Til Stortinget
Den norske skolen i Mopti fylke med hovedskole lokalisert i Sévaré i
Mali eies av Det Norske Misjonsselskap og har vært drevet
etter L97, men uten godkjenning av norske myndigheter. Skolen tilbyr grunnskoleopplæring
til barn av norske foreldre som er i arbeid i Mali. Skolestyret
søkte den 19. juni 2006 om godkjenning av norsk
grunnskole i utlandet med forsøksordning og med tilskudd
etter lov om frittstående skoler. Søknaden innebærer
at det søkes om unntak etter friskoleloven § 2-1
andre ledd og i neste omgang unntak fra § 1-5.
Bakgrunnen for ønsket om å etablere en godkjent
utenlandsskole med eksamensrett er blant annet økningen
den siste tiden av norsk personell i skolens rekrutteringsområde.
4. juli 2006 ble søknaden avslått i Utdanningsdirektoratet, og
klagen på dette vedtaket ble avslått av Kunnskapsdepartementet
18. august 2006.
I Vårt Land 19. september 2006 henviste statssekretær
Lisbet Rugtvedt til at Kunnskapsdepartementet mener de ikke har
lovhjemmel til å godkjenne denne skolen. Samtidig begrunnet
statssekretæren godkjenningen av en annen friskole (danseskolen Spin
Off) med at de oppfatter denne som et særlig tilfelle.
Dette tilsier at det finnes rom for saklig skjønn i loven
av 9. juni 2006.
Det finnes i dag en godkjent norsk skole i Mali eid av Normisjon.
Denne ligger imidlertid 100 mil unna bostedene til elevene i Mopti
fylke, noe som innebærer en reisetid på 2-3 timer.
Alternativet for disse barna er derfor å gå på skole
i Etiopia eller Norge. Begge alternativene vil innebære
at barna må bo borte fra foreldrene sine over lang tid
og bo på internat. Vi har i dag så mye kunnskap
om de mange negative konsekvenser av å skille barn fra
sine foreldre, at internatinnlosjering må anses å være
uaktuelt. Bruken av internater har misjonsorganisasjonene selv tatt
et oppgjør med. Da bør ikke Regjeringen tvinge
dem til å ta det i bruk igjen. Samfunnet har et ansvar
for at alle norske barn får en god opplæring.
Det må også gjelde barn der foreldrene har valgt å gjøre
en innsats for verdens fattige gjennom bistand og misjon.
I den nåværende friskoleloven, som ble vedtatt
av Stortinget etter behandlingen av Ot.prp. nr. 43 (2005-2006),
går det frem at det i enkelte tilfeller kan gis godkjenning
til tross for det generelle midlertidige påbudet om ikke å godkjenne
friskoler.
I friskoleloven § 2-1 første ledd
og annet ledd første punktum, heter det:
"Det skal mellombels ikkje givast godkjenning til nye
frittståande grunnskolar. Berre godkjende skolar som er
i drift 13. desember 2005, har rett til tilskot og til å drive
verksemd etter lova.
Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå første
ledd dersom skolen oppfyller krava i lova."
I Innst. O. nr. 45 (2005-2006) utdypet stortingsflertallet hva
denne unntaksmuligheten betyr:
"Flertallet er derfor tilfreds med at Utdanningsdirektoratet
gis hjemmel til å gjøre unntak i særlige
tilfeller, der unntaket først og fremst gjelder etablering av
såkalte grendeskoler. Flertallet viser til at med grendeskoler
mener departementet en lokal skole som foreldre ønsker å opprettholde
eller etablere når den offentlige skolen nedlegges eller
sentraliseres, eller når en friskole legges ned."
Det ligger i dette ingen begrensning i forhold til norske skoler
i utlandet. Dette forsterkes ytterligere av de vurderinger departementet
gjør i Ot.prp. nr. 43 (2005-2006). Der utelukker ikke departementet
at det kan være helt spesielle tilfeller der det også for
andre skoler bør gjøres unntak:
"Departementet mener likevel at det bør være
mulig å gjøre unntak i helt spesielle tilfeller.
I samsvar med høringsutkastet foreslår derfor
departementet at det i særlige tilfeller kan gjøres
unntak fra bestemmelsene i §§ 2-1, 2-2
og 6A-1. Det foreslås ikke unntaksadgang i § 1-5.
