Til Stortinget
Personer som blir uføre før fylte 26 år
og som ikke har hatt muligheten til å tjene opp pensjonspoeng
gjennom arbeidsinnsats, har rett til en tilleggspensjon beregnet
med utgangspunkt i 3,3 poeng. Denne rettigheten beholdes bare så lenge
personen er medlem i folketrygden. Etter ett år utenfor
Norges grenser bortfaller medlemskapet for de aller fleste grupper.
Dette innebærer at for unge uføre med tilleggspensjon
basert på garantitillegg fra folketrygden, vil ytelsen
bortfalle etter ett års fravær fra Norge.
Personer med uførepensjon basert på opptjente rettigheter
og minst 20 års samlet botid i Norge får beholde
sin ytelse ved opphold i utlandet.
Mange unge uføre føler dette som forskjellsbehandling,
og mener at deres trygdeytelser skal behandles på samme
måte som for trygdede med opptjente rettigheter.
I januar 1977 ba Sosialdepartementet det utvalget som hadde fått
i oppdrag å utrede en videre opptrapping av minstepensjonene
i folketrygden, og forskjellige andre spørsmål
som gjaldt folketrygdens ytelser, se nærmere på pensjonsrettighetene
for funksjonshemmede som ikke hadde hatt mulighet for å opparbeide
rett til tilleggspensjon. I NOU 1978:12 la utvalget frem sin innstilling
som i pkt. 11.5. omhandler "Godskriving av tilleggspensjonsrettigheter
for trygdede som blir uføre i ung alder". Utvalget viste
i pkt. 11.5.4. til at man burde ta hensyn til hvordan forholdene
ville være på noe sikt:
"(…) når alle som har vært yrkesaktive
også har opptjent tilleggspensjonsrettigheter ved pensjoneringen.
I en slik situasjon vil minstepensjonssystemet i hovedsak om fatte
de som har vært hjemmeværende husmødre
samt trygdede som midlertidig mottar ytelser til livsopphold i form
av overgangsstønad og attføringspenger."
På denne bakgrunn mente utvalget at de unge uføre:
"(…) om hvem man ikke vet annet enn at de ellers ville
blitt yrkesaktive - representerer en gruppe som må kunne
vurderes særskilt. De må fra ung alder og trolig
resten av sitt liv være henvist til å leve på trygdeytelser,
med mindre aktiv attføring lykkes."
Utvalgets mening var, slik forslagsstillerne leser innstillingen,
at unge uføre skulle ha tilnærmet samme utgangspunkt
når det gjaldt økonomisk hverdag som andre jevnaldrende
som hadde hatt muligheten til å tjene opp tilleggspensjonsrettigheter.
Det sies i pkt. 11.3.4 i NOU 1978:12:
"En må forutsette at de som er blitt uføre
i ung alder vil ha samme behov for å kunne kjøpe
varer og tjenester som jevnaldrende som har rukket å tjene opp
tilleggspensjonsrettigheter."
Ved en endringslov som trådte i kraft fra 1. mai 1981
fikk fødte uføre og andre som hadde fått
sin ervervsevne nedsatt med minst 50 pst. før fylte 20 år, rett
til en minste tilleggspensjon. Fra 1. januar 1984 ble ordningen
utvidet slik at alle med uføretidspunkt før 21 år
kom med. Sluttpoengtallet ble satt til 2. Fra 1987, i forbindelse
med behandlingen av Ot.prp. nr. 7 (1986-1987), ble poengtallet hevet
til 2,5, i 1989 ble aldersgrensen hevet til 22 år og poengtallet
til 3,00, og i 1991 til 3,3. I forbindelse med trygdeoppgjøret
for 1992 ble det oppnådd enighet mellom Norsk Pensjonistforbund,
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Landsorganisasjonen i Norge
og staten om at aldersgrensen i ordningen for unge uføre skulle
heves til 24 år. I Dokument nr. 8:100 (1996-1997) fremmet
stortingsrepresentantene Ansgar Gabrielsen, Valgerd Svarstad Haugland,
Asmund Kristoffersen, Eilef A. Meland og Tove Kari Viken forslag
om å heve aldersgrensen til 26 år. Forslaget ble enstemmig
vedtatt av Stortinget i juni 1997. Forslagsstillernes begrunnelse
for forslaget var at mange unge, som ble uføre mens de
var under et langt utdanningsløp, heller ikke hadde fått
muligheten til å tjene opp pensjonspoeng gjennom yrkesaktivitet.
Hevingen av aldersgrensen har ført til at ordningen
med tilleggspensjonsytelser til unge uføre omfatter stadig
flere brukere. I 2004 var det totalt 1 325 personer som
ble innvilget uførepensjon, og i 2006 er det ca. 4 000
personer under 25 år som mottar uføretrygd.
Da ordningen med tildeling av pensjonspoeng til unge uføre
uten mulighet til egen opptjening ble utredet i NOU 1978:12, ble
det lagt til grunn at personer uten mulighet til egen opptjening
skulle ha samme rettigheter og tilnærmet samme mulighet
til å ha en selvstendig tilværelse, og til å leve
og delta i samfunnet som andre på samme alder som var funksjonsfriske.
I dagens samfunn er det vanlig for de fleste grupper, men kanskje
særlig for de yngre, å kunne reise og oppholde
seg i andre land, samfunn og kulturer over kortere eller lengre
tid, og med forskjellige begrunnelser. Personer med ytelser fra
trygden som ung ufør har ikke samme mulighet og frihet
som andre til å benytte seg av denne muligheten ettersom
retten til å motta ytelser bortfaller etter ett år,
samtidig med medlemskapet i folketrygden.
Opphold i utlandet, gjerne i varmere klima eller der det finnes
spesielt gunstige behandlingstilbud, kan bidra til å gi
unge uføre bedre livskvalitet og på lengre sikt
mindre behov for omsorgs- og helsetjenester ved tilbakevending til
Norge. Som eksempel kan det vises til Romerikes Blad 24. september
2006. Der står situasjonen til en norsk, ung ufør
som fikk tilbringe vinteren i varmere klima, beskrevet. På grunn
av tunge og hyppige spasmer hadde vedkommende store problemer med å kle
på seg tilstrekkelig i Norge om vinteren. Under opphold
i varmere klima ble dette unødvendig, i tillegg til at
spasmene kunne behandles og nærmest ble eliminert.
Forslagsstillerne er klar over at å fjerne begrensningen
for unge uføre i lov om folketrygd § 12-3
siste ledd, vil kunne føre til uoversiktlige forhold på enkelte
områder. Når det for eksempel gjelder de spesielle bestemmelsene
om retten til arbeid og inntekt i tillegg til pensjonen, ser forslagsstillerne
at disse vanskelig kan håndheves overfor personer som ikke
er medlem i folketrygden, og kontrollen med disse forhold blir vanskeliggjort.
Forslagsstillerne ber derfor Regjeringen legge frem en gjennomgang
av rettigheter og plikter i forbindelse med ytelser til unge uføre i
lov om folketrygd, og forslag om endring av lov om folketrygd, slik
at personer med ytelser som ung ufør får samme
rettigheter til opphold i utlandet som andre.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som fjerner begrensningen for unge uføre til å beholde tilleggspensjonen under lengre opphold i utlandet.
5. oktober 2006