Til Stortinget
Det har i perioden 2004 til 2007 pågått et forsøk i Trondheim
kommune med kommunal overtakelse av statlige oppgaver innenfor barnevernet.
I 2006 ble det gjennomført en evaluering av flere igangsatte kommuneforsøk
med differensiert oppgavefordeling (Rapport nr. R4688-3, Forsøk
med differensiert oppgavefordeling, Agenda (2006)). Konklusjonen
i denne rapporten i forhold til barnevernsforsøket i Trondheim er
at: "erfaringene hittil styrker oppfatningen om at kommuner av Trondheims
type kan håndtere et slikt barnevernsansvar". Videre foreligger
en rapport "Evaluering av Barnevernsforsøket i Trondheim" (NTNU
Samfunnsforskning og SINTEF Teknologi og samfunn, 2006) hvor anbefalingen
er at barnevernsforsøket videreføres og gjøres permanent. På bakgrunn
av de gode erfaringene man har gjort i Trondheim, er forslagsstillerne
gjort kjent med at flere andre kommuner ønsker å etablere en tilsvarende forsøksordning
som den Trondheim har vært en del av.
Det høye konfliktnivået vi i dag ser mellom kommunalt og statlig
barnevern, er en utfordring. Det er åpenbart at en del tiltak vil
bedre forholdet mellom første- og andrelinjetjenesten, men vi tror
også det er viktig å åpne mulighetene for kommunene til å ta et helhetlig
ansvar for alle barnevernets virkeområder. Derfor bør det legges
til rette for at de kommuner som enten alene eller gjennom interkommunalt
samarbeid ønsker å overta hele barnevernstjenesten, skal gis anledning
til dette ved å gjenopprette forsøksordningen.
Ved en kommunal overtagelse av statlige oppgaver i barnevernet
vil det for barnevernsansatte åpne seg flere muligheter lokalt for
en karriere- og lønnsutvikling slik at ikke kompetanse og ressurspersoner går
tapt i sektoren i kommunen. Karriereutviklingen for barnevernsansatte
ser ut til å ha et fast mønster. De fleste starter sin karriere
ute i tiltakene, i arbeidet med barn og unge. Etter hvert går man
over i mer administrative stillinger, enten i tiltakene eller i
administrasjonen i kommunen. Deretter ser det ut til at videre karriereutvikling
skjer i det statlige barnevern, og verdifull kompetanse flyttes
ut av kommunesektoren og over til det statlige barnevernet. Dette
kan bidra til å svekke kompetansen i det kommunale barnevernet.
Det er også mulig å tenke seg at et slikt system bidrar til en
kultur hvor det statlige barnevernet anses å være mer kompetent
og derigjennom overordnet det kommunale barnevernet, og likeverdigheten
mellom statlig og kommunalt barnevern svekkes.
Et totalansvar for barnevernets første- og andrelinjetjeneste
kan vise seg å gi et mer helhetlig tiltak. I dag er det slik at
kommunen innstiller i forhold til tiltak. Saken oversendes så til
fylkesnemndene som fatter beslutningen. Samarbeid mellom fagteam
og kommunalt barnevern er utfordrende, og det hevdes at beslutninger
tas fjernt fra dem som har kunnskap og kjennskap til det enkelte
barn. Der hvor kommunene mener at de kan gi bedre tilbud ved å få
økt beslutningsmyndighet og et helhetlig ansvar, bør det åpnes opp
for det. Gjennom et selvstendig ansvar på kommunenivå vil man kunne
unngå de negative effekter som har funnet sted på grunn av det økende konfliktnivået
vi har sett mellom kommunalt og statlig barnevern. En nylig utgitt
rapport dokumenterer et høyt konfliktnivå mellom kommunalt barnevern og
fagteamene i det statlige barnevernet ("Vurdering og videreutvikling
av fagteam", Rambøll Management AS, 2008). Rapporten synliggjør
på hvilken måte et slikt konfliktfylt forhold svekker tilbudet til barna.
En rekke kommuner besitter god kompetanse og gode systemer for
å ivareta ansvaret for barnevernet. Det er likevel slik at flere
av våre kommuner er små og derfor vil få problemer med å etablere
gode nok kompetansemiljøer og administrative enheter for å ivareta
et helhetlig barnevernsansvar på en god måte. Barnevernsfeltet er
derfor et område som er egnet for interkommunalt samarbeid en rekke
steder i landet.
I sluttrapporten til Kommunal- og regionaldepartementet "Forsøk
med differensiert oppgavefordeling" (2007), fremgår det av hovedobservasjonene
at forsøket har bidratt til innføring av nye metoder, bedre tjenester
for brukerne, bedre tiltakskjeder - helhetlig tjeneste, samt alternativ
og økt bruk av institusjonsplasser. Videre ser man at det har vært
stor vekst i aktivitet og bedre kostnadseffektivitet. Forsøket har bidratt
til et stort politisk engasjement og bedre og tidligere tiltak for
barna. På grunnlag av disse resultater er det urovekkende at forsøket
ikke videreføres og at ikke andre kommuner gis mulighet til å gå
inn i tilsvarende forsøk.
Et levende og sterkt lokalt engasjement, særlig med hensyn til
de oppgaver som barnevernet er satt til å løse, er av stor betydning
når det gjelder gode lokale prioriteringer. Forslagsstillerne mener
at god innsats og gode tiltak for barn og unge med særskilte utfordringer
er en betingelse for at denne gruppen skal kunne mestre et selvstendig
voksenliv. Politikere bør derfor få det ansvaret det er å sikre
gode rammevilkår for denne gruppen i egen kommune. Forslagsstillerne
mener også at et sterkere lokalt engasjement innen barnvernsområdet
gir mange muligheter for den enkelte kommune til å bedre barnevernets
ressursbruk, gi et mer helhetlig tilbud og sikre et godt lokalt
fagmiljø med gode utviklingsmuligheter for dem som har sitt arbeid
i sektoren.
Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen gjenopprette og utvide forsøksordningen
med lokalt ansvar for barnevernstjenesten, og tilrettelegge for
at alle kommuner, enten på selvstendig grunnlag eller gjennom interkommunalt
samarbeid, gis mulighet til å søke om å delta i et slikt forsøk.
1. april 2008