III
Vedtak om skatt av inntekt og
formue mv. for inntektsåret 2024 (Stortingets skattevedtak)
Kapittel 1. Generelt
§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt
på inntekt og formue for inntektsåret 2024. Vedtaket legges også
til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2024
etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6.
Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i
skattebetalingsloven gjelder dette vedtaket også når skatteplikt
utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.
§ 1-2 Forholdet til
skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges
lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen
av vedtaket.
Kapittel 2. Formuesskatt
til staten og kommunene
§ 2-1 Formuesskatt til
staten – personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til
staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger
1 700 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst. for formue inntil 20 000 000
kroner og 0,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner.
Ektefeller som skattlegges under ett for begges
formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av
den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger
3 400 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst for formue inntil 40 000 000
kroner og 0,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 40 000 000
kroner.
§ 2-2 Formuesskatt til
staten – upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36
annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter
skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst.
Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3 Formuesskatt til
kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Personlig skattyter og dødsbo skal ha et fradrag i formuen på
1 700 000 kroner. For ektefeller som skattlegges under ett for begges
formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 3 400 000 kroner.
Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter
reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt
til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder
når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.
Kapittel 3. Inntektsskatt
til staten, kommunene og fylkeskommunene
§ 3-1 Trinnskatt
Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av
personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare trinnskatt til
staten med
-
1,7 pst. for den delen av inntekten
som overstiger 208 050 kroner,
-
4,0 pst. for den delen av inntekten som overstiger 292 850
kroner,
-
13,6 pst. for den delen av inntekten som overstiger 670 000
kroner,
-
16,6 pst. for den delen av inntekten som overstiger 937 900
kroner, og
-
17,6 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 350 000
kroner.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en
del av året, nedsettes beløpene i første ledd forholdsmessig under hensyn
til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt
i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første
og annet ledd eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv.
§ 3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til
kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten
skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
-
For personlig skattepliktig og dødsbo
i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 5,2 pst.
-
For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 8,7 pst.
§ 3-3 Skatt til staten
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36
annet ledd, svarer skatt til staten med 22 pst. av inntekten.
Selskap og innretninger som nevnt i første
ledd og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2
a, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten.
§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt
i vannkraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt
i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten
med 57,7 pst.
3-4 A Skatt på grunnrenteinntekt
i havbruk
Av grunnrenteinntekt i havbruk fastsatt i medhold av
skatteloven kapittel 19 svares grunnrenteskatt til staten med 32,1
pst. Ved fastsetting av grunnrenteinntekt kan det kreves et bunnfradrag
på 70 mill. kroner.
§ 3-5 Skatt til staten
for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første
ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene
foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten.
Person som ikke har bopel i riket, men som
mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt
til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette
vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som
nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til
§ 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som
er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst.
eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed
stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til
skattyter hjemmehørende i utlandet.
Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde
ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12
svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende
gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter
skattesatsene som følger av § 3-1, § 3-2 og § 3-8.
Av inntekt etter bestemmelsene i skatteloven
§ 10-80 og § 10-81 skal skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3
første ledd bokstav i og j, svare skatt til staten med 15 pst. eller
i tilfelle den lavere sats som følger av skatteavtale med fremmed
stat.
§ 3-6 Skatt til staten
på honorar til utenlandske artister mv.
Skattepliktig etter lov 13. desember 1996 nr.
87 om skatt på honorar til utenlandske artister mv. skal svare skatt
til staten med 15 pst. av inntekten.
§ 3-7 Skattesats for
utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell
pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet
i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.
§ 3-8 Inntektsskatt
til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige
skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,35 pst. Den kommunale
inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være
maksimum 10,95 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget
eller kommunestyret vedtar lavere satser.
§ 3-9 Skatt til staten
for personer bosatt i utlandet
Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel
20, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Dersom det
følger av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-3 annet
ledd nr. 1 bokstav c, trygdeavtaler med andre land eller forordning
(EF) nr. 883/2004 at skattyter ikke skal betale trygdeavgift til
Norge eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen
etter første punktum reduseres tilsvarende.
Kapittel 4. Skatt
etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv.
§ 4-1 Ordinære skatter
Skattyter som har formue knyttet til eller
inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport,
jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som
følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene
og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende
følger av nevnte lov.
Av formue som tilhører andre skattytere enn
selskaper, svares skatt med 0,7 pst.
Av inntekt svares skatt med 22 pst., med mindre
det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten
blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-2 Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning,
behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt
med 71,8 pst.
§ 4-3 Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2024 skrives ut
og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.
§ 4-4 Utbytte utdelt
til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles
fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som
er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst
25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket
hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig
etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for
aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles
mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av
alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig
inntekt og annen inntekt.
Kapittel 5. Tonnasjeskatt
§ 5-1 Tonnasjeskatt
Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap
hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal
svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:
-
90 øre per dag per 100 nettotonn for
de første 1 000 nettotonn, deretter
-
18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn,
deretter
-
12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn,
deretter
-
6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser
fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.
Kapittel 6. Særlige
bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav a skal ikke settes høyere enn 104 450 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav b skal ikke settes høyere enn 86 250 kroner.
§ 6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal
ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen
økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 88 250
kroner i klasse 1.
§ 6-4 Skattebegrensning
ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1
første ledd skal være 147 450 kroner for enslige og 135 550 kroner
for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 271 100 kroner for ektepar
og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under
ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.
§ 6-5 Skattefradrag
for pensjonsinntekt
Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første
ledd skal være 34 350 kroner.
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje
ledd skal være 258 400 kroner i trinn 1 og 391 550 kroner i trinn
2.
Kapittel 7. Forskriftskompetanse
mv.
§ 7-1 Forskriftsfullmakt
til gjennomføring og utfylling
Departementet kan gi forskrift til gjennomføring
og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.
§ 7-2 Adgang til å fravike
reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår
som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.
IV
Vedtak om fastsetting av avgifter
mv. til folketrygden for 2024
For inntektsåret 2024 svares folketrygdavgifter
etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19
om folketrygd kapittel 23:
Arbeidsgiveravgift
§ 1 Beregning av avgift
og regler om soneplassering
(1) Arbeidsgiveravgift beregnes som hovedregel
etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive
virksomhet. Det kan likevel ikke benyttes redusert sats for virksomhet
innenfor nærmere angitte sektorer eller når arbeidsgiver er i økonomiske
vanskeligheter, jf. § 4 og § 3 annet ledd.
(2) Et foretak som er arbeidsgiver, anses å
drive virksomhet på det stedet hvor foretaket skal være registrert etter
enhetsregisterloven. En privatperson som er arbeidsgiver, anses
å drive virksomhet på det stedet hvor vedkommende er bosatt ifølge
folkeregisteret.
(3) Dersom arbeidsgiver er et foretak med registrerte
underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering
av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet
som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.
(4) Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid
i en annen sone enn der virksomheten anses å bli drevet etter annet
ledd, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke
påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende
virksomhet), benyttes satsen i denne andre sonen hvor arbeidet utføres,
på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet. Dette
gjelder likevel ikke for ambulerende virksomhet som ikke trenger
å utføres på et bestemt sted (fjernarbeid), når arbeidet utføres
i en sone med lavere sats. Med hoveddelen av arbeidet menes her
mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført
for arbeidsgiveren i løpet av kalendermåneden. Arbeidsgiveravgift
av etterbetaling av lønn mv. beregnes forholdsmessig med de satsene
som skal benyttes på lønn mv. til den enkelte arbeidstaker, for
arbeid utført i inneværende kalendermåned. For etterbetaling som
er knyttet til aktiviteter som nevnt i § 4 første ledd, skal likevel
arbeidsgiveravgift beregnes med satsen for sone I.
(5) Flytter arbeidsgiveren eller underenheten
fra én sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn
fra og med påfølgende kalendermåned etter registrert flyttedato.
§ 2 Soner for arbeidsgiveravgift
(1) Sone I omfatter de områder som ikke er
nevnt nedenfor. Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som
gjelder for sone I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.
