Til Stortinget
Den første jernbanestrekningen i Norge ble åpnet i
1854 mellom Kristiania og Eidsvoll. NSB er fortsatt en av landets
mest toneangivende transportbedrifter med enerett på Jernbaneverkets
skinnegang.
Konsernet NSB består av morselskapet NSB BA med dets
syv enheter og fire heleide datterselskaper. Etter stortingsvedtak
av 14. november 1996, ble NSBs tidligere trafikkdel omgjort
til særlovsselskapet NSB BA fra 1. desember 1996.
Samtidig ble forvaltningsorganet Jernbaneverket opprettet, og har ansvaret
for bl.a. å bygge ut og vedlikeholde jernbanenettet.
Endringen i desember 1996 innebærer at NSB BA ikke lenger
er en del av statsforvaltningen. NSB BA bærer nå selv
det forretningsmessige ansvar for driften, og finansierer investeringer
gjennom egen inntjening eller ved låneopptak. I tillegg
kjøper staten tjenester for om lag 1-1,3 mrd. kroner på ulønnsomme
strekninger. Eier av NSB BA er staten ved Samferdselsdepartementet,
og samferdselsstatsråden er NSBs generalforsamling. Staten
hefter imidlertid kun for innskutt kapital, og har derved begrenset
ansvar (BA). Den nye styringsformen har mange likheter med et statsaksjeselskap.
NSB-konsernet hadde ved utgangen av 1999 i alt 9 267
ansatte. Konsernets driftsinntekter var i 1999 på 6 912
mill. kroner. Driftsresultatet var 20 mill. kroner.
1. juli 1999 ble NSB BA og Jernbaneverket skilt organisatorisk
og økonomisk.
Fra da ble det et fullstendig organisatorisk skille mellom særlovsselskapet
NSB BA og det statlige forvaltningsorganet Jernbaneverket, ved at
de to enhetene ikke lenger skal ha samme administrerende direktør.
Det økonomiske og organisatoriske skille mellom NSB
BA og Jernbaneverket er dermed lovmessig fullført og åpner
i teorien for åpen konkurranse på Jernbaneverkets
skinnegang.
Det har allerede nå vist seg at det er interesserte selskaper
som vil inn og konkurrere med NSB BA. Bratsbergbanen og Flåmsbanen
er eksempler på drift i privat/sameie med NSB
BA. De Danske Statsbaner har også gitt uttrykk for interesse
for trafikk på norske jernbanelinjer.
De jernbanelinjer som ikke drives av NSB BA eller som NSB BA
ikke er interessert i å videreutvikle, tillater Samferdselsdepartementets
forskrifter (fastsatt 10. juli 1997) at private selskaper
starter opp jernbanevirksomhet.
I tillegg sier forskriftene at det tillates med hobbyjernbaner
og Freeways i henhold til EØS-reglene.
Jernbaneloven åpner for en generell konkurransesituasjon
på Jernbaneverkets linjenett mens forskriftene § 2-2
i sin realitet hindrer at interesserte aktører får
adgang til Jernbaneverkets linjenett.
Meningen med konkurranse på linjenettet skal være å skape
et best mulig trafikktilbud for passasjerer og gods, til lavest
mulig pris for staten.
Det er vanskelig å sammenligne NSBs virksomhet med annen
transport i Norge. Jernbanedrift medfører store investeringer
i infrastruktur, og krever stor effektivitet og store passasjermengder
for å kunne drives lønnsomt. I store deler av
Norge vil bussdrift være adskillig enklere, fordi busser
kan utnytte ledig kapasitet på allerede eksisterende veistrekninger
som samtidig er i bruk til annen samferdselsvirksomhet.
Det er derfor vanskelig å finne ut om jernbanetrafikken
i Norge er rasjonelt drevet, og hvordan det er med ressursutnyttelse,
service, brukervennlighet og effektivitet. Med flere aktører
på banenettet vil det bli lettere å skille gode
og effektive operatører fra de ineffektive.
Ved å tillate flere operatørselskaper på linjenettet, vil
det kunne legges opp til anbudsrunder, der definerte jernbanestrekninger
utlyses. Dette må ledsages av klare spesifikasjoner av
hvilke tjenester, hvilket rutetilbud, hvor mange avganger til hvilke
tider på døgnet, hvilken kapasitet osv., som ønskes.
De potensielle operatørene blir dermed invitert til å bygge opp
et jernbanetilbud på den aktuelle strekningen, og det selskapet
som kan tilby dette til lavest kostnad for staten, får
tilslaget.
Tilskuddet kan også tilpasses passasjertallet. For å stimulere
til service og brukervennlighet, kan tilskuddet fra staten økes
progressivt proporsjonalt med en økning i antallet passasjerer.
På denne måten vil operatørene være
tjent med å legge tilbudet opp slik at flere velger å bruke
jernbanen.
Sammen med en slik reform bør NSB BA overføres
fra Samferdselsdepartementet til Næringsdepartementet,
med den begrunnelse at det ikke bør være samme
departementet som er lovgiver og regulator, som også er
i eierforhold til det selskap som skal konkurrere på linjenettet.
På bakgrunn av dette fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen endre
forskriftene slik at forholdene legges til rette for at også andre
aktører enn NSB BA kan benytte seg av Jernbaneverkets skinneganger.
2. NSB BA overføres fra Samferdselsdepartementet
til Næringsdepartementet.
24. oktober 2001