Presidenten [10:01:49 ]: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter partienes
hovedtalere og inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:02:29 ] (komiteens leder): Først
vil jeg takke komiteen, komiteråden og alle gode hjelpere her på
Stortinget for arbeidet med årets budsjett. Vi kom i mål i år også.
Det er mange i Norge som føler utrygghet og
usikkerhet ved inngangen til et nytt år. Flere pasienter venter
lenger på behandling enn på lenge. Kreftpasientene opplever at kreftbehandlingen
tar lengre tid enn den skal, og antallet fristbrudd øker dramatisk.
Halvveis i Støre-regjeringens periode peker pilene feil vei i norsk helsetjeneste.
Flere hundre behandlingsplasser i rus og psykisk helse
er lagt ned. De mest sårbare pasientene som er så alvorlig syke
at de lever 15–20 år kortere enn gjennomsnittet i vårt samfunn,
henvises til stadig lengre køer og færre behandlingsplasser å velge
mellom. De rammes hardt av Arbeiderpartiet og Senterpartiets ideologiske motstand
mot private helsetilbud. Det kan være lett å distansere seg fra
konsekvensene av å legge ned fritt behandlingsvalg – tenke at i
Norge har alle rett på god helsehjelp, så dette ordner seg. Men
det gjør ikke det.
Jeg møtte Joakim for noen måneder siden hos
Allos Stiftelsen i Steinkjer – en 22 år gammel mann med en vanskelig
oppvekst. Han fortalte det samme til meg som da han møtte VG: Han
drømmer om å bli sveiser og om å være et helt vanlig A4-menneske.
Han har vært i behandling i tolv måneder og har ikke vært så lenge
rusfri siden han var 14 år. Hans behandlingsplass i Steinkjer blir
borte, og det finnes ingen avtale med det offentlige om å fullføre
behandlingen der. Så Joakim ble utskrevet, og til tross for lovnader
fra det offentlige helseforetaket om å sikre forsvarlig behandling
ble han plassert i en ubemannet leilighet i et belastet miljø i
en by i nord. Det gikk ikke 48 timer før Joakim ble overfalt, skadet,
innlagt med store skader og fikk behandling på medisinsk avdeling.
Han er nå innlagt i akuttpsykiatrien.
Dette gjør meg skikkelig sint og trist. Gode
behandlingsplasser legges ned samtidig som svært sårbare pasienter
trenger helsehjelp og at vi stiller opp for dem. Støre-regjeringens
periode kan gå over i historien som år hvor rusomsorgen i Norge
ble bygget ned, plass for plass, menneske for menneske.
Folk som Joakim og andre rusavhengige går ikke
i fakkeltog for å beholde tilbudet sitt. De har ikke krefter til
det. Ikke kan de stole på garantier om fortsatt hjelp heller. I
Høyre har vi vært dypt bekymret for rusomsorgen og konsekvensene
av avviklingen av fritt behandlingsvalg lenge, og vi har spurt regjeringen
om hva som er planen videre. Den 26. oktober i fjor sa statsminister Støre
i Stortinget:
«Jeg kan forsikre at de som er i behandling
ved de stedene som er omfattet av denne ordningen, skal få fullført
behandlingen.»
Nei, det kan du ikke, statsminister. For Joakim,
som i et år av sitt unge liv har kjempet for å få fotfeste og kjempet
for drømmen om å bli et A4-menneske, mistet plassen sin hos Allos
Stiftelsen. Vi kan ikke være bekjent av dette.
For å sikre en bedre rusomsorg, for å møte
mennesker med psykisk sykdom bedre og for å sørge for kortere ventetider
mener Høyre det er helt nødvendig å styrke sykehusøkonomien. Ventetidene
har økt med to uker på to år, og sykehusene styrer mot underskudd.
Høyre styrker sykehusene med 1 mrd. kr mer enn regjeringen. Det
vil gi en aktivitetsvekst på 2,3 pst. mot regjeringens 1,8 pst.
For å redusere ventetidene foreslår vi å øremerke 300 mill. kr til
å kjøpe behandlinger hos private og ideelle. Skal pasienter få raskere
hjelp, må vi ta i bruk mer av den ledige kapasiteten som finnes.
Pasienter som trenger behandling, bryr seg ikke om de får det på
et offentlig, privat eller ideelt drevet sykehus. Det viktige for
dem er å bli friske.
Så noen ord om prosessen regjeringen har startet
i Helse nord. Det er utfordringer i nord, men når regjeringen forankrer
hele prosessen med at det mangler helsepersonell i nord, er det
rimelig uklokt å gjøre det på en måte som faktisk bidrar til at
det er vanskeligere å rekruttere helsepersonell i nord. Konstant
usikkerhet om hvor en fremtidig arbeidsplass vil ligge, verken stabiliserer
eller rekrutterer. Tiden for omkamper må være over. Høyre står ved
den sykehusstrukturen vi gikk til valg på i 2021.
Oppsummert: Samtidig som ventetidene øker og stadig
flere opplever fristbrudd, reduserer regjeringen den innsatsstyrte
finansieringen i sykehusene, de avvikler fritt behandlingsvalg og
vurderer å fase ut private aktører i velferden. Det er feil medisin.
Høyres hovedprioritering neste år er redusert ventetid for pasientene
og rask hjelp av god kvalitet når du trenger det. Det er Høyres
viktigste mål når det gjelder helse.
Med det tar jeg opp Høyres forslag og de forslagene vi
er en del av.
Presidenten [10:07:29 ]: Da har representanten Tone
Wilhelmsen Trøen tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Truls Vasvik (A) [10:07:45 ] : Representanten Trøen var inne
på det i sitt innlegg – den største mangelen i helsevesenet vårt
er folk. Det blir ikke flere leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere
av at flere helprivate helsetilbud får etablere seg. Det ser vi
særlig i nord, der Helse nord, som nevnt, står i en krevende prosess
med økonomiske utfordringer og mangel på fagfolk. Samtidig etablerer
Aleris seg i både Tromsø og Bodø, og flere tilbud er på trappene.
De private tilbudene utfordrer vår felles helsetjeneste
på tre punkter: De utdanner ikke fagfolkene selv. De tar ikke ansvar
for akutt- og beredskapsfunksjoner. De følger ikke de prioriteringskriteriene
som offentlig helsevesen retter seg etter, og som vi har vedtatt
i denne sal.
Dersom vi gjør som Høyre vil og tillater at
kommersielle aktører kan bygge opp helprivate helsetilbud ved siden
av det offentlige, vil det true bæreevnen i vår felles helsetjeneste.
Deler representanten bekymringen vår om at helprivate helsetjenester
fører til en glideflukt av helsepersonell, noe som på sikt vil svekke
akuttberedskapen i nord?
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:08:42 ] : Det er vel ikke sånn
at Arbeiderpartiet ikke tillater helprivate helsetilbud, heller.
Jeg har ikke sett noe forbud mot å etablere sykehus eller helsetilbud
for private i Norge. Det vi er helt tydelig på, er at vi må fortsette
med det vi alltid har gjort – å løse utfordringene i norsk helsetjeneste med
en sterk offentlig helsetjeneste, men også ved å kunne lene oss
på den kapasiteten, kvaliteten og beredskapen som er hos private
og ideelle aktører.
Vi ser nå en regjering som kutter i mye samarbeid med
private og ideelle. Jeg var inne på det i mitt innlegg når det gjelder
rusomsorgen. Det er ikke akkurat sånn at man leverer gode resultater
i regjering nå. Ventetidene øker, fristbruddene øker, behandlingsplasser
forsvinner, pasienter venter lenger enn noen gang, og samtidig er
altså det viktigste for Arbeiderpartiet og Senterpartiet å ikke
slippe alle til for å være med på å løse utfordringer.
Truls Vasvik (A) [10:09:44 ] : Jeg nevnte ikke noe forbud,
jeg. Jeg spurte om representanten var bekymret på lik linje med
meg. Det er ikke noe ideologisk vi sier. Dette er det vi opplever
når vi prater med fagfolkene ute i tjenesten, når de opplever at
Aleris ringer hver enkelt lege, hver enkelt sykepleier for å prøve
å rekruttere dem. Det er da de som driver akuttberedskapen i hele landet,
særlig i nord nå, er engstelige for at det ikke går opp til slutt.
Så jeg gjentar, for representanten deler ingen
bekymring knyttet til dette. Jeg har forstått at vi er enig i helsepersonellkommisjonens
vurdering om at det er mangel på fagfolk som er den aller viktigste
mangelen når det gjelder ressurser der. Hvordan skal man da få det til
å gå opp, når man samtidig skal fordele de veldig dyrebare hendene
vi har, på flere aktører?
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:10:31 ] : Det som bekymrer meg
mest, er at det ser ut til at færre har lyst til å bli helsepersonell
i årene fremover, at søkningen til sykepleierutdanningen går ned,
og at veldig mange leger opplever at de ikke engang får utført sitt
første spesialiseringsløp rett etter at de har utdannet seg. Derfor er
veldig mange av de private villige til å være med og løse utdanningsbiten
i norsk helsetjeneste, i hvert fall alle dem jeg har snakket med.
Men det vi er nødt til å sørge for, er at utdanner man seg til sykepleier
eller lege eller et annet helsefagyrke når man er ung, så skal man vite
at det er et yrke man kan ha hele livet. Da kan ikke Arbeiderpartiet
fortsette å gjøre den lille private delen til den store utfordringen
når det gjelder å utdanne og rekruttere helsepersonell. Det er det
offentlige som er den største arbeidsgiveren både i kommunene og
i sykehusene. Vi må sørge for at det offentlige er en god og forutsigbar
arbeidsplass. Det er den viktigste løsningen i årene fremover.
Truls Vasvik (A) [10:11:33 ] : Vi kan diskutere hvor stor eller
hvor liten utfordringen er, men man mangler tusen folk til å begynne
med. Da er enhver dråpe i det havet utfordrende.
Fra det ene til det andre: Det som er bedre
enn å risikere akuttinnleggelse, er forebygging, og da mangler vi jo
folk. Det er bedre og billigere å forebygge enn å måtte reparere.
Det gjelder også innenfor det psykiske helsefeltet. Regjeringen
satser tungt bl.a. i opptrappingsplanen for psykisk helse, som denne
sal i stor grad stilte seg bak.
Det viktigste forebyggingsarbeidet skjer i
hverdagen. Det skjer hjemme, og det skjer ikke minst på skolene
våre, i særdeleshet i våre videregående skoler. Hvordan tenker representanten
og Høyre at en reduksjon på 1 mrd. kr til fylkeskommunene, som driver
våre videregående skoler, skal bidra til å nå målene i opptrappingsplanen
om god forebygging og å gi hjelp til unge som trenger det på et
så lavt nivå som mulig?
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:12:27 ] : Høyre er i hvert fall
opptatt av forebygging og er i hvert fall opptatt av forebygging
innenfor psykisk helsefeltet. Vi leverte før sommeren en plan om
psykisk helse. Jeg oppfordrer representanten Vasvik til å lese mange
av våre forslag. Det starter helt fra det tidligste lavterskeltilbud til
den spesialiserte behandlingen i psykisk helsetjeneste.
Høyre er ikke enig i alle regjeringens prioriteringer innenfor
kommunesektoren eller innenfor fylkeskommunene. Jeg registrerer
at samtidig som fylkeskommunene bygger opp sine fond, opplever helt
vanlige husholdninger at de må snu på hver eneste krone. Jeg er
helt sikker på at fylkeskommunen fint klarer å levere god utdanning
innenfor videregående skole til våre elever i årene fremover også
innenfor de rammene vi har levert i vårt budsjett. Det vi var opptatt
av, var å prioritere tiltak til dem som trenger det aller mest.
Vi var opptatt av å gi barn som er født i desember, barnehageplass,
og vi var opptatt av å sikre en større barnetrygd.
Marian Hussein (SV) [10:13:45 ] : Representanten var inne på
situasjonen i Helse nord og den utryggheten prosessen har skapt
for veldig mange i befolkningen og blant de ansatte, som er usikre
på hvorvidt de har en framtid i nord. Mitt spørsmål er om Høyre
vil trygge befolkningen i nord og fagfolkene nå, rett før jul, og
gi beskjed om at de støtter SVs forslag om at sykehusstrukturen
i nord skal avgjøres i Stortinget, og at de dermed er med og stanser
galskapen som foregår.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:14:32 ] : Det er rimelig spesielt
at et parti som er regjeringens samarbeidsparti når det gjelder
hele sykehusbudsjettet og hele statsbudsjettet, utfordrer Høyre
på hva som skal være løsningen i nord. Jeg vil anbefale SV å sette
seg sammen med regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet
og se hvordan de best kan løse den utfordringen som regjeringen
har startet. Representanten Marian Hussein og jeg er klar over en
ting, og det er at det er helseministeren som har det overordnede
ansvaret for sykehusstrukturen i Norge. Vi har jo en helseforetaksmodell.
Den er ikke perfekt, men den er helt tydelig på hvor ansvaret hviler.
Ansvaret hviler på helseministeren, og SV, mener jeg, har alle muligheter
til aktivt å bruke det samarbeidet de har med regjeringen. Ikke
sikret de veldig mye mer penger til sykehusene i statsbudsjettet,
og nå er muligheten der til å snakke med regjeringen om hvordan
vi skal løse det i Helse nord.
Seher Aydar (R) [10:15:45 ] : Det kan være fint å bare peke
på at helseministeren har ansvaret, og det gjør jeg også hele tiden,
men samtidig har Høyre mulighet til å stemme for Rødts forslag om
å stanse all nedleggelse av både akutt- og fødeavdelinger. Det kan
Høyre gjøre på Stortinget i dag hvis Høyre faktisk mener alvor med
at ingen sykehus skal miste akutt- eller fødeavdelingene sine.
Høyre prater ikke bare når det gjelder det,
men gjør også noe aktivt i sitt budsjett. Partiet øker ikke møtt-gebyret
til 1 700 kr. Det er et gebyr en får hvis en ikke møter til avtalt
time i sykehusene. I 2022 laget Ukom en rapport der en konkluderer
med at betalingsvansker kan forverre helsetilstanden, og en peker
spesielt på ikke møtt-gebyret. Forskning viser at denne gjelden
er med på å bidra til alvorlig psykisk helsebelastning. Gebyret
er ikke evaluert, vi vet at det er til skade, men vi vet ikke om
det fører til økt oppmøte. Hva slags risikovurderinger har Høyre
gjort når partiet øker det?
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:16:49 ] : Først til sykehusstruktur
siden representanten var inne på det innledningsvis. Vi var helt
tydelige da vi satt i regjering. Vi tok krevende beslutninger om
hvordan sykehusstrukturen i Norge skulle se ut. Vi tok hensyn til
den aldrende befolkningen, den økende sykdomsbyrden og at mange
flytter fra distriktene. Kartet var ferdig tegnet, og det gikk vi
til valg på i 2021. Det er Høyres standpunkt. Det vet alle, og det
er det vi mener.
Når det gjelder fraværsgebyret, var det altså
i 2022 så mange som 223 000 pasienter som ikke møtte til avtalt time.
Det er 223 000 behandlinger som pasienter i helsekø kunne ha fått.
Derfor er det et viktig virkemiddel at det er et gebyr for ikke
å møte. Men samtidig skjermer vi pasienter innen psykisk helse og
rus, og vi er opptatt av at sykehusene må innføre systemer som gjør
at det lett å avbestille og endre time.
Presidenten [10:17:50 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Truls Vasvik (A) [10:18:15 ] : Ventetidene i spesialisthelsetjenesten
er en utfordring, og fristbruddene er for mange. Arbeiderpartiet
tar dette på største alvor. Det er ingen tvil om at vi må gjøre
det vi kan for å holde ventetidene så korte som mulig for alle som
har behov for hjelp i vår felles helsetjeneste. Det tror jeg alle
som sitter i salen, kan være enig i.
De siste ukene har jeg besøkt flere sykehus,
kommuner og tillitsvalgte i våre nordligste fylker. Der råder en dyp
bekymring for at økt privatisering utarmer den offentlige helsetjenesten.
Det er vår felles helsetjeneste som er der når det skjer noe akutt,
det er vår felles helsetjeneste som er der når barn blir født, og
det er vår felles helsetjeneste som utdanner dem som skal jobbe
i tjenesten framover. Derfor er en utarming av den offentlige helsetjenesten
så farlig, fordi det i ytterste konsekvens fører til dårligere beredskap
i hele landet.
Med budsjettet vi vedtar i dag, tar vi ansvar
for vår felles helsetjeneste. Vi styrker sykehusøkonomien med over
2 mrd. kr, ut over kompensasjon for lønns- og prisvekst. Dette kommer
på toppen av en allerede betydelig styrking på 4,7 mrd. kr i revidert
budsjett. Slik kan sykehusene opprettholde sin aktivitet på tross
av kostnadsøkninger og pandemiettervirkninger, og med det skal også
ventetidene ned.
På mine besøk i Lofoten, Vesterålen, Salten
og Ofoten, Helgeland, Bodø og Tromsø har flere påpekt at det er
behov for mer penger, og at den utviklingen vi ser i nord nå, bare
er starten. Om vi ikke gjør noe, vil personellutfordringene som
truer et likeverdig helsetilbud i nord, bli en realitet også i resten
av landet.
Derfor er jeg glad for at vi skal bruke 240 mill. kr
årlig for å sikre rekruttering av helsepersonell og god samhandling
mellom tjenestene i nord. Vi legger også til rette for å videreutvikle
tilbudene i Alta og Kirkenes, slik at vi kan styrke helsetilbudet,
begrense vikarbruk og innleie og få flere faste ansatte i helsetjenestene
våre.
Fagfolkene er det viktigste vi har, og kompetansen må
bygges nedenfra. Vi styrker derfor Tørn-ordningen og utvider den
til også å være i spesialisthelsetjenesten, og vi øker antallet
LIS1-stillinger i medisin. Samtidig fortsetter krafttaket vi har
tatt for å ruste fastlegeordningen for framtiden. Slik styrker vi
grunnmuren i vår felles helsetjeneste – det er vesentlig om vi skal
opprettholde et likeverdig helsetilbud over hele landet.
Ting henger sammen, og derfor er det også viktig
å ha gode utdanninger. Desentralisert sykepleierutdanning rundt
om i landet, f.eks. i Sandnessjøen, legger til rette for at sykepleierstudenter
kan få utdanne seg og få jobb i samme distrikt som de bor og lever
livet sitt. Også på Notodden er det gjort gode forsøk på det, og
vi ser at det er en stor gruppe mennesker som søker, og de blir værende
der de er – altså i distriktene.
Vi må også, for å løse utfordringene vår felles
helsetjeneste står overfor, benytte oss av muligheter teknologien
gir. I 2024 etablerer vi en helseteknologiordning som skal gjøre
det gunstig for kommuner å investere i helseteknologi. Slik bidrar
vi til at det gis rom for innovasjon, bedre samhandling og informasjonsflyt,
til beste for både fagfolkene og pasientene – rett og slett til
beste for vår felles helsetjeneste.
Det høres tilforlatelig ut når høyresiden argumenterer
for at løsningen på utfordringene med ventetidene er et større mangfold
og valgfrihet i tjenestene våre, og høyresidens foretrukne løsning
for å skape nettopp denne valgfriheten er ordningen med såkalt fritt
behandlingsvalg. Fritt behandlingsvalg bidro imidlertid ikke til
å få ventetidene ned. Det har evaluering av ordningen vist. Snarere
var det en åpen dør for private helsetilbydere til fritt å etablere
seg, for deretter å sende regningen for pasientbehandlingen til
det offentlige, som ikke visste hva de skulle betale før slutten
av året. Ei heller bidrar det til å løse den virkelig store utfordringen
i helsevesenet, nemlig mangelen på folk.
Det blir ikke mer helsepersonell av å etablere
flere helprivate tilbud på siden av det offentlige. Derimot vil det
true bæreevnen i vår felles helsetjeneste, og på sikt vil det kunne
føre til en todeling av helsetilbudet. Fortsatt skal vi ha både
ideelle og private aktører og tilbud, men det må være på det offentliges
premisser.
Vi skal ha en offentlig helsetjeneste som tar
imot deg når du trenger det, som fagfolkene våre vil jobbe i, og
som gir trygghet – for pasienter, pårørende og ansatte. Denne regjeringen
har startet snuoperasjonen for å få ned ventetidene og sikre en
bærekraftig og framtidsrettet helsetjeneste med god bemanning. Det
viser vi tydelig med dette budsjettet. Det er nødvendig, skal vi
klare å sikre et likeverdig helsetilbud uavhengig av adresse, størrelse
på lommeboka eller hvem du er.
Presidenten [10:23:03 ]: Det blir replikkordskifte.
Sandra Bruflot (H) [10:23:17 ] : Vi venter fortsatt på regjeringens
varslede forebyggings- og behandlingsreform. I stedet for å levere
på det er det satt ned et utvalg som skal se på hvilke tvangsmidler
politiet skal kunne bruke overfor de som bruker rus, et utvalg der
det for øvrig ikke sitter noen med brukererfaring. Det er nesten ikke
spor av rusbehandling i budsjettet til regjeringspartiene og SV.
Fritt behandlingsvalg fjernes helt fra nyttår. Vi leser stadig oppslag
om pasienter som blir skrevet ut til dårligere eller nesten ikke-eksisterende
tilbud. Ventetidene øker, gode behandlingstilbud legges ned, og
det kuttes drastisk i døgnplasser. Det kan hende at representanten
har et annet syn enn undertegnende på budsjettet, men hvordan vil
representanten si at dette budsjettet gjør livet bedre for mennesker
med rusmiddelavhengighet i 2024?
Truls Vasvik (A) [10:24:10 ] : Takk for spørsmålet, og jeg
kan garantere representanten at det jobbes iherdig med å få en rus-
og forebyggingsreform. Det er viktig at også brukerorganisasjonene
involveres. Det er det ikke tvil om. Jeg opplever fra Arbeiderpartiets
side at vi er i god dialog med de aktuelle aktørene. Vi lytter til dem,
og jeg er overbevist om at det tas inn i det arbeidet. Vi kan helt
sikkert få god anledning til å diskutere dette til neste år.
