Til Stortinget
Internasjonalt har det de siste tredve årene blitt stadig mer
utbredt med ordninger som legger til rette for at ansatte skal kunne
bli medeiere i egen bedrift. Forskning og undersøkelser har vist
at ansattes medeierskap har positive konsekvenser for både arbeidsmiljø
og bedrifters konkurranseevne.
Av den grunn har mange land utformet regelverk og skatteregler
som tilrettelegger for og motiverer ansatte til å kjøpe aksjer i
bedriften sin. Forslagsstillerne viser til at Høyre alltid har vært
opptatt av maktspredning og selveierdemokrati. Å legge til rette for
at flere medarbeidere kan bli medeiere er en videreføring av denne
linjen. Forslagsstillerne vil stimulere slikt medeierskap betydelig
sterkere enn det gjøres i Norge i dag.
I internasjonal sammenheng skiller Norge seg ut ved den lave
andelen av ansatte som har deleierskap i egen bedrift, og de svært
mangelfulle insentivordningene for å stimulere til å øke denne andelen.
Dette til tross for gode erfaringer i de norske bedriftene med ordninger
for dette, og et press fra næringslivsaktører for å bedre rammevilkårene
for slike ordninger.
Gitt den alvorlige økonomiske situasjonen verdensøkonomien befinner
seg i, er det viktig å se på hvordan politiske tiltak kan stimulere
til aktivitet i norske bedrifter. Gode ordninger for ansatteierskap vil
både bidra med kapital og skape optimisme i bedriften. Dette synliggjøres
når stadig flere børsnoterte norske selskaper innfører ordninger
for aksjer til egne ansatte. I Finansavisen (1. desember 2008) forklarer
Oslo Børs’ pressetalsmann Tor Arne Olsen dette med at bedrifter
anser dette som gunstig på dagens kursnivå. Nasjonale politiske
tiltak kan være med å øke aktiviteten i norsk økonomi, og skattestimulans
for aksjespareordninger er én ting myndighetene kan gjøre for å
gi en hånd til norske bedrifter.
Til grunn for målsettingen om å styrke ansattes muligheter til
å eie aksjer i egen bedrift ligger også et mål om å styrke arbeidstakernes
rolle og styrke selveierdemokratiet. Det er et ideal at hver enkelt
borger skal ha muligheten til å øve innflytelse på sin egen hverdag,
både privat og i arbeidslivet. Desentralisering av makt og individuell
frihet er en viktig verdi. Å bedre arbeidstakernes mulighet for
eiermessig medbestemmelse over egen bedrift vil styrke disse verdiene.
I Norge er staten den dominerende eier på Oslo Børs. Dette skaper
en uheldig maktkonsentrasjon. I tillegg er betydelige andeler av
verdiene eid av utenlandske investorer. Det norske private eierskapet
står således betydelig svakere enn i andre land. Forslagsstillerne
mener det er gunstig å få en bedre balanse mellom offentlig og privat
eierskap, samt styrke det norske eierskapet i næringslivet. Å legge
bedre til rette for ansattes medeierskap vil være et godt eksempel på
tiltak for å utjevne denne skjevheten, og bidra til økt maktspredning
i næringslivet.
Bedrifters erfaring med ansattes medeierskap er svært positive.
Jan Petter Tollefsen uttalte som daglig leder av Stiftelsen AksjeNorge
til Ukebrevet Mandag Morgen at "de meget positive erfaringene hos
bedriftene som har prøvd dette viser tydelig at ansattes medeierskap
vil kunne være et viktig element for å styrke konkurranseevnen for
norske virksomheter". I Norge har bedriftene som har tilbudt ansatte
å kjøpe aksjer erfart at det har gitt økt produktivitet, økt interesse
blant de ansatte for et bredere område av bedriftens virksomhet,
et bedre arbeidsmiljø og bedre omstillingsevne (Mandag Morgen 24/05).
Norges fremtidige rikdom vil være avhengig av at vi bruker de
ressursene som ligger i kompetente og innovative arbeidere. Dynamiske
bedrifter med god innovasjonsevne i høyteknologiske og tjenesteytende næringer
vil være viktig for å sikre konkurranseevnen til norsk næringsliv.
I slike bedrifter er det særlig blitt fremhevet det positive med
ansattes medeierskap. Ved å la de produktive medarbeiderne som er bedriftens
primære ressurs ta en mer aktiv del i bedriften de arbeider i, skapes
insentiver for innovasjon og lønnsomhet. Særlig bedrifter i IKT-sektoren
har gode erfaringer.
Selv om ordninger for ansattes medeierskap har vist seg gunstige
i små og mellomstore bedrifter, har også store suksessbedrifter
som Google, Microsoft og Air France hatt gode erfaringer med aksjeordninger
for sine ansatte. I Norge har bedrifter som Storebrand og Veidekke
uttalt seg svært positivt om sine erfaringer med ansattes kjøp av
rabatterte aksjer – som en kilde til både økt trivsel, produktivitet
og interesse for bedriften på tvers av avdelinger.
