Til Stortinget
Den nordatlantiske villaksen står overfor en rekke utfordringer.
Av mer enn 1 600 kjente historiske bestander er flere enn 800 utryddet.
Norge har i dag halvparten av alle kjente frittlevende bestander
av atlantisk villaks. Imidlertid er mange av bestandene også i Norge
truet. Tanavassdraget har i moderne tid vært Europas beste laksevassdrag.
I Tanavassdraget, på norsk og finsk side, har mer enn 40 laksestammer sine
gyteområder. Dette utgjør i størrelsesorden 10 pst. av alle norske
villaksbestander og om lag 5 pst. av alle de nord-atlantiske villaksbestandene.
Tanavassdraget er den elven i Norge med størst fangst, og sammenlignet
med de 20 beste elvene i Norge står Tanavassdraget alene for 40–45
pst. av den totale fangst i år med et brukbart fiske, om man tar
med kvantumet på både finsk og norsk side. En Tana som er fiskerik
er i tillegg hovedpulsåren for det meste av livet for innbyggerne
i Karasjok og Tana kommune i Norge og Utsjok kommune på finsk side.
Det rike fisket i vassdraget er svært viktig både for turistnæringen
og de fastboende på begge sider av grensen. Dessverre viser de siste
års resultater at fangsten er langt under gjennomsnittet. Fraværet
av smålaks i våre elver har vært stort, og mange steder er mellomlaksen
så liten at den blir tatt for å være smålaks. En rekke tiltak er
vurdert og mange er igangsatt. Likevel ser det ut som om trenden
er negativ. Dessverre sviktet også Regjeringen når det gjelder reduksjon
i sjølaksefisket.
Tallene for Tana isolert er ikke katastrofale, ei heller sammenlignet
med 2004, 2005 og 2006. Men forslagsstillerne mener det blir galt
å sammenligne med år hvor fangsten som sådan ligger under det som er
normalt. Gjennomsnittfangst de siste 30 årene for Tana er 70 tonn
på norsk side, og det blir fisket minst like mye på finsk side.
Til sammenligning ble det i 2004 og 2005 fanget 34 tonn, og i 2006
og 2007 i underkant av 50 tonn. Denne utviklingen finner enn også
i de oversikter som foreligger på finsk side for samme år. (National
report for Finland: salmon fishing in 2007/SSB. Elvefisket etter
laks, 2007 og 2006.) Toppårene for fanget laks i Norge og Finland i
Tanavassdraget utgjør over 250 tonn.
Forslagsstillerne har forståelse for de tiltak og innskrenkninger
som er foreslått, både innskrenkningen av sjølaksefisket og i elvene.
Det er viktig å poengtere at det er to land som forvalter laksen
i Tana og at de bør gjøre det som likeverdige partnere. Det er imidlertid
grunn til å peke på at den laksen som skal opp i Tana for å gyte
må gjennom norsk sjøterritorium og gjennom den norske delen av vassdraget før
den overhodet kommer til Finland. Dette burde sette Norge i førersetet
i forvaltningen av Tanalaksen, samt føre til stor norsk vilje for
å satse, også unilateralt, på en styrking av Tanalaksen.
Årsaken til reduksjon av laks i våre elver er sammensatt og komplisert.
En årsak kan være endring av havtemperaturen, en annen årsak kan
være for lite tilgang til mat. En tredje årsak kan være for stort
fisketrykk. Faren med størst skadepotensial er uten tvil gyrodactylus
salaris, som statens egen virksomhet i stor grad har bidratt til
å spre. I tillegg kommer årsaker som lakselus og stor selbestand.
Man skal ikke mange tiårene tilbake i tid før det var vanlig å bruke kastenøter
etter laks i mange fjorder, dette er også blitt gjort i mange elver,
selv om det var ulovlig. Dette fisket er heldigvis borte i dag,
men det sier noe om både hvor viktig laksen har vært for befolkningen
og mengden laks som fantes i elvene.
Forslagsstillerne mener at hvis man ønsker å ta problematikken
rundt sviktende laksebestand på alvor, må det ikke kun legges vekt
på å innføre passive tiltak som fangstbegrensninger og "fang og
slipp", men også innføres aktive metoder for å øke bestanden av
den nordatlantiske laksestamme.
Forslagsstillerne ønsker å poengtere at til tross for en rekke
tiltak over lang tid som har redusert fangstmulighetene etter laks
betraktelig, er man i dag kommet i en situasjon at gjennomførte
tiltak ikke i synlig grad har hjulpet og ført til en bærekraftig
nordatlantisk laksestamme. Bare i 2006 var nedgangen på fanget laks
17 pst. i Norge.
Stryking og utsetting av smolt var vanlig i Norge på 1960- og
1970-tallet, dette var år med stor og jevn oppgang av laks. Arbeidet
ble i vesentlig grad utført av lokale jeger- og fiskerforeninger
over det ganske land. Dessverre førte dette til at det ble satt
ut gyroinfisert smolt fra statens anlegg i Sunndal ved flere anledninger.
Dette var en viktig årsak til at utsetting av laksesmolt mer eller
mindre forsvant. I dag er det strenge regler for etablering av smoltanlegg
for villfisk og utsetting av laks. Det er imidlertid viktig at fylkesmennene
ikke legger ned forbud mot utsetting av stedegen laks, men heller
lager et regelverk for en sikker praksis rundt slikt utsett.
Ved utbyggingen av Altademningen ble det pålagt kraftselskapet
å anlegge klekkeri og smoltanlegg som henter sitt nødvendige genmateriale
fra Altaelva. Dette har sammen med modifiseringen av demningen helt
klart vært en avgjørende faktor for den suksess Altaelva har hatt
med stor og rik oppgang av laks etter utbyggingen. Det samme kan
sies om mange andre vassdrag der kraftutbygger er blitt pålagt oppdrett
og utsetting av lokal ørretstamme. Pasvikelva er i så måte et glimrende
eksempel. Den samme suksessfaktoren kan man også vise til i utlandet,
hvor man bl.a. i både Russland og Canada har gjennomført klekkeri,
smoltanlegg og utsetting av lokal laksesmolt med stor suksess.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at det er på høy tid at
man i Norge i langt større skala enn i dag tar i bruk denne metode,
hvor man bruker lokalt laksegenmateriale for å sikre en stabil,
lokal og rik laksestamme i de norske elvene. Forslagsstillerne ønsker
at dette, i første omgang, blir igangsatt i Tanavassdraget der behovet
for en rik og stabil lakseelv er av stor betydning både for befolkningen
i kommunene Tana, Karasjok og Utsjok, og der flere forskjellige,
men dog stedegne bestander kunne strykes i samme anlegg. Forslagsstillerne
vil påpeke at også Finland har et betydelig ansvar for Tanalaksen
og det bør derfor søkes løsninger som inkluderer både norsk og finsk
regjering. En bindende avtale om forvaltningen av Tanalaksen og
en fast organisering av forvaltningen av denne bør være en målsetting.
Forslagsstillerne mener at etablering av et klekkeri-/smoltanlegg for
Tanalaks bør gjennomføres i samarbeid med lokale eller regionale
avdelinger av Norges Jeger- og Fiskerforbund eller andre frivillige
aktører, slik det for eksempel gjøres i Steinkjervassdraget.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for å bygge et smolt- og klekkerianlegg for laks i Tana.
2. Stortinget ber Regjeringen ta et initiativ overfor den
finske regjering om å få på plass en permanent organisering av forvaltningen
av Tanavassdraget.
17. juni 2008