at det skal være trygt både for ansatte og for innsatte
i kriminalomsorgen. Én av ti ansatte sliter med alvorlige psykiske
lidelser som de har fått på jobb i kriminalomsorgen. Da er det viktig
med flere folk på jobb for å ivareta sikkerheten, men også tilbudet
til innsatte. Vi har i lang tid fått en rekke alvorlige avsløringer
som handler om isolasjonsbruk, ulovlige nakenvisitasjoner, ulovlige
telefonavlyttinger. Alt dette koker til syvende og sist ned til
hvor mange som er på jobb, og hvor mange som kan gi et godt tilbud
til dem som soner, og som skal ut og bli våre naboer i framtiden.
Jeg er glad for
at vi har satt av 5 mill. kr til kvinnene på Bredtveit. Det var
en rekke bra punkter i budsjettet om de kvinnene som har blitt flyttet
til Skien, men det var ingenting til de kvinnene som skulle bli
igjen på Bredtveit. Derfor er det viktig at disse pengene skal følge disse
kvinnene. Nå er det en uavklart situasjon om hva som vil skje der
videre, men vi er opptatt av at de pengene skal gå til å sikre disse
kvinnene et best mulig soningstilbud.
Så går vi videre
med en advokatordning for innsatte, som er viktig nettopp for å
ivareta rettighetene til dem som sitter i fengsel. Så styrker vi
frivilligheten i kriminalomsorgen, frivilligheten i de frivillige
rettshjelpstiltakene, som JURK og Jussbuss, som alle er viktige
leverandører av trygghet i en tid der folk får det stadig tøffere.
Dette viser hvordan det er mulig å dra budsjettet i en mer sosial
retning, også på justisfeltet.
Olve Grotle (H) [20:51:47 ] : Under pandemien blei det gjeve
ei eingongsstøtte for å dekkje tap på lån under Eksfin. Regjeringa
og SV si budsjettavtale tek no desse ni milliardane og brukar dei
til permanent utgiftsauke. I alt inneber budsjettavtalen mellom
regjeringa og SV at utgiftene aukar med 11 mrd. kr og skattane med 1,3 mrd. kr.
Regjeringa har
ved fleire høve hevda at auken i arbeidsgjevaravgifta skulle vere
midlertidig. Dette er ei ekstra avgift som altså har blitt kritisert
frå fleire hald, inkludert NHO og LO – og til og med SV. Men trass
i at auken skulle vere midlertidig, har regjeringa ikkje funne rom
i budsjettet for å reversere auken. I praksis er den auka arbeidsgjevaravgifta
berre prisjustert, og i dette tempoet er det vel usikkert om ho
blir utfasa i det heile.
Regjeringa og
SV prioriterer kapitalverkemiddel til grøn omstilling. Det er vel
og bra, men ein kan jo spørje seg om ein i staden for å kanalisere
midlar inn i aktiv næringspolitikk og favorisere spesifikke sektorar,
kunne ha forbetra dei generelle rammevilkåra for næringslivet og fjerna
denne kompetanseskatten, noko som ville ha gagna den breiare økonomien.
Regjeringa og
SV synest også å sjå bort frå at det er fleire sektorar som må fungere
saman for å nå klimamål og grøn omstilling. Den grøne industrien
er avhengig av teknologi og digitalisering for å lykkast, sektorar
som blir særleg ramma gjennom regjeringa sin kompetanseskatt, og
som gjer det dyrare å trekkje til seg den nødvendige kompetansen.
Regjeringa og SV tek med ei hand og gjev med ei anna. Resultatet
er fordyrande og lite heilskapleg.
Vi i Høgre kuttar
heile regjeringa sin kompetanseskatt i vårt alternative budsjett.
Vi prioriterer også å returnere dei ni milliardane til oljefondet,
i motsetning til regjeringa sin strategi om å bruke desse midlane
til ein varig auke i utgiftene. Ikkje berre er det god politikk
som treffer breitt; på den måten bidreg vi også til mindre press
i økonomien.
Turid Kristensen (H) [20:54:12 ] : Det var virkelig skuffende
å se hvor lite regjeringen var villig til å gjøre i sitt budsjettforslag
for å gjøre hverdagen enklere for folk, hvor lite de var villig
til å gjøre for å styrke folks privatøkonomi, og det i en tid hvor
så mye har blitt dyrere, og mange flere virkelig sliter for å få
økonomien til å gå i hop.
For meg er det
viktig å slå fast at Høyre vil fortsette å prioritere barn og familier.
Da Høyre satt i regjering, økte vi, sammen med samarbeidspartiene
våre, barnetrygden for første gang på over 20 år. Ifølge SSB gikk
andelen små barn som lever i lavinntektsfamilier, ned, bl.a. på
grunn av økt barnetrygd. Som Redd Barna skriver på sine nettsider:
«Barnetrygden virker!» De viste til at for første gang på ti år
gikk antallet barn som levde i fattige familier, ned.
Representanten
Elise Waagen spurte i sitt innlegg hva som vel er viktigere – i
en tid hvor mange opplever å ha dårlig råd – enn det å løfte barnefamiliene
og gi de minste et best mulig utgangspunkt. Men da er det vel også
viktig å gjøre mest av det som virker best. Å øke barnetrygden er
altså blant de mest målrettede måtene å svare på noen av de økonomiske
utfordringene som barnefamiliene står i. I stedet for å senke maksprisen
på barnehage vil Høyre øke barnetrygden for barn under seks år med
litt over 1 000 kr i måneden fra 1. august, fordi dette hjelper
alle familier – også familier med lavere inntekt som i dag har gratis
tid i barnehage, og som ikke vil nyte så godt av lavere barnehagepris
– og fordi det virker bedre. Høyre vil også prisjustere barnetrygden
for alle. Regjeringen foreslo utrolig nok en realnedgang.
Nå er det bra
at SV klarte å få regjeringen med på å øke barnetrygden med 200 kr
i måneden for de største barna, men for mange er det fremdeles for
lite som hjelper på hverdagsøkonomien.
Med Høyres krafttak
for privatøkonomien vil en vanlig familie med to små barn få 5 000 kr
i skattelette og 11 500 kr mer i barnetrygd. Høyre vil også sørge
for å gi 13 500 flere barn gratis kjernetid i barnehagen. Dette er
politikk som monner, og mest for dem som trenger det mest.
Uansett hvordan
Arbeiderpartiet vrir og vender på det, er faktum at folk over tid
vil komme bedre ut med Høyres opplegg. Det betyr noe hvem som styrer
– ikke minst for barnefamiliene, fordi vi må velge å gjøre mest av
det som virker best. Det er bare det at det har ikke regjeringen
forstått.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [20:57:14 ] : I sommar fekk eg møte
ei som fortalde om korleis mora hennar hadde opplevd 1930-talet
i Ålesund. Familien gjekk frå å leve trygt og godt i eit liv med
velstand til å måtte gå frå hus og heim på grunn av det store krakket
i økonomien i 1930. Det var ei sterk historie, og det er ei sterk historie
når mange no står på det same stupet i 2023. Det er Stortingets
soleklare ansvar å ta politiske grep i tide for å gje alle ein trygg
stad å bu.
Mange i den norske
befolkninga greier seg i dyrtida, men det blir fleire og fleire
familiar, mange unge eller folk i ei livsendring, som ikkje greier
å kome seg inn på bustadmarknaden. Forskjellane veks, fleire slit
i dyrtida, og då må vi gjere noko med bustadpolitikken.
Føresetnaden
for eigarlinja i norsk bustadpolitikk er at dei fleste skal greie
seg i bustadmarknaden med sine eigne inntekter og ressursar, men
er vi der no – når unge på bygda som byggjer seg hus, taper halve
verdien idet dei set lykelen i døra, og ein sjukepleiar i byen ikkje har
råd til å kjøpe meir enn 1 pst. av bustadane som kjem på sal? Den
gjeldsdrivne bustadprisveksten som har kome i kjølvatnet av dereguleringa
av bustadmarknaden på 1980-talet og fram til i dag, har gjeve historisk
høg gjeld i hushalda. Finanstilsynet åtvarar om at økonomien rett
og slett er sårbar på grunn av det høge gjeldsnivået.
Den marknadsstyrte
bustadpolitikken er blitt ei forskjellsmaskin og ein gjeldsspiral.
Dei økonomiske forskjellane veks i Noreg, og det største skiljet
går mellom dei som har eigenkapital til å få lån til å kjøpe sin
eigen bustad, og dei som ikkje har det. Det er nesten umogleg å
spare opp eigenkapital på alminnelege låge inntekter i dyrtida,
og det er ikkje alle som har foreldrebanken å ty til.
SV meiner tida
er inne for å ta meir kontroll. Det er tid for ein ny bustadpolitikk
der vi gjenreiser Husbanken som ein motor i samfunnsbygginga. Gjennom
budsjettavtalen fekk SV utvida låneramma til Husbanken med 5 mrd. kr
– det er ein god start – og det blei 1 mrd. til studentbustader,
1 mrd. kr til utleigebustader og 1 mrd. kr til startlån. Det skal
òg greiast ut eit juridisk grunnlag for ikkje-kommersielle utleigebustader.
No er SV i lag
med regjeringa i gang med å rigge ein meir sosial bustadpolitikk,
og eg gler meg til fortsetjinga.
Kari Henriksen hadde her
overtatt presidentplassen.
Sandra Bruflot (H) [21:00:13 ] : Forrige uke smalt en representant
fra Senterpartiet til i et utfall mot Høyre og hevdet at vi straffer
barnefamiliene. Denne straffingen bunner i et konsept der man kan
levere ungen sin på morgenen hos pedagoger og andre som lærer dem
å sosialisere, leke og lære, som trøster og hjelper og er trygge
voksne, før man kan hente ungen sin igjen på ettermiddagen, til
3 000 kr i måneden – for en straff, dere.
Prisen for barnehageplass
er altså et komplekst utviklet straffesystem der Solberg-regjeringen
også sørget for at ingen skal måtte betale mer enn 6 pst. av inntekten
sin for barnehage, noe som ville vært helt utenkelig for de aller
fleste i mine foreldres generasjon – hvis de i det hele tatt fikk
barnehageplass. Det er et straffesystem, dette, med gratis kjernetid
for dem som trenger det mest, og der flere og flere barn har fått
rett til barnehageplass fra de er ett år gamle.
Det er rimelig
spesielt å hevde at en videreføring av dagens makspris – altså det
som er regjeringens politikk, og som er det helt fram til august
– er å straffe barneforeldre. Hvis det er tilfellet, bør jo regjeringen
slutte med det straks og ikke vente helt til august med å slutte
med denne straffingen.
Jeg skjønner
at det kan være frustrerende når Høyre har et mer sosialt budsjettopplegg
for barnefamiliene enn det regjeringen har. Regjeringens eget ekspertutvalg
har slått fast at å øke barnetrygden er det viktigste vi kan gjøre.
