Til Stortinget
Samfunnet har mye å tjene på å stanse rekrutteringen til kriminalitet
på et tidligst mulig tidspunkt. Unge kriminelle må møtes med reaksjoner
som helt klart viser hva som er uakseptabel adferd. Dette skjer i
for liten grad i dag. Fornuftig utformede straffereaksjoner overfor
yngre lovbrytere vil ha betydelig preventiv effekt. Forebyggende
arbeid handler både om hvordan man forhindrer at tidligere kriminelle
begår ny kriminalitet, og hvordan man motarbeider at unge utfører
kriminelle handlinger for første gang. Kriminalitet må følges opp
med raske og kontante reaksjoner fra samfunnets side. Arbeid og
utdanning er sentrale elementer for å unngå at unge havner i et
liv med kriminalitet og rus. Ikke minst advarer forslagsstillerne
mot en utglidning i kampen mot narkotikaomsetning og misbruk av
narkotiske stoffer. Forslagsstillerne ønsker en konsekvent nulltoleranse
mot all bruk av narkotika. Dette vil redusere antallet unge som
begår kriminalitet.
I Norge vokser de fleste barn og unge opp med trygghet og god
omsorg. Et godt utbygd velferdssystem, kombinert med trygge oppvekstvilkår
i familiene sikrer de aller fleste en trygg og god oppvekst. Samtidig
ser man at det mindretallet av barn og ungdom som faller utenfor
i det norske samfunnet rammes svært hardt, og at hjelpetilbudet
til dem på ingen måte er tilstrekkelig. Man hører altfor ofte om
ungdom som havner på skråplanet. Det gjelder rusmisbruk, kriminalitet,
sosial og arbeidsmessig marginalisering og psykiske problemer. Det
synes som om de som trenger støtte og oppfølgning, i stor grad ender opp
som kasteballer i et system preget av lite samhandling og uklar
ansvarsfordeling og hvor frivillige og private ikke nyttes så godt
som de bør. Det er viktig å ansvarliggjøre unge som utvikler problematferd. Individuell
tilpasning og ansvarliggjøring er å vise det enkelte barn eller
den enkelte ungdom respekt, og bidra til å hindre permanente klientforhold.
Å satse på effektiv forebygging av rusmisbruk og/eller psykiske
problemer og mindre frafall i skolen er, etter forslagsstillernes
mening, en god investering mot fremtidig kriminalitet.
Regjeringen har som målsetting å forebygge bedre og reagere
raskere. Dette er en målsetting det er vanskelig å være uenig i,
men forslagsstillerne konstaterer imidlertid at det ikke er tatt
nødvendige grep for å sikre at alle barn og unge som begår lovbrudd, møtes
med en tydelig reaksjon. Å sette klare grenser for denne gruppen
innebærer at samfunnet sender et klart signal om at slik atferd
ikke er akseptabel. Barn og ungdom må få vite at de har trådd over
en grense, samtidig som det er viktig å understreke at dette må gjøres
på en måte som ikke stigmatiserer den enkelte og som bygger den
enkeltes selvrespekt. Forslagsstillerne legger til grunn at tydelig,
rettferdig og tidlig grensesetting innebærer at man viser omtanke
og respekt for barn og ungdom ved at man ansvarliggjør den enkelte.
Det gir den enkelte større mulighet for å håndtere vanskelige situasjoner
senere i livet.
Forslagsstillerne mener derfor at det må stilles krav om hurtigbehandling
hos politiet i saker som involverer unge lovbrytere. Tilbud om konfliktrådsbehandling
bør bli obligatorisk i alle saker som involverer barn under 15 år.
Konfrontasjon mellom offer og gjerningsmann er viktig for at den
som har forbrutt seg, skal evne å sette seg inn i offerets situasjon.
Konfliktrådsbehandling gir dessuten den unge mulighet til å avtale
hvordan man kan gjøre opp for seg. Som ledd i den videre oppfølging
av disse barna bør den enkelte få rett til en mentor som skal følge
og veilede den unge over tid for å motvirke utvikling av en kriminell
løpebane.
