Til Stortinget
Skolebarn og ungdom i en rekke fylker er henvist til ståplass
på skolebussen hver skoledag. Dette skjer samtidig som
at det innføres stadig strengere sikkerhetsregler, blant
annet krav om bruk av sikkerhetsbelter. Dette skaper
stor usikkerhet og redsel både hos barna og foreldrene.
Skoletransporten foregår vanligvis utenfor tettbygd
strøk, med hastigheter på opp til 80 km/t.
Det er fra mange steder i landet blitt rapportert om ulykker og
nestenulykker hvor skolebusser har vært involvert.
Vegtrafikkloven tillater ståplasser på enkelte busstyper.
Ref. kommisjonsdirektiv 96/36EF - hvor det fremkommer at
det kun er gjort unntak fra bilbeltepåbud i buss som er
særlig innrettet for bruk i byområder med stående
passasjerer.
Fylkene og busselskapene bruker dette bevisst i sin planlegging
av transporten for å spare penger. Forslagsstillerne viser
til at transport av barn i skolepliktig alder dekkes av fylkeskommunene,
men at transportbehovet oppstår i kommunene. Mellom 97 og
98 pst. av elevene i grunnskolen går i kommunalt eide skoler.
Skolestrukturen i den enkelte kommune - fastlagt av kommunestyret
- er ofte styrende for transportbehovet, og spesielt når
regningen for transporten kan sendes videre fra kommunen til et
annet forvaltningsnivå, nemlig fylkeskommunen. Forslagsstillerne
vil peke på at en annen modell for finansiering av skoler
- nemlig stykkprisfinansiering der staten betaler skolepenger for
hver elev direkte til den skolen eleven velger - vil åpne
for et variert skoletilbud bedre tilpasset bosetningsmønster
i bydel, kommune og region, og derved redusere behovet for transport.
Forslagsstillerne peker på at fortsatt er det bare Fremskrittspartiet
som støtter en slik finansieringsmodell for grunnskolen
og videregående skole.
I mange tilfeller brukes gamle utrangerte busser, for på en
enkel måte å "omgå" den nye lovgivning. Disse
eldre bussene ble i sin tid sertifisert med mange tillatte ståplasser
og brukes nå i skoletransporten på en juridisk
helt lovlig måte.
Det ble i 1998 utarbeidet en Stiftelsen for Industriell og Teknisk
Forskning (SINTEF)-rapport om "Sikkerhet ved skolebarntransport
med buss og bruk av ståplasser", som slår fast
at det er mange barn i hele landet som må stå på bussen
hver dag. Bare i Østfold f.eks. er det blitt registrert
at opp til 130 barn måtte stå i bussen hver skoledag
i 1999. På en enkelt skolerute som trafikkerte utenfor
tettbebygd strøk i Østfold, ble det ved en stikkprøve
registrert opp til 18 stående elever i bussen.
Trafikksituasjonen på norske veier har forandret seg
dramatisk de siste årene, noe som i dagens trafikkbilde øker
sannsynligheten og risikoen for muligheten av en større
alvorlig ulykke hvor en skolebuss kan bli involvert.
Barn og unge som er avhengige av å kjøre skolebuss,
kan ikke selv velge bort dette ved å la være å ta bussen,
de er lovpålagt å møte på skolen.
Med andre ord - de må bare akseptere det som tilbys. Skolebarna og
ungdommen er en del av befolkningen som har størst regularitet
i å benytte buss. Derfor er denne gruppen teoretisk i større
fare for å oppleve en alvorlig ulykke i løpet
av skoletiden enn andre deler av befolkningen. Det kan virke urimelig
at det skal knyttes stramme budsjetter og dårlig økonomi
til skoletransporten. Derfor kan det i mange tilfeller åpnes
for spekulasjon i skoletransporten av barn og ungdom, fordi lovverket
er foreldet og forandret over tid.
EU setter stadig strengere krav til nyregistrerte busser, et
regelverk som også Norge må forholde seg til.
Denne problematikken er kjent, og er et tema som har opptatt foreldre
og elever i nærmere 20 år og fortjener en løsning.
Over tid har dette skapt frustrasjon med mye debatt og avisskriverier
i mange deler av landet.
Det skapes ikke holdninger og forståelse fra skolebarna
for det strenge bilbeltepåbudet i personbil og trafikkregler
generelt, når man den ene dagen blir ilagt bøter
for ikke å ha fastspent barn og ungdom i personbilen, for
deretter selv hver dag på vei til skolen tvinges til å ta
til takke med ståplasser i buss, og registrerer at myndighetene
faktisk overser denne faren av hensynet til økonomi.
Det virker for folk flest helt uforståelig at den offentlige
myndighet på den ene side formaner om fare, og pålegger
med lov bruk av sikkerhetsbelte i personbiler, mens den samme myndighet
på den andre side selv kan tillate seg å peke
på besparelser i budsjettene til busstransport av barn
og ungdom med ståplasser til og fra skolen.
Forslagsstillerne viser til at opplæringsloven nylig
har fått et nytt kapittel 9a om elevens skolemiljø; både
fysisk miljø og psykososialt miljø. Forlagsstillerne
understreker at så vel daglig samlet reisetid for barn
i skolepliktig alder samt alle forhold knyttet til selve transporten åpenbart
også påvirker det totale skolemiljøet
for barn i skolepliktig alder.
Også av hensyn til bestemmelsene i opplæringslovens
kapittel 9a er det derfor viktig at busstransport av barn i skolepliktig
alder skjer på en måte som sikrer liv og helse.
Forslagsstillerne peker også på at de forsikringsmessige
forhold knyttet til fellestransport av barn i skolepliktig alder,
må avklares bedre.
Trygg Trafikk og ATL med sine respektive ledere har stadig kommet
med innspill i den offentlige debatt, og uttrykt sin sterke bekymring
for at barn og unge må stå i skolebussene.
De samme organisasjoner har også påpekt at
det kan virke som om § 3 i vegtrafikkloven brytes
hver dag mange steder i Norge, ved at elever blir transportert i
skolebuss på denne måten.
Fra lærerhold blir det hevdet at det hersker til dels kaotiske
tilstander med kamp om sitteplassene ved ombordstigning i bussene.
Dette øker ytterligere risikoen for skader.
Tillitsmannsverket og fagorganisasjonene til bussjåførene
har også rettet søkelyset på skolebussene
med ståplasser, og støttet opp under betenkeligheten
ved å transportere skolebarn og ungdom på denne måten.
Det er daglig en stor psykisk belastning for sjåførene,
og et stort ansvar som pålegges dem ved å transportere
elevene på denne måten.
Forslagsstillerne mener at behovet for å sikre barn og
ungdom i skolebuss er meget stort. Skoletransportene utgjør
i dag et risikomoment som før eller siden kan ende i en
alvorlig ulykke. Det er anslått at merkostnadene for å sikre
sitteplass til alle landets skoleelever vil koste rundt 45 mill.
kroner. Dette tall må i denne sammenheng anses og betraktes
som et forholdsvis lavt anslag, når en ser på gevinsten
ved å forebygge risikoen for uopprettelige skader på vår største
ressurs, som våre skolebarn og vår nye generasjon
utgjør. Et spart liv reddet i trafikken sparer samfunnet
for ca. 25 mill. kroner, i tillegg kommer besparelsene for skader.
I tillegg kommer den viktigste besparelsen som er de sparte menneskelige
lidelsene for både offer og de pårørende.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag
til endringer i vegtrafikkloven, slik at det blir forbud mot å transportere
skolebarn og ungdom stående i skolebuss.
28. april 2004