Da er det bra at SV har slept regjeringen etter seg og fått inn
en økning, mot Arbeiderpartiet og Senterpartiets vilje og forslag.
I Høyres budsjett øker vi barnetrygden med en tusenlapp i måneden
for barna under seks år, det samme som differansen på barnehageprisen,
vi prisjusterer barnetrygden for alle, og vi hever inntektsgrensen
for gratis kjernetid, slik at flere får det. I tillegg er det viktigste
vi kan gjøre, å få foreldre i jobb og gjøre økonomien deres bedre.
Det er ingen
tvil om at det er hyggelig å betale 1 000 kr mindre for barnehageplass
fra august neste år – for dem som har barnehageplass. Den barnehageplassen
har man hvis man har fått barn på «riktig» tidspunkt av året. Det
er ikke alle som kan planlegge når de får barn. Barn født i september,
oktober og november har krav på barnehageplass fra den måneden de
fyller ett år – en rettighet som ble innført av Solberg-regjeringen.
1 000 kr i måneden
hjelper på familieøkonomien. Det er derfor vi øker barnetrygden.
Men er det noe som svir for de samme familiene, er det at en av
foreldrene, som oftest mor, må ta ut ulønnet permisjon i åtte–ni måneder,
midt i dyrtiden, fordi de fikk barn på feil tid av året.
For vår del er
prioriteringen enkel, og derfor har vi lagt inn penger til å gi
desemberbarna barnehageplass. At et sånt budsjett straffer barnefamiliene,
faller på sin egen urimelighet. Tvert imot løfter vårt budsjettforslag barnefamilienes
økonomi.
Presidenten
[21:03:06 ]: Representanten Birgit Oline Kjerstad har hatt
ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [21:03:22 ] : Noreg er heilt på
hælane når det gjeld å nå Parisavtalen sine mål om kutt i klimagassar.
I fjor kutta vi berre 0,8 pst. Med dette tempoet når vi ikkje Paris-målet
før om 70 år, og då skal vi vere på null for lenge sidan.
Møre og Romsdal
og Vestland fylkeskommunar har teke ansvar og stilt krav til nullutslepp
i ferje- og båtanbod, men det kostar meir enn det fylka får dekt
over kostnadsnøkkelen. Å stille utsleppskrav er viktig for at maritim
industri skal gå i front og utvikle utsleppsreduserande teknologi.
Viss ikkje kutta i klimagassar skal stanse opp, treng ein ei betre
finansiering, og ein må arbeide med det framover. Det kom ikkje
på plass no, men viss ikkje rutetilbodet skal bli kutta og omstillinga
stanse opp, må det på plass framover.
Trine Lise Sundnes (A) [21:04:40 ] : I en verden hvor demokratiene
er i ferd med å bli en minoritet og autokratiene øker, hvor en stadig
større andel av verdens befolkning ikke bor i land og områder vi
kan kalle demokratier i ordets rette forstand, hvor konflikter øker og
fredelige løsninger synes lenger unna enn noensinne, i et Europa
som preges av Russlands aggressive og blodige krig i Ukraina, og
hvor ubalanse i markeder og dyrtid er resultatet for øvrige europeiske
land, i et Norge hvor klimaendringene viser seg gjennom mer, villere og
våtere vær, fører alt dette til at hverdagen og framtiden oppleves
mer usikker enn på lenge.
Vår regjering
legger vekt på en ansvarlig økonomisk politikk. Målet er å holde
arbeidsledigheten lav og sysselsettingen høy, samtidig som prisveksten
dempes og folks kjøpekraft etter hvert kan øke. Derfor er det viktig at
vi leverer politikk av godt sosialdemokratisk merke. Det synes i
budsjettforliket med SV, med solide grep for dem som har det tøffest
nå, høyere barnetrygd, økte minstesatser for uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, styrket
kvalifikasjonsprogram og økt studiestøtte. Det er et budsjett som
også kutter utslipp, framskynder det grønne skiftet med store industrisatsinger
og verner skog. Det er bra.
Jeg undres alltid
når Fremskrittspartiet skyver de svakeste foran seg og med den ene
munnen sier at de er bekymret over folk som står i matkø, og så
med den andre munnen foreslår at de svakeste, de som kommer hit med
to tomme hender, folk på flukt, skal få like dårlige støtteordninger
som flyktninger i Sverige og i Danmark, vel vitende om at det er
dyrere å bo og leve i Norge. Jeg får det bare ikke til å gå i hop.
Så ser vi til
Venstre, hvor sykepengeordningen blir dårligere, og de til alt overmål
kritiserer venstresiden for ikke å ville reformere velferdstjenestene.
I Høyres alternative budsjett kuttes det rabatterte tannhelsetilbudet til
21–24-åringene helt. Pengene skal visst omdisponeres til sykehus,
heter det. Jeg registrerer at unges tannhelse ikke er helse nok
for Høyre. Det er bedre å vente til tennene blir fulle av hull.
I denne byen
bor det mange mennesker, mange som ikke eier sin egen bolig. I enkelte
bydeler eier under halvparten sin egen bolig. Derfor er det flott
å styrke Husbankens låneramme, for boligprisene her er høye. Det
er viktig at økningene fordeles til økte utlån til studentboliger,
til startlån og til kommunale utleieboliger. Dette er veldig bra.
Budsjettforliket
med SV er rettferdig, omfordelende og klimaambisiøst. Takk for samarbeidet.
Ove Trellevik (H) [21:07:57 ] : Det er ikkje tvil om at me
har fått nye utfordringar i landet vårt. Med Høgre i regjering vart
landet styrt godt gjennom tre store kriser – oljepriskrise, flyktningkrise
og pandemi. Det norske samfunnet kom godt ut av det.
Dagens utfordringar
er annleis, og Støre-regjeringa er veldig bakpå. Då Støre-regjeringa
kom med dei store skatteendringane i budsjettet i fjor haust, var
argumentasjonen at det var krig i Europa, energiutfordringar og straumpriskrise
– alle måtte vera med på å bidra. Folket lytta, bedriftene tvilte
seg til aksept. Auken i arbeidsgjevaravgifta skulle berre vera midlertidig,
sa Støre.
Fleire representantar
frå regjeringspartia har kritisert Høgres budsjett og distriktspolitikk.
Heilt sidan 1975 har arbeidsgjevaravgifta vore distriktspolitikk.
Regjeringa sin politikk gjev ei ekstrarekning som treffer kompetansebedrifter
i distrikta med over 6 mrd. kr. Det treffer industriarbeidsplassar
med over 900 mill. kr, bygg- og anleggsbedrifter med 670 mill. kr
og distriktshandelen med 925 mill. kr – for å nemna nokre sektorar. Og
ja, Høgre prioriterer å fjerna nettopp denne avgifta fordi me er
opptekne av å ha næringsaktivitet så folk har ein jobb å gå til
i heile landet.
Den auka arbeidsgjevaravgifta
fekk merkelappen «midlertidig» i budsjettet for 2023. LO har også
sagt at det er viktig at avgifta er midlertidig, og forventa i sommar
at ho skulle reverserast i budsjettet for 2024. LOs sjeføkonom Roger
Bjørnstad sa i slutten av august:
«En arbeidsgiveravgift er på mange
måter å stikke hendene ned i lønnspotten vi forhandler om. Det at
staten forsyner seg av arbeidstagernes forhandlingspott, det er
også en måte å skattlegge arbeidsfolk på.»
Både enkeltpersonar
og bedrifter slit meir og meir med stigande renter, auka avgifter
og auka skattar med denne regjeringa. Havbruksnæringa f.eks. har
vorte ei meir og meir viktig næring for norsk økonomi, sysselsetjing
og vekst, spesielt i distrikta. Regjeringa sin skattepolitikk vil
svekkja denne næringa. Bransjen sysselset 50 000 menneske i distrikta,
og mange er bekymra for kva som vil skje. Det er forstemmande å
høyra regjeringspartia snakka om distrikta, om breibandsatsing, bygdevekstavtalar
og gratis ferjer. Ja, utan eit næringsliv som tener pengar i distrikta,
kjem distrikta til å trenga både gratis breiband, gratis ferje og
bygdeavtalar med statlege almisser for å overleva.
Støre-regjeringa
er på god veg.
Carl I. Hagen (FrP) [21:11:22 ] : La meg først få lov til å
gratulere Fremskrittspartiets finansfraksjon for å ha laget et glitrende
alternativt budsjett, hvor vi har greid å gi noe over 8 mrd. kr
i skattelettelser for personer og nærmere 20 mrd. kr i avgiftslettelser
som kommer alle i det norske samfunn til gode. Vi har også prioritert
visse påplussinger som er av stor betydning, særlig for veldig mange
aktiviteter og mennesker i dette land.
La meg nevne at vi har vært
bekymret over rykter om at den store industribedriften Nammo har
vurdert å flytte noe virksomhet til utlandet på grunn av mangel
på investeringskapital fra regjeringen her i Norge, på tross av
at det er veldig stort behov for ammunisjon, særlig artilleriammunisjon,
som følge av den uro og den krig som herjer rundt omkring, og særlig
i Ukraina, som vi heldigvis er med på å forsyne. Derfor er jeg glad
for at vi i vårt alternative budsjett har satt opp 780 mill. kr
i kapitaltilskudd, slik at Nammo kan investere i Norge og på Raufoss
i Oppland valgdistrikt i Innlandet i stedet for å gjøre det i utlandet.
Vi trenger å sikre disse arbeidsplassene, og ifølge Jens Stoltenberg,
generalsekretær i NATO, er det også et stort behov for at Europa
sikrer sin egen ammunisjonsproduksjon, og det har vi altså greid
å få inn i Fremskrittspartiets alternative budsjett.
I tillegg er
veier et stort behov i Norge. Vi har mye transportkostnader per
produsert enhet sammenlignet med mange andre land, fordi vi er få
mennesker i et stort geografisk område og transportkostnadene er
store. Derfor er det fint at vi har funnet 1 mrd. kr til å øke investeringene
i riksveiene i landet. Så har vi satt opp 500 mill. kr til fylkesveier.
Jeg vil gjerne nevne særlig fv. 33 fra Gjøvik til Minnesund, og
vi vil også ha raskere utbygging av rv. 4 fra Gjøvik til Oslo. Så
vi følger opp med bevilgninger til å bygge ut veiene.
Vi har også i
vårt alternativ fjernet en del bomstasjoner. La meg nevne bomstasjonene
i Innlandet: Det er E16 Fønhus–Bagn–Bjørgo, Kongsvinger–Slomarka
og Øyer–Tretten som det er planlagt og er bompenger på. De vil vi
ha fjernet, og det vil være et gode for alle dem som er avhengige
av å bruke bil i Distrikts-Norge, særlig bil som går på diesel.
