Til Stortinget
Utviklingen av avansert informasjonsteknologi i samferdselssektoren
reiser en rekke problemstillinger knyttet til personvern. Ved hjelp
av elektroniske billetterings- og betalingssystemer, GPS, videokameraer
med mer vil man kunne få en rekke opplysninger om den enkeltes
bevegelser; for eksempel hvor du er, når du er der, hvordan
du kom deg dit og hva du gjør. Registreringen skjer som
oftest ut fra gode hensikter, men risikoen for at opplysninger kommer
på avveie eller misbrukes øker når det
samles inn personopplysninger på nye felter.
Datatilsynet har på bakgrunn av menneskerettskonvensjonen
artikkel 8 og EUs personverndirektiv slått fast at enhver
har rett til anonym ferdsel. Denne retten gjelder selvsagt ikke
ubetinget, men eventuelle unntak må fremstå som
velbegrunnede og påtrengende nødvendig. Det planlegges
nå systemer som gjør at den enkeltes bevegelser
i trafikken registreres ytterligere, og Regjeringen er i ferd med å utarbeide samtykkeproposisjon
for å implementere EFC-direktivet (2004/52/EF).
Direktivet er et ledd i en kjede av saker som får konsekvenser
for personvernet i lys av overvåkingsmulighetene. Direktivets
formål er å sikre interoperabilitet
mellom elektroniske bompengesystemer innen EU. Direktivet pålegger
derfor alle nye bompengesystemer å bygge på teknologi
som satellittposisjonering, mobil kommunikasjon (GSM-GPRS) og/eller
mikrobølgeteknologi.
Statens vegvesen legger opp til at det i fremtiden skal etableres
flere helautomatiske bomstasjoner hvor betalingsmiddelet er en elektronisk
brikke i hver bil. Bruksområdet for brikker er planlagt
utvidet til også å gjelde betaling på ferjer,
annen transport og parkering. Denne løsningen innebærer
at enhver passering i bomstasjonen registreres. Statens vegvesen legger
opp til et "sporfritt" alternativ for å ivareta personvernhensyn,
men det som her kalles "sporfritt" gjelder imidlertid en brikke
som legger igjen spor som skal slettes innen 72 timer etter passering.
Det legges med andre ord opp til å fjerne spor fra en "sporfri"
brikke - noe som ikke er et reelt anonymt alternativ. Et reelt anonymt
tilbud gjør at det fortsatt skal være mulig å kunne
bevege seg anonymt på norske veier med mindre man er konkret
mistenkt for et lovbrudd.
De nye tiltakene i samferdselssektoren er nok et skritt i retning
av overvåkingssamfunnet. Dersom retten til å bevege
seg fritt og uregistrert på norske veier blir opphevet,
må dette diskuteres grundig, og Stortinget må informeres.
Det viser seg at personvernhensyn dessverre bare delvis blir vurdert
når nye tiltak etableres i samferdselssektoren.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen foreta en bred gjennomgang av personvernproblematikken
knyttet til overvåking og registrering i samferdselssektoren,
og om at dette presenteres i en egen stortingsmelding.
19. oktober 2006