(2) Sone Ia omfatter:
-
kommunene Frosta, Midtre Gauldal og
Selbu i Trøndelag fylke,
-
kommunene Haram, Gjemnes og Aukra i Møre og Romsdal fylke,
-
området i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal fylke som
før 1. januar 2020 var kommunen Eide i Møre og Romsdal fylke,
-
kommunene Etne, Bømlo og Kvam i Vestland fylke,
-
områdene i henholdsvis Kinn kommune, Sunnfjord kommune og
Sogndal kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene
Flora, Førde og Sogndal i Sogn og Fjordane fylke,
-
kommunene Utsira og Kvitsøy i Rogaland fylke,
-
kommunene Hægebostad, Sirdal og Iveland i Agder fylke,
-
området i Lyngdal kommune i Agder fylke som før 1. januar
2020 var Audnedal kommune i Vest-Agder fylke,
-
kommunen Sigdal i Buskerud fylke,
-
kommunen Gausdal i Innlandet fylke.
(3) Sone II omfatter:
-
kommunene Meråker, Indre Fosen og
Inderøy i Trøndelag fylke,
-
områdene i henholdsvis Steinkjer kommune, Ørland kommune
og Orkland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var
kommunene Verran, Ørland og Agdenes i Trøndelag fylke,
-
kommunene Sande, Stranda, Sykkylven, Fjord, Vestnes, Rauma,
Tingvoll og Sunndal i Møre og Romsdal fylke,
-
områdene i henholdsvis Ålesund kommune og Molde kommune
i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Sandøy,
Midsund og Nesset i Møre og Romsdal fylke,
-
området i Volda kommune i Møre og Romsdal fylke som før
1. januar 2020 var kommunen Hornindal i Sogn og Fjordane fylke,
-
kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Aurland,
Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Bremanger, Stad, Gloppen,
Stryn, Tysnes, Kvinnherad, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Modalen,
Fedje og Masfjorden i Vestland fylke,
-
området i Sunnfjord kommune i Vestland fylke som før 1. januar
2020 var kommunene Gaular, Jølster og Naustdal i Sogn og Fjordane
fylke,
-
området i Sogndal kommune i Vestland fylke som før 1. januar
2020 var kommunene Balestrand og Leikanger i Sogn og Fjordane fylke,
-
området i Kinn kommune i Vestland fylke som før 1. januar
2020 var kommunen Vågsøy i Sogn og Fjordane fylke,
-
området i Voss herad i Vestland fylke som før 1. januar
2020 var Granvin kommune i Hordaland fylke,
-
kommunene Hjelmeland, Suldal og Sauda i Rogaland fylke,
-
kommunene Risør, Gjerstad, Åmli, Bygland, Valle, Bykle,
Åseral og Evje og Hornnes i Agder fylke,
-
kommunene Drangedal, Nome, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid,
Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje i Telemark fylke,
-
kommunene Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og
Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
-
kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Søndre Land, Nordre
Land, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler,
Trysil og Åmot i Innlandet fylke.
(4) Sone III omfatter:
-
kommunene Heim, Hitra, Frøya, Oppdal,
Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal og Rindal i Trøndelag fylke,
-
området i Orkland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar
2020 var del av kommunen Snillfjord i Trøndelag fylke,
-
området i henholdsvis Orkland kommune og Ørland kommune
i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Meldal og
Bjugn i Trøndelag fylke,
-
kommunene Vanylven, Surnadal og Aure i Møre og Romsdal fylke,
-
kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal,
Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, Stor-Elvdal,
Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Innlandet
fylke.
(5) Sone IV omfatter:
-
kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy,
Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen,
Senja, Sørreisa og Tjeldsund i Troms fylke,
-
Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,
-
kommunene Namsos, Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong,
Høylandet, Overhalla, Flatanger, Nærøysund, Leka, Åfjord og Osen
i Trøndelag fylke,
-
kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
(6) Sone IVa omfatter:
(7) Sone V omfatter:
-
Finnmark fylke og kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms
fylke.
§ 3 Satser for arbeidsgiveravgift
etter sone
(1) Satsene for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2024
er:
-
Sone I: 14,1 pst.
-
Sone Ia: 14,1 pst., men likevel 10,6 pst. så lenge differansen
mellom den avgift som ville følge av satser på henholdsvis 14,1
pst. og 10,6 pst., ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte,
jf. § 4 fjerde og femte ledd. Bestemmelsene om redusert avgiftssats
i sone Ia gjelder ikke foretak som er omfattet av helseforetaksloven,
og statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven
§ 24-5 tredje ledd.
-
Sone II: 10,6 pst.
-
Sone III: 6,4 pst.
-
Sone IV: 5,1 pst.
-
Sone IVa: 7,9 pst.
-
Sone V: 0 pst. Samme sats gjelder for avgift som svares
av arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard for arbeid utført der,
og når andre arbeidsgivere utbetaler lønn og annen godtgjørelse
som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
(2) Arbeidsgivere som er i økonomiske vanskeligheter,
jf. ESAs retningslinjer for støtte til foretak i vanskeligheter,
må beregne avgift etter satsen som gjelder i sone I. Det samme gjelder
arbeidsgivere med utestående krav om tilbakebetaling av ulovlig
statsstøtte etter vedtak fattet av ESA, jf. avsnitt III i protokoll
3 til avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan
og en domstol (ODA). Bestemmelsen i første og annet punktum gjelder
likevel ikke så lenge differansen mellom den avgiften som ville
følge av satsen i lokaliseringssonen og satsen i sone I, ikke overstiger
grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 fjerde og femte ledd.
(3) Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift med
reduserte satser, plikter å avgi erklæring om hvorvidt foretaket
er i økonomiske vanskeligheter eller har utestående krav om tilbakebetaling
av ulovlig støtte, jf. annet ledd.
(4) Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift med
reduserte satser, plikter å gi opplysninger om eventuell annen støtte
til dekning av lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt eller blir
tildelt for kalendermåneden.
(5) Når arbeidstaker fra samme arbeidsgiver
mottar ytelser på mer enn 850 000 kroner, skal det i tillegg til satsene
nevnt over regnes en ekstra avgift etter en sats på 5 pst. av det
overskytende.
§ 4 Særregler om avgiftssats
og avgiftsberegning for arbeidsgivere med aktiviteter innenfor visse
sektorer og andre arbeidsgivere som beregner avgift med redusert
sats etter reglene om bagatellmessig støtte
(1) Arbeidsgivere i sonene II–V, eller med
ambulerende virksomhet i disse sonene, som utfører én eller flere
av følgende aktiviteter, skal beregne avgift etter satsen for sone
I:
-
Aktiviteter knyttet til produksjon
av stålprodukter som nevnt i Annex VI til ESAs retningslinjer for
regionalstøtte 2022–2027
-
Aktiviteter i kullsektoren, slik dette er definert i ESAs
retningslinjer for regionalstøtte
Tilsvarende gjelder for lønn mv. til utleide
arbeidstakere som utfører slike aktiviteter.
(2) Arbeidsgivere med blandet virksomhet kan,
dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet
til aktiviteter som nevnt i første ledd og andre aktiviteter, uten
hinder av første ledd beregne avgiften etter satsene i § 3, eventuelt
i § 5, for den del av avgiftsgrunnlaget som ikke er knyttet til
aktiviteter som nevnt i første ledd.
(3) Arbeidsgivere med en av følgende aktiviteter som
hovedaktivitet skal beregne avgift etter satsen for sone I for alle
ansatte:
-
Aktiviteter omfattet av Næringshovedområde
K – Finansierings- og forsikringsvirksomhet
-
Aktiviteter omfattet av 70.10 Hovedkontortjenester eller
70.22 Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning, når
disse ytes innenfor konsern
Arbeidsgivere som leier ut ansatte til en arbeidsgiver
som nevnt i første punktum, skal beregne avgift etter satsen som
gjelder for sone I for utleieperioden.