Øystein Mathisen (A) [21:14:55 ] : Politikk kan og skal bety
noe i folks liv.
Når barnehagen
blir 1 500 kr billigere, betyr det noe for småbarnsfamilienes økonomi,
men det betyr mye mer for de foreldrene som får råd til å sende
ungene sine i barnehagen. Når regjeringen bruker 2,6 mrd. kr på
etter- og videreutdanning for barnehage- og skolelærere, betyr det
noe for lærerne som får faglig påfyll, men det betyr mye mer for
elevene som får en enda bedre lærer som kan hjelpe dem med å knekke
lese- og regnekoden.
Når utstyrsstipendet
og borteboerstipendet blir økt i enda et budsjett, betyr det noe
for å komme nærmere målet om helt gratis utdanning for alle, men
det betyr mye mer for hybelboeren som måtte lyve om at han hadde
spist ordentlig middag når økonomien ikke strakk til.
Når regjeringen
innfører en ordning for utstyr til praktisk læring og rentekompensasjon
til skolebygg med en låneramme på 8 mrd. kr over åtte år, betyr
det noe for kommunene som kan satse mer på skole, men det betyr
mye mer for eleven som får opplæring på en måte som hjelper ham
å lære bedre.
Når stipendene
til studentene økes med 10 pst., betyr det noe for alle dem som
kan bruke litt mer tid på studiene og litt mindre på en deltidsjobb,
men det betyr veldig mye mer for studenten som var redd for om hun skulle
klare å få endene til å møtes.
Når Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti finner sammen i et budsjettforlik,
betyr det veldig mye for bedre velferd, for å få flere ut i arbeid
og for å få et mer rettferdig samfunn, men det betyr enda mer for
dem som trenger felleskapet aller mest.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [21:17:08 ] : Vi i Senterpartiet
gikk til valg på å gjenopprette Finnmark som et eget, selvstendig
fylke. Den 1. januar er vi tilbake som Finnmark igjen. Vi ser nå
at regjeringen fortsetter den kraftige satsingen som er startet
på Finnmark. De ulike grepene som nå er gjort, vil føre til at vi
i Finnmark vil kunne skape store verdier lokalt og nasjonalt.
Folketallsutviklingen
og fødselstallene viser at sammenslåingen med Troms ikke har vært
en suksess for å snu folketallsutviklingen. I nyere tid har det
ikke blitt født færre barn i Finnmark enn nå.
Gjennom gruvedrift,
olje- og gassutvinning, oppdrett, fiske, reindrift og jordbruk skapes
det enorme verdier i Finnmark. Norges suverent største fylke fortjener fortsatt
en langt kraftigere satsing fra det offentlige enn det vi har sett
de siste tiårene. Den satsingen ser vi at har startet, og den forsterkes
nå.
Over hele Finnmark
har vi enorme naturressurser – naturressurser som finnmarkingene
har vært gode på å drifte og forvalte. Likevel ser vi en utvikling
mot at stadig mer av naturressursene utvinnes av selskaper utenfra som
gir stadig mindre tilbake til Finnmark. Hovedkontorene ligger andre
steder, og på statistikken havner derfor verdiskapingen der. Grunnrentebeskatningen
fra oppdrettsnæringen gir heldigvis kommunene mer igjen til drift.
I fiskerinæringen
blir det stadig mer videreforedling langs kysten vår. Fisk som blir
fanget i vårt eget Barentshav, fryses fortsatt til havs og sendes
til utlandet for å videreforedles og så tilbake til Norge for salg.
Det gir ikke mening for oss i Finnmark, for Norge eller for kloden. Derfor
ønsker vi som bor i Finnmark, at vi skal få fisken til kaiene våre,
og at den skal produseres i Finnmark.
Vi trenger å
utvikle flere helårsarbeidsplasser og mer eierskap lokalt innen
alle næringer. Med en fortsatt tung satsing på å produsere av de
ressursene vi har, og med politikere som ser at det livet vi lever,
er godt nok eller bra nok, vil det kunne bli mye håp i Finnmark.
For næringslivet
vil dette budsjettet legge til rette for utvikling i hele Finnmark.
Alfred Jens Bjørlo (V) [21:20:21 ] : Under budsjettprosessen
i haust, både før og etter at budsjettet blei lagt fram, har det
vore mykje snakk om grøn industri og regjeringa sin politikk for
framtidas grøne industri i Noreg. Det er bra. Det som er mindre
bra, er at den debatten i all hovudsak har handla om dei store bedriftene, dei
som næringsministeren ved nokre anledningar har snakka om som grøne
industrikjemper. Eg merkar meg òg at ein del av dei krava som har
kome frå dei store aktørane i næringslivet og fagrørsla, er blitt
retta på og gjort noko med i budsjettforliket som er inngått med SV.
Men framtidas grøne industri, framtidas næringsliv, er noko mykje
meir enn det.
Det store fleirtalet
av framtidas arbeidsplassar skal skapast og kjem til å bli skapte
i små og mellomstore bedrifter over heile landet. Dei er i stor
grad ikkje blitt lytta til, ikkje blitt høyrde og er blitt taparane
i det budsjettarbeidet som er gjort i haust. Det er dei små og mellomstore
bedriftene over heile landet som har brukt dei regionale forskingsfonda,
som no er lagde ned. Det er dei små, nystarta bedriftene som har
brukt StartOff-ordninga for å sleppe lettare til i offentleg sektor
som nystarta bedrifter, ei ordning som no blir lagd ned. Det er
dei små og mellomstore bedriftene som eksempelvis har nytta miljøteknologiordninga
i Innovasjon Noreg, ei ordning som blir bygd kraftig ned i det budsjettforliket
som no er inngått. Då har eg ikkje eingong nemnt skattepolitikken,
der vi får ein skattepolitikk som i større og større grad er gunstigare
for store konsern eigde på børs eller av utanlandske pensjonsfond
versus små bedrifter med lokalt eigarskap rundt om i Noreg.
Når det gjeld
næringspolitikken, meiner eg iallfall det er grunnlag for å seie
at dette har blitt eit budsjett for dei store, ikkje for dei små.
Det er motsett profil av kva vi har i Venstres alternative budsjettforslag.
Dette kjem til å bli eit viktig tema å følgje opp vidare for Venstre
og ein viktig forskjell mellom dagens regjering og Venstre, også fram
mot stortingsvalet i 2025.
Nils-Ole Foshaug (A) [21:23:11 ] : Neste år skal vi vedta ny
langtidsplan for Forsvaret, som vil være den viktigste langtidsplanen
for Norge i etterkrigstiden. I lys av den forverrede sikkerhetssituasjonen
er forsvarskommisjonen, totalberedskapskommisjonen, forsvarssjefen
og Nasjonal sikkerhetsmyndighet alle tydelig på at det er behov
for en omfattende satsing det neste tiåret. I lys av et dramatisk
bakteppe og betydningen av en forutsigbar langtidsplan som kan vise
retning for en lengre periode, har regjeringen invitert alle partiene
til en bred politisk forankringsprosess fram mot ny langtidsplan.
Dette viser et solid lederskap av regjeringen i en krevende tid.
Regjeringens
forslag til forsvarsbudsjett for 2024 bygger opp den nasjonale forsvarsevnen
og styrker beredskapen. Regjeringen foreslår et forsvarsbudsjett
med en nominell økning på 15 mrd. kr sammenlignet med saldert budsjett
i 2023. Sikkerhetssituasjonen krever at vi prioriterer å øke vår
forsvarsevne på kort sikt, samtidig som vi forbereder Forsvaret
på å vokse i årene som kommer.
For 2024 prioriteres
særlig flere folk i Forsvaret, styrking av beredskapslagre, styrking
av Heimevernet, alliert mottak og situasjonsforståelse i nord.
Det kommer 200
flere årsverk i Forsvaret. Det blir 100 flere utdanningsplasser
og styrket drift ved Forsvarets høgskole. Det blir en økt satsing
på boliger, kaserner og kvarter, slik at vi kan ivareta våre soldater
på en god måte. Investeringene i materiell fortsetter og går bl.a.
til F-35-kampfly, nye ubåter, overvåkingsfly, maritime helikoptre,
artilleriammunisjon og viktige IT-anskaffelser.
Behovet for å
kunne ta imot allierte styrker i nord er stort og økende. Kritisk
infrastruktur på Andøya og i Bodø vil bli ivaretatt, og Akkaseter
i Blåtind skytefelt for alliert trening og øving i nord blir ferdigstilt.
Norge står ved
sine forpliktelser om å støtte Ukrainas forsvarskamp, og den fortsetter
så lenge det trengs. Den norske militære støtten består av donasjoner,
både fra egne lagre og direkte fra industrien og trening og opplæring
av ukrainske styrker.
Budsjettet for
2024 danner et viktig grunnlag og er en forutsetning for en videre
oppbygging av Forsvaret i årene som kommer. Satsingen på personell,
utdanning, materiell og eiendom, bygg og anlegg er av stor betydning
for å berede grunnen for neste langtidsplan for forsvarssektoren.
Himanshu Gulati (FrP) [21:26:21 ] : Nivået på utdanningen og
de mulighetene som vi gir de unge i dette landet, legger grunnlaget
for verdiskapingen og det samfunnet som vi skal ha videre. Det er
derfor med stor bekymring vi kan se flere urovekkende trender i
norsk utdanningssektor. En av disse trendene er at antallet søkere
til lærerutdanningen har gått kraftig ned i år, men også mange andre
«utenomsportslige aktiviteter», for å bruke det begrepet, som forstyrrer
læringen og gjør at våre barn og unge ikke kan fokusere på utdanning
på den måten vi ønsker. Vi ser en eksplosjon i voldstilfeller og
trusseltilfeller, men også en sterk økning i mobbing i norsk skole.
Dette er ting
som er med og forstyrrer opplæringen, og som gjør at det blir fokusert
mindre på det som skolen skal være for. Jeg er derfor lei meg for
at ikke budsjettet fra regjeringen og det forliket som nå er kommet,
tar tak i disse store utfordringene som vi ser i utdanningssektoren.
Vi ser ikke tiltak
for å få flere søkere på lærerutdanningen. Vi ser heller ikke tiltak
mot vold og mobbing – flere ting som har preget sektoren over lengre
tid. Dette er saker som vi i Fremskrittspartiet tar tak i i vårt
alternative budsjett, både med prøveprosjekter, med å løfte tiltak
og ting som fungerer rundt omkring i landet, for at andre kan lære
av det. Men regjeringspartiene og forlikspartiet ser ikke ut til
å prioritere disse sakene høyt nok.
På den andre
siden ser vi at regjeringspartiene og SV fortsetter kampen mot private
aktører i utdanningsfeltet. Man fortsetter kuttene på barnehagefeltet,
som nå gjør at også de minste barnehagene får kutt i pensjonstilskudd.