Jeg vil også trekke fram det som er for dem
som er i behandling. TSB-behandlingen, som det var fokus på også
i Høyres innlegg, har de laveste ventetidene i landet. De kan fortsatt
kalles for lange, det kan godt være, men de er iallfall de laveste
vi har. Vi forutsetter at de som har behov for behandling, skal
få det, og det er et viktig bidrag inn i denne saken.
Sandra Bruflot (H) [10:25:05 ] : I denne debatten har Høyre
ofte fått kritikk fra posisjonen for at vi innførte den gylne regel,
som sa at veksten innenfor rus og psykisk helsevern skulle være
større enn innenfor somatikk. På rus ble den gylne regel overoppfylt.
Apropos hva brukerorganisasjonene er opptatt av og bekymret for,
ser vi nå at det blir nedprioritert. Det blir færre døgnplasser,
det blir mer dagbehandling, og gode tilbud legges ned. Da er mitt
spørsmål til representanten: Når han ikke vil ha en gyllen regel
og ikke vil si noe om hva som skal prioriteres opp i helseforetakene,
hvordan vil han sørge for at man snur den trenden vi ser nå?
Truls Vasvik (A) [10:25:49 ] : Ventetidene har økt. Samtidig
er det flere pasienter som får hjelp nå i andre tertial 2023 enn
i 2022. Det gjelder både somatikk, psykisk helsevern og rus. Det
er fakta. Så har tilsøkningen økt. Det er problematisk, og det er
derfor vi satser på det. Det er derfor vi satser på en offentlig
helsetjeneste der vi faktisk kan ramme bredt. Når det gjelder fritt
behandlingsvalg, som er de plassene som ble tatt bort, viser evalueringen
at det gikk mest til dem som hadde høyest sosioøkonomisk stilling
i samfunnet, altså ikke de svakeste. Vi mener at vi skal sikre at
alle som trenger det, får behandling, men det er viktig å ta med
seg 1) at det er lavest ventetid på TSB og de tunge plassene, og
2) at antallet pasienter som får hjelp, er høyere i andre tertial
2023 enn i andre tertial 2022.
Bård Hoksrud (FrP) [10:26:53 ] : Representanten sier at vi
alle er opptatt av å få ned ventetidene. I helgen kunne vi i hjemfylket
lese i Tønsbergs Blad at Sykehuset i Vestfold har opplevd en økning
i henvisning til hjertepoliklinikken. Tønsbergs Blad ble kontaktet
av en person som skulle ha time for ultralyd av hjertet i mars 2024.
Nå er timen skjøvet til 2026, og pasienten fortviler over situasjonen.
Avdelingssjefen ved Sykehuset i Vestfold uttalte
følgende:
«Den generelle kapasiteten ble redusert
da ordningen med fritt behandlingsvalg ble avsluttet ved inngangen
til dette året. Helse sør-øst har inngått avtale om kjøp av noen
hjerteundersøkelser hos private sykehus i Oslo, og noen pasienter
vil bli sendt dit. Dette kompenserer litt av kapasitetsreduksjonen.»
Når skal Arbeiderpartiet slutte å holde på
med ideologi som går direkte utover pasientene og ikke minst sykehusbudsjettene?
Mener representanten at det å måtte stå og vente ikke bare til 2024,
men til 2026 er helt greit?
Truls Vasvik (A) [10:27:56 ] : Det er ikke greit. Derfor gir
vi også mer penger til sykehusene. Derfor – som representanten selv
sier – kjøper Helse sør-øst inn tjenester. Hvis det blir så lange
ventetider, kan det kanskje være naturlig å vurdere om det kjøpet
skal økes. Det er det ene.
Punkt to er at fritt behandlingsvalg
ikke ga noen reduksjon i ventetider, og det ga hjelp til dem med
høyest sosioøkonomisk status. Vi må gjerne diskutere innholdet i
det, men det å si at bare vår side av politikken styres av ideologi,
er – med all respekt – ikke helt riktig. Når evalueringen selv sier
at den ordningen høyresiden innførte, ikke oppfyller de kriterier
man vil det skal oppfylle, og man fortsatt insisterer på det, kaller
jeg det ideologi. Det er en helt ærlig sak, men ikke framstill det
som at vi skyver pasientene foran oss, for det er akkurat det man
gjør på motsatt side også.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:29:00 ] : Helseministeren sa at
når Arbeidarpartiet kom til makta, skulle nedbygginga av sengeplassar
i psykiatrien stoppe. Det stoppar på vår vakt, sa statsråd Kjerkol.
Stortinget vedtok i samband med opptrappingsplanen for psykisk helse
førre veke å be regjeringa stanse nedlegging av døgnplassar i psykisk
helse med ein gong. Likevel ser vi at dette skjer – ikkje berre
i private og ideelle institusjonar, som Arbeidarpartiet er ideologisk
skeptisk til, men også innanfor det offentlege.
For å ta eitt konkret eksempel: Denne veka
blei rusinstitusjonen Tronvik i Høyanger i Vestland lagt ned av Helse
Førde. 15 døgnplassar på rusbehandling forsvinn. Ordførar Petter
Sortland frå Arbeidarpartiet i Høyanger kallar det «ein type politikk
som heilt klart går ut over dei svake i samfunnet».
Er representanten einig med Arbeidarparti-ordføraren
i Høyanger i det, og vil ein i tilfelle gjere noko med det?
Truls Vasvik (A) [10:30:05 ] : Senest for halvannen uke siden
ble det – mot Høyres stemmer – fattet et vedtak i denne sal om at
vi skal øke antallet døgnplasser framover i forhold til forventningene
fra helseforetakene, med et ikke helt ubetydelig ord i midten der:
«minimum». Vi forutsetter at de totale tallene øker, men det kan
heller ikke være sånn at hver enkelt seng blir sett på isolert,
uten å se en totalitet. Vi forutsetter at de som trenger det, skal
få hjelp, og at de totale døgnplassene skal øke. Det har vi tiltro
til at regjeringen følger opp.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [10:30:54 ] : Representanten sa
at han hadde vært i Nord-Norge. Det har jeg også. Narvik har et
nytt sykehus som skal åpnes neste år. Det er skapt usikkerhet rundt
om personalet har arbeidsplasser i Narvik etter at det åpner. Samme
uke som den beskjeden kom fra Helse nord, kom det rekrutteringsfirma
opp til Narvik og holdt åpne møter.
Synes representanten at det å skape en sånn
usikkerhet rundt et nytt sykehus for personalet som har drevet akuttmedisin
og behandling i Narvik i årevis, er en god måte å beholde personal
i den offentlige sektoren på, eller skaper det usikkerhet? Fører
regjeringen dette personalet inn i arbeidsforhold hos private aktører?
Truls Vasvik (A) [10:31:45 ] : Takk for spørsmålet. Jeg var
også på det nye sykehuset i Narvik – et fantastisk flott sykehus,
for øvrig. Det er ikke snakk om å legge ned sykehuset i Narvik.
Det som foreløpig har kommet fra Helse nord, er å gjøre en forskyvning
av noen oppgaver. Det ble sendt ut på høring, sendt ut til dialog
med de tillitsvalgte.
Når det gjelder prosessen, opplever jeg at
ikke alle jeg har besøkt i Helse nord, nødvendigvis er enig i prosessen,
men alle er enige om at noe må gjøres. Det er ganske vesentlig at
alle faktisk er enige om at noe må gjøres.
Prosessen går som den går. Jeg er trygg på
at statsråden kommer til å dra gode konklusjoner på det til slutt.
Det er klart at enhver prosess skaper usikkerhet. Det er viktig
at Helse nord gjør det på en måte som skaper minst mulig usikkerhet.
Presidenten [10:32:32 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:32:48 ] : I rapporten frå
totalberedskapskommisjonen står det:
«Helseberedskap er en avgjørende del
av innsatsen for å håndtere de fleste typer kriser. Flere av de
mest alvorlige krisescenarioene til Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap (DSB) har til felles at krisen kan innebære et stort
antall døde og alvorlige skadde og syke.»
I Noreg har me ei samla offentleg helseteneste.
Helseberedskapen byggjer på den daglege drifta i den sivile helsetenesta.
Det vil seia at alt som svekkjer den offentlege helsetenesta, svekkjer
beredskapen vår når me treng han for å redda liv. Nedlegging av
akutte tenester, private helsetenester som veks på kostnad av det
offentlege, sentralisering av tilbod og helsepersonell som sluttar
å jobba som helsepersonell, er eksempel på dette. Det må me kjempa
imot med alt me har. Det offentlege helsevesenet er for verdifullt
til ikkje å gjera det.
Det er viktig å sikra sjukehusa våre. Pandemien
var ei svært krevjande tid for sjukehusa. Sjølv jobba eg på ei kreftavdeling
i starten av pandemien. Mange kreftpasientar har open retur til
sjukehuset. Tilbakemeldinga frå mange av dei var at dei anten ikkje
torde å oppsøkja sjukehuset eller ikkje ville belasta oss. Ein treng
ikkje å vera helsepersonell for å forstå konsekvensane av det.
Gjennom pandemien var det mykje sjukdom og
låg terskel for å måtta vera heime for dei tilsette. Konsekvensen
blei mykje fråvær.
Den ekstraordinære kostnadsveksten har gjort drifta
av sjukehusa utfordrande dei siste åra. Det har òg det store behovet
for oppgradering av sjukehusbygg. Eg er difor glad for at Senterpartiet,
Arbeidarpartiet og SV har føreslått store aukingar i løyvingane
til sjukehusa, og eg er spesielt glad for ekstra løyvingar til Klinikk
Alta, til Kirkenes og Kristiansund, i tillegg til ei rekrutteringspakke
til Helse nord.
Situasjonen i Helse nord er særleg krevjande.
For skal me sikra god helseberedskap i heile landet, er me avhengige
av at det finst akuttilbod i heile landet. Heile landet er stikkord
her. Partia på høgresida føreslår gjennomgåande distriktsfiendtlege
kutt. Korleis skal me kunna oppretthalda viktig helseberedskap i
distrikta om det blir vanskelegare å bu der? Partia på høgresida kuttar
i drivstoffavgifter, dei vil ikkje ha gratis SFO eller billegare
barnehage, dei vil ikkje ha gratis ferjer, dei vil gjera det vanskelegare
å pendla, dei vil ha mindre matproduksjon, dei kuttar til fylkeskommunar
og kommunar, og ikkje eingong kulturlivet skal få plass på bygdene.
Sjukehusa våre står i ein krevjande situasjon.
Det er viktig at dei får tilført ekstra midlar, men det er òg svært viktig
å gjera endringar i finansieringssystemet. Det vil skje gjennom
Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Det er kritikkverdig at lite
har skjedd med helseføretaksmodellen sidan han blei innført. Me
ser ganske tydeleg at slik dagens modell er, blir konsekvensane
underskot i sjukehusa og kutt i tilbod for små bygdesjukehus og
til dei tilsette, som må springa meir og fortare. Det held ikkje.
No trengst det ikkje berre pengar, det trengst
sterkare verkemiddel, og det trengst at finansiering og styring
av sjukehusa blir kraftig endra. Det har det dessverre ikkje vore
vilje til før, men det kjem på nyåret i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Skal me sikra ei trygg og sikker helseteneste
og helseberedskap i heile landet, må folk bu over heile landet. Då
må ansvarlege parti faktisk prioritera heile landet.
Presidenten [10:35:57 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [10:36:26 ] : Representanten fra Senterpartiet
snakket om helseberedskap og distriktene. Likevel har Senterpartiet
i regjering vært med på å sette i gang en prosess i Helse nord der
forslaget bl.a. er å kutte i viktige akuttfunksjoner i Helse nord
og i Nord-Norge. En av plassene man foreslår kutt ved, er Lofoten sykehus,
som jeg bl.a. besøkte i forrige uke. Der opplever de lange avstander,
de opplever å ha en helsetjeneste som er sårbar, der det handler
om tid – minutter. Det er klart at vi må sikre en bærekraftig helse-
og omsorgstjeneste. Da er også rekruttering viktig. Det er ingen
tvil om at når man setter i gang prosesser som dette, bidrar det
til å skape uro og usikkerhet, også når det gjelder rekruttering
av helsepersonell.
Spørsmålet mitt til representanten fra Senterpartiet er:
Hva er grunnen til at Senterpartiet i regjering var med på å sette
i gang den prosessen som nå foregår i Helse nord?
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:37:26 ] : Eg synest det
er hyggeleg at representanten frå Høgre reiser opp og besøkjer Lofoten.
Det var partiet til representanten Svardal Bøe som sette heile sjukehuset
i spel sist, men heldigvis snudde Bent Høie, og det er me veldig glade
for i dag.
Som representanten påpeiker, er det ein krevjande situasjon
i Helse nord. Prosessen er nødvendig fordi partiet til representanten
ikkje gjorde noko, sjølv om dette har vore ei varsla krise. Det
er lågt pasientgrunnlag, det er høg vikarbruk, det er underskot
i sjukehusa – noko må gjerast. Eg vil òg minna om at me ikkje har
føreslått nokon kutt. Det er det nokre arbeidsgrupper i nord som har
gjort. Regjeringa vil få forslaget til Helse nord til våren, og
det Senterpartiet har sagt, er at me ikkje skal sentralisera akutt-tenester
i nord.
Erlend Svardal Bøe (H) [10:38:25 ] : Jeg hører representanten
Klungland snakke om Høyres politikk. Vi gjorde veldig mye for sykehusene.
Det var vi som satte i gang bygging av Kirkenes sykehus, Hammerfest
sykehus, Narvik sykehus, Stokmarknes sykehus. Det var vi som la
veldig mye av den sykehusstrukturen, og det gjorde vi i Nasjonal
helse- og sykehusplan, for vi mente at omkampens tid må være over.
I Nord-Norge handler det om å sikre at man har en stabil og trygg
helse- og omsorgstjeneste, når man har de avstandene som det her
er snakk om. Det var Høyre som la den sykehusstrukturen i 2021.
Det er Senterpartiet i regjering som nå utfordrer den sykehusstrukturen,
og skaper usikkerhet og uro for både helsepersonell og befolkningen
i nord.
Spørsmålet mitt til representanten blir da:
Støtter Senterpartiet den sykehusstrukturen som Høyre la i 2021?
Er representanten enig i at når det gjelder sykehusstruktur i nord,
må omkampens tid være over?
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:39:23 ] : Som eg sa i det
førre svaret, er Senterpartiet tydeleg på at me ikkje skal sentralisera
akutt-tilbodet i nord. Det har fleire av oss sagt. Eg vil òg minna
om at det er fleire arbeidsgrupper enn dei som skal sjå på akutt-tilbodet.
Det er arbeidsgrupper som f.eks. skal sjå på om det finst betre måtar
å samordna bioingeniørar og røntgentenester på. Det er mykje i den
prosessen som det er viktig å sjå på, og som òg høyrer saman med
korleis dagens samfunn er, f.eks. når det gjeld teknologi.
Morten Wold (FrP) [10:40:19 ] : For kort tid siden hadde vi
en god interpellasjonsdebatt om Flekkefjord sykehus, med tanke på
videre drift av akutt- og traumefunksjonen ved det sykehuset. Sykehusledelsen
synes ikke å ha fulgt med på debatten. Regjeringen følger sikkert
saken nøye, som er standardsvaret på det meste som er vondt og vanskelig.
I valgkampen 2021 besøkte Senterpartiets partileder
Flekkefjord sykehus. Da uttalte han at god akuttberedskap lokalt
var en kjernesak for ham, og at de ønsket å besøke sykehuset fordi
de hadde hatt mange runder om sykehuset i Flekkefjord tidligere.
Han sa at de ønsket å møte den lokale ledelsen og de som jobbet
der, for å drøfte hvordan de kunne sikre og videreutvikle sykehuset.
Mitt spørsmål til representanten Klungland
blir: Skal Senterpartiet bruke regjeringsmakten til å sikre videre
drift av akutt- og traumefunksjonen ved Flekkefjord sykehus, eller
var også dette kun fagre ord i valgkampen?
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:41:18 ] : Det som står i
Hurdalsplattforma, og som Senterpartiet er veldig tydeleg på i desse
diskusjonane, er at me skal utvikla lokalsjukehus og styrkja akuttberedskapen.
Det er òg det me meiner i denne saka. Det som er krevjande i helseføretaksmodellen,
som representanten og hans parti støttar, er at dei sakene som kjem
til regjering, er dei sakene som omhandlar omfattande endringar
i sjukehustilbodet. Så langt har Flekkefjord sjukehus utsett prosessen
med nedlegging, og det vil difor ikkje koma på regjeringas bord,
jf. helseføretaksloven.
Seher Aydar (R) [10:42:13 ] : Jeg må også fortsette med Helse
nord.
Jeg vil sitere en veldig klok kvinne. Hun sier:
«Vi trenger trygge forhold for folk
i nord når det gjelder akutt- og fødetilbud.»
Det sa Senterpartiets parlamentariske leder,
Marit Arnstad, i høst. Stortingsrepresentant i helsekomiteen, Siv
Mossleth, uttalte om Helse nord i november:
«Ingen akutt- eller fødetilbud i dagens
vedtatte sykehusstruktur kan kuttes.»
I Senterpartiets program er det skrevet:
«Senterpartiet vil styrke lokalsykehusenes
rolle og sikre akuttberedskap og trygghet i hele Norge. Trygghet
ved fødsel og et desentralisert fødetilbud er viktige mål i helsepolitikken.»
Dette er som om jeg skulle ha sagt det selv.
Da lurer jeg på: Hvorfor vil ikke Senterpartiet
være tro mot egen politikk og stille seg bak forslaget om å sikre
at ingen av de nåværende akuttenhetene og fødetilbudene blir lagt
ned i den planlagte omstruktureringsprosessen i Helse nord? Gjelder
ikke den tryggheten også folk i nord?
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:43:11 ] : Eg er glad for
at partiet mitt og partiet til representanten Aydar er einige om
denne saka. Det er eit veldig godt utgangspunkt. Men det var litt
som eg snakka om i replikkordskiftet med representanten frå Høgre,
at Helse nord-prosessen handlar om meir enn struktur. Det handlar
òg om fire andre arbeidsgrupper, som ser på forskjellige område.
Det er ein veldig krevjande situasjon i Helse
nord. Det finst nok område me kan sjå på og endra på som er meir
i samsvar med dagens teknologiske utvikling, f.eks. innanfor røntgentenester.
Det blir difor interessant for oss å sjå kva dei andre arbeidsgruppene
kjem med. Det blir òg interessant for oss å høyra på tilbakemeldingane i
høyringane. Men me kjem ikkje til å sentralisera verken fødetilbod
eller akuttilbod.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:44:22 ] : Det er alltid like fascinerande
å høyre Senterpartiet late som om det er eit opposisjonsparti og
fortelje kor forferdeleg det hadde gått i distrikta dersom dei borgarlege
partia hadde styrt, i ei tid då det er tettare mellom fakkeltoga
i Nord-Noreg i protest mot distriktspolitikken til regjeringa enn
eg kan hugse det har vore sidan førre gongen Senterpartiet sat i
regjering, da det også var sjukehusopprør i Distrikts-Noreg. Men
dette er kjent Senterparti-politikk. No går representanten Klungland
ganske langt i å seie at Senterpartiet ikkje vil gjere endringar
i akuttstrukturen i Nord-Noreg, men det er i stor grad ein diskusjon
om somatikk.
Vil representanten og Senterpartiet vere like
tydelege når det er snakk om å ikkje gjere strukturendringar som
har med psykiatri og rus å gjere rundt om i Distrikts-Noreg, jf.
at vi no ser nedlegging både av mange ideelle behandlingsinstitusjonar
på rus- og psykiatriområdet rundt i distrikta og av offentlege tilbod,
som Tronvik i Høyanger?
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:45:28 ] : Eg synest det
er interessant å høyra innleiinga til representanten Bjørlo. Utfordringa
her er helseføretaksmodellen, som representanten og partiet hans
støttar, og heller ikkje har lyst til å endra. Me har sagt at me
ønskjer meir politisk styring. Det kjem me òg til å kjempa for, både
no i posisjon og i opposisjon.
Når det gjeld tilbod innanfor rus og psykisk
helse, er vårt mandat på Stortinget å koma med oppmodingar, lovendringar
eller løyvingar. Det har me gjort gjennom opptrappingsplanen for
psykisk helse, der me har vore tydelege på at me ikkje skal byggja
ned fleire plassar. Me skal, heilt motsett, byggja opp. Då må sjukehusa
retta seg etter det.
Presidenten [10:46:17 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Bård Hoksrud (FrP) [10:46:36 ] : Valget er over, og jula er
i ferd med å innta både regjering og storting, men jeg hadde faktisk
håpet at løfter i valgkampen om å styrke eldreomsorgen skulle bli
fulgt opp. Det blir med en flau bris.
De 1 500 såkalt nye sykehjemsplassene var plasser som
skulle fordeles på både nye og rehabiliterte sykehjem og omsorgsboliger.
Da bleknet de såkalt nye plassene kraftig, og det hele framstår
i beste fall som en omgåelse av sannheten, men mer som et stort
løftebrudd. Da vet vi at for Arbeiderpartiet og Senterpartiet finnes det
ingen grenser for hva man er villig til å si for å lure velgerne
i valgkampen.
På helsefeltet vil Fremskrittspartiet i 2024
sørge for at enten man trenger en sykehjemsplass, en omsorgsbolig
eller behandling på et sykehus, eller man har psykiske utfordringer
og/eller utfordringer innenfor rus, skal man få hjelp når man trenger
det. Det aller, aller viktigste er at folk får hjelp, ikke hvem
som gir hjelpen, så lenge folk blir friske.
