Til Stortinget
Kraftsituasjonen i Midt-Norge er anstrengt, etter flere vellykkede
industriprosjekter uten tilsvarende utbygging av kraftforsyningen
i regionen. Spesielt viser forslagsstillerne til vedtaket om utbygging
av Ormen Lange, hvor Stortinget ønsket prosjektet velkomment, men
hvor stortingsflertallet unnlot å forholde seg til kraftsituasjonen.
For å redusere risikoen for en kollaps i kraftforsyningen har regjeringen gjennom
Statnett bygget to mobile kraftverk til en verdi av 2,5 mrd. kroner.
I konsesjonsvilkårene står det blant annet:
«Utgangspunktet for bruken av reservekraftverkene skal være
at Statnett benytter alle andre aktuelle virkemidler for å håndtere
en eventuell svært anstrengt kraftsituasjon før det mobile reservekraftverket
settes i drift. Høy kraftpris skal ikke være kriteriet for idriftsettelse,
men høy risiko for rasjonering.»
Blant stadig flere stortingspolitikere, lokale politikere, næringslivsfolk
og folk flest er det et krav om at de mobile gasskraftverkene også
skal tas i bruk for i større grad å forebygge en eventuell strømkrise, samt
bidra til å redusere skyhøye topper på priskurvene. Det har Statnett
ikke mulighet til med dagens konsesjonsregler.
En oppstart av gasskraftverkene vil bidra med 300 MW. Det er
usikkert hva en oppstart av disse kraftverkene nøyaktig vil bety
for prisnivået, men man kan anta at de i et dynamisk marked vil
medføre en endret produksjonsprofil og prisforlangende for vannkraftprodusentene.
Ved at mobile gasskraftverk kan ta over litt bunnlast-produksjon
fra vannmagasin, kan trolig vannkraftprodusenter tilby sitt vann
billigere når markedet etterspør maksimalt med kraft (effekt). Dermed
kan de mobile anleggene bidra til lavere priser og redusert fare
for at vannmagasiner går tomme denne våren. Spesielt sistnevnte
er svært viktig.
Motstandere av å starte opp de mobile gasskraftverkene skjuler
seg bak dagens konsesjonsregelverk som ikke tillater bruk med mindre
det er akutt fare for rasjonering, og hevder markedet må få fungere
gjennom høyere prisnivå. Forslagsstillerne mener at et prisnivå
på over 10 kr/kwt er langt over hva man kan kalle et normalt fungerende
strømmarked. Forslagsstillerne er også av den oppfatning at markedet
alltid vil sørge for balanse gjennom endring i prisnivået, og at
en slik tilnærming gjør de mobile gasskraftverkene mer eller mindre
overflødige. En strømpris på 100 kr/kwt ville garantert brakt markedet
i balanse. Spørsmålet er om myndighetene rolig kan la kraftmarkedet løse
forsyningsutfordringer gjennom slike utslag i prisnivået. Konsekvensene
for samfunnet er utvilsomt svært negative, både for folk flest,
hvor det kan stå om liv og helse ved at man sparer uforsvarlig mye på
varmen i kalde perioder, og for næringslivet som opplever sviktende
lønnsomhet og risiko ved å være etablert i Midt-/Nord-Norge.
Forslagsstillerne er enig med de kritiske røstene som hevder
at mobile gasskraftverk ikke er en optimal eller langsiktig løsning
på Norges kraftutfordringer. Samtidig må det understrekes at mobile
gasskraftverk er den eneste tilgjengelige, ubrukte produksjonskapasitet
som myndighetene rår over. Derfor bør denne disponeres mer aktivt
enn konsesjonsregelverket tillater. Forslagsstillerne er svært positive til
å stimulere mer langsiktige løsninger gjennom utbygging av mer vannkraft,
vindkraft, bioenergi og gasskraftverk, samt en betydelig satsing
på energieffektivisering. Man må likevel se forskjeller i tidshorisontene
på de ulike prosjektene, og derfor må konsesjonsregelverket for
de mobile gasskraftverkene endres.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen snarest endre konsesjonsvilkårene
for oppstart av de mobile gasskraftverkene, slik at de også skal
ta hensyn til prissignaler i markedet, samt i større grad brukes
til å forebygge en kraftkrise på grunn av tomme vannmagasin.
2. mars 2010