Tidligere i år så vi at Disen barnehage i Oslo, en gårdsbarnehage
som har eksistert i flere tiår, måtte legge ned som en direkte konsekvens
av kuttene som venstresiden velger å gjøre for private barnehager.
Vi har også sett en storstilt aksjon mot regjeringens foreslåtte
kutt på friskoleområdet.
Nå har riktignok
regjeringen krøpet til korset og sagt at de vil revurdere om kuttet
skal være på en halv milliard over de neste fem årene, men kuttene
for neste år ligger jo inne i budsjettet, og flere skoler har allerede varslet
at de blir nødt til å sparke lærere som følge av regjeringens kutt
til friskoler. Dette er et ideologisk angrep mot alle i utdanningssektoren
som ikke er offentlige. Mange av dem har drevet i flere år med et
godt tilbud til både barn og familier over hele landet, men fordi
de ikke er offentlig drevet, blir de altså straffet av det styrende
flertall, istedenfor at flertallet fokuserer på å løse de mange
oppgavene og utfordringene som vi ser i utdanningssektoren.
Aleksander Øren Heen (Sp) [21:29:29 ] : Det er smått utruleg
å høyra representanten Bjørlo frå Venstre snakka om industripolitikk
som om det var noko som var frikopla frå både kraftpolitikk og korleis
me forheld oss til EU, og også frå CO2 -kompensasjon.
I mitt heimfylke, som også er heimfylket til Bjørlo, har me store, tunge
industriaktørar, som Norsk Hydro og Elkem, som er heilt avhengige
av føreseielege rammevilkår som f.eks. CO2 -kompensasjon. Eg er glad
for at regjeringa no har funne ei løysing, saman med SV, som inviterer
til ein dialog som kan skapa meir føreseielege vilkår for den delen
av næringslivet som trass alt sysselset flest. Om ein òg dreg inn
eit klimaperspektiv i dette, er dette dei store industriaktørane,
som har dei største utsleppa, og som vil måtta ha den største omstillinga
i åra som kjem. Det å sikra ei evne til den klimaomstillinga ønskjer
i alle fall Senterpartiet å bidra med, med ei føreseieleg og god
CO2 -kompensasjonsordning
som kan stå seg inn i framtida.
Det er nettopp
det som har vore litt av utfordringa, og også ein del av kritikken
frå industrien, at ein no har trappa opp og har lempa større kostnader
over på industrien. Det er heller ikkje berekraftig, sånn det har
vore, men veksten i CO2 -prisar,
som denne ordninga då skal kompensera for, har vore grunnen til
at ein har sett seg nøydd til i ei budsjettprioritering å leggja
noko meir kostnad på industrien, sjølv om ordninga totalt sett har auka
betrakteleg.
Eg håpar ein
no kjem i god dialog med industrien i Noreg, både frå arbeidstakarsida
og òg frå bedriftseigarsida, og klarar å landa ei føreseieleg innretning
som kan stå seg over år – som er føreseieleg for næringslivet, og som
er føreseieleg for staten når det gjeld kor mykje ein skal måtta
betala i åra som kjem. Det fortener norsk industri, det fortener
klimaet om me skal klara å omstilla mykje av denne industrien i
ei grønare retning, og det fortener alle dei tilsette som går på
jobb i desse bedriftene, som også skal vera solide industriarbeidsplassar
i åra som kjem.
Mudassar Kapur (H) [21:32:02 ] : Et godt statsbudsjett bør
svare på de utfordringene som enkeltpersoner og familier står overfor
i hverdagen. I den tiden vi er inne i nå, er det derfor behov for
tiltak som gjør at innbyggerne får beholde mer av egne penger og
får lavere kostnader. I Høyres alternative budsjett er det foreslått flere
tiltak som vil gjøre at hver enkelt familie kan beholde litt mer
av egen inntekt. En familie med to voksne, to barn i barnehagen
og om lag 750 000 kr i samlet inntekt vil sitte igjen med 17 000 kr
mer i form av lavere skatt, lavere barnehagepris og økt barnetrygd
med Høyres alternative budsjett. Høyres alternative budsjett hadde
derfor utgjort en stor forskjell for familiers økonomi i en tid
da behovet er størst.
Vi mener at skattelette
på lave og vanlige inntekter er tiltak som må prioriteres. I vårt
forslag til budsjett er dette derfor en viktig satsing. Det foreslås
bl.a. å øke satsen for minstefradrag for lønn og trygd med 20 prosentenheter.
I tillegg vil Høyre gjennomføre en forsøksordning hvor 10 000 unge
mellom 19 og 30 år får jobbfradrag, noe som stimulerer til å komme
i arbeid. Vi styrker også BSU-ordningen, som er et veldig viktig
tiltak for å få flere unge inn i boligmarkedet. Jeg kunne fortsatt
– listen er lang, og kollegaer fra Høyre har holdt mange innlegg
om dette.
Samtidig har
jeg lyst til å kommentere noe av det jeg har hørt Arbeiderpartiet
og Senterpartiet si her i dag. For Arbeiderpartiets del vil jeg
si at deres opptreden i denne debatten først og fremst kan betegnes
som ren posørvirksomhet. De poserer ved å bruke penger de egentlig
ikke har, og ved å skryte av gjennomslag som ikke er deres egne.
Det har gått så langt at SV flere ganger i dag har hatt et behov
for å distansere seg fra Arbeiderpartiet og si at nå må Arbeiderpartiet
kanskje slutte med alt dette skrytet når det egentlig er SVs egne
gjennomslag.
Så har man Senterpartiet.
Jeg må si at hvis Norge skulle hatt noen gode ambassadører for distriktene, hadde
jeg neppe ansatt noen fra Senterpartiet til å gjøre den jobben.
Snakk om å snakke distriktene ned. Dette er da kommuner som ikke
klarer seg selv, som må ha overføringer fra staten, få ting gratis,
få ting gjort for seg, og som på en eller annen mystisk måte ikke
tilhører resten av Norge, men er en egen satellitt som ikke påvirkes
av regjeringens skatteskjerpelser, dårlige næringslivspolitikk og
dårlige utdanningspolitikk – en politikk som reverserer i hundremillionersklassen,
noe som går på bekostning av tjenestetilbudet.
Jeg står veldig
godt i Høyres alternative budsjett, og det virker som Arbeiderpartiet
også står best i SVs alternative budsjett.
Geir Inge Lien (Sp) [21:35:20 ] : Ein miljøpolitikk som straffar
dei som bur utanfor byane, eller som straffar dei som har minst,
vil aldri kunne få legitimitet i befolkninga og øydelegg heller
for klimasaka, framfor å hjelpe ho. Klimapolitikken til Miljøpartiet
Dei Grøne og Venstre baserer seg på ein skatte- og avgiftspolitikk som
er grunnleggjande sentraliserande, og som slår både sosialt og geografisk
skeivt ut.
Sjølv om dei
fleste nye bilane som vert selde i dag, er elektriske, har vi framleis
ein bilpark med ein vesentleg andel fossile bilar. Årsakene til
at folk framleis vel å køyre fossile bilar, kan vere mange. Gjenbruk
kan vere ein god grunn. Det handlar om avstandar, det handlar om rekkevidde
eller mangel på ladeinfrastruktur, og ikkje minst kan det handle
om personleg økonomi. Å straffe økonomisk for ikkje å kjøpe ny bil,
men heller bruke bilen ut levetida, er ein uforståeleg politikk
for mange og grunnleggjande urettferdig.
Regjeringa har
vald å skjerme privatbilistane ved å redusere trafikkforsikringsavgifta
og vegbruksavgifta, nettopp fordi mange faktisk ikkje har noko reelt
alternativ til den fossile bilen sin. Det har ikkje vore noka overrasking
å lese i dei alternative budsjetta til Venstre og Miljøpartiet Dei
Grøne at dei som ikkje har andre alternativ til fossilbilen sin,
skal straffast, og dei skal straffast hardt.
Kva med Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Raudt? Så mykje omtanke som dei har utvist
for distrikta og dei som ikkje har så god råd i dag, er det skuffande
at dei ikkje har bretta opp ermane og gjort ein betre innsats for
dei som ikkje har eit anna alternativ til fossilbil, og som verkeleg
kjenner pris- og avgiftsaukane på kroppen. Eg lurer på om dei sjølve
ser at avgiftspolitikken deira i smått og stort er usosial, sentraliserande
og gjer det krevjande for dei som skal leve det gode liv utanfor byane
våre.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [21:37:59 ] : Noen av mine komitékollegaer
har vært oppe og snakket om forsvar, og det skal jeg også gjøre,
men jeg tror jeg skal ha en litt annen vinkling enn det de andre
har hatt, istedenfor å skryte altfor mye av Fremskrittspartiets
alternative budsjett. Jeg skal legge på noe, og jeg skal si det med
en gang: et forsvarsfond til FFI som de har etterspurt, på 90 mill.
kr, og støtten til Nammo, som også representanten Carl I. Hagen
var innom. Vi har også et forsvarsfond som vi ønsker å bruke på
å sette i gang nye prosjekter som allerede er vedtatt, ved å sette
i gang FFI, Forsvarsmateriell, forsvarsindustrien og Forsvarsdepartementet
til å starte disse prosjektene. Det er ikke bare å vedta et anskaffelsesprosjekt
– man må faktisk starte med det tidlig for å utrede hvordan man
skal gjøre det for å få det best mulig og mest mulig konstruktivt.
Så støtter vi Heimevernet. Det gjør også regjeringen, og det er
veldig, veldig positivt.
Regjeringen har
en måte å være veldig kreative på når det gjelder bokføringen –
en slags juksebokføring. De tar disse 15 mrd. kr som skal gå til
Ukraina, putter dem inn i forsvarsbudsjettet og sier at det er en
styrking av forsvarsbudsjettet. Man får ikke noe bedre forsvarsbudsjett
av å gi pengene til Ukraina. Det sier seg selv. De 15 milliardene
som skal gå under bistandsdelen, går på bistandsbudsjettet. Det
forstår alle. Men de 15 milliardene som går på forsvarssiden som
skal til Ukraina, kan ikke gå på det norske forsvarsbudsjettet. Sånn
kan man ikke drive budsjettføring. Jeg tror faktisk også forsvarsministeren
innser at det er en underlig måte å gjøre det på. 15 mrd. kr mer
i forsvarsbudsjettet, som representanten Foshaug sier at det var,
ville være tidenes største investering «ever», men så ser man hvor mye
man har fått ut av disse såkalte 15 milliardene. Da ser man at det
ikke er det.
Nå må vi se fremover.
Nå skal vi sette oss ned sammen med statsråden og alle partiene
i komiteen og se på hvordan man skal lage en langtidsplan som kan være
god for samfunnet i mange år fremover. Da må man komme med gode
innspill og se hvordan man skal gjøre det. Man må ikke sitte på
sin egen tue og tro at man skal gjøre det på egen hånd. Den kranglingen
kan vi slutte med, for nå skal vi fokusere på å forsvare landet
vårt, og da må vi også se på beredskap.