(4) Arbeidsgivere kan uten hinder av første
ledd beregne arbeidsgiveravgift for aktiviteter som nevnt i første
ledd etter satsene for lokaliseringssonen, så lenge differansen
mellom den avgift som ville følge av satsen i lokaliseringssonen,
og satsen i sone I ikke overstiger 850 000 kroner for arbeidsgiveren
i 2024. Dersom arbeidsgiver anses å være en del av et konsern, jf.
Europakommisjonens forordning om bagatellmessig støtte, gjelder
beløpsgrensen for hele konsernet under ett. Første og annet punktum
gjelder tilsvarende for arbeidsgivere som nevnt i tredje ledd.
(5) Når en arbeidsgiver beregner avgift med
redusert sats i sone Ia eller etter fjerde ledd, kan den samlede
fordelen av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen
bagatellmessig støtte til arbeidsgiveren ikke overstige 850 000
kroner i 2024, jf. Europakommisjonens forordning om bagatellmessig
støtte. Arbeidsgiver som mottar annen støtte til dekning av lønn
mv., kan ikke beregne redusert avgift etter bestemmelsene i denne
paragraf dersom det fører til at maksimal tillatt statsstøtte etter
disse andre ordningene overskrides.
(6) Arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats
etter bestemmelsene i fjerde og femte ledd, plikter å gi opplysninger
om eventuell annen bagatellmessig støtte og støtte til dekning av
lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt eller blir tildelt for
kalendermåneden.
§ 5 Særregel om avgiftssats
for aktiviteter knyttet til produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen
Arbeidsgivere som utfører aktiviteter knyttet
til produksjon, foredling og engroshandel av produkter som ikke
omfattes av EØS-avtalen, jf. avtalens § 8, beregner arbeidsgiveravgift
med 5,1 pst. når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst.
når den drives i sone Ia. Dette gjelder aktiviteter som er omfattet
av næringskodene i tabellen nedenfor. Dersom arbeidsgiver også utfører
andre aktiviteter enn de som er nevnt nedenfor, gjelder § 4 annet
ledd om blandet virksomhet tilsvarende.
Næringskode, jf. Norsk standard for næringsgruppering
(SN2007)
|
|
01.1–01.3
|
Dyrking av
ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering
|
|
01.4
|
Husdyrhold
|
|
01.5
|
Kombinert
husdyrhold og planteproduksjon
|
|
01.6
|
Tjenester
tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting
|
|
01.7
|
Jakt, viltstell
og tjenester tilknyttet jakt og viltstell
|
|
02.1–02.3
|
Skogskjøtsel
og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende
produkter av annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av pæler)
|
|
02.40
|
Tjenester
tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling)
|
|
03.11–03.12
|
Hav- og kystfiske
og fangst og ferskvannsfiske
|
|
03.21–03.22
|
Hav- og kystbasert
akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur
|
|
10.11–10.13
|
Bearbeiding
og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt-
og fjørfevarer
|
|
10.20
|
Bearbeiding
og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr
|
|
10.3
|
Bearbeiding
og konservering av frukt og grønnsaker
|
|
10.4
|
Produksjon
av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer
|
|
10.5
|
Produksjon
av meierivarer og iskrem
|
|
10.6
|
Produksjon
av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av 10.89
(produksjon av kunstig honning og karamell)
|
|
10.85
|
Produksjon
av ferdigmat
|
|
10.9
|
Produksjon
av fôrvarer
|
|
46.2
|
Engroshandel
med jordbruksråvarer og levende dyr
|
|
46.31
|
Engroshandel
med frukt og grønnsaker, samt del av 10.39 (produksjon av skrellede
grønnsaker og blandede salater)
|
|
46.32
|
Engroshandel
med kjøtt og kjøttvarer
|
|
46.33
|
Engroshandel
med meierivarer, egg, matolje og -fett
|
|
46.381
|
Engroshandel
med fisk, skalldyr og bløtdyr
|
|
50.202
|
Innenriks
sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter
|
|
52.10
|
Lagring, men
bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer.
|
|
Trygdeavgift
§ 6 Trygdeavgift av
pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd,
livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling
fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling
fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt
av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov
om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under
17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd
nr. 1, beregnes trygdeavgift med 5,1 pst.
§ 7 Trygdeavgift av
lønnsinntekt mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som
nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift
med 7,8 pst.
§ 8 Trygdeavgift av
næringsinntekt mv.
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift
med 11,0 pst.
Andre bestemmelser
§ 9 Forskriftsfullmakt
mv.
Departementet gir regler om grunnlag og satser
for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper
av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn
for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen.
Departementet kan gi regler til utfylling og
gjennomføring av bestemmelsene i § 1 til § 5.
IX
Vedtak om særavgifter for 2024
Avgift på alkohol
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
Alkoholholdig drikk
|
Volumprosent alkohol
|
Kr
|
Brennevinsbasert
|
over 0,7
|
8,77 per volumprosent
per liter
|
Annen
|
over 0,7 t.o.m.
2,7
|
3,53 per liter
|
|
over 2,7 t.o.m.
3,7
|
13,28 per
liter
|
|
over 3,7 t.o.m.
4,7
|
22,99 per
liter
|
|
over 4,7 t.o.m.
22
|
5,14 per volumprosent
per liter
|
Gjæret fra
små bryggerier
|
over 3,7 t.o.m.
4,7
|
18,39 per
liter for volum t.o.m. 50 000 liter årlig
|
|
|
19,55 per
liter for volum over 50 000 liter og t.o.m. 100 000 liter årlig
|
|
|
20,70 per
liter for volum over 100 000 liter t.o.m. 150 000 liter årlig
|
|
|
21,84 per
liter for volum over 150 000 t.o.m. 200 000 liter årlig
|
Etanol til
teknisk bruk
|
over 0,7
|
sats som for
alkoholholdig drikk
|
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. Departementet
kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol
som er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt
om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til
personlig bruk ut over avgiftsfri kvote.
§ 2 Det gis fritak for avgift på alkohol
som
-
a. fra produsents eller importørs lager
-
b. innføres
-
c. fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres
av
-
d. kommer i retur til produsents eller importørs lager
-
e. leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk,
og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte
finnes garantert mot å bli brukt til drikk
-
f. brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer
-
g. fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket
omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun fremstilling
til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Avgift på tobakksvarer
mv.
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
Produkt
|
Kr
|
|
Sigarer
|
3,15
|
per gram av
pakningens nettovekt
|
Sigaretter
|
3,15
|
per stk.
|
Røyketobakk,
karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning
|
3,15
|
per gram av
pakningens nettovekt
|
Skråtobakk
|
1,28
|
per gram av
pakningens nettovekt
|
Snus
|
0,97
|
per gram av
pakningens nettovekt
|
Sigarettpapir
og -hylser
|
0,0482
|
per stk.
|
E-væske med
nikotin
|
5,11
|
per ml
|
Tobakk til
oppvarming
|
3,15
|
per gram av
pakningens nettovekt
|
Andre nikotinvarer
|
0,4825
|
per gram av
pakningens nettovekt
|
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. Departementet
kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer
som reisende innfører til personlig bruk ut over avgiftsfri kvote.
§ 2 Departementet kan gi forskrift eller
fatte enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning
for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt
blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende
tobakksvare.
§ 3 Det gis fritak for avgift på tobakksvarer
mv. som
-
a. fra produsents eller importørs lager
-
b. innføres
-
c. fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres
av
-
d. kommer i retur til produsents eller importørs lager.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Avgifter på motorvogner
mv.
A. Engangsavgift
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter
betales avgift til statskassen ved første gangs registrering av
motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det
betales avgift når
-
a. betingelsene for avgiftsfrihet eller
avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er
oppfylt
-
b. motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet,
urettmessig tas i bruk uten registrering
-
c. oppbygd motorvogn tas i bruk før ny registrering.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 For personbiler, varebiler klasse 1 og
minibusser klasse 1 (avgiftsgruppe a) betales avgift med kroner 12,98
per kg for den delen av egenvekten som overstiger 500 kg. Avgiften
kommer i tillegg til den avgift som skal betales etter § 3.