Det er derfor klare indikasjoner på at dette vil være samfunnsøkonomisk
lønnsomt og styrke norsk konkurranseevne i viktige næringer.
Økt medeierskap bygger ned interessemotsetningene mellom eier
og ansatt, noe som stimulerer både arbeidsmiljø og trivsel på jobb
– og gir også bedre mulighet for ansatte til å delta i bedriftens
økonomiske liv.
Førsteamanuensis Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI har i sin
forskning funnet at ansattes medeierskap har et stort potensial
til å styrke de ansattes engasjement i og tilknytning til bedriften,
selv når de ansattes eierandel er relativt beskjeden (Mandag Morgen
24/05). Samtidig: Det må være et mål at dette eierskapet bør gjøres
såpass stort at det faktisk gjør en økonomisk forskjell for de ansatte.
Det er derfor viktig at gunstige ordninger er med på å kompensere for
risiko her. Det slår uheldig ut at det i Norge er beskatningstidspunkt
ved kjøp av rabatterte aksjer, ikke ved salg.
Aksjeinvesteringer i egen bedrift er en god spareform. Det styrker
det norske eierskapet ved å bidra med fersk kapital fra norske investorer.
Det vil også gi kompetanse og erfaring til de ansatte med aksjehandel
og gir således også innsikt i hvordan kapitalmarkedene fungerer.
At de ansatte også viser tiltro til bedriftens fremtidige lønnsomhet,
sender også positive signaler til markedet om bedriftens status.
Det styrker også gründerånden, ved å la driftige arbeidere få
kjennskap til bedriftseierskap. Dette kan motivere til og gjøre
det lettere å starte opp for seg selv. Dette er med på å styrke
Norges flora av kunnskapsintensive og vekstfokuserte bedrifter.
Adm. direktør Johannes D. Neteland i TTS Marine, som i november
2008 kjøpte tilbake aksjer for å etablere et aksjeprogram for sine
ansatte, understreker til Finansavisen (1. desember 2008) at dette
både var et ønske fra deres ansatte og noe som fra ledelsen oppfattes
som et virkemiddel for å holde kompetanse i firmaet.
I sin doktorgradsavhandling (Fafo-rapport 315/99) skriver Ove
Langeland at "overskuddsdeling og medeierskap […] er en type økonomiske
gruppeincentiver på bedriftsnivå som har vokst sterkt i mange land
de siste par tiår. I Norge synes situasjonen å være noe annerledes".
Konklusjonen står fortsatt nær ti år etter, og vårt regelverk er
ikke endret for å hjelpe på situasjonen. I Mandag Morgen (31/05)
kommer det frem at tre av ti virksomheter har en ordning der ansatte
har fått tilbud om å kjøpe aksjer i selskapet. Halvparten av disse
har ordninger som omfatter flertallet av de ansatte.
En hovedforklaring på at dette ikke er mer utbredt i Norge er
at det ikke er gunstigere regelverk og skatteregler for dette. Det
kommer frem av en undersøkelse utført av MMI på vegne av Stiftelsen
AksjeNorge og Mandag Morgen i 2005, som fant at halvparten av de
norske bedriftene som enda ikke har slike ordninger, kunne tenke
seg å innføre dette om det ble enklere og mer lukrativt gjennom
skatte- og regelverk. Forskning utført ved Norges Handelshøyskole
har påpekt at Norge er det landet i Europa der ordninger for ansattes
medeierskap i bedriften er minst utvikletHenvist til i
rapport nr. 2006:10 fra Næringslivets aksjemarkedsutvalg (NAU):
Aksjeordninger for ansatte..
Den vanligste modellen for bedrifter som vil gi gunstige aksjeordninger
til sine ansatte er å tilby en mengde aksjer til en rabattert pris,
ofte mellom 10 og 20 pst. Den enkelte kan kjøpe aksjer med inntil
20 pst. rabatt i forhold til markedspris. Som regel er det knyttet
en bindingstid til slike aksjekjøp – for å motvirke umiddelbart
nedsalg med gevinst pga. rabatten.
I Norge ble skattefritak for rabatterte aksjer innført i 1984,
og den ble da satt til 1 000 kroner. I dag er grensen 1 500 kroner.
Det vil si at med maksimal rabattsats kan den enkelte medarbeider
derfor kun kjøpe aksjer for 7 500 kroner i året til en rabattert pris,
uten å betale ekstraskatt. I Norge blir også rabatter gitt utover
dette fritaket beskattet som inntekt, ved kjøpstidspunktet.