Fremskrittspartiet
vil spille inn der at man må ta større prosjekter utenfor forsvarsbudsjettet,
slik at forsvarsbudsjettet går på driften av Forsvaret, mens de
større investeringene går utenfor Forsvaret. Det er smart. Det vil
si mer kampkraft og mer forsvarsevne. Det håper vi at også regjeringen
vil lytte til, for det må gå an å tenke noe annerledes. Vi vil at
behovet skal være styrende – at forsvarssjefen, gjennom det fagmilitære
rådet, skal være styrende for hvordan vi jobber med langtidsplanen
i tillegg til de to kommisjonsrapportene som vi har fått.
Vi må være oppmerksomme
på at beredskapen, spesielt sivil beredskap, også innebærer ting
innenfor samferdsel og i helsesektoren – sykehusstruktur, veier og
havner osv. Alt det kan ikke gå inn i forsvarsbudsjettet, så det
må være et samarbeid mellom disse tre sektorene, og kanskje også
andre sektorer, for å få det best mulige forsvaret og den best mulige
beredskapen.
Hans Inge Myrvold (Sp) [21:41:15 ] : Å fylgja dagens og kveldens
finansdebatt har vore interessant. Mi reise starta med møte i Hardanger
og vidare med bil, ferje, båt, fly og tog før eg kom til Løvebakken
om lag midt i dagens debatt.
Reisa til Oslo
gav meg tid til ettertanke. Partia på borgarleg side, med Høgre,
Framstegspartiet og ikkje minst Venstre i spissen, vil gjera kvardagslivet
til alle i distrikta monaleg verre og meir kostnadsdrivande. Dei vil
alle auka ferjebillettprisar og redusera handlingsrommet fylkeskommunane
har til å sikra gode og tenlege rutetilbod, gjennom kutt i rammetilskotet.
Venstre vil auka flypassasjeravgifta betydeleg, noko som vil hindra viktig
og avgjerande mobilitet for distrikta og mellom dei store byane,
frå nord til sør og vest til aust.
På toppen av
alt ligg framleis den same politiske overtydinga frå kollegiet på
borgarleg side om at ABE-reforma skal reformera og sikra ei positiv
utvikling av offentleg sektor. ABE-reforma har synt seg å vera budsjettdrillen
til desse partia som skal gje eit såkalla handlingsrom for ulike
prioriteringar. Det desse partia ikkje snakkar om, er at effekten
eine og åleine legg opp til ei sentralisering av tenester, verdiskaping
og folk.
Med budsjettforliket
mellom Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV byggjer ein vidare på
det grunnlaget regjeringa la fram for Stortinget tidlegare i haust:
eit særs omfordelande budsjett og ikkje minst eit budsjett for 2024
som set politisk styring bak verkemiddel for distrikta.
Ta til dømes
barnehageprisar, som fleire har vore innom i dagens debatt. Aldri
før har ein hatt ei regjering som satsar så aktivt på barnefamiliane
som no. Med ei forsterka satsing på SFO og barnetrygd vil dette
bidra til ein sterk reduksjon i dei samla kostnadene for barnefamiliar
i heile landet.
Vidare vil eg
trekkja fram det viktige FOT-rutetilbodet og ferjetilbodet, som
med denne regjeringa får eit viktig politisk løft med omsyn til
både redusert pris og ikkje minst regularitet. Dette er avgjerande
for å skapa eit land og samfunn som tek folk og næringsliv på alvor, dei
som vil utvikla sitt lokalsamfunn og bidra til verdiskaping.
Det må bli slutt
på den karikeringa fleire representantar frå borgarleg side framfører
både i debatt og ikkje minst i media knytt til distriktssatsinga
til regjeringa. Dei bør heller vise politisk ansikt til dei dei
sviktar gjennom betydeleg avgiftsauke, auka foreldrebetaling og særlege
distriktsulemper med sine alternative budsjett.
Erlend Svardal Bøe (H) [21:44:38 ] : Det er tydelig i denne
debatten at Senterpartiets viktigste angrepspunkt mot Høyre er å
hevde at Høyre ikke satser på distriktene. Det er ikke riktig. Det
er litt festlig å høre Senterpartiet snakke på inn- og utpust i
salen her om hvor viktig det er å skape aktivitet i distriktene,
når det er Senterpartiet selv som i regjering har stått for tidenes aktivitetsbrems
i distriktene med noen av de kraftigste skatteøkningene vi har sett
på mange år – skatteøkninger som overgår partiet Rødt, og skatteøkninger
som først og fremst rammer bedriftene i distriktene med oppsigelser,
permitteringsvarsler og stopp i viktige investeringer.
Det virker rett
og slett som at den nye linjen til Senterpartiet i distriktspolitikken
er å sende mer av den lokale verdiskapingen i distriktene til Finansdepartementet
i Oslo, for deretter å sende en liten del av det tilbake igjen og
kalle det for gratis eller omfordeling etterpå. Det er en politikk
Høyre er uenig i. Høyre mener at vi må bidra til at mest mulig av
verdiskapingen som skjer lokalt, blir igjen lokalt, slik at vi får
lokal utvikling. Det er god distriktspolitikk, og det er også grunnen
til at Høyre vil gi lavere skatter på vanlige inntekter til folk,
men også sikre at det skal være lønnsomt å investere og gi folk
en jobb å gå til. Derfor foreslår vi i vårt alternative statsbudsjett
å kutte hele økningen i arbeidsgiveravgiften og trappe ned formuesskatten
på arbeidende kapital.
En annen konsekvens
av Senterpartiets distriktspolitikk med kraftige skatteøkninger
er at norsk eierskap i distriktene settes under kraftig press ved
at norske bedrifter får mindre rom til å gjøre nye investeringer
og skape nye arbeidsplasser. Flere norske bedriftseiere har flyttet
til utlandet, og flere norske eiere har solgt eller vurderer å selge
til utenlandske eiere. Det er synd for norsk næringsliv, for norske
arbeidsplasser og for norske lokalsamfunn. I motsetning til Senterpartiet
mener Høyre det betyr noe hvor eierne av bedriftene våre bor, og
hvor de lever livet sitt.
Det er jo ikke
akkurat slik at folk i entusiasme løper etter Senterpartiets distriktspolitikk
om dagen, i alle fall ikke om vi skal tolke høstens valgresultat.
God distriktspolitikk må ikke bli en kamp om hvem som kan subsidiere
mest mulig eller sette merkelappen «gratis» på alle mulige tiltak.
Statsbudsjettet skal ikke bare ha utgifter, men også inntekter.
Det burde både Arbeiderpartiet og Senterpartiet bry seg mer om.
Høyre vil ha
en distriktspolitikk som senker skattene til folk og næringsliv,
som holder ambisjonsnivået oppe i byggingen av mer vei og infrastruktur,
og som sikrer raskere utbygging av både kraft og nett i hele landet.
Erlend Larsen (H) [21:47:49 ] : SV står ikke lenger til troende
som jernbaneparti. Det er en stor skuffelse at SV ikke fikk inn
midler til fortsatt planlegging av jernbanestrekningen mellom Stokke
og Sandefjord i budsjettforliket de har med regjeringen. Dette er
det tredje statsbudsjettet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vedtar,
uten å fortsette planlegging og regulering av nytt og nødvendig
dobbeltspor, på tross av lovnadene de har kommet med.
Toget står sterkt
i Vestfold. Jernbanen er viktig for Vestfold, og Vestfold er viktig
for jernbanen. Det er overlegent flere passasjerer på Vestfoldbanen
enn på Østfoldbanen og Dovrebanen. Det er nesten like mange passasjerer
på Vestfoldbanen som det er på Østfoldbanen og Dovrebanen til sammen.
Ser vi bare på
ytre intercity på Vestfoldbanen, er det nesten like mange mennesker
som tar toget på strekningen fra Stokke til Skien, som på hele Østfoldbanen
og Dovrebanen. Det er med andre ord så mange passasjerer på ytre
intercity på Vestfoldbanen at vi ikke kan bli oversett. Det er fullt
mulig å få flere mennesker til å velge tog framfor bil dersom dobbeltsporet
blir bygd.
Dobbeltspor på
strekningen Stokke–Sandefjord er definert som avgjørende for å nå
jernbanens effektmål om fire tog i timen. Skal det bli flere avganger,
må vi ha dobbeltspor mellom Stokke og Sandefjord, slik at togene
kan møte hverandre på en sikker måte uten å måtte stanse på Sem.
I løpet av åtte
år med Solberg-regjeringen økte budsjettet til jernbanen fra 14 mrd. kr
til 32 mrd. kr. Satsingen ga resultater. Det var 20 pst. flere passasjerer
i 2019 enn det var i 2013. Vi i Høyre mener at gode veier og en moderne
jernbane er med på å gjøre norske bedrifter konkurransedyktige med
utlandet. En god infrastruktur korter inn avstanden mellom norske
bedrifter og kundene deres i Europa.
Det er bygd flott
jernbane sør for Larvik og nord for Tønsberg – moderne og fin. Mellom
Tønsberg og Larvik er det skinner fra 1881 og signalanlegg fra 1950-tallet.
Jeg forstår godt
at krigen i Ukraina bremser opp muligheten for investeringer i Norge.
Dette handler ikke om investeringer, men om nødvendig planlegging,
slik at nytt dobbeltspor kan bygges så snart økonomien tillater
det. Vi kan ikke stanse planlegging for framtiden. Vi må legge til
rette for å ta nye investeringer når tiden er moden.
SV kan med dette
ikke lenger kalle seg for et jernbaneparti. SV har sviktet Vestfoldbanen
for tredje gang av tre mulige. SV har en sjanse til, deretter blir
det forhåpentligvis regjeringsskifte.
Høyre har lagt
inn 90 mill. kr til fortsatt planlegging av strekningen Stokke–Sandefjord.
Heidi Greni (Sp) [21:50:34 ] : Det er krevende tider for mange
i både bygd og by. Mange merker høyere priser og økte renter i hverdagen.
Derfor er det viktig å sikre gode velferdstjenester for alle i Norge.
Vi må stille opp for dem som trenger det mest.
Budsjettet som
vedtas i dag, sikrer gode og grunnleggende tjenester i barnehage,
skole, helsetjeneste og eldreomsorg. Vi stiller opp for dem som
rammes hardest av den høye prisstigningen, og vi prioriterer trygghet
og beredskap i Norge i en urolig tid.
Trygghet for
alle og muligheter for folk og bedrifter over hele landet er avgjørende.
Det er bra at vi har en regjering som prioriterer distriktene med
en målsetting om at folketallet skal øke i distriktskommunene.
Jeg er grundig
fornøyd med at budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og SV
støtter opp under en ambisiøs distriktspolitikk med konkret politikk.
