Bakgrunn

Luftkvaliteten i og rundt de store byene er med jevne mellomrom så dårlig at store deler av befolkningen får pusteproblemer. Senest til Dagsavisen 9. januar 2003 uttaler Helsevernetaten i Oslo at luften er så dårlig at astmatikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveisproblemer ikke bør oppholde seg utendørs. Til og med friske folk kan få pusteproblemer og oppfordres til ikke å oppholde seg i de verste områdene over lengre tid.

Årsakene til den dårlige luftkvaliteten er flere. En av hovedkildene er utslipp fra privatbiler og svevestøv fra biltrafikk og fyringsanlegg. Situasjonen er så alvorlig at det påkaller behov for tiltak som kan redusere personers bruk av privatbiler. Det har vist seg at kampanjer som tar sikte på å oppfordre folk til å reise kollektivt, dersom de har muligheten til det, ikke er nok for å få folk til å handle annerledes. Dette kan også ha årsak i at kollektivtilbudet ikke er godt nok og at takstene ikke er lave nok. Med jevne mellomrom kommer meldinger om at takstene er økt og at ruter legges ned fordi selskapenes økonomi er forverret. I det hele tatt synes situasjonen for kollektivtrafikken å være inne i en ond sirkel med færre reisende, økende takster og dårligere tilbud. Økt bruk av privatbil blir resultatet. Trafikken går saktere og for­urenser mer.

Erfaring viser at dersom en handling får positive økonomiske konsekvenser for den enkelte, er tilbøyeligheten til å endre adferd stor. På denne bakgrunn foreslås det derfor at fordelsbeskatning av arbeidsgivers betaling av månedskort til kollektivtrafikk for sine ansatte fjernes. Forslagsstillerne mener at dette vil bidra til at flere reiser kollektivt, takstene kan reduseres og avgangene i rushtida bli hyppigere. Det blir færre biler på veiene, trafikken glir lettere, ulykkene blir færre og bylufta sunnere.

Forslagsstillerne har i forbindelse med budsjettbehandlinga for 2003 søkt å få opplysninger fra Finansdepartementet om de økonomiske konsekvenser av et slikt forslag. Departementet var dessverre ikke i stand til å angi hva tiltaket kan koste i form av tapte skatteinntekter, og forslaget ble derfor ikke fremmet. Forslagsstillerne vil nå be om at departementet legger fram beregninger også av de økonomiske gevinster som kan forventes ut fra redusert ulykkestall og mindre helserisiko pga. luftforurensning ved å innføre et slikt skattefritak.

Forslagsstillerne vil peke på den nære sammenhengen som er påvist mellom lett tilgang på gratis parkering nær arbeidsplassen og bruk av privatbil til arbeidsreise bl.a. i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal Transportplan 2002-2011. Her er angitt at 74 pst. av alle med svært gode parkeringsforhold kjører bil til jobben, men bare 25 pst. av de som har dårlige parkeringsforhold. Av disse siste reiser hele 70 pst. kollektivt eller sykler. Nevnte undersøkelse viser at nesten 80 pst. av alle som jobber i storbyene har tilgang til gratis parkering ved arbeidsplassen. Forslagsstillerne vil vise til at det er innført skattefritak for fordelen av gratis parkering, og mener det vil være både ulogisk og uheldig om skattefritak ikke gis for fordelen av at arbeidsgiver betaler for arbeidsreise med kollektivtransport.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Fordelsbeskatning av arbeidsgivers betaling av månedskort til kollektivtrafikk for sine arbeidstakere fjernes.