§ 3 For motorvogner med stempeldrevet forbrenningsmotor
skal det betales avgift med følgende beløp:
a.
|
For
personbiler, varebiler klasse 1 og minibusser klasse 1 (avgiftsgruppe
a), betales avgift av:
|
|
1.
|
egenvekt
|
|
|
per kg
|
|
kr
|
|
|
0–500
|
|
0
|
|
|
501–1 200
|
|
28,98
|
|
|
1 201–1 400
|
|
72,22
|
|
|
1 401–1 500
|
|
225,68
|
|
|
over 1 500
|
|
262,46
|
|
2.
|
NOX-utslipp
|
|
|
|
|
per mg/km
|
|
kr
|
|
|
over 0
|
|
83,38
|
|
3.
|
CO2-utslipp,
for motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp
|
|
|
|
per g/km
|
|
kr
|
|
|
0–70
|
|
0
|
|
|
71–118
|
|
1 402,64
|
|
|
119–155
|
|
1 571,81
|
|
|
156–225
|
|
3 050,96
|
|
|
over 225
|
|
4 866,87
|
|
|
For
motorvogner med CO2-utslipp under 70 g/km gjøres følgende
fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under disse
verdiene:
|
|
|
per g/km
|
|
kr
|
|
|
f.o.m. 69
t.o.m. 50
|
|
887,13
|
|
|
under 50
|
|
1 043,72
|
|
4.
|
Slagvolum,
for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO2-utslipp
|
|
|
|
|
bensindrevne
|
ikke bensindrevne
|
|
|
per cm3
|
kr
|
kr
|
|
|
0–600
|
18,66
|
14,31
|
|
|
601–1 250
|
121,61
|
99,27
|
|
|
1 251–1 650
|
208,28
|
170,10
|
|
|
over 1 650
|
213,84
|
174,96
|
b.
|
For
varebiler klasse 2 og lastebiler klasse 1 (avgiftsgruppe b), betales
avgift av:
|
|
1.
|
egenvekt,
20 pst. av avgiftsgruppe a
|
|
|
|
2.
|
NOX-utslipp,
75 pst. av avgiftsgruppe a
|
|
|
|
3.
|
CO2-utslipp,
for motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp
|
|
|
|
per g/km
|
|
kr
|
|
|
0–84
|
|
0
|
|
|
85–114
|
|
432,01
|
|
|
115–150
|
|
484,12
|
|
|
over 150
|
|
939,70
|
|
|
For
motorvogner med CO2-utslipp under 84 g/km gjøres følgende
fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under denne
verdien:
|
|
|
per g/km
|
|
kr
|
|
|
f.o.m. 83
t.o.m. 48
|
|
266,14
|
|
|
under 48
|
|
313,11
|
|
4.
|
Slagvolum,
for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO2-utslipp
|
|
|
|
bensindrevne
|
ikke bensindrevne
|
|
|
per cm3
|
kr
|
kr
|
|
|
0–700
|
5,50
|
4,21
|
|
|
701–1 250
|
34,11
|
27,85
|
|
|
1 251–1 650
|
78,88
|
64,41
|
|
|
over 1 650
|
80,98
|
66,26
|
c.
|
For
campingbiler (avgiftsgruppe c) betales avgift av:
|
|
|
|
1.
|
egenvekt,
22 pst. av avgiftsgruppe a
|
|
|
|
2.
|
NOX-utslipp,
0 pst. av avgiftsgruppe a
|
|
|
|
3.
|
slagvolum
|
|
|
|
|
|
bensindrevne
|
ikke bensindrevne
|
|
|
per cm3
|
kr
|
kr
|
|
|
0–700
|
4,11
|
3,15
|
|
|
701–1 250
|
16,52
|
13,48
|
|
|
1 251–1 650
|
38,19
|
31,18
|
|
|
over 1 650
|
39,21
|
32,07
|
d.
|
Avgiftsgruppe
d (opphevet).
|
|
|
e.
|
Avgiftsgruppe
e (opphevet).
|
|
|
f.
|
For
motorsykler (avgiftsgruppe f) betales avgift av:
|
|
|
|
Motorvogn
med plikt til å dokumentere CO2-utslipp
|
|
kr
|
|
1.
|
CO2-utslipp,
per g/km
|
|
|
|
|
0–75
|
|
0
|
|
|
76–135
|
|
767,91
|
|
|
over 135
|
|
1 038,33
|
|
2.
|
slagvolum,
per cm3
|
|
|
|
|
0–500
|
|
0
|
|
|
501–900
|
|
34,51
|
|
|
over 900
|
|
80,65
|
|
Motorvogn
uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp
|
|
kr
|
|
1.
|
per enhet
(stykkavgift)
|
|
9 315,99
|
|
2.
|
motoreffekt,
per kW
|
|
|
|
|
0–11
|
|
0
|
|
|
over 11
|
|
295,00
|
|
3.
|
slagvolum,
per cm3
|
|
|
|
|
0–500
|
|
0
|
|
|
501–900
|
|
37,92
|
|
|
over 900
|
|
83,16
|
g.
|
For
beltemotorsykler (avgiftsgruppe g) betales avgift av:
|
|
|
|
1.
|
egenvekt
|
|
|
|
|
per kg
|
|
kr
|
|
|
0–100
|
|
16,21
|
|
|
101–200
|
|
32,42
|
|
|
over 200
|
|
64,82
|
|
2.
|
motoreffekt
|
|
|
|
|
per Kw
|
|
kr
|
|
|
0–20
|
|
26,03
|
|
|
21–40
|
|
52,09
|
|
|
over 40
|
|
104,15
|
|
3.
|
slagvolum
|
|
|
|
|
per cm3
|
|
kr
|
|
|
0–500
|
|
0
|
|
|
over 500
|
|
11,40
|
h.
|
Avgiftsgruppe
h (opphevet).
|
|
|
i.
|
Avgiftsgruppe
i (opphevet).
|
|
|
j.
|
For
minibusser klasse 2 (avgiftsgruppe j), betales avgift av:
|
|
1.
|
egenvekt,
40 pst. av avgiftsgruppe a
|
|
|
|
2.
|
NOX-utslipp,
0 pst. av avgiftsgruppe a
|
|
|
|
3.
|
CO2-utslipp
for motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp
|
|
|
|
|
per g/km
|
|
kr
|
|
|
0–87
|
|
0
|
|
|
88–118
|
|
346,33
|
|
|
119–155
|
|
388,10
|
|
|
over 155
|
|
1 016,98
|
|
|
For
motorvogner med CO2-utslipp under 87 g/km gjøres følgende
fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under disse
verdiene:
|
|
|
per g/km
|
|
kr
|
|
|
f.o.m. 86
t.o.m. 50
|
|
354,85
|
|
|
under 50
|
|
417,49
|
|
4.
|
slagvolum,
for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO2-utslipp
|
|
|
|
|
bensindrevne
|
ikke bensindrevne
|
|
|
per cm3
|
kr
|
kr
|
|
|
0–700
|
7,47
|
5,73
|
|
|
701–1 250
|
30,03
|
24,50
|
|
|
1 251–1 650
|
69,43
|
56,70
|
|
|
over 1 650
|
71,28
|
58,32
|
k.
|
For
personbiler som ved første gangs registrering blir registrert på
innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 9, og som er tilpasset
for og skal benyttes til transport av rullestolbrukere (avgiftsgruppe
k), betales avgift av:
|
|
1.
|
egenvekt,
40 pst. av avgiftsgruppe a
|
|
|
|
2.
|
NOX-utslipp,
100 pst. av avgiftsgruppe a
|
|
|
|
3.
|
CO2-utslipp,
for motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp
|
|
|
|
per g/km
|
|
kr
|
|
|
0–87
|
|
0
|
|
|
88–118
|
|
1 168,86
|
|
|
over 118
|
|
1 309,84
|
|
|
For
motorvogner med CO2-utslipp under 87 g/km gjøres følgende
fradrag for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene:
|
|
|
per g/km
|
|
kr
|
|
|
f.o.m. 86
t.o.m. 50
|
|
887,12
|
|
|
under 50
|
|
1 043,72
|
|
4.
|
slagvolum,
for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO2-utslipp,
100 pst. av avgiftsgruppe a.
|
Departementet kan gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe
en motorvogn skal avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om spørsmålet,
avgjøres det av departementet med bindende virkning.