I statsbudsjettet for 2024 vil det være en økning på 21 pst. til distrikts-
og regionalpolitiske virkemidler. Til den brede distriktspolitikken
bevilges det 67 mrd. kr.
Å legge til rette
for økt bosetting i distriktet er også god bypolitikk. Det er med
på å avlaste presset på byer og pressområder, bl.a. der det er et
enormt press på boligmarkedet. Med Senterpartiet i førersetet stimuleres det
til boligbygging i distriktene. Vi halverer maksprisen på FOT-ruter
og gir gratis ferge, billigere barnehage i distriktskommuner og
bygdevekstavtaler – en rekke tiltak som støtter opp om at det skal
være mulig å bo og leve i hele Norge. Det er viktige tiltak på veien
mot målet om å øke folketallet i distriktskommunene.
En liten stund
så det ut til at det ble noe kutt i bredbåndssatsingen, men heldigvis
ble det ikke slik. Det er jeg grundig glad for. Utbygging av bredbånd
er helt avgjørende. Den digitale allemannsretten er en forutsetning
for å kunne bo og leve og drive næringsliv i hele landet. Bredbånd
til alle er en grunnleggende infrastruktur der staten må ta ansvar,
og det gjør dagens regjering.
Budsjett- og
distriktspolitikken hadde sett helt annerledes ut om det var høyresiden
som skulle blitt enig. For det første er det vanskelig å se hva
de ville blitt enige om – det spriker i alle retninger. For det
andre er det vanskelig å se hvordan Høyres politikk legger til rette
for at folk skal kunne bo i hele landet. De fortsetter med den samme
sentraliseringspolitikken som da Erna Solberg var statsminister
– økning i drivstoffavgift og barnehage, kutt i jordbruksavtale
osv., osv.
Derfor er jeg
grundig glad for at det ikke er Høyres budsjett som blir vedtatt
her i dag, men at vi får et statsbudsjett med et tydelig distrikts-
og senterpartistempel. Vi vet hvordan Høyres politikk virker. Etter
åtte år med Stoltenberg-regjeringen var antallet kommuner med folketallsnedgang
halvert. Etter åtte år med Solberg-regjeringen var det doblet. Den
politikken trenger vi ikke mer av.
Trine Lise Sundnes (A) [21:53:50 ] : Budsjettforliket kutter
utslipp og framskynder det grønne skiftet.
Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
satser stort på fagskolene, og stadig flere får øynene opp for mulighetene
fagskoleutdanningen gir. Her utdannes folk det er stor etterspørsel
etter både i næringsliv og i offentlig sektor. Regjeringen prioriterer
500 nye studieplasser på utdanninger innenfor tekniske fag, helse-
og velferdsfag og områder som er særlig viktige for det grønne skiftet. Fagskolene
har en nøkkelrolle i de regionale kompetansebehovene i hele Norge,
og de har en viktig rolle i satsingen på livslang læring.
I de store omstillingene
vi står overfor, er det viktig å sørge for å ha arbeidslivets parter
med på laget, og at arbeidsfolk blir hørt, blir ivaretatt og får
komme til bordet med sine erfaringer og sin kunnskap. Derfor er
det viktig å føre en politikk som legger til rette for sterke og representative
parter i arbeidslivet. Det registrerer jeg at Høyre ikke er så opptatt
av. De er åpenbart mer opptatt av å reversere skattefradraget for
fagforeningskontingenten – tilbake til den tidligere Solberg-regjeringens nivå.
Arbeidsgiversidens skattefradrag for arbeidsgiverkontingenten vernes.
Derfor er jeg
glad for at regjeringens budsjett hever skattefradraget for organiserte
og deres fagforeningskontingent opp til 8 000 kr. Det er viktig
for å få opp organisasjonsgraden, sånn at andelen arbeidstakere
som har tariffavtale på arbeidsplassen, går opp. Dette er spesielt
viktig i privat sektor, som står overfor store omstillinger i tiden
som kommer.
Presidenten
[21:55:54 ]: Representanten Alfred Jens Bjørlo har hatt ordet
to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Alfred Jens Bjørlo (V) [21:56:07 ] : Eg har ei kort stemmeforklaring
frå Venstre på forslag nr. 72, frå Framstegspartiet, om at «Stortinget
ber regjeringen sørge for at Helse nord RHF stanser planene om å
legge ned akutt- og fødetilbud i Nord-Norge».
Venstre ser alvorleg
på og er sterkt kritisk til den prosessen regjeringa har sett i
gang i Nord-Noreg, og som har ført til framlegg om store omleggingar
i sjukehusstrukturen i Nord-Noreg, der ein ikkje får sett det inn
i ein heilskapleg samanheng for samfunnet. Når vi likevel kjem til
å røyste mot dette framlegget, vil eg syne til representantframlegget
som SV har levert, og som ligg til behandling i helsekomiteen, om
at
«Stortinget ber regjeringen sikre
en sykehusstruktur i Nord-Norge hvor behovet for beredskap og helhetlig samfunnsutvikling
ivaretas. (...) Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med sak om sykehusstrukturen i Helse nord, slik at endelig vedtak
om ny struktur blir gjort av Stortinget».
Det er eit godt
framlegg, og Venstre ser fram til at vi i den samanhengen kan få
debattert, teke opp og handtert denne viktige saka for Nord-Noreg.
Heidi Nordby Lunde (H) [21:57:25 ] : Representanten Per Martin
Sandtrøen var tidligere opptatt av at Erna Solberg snakket distriktene
ned i boken sin. Da han skulle eksemplifisere hva han ble litt krenket
av på vegne av distriktene, var det noe sånt som at hun skriver
at det må være mulig å få seg en ny kjæreste uten å bli hele bygdas
samtaleemne. Nå kjenner ikke jeg konteksten for dette. Jeg må innrømme
at jeg har noen andre litterære preferanser enn Sandtrøen, men jeg
har i hvert fall hengt såpass mye på homobar at jeg med en viss
tyngde må innrømme at det snakkes mye dialekt på homobarer i Oslo.
Det er kanskje ikke bredbånd eller bygdevekstavtaler som gjør at
de som har flyttet ut, flytter hjem, eller at de som er i bygda
i dag, velger å bli – det er kanskje andre ting også.
Jeg skjønner
godt at billigere barnehage blir godt mottatt av mange barnefamilier
som har fått trangere økonomi, men jeg mener også å huske at dette
løftet beleilig nok ble gitt i god tid før valgdagen, uten at det
ga overbevisende oppslutning til dem som stadig lover mye og mer
til mange. Likeledes skjønner jeg at de som får gratis ferje uten
at tilbudet reduseres, ikke bryr seg om at det er internasjonale
«private equity»-selskaper som har fortrengt norsk eierskap til
dem. Disse selskapene er de eneste som har fått stabile, langsiktige
rammevilkår, der staten tar regningen.
Så merker jeg
meg retorikken i denne salen: Formuesskatten, som næringsministeren
faktisk innrømmer har betydelige svakheter, rammer norskeide arbeidsplasser
over hele landet. Likevel, når vi foreslår reduksjoner i denne for
å beskytte norsk eierskap og konkurranseevne, omtales det fortsatt
her i salen som skattelette til de rike. Det er helt greit å drive
med den typen retoriske finter overfor Høyre, men næringslivet lytter
også.
I mitt forrige
innlegg sa jeg nettopp det at på mine mange reiser og mange møter
med næringslivet i Norge har jeg aldri opplevd dem så frustrert
og rasende som nå. Jeg mener at det er en utfordring når til og
med jeg må sitte i møter og forsvare denne regjeringen og si: Jo,
men de mener godt, de ønsker faktisk næringsvirksomhet over hele
landet, de mener faktisk ikke det de sier. Likevel, når de hører
denne retorikken som også følges opp av en politikk som skader norsk
næringsliv, bidrar ikke det til å dempe raseriet.
Det er ikke retoriske
finter vi skal leve av i framtiden. Det er faktisk den politikken
og de menneskene som driver med verdiskaping over hele landet, som
skal drive Norge framover. Da er jeg veldig redd for at man fortsetter
å tro at dette er en kamp mot Høyre, mens det av næringslivet der
ute oppfattes som en kamp mot dem.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Mudassar Kapur (H) [22:00:29 ] : Det var den rørende omtanken
som flere i Senterpartiet har for Høyres alternative budsjett og
vår distriktspolitikk for hele landet, som fikk meg til å ta ordet.
Det som forundrer
meg med innleggene, er at jeg hører veldig lite om det som faktisk
er utfordringene i landet, og det er at innbyggerne er avhengig
av at man har kommuner som greier å levere tjenestetilbudet. Når denne
regjeringen får fagrapport etter fagrapport om at små og usentrale
kommuner er overrepresentert i statistikken over kommuner som ikke
greier å levere sine lovpålagte tjenester, legges de rapportene
i skuffen, for det passer ikke med Senterpartiets bilde av hvordan
de vil at Norge skal se ut. Da snakker vi Norge anno 1960-årene. Det
har på en måte blitt Senterpartiets problem i denne debatten, og
det er en ærlig sak, men den bringer ikke Norge framover.
Det har også
vært litt kritikk av Høyres budsjettprioritering av den offentlige
pengebruken på bl.a. fylkeskommunalt nivå. Det er riktig at Høyre
har et engangstrekk på 1 mrd. kr for fylkeskommunene. Dette gjelder
da det offentlige som har penger og muskler til å kunne få omprioritert
budsjettene sine, for fylkene har ganske mye penger på bok. Vi gjør
disse omprioriteringene slik at vi kan hjelpe barnefamilier, sørge
for at vi har en god skattepolitikk, og ikke minst hjelpe veldig mange
enkeltpersoner ut av en vanskelig tid, særlig når privatøkonomien
er under press.
Men hva er det
denne regjeringen gjør? Jo, de går på besøk til de samme skattebetalerne
og henter ut nesten 1 mrd. kr – for å gjøre hva da? Jo, for å lage
flere fylkeskommuner og mer byråkrati. Og hva får disse skattebetalerne
i retur? Jo, de får dårligere tjenester, dårligere kompetansemiljøer
og høyere utgifter kommunalt. Det er resultatet av denne regjeringens
politikk. Så jeg står ganske fint i den type prioriteringer.
I og med at vi
ikke har så mye tid igjen, skal jeg i hvert fall ikke nå hoppe inn
i debatten om Kristiansand, som potensielt vil utgjøre ytterligere
400 mill. kr, sånn at vi får en regning på 1,2 mrd. kr på å ta Norge
bakover. Dette er Senterpartiets politikk for landet, kort oppsummert.
Jeg vil avslutte
med å si at jeg synes det er veldig skuffende å se at Arbeiderpartiet
sånn sett er fullstendig fraværende i distriktsdebatten. De overlater
den fullstendig til Senterpartiets reverseringsretorikk – og snakker ikke
om hva Norge trenger framover.