For meg og Fremskrittspartiet betyr det ingenting om
menneskene som gir hjelpen, er ansatt i det offentlige eller i ideell
eller privat sektor. Det viktigste for Fremskrittspartiet og pasientene
er at man får best mulig og raskest mulig hjelp. Er det ikke det,
da? Når jeg hører på sosialister og kommunister, begynner jeg dessverre
å lure.
For Fremskrittspartiet er valget enkelt: Vi
ønsker å sikre et godt helsevesen både for den enkelte og for samfunnet,
og som sørger for å gjøre folk friske raskest mulig. At folk raskt
skal bli friske, er bra for samfunnet, men enda bedre for den enkelte,
som raskest mulig blir frisk. Fremskrittspartiet foreslår derfor
å styrke de offentlige sykehusene med 1,1 mrd. kr for å øke pasientbehandlingen
i sykehusene.
I tillegg foreslår vi å kjøpe ledige plasser
hos private, slik at om man trenger en operasjon, skal man få det
raskest mulig. Køene skal ned, og man skal slippe å stå i lange
køer. Vi behøver ikke å importere pasienter til norske private sykehus
når vi har norske pasienter som står i kø for å få den samme behandlingen.
Så mener flertallet i denne sal at det er bedre at de står i en
offentlig kø enn å få behandling privat, for de private skal vi
ikke bruke.
Fremskrittspartiet foreslår 300 mill. kr mer
for å sikre at flere får behandling innenfor rus eller psykisk helse, på
steder som Fekjær, Modum Bad, Vitalis, Vangseter og andre som kan
gi hjelp og faktisk har ledig kapasitet.
Fremskrittspartiet vil at folk raskere skal
få nye medisiner og foreslår 300 mill. kr. Det vil bety raskere
behandling for pasienter som har kreft og MS, og andre som trenger
nye medisiner.
Fremskrittspartiet vil raskere utrydde livmorhalskreft.
Det er mulig og vi vil, spørsmålet er jo hvorfor ikke de andre partiene
vil.
Vi foreslår penger til utdanning av 100 flere
LIS1-stillinger.
Flere sykehus har fulle intensivavdelinger
i perioder. Derfor må vi også sikre flere intensivplasser.
Vi vil etablere flere døgnplasser i psykiatrien.
Vi ser mennesker som trenger plass, og som ikke får det, og vi ser
fortvilelse i både familie, venner og nabolag.
Kuttet som er foreslått i refusjonen til kiropraktorene,
er både dumt og korttenkt, for denne behandlingen sørger for at
mange som er på vei ut av arbeidslivet, med behandling faktisk kan
fortsette på jobben. Å gjøre behandlingen dyrere for den enkelte
betyr at flere ikke har råd, og folk blir syke og detter ut av arbeidslivet.
Det har vi ikke råd til, for vi trenger flere folk i jobb i framtiden.
Fremskrittspartiet vil ha slutt på at eldre
blir sett på som en salderingspost. Eldre har bidratt, og mange
lever et godt liv. De fleste bidrar masse til frivillighet, de stiller opp
for familien og henter i barnehage og skole. Derfor har vi selvfølgelig
råd til å sørge for at de som trenger pleie- og omsorgstjenester,
skal få det uten å ha dårlig samvittighet og føle at de er en byrde
for samfunnet.
En viktig del av det å gi god omsorg og pleie
er også å gi eldre frihet til selv å få lov til å bestemme hvem
som skal levere tjenestene. Det skulle blott mangle. Vi vil at pengene
følger den enkelte som trenger tjenester, så kan den enkelte selv
få bestemme hvem som skal levere tjenestene til seg.
Vi vil ha flere typer aktivitetstilbud. Det
kan være dagaktiviteter i regi av kommunen, det kan være frivilligheten,
og det kan være andre, som Inn på tunet. Det finnes mange forskjellige
tilbud der ute, og vi heier på disse. Derfor foreslår Fremskrittspartiet
også penger for å stimulere til kreativitet og aktiviteter som skapes
lokalt og i samarbeid mellom offentlige, private, ideelle og frivillige.
Fremskrittspartiet foreslår at det øremerkes 600 mill. kr
til å styrke bemanningen i eldreomsorgen, dette for ytterligere
å forbedre og sikre enda flere tilbud. Det må bli slutt på lottotilstandene
vi ser i dag. Det er ikke kommunen og postnummeret ditt som skal
avgjøre hvor god eller dårlig eldreomsorg du får.
En styrking av bemanningen handler også om
å ta alle de tusenvis av personene som hver eneste dag jobber i
eldreomsorgen innenfor både hjemmetjeneste, sykehjem og omsorgsboliger
og på sykehus rundt omkring i landet, på alvor. Den jobben de gjør,
er helt uvurderlig, og derfor må vi styrke bemanningen i kommunene
og ved sykehusene for å sikre at de kan gi bedre tilbud og ha en
god arbeidshverdag. Det handler om å ha vilje til å handle. Fremskrittspartiet
har den viljen, men ellers ser det ikke ut til å være mye vilje
hos de andre i denne salen.
Jeg tar opp de resterende forslagene som Fremskrittspartiet
er med på.
Presidenten [10:51:27 ]: Dermed har
representanten Bård Hoksrud tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Kamzy Gunaratnam (A) [10:51:42 ] : Kvinnehelse er noe som mange
av partiene snakker om, også Fremskrittspartiet, bare ikke her i
dag. Det er et kjent uttrykk som sier «put your money where your
mouth is». Da er mitt spørsmål til representanten Hoksrud: På hvilke måter
er Fremskrittspartiets alternative budsjett bedre enn Arbeiderpartiets
budsjett hva gjelder likeverd for kvinner i våre helsetjenester?
Vil Fremskrittspartiet endre basisfinansieringen til fastlegeordningen,
slik Arbeiderpartiet gjør? Vil Fremskrittspartiet investere i helsestasjoner,
slik Arbeiderpartiet gjør? Vil Fremskrittspartiet løfte fram doula-tilbudet
for å gjøre svangerskap bedre for minoritetskvinner, slik Arbeiderpartiet
gjør? Hva vil Fremskrittspartiet gjøre for kvinner, og hvor er pengene?
Bård Hoksrud (FrP) [10:52:22 ] : Jeg er veldig glad for det
spørsmålet, for Fremskrittspartiet er faktisk opptatt av det. Vi
har utfordret helseministeren, som nå er i ferd med å legge ned
Kvinneklinikken – eller, den er lagt ned. Vi ser nå andre tilbud
som går på forskning av kvinnehelse, som også er lagt ned. I tillegg
er det sånn at et av de viktige frie behandlingsvalgene faktisk
handler om kvinnehelse og kvinner som trenger å få behandling, som
Aleris kan gi i løpet av en til to uker, mens man må stå og vente
i det offentlige helsevesenet i over ett år. Endometriosebehandling
kan man også få i løpet av en til to uker på Aleris. Isteden har
man en regjering som sier at norske kvinner ikke skal få lov til
å bruke dette, for vi vil ikke betale med offentlige penger. Men svenske
myndigheter sender kvinnelige pasienter til Norge for å få denne
behandlingen for en smertefull og vond lidelse, mens norske kvinner
må stå i kø, fordi ideologi trumfer viljen til faktisk å sørge for
at folk får behandling. Jeg synes det er trist, og det det handler
om, er å få mer penger til å behandle flere. Det er viktig for kvinner,
som det er viktig for menn, som det er viktig for barn. Det er viktig
for alle som trenger en operasjon, alle som trenger en behandling.
Kamzy Gunaratnam (A) [10:53:27 ] : Hvis jeg forsto det riktig,
er svaret på denne mangfoldige utfordringen kun privatisering.
Selv om dette er en budsjettdebatt, vil jeg
veldig gjerne rette blikket litt framover. Fremskrittspartiet har snakket
høyt om negativ sosial kontroll og æresvold. Å ydmyke kvinner ved
å bestemme over deres kropp er noe Fremskrittspartiet tar avstand
fra, og det er et engasjement som jeg også roser. Vil Fremskrittspartiet
og representanten Hoksrud derfor være med på å lage en ny abortlov
i årene som kommer, i tråd med at vi, som norsk stat og norsk kultur,
aldri skal utøve negativ sosial kontroll overfor kvinner i vårt
samfunn? Er representanten med på det?
Bård Hoksrud (FrP) [10:54:07 ] : Takk for spørsmålet.
Fremskrittspartiet er opptatt av at man skal
slå ned på negativ sosial kontroll. Så er det sånn, og det vet representanten
veldig godt, at vi har fristilt alle våre representanter i dette
spørsmålet, så det er ikke noe problematisk i det hele tatt. Det
handler om at hver enkelt Fremskrittsparti-representant i denne
sal står fritt til å få lov til å stemme i tråd med egen overbevisning,
og det synes jeg er bra. Men det er ikke sikkert at det er den samme
muligheten hvis man er i et regjeringsparti. Da kan det hende at
man bare må støtte flertallet, selv om man f.eks. skulle være uenig.
For Fremskrittspartiet er det viktig fordi dette betyr mye. Dette
handler om personlig overbevisning. Det handler om tro, og den synes jeg
er viktig at folk skal få lov til å ha. Det handler om frihet til
å få lov til å bestemme.
Kamzy Gunaratnam (A) [10:54:52 ] : Nettopp fordi representantene
i Fremskrittspartiet er fristilt: Kan jeg regne med at representant
Hoksrud vil være med i kampen for en ny abortlov?
Bård Hoksrud (FrP) [10:55:01 ] : Utgangspunktet for Bård Hoksrud
er Bård Hoksrud. Jeg skal lese hele innstillingen som har kommet
fra abortutvalget, veldig nøye. Jeg mener at det er mye bra der,
men det er også ting som jeg er uenig i.
Jeg mener dette var en rar tilnærming til budsjettdebatten,
å stille dette spørsmålet til Fremskrittspartiet, som har så fantastisk
mye bra i sitt alternative budsjett. Det handler om det å sørge
for at flere får raskere behandling, og det at Joakim er i ferd
med å få ødelagt livet sitt fordi fritt behandlingsvalg blir borte,
som representanten Trøen var innom. Det burde engasjere representanten
fra Arbeiderpartiet. Det er spørsmål som det er viktig å diskutere.
Det handler om vilje til faktisk å bruke penger
på helse og sørge for at alle som trenger det, får hjelp, også om
man er rusmisbruker, sliter og har vært et år i behandlingsopplegg.
På grunn av regjeringens iver etter å legge ned fritt behandlingsvalg
sender man personen hjem. Og under 48 timer etterpå er man altså
tilbake og har et rusproblem. Jeg synes det er trist, og det er
dette vi burde diskutert i dag.
Siv Mossleth (Sp) [10:56:17 ] : Jeg har fulgt pengestrømmene
i Fremskrittspartiets helsebudsjett. Over to år kuttet Fremskrittspartiet
i basisbevilgningene til sykehusene. Helse sør-øst fikk kutt på
440 mill. kr, Helse vest fikk kutt på 162 mill. kr, Helse Midt-Norge
fikk kutt på 120 mill. kr, og Helse nord fikk kutt på 152,5 mill. kr.
Til sammen kutter Fremskrittspartiet nesten 875 mill. kr i basistilskuddet
til sykehusene.
I Fremskrittspartiets budsjett går styrkingen
til private klinikker. Men private klinikker styrker ikke akuttfunksjonene,
fødetilbudene eller utdanning og spesialisering av leger og annet
helsepersonell. Ser ikke Fremskrittspartiet at private klinikker
ikke kan gi folk, spesielt i nord, den tryggheten de fortjener?
Bård Hoksrud (FrP) [10:57:12 ] : For det første tror jeg representanten
Mossleth snart må klare å lese, for det er faktisk det det står:
at det er de regionale helseforetakene, altså at det gjelder byråkratiet.
Vi i Fremskrittspartiet, sammen med Senterpartiet, er enige om at
vi bør kvitte oss med de regionale helseforetakene. Dessverre er
jeg litt i stuss over Senterpartiet, for de har blitt de største
forsvarerne etter at de har sittet i regjering. I forrige periode
hadde vi egentlig et flertall, med Høyre og de andre partiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Dessverre endret Høyre standpunkt og ville opprettholde
helseforetaksmodellen.
Fremskrittspartiet ønsker ikke å opprettholde
helseforetaksmodellen. Vi vil bli kvitt byråkratiet. Vi behøver
ikke å ha byråkrater både på sykehusene, i de regionale helseforetakene,
i Helsedirektoratet og i Helse- og omsorgsdepartementet. Vi kan
fjerne noen av dem, og vi har faktisk foreslått over 1,1 mrd. kr
mer for å drive pasientbehandling. Det er det som er viktig, og
det er det som betyr noe for folk.
Seher Aydar (R) [10:58:08 ] : Hvis representanten Hoksrud mener
alvor med at Fremskrittspartiet vil bruke penger på pasientbehandling,
kan det være en god start både å vrake helseforetaksmodellen og
å gå inn for faktisk å slutte med den store kjærligheten til markedstenkningen,
som bl.a. innsatsstyrt finansiering bidrar til, for det skaper byråkrati.
Det er veldig interessant at uansett hva slags
spørsmål Fremskrittspartiet får, tror de at privatisering og kommersielle
aktører er løsningen. La meg fortelle en stor nyhet: Det er ikke
sant. Suksessen i norsk helsevesen når det har fungert best, handler
om offentlig helsevesen.
Når det gjelder kvinnehelse, er det nesten
provoserende som kvinne å høre at løsningen er å gi mer penger til
Aleris for at det skal løse noe. Nei, problemet er at kvinnehelse
har blitt nedprioritert i offentlige helsetjenester, og at mange
kvinner står utenfor år etter år. Da må vi faktisk ta dette på alvor
og løse problemene, sånn at alle kvinner får tilgang til helsetjenestene,
og at vi får kunnskap og forskning til å hjelpe kvinnene som trenger
det.
Bård Hoksrud (FrP) [10:59:15 ] : Jeg hadde nesten litt lyst
til å si noe, men jeg skal la det være.
Noen tror at hvis bare alt er offentlig, at
alt er i offentlig regi, så blir alt bra – det er jo ikke sånn.
Realiteten er at vi har et sterkt offentlig helsevesen, men de har
ikke kapasitet til å foreta mange av disse operasjonene på kvinner
som har endometriose – kvinner som representanten Seher Aydar altså
synes det er bedre at skal stå i kø, ikke få behandling og måtte
vente over et år for å få den samme behandlingen som de kunne ha
fått på en uke.
Representanten Seher Aydar fra Rødt synes altså
at istedenfor å operere norske kvinner, er det bedre å hente kvinner
fra Sverige for å operere dem i Oslo i det private helsevesenet,
som også er mye billigere. De må levere 30–40 pst. Jeg synes det
er bra hvis vi kan få 30–40 pst. flere opererte. Det tror jeg faktisk
de kvinnene som står i den køen, er mest opptatt av. De vil ha behandling
så raskt som mulig, ikke stå i kø. De ønsker behandling, og det
er det Fremskrittspartiet er opptatt av. La folk få behandling,
så de kan bli raskere friske.
Presidenten [11:00:18 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Marian Hussein (SV) [11:00:30 ] : Arbeidet med dette budsjettet
har – for meg, i hvert fall – vært preget av det som kalles «work–genocide
balance», for i over to måneder har vi sett på videoer og bilder
fra de forferdelige lidelsene som utspiller seg på Gazastripen.
Snart er 20 000 mennesker drept. 70 pst. av dem er kvinner og barn,
og på et tidspunkt kunne vi lese i avisene at de fleste som var
drept, var femåringer. Sykehus, ambulanser, FN-skoler og mye annet
som ikke skal være militære mål, har vært mål for militære og blitt
bombet sønder og sammen.
Nylig var president Zelenskyj her. Han sto
på talerstolen her nede. Han viste til at han og hans nasjon nå kjemper
for en verden der stater holdes ansvarlige, og at vi kjemper for
en regelstyrt verden. En av disse reglene er folkeretten, som vi
må forvente at verdenssamfunnet hegner om og kjemper for. Derfor
er det skuffende at bruddene på folkeretten på Gazastripen ikke
sanksjoneres mer, og at så mange stater ikke har krevd våpenhvile og
politiske løsninger for det palestinske folk.
I en tid preget av krig og stigende dødstall
blir de nære tingene som sikrer oss trygghet i hverdagen, enda viktigere.
Det handler også helsebudsjettet om – ting som sikrer fødende kvinner,
folk som er eldre, og kanskje ved livets slutt, eller dem som har
vært utsatt for skader, gode tilbud.
Flere foregående talere har vært inne på situasjonen i
Helse nord. Helse nord dekker 43 pst. av Norges landareal. Det er
mange ideologiske skillelinjer som preger mange debatter i denne
salen, men den viktigste skilnaden er mellom dem som tror på helseforetaksmodellen, og
dem som ikke tror på den. Sosialistisk Venstreparti har alltid vært
imot helseforetaksmodellen, for det vi ser utspille seg nå, er at
når politikere så fort distanserer seg og overlater så mange avgjørelser
til helseforetakene, får man absurde situasjoner. Som i går, da
Oslo universitetssykehus, et sykehus som har brukt nesten 200 mill. kr
på innleie, går til det grepet å kutte i faste stillinger i tro
om at de skal få bedre budsjettbalanse.
Dette er en modell som også har tilrettelagt
for privatisering av helsetjenestene våre, for man kan se veldig tydelig
fra modellen ble innført til situasjonen vi har i dag, hvor helseforetakene
går i underskudd, mens de private helsetilbyderne øker og får mer
og mer profitt. Vi ser personellflukt fra de offentlige helsetjenestene
og nedbygging av de tingene som ikke lønner seg i helseforetaksmodellen,
som psykisk helse, føde, rehabilitering og geriatri. Tiden der helsepolitikere
skyver helseforetaksmodellen foran seg, må være forbi.
Vi i SV er glade for å ha fått gjennomslag
for å gi Helse nord 200 mill. kr for å sikre rekruttering og kutte
innleie. Dette er en situasjon som er aldeles krevende, men vi har
også vært enige med regjeringen om at man skal stabilisere personellsituasjonen
i eksisterende sykehus og helsetilbud og begrense bruken av innleie.
God beredskap og sikkerhet i helsetjenestene våre i hele Nord-Norge
er viktig.
Jeg må bare benytte denne anledningen til å
si at jeg vil takke for samarbeidet så langt, men også invitere dem
som ønsker å sikre en offentlig helsetjeneste, til faktisk å bli
med på det arbeidet framover, når regjeringen en gang etter jul
– inshallah – legger fram sin helse- og samhandlingsplan, for vi
kan ikke både sikre offentlig helsetjeneste og tillate veksten av
det private, og vi kan ikke fortsette å skyve helseforetaksmodellen
foran oss på bekostning av våre offentlige helsetjenester. La oss sikre
Helse-Norge trygghet framover. La oss satse på den offentlige helsetjenesten.
Presidenten [11:05:24 ]: Det blir replikkordskifte.
Sandra Bruflot (H) [11:05:36 ] : Som representanten er klar
over, var det SV og regjeringspartiene som stemte mot en stortingsmelding
om kvinnehelse. En stortingsmelding kunne gjort at vi fikk diskutert
kvinnehelseutvalgets gode forslag her i denne salen. Samtidig er det
jo SV som er budsjettpartner og kan sørge for andre prioriteringer
i statsbudsjettet enn det regjeringspartiene har lagt opp til. Mener
SV at de har fått nok kvinnehelse igjen for å ikke pålegge regjeringen
å legge fram en kvinnehelsemelding for Stortinget? Og er det noen kvinnehelseseire
for SV i budsjettet etter enigheten?
Marian Hussein (SV) [11:06:17 ] : Vi har nylig behandlet to
ulike planer og opptrappingsplaner, og vi skal behandle en helseberedskapsmelding
etter jul i helse- og omsorgskomiteen. Og så vet alle som er i kontakt
med helsevesenet, at det ikke er meldinger og plandokumenter som
sikrer oss gode helsetjenester, det er hvordan pengene fordeles
til syvende og sist. Samtidig som vi stemte mot forslaget til Høyre,
fikk vi gjennomslag for at kvinnehelse skal være en sentral del
i helse- og samhandlingsplanen, som skal legge strukturene for hvordan
primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skal fungere. Det
handler om at jeg ikke tror at vi kan satse på noe forslag uten
å se på hvordan fødetilbudene, helsetilbudene og fastlegetilbudet
til kvinner er.
Sandra Bruflot (H) [11:07:22 ] : Jeg er enig med representanten
Hussein i at det ikke er meldinger som gjør at vi får gode tjenester,
men da er det jo interessant at det likevel er meldinger det pekes
på, enten de vi har behandlet, eller de som kommer. Hele poenget
med å samle alt i én melding er at vi kunne fått en helhetlig diskusjon
rundt kvinnehelseutvalgets forslag.
Men la meg ta representanten Hussein på alvor,
da, når hun sier at det er pengene og prioriteringene som har noe
å si. Da vil jeg egentlig bare gjenta spørsmålet mitt: Hvilke seire
er det SV har fått, og hva har de fått igjen for å ikke pålegge
regjeringen å komme til Stortinget med en kvinnehelsemelding?
Marian Hussein (SV) [11:08:01 ] : Det er jo en helhet i helse-
og samhandlingsplanen. Den bestemmer hvorvidt fastleger kommer til
å klare å se på kvinnehelse, og hvorvidt fastlegenes takster for
kvinnesykdommer har noe å si for hvilke typer avdelinger forskjellige
sykehus kommer til å prioritere framover. Kommer kvinnehelse fortsatt
til å være en ulønnsom del av sykehuset, eller kommer det til å
være en del som faktisk sikrer halvparten av befolkningen de helsetjenestene
de trenger? Så det er en helhet der som jeg mener er viktig. Og
så er det de 240 mill. kr til Helse nord, som faktisk sikrer kvinner fødetilbud,
som sikrer kvinner akuttilbud, som sikrer kommunene som tar imot
eldre kvinner, bedre forutsetninger – en seier som jeg er stolt
av, og som ikke hadde kommet hvis vi hadde en regjering som bare
trodde på helseforetakene som den eneste løsningen.