§ 4 For motorvogner som har vært registrert
i utlandet før registrering her i landet, gjøres fradrag i den avgift som
beregnes etter §§ 2 og 3 basert på motorvognens alder (bruksfradrag).
Departementet kan gi forskrift om fastsettelse
av bruksfradrag.
§ 5 Det skal betales vrakpantavgift for følgende
kjøretøy og med følgende beløp:
|
per
enhet (kr)
|
Motorvogner
i avgiftsgruppe a, b, c, g, j og k
|
2 400
|
Motorvogner
i avgiftsgruppe f og mopeder
|
500
|
Campingvogner
|
3 000
|
Lastebiler
som ikke er avgiftspliktige i avgiftsgruppe b
|
5 000
|
§ 6 Departementet kan gi forskrift om refusjon
av engangsavgift og vrakpantavgift for kjøretøy som utføres til
utlandet.
Departementet kan gi forskrift om forholdsmessig betaling
av engangsavgift for motorvogn som skal benyttes i Norge i et avgrenset
tidsrom på bakgrunn av en tidsbestemt leie- eller leasingkontrakt.
Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling og
tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift.
§ 7 Ved beregning av avgift basert på egenvekt,
NOX-utslipp, CO2-utslipp, slagvolum, motoreffekt
og elektrisk kjørelengde benyttes de tekniske data som fastsettes
i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes
regelverk.
Ved beregning av avgift basert på CO2 -utslipp
benyttes de CO2-verdier som fremgår av testsyklusen WLTP
(Worldwide Harmonised Light Vehicles Test Procedure). Departementet
kan gi forskrift om fastsettelse av CO2-verdier for motorvogner
som er testet etter andre testsykluser.
Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp, følger av veimyndighetenes
regelverk. Avgiftsberegningen for motorvogn som ikke omfattes av
veimyndighetenes regelverk om dokumentasjon av drivstofforbruk og
CO2 -utslipp, skal baseres på CO2-utslipp
når utslippet på annen måte er dokumentert overfor veimyndighetene
og lagt til grunn ved registreringen.
For motorvogner som ikke har fastsatt verdi
for utslipp av NOX, settes utslippet til den verdi motorvognen maksimalt
kan ha etter veimyndighetenes regelverk.
Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget
prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien.
Departementet kan gi forskrift om beregning
av avgift etter denne paragraf.
§ 8 Det gis fritak for engangsavgift på
-
a. motorvogner som registreres på kjennemerker
med gule tegn på blå reflekterende bunn
-
b. motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbank
og som er nødvendige for bankens offisielle virksomhet
-
c. motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter,
styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred
-
d. lett pansrede motorvogner til offentlig bruk
-
e. motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og
i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurokonkurranser
-
f. ambulanser
-
g. begravelseskjøretøy
-
h. beltemotorsykler som ved første gangs registrering her
i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal benytte
kjøretøyet i ambulansetjeneste
-
i. busser som ved første gangs registrering her i landet blir
registrert på institusjon eller organisasjon som tilbyr transport
av funksjonshemmede mv.
-
j. motorvogner som innføres som arvegods
-
k. motorvogner som innføres til midlertidig bruk
-
l. beltevogner til Forsvaret
-
m. spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet
-
n. amatørbygde kjøretøy
-
o. motorsykler og beltemotorsykler som skal benyttes i
reindriftsnæringen, og som registreres på person eller virksomhet
med rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet eller som
er gitt særskilt tillatelse til reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet
Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav
a til c er fritatt for vrakpantavgift.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 9 Departementet kan gi forskrift om betaling
av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og
om hva som skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrift om betaling
av avgift dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning
for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses
som en slik endring.
§ 10 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 11 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller
også ellers en klart urimelig virkning.
B. Avgift på trafikkforsikringer
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for
-
a. forsikringsavtaler om lovbestemt
trafikktrygd (ansvarsforsikring) for innenlandsregistrerte motorvogner
-
b. gebyr for uforsikrede motorvogner eller motorvogner
der ny eier ikke har tegnet egen forsikring, og som Trafikkforsikringsforeningen
har mottatt.
Avgiften omfatter ikke forsikringsavtaler eller
gebyr for motorvogn som er omfattet av Stortingets vedtak om vektårsavgift.
§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp
(kr) per døgn:
Avgiftsgrupper
|
Trafikkforsikringsavtale som tegnes
eller har hovedforfall, og gebyr som er mottatt
|
|
før
1. mars
2023
|
fra
1. mars
2023 t.o.m.
februar 2024
|
fra
1. mars
2024 eller
senere
|
Avgiftsgruppe a
|
|
|
|
personbiler,
varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt
trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg
|
8,15
|
8,38
|
7,60
|
Avgiftsgruppe b
|
|
|
|
dieseldrevne
motorvogner i avgiftsgruppe a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter
|
9,57
|
9,84
|
9,11
|
Avgiftsgruppe c
|
|
|
|
årsprøvekjennemerker
for motorvogner
|
8,15
|
8,38
|
7,60
|
Avgiftsgruppe d
|
|
|
|
motorsykler;
trehjuls, lette, mellomtunge og tunge
|
5,93
|
6,10
|
5,23
|
Avgiftsgruppe e
|
|
|
|
andre kjøretøy
|
1,38
|
1,42
|
0,37
|
Avgiftsgruppe f
|
|
|
|
motorvogner
i avgiftsgruppe a som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder
motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller
|
8,15
|
8,38
|
8,70
|
Avgiftsgruppe e omfatter følgende kjøretøy:
-
1. motorvogner som er registrert på
innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 9 som drosje (ikke reserve-
eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede
-
2. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve
etter yrkestransportlova § 6, eller som er utleid på kontrakt med
varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og
selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogner som utfører
rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer,
inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve
-
3. motorvogner som er godkjent og registrert som ambulanse,
eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå
e.l.
-
4. motorvogner som er registrert på kjennemerker med lysegule
tegn på sort bunn
-
5. motorredskaper
-
6. beltekjøretøy
-
7. trekkbiler som ikke omfattes av avgiftsgruppe a eller b
-
8. mopeder
-
9. traktorer
-
10. motorvogner som er 30 år eller eldre.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.
§ 3 Det gis fritak for avgift for forsikringsavtaler
eller gebyr som gjelder:
-
a. motorvogner som er registrert på
kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn
-
b. motorvogner som er registrert på Den nordiske investeringsbank,
og som er nødvendige for bankens offisielle virksomhet
-
c. motorvogner som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter,
styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred
-
d. motorvogner registrert til bruk på Svalbard
-
e. motorvogner som er stjålet
-
f. tapte fordringer.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
C. Vektårsavgift
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter
betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte
kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i
tillegg betales miljødifferensiert årsavgift.