Eigil Knutsen (A) [22:03:45 ] : Representanten Kapur omtaler
budsjettet som om det skulle være store skatteøkninger i dette budsjettet,
og er veldig bekymret for skattebetalerne. Realiteten i dette budsjettet
er at skatte- og avgiftsnivået reduseres med 4,5 mrd. kr. Representanten
Kapur gikk også, i et tidligere innlegg, inn på at folk i Arbeiderpartiet
tar æren for noe av det som ligger i budsjettforliket mellom de
tre partiene som danner flertall for budsjettet her i dag. Ja, det
gjør representanter fra Arbeiderpartiet. Vi lager først et budsjett
i regjering, og deretter lager vi et budsjett i Stortinget, i et fortrolig
og godt samarbeid med SV.
Høyres representanter
har i dag vært veldig opptatt av inndekning i dette budsjettet,
det har på en måte vært hovedtonen fra Høyre. Det er veldig interessant
fra et parti som har laget et alternativt statsbudsjett hvor de salderer
med helt urealistiske eiendomssalg, hvor de kutter i inngåtte avtaler
med jordbruket, hvor de bruker engangsreduksjoner i fylkeskommuner
og Bane NOR for å finansiere varige utgiftsøkninger, for å bruke
deres egne ord, og hvor de innfører økt barnetrygd fra 1. august.
Det er fullt mulig å gjøre det fra 1. januar, men de gjør det fra
1. august for å spare over 2 mrd. kr, som Høyre måtte ha finansiert
på sitt 2025-budsjett. Høres det kjent ut? Ja, det er nøyaktig samme
kritikk som Høyre-representanter har framført mot regjeringens og
SVs budsjettforslag her i dag. Den kan en snu tvert på hodet, om
Høyres alternative budsjett.
Det viktigste
i Høyres budsjett er dyrere barnehage, dyrere SFO, dyrere mat, dyrere
ferjer og dyrere å være medlem i en fagforening. Det er ikke politikk
folk i Norge trenger nå. Det er urolige tider, og da må vi prioritere trygghet.
Vi må bidra til å få ned prisveksten, sånn at vi etter hvert kan
få lavere renter. Vi må styrke arbeidslinjen og holde på Europas
laveste arbeidsledighet. Vi må også bedre hverdagsøkonomien til
folk ved å gi rimeligere og bedre velferd, og det gjør vi til gagns.
Neste år innfaser vi fullt ut gratis halvdagsplass i SFO for 2. klasse, og
vi begynner med 3. klasse. Vi har gjort flere løft i barnetrygden
gjennom 2023, og vi gjør et nytt løft 1. januar. Vi tar et historisk
grep på barnehagefeltet og kutter maksprisen med 1 000–1 500 kr,
og det er flere andre gode grep i budsjettet som nå blir vedtatt.
Det er krevende
tider for mange, og om noen minutter skal heldigvis denne salen
vedta et budsjett som tar grep for å sikre tryggheten til folk i
Norge.
Tina Bru (H) [22:07:02 ] : Det har vært en lang dag og en god
debatt med mange forskjellige innlegg om mange forskjellige temaer
her i dag. Det er akkurat som seg hør og bør, for det er den viktigste
debatten vi har, når vi nå i dag skal vedta et statsbudsjett – selv
om Høyre er uenig i det statsbudsjettet som blir vedtatt, og selvfølgelig
skulle ønske at det heller var vårt alternativ som ble vedtatt.
Sånn er det nå engang, og vi får leve med det. Jeg synes allikevel
at debatten her i dag har vært nyttig og interessant, og den viser
forskjellene mellom partiene.
Det er blitt
brukt mye tid her i dag på å diskutere pengebruken som ligger i
dette budsjettet. Vi er blitt kritisert for å kalle de ekstra ni
milliardene som dukket opp en sen kveldstime før forliket var i
havn, for oljepenger – men det er vitterlig det det er. Det var
oljepenger den gangen det ble bevilget, og det er oljepenger når
de brukes nå. De vil få en effekt inn i økonomien. Etter runder både
med finansministeren og statsministeren her i salen i dag merker
jeg meg at de er veldig opptatt av å si at de ikke er bekymret for
at dette kommer til å bidra til at prisveksten fortsetter å øke,
og at de ikke er bekymret for hva det kommer til å bety at man nå
øker pengebruken i forliket og kanskje også har feil anslag i budsjettet.
Det har jeg respekt for. Jeg har respekt for at det er umulig å si
eksakt hvordan prisveksten blir, men den bekymringen vi har prøvd
å uttrykke her i dag, handler nettopp om den usikkerheten.
Gitt at man tar
feil, for det jo kan skje: Hvordan vil da pengebruken som i dag
vedtas i denne salen, påvirke situasjonen i norsk økonomi – all
den tid regjeringspartiene er så opptatt av å si at den viktigste
jobben akkurat nå er å holde igjen på pengebruken for ikke å øke
presset på renten, sånn at familier i hele landet kan få en romsligere
økonomisk hverdag og ikke igjen se at regningene hoper seg opp og
pengene blir spist opp fordi lånet blir dyrere?
Vi har sagt at
dette ikke er et budsjett som tar ansvar for fremtiden. Vi mener
at det gjør for lite og er for lite sosialt innrettet når det gjelder
folks privatøkonomi. Det er nettopp derfor Høyre har satset så sterkt
på barnetrygden i vårt opplegg. Vi bevilger altså mer til barnetrygd
enn det regjeringspartiene og SV gjør etter forliket, og det treffer
flere familier enn en del av de tiltakene som regjeringspartiene
er for. Når man da i tillegg øker pengebruken, vitner det om at
man ikke klarer å prioritere. Det viktigste nå er hverdagsøkonomien
til folk flest. Det er å satse mer på sykehusene, som har en presset økonomisk
situasjon. Det er å satse mer på trygghet og beredskap, og derfor
ligger det mer penger til forsvar og også mer penger til politi
i vårt budsjett.
Likevel vil jeg
takke for debatten, og så ønsker jeg regjeringspartiene lykke til.
Jeg håper at når vi kommer til revidert, står vi ikke her og diskuterer
en mye høyere pengebruk og at vi ser at den økonomiske situasjonen tilsier
at vi kanskje ikke er der vi hadde håpet vi kunne ha vært dersom
man hadde hatt en tryggere økonomisk styring.
Ole André Myhrvold (Sp) [22:10:08 ] : Etter å ha fulgt debatten
er jeg enda sikrere enn det jeg var i dag tidlig på at vi snart
skal vedta et budsjett som er godt tilpasset den tiden vi står i.
Det er et budsjett tilpasset de utfordringene folk og næringsliv
i hele landet opplever, og det er et godt budsjett for å dempe prisvekst,
stabilisere renten og sikre fortsatt høy sysselsetting.
Er det noe som
er litt slående med denne debatten, er det at opposisjonen, anført
av Høyre, ikke virker særlig interessert i å diskutere dagens tema,
nemlig neste års budsjett. I stedet velger man å bekymre seg for
2025-budsjettet, og det kan jeg for så vidt forstå. Når jeg ser spriket
mellom de såkalt borgerlige partienes budsjettforslag i mellomvalgsåret
2024, skjønner jeg at det må være litt bekymring hos partistrategene
i Høyre for hvordan en skal klare å se for seg at disse partiene
skal kunne styre sammen i 2025, som jeg regner med er ambisjonen.
Det som derimot
er sikkert, er at Høyre har vært ærlig om sitt budsjett. I en krevende
tid velter en utgifter over på folk og næringsliv gjennom milliardøkninger
i drivstoffavgifter og fjerning av gratis ferjer. En bryter inngåtte
avtaler med landbruket og kutter 1,25 mrd. kr i jordbruksavtalen,
og partiet gjør hverdagen dyrere for barnefamiliene gjennom økning
i barnehageprisen og på SFO. En øker også matvareprisene gjennom
CO2 - og emballasjeavgift
på melkekartonger og på pålegg. En kutter i bredbånd og kutter i
rovviltforvaltningen, en kutter 1 mrd. kr til videregående skoler
og fylkesveier, og i tillegg fjerner en grunnskoletillegget i distriktene.
Høyres Tina Bru
sa ved starten av debatten at all politikk man vedtar i et budsjett,
også treffer distriktene. Ergo må vi lese det sånn at Høyre har
en politikk for distriktene. Ja, det er helt sikkert at Høyres politikk
treffer folk i distriktene. Den treffer som en knyttneve. Fellesnevneren
for Høyres politikk ser ut til å være at noen folk er likere enn
andre, og de bor ikke akkurat i Distrikts-Norge.
Det er her vi
er ved kjernen. Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen prioriterer
like muligheter for utvikling i hele landet. Vi prioriterer fellesskap.
Vi ser det som en verdi at det bor folk over hele Norge, at det
skapes arbeidsplasser, og at det lokale ressursgrunnlaget utnyttes og
foredles i hele landet. Vi styrker beredskapen ved å sikre bosettingen,
både nasjonalt gjennom Forsvaret og lokalt gjennom styrking av det
lokale politiet, og ved å sikre det daglige brød på frokostbordet.
Dette budsjettet
vil gjennom flerfoldige grep bidra til å gjøre hverdagen lettere
– gjennom barnehage, SFO, energieffektivisering og justering av
ytelser og barnetrygd. Det vil gjøre hverdagen enklere for folk
i en krevende tid.
Vi må samtidig
huske på at det går ganske godt. Vi har høy sysselsetting, og overordnet,
på makronivå, går også næringslivet i Norge godt.
Jeg vil takke
for debatten, og så håper jeg at vi også om et år kan møtes her
for å diskutere budsjettet for 2025.
Hans Andreas Limi (FrP) [22:13:29 ] : I løpet av debatten har
vi hørt representanter fra regjeringspartiene snakke veldig mye
om at dette er et veldig ansvarlig budsjett. De har vært innom alle
de gode tiltakene som budsjettet og budsjettforliket inneholder,
spesielt tiltak som skal hjelpe barnefamiliene. Da er det kanskje grunn
til å minne om at de aller fleste tiltakene, med unntak av økt barnetrygd,
først får virkning fra 1. juni eller 1. august. Det betyr at det
er mange som kommer til å få det enda vanskeligere økonomisk i 2024,
i påvente av at man får økte tilleggsytelser eller redusert makspris
i barnehagen, som kommer 1. august. Avgiftsøkningene til regjeringen
får imidlertid virkning fra 1. januar. Det blir altså ikke noe bedre
for dem som allerede sliter, med det budsjettopplegget som flertallet skal
vedta her i dag.
Når det ikke
ligger helårsvirkninger inne, betyr det at det blir mer enn dobbelt
så dyrt å finansiere dette i budsjettet for 2025. Da har man sannsynligvis
heller ikke de 9 mrd. kr som ble tryllet frem på tampen av budsjettforhandlingene,
og forhåpentligvis heller ikke den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften.
