Til Stortinget
Folkevandringer har alltid vært en del av vår
historie. Også i dag er det en økende migrasjon
i verden. Anslagsvis 200 millioner mennesker lever utenfor fødelandet,
og tallet har steget voldsomt siden 1970 (82 millioner mennesker).
"Internasjonale migranter ville ha utgjort verdens mest folkerike
land om alle migrantene bodde i samme land." (State of World Population
2006.)
Mennesker studerer, arbeider, bosetter seg utenfor fødelandet
eller flykter fra krig, overgrep eller forfølgelse. Grunnene
til oppbrudd og migrasjon er i mange tilfeller flukt fra krig og
brudd på menneskerettighetene. En annen årsak
er sult og naturkatastrofer. Dagens migrasjonsbølge må i
tillegg kunne sies å være en del av globaliseringen.
Omfattende mediebilder fra den rike del av verden fører
til at mange mennesker vil søke lykken i vestlige land,
og bedre kommunikasjoner gjør dette mulig i langt større
grad enn før. Selv om grensekontrollen i EU har blitt forsterket,
er Europa fortsatt utsatt for stort press fra unge mennesker sør
for Sahara. Europa topper dessuten ønskelisten til de fleste
asylsøkere i verden.
Det finnes et stort utviklingspotensial i migrasjonen. Europa
trenger en arbeidskraftreserve, og mennesker kommer hit med kunnskaper
og kompetanse, samtidig som de fører ressurser tilbake
til hjemlandet. Frivillig migrasjon skaper positive drivkrefter. Migrasjonspolitikk,
handelspolitikk, utviklingspolitikk og bistandspolitikk kan sees
i en positiv sammenheng. Frivillig migrasjon og utvikling henger sammen,
og både opprinnelsesland og mottakerland vil i de fleste
tilfellene være økonomisk tjent med kontrollert
migrasjon. Blant unntakene er faren for tap av kompetanse som de
fattige landene sårt trenger selv.
Mye av migrasjonen i verden er utenfor kontroll, og også for
Europa har migrasjonsstrømmene blitt en hovedutfordring.
Mange mennesker fra Afrika og andre deler av verden ønsker å skape
seg et nytt liv i Europa. Integrasjonstrykket er sterkt. Selv om
Europa ønsker å kontrollere innvandringsstrømmene,
er det mange som greier å unndra seg kontrollen for å komme
inn. Kriminelle organiserer illegale transporter, og mange mennesker
er villige til å ofre alt de har for å komme seg
over grensene. Mange har mistet livet på ferden over havet
fra Afrika til Kanariøyene og Europa. Negative sider som
følger med den ulovlige migrasjonen er blant annet slaveliknende
lønns- og arbeidsforhold, sexhandel og menneskesmugling. Mange
ulovlige innvandrere blir utnyttet, utsatt for overgrep og brudd
på menneskerettighetene av grådige arbeidsgivere.
Globaliseringen og den økende åpenheten i verden
stiller oss overfor stadig nye utfordringer. Nye kulturer kommer
tett innpå oss, og vår egen kultur utfordres.
Mye er berikende, men mye er også krevende, og noe er fullstendig
uakseptabelt.
Tvangsekteskap og omskjæring av små jenter/unge
kvinner er uakseptable handlinger som ikke skal tolereres i Norge.
Det er forbudt ved norsk lov, og overtredelse skal medføre
straff. Forslagsstillerne vil arbeide for at barn og unge i Norge
ikke skal måtte frykte og bli utsatt for en ukultur som
de voksne i familien iscenesetter. Det samme ansvaret har vi i forhold
til resten av verden.
Kriminalitet blant migranter og økende vold er oftere
enn før del av den politiske debatten. Også likestillingen
og kjønnsrollemønsteret blir utfordret i møte
med nye kulturer. Dette er eksempler på områder
som er egnet til å skape tvil om hvorvidt vi har klart å få til
en vellykket integrering.
Integrering krever deltakelse og positivt engasjement fra begge
parter. Det er umulig å løse problemene uten at
både majoritetsbefolkningen og minoritetsgruppene tolererer
og har respekt for menneskerettighetene. Fordommer og fremmedfrykt
gjør også integreringsarbeidet vanskeligere, og
dette går begge veier.
Mangfold og integrering står på dagsordenen
i hele Europa. Utfordringene er like, men løsningene kan
variere. EU har som ambisjon å etablere et felles europeisk
asylsystem, et system som går ut over de fem regelsettene
som allerede er vedtatt:
Selv om Norge står utenfor EU, har vi på en
rekke områder et formelt samarbeid med EU om asylpolitikken.
På andre områder har vi et indirekte samarbeid.
Dette samarbeidet gjør Norge medansvarlig for den politikken
som utformes. Det gir også Norge muligheter til å være
premissleverandør og pådriver.
Fortsatt er det store forskjeller mellom landene i Europa på en
rekke områder innen asylpolitikken. Dette til tross for
reglene i EUs statusdirektiv og andre forsøk på harmonisering.