1. Vektgradert årsavgift
|
|
|
Motorkjøretøy
|
|
|
Avgiftsgruppe
(kg)
|
Luftfjæring
(kr)
|
Annet
fjæringssystem (kr)
|
2 eller flere aksler
|
|
|
7 500–11 999
|
452
|
452
|
2 aksler
|
|
|
12 000–12 999
|
452
|
809
|
13 000–13 999
|
809
|
1 445
|
14 000–14 999
|
1 445
|
1 847
|
15 000 og
over
|
1 847
|
3 610
|
3 aksler
|
|
|
12 000–14 999
|
452
|
452
|
15 000–16 999
|
809
|
1 072
|
17 000–18 999
|
1 072
|
1 732
|
19 000–20 999
|
1 732
|
2 110
|
21 000–22 999
|
2 110
|
3 008
|
23 000 og
over
|
3 008
|
4 426
|
Minst 4 aksler
|
|
|
12 000–24 999
|
2 110
|
2 134
|
25 000–26 999
|
2 134
|
3 079
|
27 000–28 999
|
3 079
|
4 620
|
29 000 og
over
|
4 620
|
6 638
|
Kombinasjoner av kjøretøy–vogntog
|
|
|
Avgiftsgruppe
(kg)
|
|
|
2 + 1 aksler
|
|
|
7 500–13 999
|
452
|
452
|
14 000–15 999
|
452
|
452
|
16 000–17 999
|
452
|
612
|
18 000–19 999
|
612
|
817
|
20 000–21 999
|
817
|
1 313
|
22 000–22 999
|
1 313
|
1 566
|
23 000–24 999
|
1 566
|
2 468
|
25 000–27 999
|
2 468
|
3 984
|
28 000 og
over
|
3 984
|
6 658
|
2 + 2 aksler
|
|
|
16 000–24 999
|
797
|
1 255
|
25 000–25 999
|
1 255
|
1 775
|
26 000–27 999
|
1 775
|
2 400
|
28 000–28 999
|
2 400
|
2 804
|
29 000–30 999
|
2 804
|
4 314
|
31 000–32 999
|
4 314
|
5 809
|
33 000 og
over
|
5 809
|
8 584
|
2 + minst 3 aksler
|
|
|
16 000–37 999
|
4 715
|
6 387
|
38 000–40 000
|
6 387
|
8 517
|
over 40 000
|
8 517
|
11 406
|
Minst 3 + 1 aksler
|
|
|
16 000–24 999
|
797
|
1 255
|
25 000–25 999
|
1 255
|
1 775
|
26 000–27 999
|
1 775
|
2 400
|
28 000–28 999
|
2 400
|
2 804
|
29 000–30 999
|
2 804
|
4 314
|
31 000–32 999
|
4 314
|
5 809
|
33 000 og
over
|
5 809
|
8 584
|
Minst 3 + 2 aksler
|
|
|
16 000–37 999
|
4 219
|
5 684
|
38 000–40 000
|
5 684
|
7 688
|
over 40 000
|
7 688
|
11 153
|
Minst 3 + minst 3 aksler
|
|
|
16 000–37 999
|
2 595
|
3 044
|
38 000–40 000
|
3 044
|
4 322
|
over 40 000
|
4 322
|
6 616
|
2. Miljødifferensiert
årsavgift for dieseldrevne kjøretøy
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Avgasskravnivå (EURO)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Vektklasser
(kg)
|
Ingen
(kr)
|
I
(kr)
|
II
(kr)
|
III
(kr)
|
IV
(kr)
|
V
(kr)
|
VI
eller strengere (kr)
|
0-utslipp (kr)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
7 500–11 999
|
5 780
|
3 213
|
2 248
|
1 369
|
720
|
450
|
113
|
0
|
|
|
|
|
|
|
|
|
12 000–19 999
|
9 483
|
5 269
|
3 685
|
2 248
|
1 187
|
736
|
186
|
0
|
|
|
|
|
|
|
|
|
20 000 og over
|
16 862
|
9 659
|
6 851
|
4 118
|
2 174
|
1 351
|
339
|
0
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten.
§ 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke
fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse
av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår
og avgasskravnivå.
Departementet kan gi forskrift om etterberegning av
avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav
til avgassutslipp som lå til grunn ved beregning av avgiften.
§ 3 Departementet kan gi forskrift om betaling
av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner
seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for
kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter
av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige
avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.
§ 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er
oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitrailere
er avgiftsgrunnlaget den del av totalvekten som faller på semitrailerens
aksler. Hvis kjøretøyets totalvekt ikke går frem av vognkortet,
settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt
(registrert) lasteevne.
Departementet kan gi forskrift om grunnlaget
for avgiften.
§ 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert
og miljødifferensiert årsavgift:
-
a. traktorer
-
b. kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer
på sort bunn
-
c. motorredskaper
-
d. kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt tilhengere
-
e. kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes
på jernbane (kombinert godstransport)
-
f. kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter,
styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving
av avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften
ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan gi forskrift om betaling
av avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift
med et fastsatt minstebeløp.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
D. Omregistreringsavgift
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter
betales avgift til statskassen ved omregistrering av nevnte, tidligere
her i landet registrerte motorvogner, og tilhengere med følgende
beløp:
|
|
Registreringsår
|
|
|
2024 til 2021 (kr)
|
2020 til 2013 (kr)
|
2012 og eldre (kr)
|
a.
|
Mopeder, motorsykler
og beltemotorsykler
|
613
|
613
|
613
|
b.
|
Personbiler
|
|
|
|
|
Egenvekt (typegodkjent):
|
|
|
|
|
1. t.o.m.
1 200 kg
|
4 672
|
3 074
|
1 845
|
|
2. over 1 200
kg
|
7 129
|
4 305
|
1 845
|
c.
|
Lastebiler,
trekkbiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler, beltebiler
og busser med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg
|
2 336
|
1 476
|
1 231
|
d.
|
Biltilhengere,
herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt (typegodkjent)
over 350 kg
|
613
|
613
|
613
|
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift ved omregistrering
av kjøretøy:
-
a. ved ren navneendring
-
b. på ektefelle
-
c. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte)
-
d. som er 30 år eller eldre
-
e. som utloddes, og som tidligere har vært registrert på utlodderen
-
f. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på
blå reflekterende bunn
-
g. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller
personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler
Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår
også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.
-
h. som registreres på Den nordiske investeringsbank, og
som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet
-
i. som har vært registrert på samme eier i to måneder eller
mindre (samlet påskiltings-/registreringstid)
-
j. som tas tilbake av selger som følge av heving eller omlevering
etter kjøpslovens eller forbrukerkjøpslovens bestemmelser
-
k. ved omorganiseringer som gjennomføres med lovfestet
selskapsrettslig kontinuitet, samt ved omorganiseringer som kan
gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2
til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter. Omorganiseringen
og omregistreringen av kjøretøy må ha funnet sted etter 1. januar
2016.
-
l. ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Veibruksavgift
på drivstoff
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff:
-
a. bensin per liter: kr 4,62
-
b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per
liter: kr 2,71
-
c. naturgass per Sm3: kr 2,96
-
d. LPG per kg: kr 3,86
-
e. bioetanol per liter: kr 2,16
-
f. biodiesel per liter: kr 3,02.
Andel biogass innblandet i naturgass og LPG
inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter
første ledd bokstav c og d.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift og svovelavgift
på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift
fastsatt av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd
bokstav b og f.
Departementet kan bestemme at
§ 3 På vilkår fastsatt av departementet kan
det benyttes merket olje
§ 4 Det gis fritak for avgift på drivstoff
som
-
a. utføres til utlandet
-
b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel
-
c. innføres
-
d. leveres til eller innføres av
-
e. kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5 Det gis fritak eller ytes tilskudd for
avgift på bensin som
-
a. brukes i fly, unntatt Forsvarets
fly
-
b. brukes til teknisk og medisinsk formål
-
c. brukes i båter og snøscootere i veiløse strøk
-
d. brukes i motorsager og andre arbeidsredskaper med totaktsmotor
dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper
-
e. er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 6 Det gis fritak for avgift på naturgass,
LPG og bioetanol
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensning
av og vilkår for fritak.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Miljøavgifter
på mineralske produkter mv.
A. Avgift på smøreolje
mv.
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 2,54
per liter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på smøreolje
mv. som
-
a. utføres til utlandet
-
b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel
-
c. innføres
-
d. leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som
deltar i Partnerskap for fred
-
e. kommer i retur til registrert virksomhets lager
-
f. brukes i utenriksfart
-
g. brukes i fiske og fangst i fjerne farvann
-
h. brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense,
til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for
spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet
-
i. brukes i fly, unntatt olje til Forsvarets fly
-
j. brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom smøreoljen
i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt
-
k. omsettes i forbrukerpakninger med innhold mindre enn
0,15 liter
-
l. er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved inn- eller utførsel.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
B. CO2-avgift på mineralske produkter
I
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
-
a. Mineralolje (generell sats): kr
3,17 per liter.
