E-valg 2011-prosjektet i Kommunal- og regionaldepartementet skal
anskaffe og innføre en fullverdig systemløsning for elektronisk
stemmegivning og valgadministrasjon i utvalgte forsøkskommuner
ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011. Frem mot valget i 2011
skal e-valgsløsningene utvikles og testes ut, og det skal utarbeides
rutiner for innføring i kommunene og opplæring av valgmedarbeidere.
Hovedmål for prosjektet er å etablere en sikker elektronisk valgløsning
for stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg som gir bedre tilgang
for å stemme for alle velgergrupper. Løsningen skal sikre en rask
valggjennomføring med effektiv ressursbruk i kommunene samt legge
til rette for utøvelse av direktedemokrati.
Som en del av prosjektet skal det gjennomføres med Internett-valg
hjemmefra i 2011. Ifølge prosjektbeskrivelsen har Kommunal- og regionaldepartementet
besluttet at det planlegges for å utnytte det fulle potensialet
i innføring av e-valg ved å gjennomføre forsøk med Internett-valg
hjemmefra i 2011. Beslutningen er ikke endelig, og kan gjøres om
før valget i 2011.
Prosjektet har utformet en visjon om at: «Ved stortingsvalget
i 2017 skal alle ha mulighet til å stemme elektronisk.»
Et bærende demokratisk prinsipp er at valg skal være hemmelige.
Det er den eneste måten å sikre at ingen skal kunne presses til
å stemme annerledes enn man selv ønsker, og at ingen skal kunne
dokumentere overfor andre at man har stemt på en bestemt måte som
ledd i en avtale. Forsøk med elektronisk stemmegivning hjemmefra
gjør det umulig å sikre at et valg har vært hemmelig. Muligheten
til å stemme flere ganger, eller å stemme på nytt valgdagen, vanskeliggjør
kontroll av andre menneskers stemmegivning, men gjør den ikke umulig.
Den eneste måten å garantere at velgernes demokratiske rettigheter
er ivaretatt på, er at stemmegivningen foregår i kontrollerte omgivelser
hvor valgfunksjonærer sikrer at stemmegivningen er hemmelig.
Prinsippet om hemmelige valg er understreket blant annet i OECDs
håndbok for valgobservatører (femte utgave):
«Voting by secret ballot necessitates that voters mark their
ballots alone, in the privacy of a secure voting booth, and in a
manner that the marked ballot cannot be viewed by before it is deposited
in the ballot box and cannot later be identified with a particular voter.
The presence of more than one person in a voting booth should not
be permitted, as it compromises the secrecy of the vote. (…) Any
voting outside of a voting booth compromises the secrecy of the
vote. ”Group voting”, voting together by the family members, open
voting, or unlawful voting by proxies are violations of the principle
of voting by secret ballot.»
Både norsk lov og menneskerettighetene stiller krav om hemmelige
valg. Høyres stortingsgruppe har derfor bedt om en juridisk betenkning
hvor lovligheten av forsøket blir vurdert. Betenkningen er utført
av dr.juris Eivind Smith, professor i offentlig rett ved Universitetet
i Oslo, og følger vedlagt.
Betenkningen oppsummeres slik:
«– Det er på det rene at adgang til elektronisk stemmegivning
i ukontrollerte omgivelser vil gå på bekostning av prinsippet om
frie og hemmelig valg.
– Det er ikke anført tungtveiende praktiske behov bak forslaget
om (gradvis) å innføre (vid) adgang til elektronisk stemmegivning
utenfor valglokale.
– Det er ikke påberopt dokumentasjon som gir belegg for å hevde
at de i og for seg legitime hensyn til økt valgdeltagelse m.v. som
blir anført, vil bli ivaretatt på denne måten.
– De argumenter som blir anført for å legitimere de planlagte
inngrep i retten til frie og hemmelige valg, er lite overbevisende.
– På denne bakgrunn er det grunn til å anta at det planlagte
forsøket står i strid med gjeldende lov, særlig rettsregler om retten
til frie og hemmelige valg som Norge er bundet av.
– Det samme gjelder a fortiori slik innføring av generell adgang
til stemmegivning utenfor valglokale som Regjeringen har satt seg
som mål.
– Selv om man likevel skulle være i tvil om de foregående konklusjoner,
tilsier den grunnleggende karakteren av kravet om frie og hemmelige
valg i et representativt demokrati, i seg selv stor tilbakeholdenhet
på dette punkt.»
Som det vises til i betenkningen, forventes det ikke fra regjeringens
eller prosjektets side at forsøket skal resultere i økt valgdeltagelse.
Dermed står man foran et forsøk som trivialiserer demokratiske valg, svekker
sentrale og internasjonale prinsipper for gjennomføring av valg
og som det er grunn til å anta står i strid med gjeldende lov og
internasjonale rettsregler som Norge er bundet av.
Forslagsstillerne mener at det norske demokratiet i hovedsak
fungerer godt, og at det er liten grunn til å eksperimentere med
demokratiske rettigheter. Det bør være bred enighet om det norske
valgsystemet, noe som ikke synes å være tilfellet når det gjelder denne
delen av e-valg-forsøket. Når argumentene for forsøket i tillegg
synes fraværende, mener forslagsstillerne at forsøket bør stanses.