Særlig aktuelt er unntak for såkalte grendeskoler. I
grisgrendte strøk kan det tenkes at foreldre ønsker å opprettholde
eller etablere en lokal skole i tilfeller der den offentlige skolen
blir sentralisert. Slike initiativ ønsker ikke departementet å ramme
med denne lovendringen. Departementet utelukker heller ikke at det kan
være helt spesielle tilfeller der det også for
andre skoler bør gjøres unntak. Departementet
presiserer at det her kun er tale om en smal unntakshjemmel for helt
spesielle tilfeller."
Ut fra dette kommer søknaden fra Den norske skolen i
Mopti fylke i Mali klart inn under definisjonen "særlige
tilfeller". Departementet har dermed hjemmel for å kunne
godkjenne skolen.
Friskoleloven § 1-5 forsøksverksemd
gir i utgangspunktet ikke mulighet for friskoler til å få innvilget
tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk:
"Det skal mellombels ikkje givast løyve til avvik frå lova
i samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk."
Stortinget drøftet denne paragrafen i sin behandling
av Ot.prp. nr. 43 (2005-2006) om lov om endringer i friskoleloven
og fagskoleloven. Stortinget gav den gang i Innst. O. nr. 45 (2005-2006)
unntak fra friskoleloven § 1-5 for navngitte skoler
med formål tilsvarende skolen i Mali:
"Komiteen ønsker i påvente av ny lov at forsøksordningen
med desentralisert undervisning for småskoleelever, og
en samarbeidsordning med internasjonal skole for ungdomsskoleelever,
ved de norske skolene i Kenya og Etiopia får fortsette."
Det er ikke noe prinsipielt som skiller Den norske skolen i Mopti
fra de nevnte skolene i Kenya og Etiopia. Hovedskolen ligger i Sévaré slik
de andre skolene ligger i Nairobi og Addis Abeba. Elevene er på grunn
av foreldrenes arbeid i Det Norske Misjonsselskap og Den Evangelisk
Lutherske Frikirke plassert på steder som gjør
det umulig å gå på én skole.
Alternativet vil da være å bruke internatinnlosjering,
noe som i realiteten ikke er et alternativ. Det var også dette
som lå bak Stortingets åpning for unntak fra loven for
skolene i Kenya og Etiopia; å ha desentraliserte skolemodeller.
Skolen i Mopti oppfyller derfor Stortingets intensjon ved vedtaket.
I svar av 9. oktober 2006 på skriftlig spørsmål
(nr. 5 (2006-2007)) fra representanten Bjørg Tørresdal om
skolen i Mali, påpekte statsråd Øystein
Djupedal følgende:
"Jeg vil vise til at friskoleloven § 1-5
første punktum etter lovendring med virkning fra 09.06.2006
bestemmer at det foreløpig ikke skal gis tillatelse til
forsøk. Friskoleloven § 1-5 har heller
ingen unntakshjemmel. Følgelig var det ikke lovgrunnlag
for å imøtekomme den prinsipale søknaden
fra det norske misjonsselskap."
"Jeg vil vise til at komitémerknaden dermed refererte
seg til forsøk ved to navngitte skoler, og ikke til unntak
fra etableringsstansen etter friskoleloven § 2-1
for den norske skolen i Mopti, Mali."
Ut fra dette mener departementet at det ikke foreligger tilstrekkelig
lovhjemmel for at andre skoler i tilsvarende situasjon som skolene
i Kenya og Etiopia skal kunne få unntak til desentraliserte
undervisningssteder. Det er derfor naturlig at departementet fremmer
et lovforslag for Stortinget som åpner for unntak fra § 1-5
forsøksverksemd, for skoler som er i tilsvarende situasjoner
som skolene i Kenya og Etiopia.
Søknaden om godkjenning av grunnskolen for barn av misjons-
og bistandsarbeidere i Sévaré i Mopti fylke i
Mali er ikke i strid med de politiske intensjoner som ligger bak
friskoleloven § 2-1 annet ledd. Søknaden
må sees å komme inn under unntaket som gjelder
i "særlige tilfeller". Det er videre nødvendig
at departementet gjennom lovforslag til Stortinget sikrer tilstrekkelig
lovhjemmel for å kunne gi unntak fra § 1-5
for skoler som er parallelle til de desentraliserte undervisningsstedene
ved de tidligere nevnte skolene i Kenya og Etiopia.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen på nytt
vurdere søknaden om godkjenning av Den norske skolen i Mopti,
Mali.
2. Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om unntak
fra § 1-5 i friskoleloven.
18. oktober 2006