Mineralolje til
-
bruk som gir kvotepliktig utslipp
etter klimakvoteloven: kr 0,24 per liter
-
innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,72 per liter
-
annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger:
kr 3,00 per liter.
-
b. Bensin: kr 2,72 per liter.
-
c. Naturgass (generell sats): kr 2,34 per Sm3.
Naturgass til
-
bruk som gir kvotepliktig utslipp
etter klimakvoteloven: kr 0,066 per Sm3
-
kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske
prosesser: kr 0 per Sm3
-
veksthusnæringen: kr 0,35 per Sm3.
-
d. LPG (generell sats): kr 3,53 per kg.
LPG til
-
bruk som gir kvotepliktig utslipp
etter klimakvoteloven: kr 0 per kg.
-
kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske
prosesser: kr 0 per kg.
-
veksthusnæringen: kr 0,53 per kg.
For mineralske produkter som er fritatt for
avgift etter § 2 bokstav g, gis det fritak med kr 1 176 per tonn CO2.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for CO2-avgift
på mineralske produkter som
-
a. utføres til utlandet
-
b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel
-
c. innføres
-
d. leveres til eller innføres av
-
e. kommer i retur til registrert virksomhets lager
-
f. brukes som råstoff i industriell virksomhet på en slik
måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet
er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi
-
g. leveres til bruk der utslippet av CO2 er
fanget og lagret.
§ 3 Det gis fritak for CO2-avgift
på mineralolje til
Det gis fritak for avgift for andel biodiesel
i mineralolje.
§ 4 Det gis fritak for CO2-avgift
på bensin
-
a. til motorvogner tilhørende diplomater
mv.
-
b. til tekniske og medisinske formål
-
c. til motorsager og andre arbeidsredskaper med totaktsmotor
dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper
-
d. til fly i utenriksfart
-
e. som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
Det gis fritak for avgift for andel bioetanol
i bensin.
§ 5 Det gis fritak for CO2-avgift
på naturgass og LPG til
-
a. motorvogner tilhørende diplomater
mv.
-
b. skip i utenriksfart
-
c. fly i utenriksfart
-
d. fiske og fangst i fjerne farvann
-
e. bruk som gir utslipp som er avgiftspliktig etter Stortingets
vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
Det gis fritak for avgift for andel biogass
og hydrogen i naturgass og LPG.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
II
Fra den tid departementet bestemmer, gjøres
følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav c og d skal lyde:
-
c. Naturgass (generell sats): kr 2,34
per Sm3.
Naturgass til
-
bruk som gir kvotepliktig utslipp
etter klimakvoteloven: kr 0,066 per Sm3
-
kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske
prosesser: kr 0,59 per Sm3
-
veksthusnæringen: kr 0,35 per Sm3.
-
d. LPG (generell sats): kr 3,53 per kg.
LPG til
-
bruk som gir kvotepliktig utslipp
etter klimakvoteloven: kr 0 per kg.
-
kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske
prosesser: kr 0,88 per kg.
-
veksthusnæringen: kr 0,53 per kg.
§ 5 ny bokstav f skal lyde:
III
Fra den tid departementet bestemmer, gjøres
følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
-
a. Mineralolje (generell sats): kr
3,17 per liter.
Mineralolje til
-
bruk som gir kvotepliktig utslipp
etter klimakvoteloven: kr 0,24 per liter
-
innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,72 per liter
-
annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger:
kr 3,00 per liter
-
innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 2,07 per liter.
-
b. Bensin: kr 2,72 per liter.
-
c. Naturgass (generell sats): kr 2,34 per Sm3.
Naturgass til
-
bruk som gir kvotepliktig utslipp
etter klimakvoteloven: kr 0,066 per Sm3
-
kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske
prosesser: kr 0 per Sm3
-
veksthusnæringen: kr 0,35 per Sm3
-
innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 1,54 per Sm3.
-
d. LPG (generell sats): kr 3,53 per kg.
LPG til
-
bruk som gir kvotepliktig utslipp
etter klimakvoteloven: kr 0 per kg.
-
kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske
prosesser: kr 0 per kg.
-
veksthusnæringen: kr 0,53 per kg.
-
innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 2,33 per kg.
C. Svovelavgift
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje
som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 15,20 øre per
liter for hver påbegynt 0,1 pst. vektandel svovel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for svovelavgift på mineralolje
som
-
a. utføres til utlandet
-
b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel
-
c. innføres
-
d. leveres til eller innføres av
-
e. kommer i retur til registrert virksomhets lager
-
f. brukes i skip i utenriksfart
-
g. brukes i fly i utenriksfart
-
h. brukes i fiske og fangst i fjerne farvann
-
i. gir utslipp av svovel til atmosfæren mindre enn det svovelinnholdet
i mineraloljen skulle tilsi.
Det gis fritak for avgift for andel biodiesel
i mineralolje.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Avgift på hydrofluorkarboner
(HFK) og perfluorkarboner (PFK)
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift
på HFK og PFK betales med kr 1,176 per kg multiplisert med den GWP-verdi
(global warming potential) som den enkelte avgiftspliktige HFK-
og PFK-gassen representerer.
Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av
HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer,
samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer.
Departementet kan gi forskrift om at for HFK
og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, skal avgift fastsettes
på annen måte enn etter vekt, og at avgiften skal betales etter
sjablongsatser.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, samt fastsettelse
av GWP-verdi.
§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som
-
a. utføres til utlandet
-
b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel
-
c. innføres
-
d. leveres til eller innføres av
-
e. kommer i retur til registrert virksomhets lager
-
f. gjenvinnes.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Avgift på forbrenning
av avfall
I
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
forbrenning av avfall med kr 294 per tonn CO2.
Avgiften omfatter ikke utslipp ved forbrenning
av avfall som ikke inneholder fossilt materiale.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift ved forbrenning
av
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
II
Fra den tid departementet bestemmer gjøres
følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
I henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter skal
det ved forbrenning av avfall som gir kvotepliktig utslipp etter
klimakvoteloven betales avgift med kr 176 per tonn CO2.
Ved forbrenning av annet avfall skal det betales avgift med kr 882
per tonn CO2.
III
Fra den tid departementet bestemmer gjøres
følgende endring:
§ 1 første og andre ledd skal lyde:
I henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter skal
det betales avgift til statskassen ved forbrenning av avfall med
kr 882 per tonn CO2.
Avgiften omfatter ikke utslipp ved forbrenning
av avfall som
Avgift på SF6
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av SF6 med følgende
beløp:
Avgiften omfatter ikke SF6 som gjenbrukes
etter tapping fra SF6-isolerte anlegg som tas ut av drift.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som
-
a. utføres til utlandet
-
b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel
-
c. innføres
-
d. leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som
deltar i Partnerskap for fred
-
e. kommer i retur til produsents eller importørs lager
-
f. brukes til førstegangs påfylling av nye høyspentanlegg.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Avgift på utslipp
av NOX
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
kr 25,59 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOX) ved
energiproduksjon fra følgende kilder:
-
a. fremdriftsmaskineri med samlet installert
motoreffekt på mer enn 750 kW
-
b. motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt
effekt på mer enn 10 MW
-
c. fakler på innretninger på norsk kontinentalsokkel og
anlegg på land.
Ved beregningen av effekt etter bokstav a og
b skal effekten av elektromotorer og elektrokjeler ikke tas med.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på utslipp
av NOX fra
-
a. fartøy som går i fart mellom norsk
og utenlandsk havn
-
b. fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann
-
c. luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn
-
d. enheter omfattet av miljøavtale med staten om reduksjon
av NOX-utslipp.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Miljøavgift på
plantevernmidler
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.
§ 21 betales miljøavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk
produksjon av plantevernmidler.
§ 2 Landbruks- og matdepartementet kan gi
forskrift om beregning og betaling av avgiften.
