Til Stortinget
Barne- og familiedepartementet utarbeider hvert år veiledende
satser for livsoppholdsutgifter for personer under gjeldsordning.
Fram til 1998 utgjorde satsene et beløp tilsvarende 85
pst. av minstepensjon. Departementet gikk imidlertid bort fra denne
satsen etter økningen av minstepensjonen i 1999. Siden
har livsoppholdssatsene blitt regulert i henhold til utviklingen
i folketrygdens grunnbeløp. Satsene tilsvarer i dag ca.
75 pst. av minstepensjonen. Gjeldende satser lar en enslig beholde
6 565 kroner i måneden og et par 11 116
kroner. I tillegg kan under visse betingelser utgifter til bolig
og forsørgelse av barn holdes tilbake av inntekten.
Stortinget behandlet høsten 2002 endringer i gjeldsordningsloven
gjennom Innst. O. nr. 15 (2002-2003). Her uttalte et flertall følgende
om livsoppholdssatsene:
"Flertallet mener at ingen skyldner bør ha mindre å leve
av enn om lag 85 % av minstepensjon. Dette bør departementet
innarbeide i framtidige veiledende satser."
30. juni 2003 sendte Barne- og familiedepartementet
likevel ut et rundskriv (Rundskriv Q08/03) med veiledende
satser til livsopphold i saker etter gjeldsordningsloven, hvor satsene
ikke var justert i henhold til stortingsflertallets føringer.
Flertallet gjentok derfor sin påpekning av at satsene bør
ligge på om lag 85 pst. av minstepensjon, i forbindelse
med behandlingen av Innst. O. nr. 7 (2003-2004). Her uttalte flertallet
følgende om departementets rundskriv:
"Flertallet vil påpeke at de veiledende satsene ligger
under det flertallet på Stortinget anbefalte og at Regjeringen
dermed ikke har fulgt opp stortingsflertallets ønske. Flertallet
står fast på at satsene ikke bør være
lavere enn om lag 85 % av minstepensjon."
Til tross for disse klare føringene har departementet
fortsatt ikke endret rundskrivet. I svar på skriftlig spørsmål
av 17. desember 2003, jf. Dokument nr. 15 spørsmål
nr. 239 (2003-2004), begrunner barne- og familieministeren dette
med at familie-, kultur- og administrasjonskomiteen ikke har hatt
merknader til saken i forbindelse med høstens budsjettinnstilling. Skal
livsoppholdssatsene endres i tråd med det som ble uttalt
i forbindelse med behandlingen av endringene i gjeldsordningsloven,
må altså stortingsflertallet for tredje gang slå fast
at de skal være på om lag 85 pst. av minstepensjon.
Gjeninnføring av den veiledende 85 pst.-satsen vil medføre
at enslige normalt vil kunne disponere 7 222 kroner og
par 12 835 kroner per måned. Departementet har
påpekt at dette ligger betydelig over satsen for "lignende
ytelser", for eksempel sosialhjelp. Gjeldsordningen har imidlertid
aldri vært ment å være en ytelse på linje
med sosialhjelp. Personer med gjeldsordning skal leve med disse
betingelsene over lang tid. Formålet med gjeldsordningsloven
er dessuten at gjeldsofre skal settes i stand til å komme
på beina igjen økonomisk. Formålet er
ikke aleine at kreditorer skal få mest mulig penger tilbake
fra skyldneren. Det er derfor i samfunnets interesse og i tråd
med lovens intensjon å sørge for at livsoppholdssatsene
ligger på et nivå hvor de fleste vil klare å gjennomføre
gjeldsordningen. En rapport fra Statens institutt for forbruksforskning
(SIFO) viser at når gjeldsordninger oppheves, er det i
hovedsak fordi skyldneren ikke greier å innfri sine betalinger
til kreditor. I rapporten heter det at SIFOs funn "kan tolkes som
et uttrykk for at det økonomiske regimet som settes for
husholdningene er i tøffeste laget for mange søkere"
(SIFO-rapport 3-2000, s.120). Det er videre liten grunn til å tro
at en økning i livsoppholdssatsene vil undergrave gjeldsordningslovens
legitimitet. Heller ikke om satsene settes til 85 pst. av minstepensjon vil
det bli attraktivt å leve under gjeldsordning. En endring
av satsene vil neppe påvirke antallet gjeldsordninger,
men vil kunne bidra til at flere ordninger lykkes. Ifølge
departementets egne tall opplever vi nå en alvorlig økning
i antallet åpnede gjeldsforhandlinger. I 2003 ble det åpnet
1 995 forhandlinger, mot 1 517 i 2002. I januar
2004 ble det åpnet 208, mot 149 i januar 2003, altså en økning
på ca. 40 pst. Det er derfor av samfunnsmessig betydning
nå å treffe tiltak som gjør det mest
mulig sannsynlig at nye gjeldsordninger vil lykkes.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen sette de veiledende satser for livsopphold
under gjeldsordning slik at ingen skyldnere får mindre
enn 85 pst. av minstepensjon å leve av.
24. februar 2004