Visumregler eller sikring av flyktningers rettigheter kan fremstå som
eksempler på dette.
Innen 2010 skal EU ha arbeidet med et felles europeisk asylsystem
endelig på plass. Alt nå er saker ute på høring,
og det vil være mulig å komme med innspill og
endringer og forbedringer. For Norge er det viktig å benytte
både de formelle og de uformelle kanalene for å være
med å utforme en felles europeisk politikk på asylområdet.
Migrasjon har blitt "number one-issue" i mange land, og integrering
og utvikling må sees i sammenheng med innvandringspolitikken.
De fleste store land i Europa, som Spania, Hellas, Frankrike, Tyskland
og Italia har alle mange illegale innvandrere, kanskje opp mot 10-15
millioner. De lever et liv europeerne ikke vil vedkjenne seg og
frykter politiet hver dag. Også de nordiske landene har
et belastet asylsystem. Illegale innvandrere finnes også her, men
vi vet ikke hvor mange. Vi vet imidlertid at folk som får
avslag på asylsøknadene, går i dekning
og forblir ulovlig i landet. Andre reiser ikke hjem etter endt visumperiode.
Illegal innvandring skaper store utfordringer for samfunnet,
og i Europa er det et uttalt politisk ønske om å kontrollere
innvandringsstrømmene. Sentrale elementer i migrasjonspolitikken
er bl.a. grensekontroll, dokumentsikkerhet for å kjenne
søkernes identitet og felles visumpolitikk. En vellykket
innvandringspolitikk er også avhengig av at integreringspolitikken
lykkes.
Migrasjonen i verden har blitt et tema i FN, og i september 2006
ble det arrangert en høynivådialog i New York.
Innenfor EU arbeides det på flere områder for
en mer felles asyl- og innvandringspolitikk. Og det bygges felles
forsvarsverk mot den illegale innvandringen som er en av de største
veiene for å få fotfeste i Europa. På VEUs
møte i Paris 4-6. juni 2007 ble følgende
tre utfordringer fremsatt i rapporten:
"Stability and security in Europe: The challenge of enlargement
as reflected in public opinion:
The needs to control illegal immigration
Sense of solidarity
The fear of the threat to the society
competition on the employment market
the fear of terrorists."
Med økt migrasjon kommer andres konflikter tettere på oss,
og de blir en del av vår politiske hverdag. Innenriks-
og utenrikspolitikken veves i hverandre på en annen måte
enn tidligere. Kulturer møtes, og samfunnssystemer blir
utfordret. Norge er direkte berørt av EUs migrasjonspolitikk,
og vi må derfor være opptatt av det som skjer
i EU og påpasselige med å delta på de
arenaene der det er viktig for oss å være til
stede.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) skal
gi hjelp og internasjonal beskyttelse til personer som blir forfulgt
og må flykte. Selv om arbeidet med flyktninger er UNHCRs
hovedmandat, skal UNHCR også bidra til å løse
verdens flyktningproblemer. Høykommissæren har
som en følge av dette stilt seg i spissen for en forsterket
internasjonal innsats for å finne varige løsninger.
Blant annet er arbeidet med internt fordrevne mennesker trappet
opp.
Forslagsstillerne mener det er ønskelig at flere land
deltar i Høykommissærens nærområdearbeid, og
vil understreke hvor viktig det er å gi støtte
til naboland som tar imot flyktninger.
Det er viktig å se sammenhengen mellom utviklings-
og migrasjonspolitikken. Ved bevisst strategi kan Norge bidra til å forebygge
flukt, gi mer hjelp i flyktningleirer og legge forholdene til rette
for at flyktninger og asylsøkere kan returnere og bli reintegrert
i hjemlandet. Det bør bl.a. være en målsetting
at personer med flyktningbakgrunn kan vende tilbake til opprinnelsesland
etter krig/konflikt for å delta i gjenoppbyggingen
av landet for en kortere eller lengre periode.
Internasjonalt drøftes stadig oftere forholdet mellom
utenriks-/utviklingspolitikk og migrasjon/integrerings-
og inkluderingspolitikk. Forslagsstillerne mener det er av stor
betydning at Norge er delaktig i de diskusjonene og prosessene som
foregår i verden, spesielt i Europa. Forebygging og løsning
på flyktningutfordringene vil ha betydning for hvordan
Norge migrasjonsmessig blir berørt av konfliktsituasjoner
ute i verden. Imidlertid forutsetter dette en bedre samordning av
norsk politikk når det gjelder utvikling og migrasjon,
særlig migrasjon som gjelder Norge.
Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
Norge er ikke med i EU, men er direkte berørt av EUs
innvandringspolitikk. Stortinget ber derfor Regjeringen legge frem
en stortingsmelding om en helhetlig flyktning- og migrasjonspolitikk
der det legges spesiell vekt på utviklingen internt i eget
land, og der Norges handlingsrom og EUs utvikling får bred plass.
8. november 2007