Til Stortinget
Kort lønnsplikt og lengre permitteringsperiode er virkemidler
som sikrer nødvendig fleksibilitet for bedriftene når
ordretilgang og konjunkturer svinger. Disse virkemidlene sikrer
dessuten i større grad at viktig kompetanse ikke blir borte,
fordi det blir for dyrt for bedriftene å beholde kompetansen
i bedriftene, og bedriftene derfor går til oppsigelser
fremfor å satse på egne ansatte.
Den midlertidige forskriften som sikret et 42 ukers permitteringsløp,
er fra 2006 satt til 34 uker. Næringslivet er også påført
større kostnader med utvidelsen av arbeidsgivers lønnspliktperiode
ved permittering fra 5 til 10 dager.
De negative konsekvensene av innstrammingene i permitteringsreglene
indikeres av en rapport om konsekvensene av strammere permitteringsregler. Det
ble blant annet dokumentert at det ville skje et stort fall i antall
permitteringer med 10 dagers lønnsplikt, fordi bedriftene
i større grad ville ty til midlertidige ansettelser fremfor
faste ansatte. Konsekvensen av dette er en svekkelse av produktiviteten,
rekrutteringen og helse, miljø og sikkerhet (HMS). Rekruttering
av motiverte og kompetente nye medarbeidere, bl.a. lærlinger,
er blitt betydelig svekket grunnet økt usikkerhet om fast
ansettelse.
Innstramming i permitteringsregelverket vil føre til
oppsigelser og kompetanseflukt, spesielt i bedrifter som er klimaavhengige,
som for eksempel asfalt, taktekkere og anleggsgartnere. Slike bedrifter
mangler arbeidsoppgaver til å beholde sine ansatte
gjennom hele året. Eksempelvis legges 80-90 pst. av asfalten
i sommermånedene.
Prosjektbasert industri innen næringer med store svingninger
i ordremassen bruker i perioder permitteringer som fleksibilitet
fremfor innleie og midlertidige ansettelser. Dette er til fordel
for bedriften og de ansatte. I andre land er arbeidsmarkedets fleksibilitet annerledes,
og permitteringer er således "den norske måten" å løse
slike konjunktursvingninger på.
Det forrige stortinget vedtok enstemmig i forbindelse med behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett for 2005 at regjeringen Bondevik skulle
"utarbeide et forslag til permanent regelverk for permitteringsreglene
som fanger opp både konjunktur- og sesonghensyn, og legge
dette frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2006". Dette har
ikke skjedd. Saken er ikke bare utsatt i ett år, men man
fikk samtidig både økt egenandel og redusert dagpengeperiode.
Permitteringsregelverket, slik det gjaldt frem til 31. desember
2005, burde vært bevart inntil den varslede analysen ble
gjennomført. Det er etter forslagsstillernes syn svært
uheldig, og i strid med Stortingets vedtak, at man strammet inn
på permitteringsordningen før en vedtatt analyse
er gjennomført. Forslagsstillerne vil også minne
om at et enstemmig storting brakte ro rundt permitteringsreglenes
del om lønnspliktsperioden høsten 2004, etter
flere år med stadige endringer. Den økte bedriftsbetaling,
som følge av Regjeringens budsjett for 2006, bidrar ikke
til et forutsigbart og stabilt arbeidsliv.
Forslagsstillerne finner det nødvendig å foreslå forbedringer
i regelverket av hensyn til arbeidstakere og norske bedrifter før
de nye reglene volder for stor skade.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at permitteringsordningen
utvides til 42 uker, og at arbeidsgivers lønnspliktperiode
ved permittering reduseres til 5 arbeidsdager.
3. april 2006