Morten Wold (FrP) [11:09:16 ] : I SVs budsjettmerknader påpeker
partiet at regjeringens forslag om å legge blåreseptordningen ut
på anbud ikke er en god løsning – og bør revurderes. Det samme har
representanten Hussein uttalt i diverse medier, og jeg er helt enig
med representantens uttalelser om at dette ikke er en god løsning.
Likevel gir SV nå sin fulle tilslutning til regjeringen, selv om
de sosioøkonomiske konsekvensene av anbud ikke er vurdert i tilstrekkelig
grad. Pasientorganisasjonene er mildt sagt opprørte. Et grunnleggende
premiss ved bruk av anbud på blåreseptlegemidler er at legene må
ha gode muligheter til å be om unntak fra anbudsvinner av medisinske
grunner. Det er stor risiko for at slike unntak oftere vil bli gitt
til ressurssterke pasienter som vet hvilke muligheter de har i systemet.
Denne problemstillingen er overhodet ikke utredet av regjeringen.
Så mitt spørsmål er: Hvilke andre saker enn
å hindre anbudsutsetting på blåreseptordningen var viktigere for
SV i budsjettforhandlingene med regjeringen?
Marian Hussein (SV) [11:10:18 ] : I en tid preget av ganske
mye legemiddelmangel og flere og flere som opplever at de ikke får
de legemidlene de trenger i hverdagen, og i en tid preget av ganske
mye uro ellers, har det vært viktig for oss å signalisere at dette
grepet som regjeringen har foreslått, ikke er klokt. Samtidig er
det sånn, som også representanten Wold kjenner til fra denne sal,
at når man ikke er i regjering, og når man er i opposisjon og kompromisser
på et budsjett, er det noen saker det er viktig å få gjennomslag
for. For oss i SV har det å få 240 mill. kr til Helse nord vært
en viktig seier. Så er det mye jeg gjerne skulle ha sett at regjeringen
gjorde annerledes, men sånn er det å ikke være i regjering. Vi tok
en avgjørelse om at den politikken denne regjeringen fører, ikke
er noe vi stiller oss bak.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:11:32 ] : SV er jo i den for så
vidt heldige posisjonen, i motsetning til oss andre opposisjonspartia,
at ein lagar årlege budsjettavtaler med regjeringspartia, der ein
er med på å ha ansvaret for den budsjettpolitikken som blir ført.
Så sjølv om eg er einig i og deler mange av
perspektiva som representanten Hussein gav i sitt innlegg om den
internasjonale situasjonen, at vi lever i ei tid med krig og konflikt,
og at det er mykje grusomt som skjer rundt i verda, så er det jo
eit paradoks at SV no er med på å vedta eit statsbudsjett der vi
for fyrste gong på mange år ikkje når 1-prosentmålet for bistand,
og at SV ikkje har prioritert bistand til dei fattigaste på sitt
statsbudsjett.
Ein tilsvarande mangel på prioritering ser
ein også innanfor helseområdet. Det er rett som representanten Hussein
seier, at SV har prioritert ein ekstra pott til Helse nord, som
fyrst og fremst handlar om akuttberedskap innan somatikk, men eg
ser ingen prioriteringar frå SVs side på rus og psykiatri, som rammar
dei aller svakaste. Kvifor har ikkje SV prioritert det i sitt budsjettforlik
med regjeringa?
Marian Hussein (SV) [11:12:40 ] : Jeg vet at det kanskje er
representanten Bjørlos første periode på Stortinget, men jeg vil
anbefale ham å lese også de alternative budsjettene til de partiene
som han opponerer mot. For hvis representanten hadde lest SVs alternative
budsjett, hadde han sett at vi faktisk oppnår 1-prosentmålet, at
vi faktisk satser på psykisk helse og rus og flere sengeplasser
i spesialisthelsetjenesten. Men dessverre er det en del av det å
inngå et kompromiss og inngå en avtale, at man ikke får 100 pst.
av sitt eget alternative budsjett vedtatt. Men vi har klart å få
noen satsinger på noen områder. Samtidig må jeg si, igjen, at det
er jo en grunn til at vi ikke sitter i regjering. Det handler om
den politiske avstanden mellom oss og regjeringspartiene og viljen
til å satse på en del ting – altså at vi er uenige om prioriteringene.
Presidenten [11:13:38 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Seher Aydar (R) [11:13:50 ] : Når vi skal diskutere helsebudsjettet,
er det naturlig å sende en tanke til alle helsearbeidere som har
mistet livet når de har behandlet pasienter i Gaza, og sterkt fordømme
at sykehus blir bombet. For det er også med det bakteppet vi diskuterer
bedre helsetjenester, som alle i hele verden alltid trenger.
I Norge er det aller viktigste vi gjør for
å sikre like helserettigheter til alle, å sikre at de offentlige
helsetjenestene er gode, tilgjengelige og billige. Halvparten av befolkningen
har ikke økonomisk trygghet lenger. Økonomisk usikkerhet betyr noe
for helsa. Det må også bety noe for helsepolitikken vi fører. Folk
med dårlig råd har både dårligere helse og dårligere tilgang på
helsetjenester. Derfor er styrking av fellesskapsløsninger helt avgjørende
for bedre vilkår for god helse.
For å få det til må helsehjelp bli billigere.
Egenandelstaket øker i en tid der flere står i en økonomisk usikker situasjon
på grunn av økte priser på alt man trenger i hverdagen, som mat,
rentehevinger og dyr strøm. Rødt foreslår å kutte egenandelstaket
for helsetjenester med over 1 000 kr. Det vil si at man maksimalt
skal måtte betale 2 000 kr før man når frikortgrensen. Det ville
gitt billigere helsetjenester for over 1,5 millioner personer. Vi vil
sikre at barn får gratis helsehjelp fram til de er 18 år, og Rødt
senker også ikke møtt-gebyret i sitt alternative budsjett. Nå er
det på tide at regningen sendes til de aller rikeste i samfunnet,
ikke til de sykeste.
Forskjellene i samfunnet kommer også til uttrykk
i munnen – altså tennene. Det er fordi tennene ikke behandles som
en del av kroppen. Rødt jobber for en skikkelig tannhelsereform
som likestiller tannhelse med andre helsetjenester. I vårt budsjettforslag
innfører vi en egenandelsordning også for tannhelse, som starten
på en tannhelsereform. Reformen innfases ved å ta deler av regningen
for de aller største utgiftene. I tillegg er stønadspotten for tannbehandling
underfinansiert og må styrkes hvis alle som har rett til gratis
tannbehandling, skal få det. Rødt setter av mer enn 3 mrd. kr til
første skritt på veien mot gratis tannhelse for alle.
Det er mange som er bekymret for sykehustilbudet sitt
rundt om i landet. Sykehusene våre er drevet etter markedsøkonomiske
prinsipper. Det skulle liksom gjøre dem effektive. I stedet har
det ført til at kravet om å drifte med overskudd har gjort budsjettene
så stramme og kravene til rask gjennomstrømming av pasienter så høye
at fagfolkene slutter. Vi kan ikke spare oss ut av helsepersonellkrisen.
Vi må bygge gode arbeidsvilkår og sterke fagmiljøer. Skal vi styrke
sykehusene våre, må vi ta makten vekk fra overbetalte direktører
og begynne å lytte til fagfolkene, til pasientenes behov og til
politiske beslutninger.
I Oslo tvinges det nå gjennom et prosjekt som
ingen vil ha, og som kommer til å sette sykehusøkonomien på hele
Østlandet i fare.
Helse nord er i en prosess som setter folks
trygghet på spill. Fødeavdelingene rundt om i landet er skåret ned
til beinet. Psykisk helse blir snakket opp av politikerne, men bygd
ned av helseforetakene. Listen er dessverre altfor lang.
Innsparingstiltakene i helseforetakene går
ut over både ansatte og pasienter. Rødt øker derfor basisstøtten og
går inn for avvikling av innsatsstyrt finansiering. Sykehussektoren
må frigjøres fra foretaksmodellen og bedriftsøkonomisk styring.
Vi må ta et oppgjør med en bemanningspolitikk som
gjør at pengestrømmen til kommersielle vikarbyråer bare øker og
øker. Dette er penger som kunne vært brukt til å styrke vårt eget
lag. Vi må styrke grunnbemanningen, få belastningen ned og sikre
at helseforetakene selv tar ansvar for å bemanne sykehusene. Bemanningsbyråene
lager ikke leger og sykepleiere, de rekrutterer de folkene vi trenger
selv, og selger dem dyrt tilbake til det offentlige.
Helsepersonellmangelen møter vi aller best
ved å styrke sykehusene våre til gode arbeidsplasser. Velferd er
ikke noe vi har fordi det lønner seg, men for å gi alle best mulig
livsbetingelser. Kampen mot Forskjells-Norge er også en kamp for
helse, leveår og livskvalitet.
Vi trenger å styrke det offentlige helsevesenet,
og vi trenger å gjøre det både på sykehusene og i kommunene, for
det er i kommunene mye av velferden skjer. Det er derfor Rødt går
inn for å øke kommunenes økonomi, både de frie midlene og den generelle
pengestrømmen til kommunene, for det er vi helt avhengige av hvis
vi skal ha gode velferdstjenester der folk bor.
Presidenten [11:18:43 ]: Vil representanten
ta opp forslag?
Seher Aydar (R) [11:18:44 ] : Representanten tar selvfølgelig
opp det forslaget Rødt er med på.
Presidenten [11:18:47 ]: Representanten
Seher Aydar har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [11:19:07 ] : Representanten har vært opptatt
av å snakke ned fritt behandlingsvalg. Jeg har lyst til å utfordre
representanten, for dette er virkeligheten til pasienter der ute:
Joakim var på en ideell stiftelse i Trøndelag og ble sendt tilbake
til det offentlige helsevesenet i en kommune i Nord-Norge. Han endte
med å være tilbake til rus innen 48 timer og ikke få det tilbudet
han trenger. Han er kjempefortvilet nå. Det private stedet han var
på via fritt behandlingsvalg, har sagt de kan ta ham imot – men
fra 1. januar er det slutt fordi representanten og hennes parti
har vært opptatt av å fjerne fritt behandlingsvalg. Mener hun at
dette er godt menneskeverd, og at det er riktig – at man nå skal kaste
pasienter ut i ingenting og tilbake til rus?
Seher Aydar (R) [11:20:00 ] : Jeg kjenner ikke Joakim, men
jeg ønsker for både Joakim og alle andre som trenger helsehjelp,
at de får det. Det er derfor Rødt er så opptatt av å styrke sykehusøkonomien,
og det er derfor Rødt er så opptatt av å sørge for at vi har både
en styringsform og en finansieringsform som gjør at alle får den
hjelpen de trenger, og at det er det offentlige som står for det.
Det er interessant at representanten tar opp
fritt behandlingsvalg hver gang og påstår at alle andre bryr seg om
det, men det er ingen som snakker mer om det enn representanten
Hoksrud. Det som er realiteten, er at erfaringene med fritt behandlingsvalg
viser at noen kanskje fikk hjelp de var fornøyde med, som det offentlige betalte
for, men det er også mange eksempler fra selskaper som har brutt
loven, og fra selskaper som har drevet på en måte som har gått ut
over pasientene. Man kan alltid finne en historie her og der som
forsterker sitt syn, men jeg vil invitere representanten til å være
med på å finne løsninger som sikrer at folk får den hjelpen de trenger,
over hele landet. Da må man faktisk ta et oppgjør med markedstenkningen
som representanten støtter.
Bård Hoksrud (FrP) [11:21:04 ] : Jeg registrerer at representanten
fra Rødt tror at alt blir bra bare det er offentlig. Men vi vet
at det er et mangfold, og at mennesker er forskjellige. Mennesker
er unike og har forskjellige behov. Når det gjelder de offentlige
helsetjenestene som representanten viser til at Joakim skal ha,
er det bare å lese VG fra onsdag. Det viser at man ikke får det tilbudet
man trenger. Man klarer ikke å levere i det offentlige. Mener da
representanten på alvor at det er helt greit at man legger ned dette
tilbudet, og at fra januar skal denne personen ikke få et tilbud,
fordi det offentlige ikke klarer å levere? Det er jo det man må
utfordre på, for dette er konsekvensen av å fjerne muligheten til forskjellige
typer tilbud. Det er dette representanten står for – ingen andre
enn det offentlige, kanskje litt ideelle – det er Rødts holdning.
Jeg synes det er trist for de pasientene som ikke får tilbud – for
Joakim og mange andre som vi kunne trukket fram. Derfor vil jeg
utfordre representanten på om hun fortsatt er stolt av det hun har
vært med på.
Seher Aydar (R) [11:22:09 ] : Som jeg understreket, er det
viktig at både Joakim og andre som trenger helsetjenester, får det.
Det er jo derfor jeg i mitt innlegg har vært veldig tydelig på at
vi må styrke helsetjenestene sånn at alle får den hjelpen de trenger,
når de trenger det. Jeg er ikke opptatt av å forsvare at folk ikke
får den hjelpen de trenger av det offentlige, jeg er opptatt av
å jobbe for og styrke det offentlige, sånn at alle får den hjelpen
de trenger.
Så må jeg understreke når det gjelder mangfold,
at den største trusselen mot mangfold er de kommersielle aktørene
som Fremskrittspartiet støtter. Vi har sett det gang på gang, fra
sektor til sektor, at en ser en direkte sammenheng der kommersielle
vokser på bekostning av ideelle. Det har velferdstjenesteutvalget
bevist, og det har man sett av rapport etter rapport. Det er viktig
for meg å understreke at Rødt er for et sterkt offentlig tilbud som
er mangfoldig, og som sørger for at alle får den hjelpen de trenger.
Men vi er også for at ideelle er en del av dette som et supplement,
og vi mener at ideelle ikke skal tape på at kommersielle prøver
å håve inn penger bare fordi de er opptatt av profitt.
Bård Hoksrud (FrP) [11:23:11 ] : Det er artig å høre på Rødt.
«Profitt» og «håve inn penger» – det høres ut som at man tar inn
en hel formue i forhold til det man tar i det offentlige helsevesenet.
Staten er altså ganske hard og en beinhard forhandler når det gjelder
å gi priser og hva man må betale, eller hva man skal få betalt. Så
staten er ikke en snill forhandler som sørger for at private kan
få masse ekstra penger. Stort sett må man levere 30–40 pst. Det
enkle spørsmålet til Rødt er: Er det bedre at 30–40 pst. flere får
tilbud, enn at 30–40 pst. skal stå i en helsekø fordi man ikke har
pengene tilgjengelig eller ikke vil bruke de pengene selv?
Til slutt må jeg innom at jeg ikke klarer å
finne igjen en eneste krone til å gjøre noe mer for eldre i dette
landet i helsebudsjettet til Rødt. Det betyr at Rødt ikke kan være
opptatt av eldreomsorg og av å sørge for at eldre i dette landet
skal ha skikkelig gode, trygge og verdige tilbud – ikke engang en
eneste ekstra sykehjemsplass.
Seher Aydar (R) [11:24:15 ] : Eldreomsorgen skjer i kommunene.
Rødt bevilger derfor 9 mrd. kr mer til kommunene, hvorav 3 mrd.
kr er frie midler. Det er viktig at kommunene får muligheten, altså
ressursene og pengene, til å sørge for at de har gode velferdstjenester for
de eldre. Det vi ser i dag, er at eldreomsorgen og kommunehelsetjenesten
er underfinansiert, fra kommune til kommune, uansett hvem som styrer.
Da står folk uten det tilbudet de trenger. Da vil jeg invitere både representanten
og egentlig hele Stortinget til å være med på å styrke kommuneøkonomien,
sånn at vi klarer å ta et oppgjør med at eldreomsorgen er underfinansiert.
Så må jeg legge til at vi heller ikke kan snakke
om dette uten å snakke om oppgaveoverføringen fra sykehusene til
kommunene. Det er jo et spørsmål som representanten aldri vil snakke
om, for representanten trekker alltid fram en historie og prøver
å spinne det til å handle om privatisering. Men vi står overfor
veldig viktige oppgaver, og jeg skulle ønske at vi heller kunne
diskutert dette nå.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:25:30 ] : Mange av oss husker
historien om at vi kjøpte oss plass i Skottland for mange år siden,
med hjertebroen, fordi vi ikke hadde godt nok tilbud i vårt eget
land. Det vokste også fram en klinikk som het Feiringklinikken,
som nå har et nytt sykehus på Gardermoen, som hadde tilbud som gjorde
at det offentlige helsevesenet etter hvert også ble gode på den
typen behandling som en ideell privat aktør hadde. Ser representanten
at samspillet mellom ideelle, private og det offentlige også kan
gjøre at det offentlige faktisk får et bedre tilbud fordi de ser
at ting er mulig og kan bygge opp sitt eget tilbud? Ser hun ingen synergier
i å ha noen på utsiden som kan være med på å drive fram miljøer
som er viktige for alle pasienter?
Seher Aydar (R) [11:26:35 ] : Det er riktig som representanten
Vervik Bollestad sier, at ideelle har spilt en sånn rolle, egentlig
i flere sektorer, der de har vært først ute. Barnevernet er et annet
eksempel, og det er flere eksempler der de ideelle har vært først
ute og har vært gode eksempler på å ta vare på eller utvikle løsninger. Så
det ser jeg absolutt, og det synes jeg er viktig. Det er derfor
Rødt har vært så opptatt av å skille mellom ideelle og kommersielle,
for vi mener at ideelle spiller en rolle som kan være både supplerende
og styrkende på sine områder. Derfor er det viktig for oss at vi
kan ha langsiktig, god finansiering av ideelle tilbud framfor å
åpne for såkalt lik behandling av både ideelle og kommersielle,
for vi mener at det ofte gjør at de kommersielle vokser på bekostning
av de ideelle.
Presidenten [11:27:16 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:27:30 ] : Skal vi greie å gje alle
i Noreg eit godt helsetilbod i framtida, treng vi at alle gode krefter
bidrar. Vi treng alle mann på dekk. Då er det merkeleg å sjå ei
regjering og eit raudt stortingsfleirtal her i dag som innimellom
ser ut til å vere meir opptekne av kven ein kan kaste av båten,
enn kven ein kan mobilisere i den felles innsatsen på dekk som vi
må ha viss vi skal løyse utfordringane i ei framtid med fleire som
kjem til å trenge helsehjelp, færre hender tilgjengelege for å drive
det og stadig større behandlingsmoglegheiter viss vi brukar ressursane
våre riktig.
Dette er svære utfordringar, og dei må etter
Venstre sitt syn løysast ved at vi for det fyrste greier å få til
eit godt, nært og tillitsfullt samarbeid mellom det offentlege helsevesenet,
ideelle aktørar og frivilligheita i Noreg og det private næringslivet.
Alle gode krefter må bidra. Vi treng ikkje ein ideologisk kamp om
kven som skal få lov, og kven som ikkje skal få lov å spele ei rolle
i helsevesenet i framtida, og vi treng det aller minst på dei områda
der presset no er størst. Dei aller mest hjelpetrengande er innanfor
rus og psykiatri. Det er område der vi verkeleg treng å ta alle
gode krefter i bruk.
Vi treng også å jobbe tungt og systematisk
med å utvikle helsevesenet som ein god plass å arbeide og stå i jobb,
uansett kor i helsetenestene ein er. Dei tilsette i helsevesenet,
ikkje minst dei som jobbar i pleie- og omsorgsyrke, sjukepleiarar,
helsefagarbeidarar og andre yrkesgrupper som jobbar med pasientar
i det daglege, må få ein betre arbeidskvardag. Det handlar om utdanning og
kompetanseheving, det handlar om å jobbe med godt leiarskap i helsetenestene,
det handlar sjølvsagt om løns- og arbeidsvilkår for dei som står
i pasientnært arbeid, og det handlar om raskare innfasing av ny
teknologi, ikkje berre på toppen og på «high tech» medisinsk behandling,
men òg nede i pleie- og omsorgstenestene.
Venstre har i sitt alternative statsbudsjett
kome med nokre forslag som handlar om nettopp dette. Vi går inn for
meir midlar til rekruttering og oppretting av roller for avansert
klinisk allmennsjukepleiar i kommunane, for utdanningsstillingar
og rettleiing for sjukepleiarar og jordmødrer. Venstre føreslår
òg å prioritere tydeleg barn og unge og psykisk helse. Vi vil styrkje
ressursane til helsestasjons- og skulehelsetenesta, styrkje ruspolitikken
og styrkje tilskota til psykisk helsevern i kommunane, nede på grunnplanet.
Så er det eit anna område som eg og Venstre
vil løfte fram, og som må løftast fram, og det er kvinnehelse. Vi har
fått eit grundig utvalsarbeid som dokumenterer det vi alle eigentleg
veit, at kvinner si helse jamt over ikkje blir teken like mykje
på alvor som menn si helse i helsevesenet. Venstre meiner at innhaldet
i den NOU-en vi har fått om kvinnehelse, fortener at vi får ei eiga
stortingsmelding om kvinnehelse. Vi har frå Venstre si side i vårt
alternative budsjett allereie begynt å gå laus på nokre av dei områda
som blir peika på i den utgreiinga: styrkte midlar til jordmorkapasitet.
Venstre ønskjer å lovfeste retten til heimebesøk av jordmor. Vi
føreslår å løyve midlar til å starte opp eit systematisk eige forskingsprogram
på kvinnehelse, der det ikkje er mangel på prosjekt og initiativ
frå forskingsmiljø og andre, men det er mangel på pengar. Vi føreslår
å styrkje Ammehjelpen. Vi føreslår styrkte midlar til støtte og
rettleiing ved abort, og vi føreslår å styrkje ressursane til frivillige
organisasjonar som jobbar både med kvinnehelse og med rus og psykiatri,
og andre gode, frivillige krefter som vi treng å støtte sterkare
opp om.
