Til Stortinget
Forslagsstillerne mener det er vesentlig for en vellykket integrering
at alle som har lovlig opphold i Norge, får et tilbud om å bli
aktive deltakere i vårt samfunn. Det forutsetter at alle
får mulighet til å lære norsk så vel
som kunnskap om norske samfunnsforhold. Utenlandske forkynnere som
har arbeid i religiøse trossamfunn faller utenfor eksisterende
introduksjonsprogram. De vil heller ikke være omfattet
av forslaget til lov om endringer i introduksjonsloven mv.(jf. Ot.prp.
nr. 50 (2003-2004) om en rett og plikt til norskopplæring)).
Hvis de kommer fra et annet EØS-land, vil de verken ha
en rett eller plikt til norsk- og samfunnsfagopplæring.
Kommer de som arbeidsinnvandrere fra et land utenfor EØS-området,
vil de ha en plikt, men ingen rett til norsk- og samfunnsfagopplæring.
Forkynnere i trossamfunn har en nøkkelrolle gjennom
veiledning av mange med innvandrerbakgrunn i Norge. Det er av avgjørende
betydning at forkynneren har grunnleggende kjennskap til det samfunn
forkynnelsen foregår i. Forslagsstillerne mener at forkynnere
er en gruppe som vil trenge et særskilt tilrettelagt program.
Religiøse forkynnere har i større utstrekning
enn mange andre arbeidsinnvandrere, en funksjon som veiledere. Trossamfunnene
er med på å gi trygghet, støtte og veiledning
for mange etniske minoriteter i møte med det norske samfunn.
Mange barn deltar i ulike former for opplæring. For å styrke de
religiøse forkynneres mulighet til å medvirke
til en positiv integrasjon, skal det sikres at disse får kjennskap
til norsk språk og sosiale normer. Ikke minst gjelder dette
for forkynnere som kommer fra land som har en samfunnsstruktur svært
ulik den norske.
En vellykket integreringsprosess bygger på respekt
for religionsfrihet for alle. Det understrekes at det ikke skal
legges hindringer i veien for den absolutte tros-, tanke- og talefrihet.
Dermed er det ikke ønskelig å begrense selve forkynnelsesfriheten.
Ansvarlige nøkkelpersoner blant religiøse minoriteter skal
derimot bli kjent med de regler som gjelder i et demokratisk og
moderne samfunn. De religiøse forkynnerne skal medvirke
til at innvandrere kan oppnå en raskere integrering på basis
av demokratisk tenkning, ytrings- og trosfrihet, individuelle rettigheter, likestilling
og personlig frihet. Derfor er det et offentlig ansvar å sikre
at de religiøse forkynnerne kjenner til de nødvendige
spilleregler i det norske samfunn.
Forslagsstillerne fremmer forslag om et obligatorisk introduksjonsprogram
for forkynnere som har til hensikt å arbeide som forkynnere
over tid. Gjennomføring av introduksjonsprogrammet skal
være en forutsetning for å få arbeids-
og oppholdstillatelse. Introduksjonsprogrammet skal kun inkludere
språkopplæring og opplæring om norske
samfunnsforhold. Opplæringen må tilpasses lokale
forhold og ta hensyn blant annet til om forkynneren er ansatt på hel- eller
deltid. Det bør legges til rette for at opplæringen kan
foregå utenom ordinær arbeidstid. Dispensasjon bør
gis til forkynnere som kan dokumentere at de besitter kunnskap som
i store trekk svarer til innholdet i introduksjonsprogrammet.
Forslagsstillerne ser også nødvendigheten av
at forkynnere sikres individuelle rettigheter. Det er i dag i for
stor grad opp til det enkelte menighetsråd å avgjøre
hvorvidt forkynneren får mulighet til å lære språk
og å lære norske samfunnsforhold å kjenne. Mange
forkynnere har selv et stort ønske om norskopplæring
og større kunnskaper om det norske samfunn.
Forslagsstillerne vil også be Stortinget anmode Regjeringen
om å fremme forslag om hvordan det norske samfunn bedre
kan imøtekomme etterspørselen etter kvalifiserte
forkynnere i de større trossamfunnene her i landet. Flere
store trossamfunn er i dag avhengige av å hente kvalifiserte
forkynnere utenlands. Det skyldes blant annet manglende mulighet for å få relevant
teologisk utdannelse i Norge.
Det er også stor forskjell på de ulike forkynnerne som
praktiserer i Norge. Dette gjelder både med hensyn til
utdanningsbakgrunn og deres rolle som forkynnere. Noen har en svært
begrenset utdanning og funksjon. Mange av disse har lært å gjengi
en tekst, men ikke tolke den. Andre forkynnere har utdanning fra
andre land og har en dypere innsikt i selve forkynnelsen. Dette
har stor betydning for hvilken forkynnelse som gis. Forslagsstillerne
mener at en må vurdere å tilby relevant teologisk
utdanning for personer som tilhører andre store trossamfunn.
Da dette vil dreie seg om et relativt beskjedent antall personer,
vil et samarbeid med andre universiteter og religiøse samfunn
i de nordiske landene være det naturlige.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om et obligatorisk introduksjonsprogram for religiøse forkynnere.
2. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en vurdering av hvordan det norske samfunn i større
grad kan bidra til at forkynnere i store religiøse minoritetssamfunn
kan få en teologisk utdanning i Norge eller i Norden.
24. november 2004