Til Stortinget
Mange mennesker med en kronisk sykdom eller skade, og som trenger
jevnlig medisinsk oppfølging, vet at de i løpet
av et år vil komme opp i frikortgrensen for egenandeler
for helsetjenester. Ifølge folketrygdloven § 5-3
vil man i et kalenderår etter at man har nådd
egenandelstak 1 eller egenandelstak 2, få dekket utgiftene
til godkjente egenandeler for helsetjenester resten av kalenderåret.
Departementet gir forskrifter om egenandelsordningene.
Det finnes to typer frikort, ut fra hvilke typer tjenester de
dekker. Frikortene gir fritak for betaling av egenandeler når
et visst beløp er nådd. Egenandeler ved undersøkelse
og behandling hos lege, psykolog, i poliklinikk og røntgeninstitutt,
reise i forbindelse med undersøkelse og behandling og viktige
legemidler og medisinsk utstyr på blå resept,
inngår under egenandelstak 1. Egenandeler ved undersøkelse
og behandling hos fysioterapeut, enkelte former for tannlegehjelp,
opphold ved offentlig godkjente opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser
til utlandet i regi av Rikshospitalet inngår under egenandelstak 2.
I dag må alle samle på kvitteringer eller få stemplet
et egenandelskort i forbindelse med betaling av egenandel for helsetjenester,
for så å sende dette inn for refusjon hos NAV
sentralt når egenandelstaket er nådd, samt et
utfylt søknadsskjema. I søknadsskjemaet må kvitteringer
summeres. I stedet for å sende det inn per post, kan det
også leveres i skranken hos det lokale NAV-kontoret, som
saksbehandler søknaden, for så å sende
det inn til NAV sentralt. NAV sentralt sender frikort hjem til mottakeren
i løpet av få dager. Med dagens ordning kan man
risikere å miste kvitteringer og dermed muligheten for
refusjon. Videre kan man risikere å få flere utgifter
til helsetjenester etter at søknad om refusjon er sendt
inn, men før frikort har kommet i posten. Dermed må man
på nytt sende inn krav om refusjon av utgifter, og fylle ut
søknadsskjema. Dagens ordning er for mange mennesker tungvint,
og for mange kan egenandelene som de må legge ut for i
påvente av frikort, være en økonomisk
belastning. I en pressemelding fra Norsk Pensjonistforbund fra mai
2007 påpekes det at ordningen blant flere pensjonister
oppleves så omfattende at de lar være å søke
om frikort.
Det ble i 2000 og 2001 gjennomført et forsøk
med forhåndsbetaling av egenandel for visse helsetjenester,
legemidler og medisinsk utstyr. Prøveordningen innebar
at når folk ønsket det, kunne de betale inn et beløp
tilsvarende egenandelstaket, for så å motta frikort.
Forsøket ble evaluert av Sintef Unimed (2001). Evalueringen
undersøkte blant annet om prøveordningen innebar
en forenkling for pasientene og trygdekontorene, om ordningen ble
benyttet, i så fall hvem som benyttet den. Evalueringen
viste at den store delen av de spurte aktørene mente ordningen innebar
en forenkling. Omkring 19 prosent av de som fikk frikort året
før, benyttet seg av prøveordningen. 60 prosent
av de som deltok var over 67 år. Det var til en viss grad
storforbrukere av helsetjenester som benyttet prøveordningen.
Forbruket av helsetjenester økte ikke som følge
av å forhåndsbetale egenandeler. Evalueringen
viste at ordningen hadde positive effekter. Til tross for dette
har ikke ordningen blitt innført.
Ifølge et høringsnotat fra Helse- og omsorgsdepartementet
har Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet en løsning
for elektroniske frikort/egenandeler (høringsnotat
juli 2007 om forslag om krav til elektronisk kommunikasjon mellom
leger og NAV). Det utstedes årlig mer enn 1 million frikort,
og ca. 180 årsverk medgår til frikortrelaterte
oppgaver. I tillegg kommer et tilsvarende antall årsverk
knyttet til pasienttransport, hvor en stor del av arbeidet skyldes refusjon
av egenandeler etter oppnådd frikort. Elektronisk løsning
for frikort/egenandeler vil innebære en betydelig
gevinst både for brukerne og NAV, ved at en gradvis økende
andel frikort vil utstedes automatisk uten at brukeren behøver å ta
vare på kvitteringer eller møte opp på NAV-kontoret
lokalt.
Til tross for en slik automatisk løsning vil det fortsatt
ta tid fra en pasient når egenandelstaket til frikort mottas,
sannsynligvis lenger enn dagens ordning. Dette skyldes blant annet
manglende bruk av elektroniske løsninger blant fastlegene,
og dermed treg oversendelse av egenandelsinformasjon fra leger til
NAV. Ifølge St.prp. nr. 1 (2007-2008) er den elektroniske
frikortløsningen planlagt produksjonssatt i løpet
av 2009.
Sosial- og helsedirektoratet vil fra 1. januar 2009 overta
ansvaret for helserefusjoner fra NAV, det vil si refusjon til poliklinikk,
lege, psykolog, legemidler, tannlege, laboratorier og røntgeninstitutter,
i tillegg til forvaltning av frikort for enkeltpersoner.
Forslagsstillerne foreslår at Regjeringen legger frem
forslag om innføring av en ordning der man kan betale inn
egenandelsbeløpet samlet og motta frikort i begge egenandelsordningene
allerede ved starten av året. Mennesker som antar at de
vil nå egenandelstaket, kan dermed motta frikort uten å måtte
betale egenandeler fortløpende og samle kvitteringer for deretter å søke
om frikort når grensen nås. Dette bør være
en frivillig ordning, og dermed et supplement til andre ordninger.
Det er viktig å forenkle og tilrettelegge velferdsordninger
slik at disse er så gode som mulig for den enkelte. Dette
vil også kunne være en forenkling for ansatte
i helserefusjonsforvaltningen. Forslagsstillerne mener det bør
vurderes om det skal være mulig å få tilbakebetalt
innbetalt sum ved årets utgang dersom man ikke har nådd
egenandelstaket.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om innføring
av en ordning der man kan betale inn egenandelsbeløpet
samlet og motta frikort ved starten av året.
28. februar 2008