Det var ein kort gjennomgang av profilen i
Venstre sitt alternative statsbudsjett når det kjem til helse og helsepolitikk.
Så skal eg i eit anna innlegg gå igjennom vårt syn på mange av dei
mindretalsforslaga som ligg i innstillinga frå helsekomiteen, der
vi ikkje har vore med på innstillinga.
Eg ønskjer også å ta opp framlegg nr. 47, som
eg òg skal kome nærmare tilbake til.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten [11:32:41 ]: Representanten
Alfred Jens Bjørlo har tatt opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Tove Elise Madland (A) [11:32:58 ] : For meg er dei tilsette
heilt avgjerande for å skapa ei god eldreomsorg. Når eg les i Venstres
alternative statsbudsjett, eller for så vidt i programmet for heile
stortingsperioden, slår det meg at Venstre angrip dei tilsette når
det gjeld sjukelønsordninga. Dei vil ha eit nytt system for sjukepengar,
og det står å lese at me har den mest sjenerøse sjukelønsordninga
i verda, men verdas høgaste sjukefråvær.
Mitt spørsmål er då: Korleis kan Venstre gå
inn for å kutta i sjukelønsordninga når me står i ei bemanningskrise,
og me har vore gjennom ein pandemi kor dei tilsette har strekt seg
veldig langt, og dei er slitne? Kunne representanten Bjørlo forklara
litt betre kvifor Venstre er så tydeleg på at det er sjukeløna me
skal angripa? Då angrip me jo dei tilsette?
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:33:57 ] : Eg trur vi alle må innsjå
at skal vi i framtida greie å ha ein velferdsstat som heng saman,
kan vi ikkje snakke om alle behov for reformer i eit system som
ingen andre land i heile verda har, eksempelvis når det gjeld sjukeløn.
Sjølv ikkje sosialdemokratisk leia regjeringar, som det har vore
i Sverige og Danmark, har noko i nærleiken av det norske systemet.
Vi kan ikkje snakke om alle behov for å gjere noko med det – i ei
tid då utgiftene veks og veks, samtidig som sjukefråværet går opp
og opp – som angrep. Vi er nøydde til å forhalde oss kunnskapsbaserte
til kva vi kan gjere for å få sjukefråværet ned, for å flytte ressursar over
til faktisk å kunne bruke desse ressursane til å styrkje innhaldet
i tenestene, og til å snakke om korleis vi kan vere med og gje dei
tilsette ein betre arbeidskvardag. Det kan eksempelvis ha med lønspolitikk
å gjere, det kan ha med turnus- og skiftordningar å gjere, og det kan
vere heiltidskultur. Det er veldig mykje vi kan gjere for å gje
dei tilsette ein god arbeidskultur, men vi er nøydde til å snakke
ope om det som skil Noreg frå alle andre land.
Tove Elise Madland (A) [11:35:06 ] : Eg takkar for svaret.
Venstre peikar i sitt alternative budsjett
– og representanten var for så vidt inne på det – på det med å bruke
alle krefter, og at det er viktig med utdaning og kompetanseheving.
Likevel finn eg lite av det, men eg ser at Venstre er veldig oppteke
av velferdsteknologi. Meiner Venstre då at ein berre skal sjå på
velferdsteknologi isolert sett og ikkje ta med det viktigaste, nemleg
å gje dei tilsette kompetanseheving på det feltet, slik at dei kan gje
dei eldre den viktige tryggleiken det er å beherska velferdsteknologien
som Venstre vil bruka?
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:35:48 ] : Eg takkar for eit godt
og viktig spørsmål om noko eg trur eg skal vere ærleg nok til å
seie at vi alle har ein del å gå på når det gjeld å utforme ein
heilskapleg politikk for. Men for det første: Det er ikkje rett
at Venstre ikkje prioriterer midlar til utdanning og kompetanseheving
i det alternative statsbudsjettet vårt. Vi går inn for midlar øyremerkte både
til rekruttering og oppretting av fleire allmennsjukepleiarar i
kommunane og til fleire utdaningsstillingar og rettleiingsstillingar
for sjukepleiarar og jordmødrer. Det er heilt konkrete prioriteringar
som har med kompetanseheving og styrking av kapasitet ute på grunnplanet
å gjere.
Eg trur det er heilt rett at når det gjeld
velferdsteknologi, handlar det ikkje berre om å investere meir i
teknologi; det handlar òg om at vi må få til systematiske løft i kunnskapsoppdatering
ute blant dei som jobbar. Eg trur vi kan vere einige om at å få
til den heilskapen i korleis vi rullar ut velferdsteknologi i omsorgsyrka,
er viktig. Det ligg lite av det i statsbudsjettet frå regjeringa,
og eg trur også Venstre og andre parti har eit håp om å få til det framover.
Presidenten [11:36:55 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:37:11 ] : Trygghet for helsehjelp
til oss selv og våre er viktig for alle. Det gjelder også oss som
diskuterer her i dag, og det gjelder ikke minst folkene som har
valgt oss rundt om i det ganske land. Avveiningene mellom spesialisering
og nærhet vil alltid være krevende. Noe bør og skal være spesialisert,
men noe er det viktig i seg selv at er nært, som akutt- og fødetilbud.
Det gjelder både i sør og i nord, for det er slik at tid har enten
mer helse eller mindre helse som konsekvens.
Sykehusene er sterkt presset, og ventetidene
har økt de siste årene. Ansatte forteller om krevende arbeidsdager
og opplever forventningen om at det å springe fortere skal være
løsningen. Akkurat nå kan en lese i Stavanger Aftenblad at «den
største risikoen er at helsefolkene våre ikke orker å jobbe der
lenger». Derfor mener vi at sykehusene må styrkes. Vi i Kristelig
Folkeparti begynner med én milliard, men det er også noen utfordringer med
tanke på struktur. Jeg tror at alle er enige om at det viktigste
vi gjør, er å klare å holde på den kompetansen vi allerede har.
Den offentlige helsetjenesten må – og jeg gjentar: må – være en
attraktiv arbeidsgiver, selv om mangfoldet av aktører også må bestå,
fordi det offentlige har vært og er en viktig medspiller sammen
med ideelle aktører.
Vi lever i en tid der det offentlige helsevesenet
er avhengig av en del ideelle og frivillige aktører for at samfunnet
skal gå rundt. Det regjeringen har takket disse ideelle aktørene
med, er å fjerne en forutsigbarhet. Det bekymrer meg, særlig når
det gjelder lavterskeltilbudene og det forebyggende arbeidet, spesielt
innenfor psykisk helse. Det skulle bli bedre, ble det sagt. Svaret
på om de får penger, får de først i april. Det blir ikke mye hjelp til
dem som trenger det mest da.
Det er bra at trenden er snudd innenfor fastlegeordningen,
men det er fortsatt ca. 200 000 som står uten fastlege. Samtidig
risikerer de innbyggerne som har minst mulighet til å svare på hva
de selv trenger, å få dårligere hjelp fra sommeren 2024 til sommeren
2025. Da forsvinner nemlig primærhelseteamene, som har hatt en svært
god effekt på den gruppen som roper lavest, i påvente av at det
skal opprettes profesjonsnøytrale takster. For disse pasientgruppene
burde det her være mulig med en overgangsperiode og en ordning.
Norge står overfor store teknologiske skifter
i årene som kommer. Det gjelder selvfølgelig også helsevesenet. Det
er snart på tide at vi kommer videre fra faksen, for det er realiteten,
men det må også fungere, og det må være tilpasset den jobben som
gjøres i sykehus, hos fastleger og på sykehjemmene. Vi kan ikke
ha en like kronglete innføring av felles journal i hele landet som
det vi har hatt på St. Olavs hospital. Både ansatte og pasienter fortjener
bedre.
Kunstig intelligens gjør sitt
inntog også i helsetjenesten. Det håper jeg blir en utvikling vi
er med på innenfor trygge rammer. Vi trenger å møte mennesker med
fagkunnskap og omtanke når vi har behov for helsehjelp, men alt
skal være til hjelp for å gjøre en jobb god nok for helsevesenet.
Med det tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag.
Presidenten [11:32:24 ]: Representanten
Olaug Vervik Bollestad har tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Det blir replikkordskifte.
Even A. Røed (A) [11:42:37 ] : Trygghet og stabilitet i livet
er grunnleggende for alle mennesker. De siste årene har vi jobbet
med å teste ut, evaluere og gjennomføre et prosjekt med heroinassistert
behandling i Oslo og Bergen. I første rapport fra evalueringen av
prosjektet sier brukerne at de får en bedre hverdag. De opplever stabilitet,
og de opplever økt trygghet. Pasientene får ikke bare hjelp til
å stabilisere sin rusbruk og fungere bedre, men de benytter seg
også i større grad av somatiske og psykososiale tilleggstjenester.
Totalen er økt verdighet og mindre skader, og vi får i større grad
muligheten til å hjelpe både den psykiske og somatiske helsen til
en gruppe vi vet lever kortere og har dårligere helse. Da må jeg
si at jeg ble trist da jeg leste Kristelig Folkepartis alternative
budsjett. Hvorfor vil representanten Bollestad nå kutte ut et prosjekt
som hittil har vist seg å være vellykket, som reduserer skader og
forbedrer helsen – ja, som kort sagt gir økt verdighet?
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:43:30 ] : Jeg deler representantens
både vilje til, ønske om og løsninger for mer hjelp til dem som
trenger det, men vi deler ikke virkemidlene for å nå dit. Vi vet
at jo lengre avstand og jo færre tilbud det er, jo mindre sjanse
er det for at en kommer til en poliklinisk behandling som ruspasientene
blir overført til. Det er de tilbudene som representanten vil øke,
og vi vet at flere og flere ikke møter opp på det. Så er vi uenige
om bruk av heroin, for vi tror det er andre tilbud som er bedre.
Even A. Røed (A) [11:44:23 ] : Disse menneskene er jo ikke
de som er tidlig i en ruskarriere. Dette er mennesker som har alvorlige
utfordringer, og som står veldig langt unna. Representanten snakker
om avstand til helsevesenet. Disse pasientene står veldig langt
unna helsetjenestene våre. Avstanden til poliklinisk behandling,
til ordinær rusbehandling, føles uendelig. Det heroinassistert behandling
gir, er en trygghet og en stabilitet i livet i en livssituasjon
der alle andre muligheter ser ut til å være umulige. Representanten
pratet om gruppen som roper lavest. Dette tror jeg er en av de gruppene
som definitivt roper lavest. Når den første evalueringsrapporten
peker på at man kommer nærmere somatiske helsetjenester, nærmere
psykososiale helsetjenester, må jo dette være et tilbud som fungerer, og
som er viktig nettopp for dem som har aller minst.
Så jeg er nødt til å repetere spørsmålet: Hvorfor
er det sånn at Kristelig Folkeparti ikke ønsker å heve verdigheten
til denne gruppen som kanskje trenger det aller, aller mest?
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:45:25 ] : Er det noe jeg er
opptatt av, så er det å øke verdigheten. Økt verdighet handler om
mer enn heroin: Økt verdighet handler om en plass å bo, det handler
om penger, det handler om folk rundt, det handler om omsorgstjenester
og det handler om helsetilbud. Det handler ikke bare om heroin –
og nå sier jeg ikke at heroin er «bare». For noen kan det handle
om det, men vi har valgt å prioritere alle tingene rundt først.
Så er vi uenige om den prioriteringen, og det respekterer jeg, men
å si at vi ikke ønsker verdighet for denne pasientgruppen, er å
gå langt utover det som er sannheten.
Even A. Røed (A) [11:46:15 ] : Jeg er glad for at representanten
mener at denne gruppen også trenger et verdig tilbud, og jeg betviler
ikke representantens ønske om verdighet for gruppen, men jeg betviler
de verktøyene man benytter seg av. Det er jo ikke sånn at vi er
uenige om at det trengs penger, om at det trengs omsorg, om at det
trengs et sted å bo, og at det trengs helsetjenester. Men det vi
ser, er at denne ordningen med heroinassistert behandling gjør at
avstanden til alle disse tingene blir kortere. Det er lettere å
ha et trygt sted å bo, en trygg bosituasjon. Det er lettere å få
helsetjenester. Det er lettere å ha stabilitet i livet, sånn at
man kan leve et noenlunde verdig liv.
Utfordringen er jo at Kristelig Folkeparti
ikke vil oppdatere sin politikk på dette området. Spørsmålet er om
man fram mot neste statsbudsjett er villig til å se på heroinassistert
behandling og lære av den prosessen som nå går, for å oppdatere
politikken, sånn at vi faktisk treffer denne gruppen på en enda
bedre måte.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:47:13 ] : Da sender jeg den
utfordringen tilbake. Da bør Arbeiderpartiet og regjeringen også
oppdatere sin politikk. For hvem er det som har gått foran og gjort
denne gruppen verdig til tilbud? Hvem er det som har stilt opp døgnet
rundt for denne pasientgruppen? Hvem er det som har gitt både behandling,
et sted å bo og behandling som virker, som gjør at kommuner har
gjort om sine behandlingstilbud fordi de ser at ideelle aktører
har gjort det bedre. Jeg kan ta et eksempel fra Time kommune. Da
burde representanten sikret de ideelle aktørene som faktisk møter den
gruppen – mye mer enn den offentlige helsetjenesten. Det har dere
latt være. Dere har latt Helsedirektoratet styre det alene, og disse
gruppene og disse pasientene står uten tilbud fram til april. Det
er ditt ansvar.
Presidenten [11:48:08 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:48:30 ] : Budsjettet som regjeringspartiene
og SV har blitt enige om, og som Stortinget i dag skal behandle,
er et budsjett som bygger en bærekraftig helsetjeneste i hele landet.
Fagfolkene våre er den viktigste ressursen
i vår felles helsetjeneste. Helsepersonellkommisjonen var tydelig på
at vi i framtiden må utnytte de ressursene vi har, bedre, og i årets
budsjett prioriterer regjeringen tiltak for å holde på og rekruttere
fagfolk.
Vi fortsetter å ta fastlegesituasjonen på alvor
og har satt i gang flere tiltak for å bygge en mer bærekraftig allmennlegetjeneste.
Vi ser allerede en positiv utvikling i antall fastleger og innbyggere
på fastlegeliste, men dette er ikke nok. Derfor foreslår regjeringen
å bevilge 250 mill. kr for å sikre helårseffekten av det pasienttilpassede
basistilskuddet. Sånn kan fastlegene redusere listelengden og bruke
mer tid på pasientene med størst behov. I tillegg satser vi på styrket
rekruttering, og foreslår 126,6 mill. kr til ALIS-avtaler og 33 mill. kr
til 66 nye LISl-stillinger i 2024. Dette vil gjøre det mer attraktivt
for unge leger å velge spesialisering i allmennmedisin.
Mange pasienter opplever fortsatt lange ventetider til
utredninger og behandlinger. Derfor foreslår regjeringen å styrke
spesialisthelsetjenesten med 2,2 mrd. kr i 2024 for å øke aktiviteten
i sykehusene våre. For å tilby gode tjenester i hele landet trenger
vi helsepersonell med høy faglig kompetanse, som får brukt tiden
og kompetansen sin rett. Helse nord opplever særlige utfordringer
med rekruttering av fagfolk. Derfor foreslår regjeringen og SV til
sammen 240 mill. kr i rekrutterings- og samhandlingstilskudd til
Helse nord. Videre foreslår regjeringen lån til Ålesund sjukehus
og til Ny sikkerhetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus.
I budsjettet prioriterer regjeringen innsats
rettet mot våre eldre. Bo trygt hjemme-reformen skal bidra til aldersvennlige
samfunn og en helhetlig eldrepolitikk. Regjeringen foreslår å bevilge
til sammen 375 mill. kr for å følge opp reformen i 2024. Vi sikrer
investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser. I
tillegg vil regjeringen bruke 58 mill. kr på Tørn-prosjektet, som bidrar
til riktig organisering og oppgavedeling for fagfolkene våre.
God psykisk helse er viktig. De som har psykiske
helseutfordringer, skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Derfor
har vi lansert en opptrappingsplan, som Stortinget har sluttet seg
til, hvor målet er å øke bevilgningene til psykisk helse med 3 mrd. kr
over ti år. For 2024 foreslår vi å styrke psykisk helse og rus med
360 mill. kr. Særlig barn og unge skal prioriteres. Tiltakene som
vi foreslår, er bl.a. styrket døgntilbud innen psykisk helsevern,
økt tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, digitale
tilbud og oppsøkende arbeid.
Digitalisering er et veldig viktig verktøy
for en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. Derfor foreslår
regjeringen å bruke 150 mill. kr til å etablere en helseteknologiordning,
i tillegg til 100 mill. kr til styrking av digital samhandling.
Tiltakene er etterspurt i helsesektoren og vil bidra til bedre kvalitet
og pasientsikkerhet, mer effektive helsetjenester og til å støtte
arbeidshverdagen til fagfolkene våre. Satsingen på digital samhandling
tar nå en tydelig retning, med tilpasset innføring av fire samhandlingsområder
innenfor en samlet styringsramme på 1,25 mrd. kr over seks år.
Regjeringspartiene er glad for det gode samarbeidet med
SV. Sammen foreslår vi et budsjett som utjevner sosiale forskjeller
i helse gjennom å bygge bærekraftige helsetjenester.
Presidenten [11:52:49 ]: Det blir replikkordskifte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:53:18 ] : Flere ganger i Stortinget
har vi etterspurt hva regjeringen ønsker med rehabilitering, og
helseministeren har svart meg i Stortinget at man kommer tilbake
til det i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som vi håper Stortinget
snart får se. Men det foregår et stort arbeid på rehabilitering nå,
f.eks. i Helse sør-øst. Der foreligger det en behovsvurdering som
viser at man har tenkt å ta ned et stort volum hos private leverandører,
både ved å spisse innholdet og ved å redusere oppholdstiden. Det
som er interessant, er at 60 pst. av rehabiliteringen i Helse sør-øst gis
av ideelle og private, men de har ikke fått lov til å være med på
denne behovsvurderingen i det hele tatt.
Skal ikke Stortinget få ta stilling til rehabiliteringsfeltet
før det skjer endringer, eller tenker helseministeren at Helse sør-øst
bare skal endre dette?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:54:24 ] : Stortinget skal selvsagt
få være med og ta stilling til hvordan rehabiliteringstilbudet skal
og bør være i framtiden. Det vi vet om rehabiliteringstjenesten,
er at det er en uklar grenseoppgang mellom hva som er spesialisert
rehabilitering, og hva som bør løses av kommunen. Det er også bakgrunnen
for at vi ser hele denne tjenesten under ett og legger fram en nasjonal
helse- og samhandlingsplan, ikke en ny sykehusplan for spesialisthelsetjenesten.
Når det gjelder prosessen i Helse sør-øst,
er det en behovsvurdering, og jeg forventer at Helse sør-øst involverer
de partnerne det er naturlig å involvere. Den er i en tidlig fase,
og den vil ikke stå i motsetning til det at Stortinget får anledning
til å drøfte dette når helse- og samhandlingsplanen kommer. Dessverre
kom den ikke til jul, og det beklager jeg også overfor representanten
Trøen, men den kommer på nyåret.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:55:27 ] : Til det med «uklar
grenseoppgang»: Det er veldig tydelig, det som står i behovsvurderingen
som Helse sør-øst har lagt fram, og Helse sør-øst har faktisk sagt
opp alle avtaler med dem som leverer rehabilitering.
Jeg må si jeg er veldig bekymret. Jeg er bekymret
for hva det har å si for mennesker med muskel- og skjelettlidelser,
som trenger regelmessige rehabiliteringsopphold. Jeg er bekymret
for hele kvinnehelsefeltet, for vi vet at dette treffer veldig mange
kvinner. Jeg er også bekymret for at det kan bli en del reinnleggelser.
Så det virker jo ikke som om Helse sør-øst
synes det er en uklar grenseoppgang. Det virker som de i den behovsvurderingen
egentlig allerede har etablert en fasit der man skal ta ned et stort
volum i senfaserehabilitering, at man skal spisse innholdet, at
man skal redusere oppholdstiden, og at det faktisk skal bygges opp
i helseforetakene i stedet. Har man kapasitet til det i sykehusene,
når så mange pasienter venter på behandling ellers?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:56:33 ] : Jeg tror vi viser til
litt ulike referanser. For noen år tilbake ble rehabiliteringsfeltet
gjennomgått, og vi fikk en rapport som etterlyste en klarere ansvarsfordeling,
en klarere rolleforståelse.
Så stiller representanten Tone Trøen spørsmål
om en pågående prosess i Helse sør-øst. Man kan godt mene at den
har startet skjevt, eller at den gir signaler, men dette vil jo
Stortinget få anledning til å drøfte når Nasjonal helse- og samhandlingsplan
kommer, og den prosessen som går i Helse sør-øst, vil ikke være
i motstrid til at Stortinget her kan legge sitt avtrykk på retningen.
Vi er nødt til å gjøre noe med roller og ansvar for å treffe bedre
på rehabiliteringsbehovet.
Nå ramset representanten Trøen opp en rekke
pasientgrupper hun var bekymret for. Jeg er bekymret for arbeidsrettet
rehabilitering. Så dette er det viktig at vi får drøftet godt og
i en sammenheng.
Morten Wold (FrP) [11:57:51 ] : La meg følge opp min gode kollega
Tone Trøens spørsmål. Det er også sånn at Fremskrittspartiet er
bekymret for at rehabiliteringstilbudet ikke er godt nok, og at
det tilbudet bør styrkes. Vi er også kjent med den behovsvurderingen som
er lagt frem av Helse sør-øst, hvor man tar ned store deler av dagens
rehabiliteringstilbud, f.eks. til mennesker med muskel- og skjelettlidelser,
som er nevnt her. Helse sør-øst mener også at man ikke trenger å
gi et tilbud til disse, og at de skal få et tilbud på kommunenes
frisklivssentraler. Nå er det sånn at kun to tredjedeler av kommunene
har frisklivssentraler, og disse er altså ikke rigget for å ta imot
denne store gruppen som trenger rehabilitering.
