Til Stortinget
Den private eiendomsretten er dypt rotfestet i norsk kultur og
i det norske folks bevissthet. Samtidig er det allmenn aksept for
plikten til å ta vare på miljøet slik at kommende generasjoner kan
ha like stor glede og nytte av naturen som dem som lever i dag.
I denne sammenheng står forvaltningen av landets arealer sentralt.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at samfunnet, for å unngå
avmaktsfølelse, må sørge for at befolkningen har innflytelse på
arealpolitikken både lokalt og nasjonalt. Forslagsstillerne viser
til følgende forslag fremmet i Stortinget 3. februar 2009 Dokument
nr. 8:33 (2008–2009)):
"Stortinget ber Regjeringen om å utrede reguleringer i utmark,
herunder forhold knyttet til såkalte inngrepsfrie naturområder og
tida - og tilhøva- begrepet, med sikte på å styrke privates rettigheter
og å fremme en sak for Stortinget om dette."
I forbindelse med behandlingen i Stortinget (jf. Innst. S. nr.
171 (2008–2009)) viste komiteen til brev av 18. februar 2009 fra
Landbruks- og matdepartementet v/statsråd Lars Peder Brekk, der
det fremgikk at:
"Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet følger
derfor opp dette ved å se nærmere på både definisjoner og kriterier
for inngrepsfrie områder, de data for inngrepsfrie områder som foreligger,
og behovet for bygging av skogsveier. Det er nå gitt et oppdrag
til Direktoratet for naturforvaltning og Statens landbruksforvaltning
der de to forvaltningsorganene skal se nærmere på hvordan en slik
avveiing kan foretas. Jeg regner med at vurderinger fra de to organene
er klare i løpet av sommeren."
Forslagsstillerne mener dette er et spørsmål som bør drøftes
og avgjøres i folkevalgte organer, og ikke av statlige direktorater
slik Regjeringen har lagt opp til. Forslagsstillerne har merket
seg at lederen for Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, 1. desember
2009 inviterte til debatt om Oslo-dominansen i Norge og lanserte
en MOTMAKT-kampanje, og mener at nettopp MOTMAKT-begrepet er et
egnet perspektiv for en debatt om disse spørsmålene i Stortinget.
Forslagsstillerne har registrert at oppdraget som i brevet fra
statsråd Lars Peder Brekk ble omtalt som "gitt", først ble gitt
3. november 2009. Forslagsstillerne har videre registrert at statsråden,
i brevet til Stortinget i februar 2009, uttalte at han regnet med
at utregningene skulle være "klare i løpet av sommeren", samtidig
som departementet i oppdragsbrev av 3. november 2009 ber om at direktoratene
legger frem sine vurderinger og konkrete forslag innen 1. april
2010.
Forslagsstillerne viser til en sak belyst i Nationen 21. november
2009, der en vei vest for Femunden anses for å ha bygget ned natur
på østsiden. Etter det opplyste synes nesten ikke veien fra fjellet
eller fra sjøen, og den gav det veiløse folket på Femundshytten
bilvei i 1999. Den 10 kilometer lange veien er rundt 5 meter bred
fra grøft til grøft, og bygger dermed ned 0,05 kvadratmeter natur,
men den er registrert å ha medført at 72 kvadratkilometer, eller
1 440 ganger så mye natur, er "bortfalt". Veien skal etter dette
være det femte største naturinngrepet i nyere tid. I 1822 var området
rundt Femundshytten snaut og nedrøykt. På 100 år hadde smeltehytta
og de 200 menneskene som drev den, brent opp all skogen i området
for å utvinne kobber. Men på inngrepsfrie naturområders kart (INON)
er området rundt Femundshytten "villmarkspreget" i år 1900. Situasjonen
i dag beskrives slik i Nationen:
"Ved Femundens bredd er det stille. Veien er belagt med 10
kilometer uframkommelig is. Men til sommeren vil rundt 1 500 fotturister
og overnattingsgjester igjen strømme til Femundshytten, til fots,
på sykkel eller med rutebåten Fæmund II."
Forslagsstillerne mener denne saken er en god illustrasjon på
behovet for at INON blir gjenstand for debatt i folkevalgte organer.
Forslagsstillerne viser videre til at Direktoratet for naturforvaltning
(DN), som er ett av forvaltningsorganene Regjeringen har involvert
for å arbeide med problemstillingen, ifølge Nationen ikke ser grunn
til å gjøre endringer, jf. artikkelen: "Direktoratet endrer ingenting"
i Nationen 21. november 2009.
I Nationen 18. november 2009 skriver Utmarkskommunenes sammenslutnings
(USS) juridiske sekretærer, Tine Larsen og Stein Erik Stinessen
ved Advokatfirmaet Lund & Co DA, følgende:
"Mange kommuner opplever innsigelser mot arealplaner utelukkende
med henvisning til at området er Inon. USS reiser spørsmål ved om
dette er rettslig holdbart."
Også med tanke på befolkningsutviklingen i distriktene mener
forslagsstillerne det er viktig at dette spørsmålet raskt kommer
til behandling i folkevalgte organer.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme en sak for Stortinget, som
både drøfter og fremmer forslag til konklusjoner, knyttet til blant
annet hvordan inngrepsfrie naturområder – INON – bør defineres i Norge
basert på norsk natur og kulturhistorie, hvilke tekniske tiltak
som skal definere INON, hvilke kategorier INON bør ha, hvilken vekt
INON med eventuelle kategorier skal ha i forhold til andre samfunnshensyn
og på hvilken måte forvaltningen skal tillegge INON relevans og
vekt ved avgjørelse av enkeltsaker.
11. desember 2009