Dessverre skal den kanskje fortsatt eksistere videre, for det er
en tendens til at alle midlertidige skatte- og avgiftsøkninger blir
ganske permanente når de først er innført.
Våre forslag
om halv matmoms og reduserte avgifter, bl.a. på drivstoff, ville
fått umiddelbar virkning fra 1. januar 2024 og ville hatt en positiv
påvirkning på folks privatøkonomi, det være seg enslige husholdninger, barnefamilier
eller studenter.
Vi kommer til
å støtte noen løse forslag. Det har vi meldt inn, så jeg trenger
ikke å ramse dem opp her. Da gjenstår det egentlig bare å si takk
for debatten. Jeg er ganske sikker på at vi møtes om et år og vil
se at mange av de samme skillelinjene i norsk politikk eksisterer fortsatt.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [22:16:15 ] : Jeg vil også takke
for debatten. Jeg tror det ble sagt tidligere her at den, som for
så vidt også forrige representant var inne på, har bekreftet de
politiske skillelinjene som finnes i norsk politikk. Det er jeg
enig i.
Det har vært
en gjenganger fra høyresiden, i særdeleshet partiet Høyre, å slå
alarm fordi man frykter at dette budsjettforliket kommer til å kunne
bidra til økt inflasjon og høyere renter i Norge. Det er fascinerende
å høre på, hvis man virkelig hører etter, hva det er representantene
fra Høyre sier, for det høres ut som om det finnes én grense, og
hvis man går over den grensen, og den ligger et sted rundt de 9 mrd. kr
som ligger i budsjettforliket her, da er det et uansvarlig budsjett.
Det er jo ikke sånn det fungerer. Det er heller ikke sånn at vi
har hatt høy inflasjon i Norge på grunn av uforsvarlig stor offentlig
pengebruk de siste årene, eller fordi det har vært brukt altfor mye
oljepenger i norsk økonomi. Om noe kan man heller si at det har
vært de ekstremt høye temperaturene som har vært i oljeindustrien,
som har påvirket deler av rentebanen – men det vil ikke Høyre gjøre
noe med.
Selvfølgelig
vil økonomien til neste år kunne utsettes for en eller annen form
for økonomisk sjokk, men om noe kommer Norge til å være bedre rustet
til å håndtere det, fordi forskjellene mellom folk ikke er blitt
enda større, og fordi flere husholdninger er trygge økonomisk. Var
det noe vi lærte av koronapandemien, var det nettopp at de husholdningene
som sliter økonomisk, er de som er aller mest sårbare når landet
treffes av en krise.
Det har vært
flere representanter fra høyresiden, fra den forrige regjeringen,
som har snakket om krisetid her i dag, og malt opp det glansbildet
som de mener det var da det var høyreregjeringen som styrte. Da
er det grunn til å minne om at i den tiden gikk forskjellene mellom folk
dramatisk opp i Norge. De rikeste dro ifra. Vi hadde tall som viste
at landets superrike økte sin andel av samfunnskaken med 40 pst.
på kun seks år, mens de som var aller fattigst, fikk dårligere råd.
Det ble enda flere unger som vokste opp i fattige familier. Da covid
traff Norge, var de ekstra sårbare.
Høyre fortsetter
langs denne leia med å legge fram et alternativt budsjett som forsterker
nettopp en sånn politikk, med skattekutt til landets aller rikeste,
med velferdskutt som forsterker nettopp den krisen som finnes ute
i offentlig sektor – i sykehusene våre, i kriminalomsorgen. Det
er heller ikke spor etter miljøsatsing i deres budsjett. Det er
kutt i regnskogmidlene, som vi prioriterer opp med en ny regnskogmilliard,
den første siden 2007, og ingen annen reell vilje til å forsterke
en klimapolitikk som dramatisk må forsterkes for å nå klimamålene.
Marie Sneve Martinussen (R) [22:19:27 ] : Jeg vil også takke
for debatten. Det har egentlig vært litt rørende å høre hvor stor
enighet det er blant Stortingets partier om at det går ganske dårlig
for folk, og at man er bekymret for folk som har dårlig råd. Det
er noe som har skjedd de siste årene – at høyresiden også har begynt være
bekymret for det. Da har jeg i mange innlegg våknet litt på stolen
der og tenkt at nå kommer det noe nytt, men det har det ikke gjort.
Der høyresiden snakker veldig mye om bekymringen for folk som har
dårlig råd, er politikken deres den samme blå som den bestandig
har vært.
Gjennom dagen
i dag har vi hørt Høyre og Fremskrittspartiet argumentere for hvorfor
det i disse dager er fornuftig med målrettede inntektskutt for uføre,
for folk på arbeidsavklaringspenger, for arbeidsledige og for enslige
forsørgere, samtidig som man gir – i Høyres tilfelle – 360 000 kr
i skattelette per person som har formue over 100 mill. kr. På en
måte er det litt godt at verden ikke blir snudd på hodet og at ting
fortsatt er litt ved det samme. Det er i hvert fall greit å forholde
seg til, men for norsk politikk er det jo ikke bra.
En annen ting
som ikke har endret seg, er at den økonomiske situasjonen for folk
i Norge er dårlig nå, og den har vært dårlig de siste årene – så
alvorlig er den at halvparten i Norge ikke har økonomisk trygghet.
Derfor mener jeg at det er en forspilt mulighet her i dag for å
levere et faktisk krisebudsjett der man kunne både hjulpet dem som
får inntektene sine bestemt av Stortinget, med økte inntekter og
kuttet i regningsbunken for alle andre. Det kunne vi fått til hvis
vi ikke hadde insistert på å skjerme dem som har tjent på økte priser,
for når budsjettet nå vedtas, er det mange som kan puste lettet
ut i Norge. Det kan finansnæringen, som går med enorme overskudd,
og det kan de med store formuer. Formuene deres har faktisk vokst
så mye at Rødts formuesskatteforslag fra i fjor gir enda mer inntekter
i år, for det er priset i prosent, så større formuer gir større
formuesskatteinntekter. Dette er da samtidig som veldig mange i
Norge har veldig dårlig råd og vi gjerne skulle brukt de pengene
på å omfordele mer.
Jeg håper at
neste år byr på enda bedre debatter, som også gir bedre politikk,
men for i dag får jeg takke for debatten på vegne av Rødt og ønske
god kveld når den tid kommer – veldig snart.
Sveinung Rotevatn (V) [22:22:22 ] : Representanten Myrvoll
avslutta med å peike på at det verkar som ein del av opposisjonspartia
er meir interesserte i å bekymre seg for 2025-budsjettet enn for
2024-budsjettet. Den parlamentariske leiaren hans sa også i ei replikkveksling
til meg før i dag at vi treng ikkje bekymre oss for 2025-budsjettet,
no er det neste år vi diskuterer. Men eg trur faktisk det er ganske
lurt å forsøkje å sjå forbi neste sving og sjå kva konsekvensen
vert neste gong av vedtak som no vert gjorde.
Eg hugsar at
då vi for eit års tid sidan hadde debatt, var underteikna og mange
andre bekymra for at når ein skulle innføre ei midlertidig arbeidsgjevaravgift,
kom ho ganske raskt til å verte permanent. Då fekk vi beskjed om
at nei, dette var situasjonsbestemt, det var eit heilt ekstraordinært
år, ein måtte ha pengane – denne skulle vekk. Eitt år seinare har
inntektene frå avgifta gått frå å vere 8 mrd. kr til no å verte
10 mrd. kr. Ein gjer altså budsjettet meir avhengig av denne avgifta,
ikkje mindre.
Eg trur faktisk
at når ein del av oss no er bekymra for at ein tek 9 mrd. kr, som
har stått på ein sparekonto frå ei pandemikrisepakke, og brukar
det til å finansiere ei rekkje varige utgiftsaukar, bør ein prøve
å tenkje eitt år fram, for mange av dei utgiftene kjem til å vere
der om eitt år. Ja, dei kjem faktisk til å vere dobbelt så høge,
for dette er mange trygdeendringar som har vorte gjevne halvårseffekt
– då får dei heilårseffekt, men covid-pengane, dei vil vere borte.
Det å bekymre
seg for det trur eg faktisk er ganske lurt. Om ein ikkje tenkjer
over slikt, kjem ein til å ende opp med ein einaste ting, og det
er auka oljepengebruk i neste sving. Eg trur ikkje det er ein dristig
spådom å seie at det er nøyaktig det som kjem til å skje.
Elles er det
ulike punkt som har vore oppe i debatten, som eg verken kan eller
har tid til å gå igjennom, men her kjem eit par kommentarar frå
meg:
Vi når ikkje
bistandsmålet – for første gong på ti år – trass i at budsjettet
vert vedteke av tre parti som er for det målet, og som har auka
oljepengebruken med 93 mrd. kr på eitt år, men dette har ein altså
ikkje råd til. Svaret som vert gjeve, er at ein prioriterer det
ikkje.
På den positive
sida er det ein felles vilje blant alle partia i salen, trur eg,
om å styrkje vilkåra for barnefamiliane. Det er bra. Eg tek med
meg som eit veldig positivt signal at også statsministeren i ei
replikkveksling med min partileiar opna for ein diskusjon om å auke
og skattleggje barnetrygda, slik at ein omsider kan få omfordelt ho
ordentleg, og slik at det vil monne for dei barna som veks opp i
fattige familiar. Det er bra.
Til sist: Eg
starta med representanten Myrvoll, så eg får også avslutte med å
kome med ei unnskyldning for at eg i ei replikkveksling før i dag
skulda han og Senterpartiet for å ville kutte i breibandstøtta.
Det var ikkje riktig. Det vert ikkje kutta i breibandstøtta, men
det lèt seg forklare. Dette kom av ein av dei ganske mange versjonane av
budsjettforliket som har versert i Stortinget i løpet av dagen.
Vi får håpe at den som no skal til votering, er den dei faktisk
er einige om.
Presidenten
[22:25:26 ]: Representanten Tina Bru har hatt ordet to gonger
tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Tina Bru (H) [22:25:33 ] : Jeg skal ikke forlenge debatten.
Jeg har bare lyst til å gi en liten stemmeforklaring når vi nå nærmer
oss votering.
Det gjelder alle
verbalforslagene og forslagene som ligger i forliket fra regjeringspartiene
og SV. Det kan godt hende det er forslag der vi ville vært for,
men fordi alt kom så sent, har vi ikke hatt tid til å gå inn i alle
de ulike forslagene. Derfor kommer vi i dag til å stemme imot alle
sammen, og så vil vi vurdere dem når de faktisk kommer tilbake til
Stortinget for realitetsbehandling.
Det var bare
en stemmeforklaring til voteringsopplegget.
Presidenten
[22:26:00 ]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 5
og 6.
Det vert ringt
til votering.
Votering, se voteringskapittel