Pasientorganisasjonene opplever dette som en sterk
nedbygging av dagens rehabiliteringstilbud, og man kan jo undre
seg om det er i tråd med regjeringens politikk. Mitt spørsmål til
statsråden er: Vil statsråden på noen måte gripe inn og forsøke
å stanse denne prosessen?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:58:56 ] : Jeg vil gjenta noen
av svarene jeg ga til representanten Trøen. I Hurdalsplattformen
står rehabiliteringsfeltet omtalt, særlig med fokus på å klargjøre
roller og ansvar, og det vil vi gjøre overfor Stortinget i Nasjonal
helse- og samhandlingsplan. Nå er prosessen som er startet opp i
Helse sør-øst, i en tidlig fase, og hva utfallet blir der, mener
jeg fortsatt ikke er gitt.
Morten Wold (FrP) [11:59:28 ] : Jeg takker for svaret. Denne
behovsvurderingen er gjennomført i løpet av bare noen få måneder,
og det har vært en ganske lukket prosess hvor verken pasientorganisasjonene
eller fagmiljøer innenfor spesialisert rehabilitering har vært involvert,
og ei heller kommunene. De som har deltatt i denne arbeidsgruppen
med behovsvurderingen, skal ha fått beskjed om at de ikke kan snakke
med noen om vurderingen i etterkant, etter hva jeg har latt meg
fortelle. Det er ikke gjort noen konsekvensutredninger av nedbyggingen
av tilbudet, heller ikke av hva som er de samfunnsøkonomiske konsekvensene
for dagens fagmiljøer eller for brukerne.
Mitt spørsmål til statsråden er: Mener helse-
og omsorgsministeren at en slik prosess bidrar til gode helsetjenester
i samfunnet?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:00:14 ] : Representanten Wold
ber meg om å bidra med en karakteristikk av en prosess som er pågående
i Helse sør-øst. Jeg mener at min oppgave er å beskrive forventningene
til Helse sør-øst, og mine forventninger til Helse sør-øst, som
jeg har ansvaret for, er at denne prosessen kommer på skinner.
Så vil jeg overfor Stortinget legge fram en
samlet melding, hvor rehabiliteringsfeltet får en særlig omtale, og
hvor Stortinget kan drøfte roller og ansvar – den spesialiserte
delen av rehabiliteringsfeltet, men også det som handler om frisklivssentralene,
den viktige hverdagsrehabiliteringen, hvor kommunene har en viktig rolle
og også noen utfordringer med å sikre seg kompetanse og å kunne
samarbeide bedre med spesialisthelsetjenesten.
Seher Aydar (R) [12:01:16 ] : 1 380 mill. kr – dette er summen
som helseforetakene brukte på kommersielle vikarbyråer i 2021. Vikarbruken
er helt ute av kontroll. Dette er penger som kunne vært brukt på
å styrke vårt eget lag. Bemanning av offentlige tjenester er en
offentlig oppgave. Det vi vet, er at bemanningsbyråene ikke lager
verken leger eller sykepleiere, og de rekrutterer de folkene vi
trenger selv. Regjeringen har strammet inn regelverket for innleie,
men åpnet for unntak i helse. Rødt har fremmet et forslag om å styrke
bemanningsenhetene i helseforetakene for å sikre at de selv tar
ansvar for egen bemanning, et forslag som Arbeiderpartiet selv har
stilt tidligere, men som de nå stemmer imot.
Det kan føles litt sånn, så jeg må nesten spørre
helseministeren direkte: Er det å legge ned lokalsykehus regjeringens
hovedtiltak for å få ned vikarbruken i helseforetakene?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:02:15 ] : Det spørsmålet må bero
på en misforståelse, for regjeringen har ingen planer om å legge
ned et eneste lokalsykehus. Vi har som mål å sikre hele Norge en
god og bærekraftig helsetjeneste. Da er det helt åpenbart at situasjonen
i Helse nord ikke kan fortsette. Helse nord sto i 2022 for 40 pst. av
all innleie i spesialisthelsetjenesten. Man betaler for vikarer,
bruker en halv milliard på det. Jeg er helt enig med representanten
Seher Aydar i at helseregionene må gjøre mer for å sikre eget behov
for personell. De som får til dette – og så lenge noen får det til,
kan alle få det til – organiserer tjenesten på nye måter, de har
kanskje egne vikarpooler, og de fyller opp stillingsbrøken, slik
at folk jobber i 100 pst. stilling. Da må kanskje noen finne seg
i å jobbe på flere avdelinger. Her må man være kreative.
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:03:37 ] : Som fleire har vore inne
på, er det eit ganske stort og ganske urovekkjande misforhold mellom
dei signala som statsråden gjev om at det skal satsast på rus, psykiatri
og rehabilitering, og det som faktisk skjer rundt i landet. Ei sak
vi har hatt oppe og diskutert nyleg, er nedlegging av ROP-posten
i Helse Bergen, eit tilbod til dei aller svakaste pasientane, der
statsråden har presisert at det ikkje er snakk om ei nedlegging,
men ei mellombels stenging, og at posten skal tilbake igjen. No
ser vi at innanfor Helse vest sitt ansvarsområde blir rusinstitusjonen
Tronvik nedlagd – ikkje mellombels stengd, men nedlagd. Det er snakk
om 15 behandlingsplassar til ruspasientar. Eg vil spørje statsråden:
Er den typen nedlegging av rusplassar i ganske stort omfang i tråd
med dei styringssignala som statsråden gjev til helseforetaka? Viss
ikkje, kva vil statsråden gjere med det?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:04:41 ] : Den viktigste ressursen
vi har, er fagfolk, og innenfor psykisk helsevern og rus har vi
ganske store rekrutteringsutfordringer. Vi mangler psykiatere, vi
mangler psykologspesialister, og vi mangler også annet helsepersonell.
Jeg vil advare litt mot å ta tak i en enhet hvor man har utfordringer,
og gjøre den til et bilde på hele feltet. Regjeringens politikk
er at vi skal øke døgnkapasiteten i tråd med behovene. Når det gjelder
rus, er politikken at alle lokalsykehusene skal ha egne basistjenester
innenfor tverrspesialisert rusbehandling. Den korteste ventetiden
vi nå ser, er innenfor rus, selv om den også burde vært kortere.
Hovedutfordringen vår er tilgang på personell. Det har vi satt på
dagsordenen fra første stund, da vi kom i regjering, og vi er nødt
til å ha en bedre plan for hvordan vi beholder, rekrutterer og utdanner
det personellet vi trenger.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [12:06:00 ] : Jeg vil fortsette
der siste replikant hadde fokus, nemlig på døgnbehandling og psykisk
helse. Vi mangler fagfolk, sier statsråden, og det er helt riktig.
Men mange av de fagfolkene ønsker heller ikke å være der, fordi
det er så stor turnover for pasientene. Det er ut igjen nesten samme
dag som man har kommet inn, og det er manko på døgnbehandling. Statsråden
sier i sitt innlegg at hun vil øke muligheten for døgnbehandling.
Hva som er høna og hva som er egget med hensyn til hvorfor folk
ikke er der, er jo et spørsmål. Men tror statsråden at det er nok med
50 kr per person i året for å nå det målet vi har, når behovene
er så store? Satsingen fra regjeringen er faktisk ca. 50 kr per
person i året.
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:06:57 ] : Jeg regner med at representanten
Bollestad viser til den forpliktende økningen på 3 mrd. kr over
ti år. Det er jo et nytt nivå oppå alle de kronene vi bruker i dag.
I 2023 var helsebudsjettet, hvis vi også tar med kommunenes ansvar, på
ca. 400 mrd. kr. De pengene må vi bruke best mulig. Så jeg er ikke
helt enig i den litt sjablongmessige fordelingen – at man skal gi
en 50-lapp til hver. De aller fleste innbyggerne i Norge har heldigvis
god psykisk helse. Det må vi ivareta gjennom mer presis og god forebygging
og helsefremming. Det er det første innsatsområdet i opptrappingsplanen.
Så er det at de med lette til moderate plager, hvor man kan få hjelp
av gode, kunnskapsbaserte metoder, må kunne få hjelp i kommunen. Det
er å bygge ut lavterskeltilbud. Så trenger vi en plan for å gjøre
psykisk helsevern bedre, slik at vi kan gjøre noe med levetiden
til de mest alvorlig syke. Det er målene i opptrappingsplanen.
Presidenten [12:08:04 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Tove Elise Madland (A) [12:08:26 ] : «Å leva det er å elska»
er ein kjent salme. Eg er glad for at me sist uke vedtok eldrereforma
«Fellesskap og meistring – Bu trygt heime». Det viktigaste me som
folkevalde kan gjera, er å laga ein politikk som gjer at innbyggjarane
kan leva eit godt og sjølvstendig liv. Inkludering, medverking og
eit godt tilrettelagt universelt samfunn er det beste me kan skapa.
Å skapa gode lokalsamfunn er ein viktig faktor i eldrereforma, og
det handlar òg om det som skjer utanfor helse- og omsorgssektoren.
Det handlar om folkehelse. Difor er eg glad for at «Fellesskap og
meistring – Bu trygt heime» er tverrsektoriell. Ho handlar altså ikkje
berre om helse, men ho ser heile mennesket – ser at menneske har
ulike behov og fleire behov.
Gjennom sosiale aktivitetar og ei aldersvenleg
frivilligheit bidreg me til aktivitet og deltaking og fremjar sjølvstende
og meistring, samtidig som me nettopp hindrar einsemd og sosial
isolasjon. Det er fantastisk flott å dra rundt i våre kommunar og
sjå alt det viktige arbeidet som blir gjort. I min eigen heimkommune,
Vindafjord, har me Handlebussen – bussen som hentar deg og køyrer
deg til butikken. Ein kan handla, og etter handlerunden set ein
seg i kaffikroken og «slår av ein drøs», som me seier i Vindafjord.
Sanitetsforeininga inviterer til seniortreff på bygdehuset. Dette
er levande lokalsamfunn i praksis. Dette treng me meir av.
Frivilligheita er heilt avgjerande. Landet
vårt består av tusenvis av frivillige aktørar som kvar einaste dag
bidreg til å skapa gode kvardagsaugeblikk, samtidig som dei mobiliserer
til seniorkrafta i samfunnet vårt. Dette viser viktigheita av at
eldrereforma «Fellesskap og meistring – Bu trygt heime» nettopp
er tverrsektoriell. I politikken heng jo alt saman med alt. Sånn
er det òg her.
God eldreomsorg skapar me når alle krefter
dreg saman, og me som folkevalde ser heilskapen i den politikken
me skapar.
Silje Hjemdal (FrP) [12:10:46 ] : God eldreomsorg er, som representanten
fra Arbeiderpartiet påpekte, mye lettere å få til når man drar lasset
sammen, men da er man også nødt til å prioritere det. I altfor lang
tid har eldreomsorg vært underprioritert. Det som er synd, er at dette
er nok et budsjett uten penger av betydning for å møte de behovene
som er i sektoren framover. Kanskje man ikke skulle være så overrasket,
all den tid regjeringen faktisk gikk til kamp for å legge ned eldreombudet.
Fremskrittspartiet har imidlertid i sitt alternative statsbudsjett
satt av midler til å møte de faktiske behovene for økt bygging av
3 000 sykehjemsplasser. Vi mener det er riktig og faktisk helt nødvendig.
TV 2 avslørte så sent som i august at 3 000 personer står på venteliste for
sykehjemsplass, og mange av disse har faktisk ventet i mange år.
Fremskrittspartiet er enig i intensjonen om at flest mulig skal
kunne bo hjemme så lenge de ønsker å gjøre det, men det må ikke
bli en hvilepute for ikke å bygge flere sykehjemsplasser – og det
må faktisk gjenspeiles i budsjettene som vedtas her.
De som får demens, vil statistisk sett ha behov
for sykehjemsplass innen to–tre år etter at diagnosen er et faktum.
Når vi vet at nærmere 40 000 mennesker vil få demens i årene framover,
er det klart at behovet for sykehjemsplasser er tvingende nødvendig.
Dessverre står Fremskrittspartiet alene om
å satse betydelig på eldreomsorg, og jeg mener at det er særdeles
viktig å ta vare på dem som har bygget landet vårt. Vår primærpolitikk
er en statlig finansiert eldreomsorg, som vi mener ville bidratt
til å løse de utfordringene som vil komme i årene framover. Dessverre
står vi også alene om det.
For oss i Fremskrittspartiet er det viktig
å løse de faktiske utfordringene framfor å ri ideologiske kjepphester, og
derfor inviterte vi tidligere i år til et bredt forlik for å løse
de utfordringene vi står overfor. Dessverre ble vi møtt med en ganske
så kald skulder fra regjeringen.
Jeg tror det er tvingende nødvendig å tenke
nytt innenfor eldreomsorgen. Antall sykehjemsplasser og manko på
helsepersonell er to av de områdene som utpeker seg som spesielt
utfordrende. Derfor mener jeg og Fremskrittspartiet at til syvende
og sist er det faktisk viljen til å sette av betydelige midler til
eldreomsorg som er løsningen, og foreløpig er det dessverre bare
Fremskrittspartiet som prioriterer dette tilstrekkelig.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:14:05 ] : En av dem jeg har blitt
bedre kjent med det siste året er Anniken Nordengen. Anniken er
et kjent ansikt for mange etter å ha vært med i tv-serien Petter
uteligger. Hun er barista på Erlik Kaffe i Oslo og selger av gatemagasinet
=Oslo. I over 20 år var Anniken amfetaminavhengig, men for sju år
siden klarte hun å bli rusfri. Det var en tøff kamp, men Anniken
klarte det til slutt.
Mange år med amfetaminavhengighet har satt
dype spor hos Anniken, ikke minst med tanke på livskvaliteten. Anniken
fikk nesten alle tennene sine ødelagt og hadde bare fire tenner
igjen da hun ble rusfri. Ødelagte tenner har på tært på både den
fysiske og psykiske helsen til Anniken, og for ett år siden bestemte
hun seg for å ta grep. Hun skulle få utbedret og erstattet de manglende
tennene sine. Det var en av de siste brikkene som manglet for å
få en mer normal hverdag etter rusavhengigheten. Men da Anniken
sjekket opp rettighetene hun hadde som tidligere rusavhengig i over
20 år, der ødelagte tenner var en direkte konsekvens av rusen, fant
hun ut at hun sto på bar bakke og selv måtte betale flere hundre
tusen kroner for å få utbedret og erstattet de manglende tennene.
Høyre mener at vi har en god tannhelsetjeneste
i Norge. Tannbehandling er i dag gratis for én av fire innbyggere,
inkludert bl.a. barn og unge, personer med ruslidelser og eldre
på sykehjem eller som mottar hjemmesykepleie. I tillegg har personer
som har ulike tannlidelser, gode ordninger med reduserte priser.
Tannhelsen er også god i Norge. Tall fra SSB viser at nesten 80 pst.
av den norske befolkningen har god tannhelse. Høyre vil videreføre
en god tannhelsetjeneste, og vi mener prioriteringene framover først
og fremst må være å sikre tilbudet til dem som trenger det mest,
ved å utvide skjermingsordningene, styrke TOO-ordningen og forebygge dårlig
tannhelse hos eldre. Å smøre jevnt utover er ikke svaret for dem
som trenger tannhelsetjenesten mest.
Historien til Anniken er mye av grunnen til
at Høyre i dag foreslår å få utredet en utvidelse av tannhelserettighetene.
Høyre vil at tannhelsetilbudet til mennesker som tidligere har vært
rusavhengige og opplever store tannhelseproblemer på grunn av det,
skal få bedre hjelp, og at det tilbudet skal styrkes og bedres.
Det kan ikke være sånn at manglende tannhelserettigheter blir et
insentiv for å falle tilbake til aktivt rusmisbruk og rusavhengighet
for å få dekket tannhelseregningen. God tannhelse er også en viktig
del av ettervernet, og et bedre tannhelsetilbud kan bidra til at
mennesker holder seg rusfrie og får økt livskvalitet.
Morten Wold (FrP) [12:17:24 ] : Regjeringens politiske korstog
mot alt som ikke er offentlig, skaper utfordringer i helsevesenet.
Privatdrevne institusjoner er en ressurs og en bidragsyter, f.eks.
innen rus, psykiatri, rehabilitering og behandling av angst, depresjon,
traumer og spiseforstyrrelser. Hos de private er det stor fagutvikling,
de representerer mange viktige distriktsarbeidsplasser, og de gir
et tilbud kommunene alene aldri vil kunne gi.
Fjerning av ordningen med fritt behandlingsvalg har
vi debattert mange ganger. Beslutningen er fortsatt like uforståelig,
og politikken flertallet i salen står bak, fører til todeling av
helsevesenet og rammer de svakeste. Det står private aktører klare
til å bidra, men regjeringens ideologiske kamp mot dem synes viktigere
enn at folk skal få hjelpen de trenger.
I forrige uke ble detaljene for en ny anbudskonkurranse
om behandlingsplasser ved ideelle organisasjoner i Helse sør-øst
offentliggjort. Per nå kjøper Helse sør-sst behandlingsplasser fra
23 ideelle institusjoner, totalt 739 sengeplasser. Det skal reduseres
til 605 fra 1. januar 2025, en nedgang på 134 senger.
Det skjer samtidig med at vi ser at helsekøene
har økt med 23 pst. siden dagens regjering tiltrådte. Flere enn
255 000 nordmenn står i helsekø. I Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett setter vi av 2 mrd. kr til å styrke sykehusbudsjettene,
der deler av beløpet er øremerket til å inngå behandlingsavtaler
med private tilbydere. På den måten får folk raskere behandling,
uten å måtte betale fra egen lomme. Vi setter av 100 mill. kr kroner
til 500 heldøgns omsorgsplasser innen rehabilitering.
Vil det ideologiske korstoget fortsette når
den nye helse- og samhandlingsplanen legges frem neste år? Signalene
er at rehabilitering i spesialisthelsetjenesten skal legges ned,
og at kommunene skal få større ansvar for dette. Dette er alvorlig
for driften hos private rehabiliteringsvirksomheter. Det er høyt
spesialiserte kompetansemiljøer innen rehabilitering som står i
fare for å bli bygget ned, og det er kun et fåtall av norske kommuner, noen
av de aller største, som vil makte å drifte rehabiliteringstilbud
på linje med det som i dag tilbys fra private og ideelle aktører.
Fremskrittspartiet står fast på at det er resultatene som
teller. Folk må få den hjelpen de trenger, uansett hvem som leverer
tjenesten. Det haster med en realitetsorientering og en politikk
som setter pasientenes behov først. For Fremskrittspartiet betyr
det ikke noe hvem som tilbyr tjenestene, men at folk faktisk får
hjelpen de har behov for.
Even A. Røed (A) [12:20:11 ] : Vi mangler folk i helsevesenet.
For å møte denne utfordringen må digitale verktøy utnyttes klokere
og bedre. Digitalisering og kunstig intelligens kan både gjøre oss
mer effektive og øke kvaliteten.
Digitalisering som bidrag til bedre og mer
effektive helsetjenester? Mange spør, og mange rynker på nesen. Dette
er luftige lovord vi har hørt før, og vi vet hvor det bærer. Det
er grunner til å påstå at langt fra alle digitaliseringsprosjekter
har vært vellykkede. Det koster mye penger, og i enkelte tilfeller
med intet eller dårlig resultat.
Det er en realitet at vi blir flere eldre,
og at vi blir færre yngre. Vi går mot en framtid der vi har færre
hender å ta av. Det legger press på helsetjenestene våre. Vi skal fortsatt
ha en helsetjeneste i verdensklasse, og det krever at vi tenker
nytt om hvem som skal gjøre hva i helsetjenestene.
Jeg har lest boka til Ishita Barua med tittelen
Kunstig intelligens redder liv. Der beskriver hun på en svært god måte
hvordan kunstig intelligens kan være med som beslutningsstøtte ved
undersøkelse etter polypper som kan føre til tarmkreft. Det kan
være en digital kollega med bedre syn som er like oppmerksom uansett
forhold, en digital hjelper som kan være støtten som øker kvaliteten,
øker oppmerksomheten og reduserer forskjellene som naturlig er mellom
en fullt uthvilt og konsentrert lege og den legen som har helt vanlige
utfordringer en dag, som gjør at konsentrasjonen er dårligere.
Dette er digitalisering som gir økt kvalitet,
mer effektivitet og en bedre brukeropplevelse. Den gjør helsetilbudet
vårt bedre, som i eksempelet med polyppundersøkelsen, for ikke å
snakke om bildediagnostikk basert på KI, som er tatt i bruk ved
Helse sør-øst og i mammografiprogrammet, og ikke minst turnusplanlegging
i Oslo og Trondheim. Begge deler gir økt kvalitet og bedre ressursbruk,
uten at det går ut over nødvendig pasientkontakt.
Eksemplene er gode nettopp fordi de er unnfanget
i fagmiljøene, blant fagfolk og med utgangspunkt i konkrete behov.
Det må også være veien videre for digitaliseringen. Derfor er jeg
stolt av at vi i regjering har lagt om digitaliseringspolitikken.
Tiden for gigantprosjekter som i hovedsak er definert av store leverandører
uten sterk klinisk forankring, skal være over.
Det er ikke god digitaliseringspolitikk å legge
opp til at en IT-løsning skal løse alle problemer. Det er god digitaliseringspolitikk
å ta utgangspunkt i behovene og problemene og finne løsninger som
reelt sett løser dem.
Derfor er det så bra at vi har fått på plass
en helseteknologiordning med 150 mill. kr, som gir kommunene flere
muligheter til å løse behovene og utfordringene i sine kommuner.
