Til Stortinget
Siden de første funn ble gjort på slutten på 1960-tallet,
har inntektene fra produksjon av olje og gass betydd store endringer
i det norske samfunnet, og satt vårt land i stand til å ta
betydelige skritt i retning av å skape et bedre samfunn.
Det er en utfordring framover å forvalte petroleumsressursene
på en måte som gir optimale effekter på lang
sikt. Særlig viktig blir det å vurdere hvordan verdien
av disse ressursene kan økes ved at spesielt naturgass
i økt grad ses på som et råstoff som
kan danne grunnlag for økt industriell virksomhet i vårt land.
I en tid med sterk tilbakegang i tradisjonell industri, er dette
et område der myndigheter og næringsliv sammen
kan arbeide mot en positiv utvikling.
I dette perspektivet er det viktig ikke bare å se på de
løpende inntekter fra petroleumsindustrien slik den i dag
fungerer, men også på hvordan vår forvaltning
og utnytting av denne ressursen kan føre til økt innenlands
verdiskaping gjennom industriell videreforedling. Det er vel kjent
at det ligger betydelige muligheter for verdiskaping ved å følge
en råvare gjennom flere ledd i verdikjeden.
Myndighetene må derfor gjennom planmessige tiltak legge
til rette for at videre utvikling av olje- og gassindustrien i større
grad enn hittil tar de industrielle perspektivene inn i de vurderinger
som blir gjort.
På oppstrømssiden (leting, utbygging, produksjon
og transport av olje og gass) har norsk industri oppnådd
svært gode resultater. På flere områder
er norsk teknologi og produksjonssystemer i verdensklasse, og både
norske og utenlandske oljeselskaper som opererer på vår
sokkel har ligget i teknologifronten i bransjen. Så å si
uten unntak må det imidlertid slås fast at industriell
utvikling på land ikke har vært tillagt særlig
vekt når utbyggingsløsninger har vært utviklet
og vedtatt.
På nedstrømssiden, - det vil i første
rekke si den petrokjemiske industrien som bruker petroleumsprodukter
som råstoff i industriell produksjon, har utviklingen ikke
vært like omfattende. Petrokjemisk industri er utviklet
i Grenland og på Tjeldbergodden. Potensialet for videre
utvikling er stort, og ikke minst ut fra den fordelen det innebærer å ha
eget råstoff tilgjengelig.
Petrokjemisk industri er internasjonalt stor, og en industri
med meget sterk konkurranse. Vårt land bør likevel
ha gode muligheter for å hevde seg. Vi har en klar råvarefordel,
og industrien er kapitalintensiv og teknologidrevet. Dette burde
gi muligheter for betydelig utvikling, forutsatt at rammebetingelsene
legges til rette. Det er også en forutsetning at vi klarer å utvikle
industrielle klynger, som får størrelse som i praksis
kan utvikle synergien på samme måten som konkurrerende
klynger. I denne sammenhengen kan det pekes på at utbyggingsløsninger
i petroleumssektoren som prinsipp også bør inneholde
vurderinger av hvordan de ulike alternativene vil slå ut
med tanke på landbasert industriell utvikling.
Før gass eksporteres, blir naturgassen behandlet i terminalanlegg.
Slike anlegg ligger dels på produksjonsinstallasjonene
ute i havet, og dels på land. I Norge er det på Kårstø også bygget
opp en fraksjoneringsindustri, der de ulike fraksjonene i naturgass
blir skilt ut for direkte bruk, eller til anvendelse som industriråstoff.
Denne typen industri kan utvikles videre ved at nye mengder naturgass
ilandføres, enten til Kårstø eller til
andre lokaliteter. Den typen anlegg som Kårstø representerer,
gir i seg selv betydelig verdiskaping og merverdi. Med tanke på utvikling
av arbeidsplasser på land, er det svært viktig
at fraksjoneringsindustrien utvikles videre.
Gjennom fraksjonering av rikgass produseres det bl.a. etan, propan
og butan. Spesielt etan er ettertraktet råstoff for plastindustrien,
og det produseres mye mindre etan på Kårstø enn
det norske markedet etterspør. For å tilfredsstille
råstoffbehovet i allerede etablert norsk petrokjemisk industri,
er det derfor ønskelig at den norske fraksjoneringsindustrien
utvikles videre.
En videre utvikling av gassbasert petrokjemisk industri i Norge,
vil gi kraftfulle stimulanser til videre teknologiutvikling på dette
området. Slik teknologiutvikling er i seg selv en verdiskapende
aktivitet, som kan bidra betydelig til å øke verdien
på den nye naturressursen vi har fått tilgang
til. I tillegg vil det også på dette området
være slik at høy teknologisk kompetanse gir forretningsmuligheter
for norske bedrifter også utenfor landets grenser. Slik
kompetanse må bygges opp i den perioden vi selv har god
tilgang på råvarer, og blir en varig forretningsmulighet
med perspektiver ut over vår egen produksjonsperiode. Teknologi
som internasjonal konkurransefaktor er vèl akseptert på oppstrømssiden
i petroleumsbransjen, og bør vurderes på samme
måte på nedstrømssiden.
Myndighetene bør snarest analysere hvordan rammebetingelser
generelt kan legges slik til rette at industrielle aktører
finner det interessant å videreutvikle norsk terminalindustri
og petrokjemisk industri basert på naturgass.
I løpet av en generasjon er Norge, med utgangspunkt
i petroleumsressursene på sokkelen, blitt en betydelig
aktør på det internasjonale energimarkedet.
I kommende generasjon bør vi ha som mål å etablere
Norge som en førende nasjon også på petrokjemisk
industri, som har naturgass som råstoff. Da vil verdiskapingen øke,
og vi vil få økt sysselsetting i industrien. I
tillegg kan vi utvikle teknologi som gjør det mulig å forlenge
den perioden der vi produserer og utnytter naturressursene olje
og naturgass.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen utarbeide strategier som kan bidra
til at norsk gassbehandlingsindustri og petrokjemisk industri får
tilgang på råvarer, slik at denne industrien kan
videreutvikles, og utvides på bakgrunn av de naturlige
fortrinn som er for slik industri i Norge.
6. november 2003