Avgifter knyttet
til mineralvirksomhet
A. Avgift knyttet
til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum
§ 1 Fra 1. januar 2024 kan det med hjemmel
i lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse
etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster
§ 2 kreves avgift til statskassen ved tildeling av konsesjoner for
slik utforsking mv.
Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om
beregning og betaling av avgiften.
B. Årsavgift knyttet
til mineraler
§ 1 Fra 1. januar 2024 kan det med hjemmel
i lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser § 56
kreves avgift til statskassen for undersøkelse og utvinning av landbaserte
mineralforekomster.
Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om
beregning og betaling av avgiften.
Avgift på produksjon
av fisk
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
kr 0,935 per kg produsert laks, ørret og regnbueørret.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for produksjon av fisk
som leveres
-
a. til diplomater
-
b. til NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for
fred
-
c. til Den nordiske investeringsbanken
-
d. vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Avgift på viltlevende
marine ressurser
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser høstet av norskregistrert
fartøy. Avgift skal betales med 0,42 pst. av avgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgrunnlaget er brutto salgsbeløp minus den avgift som skal
betales til fiskesalgslaget etter fiskesalslagslova.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for viltlevende marine
ressurser som leveres
-
a. til diplomater
-
b. til NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for
fred
-
c. til Den nordiske investeringsbanken
-
d. vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Avgift på elektrisk
kraft
I
§ 1 Fra 1. januar t.o.m. 31. mars og fra 1. april
t.o.m. 31. desember 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr.
11 om særavgifter betales avgift til statskassen med henholdsvis
9,51 og 16,44 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
Det skal betales avgift med 0,580 øre per kWh
for kraft til
-
a. industri, bergverk, produksjon av
fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon.
Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse
med selve produksjonsprosessen
-
b. bruk i Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene
Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord,
Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø
-
c. skip i næring
-
d. produksjon eller omforming av energiprodukt. Den reduserte
satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve
produksjonsprosessen.
Det skal betales avgift ved uttak av elektrisk
kraft til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på kraft som
er produsert i
-
a. energigjenvinningsanlegg, og som
leveres direkte til sluttbruker
-
b. aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn
100 kVA, og som leveres direkte til sluttbruker
-
c. nødstrømsaggregat når den normale elektrisitetsforsyning
har sviktet
-
d. mottrykksanlegg
-
e. solceller, og som brukes direkte av produsenten selv
-
f. fornybare energikilder, og som brukes på samme eiendom.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Det gis fritak for avgift på kraft til
-
a. husholdninger og offentlig forvaltning
i Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu,
Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv,
Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø
-
b. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell
i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er
forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred
-
c. Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet
-
d. kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og
mineralogiske prosesser
-
e. veksthusnæringen
-
f. bruk i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk
kraft
-
g. fremdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel,
herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket
omfatter også trolleybuss.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
II
Fra den tid departementet bestemmer gjøres
følgende endring:
§ 3 første ledd ny bokstav h skal lyde:
Avgift på landbasert
vindkraft
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
2,3 øre per kWh produsert elektrisk kraft fra landbaserte vindkraftverk.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 3 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Avgift på sukker
mv.
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av sukker mv. med kr 9,18 per
kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter:
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på sukker som
-
a. fra produsents og importørs lager
-
b. innføres
-
c. fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres
av
-
d. kommer i retur til produsents eller importørs lager
-
e. brukes til ervervsmessig fremstilling av varer
-
f. brukes til birøkt
-
g. leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig
grunnlag.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Avgifter på drikkevareemballasje
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevareemballasje.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som
reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.
§ 2 Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje med
følgende beløp per emballasjeenhet:
-
a. glass og metall: kr 6,71
-
b. plast: kr 4,06
-
c. kartong og papp: kr 1,65.
Departementet kan gi forskrift om fritak for
miljøavgift dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder
fastsette vilkår for fritak.
§ 3 Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje med
kr 1,38 per emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje
som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.
§ 4 Emballasje som inneholder følgende drikkevarer
er fritatt for grunnavgift:
-
a. melk og melkeprodukter
-
b. drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater
av dette
-
c. varer i pulverform
-
d. korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter
-
e. morsmelkerstatning.
Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav
c og e er også fritatt for miljøavgift.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5 Det gis fritak for miljø- og grunnavgift
på drikkevareemballasje som
-
a. fra registrert virksomhets og importørs
lager
-
b. innføres
-
c. fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres
til eller innføres av
-
d. kommer i retur til produsents eller importørs lager
-
e. har rominnhold på minst fire liter
-
f. leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig
grunnlag.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Flypassasjeravgift
I
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på
ervervsmessig flygning fra norske lufthavner med følgende beløp
per passasjer:
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, herunder hvilke
land og områder som omfattes av de ulike satsene og at enkelte områder
skal omfattes av en annen sats enn det som følger av første ledd.
§ 2 Det gis fritak for avgift på flygning
av
-
a. luftbefordrerens ansatte på tjenestereise
-
b. barn under to år
-
c. transitt- og transferpassasjerer
-
d. NATOs styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
II
Fra den tid departementet bestemmer gjøres
følgende endringer:
§ 2 nåværende andre ledd blir nytt tredje
ledd.
§ 2 andre ledd skal lyde:
Det gis fritak for avgift på flygning med lav-
og nullutslippsfly.
Dokumentavgift
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til
statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til
fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett
til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget,
men minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring av
hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse
med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales avgift
med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.
§ 2 Fritatt for avgift er
-
a. gaveandel i dokument som inneholder
gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med
allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål
som har styresete her i landet
-
b. dokument som overfører rettigheter til fast eiendom
til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner
-
c. overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske
investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet
-
d. egen sameieandel i den enkelte eiendom ved overtagelse
av fast eiendom ved oppløsning av sameie
-
e. overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller
-
f. ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved
overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd
på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i
den utstrekning den overstiger lovens arveandel
-
g. overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver
eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om
tvangssalg
-
h. overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller
NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av
-
i. overføring av hjemmel til fast eiendom mellom Kongen,
Dronningen, den nærmeste arveberettigede til tronen i hvert etterfølgende
slektsledd og disse personers ektefeller, samt disses felles barn som
ikke er fylt 20 år ved utgangen av det år overføringen skjer
-
j. overføring av hjemmel til fast eiendom til testamentsarving
dersom overføring av hjemmel til ny erverver tinglyses samme dag
-
k. overføring av hjemmel til fast eiendom ved omorganiseringer
som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven
§ 11-2 til § 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter. Omorganiseringen
og tinglysingen av hjemmelen til fast eiendom må ha funnet sted
etter 1. januar 2016
-
l. overføring av hjemmel til fast eiendom fra kommunal
stiftelse til kommune.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig
og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring
av bygg under arbeid, betales avgift bare av salgsverdien av tomta
dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
Frekvens- og nummeravgift
§ 1 Fra 1. januar 2024 skal det i henhold til
lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 12-2 betales
avgift til statskassen for bruk av frekvenser til drift av system
for mobilkommunikasjon (frekvensavgift) med følgende beløp per MHz
(frekvensdupleks) disponert båndbredde:
– 450 MHz-båndet
|
kr 1 484 000
|
– 700 MHz-båndet
|
kr 1 692 000
|
– 800 MHz-båndet
|
kr 1 692 000
|
– 900 MHz-båndet
|
kr 1 692 000
|
– 1800 MHz-båndet
|
kr 1 692 000
|
– 2,1 GHz-båndet
|
kr 1 565 000
|
§ 2 For 2024 skal det i henhold til lov 4. juli
2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 12-2 betales avgift til statskassen
for tillatelse til bruk av femsifrede nummer (nummeravgift) med
følgende beløp per nummer:
Kategori A
|
kr 166 480
|
Kategori B
|
kr 118 610
|
Kategori C
|
Kr 91 240
|
Kategori D
|
kr 63 890
|
Kategori E
|
kr 29 690
|
Kategori F
|
kr 3 700
|
§ 3 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
kan fatte enkeltvedtak og gi forskrift om beregning og betaling
av avgiften.