Derfor er det så bra at vi har utviklingen med bildediagnostikk
i Helse sør-øst, utviklingen av helsekort for gravide og flere tilskuddsordninger
som går til mindre prosjekter som bidrar til stegvis digitalisering
av helsevesenet. Vi må ha med alle på laget, og digitalisering er
ett av en rekke tiltak som må til for at vi skal rigge helsetjenestene
våre for framtiden.
Kamzy Gunaratnam (A) [12:23:16 ] : Statsbudsjettet for 2024
er ett statsbudsjett, men konturen av alle statsbudsjettene vi har
levert siden 2021, viser hva vi prioriterer, og denne regjeringen
prioriterer kvinnehelse. Kvinnehelseutvalget kom med anbefalinger
i mars, som jeg gleder meg til at vi skal følge opp både i en kvinnehelsestrategi
og i den nasjonale helse- og samhandlingsplanen. Abortutvalget,
som vi satte ned, leverte sin utredning i forrige uke, og vi vil
følge dette opp. Arbeiderpartiets standpunkter er tydelige: friheten
til å bestemme selv og å rigge helsetjenestene til å følge opp både
før og etter svangerskap eller abort. Sammenhengen mellom abortlov
og helsetjenester skjønte ikke representanten Hoksrud, men det betyr altså
at vi på helsetjenestesiden må investere både i tjenestene og i
prevensjon.
Regjeringen har satt i gang et større arbeid
om svangerskaps-, føde- og barseltilbud, som vi også skal følge opp
i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og dette ser jeg fram til.
Vi har styrket og endret basisfinansieringen
til fastlegeordningen, slik at kvinnehelse prioriteres. Dette betyr
i praksis at kvinner skal få mer oppfølging av fastlegen sin. Med
2024-budsjettet etableres det en ny nasjonal kompetansetjeneste
for sykdommene endometriose og adenomyose ved Oslo universitetssykehus.
Vi trenger denne kompetansetjenesten fordi kunnskapsnivået blant
helsepersonell og spesialister er svært varierende, noe som fører
til problematiske kvalitetsforskjeller i behandlingen av pasientene.
I 2023 har Forskningsrådet gitt 60 mill. kr
til seks ulike forskningsprosjekter innen kvinnehelse. Det er viktig,
for vi trenger mer kunnskap. Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning
får en bevilgning på rundt 15,5 mill. kr. Vi må vurdere hvordan
forskningen kan styrkes, og det er derfor regjeringen i sin langtidsplan
for forskning og høyere utdanning øker forskningen på kjønnsforskjeller
i helse.
Mer gjøres for å løfte kvinnehelse. Vi styrker
helsestasjonene og skolehelsetjenesten med titalls millioner kroner.
I tillegg etableres det kompetansemiljø for disse tjenestene. Vi
styrker ammehjelpen, og vi styrker det flerkulturelle doula-tilbudet.
Men det handler ikke alltid om mer penger. Hvert år bruker staten
nesten 400 mrd. kr på helsetjenester, og noe av det viktigste vi gjør,
er å vri disse pengene mer i retning av likeverdige tjenester.
Jeg er relativt ny i denne komiteen, og der
vi møter mangfoldige utfordringer med mangfoldige tiltak, opplever
jeg opposisjonens tiltak som kun privatisering og fritt brukervalg.
Man skulle jo tro at kun privatisering og fritt brukervalg vil redde
verden, men det redder ikke engang køene.
Siv Mossleth (Sp) [12:26:28 ] : I dag er det fem dager igjen
til jul, og vi kan telle ned på en hånd. Det er mange som gleder
seg til jul, men tidligere i dag tok jeg en kikk på Instagram, og
der så jeg en post av Martine Halvorsen om julens viktigste telefonnummer.
Det var til Mental Helse, Alarmtelefonen for barn og unge, Rådgivning
om spiseforstyrrelser, Vold- og overgrepslinjen, Kirkens SOS, RUStelefonen,
brann, politi og ambulanse. I posten skrev hun at du aldri er alene,
og at det finnes noen å prate med. Dette understreker hvor viktig
den nylig vedtatte opptrappingsplanen for psykisk helse er. Både
forebygging, akutthjelp og behandling er kjempeviktig.
En sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste
er avgjørende for å hindre økte sosiale og geografiske helseforskjeller
og en todeling av helsevesenet. Samtidig er organisasjonslivet og
frivilligheten viktig for samfunnet vårt, og jeg er glad for at
regjeringen er tydelig på at frivillige og ideelle tilbydere på
helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar
drift.
Både i 2023 og 2024 er grunnfinansieringen
til sykehusene økt, samtidig som innsatsstyrt finansiering er redusert
i 2023. Det er viktig å gjøre endringer i finansieringen av sykehusene.
I nord er vi vant til stormer, spesielt i vinterhalvåret, men
nå stormer det også rundt spesialisthelsetjenesten. Denne stormen
dreier seg i stor grad om bemanning, akuttfunksjoner, fødetilbud,
geografi og klimatiske forhold. Jeg vil understreke at Senterpartiet
ikke vil sentralisere akuttfunksjoner og fødetilbud i nord, og jeg
er veldig glad for at økonomien i Helse nord styrkes i statsbudsjettet,
både i statsbudsjettet for 2024 og i nysalderingen.
Den satsingen som er gjort for å få flere medisinstudenter
og sykepleiere i nord, er viktig. Det er tydelig og nødvendig for
å opprettholde gode helsetjenester til folk og for å rekruttere
og beholde dyktige fagfolk i særdeles viktige yrker. Det er også
viktig at alle som har informasjon om og synspunkter på situasjonen
i Helse nord, kommer fram med disse i høringen, som kommer etter
at Helse nord har lagt fram anbefalingen sin på nyåret. Så får vi
se alt som trenger å komme fram, svart på hvitt, og at det kan dokumenteres
og registreres og tas hensyn til i videre behandling.
Sandra Bruflot (H) [12:29:40 ] : Finansdebatten er tiden for
å skryte av budsjettet sitt, enten man mener det er et klimabudsjett,
et budsjett for barn og unge, eller en seier at vi har gått fra
krone- til prosenttoll på potet. Likevel tror jeg ikke at noen av
regjeringspartiene kommer til å gå opp på denne talerstolen og si
at nå er det ruspasientenes tur, bare se på budsjettet, bare se
på prioriteringene våre for neste år.
Samtidig som vi venter på det som skulle være
Arbeiderpartiets svar på rusreformen, aner vi ikke når forebyggings-
og behandlingsreformen skal komme. Mens vi venter, har regjeringen
satt ned et utvalg som skal se på hvilke tvangsmidler politiet skal
ha overfor rusbrukere. Er det derfor det tar så lang tid, fordi
man ikke vil si hvordan man skal forebygge og behandle bedre, uten
å vite hva vi kan tvinge rusbrukere til? Vi har forsøkt å få svar
på hvilke tvangsmidler det kan være – er det spyttprøver, er det
ransaking – men vi har ikke fått noe svar fra regjeringspartiene,
så da venter vi.
Samtidig som vi venter på en reform som ikke
er en reform, venter flere i behandlingskø. Fritt behandlingsvalg
er avviklet. Behandlingsplassene skulle erstattes, men for mange
pasienter stemmer ikke det. Tilbudet de har fått i stedet, er av
dårligere kvalitet, det er dagtilbud i stedet for døgn, eller de
har ikke noe tilbud.
For noen dager siden kom det siste anbudet
fra Helse sør-øst ut. Det viser at de legger opp til en nedgang
i antall døgnplasser innenfor rusbehandling på over 100 plasser.
Samtidig korter de ned lengden man er på avrusning. Køene blir kanskje
kortere av at vi får flere inn fordi man ikke er i behandling så
lenge, helt til den samme personen må stille seg i kø for avrusning
igjen.
Jeg tror man glemmer litt hvor mye tillit og
relasjoner har å si for denne pasientgruppen. Hvis man må operere
og må på opptrening etterpå, kan man si ca. hvor lang tid det kommer
til å ta, men for å holde ut abstinenser og være rusfri over tid
har relasjoner masse å si. I denne pasientgruppen er det mange som
har ødelagte relasjoner bak seg, og da er tid helt avgjørende.
Bekymringen for stoda i rusomsorgen begrenser
seg ikke til dette budsjettet. Vi mener regjeringen gjør for lite
for å sikre god behandling, men dette budsjettet endrer dessverre
ikke på den bekymringen.
Helt til slutt: I likhet med representantene
Hussein og Aydar synes også jeg det er veldig spesielt å ha helsedebatt
samtidig som sykehus og helsepersonell er mål i Gaza. Diskusjonene
vi har rundt prioriteringer, virker meningsløse samtidig som sykehus
ikke har strøm, premature barn tas ut av kuvøser, befolkning ikke
har vann og mat, og barn dør i tusentall. Så på slutten av helsedebatten
må det være lov å håpe at starten på 2024 blir en helt annen enn
slutten på 2023.
Siv Mossleth (Sp) [12:32:57 ] : Jeg må få lov til å fortsette
der representanten Bruflot slapp.
Internasjonal solidaritet er veldig viktig
for Senterpartiet, og jeg vil derfor berømme regjeringa for å være offensiv
i arbeidet med å få til en våpenhvile i Gaza hvor sykehus og sivile
bombes. Det er også riktig og viktig å bistå den ukrainske helsetjenesten
med donasjoner av legemidler og utstyr, med medisinsk evakuering
og med behandling av ukrainske pasienter i Norge.
Det er forunderlig hvor lite sammenheng det
er i Fremskrittspartiets politikk. Helseforetaksmodellen ble innført
i 2001. Da ble den entusiastisk omfavnet av John I. Alvheim, daværende
helsepolitiske talsperson i Fremskrittspartiet. Han uttalte at dette
er bortimot en blåkopi av Fremskrittspartiets politikk. I store
trekk kunne jeg ha skrevet dette selv, sa Alvheim den gangen.
I 2019 fremmet Senterpartiet et forslag om
å avvikle helseforetaksmodellen. Fremskrittspartiet stemte mot å
avvikle foretaksmodellen. Nå sier Hoksrud at Fremskrittspartiet
er mot foretaksmodellen. Jeg vet ikke når dette skjedde, og jeg
vil ikke dra ut debatten ved å spørre. Jeg bare refererer til fakta.
Senterpartiet har aldri vært for foretaksmodellen. Den fungerer
ikke godt nok, men det er flertall for denne modellen. Derfor vil
vi gjennomføre konkrete endringer for å redusere markedstenkningen.
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:35:02 ] : Sidan Venstre ikkje sit
i helsekomiteen, vil eg raskt gå gjennom korleis Venstre stiller
seg, og kva framlegg vi støttar av alle dei mange mindretalsframlegga
som ligg føre i samband med helsebudsjettet.
Først og fremst: Vi støttar innstillinga til
B, I–III, som er framlegg frå ein samla opposisjon, som vi diverre
kanskje ikkje får fleirtal for i den endelege voteringa i dag. Venstre
gjev iallfall si støtte til alle dei framlegga, både om behovet
for ei habiliterings- og rehabiliteringsreform, om utviding av retten
til tannbehandling for tidlegare rusavhengige og om ei skikkeleg
utgreiing og open høyring om innføring av anbod på blå resept.
Vidare stemmer vi for framlegg nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet,
Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus, om lengre tid på overgangsordningar
for fritt behandlingsval. Vi stemmer for framlegg nr. 2, frå dei
same partia, om at vi må få til ein god overgang frå forsøket med primærhelseteam,
som har vore ei viktig ordning for å fornye måten vi jobbar med
helsearbeid i kommunane på. Det må ikkje gleppe no når denne ordninga
blir avslutta og vi skal over i noko nytt.
Vi stemmer for framlegga nr. 3 og 4, frå Høgre
og Framstegspartiet. Vi stemmer for framlegg nr. 6, frå Framstegspartiet,
Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus. Situasjonen knytt til
Helseplattforma er no så alvorleg at vi er einige i at vi parallelt
med det arbeidet som elles skjer, må gjere vurderingar av kva som
er alternativa til ei avvikling av Helseplattforma, dersom dette ikkje
kjem på skjener igjen.
Vi støttar også framlegga nr. 7 og 8, frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti, om å gjeninnføre den gylne regel og få
på plass stillingar som nasjonal sjefssjukepleiar og nasjonal sjefsjordmor,
som er viktige initiativ for å arbeide systematisk med desse profesjonane
framover.
Vi støttar framlegg nr. 9, frå Framstegspartiet,
Raudt og Kristeleg Folkeparti, og framlegg nr. 12, frå Framstegspartiet,
Raudt og Pasientfokus, som også handlar om Helseplattforma. Vi stemmer
for framlegg nr. 19, frå Framstegspartiet og Raudt, nr. 21, frå
Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, nr. 24, 25, 26 og 28,
frå Framstegspartiet og Pasientfokus, og tilsvarande framlegga nr. 30,
31, 32, 40 og 41. Alle dei siste framlegga er frå Framstegspartiet,
og vi stemmer sjølvsagt for vårt eige lause framlegg nr. 47, om
å få ein ny nasjonal strategi for antibiotikaresistens. – Dermed
trur eg eg klarte det akkurat innanfor tida.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:38:31 ] : Jeg har gratulert regjeringspartiene
mange ganger i høst, og jeg tenker at det er en passende anledning
igjen å gratulere regjeringspartiene med å ha lagt fram sitt første
statsbudsjett som ikke kutter i bygging av flere sykehjemsplasser
og omsorgsboliger for sårbare eldre. Selv om regjeringen ikke kutter,
slik den gjorde i fjor, gjør den i år et annet grep som kan få store
konsekvenser for bygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger
i årene framover. Når det blir flere eldre i årene framover, vil det
også være flere eldre som er sårbare, og som trenger og har krav
på en sykehjemsplass. Derfor er det viktig at vi bygger flere sykehjemsplasser
i kommunene, slik at eldre som trenger hjelp, får det og ikke havner
på en lang venteliste. Det er også viktig for at pårørende ikke skal
slite seg ut i motbakke, men at man får hjelp til sine nærmeste.
Det var grunnen til at Høyre i regjering la til rette for bygging
og modernisering av 20 000 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger,
satte i gang et kompetanseløft for helsepersonell og sikret helsefrivilligheten forutsigbare
og trygge rammer.
I valgkampen gikk regjeringen ut og lovet at
det skulle bygges 1 500 nye sykehjemsplasser i kommunene neste år.
Jeg er ganske sikker på at folk flest oppfatter det slik at det
totale antallet sykehjemsplasser i Norge skulle økes, og at ventelistene
for å få sykehjemsplass med det ville gå ned. Men i statsbudsjettet
for neste år foreslår regjeringen å fjerne kravet til kommunene
om å øke det totale antallet sykehjemsplasser for å få statlig støtte
til bygging av flere sykehjemsplasser. Når det kravet fjernes, kan
det bidra til at det ikke blir flere, men færre sykehjemsplasser,
og at det blir lengre ventetid. Dette gjør regjeringen mens vi står
på kanten av det som kommer til å bli en formidabel økning av eldre
i befolkningen. TV 2 har gjort en kartlegging som viser at 3 000
står på venteliste for å få sykehjemsplass, og at det er over 150 kommuner
i Norge som ikke har en plan om å bygge flere heldøgns omsorgsplasser
innen 2030.
Høyre mener at det må bygges flere sykehjemsplasser
og omsorgsboliger i kommunene, og at eldre og pårørende må sikres
forutsigbarhet og trygghet i møte med alderdommen. Derfor foreslår
vi i dag – og vi står alene om det forslaget – å øke det totale
antallet sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene, og at det
kravet skal videreføres. Det er et krav som sørger for at vi har
en sikkerhetsventil med tanke på å møte behovene framover, slik
at vi sikrer at eldre som trenger det, får en sykehjemsplass, og
at man ikke bare skal vedlikeholde og rehabilitere, men faktisk
øke det totale antallet.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:41:37 ] : Det virker som om debatten
er i ferd med å ebbe ut. Jeg har lyst til å takke komiteen for en
god budsjettdebatt og for et godt år. Vi er en bra gjeng, rett og
slett. Så vil jeg gi en stemmeforklaring.
Når det gjelder anbud på blåreseptmedisiner,
er vi i innstillingen helt tydelig på at vi er svært usikre på konsekvensene
av det regjeringen nå innfører. Det virker ikke å være forsvarlig
utredet, det har ikke vært på reell høring, og vi er rett og slett
veldig usikre på hva dette har å bety for pasientenes tilgang til
den medisinen de trenger. Derfor støtter vi de løse forslagene,
nr. 44 og 45, som Fremskrittspartiet har fremmet i dag. Hvis vi
blir kritisert for det av regjeringen, sender jeg den kritikken
tilbake med én gang: Når man innfører den typen ting, får man virkelig
legge alle konsekvensene på bordet først, slik at vi er sikre på
hva vi faktisk vedtar her i Stortinget.
Representanten Olaug Bollestad var inne på
primærhelseteamene, og jeg vil også nevne det. Jeg synes det er
svært skuffende at man ikke sikrer en overgangsperiode for dette
veldig gode prosjektet, som handler om å gi gode tjenester på fastlegekontoret,
i et tverrfaglig samarbeid. Jeg har selv vært på Brumunddal legesenter,
og også på et legesenter her i Oslo: Det er helt fantastisk å se
hvordan det gir helhetlig hjelp, kanskje til de aller svakeste –
de som trenger mye hjelp, de som er kronisk syke og trenger god
oppfølging i primærhelsetjenesten. At man ikke sikrer en overgangsordning,
men har tenkt – virker det som – å innføre det samme om et års tid,
er på en måte litt smålig. Er det fordi man ikke vil si at dette
var et godt prosjekt fra den forrige regjeringen, og at primærhelseteam
funker? Jeg stiller spørsmål ved det.
Vi vil også støtte forslag nr. 47, fra Venstre,
som er fremmet i dag. Det handler om en strategi for antibiotikaresistens.
Det går veldig sakte med det arbeidet. Et arbeid var igangstartet
da vi gikk ut av regjering. Antibiotikaresistens er virkelig en
av våre største helsefarer, om ikke den største. Det nytter nesten
ikke å motta kreftbehandling eller noen annen type behandling og
kirurgi i Norge hvis vi ikke har virksom antibiotika tilgjengelig
– antibiotika som vi ikke er resistent mot. Derfor støtter vi forslaget
til Venstre, og vi mener at den strategien må komme på plass, jo
før jo bedre – helst i første halvår, ikke i annet halvår. Vi må
i hvert fall håpe at regjeringen leverer på det Venstre ber den
om.
Marian Hussein (SV) [12:44:53 ] : Det var egentlig representanten
Svardal Bøe og Høyre som fikk meg til å tegne meg på nytt. Vi kan
vel si at partiet Høyre ikke er kjent for å ha bygget ut velferd,
eller at de ser positivt på fellesskapsløsninger. Under Solberg-regjeringen
så vi også hvordan partiet Høyre faktisk bygde ned velferd, og kanskje
ikke ivaretok de svakeste i samfunnet, med kutt i brillestøtte og
karensår i AAP-ordningen.
Jeg er stolt over at det flertallet vi fikk
i 2021, nå brukes til å bygge ut velferd, til å sikre at vi faktisk
får en tannhelsetjeneste og en tannhelsereform. Et av gjennomslagene
SV har hatt hittil i år, er at vi til sammen har sikret en milliard
mer til munnhelsetjenesten, slik at personer som Anniken eller de
eldre, som representanten Svardal Bøe trakk fram, får mulighet til
å få et godt liv med en god munnhelse.
Det er viktig å vise at det i politikken er
i de ulike budsjettene man ser hvem det er som faktisk ønsker å bygge
ut velferd, bygge samfunn og satse på bedre trygghet til mennesker.
I dette budsjettet har vi sikret 300 mill. kr til at tannhelsetjenesten
i det offentlige faktisk får mer ressurser til å kunne ansette flere
mennesker og til å kunne sikre at de som har rettigheter under dagens
lov, som eldre og mennesker med ulike rus- og psykiske utfordringer,
får den hjelpen de har krav på. Dette vil gi fylkeskommunene bedre
muligheter, istedenfor at man i en parallell verden kanskje hadde
opplevd kutt på mer enn en milliard, med Høyres alternative budsjett.
Med det takker jeg også komiteen for en god
debatt.
Seher Aydar (R) [12:47:24 ] : Jeg tegnet meg egentlig til en
stemmeforklaring, men jeg tror jeg må kommentere andre saksfelt
litt allikevel.
Til stemmeforklaringen først: Rødt kommer til
å støtte forslaget i innstillingen om primærhelsetjenesten. Det
kommer vi til å stemme for. Vi kommer også til å støtte de løse
forslagene om blå resept og antibiotikaresistens. Vi synes, i likhet
med flere, at blåreseptordningen må evalueres før man kan sette
flere ut på anbud.
Jeg må kommentere det representanten fra Arbeiderpartiet
sa om at kvinnehelse er høyt prioritert av regjeringen. Jeg vil
heller si at det er behov for enormt mye mer prioritering av kvinnehelse.
Store kunnskapshull og sviktende tjenestetilbud gjør at kvinner
kommer dårligere ut enn menn i helsetjenestene. Kvinner blir nedprioritert
i helseforetakene. Jeg synes det er fint å høre at regjeringen skal
komme med tiltak for å styrke fødsel og barsel, men jeg mener at
det ikke kan gjøres med mindre man ser på finansieringsordningen
til sykehusene, og det må også komme på plass. Mange kvinner blir
stående uten helsetilbud, og da er det viktig at de faktisk får det
tilbudet de trenger. Rødt bevilger 187 mill. kr mer til forskning
og tiltak innen kvinnehelse og reproduktiv helse, for vi mener at
man trenger å prioritere både kunnskapen og også pengene for å sørge
for at den blir brukt.