Nå er det imidlertid flere som gjør det, grunnet behovet for
å involvere ansatte og få ny aktivitet i bedriftene i disse vanskelige
økonomiske tider. Dette har også sammenheng med at Oslo Børs, gjennom Oslo
VPS, har lansert en web-applikasjon som forenkler og effektiviserer
administreringen av programmer for aksjesparing for ansatte, og
ordner alt det skattemessige for bedriftene. Med bedre skatteregler
vil det, kombinert med den forenklede administrasjonen, bli aktuelt
for flere bedrifter å innføre ordninger med aksjesparing, med de
positive effekter det har for deres konkurranseevne.
I mange land har mekanismer for overskuddsdeling og medeierskap
blitt stimulert direkte gjennom lovgivning og skattefordeler.
Medeierprogrammer og bedrifter hvor ansatte er dominerende eiere
er relativt vanlig i mange av de land norske virksomheter konkurrerer
med, for eksempel i Storbritannia, Kina, Frankrike, Italia, Spania,
Australia og USA. I andre europeiske land eksisterer det et mangfold
av ordninger og tiltak for å stimulere til medeierskap blant ansatte.
I en utredning utført på oppdrag fra Høyres stortingsgruppe har Stortingets
utredningsseksjon sett på hvordan ordninger for ansattes medeierskap
blir stimulert i et utvalg europeiske land.
Blant annet har land som Storbritannia, Frankrike, Belgia og
Danmark satt beskatningstidspunktet ved salg, og dette beskattes
kun som kapitalskatt. Dette fungerer positivt ved å kompensere for
noe av risikoen ansatte tar ved å involvere seg i aksjemarkedet.
Storbritannia har iverksatt flere skatteinsentiver for ansatte
til å bli medeiere i egen bedrift. Både brede ordninger (for alle
ansatte) og individuelle ordninger blir stimulert økonomisk. Særlig
er det verdt å merke seg de langt høyere beløpsgrensene det opereres
med, som legger til rette for at ansattes eierskap får en mer betydelig
størrelse i Norge. Eksempelvis kan aksjer kjøpes ved trekk fra bruttoinntekt
med opptil 1 500 GBP for hvert skatteår eller maksimum 10 pst. av
samlet inntekt i skatteåret. I Spania kan ansatte få fradrag på
skatten ved salg av aksjer med opp til 40 pst. av meravkastningen.
Det er både praktiske, økonomiske og normative argumenter som
taler for at ansatte bør være mer til stede på eiersiden i norske
bedrifter. Oslo Børs har sørget for at administrasjon av ordninger
for ansatteierskap blir enklere, fordi de ser verdien av slike programmer
for norske bedrifter. Dette vil styrkes betydelig om regelverk og
skatteregler bedre legger til rette for å involvere ansatte mer
i eierskapet i norske bedrifter.
Forslagsstillerne vil understreke at den globale finanskrisen
tvinger oss til å utforme nasjonal politikk for å stimulere aktivitet
og skape optimisme i norske børsnoterte selskaper. Signalene fra
bedriftene på Oslo Børs viser at det er interesse for å styrke aksjesparing
for ansatte, og tro på at dette gir positive gevinster for bedriftene.
Derfor vil en videreutvikling av de skattemessige insentivene være
et eksempel på nasjonal politikk som kan være med å styrke norsk økonomi.
Eierformer der de ansattes rolle styrkes, oppfattes å ha gode
konsekvenser for både arbeidsmiljø og bedriftens konkurranseevne
– noe som også styrker norsk økonomi. Derfor bør de statlige hindrene,
for at denne typen eierform skal kunne etableres, begrenses. At
Norge med sine svake insentiver for å styrke ansattes medeierskap
i egen arbeidsplass skiller seg ut internasjonalt, taler særlig
for behovet av å se nærmere på hvordan dette kan forbedres.
Forslagsstillerne anmoder derfor Regjeringen om å presentere
en grundig utredning av hvordan Norge bedre kan tilrettelegge for
ansattes medeierskap i egen bedrift. Forslagsstillerne ønsker på
dette tidspunkt å be Regjeringen om snarest å øke beløpsgrensen
for skattefritak på kjøp av rabatterte aksjer i egen bedrift, og
viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2009 øker denne
grensen til 8 000 kroner. I lys av erfaringer fra bl.a. Danmark
ber forslagsstillerne også om en vurdering av å flytte beskatningstidspunkt
fra kjøp til salg, og at beskatningen føres som skatt på kapital,
ikke inntekt.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2009 legge frem en
bred vurdering av tiltak som kan bidra til at flere ansatte blir
medeiere i egen bedrift – og da særlig se på pågående prosesser
i EU og erfaringer fra de landene som har gunstig regelverk for
ansatte som vil kjøpe aksjer i egen bedrift.
II
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag hvor den skattefrie
rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift trappes opp.
Samtidig bes det om en vurdering av å flytte beskatningspunktet
for fordelen ved kjøp av rabatterte aksjer fra kjøpstidspunktet til
salgstidspunktet.
13. januar 2009