Til Stortinget
OECD la våren 2005 frem resultatene fra den omfattende
undersøkelsen "Adult Literacy and Lifeskill Survey" (ALL).
Undersøkelsen viser at over 400 000 personer av
den voksne befolkning (i gruppen 16-65 år) i Norge er så dårlig
i lesing av tekst og forståelse av tall, at de scorer under
det nivået som internasjonale leseforskere ser som nødvendig
for å kunne fungere godt i et moderne arbeidsliv. Gruppen
lesesvake er overrepresentert blant arbeidsledige og støttemottagere,
og er spesielt sårbar for omstillinger i arbeidslivet.
Undersøkelsene viser også at enkelte minoritetsgrupper
har langt større andel voksne med svake ferdigheter enn
flertallet av befolkningen.
Stortinget vedtok i 2000 å lovfeste retten til grunnskoleopplæring
for alle voksne. I praksis fungerer denne ordningen dårlig.
Det kan skyldes at ordningen er for dårlig kjent, at kommunene
ikke prioriterer målrettede tiltak for voksne, eller at
det finnes andre barrierer som gjør at voksne med svake
ferdigheter ikke melder seg til kommunale voksenopplæringstiltak.
Samtidig er det gjort positive og interessante erfaringer i enkelte
større bedrifter, som f.eks. Linjegods og Kverneland ASA,
som har gjennomført kurs for ansatte med dårlige
leseferdigheter. Disse kursene er i noen grad finansiert med offentlig
støtte. Erfaringene viser at denne type opplæring
gir best resultater når den knyttes til den daglige virksomheten
i bedriften og utvikles i samarbeid med de ansatte.
Med innføringen av Kunnskapsløftet fra 2006
får faglige kompetansemål, særlig med
hensyn til grunnleggende ferdigheter, et tydelig og forpliktende
innhold. Det er utviklet kartleggingsverktøy bl.a. innenfor
lesing og regning, som gjør det mulig å avdekke hvor
den enkelte står i forhold til kompetansemålene i
de nye læreplanene innenfor de fem grunnleggende ferdighetene.
Forslagsstillerne mener at denne type kartlegging bør kunne
brukes til å gi voksne spesifiserte rettigheter innenfor
den generelle retten til grunnskoleopplæring.
Hvis en slik kartlegging viser avvik av betydning i den forstand
at en voksen ligger langt under fastsatte kompetansemål,
kan vedkommende få en spesifikk rettighet til å få opplæring
som bringer vedkommende opp til ønsket nivå. Med
en slik ordning vil den enkelte ha en klart definert rettighet til
opplæring. Denne individuelle retten bør kunne
tas ut hos alle godkjente tilbydere av voksenopplæring
- studieforbund, voksenopplæringsinstitusjoner, eller hos
andre med tilstrekkelig kompetanse - uavhengig av organiseringen
i vedkommende kommune.
Voksne som gjennom kartlegging er tilkjent en spesifikk rett
til grunnskoleopplæring, skal kunne få utstedt
et "kompetansekort" som beskriver rettigheten og angir startpunkt
for opplæringen. Resultatene av senere opplæring
legges inn i kortet, slik at det til enhver tid kan dokumenteres
hvilken opplæring man har fått og hvilke resultater
som er oppnådd.
Fordelen ved å definere retten til grunnskoleopplæring
for voksne på denne måten, er bl.a. at det åpner
for fleksibel organisering tilpasset ulike behov. I noen tilfeller
vil det være naturlig å kombinere lese- og skriveopplæring
med annen opplæring på arbeidsplassen. I så fall
kan "skoledelen" legges inn i eller tilpasses normalt arbeid. Det
offentlige finansierer grunnskoledelen, mens bedriften bekoster
den øvrige opplæringen. I andre tilfeller vil
opplæringen kunne foregå i regi av Aetat eller
på oppdrag fra trygdekontor som ledd i attføring.
Forslagsstillerne mener at en ordning etter prinsippene ovenfor
vil kunne møte de voksne som har størst behov
for voksenopplæring, på en måte som fungerer
godt og ikke virker stigmatiserende. Ordningen med et "kompetansekort"
kan om ønskelig også utvides til å omfatte
videregående opplæring, men forslagsstillerne
har i første omgang valgt å konsentrere seg om
grunnskolenivået, hvor behovene synes å være
størst.
For å fremme større åpenhet og bidra
til å bygge ned barrierer som gjør at voksne ikke
søker hjelp, bør det gjennomføres en
holdningskampanje for å skape fokus omkring manglende grunnleggende
ferdigheter og lese- og skrivevansker blant voksne. Dette bør inngå som
en del av et trepartssamarbeid i arbeidslivet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen utvikle en ordning og fremme forslag om spesifiserte rettigheter til grunnskoleopplæring for voksne, inklusive et "kompetansekort".
Oslo, 24. november 2005