Så må jeg kommentere innlegget til representanten fra
Senterpartiet om Helse nord, om at Senterpartiet ikke vil sentralisere
sykehus, og om tryggheten til befolkningen. Jeg mener at det i så
fall er veldig bra, men da må det være reelt. Da trenger befolkningen
i nord tryggheten i at stortingsflertallet i dag sier at de ikke
skal miste en eneste akuttfunksjon eller fødeavdeling. Det kommer
til å være behov for å se på veldig mye mer, som hvordan det skal
prioriteres og organiseres, for sykehus er så mye mer enn det, men
det å gi befolkningen i nord den tryggheten mener jeg bare skulle
mangle. Det må på plass hvis de mener alvor med at også befolkningen
i nord fortjener den tryggheten. Det gjelder egentlig både Høyre
og Senterpartiet, som har sagt fine ting om det behovet. Da må man
faktisk sette handling bak de ordene.
Helt til slutt synes jeg det er interessant
å høre representanten fra Høyre si om tannhelse at de er mer opptatt
av tilbudet til dem som trenger det mest. Dette skulle også jeg
ønske var en realitet, men det er det jo ikke. Mennesker som har
rett på tannhelsehjelp, skal få det gjennom en post som finnes til
stønader i helsebudsjettet. Det er penger som går til det. Høyre
kuttet i de pengene da de satt i regjering, som har gjort at det
har blitt underfinansiert, og det var allerede vanskelig å komme gjennom
det nåløyet. Høyre bør i så fall sette av de pengene, slik de snakker
om.
Bård Hoksrud (FrP) [12:50:42 ] : Det er fantastisk å høre på
representanten Mossleth, fra Senterpartiet. For over 20 år siden
ble reformen om helseforetakene vedtatt. Det har skjedd mye siden
den tid. Jeg føler Senterpartiet er litt som de to gamle, gretne
gubbene på The Muppet Show, som sitter og følger med og bare er
kritiske til alt og alle.
Verden har gått videre, vi må gå videre, og
det betyr faktisk at Fremskrittspartiet i lang tid nå har vært tydelige
på at vi ønsker å avvikle helseforetaksmodellen, nettopp fordi vi
ser at det er en dårlig modell, og den fungerer ikke etter intensjonen
lenger. Det er bra.
Så er det jo morsomt: Høyre var her, med representanten
Svardal Bøe, som var veldig tydelig på at vi skal bygge flere nye
plasser, men Høyre har ikke lagt inn en eneste krone mer for å bygge
sykehjemsplasser. Det betyr at det blir færre rehabiliterte.
Fremskrittspartiet tar konsekvensen av at vi
faktisk sier at vi skal bygge flere nye plasser, og vi må rehabilitere,
og vi må også sørge for mange av dem som har funksjonsnedsettelser
og er unge personer med psykisk utviklingshemning, som altså står
år ut og år inn og venter på å få en omsorgsplass. Det har Fremskrittspartiet tatt
høyde for, og derfor har vi lagt inn 250 nye plasser, også for å
sikre at den gruppen skal få boligen sin, som de har ventet på i
mange år. Det handler om vilje til å prioritere og si at dette vil
vi.
Det er i realiteten bare Kristelig Folkeparti
i denne salen som har lagt inn lite grann ekstra penger utover det
som ligger inne fra regjeringen – og Fremskrittspartiet, som har
sagt at dette er viktig, dette vil vi satse på, og dette skal vi
bygge opp.
Så må jeg innom representanten fra Arbeiderpartiet,
som liksom er opptatt av kvinnehelse. Det er kjempebra, men de har
altså lagt ned ABC-klinikken. For meg er det et tilbud som er viktig
for mange kvinner. Det er kjempebra at et kompetansesenter for endometriose kommer
på plass. Det er vi helt enige om. Men samtidig legger de ned Nasjonal
kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi, og så skal de lage
et nettverk – og det er fordi det er ti år. Det er realiteten; det
er det som ligger der. Det blir altså ikke lenger, og da har man
opprettet et, og så har man lagt ned et. Det er mange kvinner som har
hatt kreft og har senskader, som faktisk trenger mer klinisk forskning
på dette. Det er det som nå blir redusert, og tilbudet kommer til
å bli helt annerledes enn det har vært.
At denne regjeringen satser voldsomt på kvinnehelse,
er en sannhet med store modifikasjoner når representanten fra Arbeiderpartiet
var så høy og mørk.
Som sagt, jeg håper flertallet i denne sal
snur seg om og ser at de bør støtte Fremskrittspartiets forslag
om å bygge flere plasser, for behovene kommer til å bli store, og
vi trenger både nye og rehabiliterte. Det handler om vilje til å
prioritere, og det har Fremskrittspartiet.
Even A. Røed (A) [12:53:56 ] : Flere har vært opptatt av rus,
og jeg deler engasjementet til bl.a. representanten Bruflot. Hun
etterspurte forebyggings- og behandlingsreformen. Den kommer selvsagt,
og vi er i full gang med å jobbe med den. Den kommer til å bli viktig
nettopp fordi vi trenger et behandlingstilbud som er bedre enn det
er i dag.
Så til virkemidler: Arbeiderpartiet har vært
klokkeklare på virkemiddelbruk overfor mennesker som bruker rus.
De skal være forholdsmessige. Det har jeg sagt tidligere, og nå
har jeg også sagt det fra talerstolen. Det mener jeg er en forutsetning
for all mulig bruk av tvangsmidler, om det handler om rusavhengige
eller andre.
Så til anbudet, som er blitt referert til her
over flere runder, fra Helse sør-øst: For det første har det akkurat kommet,
så detaljene i det er selvfølgelig vanskelige å kommentere. Det
som er verdt å kommentere, er at det tidligere anbudet har dreid
seg om hovedtyngde på ni og tolv måneder. Det nye anbudet dreier
seg om tre, seks og ni måneder. Det vil si at selv om antallet plasser
er lavere, vil behandlingskapasiteten kunne bli høyere fordi man
har større pasientgjennomstrømming i en sånn type anbud enn i det
andre.
Vi kan godt diskutere hvorvidt vi skal organisere
behandlingstilbudet på den ene eller andre måten. Det tror jeg det
er veldig lurt at det er en kunnskapsbasert tilnærming til, og det
er jeg trygg på at Helse sør-øst også legger til grunn. Det er en
forventning om at det medfører at vi har en behandlingskapasitet
som gjør at man får den hjelpen man trenger, på den tiden man trenger
den, og at det følges opp på en god måte.
I tillegg ligger det i anbudet at det også
skal være individuelle ordninger, for det er noen som trenger behandling
med lengre horisont enn ni måneder. Derfor er individuelle ordninger
også viktige.
Jeg mener det er kjempeviktig at vi i diskusjonen rundt
sånne typer saker faktisk forholder oss til det som er fakta, for
det blir bedre debatter av det. Da er det også viktig å lese detaljene
i det anbudet som har kommet fra Helse sør-øst. Jeg ser fram til
å følge opp det videre.
Det har vært mye diskusjon om fritt behandlingsvalg,
og vi har en tendens til å blåse det opp på den ene siden når vi
prater om hvordan det utfordrer den offentlige helsetjenesten, og
så blåser man det opp på den andre siden når man snakker om hvor
mye det har å si for antall plasser og behandlingskapasitet i vår
felles helsetjeneste. Jeg tror det er fint om vi legger oss på den
fornuftige linjen. Fritt behandlingsvalg dreier seg om 25 000 pasienter.
Vår felles helsetjeneste dreier seg om 2 millioner pasienter. Det
er utrolig viktig å ha med seg at hovedvekten av behandlingen skjer
i de offentlige helsetjenestene. Det vil også gjøre at vi kan absorbere
de pasientene vi trenger, inn i vår felles helsetjeneste og levere
gode, trygge helsetjenester også for framtiden.
Truls Vasvik (A) [12:57:11 ] : Da komitéleder Trøen sa at vi
nærmet oss slutten, trodde jeg på det og tegnet meg. Så ser jeg
at vi har klart å provosere fram noen flere, men det er nå så.
Jeg vil svare ut et par av tingene som har
kommet fram. Representanten Hjemdal tok opp dette med et bredt forlik
– at hun hadde fått en kald skulder fra alle andre partier. Da er
det vel kanskje tilnærmingen til forlik som er litt spesiell – når
alle andre sier nei. Det er klart at når forliket er basert på at
man skal begynne med Fremskrittsparti-politikk, og så skal vi se
hvor langt vi kommer, er det krevende å forholde seg til ordet «forlik».
Jeg vil bare påpeke det.
Representanten Wold brukte ordet «korstog»
– ikke mindre enn det – om regjeringens politikk mot private. Det
er en voldsom ordbruk rett før jul. Med all respekt: Det er ikke
riktig. Det kjøpes mye av det offentlige. Det skal vi fortsette
med. Da fritt behandlingsvalg ble tatt bort, økte også innkjøpene
med 10 pst. fra Helse sør-øst. Vi skal ha både ideelle og private
aktører framover, men på det offentliges premisser.
Så fortsetter representanten Wold med å si
at det ikke betyr noe hvem som utfører tjenestene så lenge folk får
hjelp, og det er nettopp poenget. Folk må få hjelp, og noen folk
må gi den hjelpen. Når vi mangler ansatte, er det viktig at vi prioriterer
bruken av de ansatte riktig. Derfor er det viktig at vi har kontroll
på dette.
Jeg regner med at representanten Svardal Bøe,
akkurat som vi gjør, gleder seg voldsomt til tannhelseutvalgets
rapport. Da skal vi ta tak i problemet til både Anniken og flere.
Det blir bra.
Svardal Bøe fortsetter i sin iver med å kritisere
oss i regjeringspartiene, også når det gjelder bevilgninger til sykehjemsplasser.
Jeg sier som sist: Vi har tillit til våre lokalpolitikere, de vet
hva som fungerer best i sin kommune. Jeg er helt sikker på at iallfall
Arbeiderpartiets folk vil prioritere riktig. Vi er veldig klar over
utfordringsbildet i mange kommuner.
Til primærhelseteam: Det var en forsøksordning. Noe
av poenget med en forsøksordning er at den skal være tidsbegrenset,
og vi skal teste ut forskjellige ting. Det var en varslet nedtrapping,
og nå har vi fått en nedtrapping, inkludert økonomi, som varer fram
til 1. juli 2024. Det kom ikke som noe sjokk. Samtidig legger en endring
og styrking av pasienttilpasset basistilskudd bedre til rette for
at kontoret kan hente inn annet personell generelt. Derfor er det
viktig å ta med dette og se på det som en helhet når vi skal behandle
den saken.
Til Venstres løse forslag om antibiotikaresistens: Det
er allerede svart på av statsråden i et spørsmål fra representanten
Bollestad 27. november 2023, og er godt ivaretatt der. Til kompetansetjenesten,
fra Hoksrud på slutten – denne raljeringen med tiårshorisont: Det
var også sånn det var da de selv satt i regjering.
Helt til slutt: Takk for debatten. Det var
en økning av lydnivået etter hvert, det er et godt tegn. Jeg tillater
meg å si det mange har sagt: Vi står her og diskuterer viktige saker
for norsk helsevesen samtidig som bombene faller i Gaza. Vi blir
minnet på det i avisen hver dag – vi ser det utenfor vinduet her
i salen. Vi er nødt til å ta tak i det, og jeg er glad for at Norge
står i front.
Kari Henriksen hadde
her overtatt presidentplassen.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [13:00:31 ] : Jeg skal gi en liten
stemmeforklaring, og jeg har noen kommentarer.
Representanten Vasvik sier at primærhelseteam
var et prøveprosjekt. Prøveprosjekter som er gode, og pilotprosjekter
som er gode, er det klokt å fortsette med. Vi inviterte flere til
å møte noen av disse helseteamene. Det var én representant fra Senterpartiet
som møtte, ellers var det bare opposisjonen.
Da har jeg en historie om en pasient. Det var
tre til å ta seg av ham fordi det krevde så mye. Vedkommende skadet
seg, klorte seg i ansiktet og trengte masse folk rundt seg. Så kom
det inn et team, det var flere øyne, flere folk, som så, man la
pasienten i narkose og fant ut at alle tennene måtte ut. Han hadde
tanninfeksjon langt ned i tannbeinet. Etter det kunne han bo i fellesskap med
andre uten så mye folk rundt seg. Det er det vi snakker om i primærhelseteam:
å møte hele pasienten. Det at vi velger å la det stå ubrukt nå,
fra 2024 til 2025, er det ingen andre enn dem som har minst, som
taper på. Det er uklokt å legge ned.
Jeg har noen kommentarer til, og det er til
representanten Hoksrud: Det høres ut som det kun er Fremskrittspartiet
som gjør noe når det gjelder helse og eldreomsorg. Det er det altså
ikke. Det nytter heller ikke, som representanten Vasvik sa, å komme
og be om et forlik – hvis vi bare gjør sånn som vi vil, skal vi
få til et forlik. Forlik handler om å stille null, og så forhandler
vi ut ifra det hvis vi skal få til noe. Det mener jeg at de eldre
i dette landet hadde fortjent.
Så mener jeg at vi i fellesskap må se nærmere
på Husbanken. Hvis fleksibiliteten øker og flere får støtte, er
det flere – og da snakker jeg ikke bare om eldre – som får mulighet
til å bo i egen bolig, og vi som offentlig etat slipper å være de
som leier ut til folk som faktisk hadde hatt lyst og evne til å
eie sin egen leilighet. Det er også å løfte folk.
Til slutt en stemmeforklaring: Selv om jeg
har fått til svar fra statsråden at de jobber med en plan for antibiotikaresistens,
stemmer Kristelig Folkeparti for de løse forslagene nr. 44, 45 og
47.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [13:03:22 ] : Eg vil starta
med å takka representanten Hoksrud for ei avklaring. Det kan jo
vera krevjande for oss å forhalda seg til vingling.
Eg tenkte eg skulle gjera to ting. Den fyrste
er å leva opp til Hoksruds bilete av oss senterpartistar som gretne,
og den andre er ei så uvanleg øving som å tenkja høgt på talarstolen.
Det har vore ein interessant debatt i dag.
Me har hatt vidt forskjellige diskusjonar, men det er interessant å
høyra kor lite reelle nye løysingar det kjem. Situasjonen me står
i i dag, er jo annleis. Me har mangel på helsepersonell – det nyttar
ikkje å spytta inn uendeleg med pengar – me har auka spesialisering,
og me har ein enorm framgang i teknologi, i tillegg til sentralisering. Det
er ein dårleg kombinasjon. Helsepolitikk er ikkje eit vakuum. Det
handlar om mange område.
Så synest eg det er litt interessant å høyra
på opposisjonen. Nokre delar av opposisjonen er litt som å høyra scenen
med Anakin Skywalker, eller Darth Vader, i Star Wars, når han roper
«more» – beklagar dersom eg «spoilar» heile Star Wars for dykk her,
forresten. Andre kuttar i tiltak som er retta mot område med fraflytting. Me
veit at det å byggja opp distrikta er å styrkja helsevesenet, og
det er å skapa likeverdige tenester. Folk vil som oftast jobba der
dei bur, og då er det viktig med desentralisert utdanning, arbeidsplassar
og kompetanseutvikling på arbeidsplassen, og at me har ein god distriktspolitikk
som f.eks. å halvera maksprisen på FOT-ruter eller å halvera maksprisen
for barnehageplass.
Me treng ei endring i finansiering og styring
av helsevesenet, me treng gode stadlege leiarar, og me treng mindre
byråkrati. Sidan me òg står her i dag og diskuterer offentleg versus
privat: Er det sånn at private liksom har ei utømmeleg mengde med
helsepersonell? Det trur eg ikkje. Debatten hadde nok tent på at
me såg dei same utfordringane, og at me saman fann nye løysingar
på nye problem.
Så vil eg avslutta med å ønskja dykk ei god
jul, og så får me håpa at me får eit betre 2024 enn 2023 var.
Erlend Svardal Bøe (H) [13:06:10 ] : Jeg skulle gjerne hatt
mer enn en kort merknad, men sånn er det.
Jeg vil bare svare ut noen ting. Først til
representanten Hussein: Det hadde vært fint hvis SV var like opptatt av
hvordan velferd finansieres, som hvordan velferd utvides. Da tror
jeg det kunne ha blitt veldig bra. Det er faktisk sånn at vi i Høyre
prioriterer, og det er klart at når en i regjering velger å prioritere
de friskeste pasientene i tannbehandlingen, de som er fra 21 til
25 år, og ikke prioriterer eldre og dem som sliter med rus, så går
det i feil retning.
Til representanten Vasvik: Det handler ikke
om tillit, det handler om hvilke krav vi fra Stortinget stiller
til de statlige tilskuddsordningene vi har her.
Jeg har blitt gjort oppmerksom på fra komitelederen
at jeg har glemt å si en ting, og det er å takke statsråden for
samarbeidet i året som har gått, i mange krevende saker. Det vil
jeg gjerne gjøre – på vegne av komitelederen også, sånn at jeg har
husket på det.
Sandra Bruflot (H) [13:07:21 ] : Nå er jeg midt mellom representantene
Svardal Bøe og Hoksrud på slutten, men legg merke til det, gutter,
at jeg har 3 minutter igjen.
Det er betryggende å høre det Arbeiderpartiet
sier om tvangsmiddelbruk. Det som bekymrer meg, er at Senterpartiet
er på en helt annen linje, med justispolitikere som sier at det
er et paradoks at vi ikke kan ta tilfeldige spyttprøver av folk
på gaten når vi mistenker at de bruker rusmidler, for vi tar jo
promilleprøver av sjåfører. For å si det sånn: Vi heier veldig på
Arbeiderpartiet i den dragkampen, og det er betryggende å høre at
de er så tydelige når det gjelder tvangsmiddelbruk, og sier at det skal
være forholdsmessig.
Ja, anbudet til Helse sør-øst er annerledes,
for det er færre døgnplasser, men kortere opphold. Men minus og minus
blir ikke pluss i dette tilfellet. Bekymringen er at tre til seks
måneder er for lite. Det er for korte opphold, nettopp fordi sjansen
for å holde seg rusfri øker jo lenger man er rusfri. Dette er i
tillegg pasienter som i mange tilfeller har ødelagte relasjoner,
og bare det å få den relasjonen som trengs for å få nok god hjelp
til holde seg rusfri lenge og til å klare å være det også når man
er ferdig i behandling, tar tid.
Gjennomstrømmingen går opp, men det viser ikke nødvendigvis
at kvaliteten er god, eller at de blir rusfrie. Dette er paradoksalt
nok motargumentene når Høyre og andre vil måle ventetider og få
dem ned: Ja, men det er ikke nødvendigvis bra med korte ventetider
hvis det skyldes at behandlingen er raskere og kortere. Det er vi helt
enige om, men plutselig er det et argument for at anbudet fra Helse
sør-øst kanskje er bedre enn det forrige. Den vil jeg ikke helt
være med på.
Vi er alvorlig bekymret for at det blir færre
døgnplasser i rusomsorgen. Vi håper også at tallene ser annerledes
ut når anbudsrunden er ferdig, for det vet jeg at det er åpent for.
Det kommer vi til å følge veldig nøye med på.
Presidenten [13:09:29 ]: Representanten
Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Bård Hoksrud (FrP) [13:09:41 ] : Det er snakk om de gamle,
gretne gubbene, men de er ikke alltid sure, de heller da. De smiler
litt av og til, de også, så det er bra.
Når det er snakk om vingling, mener jeg at
når man har holdt på i over 20 år, er det faktisk av og til smart
å spørre seg selv: Bør dette være noe som fortsetter, eller ikke?
Og når man snakker om vingling, er kanskje ikke Senterpartiet de
rette til å snakke om det. Bare kort tid før valget sa man at hvis
drivstoffprisen ble over 20 kr, skulle man ikke sitte i regjering,
og man har sagt at det ikke blir noen nedleggelse av akuttmottak
eller fødeavdelinger i Nord-Norge. Realiteten er at de ikke ville støtte
et forslag fra Fremskrittspartiet den 4. desember, som ville sagt
klart og tydelig: Vi slutter å bruke masse energi og masse byråkrati
på noe vi egentlig er uenig i. Det hadde vært smart. Så vingling
– ja, ja. Jeg er ikke sikker på om Senterpartiet er det spøtt bedre;
de er kanskje mye verre.
Presidenten [13:10:48 ]: Representanten
Truls Vasvik har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en
kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Truls Vasvik (A) [13:10:55 ] : Denne gangen klarte jeg å vente
på Svardal Bøe og Hoksrud, så de er nå tomme for taletid. Det er
et godt tegn.
Representanten Svardal Bøe sier at dette ikke
er snakk om tillit til våre lokalpolitikere. Jo, det er nettopp det
det er. Hvis vi mener at vi er nødt til å stille krav fra Stortinget
for at lokalpolitikerne skal gjøre som vi tenker, er det et spørsmål
om tillit. Kommunene og KS ber om mer fleksibilitet, for det er
faktisk forskjell på Tromsø, Vinje og Oslo. Vi må forutsette at
våre lokalpolitikere vet sine egne innbyggeres beste.
Til Hoksrud: Når man begynner å komme inn på drivstoffpriser
i helsedebatten, tenker jeg det er på tide at vi avslutter den.
Fra denne salen – og jeg regner med at jeg
har hele salen med meg når jeg sier dette – og til dem som er på vakt
i jula: God vakt!
Presidenten [13:11:37 ]: Representanten
Siv Mossleth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Siv Mossleth (Sp) [13:12:00 ] : Drivstoffprisene har ørlite
å gjøre med helsedebatten, i og med at ambulanser og alt sånt stort
sett går på bensin eller diesel.
Jeg må bare gjøre representanten Hoksrud klar
over et par ting: Det første er at Senterpartiet skal ha sagt at
vi ikke ville være i en regjering som øker drivstoffavgiftene så
mye at drivstoffet ville koste over 20 kr. Det har heller ikke Senterpartiet
i regjering gjort.
Når det gjelder de samlede avgifter på bensin,
var de høyere i alle de årene som Fremskrittspartiet satt i regjering
eller støttet budsjettet. Det samme gjelder for diesel- og årsavgiften.
Jeg har en tabell på dette som jeg skal sende til representanten
Hoksrud straks.
Presidenten [13:13:04 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel