Til Stortinget
Vinteren 2002/2003 opplevde husholdninger og næringslivet
rekordhøye strømpriser i Norge. Prisnivået
skapte mye oppstyr blant folk flest og i det politiske miljøet.
Mange husholdninger opplevde økonomiske problemer som følge
av høye priser på en livsnødvendig vare,
og i næringslivet ble produksjonen stengt noen steder.
Det ekstremt høye prisnivået varte heldigvis bare
en kort periode, men prisnivået har likevel blitt liggende
på et betydelig høyere nivå enn vanlig
for norske strømkunder. I uke 5 i 2005 var Nordpoolprisen
i Sør-Norge 19,04 øre/kWh. I samme uke
i år var prisen 32,87 øre/kWh. For en
forbruker med markedspriskontrakt gir dette en pris på rundt
44 øre/kWh (inkludert merverdiavgift, eksklusiv
elavgift). Spotprisen i januar måned har aldri vært høyere,
med unntak av krisevinteren 2003. Dersom vi får en ekstra
kald ettervinter, vil prisene kunne stige ytterligere. Tilsiget
i vårflommen kan dessuten bli mindre enn normalt, fordi
det er mindre snø i fjellet enn vanlig. For flere strømkunder
betyr dette at en stadig større del av disponibel inntekt
må brukes på lys og varme.
Norge er et kaldt og tidvis mørkt land, og energi i ulike
former er nødvendig for å sikre velferd og en god
levestandard. Forslagsstillerne mener folk flest ikke bør
ha dårlig samvittighet for at vi ønsker lys og varme
rundt oss, spesielt om vinteren. Behovet for oppvarming i hjemmene
på vinterstid er betydelige, og det anslås at
rundt 55-80 pst. av energibruken er til oppvarming. Bruk av energi
til oppvarming av hus er ikke et alternativ som kan velges bort,
og den enkelte husholdnings energibehov kan på kort sikt
ikke påvirkes vesentlig uten at det går ut over
velferden. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har for øvrig
dokumentert at norske husstander ikke bruker mer energi enn tilsvarende
i andre nordiske land. Det blir misvisende å sammenligne
kun strømforbruket, da tilgangen til alternativer er større
i de andre nordiske land.
Mange husstander er i dag fullstendig avhengig av strøm
til oppvarming, og er dermed spesielt sårbare for et stadig
høyere prisnivå, samt tidvise prishopp på strøm,
som oppstår i spesielle situasjoner. Politiske valg og
prioriteringer har redusert folks reelle muligheter til å gjøre
selvstendige valg av energikilder til oppvarming av sine hjem. Gjennom
avgiftspolitikken, forskrifter og usikre rammevilkår har realistiske
alternativ til strøm, slik som bruk av ved, fyringsolje
og gass, vært nedprioritert og uønsket. Forslagsstillerne
er selvsagt positive til at myndighetene satser på kostnadseffektive,
alternative løsninger til oppvarmingsformål eller
bygging av lavenergihus for fremtiden, men erkjenner at dette er
løsninger som det tar tid å realisere i stort
omfang. De fleste fagmiljøer vil understreke at implementering
av for eksempel vannbåren varme og bedre isolasjon av kostnadsmessige
grunner, er tiltak som i hovedsak bør gjennomføres
ved nybygg og rehabilitering av hus. For de fleste husholdninger
vil derfor dagens strømforbruk opprettholdes i lang tid
fremover.
Siden strøm er en nødvendighetsvare med få,
om noen, alternativer på kort sikt, så bør
myndighetene legge til rette for at varen kan prises på et
fornuftig nivå i markedet. Dessverre har politikerne hindret
tilbudssiden i elmarkedet i å utvikle seg og sikre tilstrekkelig økt
produksjon i Norge. I tiden etter liberalisering av kraftmarkedet
tidlig på 1990-tallet, har kraftforbruket økt
med ca. 4 ganger ny kraftproduksjon. Resultatet er et kraftunderskudd
på rundt 7 TWh i et normalår. I tørrår
er situasjonen betydelig verre. Dette skaper press på prisnivået.
I tillegg har innføringen av CO2-kvoter bidratt til en
vesentlig økning i kraftprisene, tilnærmet 10-15 øre/kWt
basert på dagens kvotepriser. Dette innebærer
en betydelig verdioverføring fra husholdninger og næringsliv
til kraftprodusentene. For en gjennomsnittshusholdning så innebærer
CO2-kvoteprisen ca. 2 000-3 000 kroner i ekstrautgifter
på strømregningen. På toppen av dette
kommer offentlige avgifter, slik som elavgift og merverdiavgift
(moms).
Forslagsstillerne mener det er viktig å sikre utbygging
av ny kraftproduksjon og mer effektiv energibruk, slik at en igjen
får en bedre balanse i kraftforsyningen. Dette er likevel
langsiktige løsninger som forslagsstillerne regner med
vil få mye oppmerksomhet i Stortinget i tiden fremover.
Derimot er det lite fokus på kortsiktige virkemidler for å hjelpe
de grupper i samfunnet som blir spesielt skadelidende når
en feilslått energipolitikk gir seg utslag i høye
strømpriser.
Det mest direkte og effektive virkemiddel tilgjengelig for politikerne
er avgiftssystemet. Da strømprisen lå på halvparten
av dagens nivå, argumenterte flere partier for at elavgiften
måtte økes fordi strømprisen var så lav.
Når strømprisen nå er doblet, bør samme
begrunnelse brukes til en reduksjon i elavgiften, som er på over
10 øre pr. kWh. Forslagsstillerne mener Regjeringen derfor
bør ha en klar fullmakt fra Stortinget til å redusere
avgift og moms på elektrisitet i tider med høye
strømpriser. En slik avgiftsreduksjon vil være
en viktig symbolsk og økonomisk håndsrekning til
folk i en vanskelig situasjon, og er fullt mulig uten å gjøre
større endringer i selve kraftmarkedet. Forslagsstillerne
viser til at Fremskrittspartiet ved flere anledninger har fremmet
forslag om å redusere elavgiften permanent, men at Stortinget har
stemt ned forslaget. Forslagsstillerne håper dette forslaget
kan være et konstruktivt kompromiss, ved at Regjeringen
får fullmakt til å bruke avgiftssystemet som virkemiddel
når behovet er ekstra stort. Erfaringene fra 2002-2003
viser at det ikke er en god løsning å bruke sosial-
eller trygdekontor for å løse dette problemet.
De høye strømprisene kommer staten spesielt
til gode, ved at staten får ekstra inntekter gjennom økt skatt
fra kraftselskapene, økt utbytte fra egne kraftselskap
og mer momsinntekt. En fjerning av elavgiften er en håndsrekning
fra Stortinget, nå som den feilslåtte energipolitikken
svir som verst for folk flest. Stortinget må ikke gi inntrykk
av at høye strømpriser er akseptabelt dersom det
betyr at staten går glipp av ekstrainntekter ved å redusere
avgifter.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om retningslinjer for å redusere
elavgiften i perioder med høye strømpriser.
1. mars 2006