Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til at mange kommuner landet rundt opplever
problemer med omfattende tigging. For mange av tilfellene fremstår
tiggingen som mer organisert enn tidligere, og den kan være aggressiv
eller sjenerende overfor forbipasserende. I sommermånedene får man
erfaringsmessig et økt omfang av tiggingen. Tidligere var tigging
i all hovedsak forbeholdt de større byene. Slik er det ikke lenger.
Også mindre kommuner blir i noen tilfeller kraftig berørt av den
organiserte tiggingen. Forslagsstillerne viser til justiskomiteens
merknader i Innst. O. nr. 61 (2005–2006), hvor en samlet komité
uttaler:
«Komiteen viser til høringsuttalelsen fra Riksadvokaten som
understreker departementets syn om at 'tiggingen har fått et mer
profesjonelt og organisert preg i den senere tid, og det er grunn
til å tro at denne virksomheten styres av bakmenn'.»
Dette viser, etter forslagsstillernes syn, med all mulig tydelighet
at problemene med organisert tigging ikke er nye. Det er med dette
som bakteppe at politiet i en rekke kommuner har bedt lokalpolitikerne
om å endre de kommunale politivedtektene, slik at det blir anledning
til å kreve at enhver som skal samle inn penger på offentlig sted,
må melde fra til politiet i forkant av innsamlingen. Hvis ikke dette
gjøres, vil politiet automatisk ha adgang til å bortvise personen eller
personene. Dette påbudet vil også gjelde for tigging.
Forslagsstillerne etterlyser en nasjonal strategi for bekjempelse
av organisert og aggressiv tigging. En viktig forutsetning da løsgjengerparagrafen
ble fjernet i 2005, var at det fremdeles skulle være mulig å bortvise
tiggere med aggressiv eller sjenerende adferd. Dette har dessverre
ikke blitt fulgt opp av regjeringen. For forslagsstillerne er det
vesentlig at det lokalt skal være mulig å finne gode løsninger på
problemene i sine kommuner. Politivedtektene er et godt middel for
å tilpasse virkemidlene til den hverdagen befolkningen og politiet
møter. Bortvisning av personer som bedriver tigging uten forhåndsmelding,
også ved aggressiv eller sjenerende adferd, må ansees som et lite
inngripende virkemiddel overfor tiggerne. Det kan også enkelt unngås,
ved at melding sendes til politiet i forkant.
Ett mulig alternativ til meldeplikt er et generelt krav om tillatelse
fra politiet til å samle inn penger, som også vil kunne inkludere
tigging. Ved et slikt påbud vil kontrollen med og oversikten over
alle som har tillatelsen, bli vesentlig bedre. Politiets ressursbruk
og merarbeid vil imidlertid kunne bli omfattende hvis dette innføres,
og neppe proporsjonalt med de positive effekter som oppnås.
Forslagsstillerne viser til at det ved vedtakelsen av løsgjengerloven
i 2005 ble forutsatt at det skulle kunne gis lokale politivedtekter
som kunne tilpasses de konkrete behovene i et område eller en landsdel. Regjeringen
har siden dette hatt en rekke anledninger til å ivareta Stortingets
intensjon på dette punktet.
Forslagsstillerne viser til Representantforslag 155 S (2009–2010)
fra André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Ingjerd Schou, Linda C. Hofstad
Helleland, Elisabeth Aspaker og Michael Tetzschner om nasjonal strategi
for økt og bedre bruk av sivil kompetanse i politiet. Etter forslagsstillernes
oppfatning er kontroll av at tiggere har sendt korrekt melding til
politiet, én av mange oppgaver sivilt ansatte kan ivareta. Dette
vil gi mer synlig politi og mer politikraft landet rundt. Forslagsstillerne
vil videre vise til at Høyre gjentatte ganger har anmodet regjeringen
om å utrede hvordan politireserven benyttes til å øke politikraften i
Norge i perioder med utfordrende bemanningssituasjon, for eksempel
om sommeren hvor omfanget av vinningskriminalitet tiltar, men bemanningssituasjonen
i politiet ikke er tilpasset trusselbildet.
Forslagsstillerne ser det videre som nødvendig at det klargjøres
hvilken adgang politiet har til å bortvise dem som driver aggressiv
eller sjenerende tigging. Videre må det klargjøres hvilke muligheter
lokalpolitikerne har til å kreve melding til politiet i forkant
av tigging, når dette gjøres i kommunale politivedtekter. Politiet
og kommunene må få effektive virkemidler til å ta tak i problemet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag,
slik at man åpner for at kommunene i politivedtektene kan innføre
regler om registreringsplikt for salgs- eller innsamlingsvirksomhet.
II
Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag,
slik at man åpner for at kommunene i politivedtektene kan innføre
skjerpede regler om bortvisning av personer som driver aggressiv
eller sjenerende tigging og salg.
III
Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for
bekjempelse av organisert tigging.
IV
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til øvelser hvor politireserven
kan benyttes til å øke politikraften i Norge i perioder med utfordrende
bemanningssituasjon.
14. juni 2010