En god utdanningspolitikk er et viktig forebyggende tiltak mot
kriminalitet. En god skole setter eleven i sentrum og anerkjenner
den enkeltes behov for å få undervisning tilpasset sine talenter
og forutsetninger. Man må stille krav om at de voksne i skolen tilpasser
undervisningen slik at hver enkelt elev gis reell mulighet til læring
og mestring. På den måten får barnet et grunnleggende verktøy for
å bidra positivt til eget liv og samfunnet for øvrig. Forslagsstillerne
vil peke på at norsk skole har en alvorlig frafallsproblematikk
i videregående opplæring. Det viser seg at nær 84 prosent av alle
innsatte under 25 år i norske fengsel ikke har fullført videregående
opplæring. I tillegg opplever mange innsatte vanskeligheter med
å ta grunnleggende utdanning i fengsel.
Politiet kommer i kraft av sine oppgaver i nær kontakt med barn
og unge som er i risikosonen for å utvikle, eller videreutvikle,
en kriminell løpebane og ser svært ofte symptomene på adferdsproblemer
på et tidlig tidspunkt. Politiets oppgaver og virkemidler er imidlertid
ikke nødvendigvis de mest treffsikre for å forebygge adferdsproblemer
eller kriminell løpebane. Å ansvarliggjøre barn og ungdom til å
bli lovlydige borgere krever innsats lenge før disse kommer i politiets
søkelys.
Fortsatt har kun et mindretall av norske kommuner etablert forpliktende
og velfungerende SLT-samarbeid som er forankret politisk. SLT må
forankres lokalt, men erfaringen viser at det foreligger en rekke felles
problemstillinger. I praksis oppstår det gjerne uformelle hindringer
for et effektivt samarbeid så lenge aktørene er usikre på den ytre,
formelle rammen for samarbeidet, herunder vises det spesielt til taushetspliktsproblematikken.
Forslagsstillerne viser til at man i enkelte kommuner har diskutert
taushetsplikten i årevis uten løsning, til skade for det forebyggende
arbeidet. Videre viser det seg flere steder at arbeidet er svært
personavhengig og at det er store utfordringer knyttet til å implementere
en samarbeidstankegang i hele kommunen og alle dens virksomheter.
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) utfører et viktig arbeid,
men det er behov for større grad av veiledning og informasjonsutveksling om
«best practice» for å sikre at flere kommuner etablerer et fungerende
samarbeid. Forslagsstillerne viser til at det vil være hensiktsmessig
at det utarbeides klarere felles retningslinjer, og at det fra departementets
side utøves større grad av tilsyn med etableringen og praktiseringen
av SLT i kommunene. Forslagsstillerne mener det er behov for å eliminere
lokal usikkerhet om hva SLT innebærer og forutsetter at det tas hensyn
til den enkelte kommunes behov for å tilpasse SLT-modellen til sine
spesifikke lokale utfordringer. Forslagsstillerne anmoder derfor
Stortinget om å be regjeringen intensivere informasjons- og oppfølgingsarbeidet
overfor kommunene for å sikre at flere kommuner etablerer en velfungerende
SLT-ordning.
Frivillige organisasjoner, enkeltpersoner og mennesker i ulike
interessefellesskap representerer verdifulle krefter og ressurser
som kommer barn og unge til gode. Disse bidrar, etter forslagsstillernes
oppfatning, til en gunstig maktfordeling i samfunnet. De er en utfordrer
til staten, og de bidrar til innovasjon og utvikling av tilbudet
til barn og unge. De har en nærhet til problemstillingene og lokalmiljøet,
og har ofte en genuin vilje til å gjøre en forskjell. Dette gjelder også
i forbindelse med tilbakeføring av innsatte i norske fengsel. Forslagsstillerne
ser på frivillige organisasjoner og motiverte enkeltpersoner som
et uvurderlig bidrag til det forebyggende arbeidet. Frivillige og private
bidrar sterkt til å hindre at enkeltmennesker i det hele tatt utvikler
en kriminell løpebane, men ikke minst bidrar disse til å hindre
tilbakefall der hvor innsatte i møtet med det ordinære offentlige
hjelpeapparatet ikke opplever å få en bistand som tar innover seg situasjonen
de er i. En rekke av de tilbakeføringstiltakene som fungerer best
i dag, er initiert, og dels finansiert, av frivillige organisasjoner
og ildsjeler. Ved å målrette tilbudene mot mindre grupper av tidligere innsatte
oppnås bedre rehabilitering enn det som har vist seg mulig å oppnå
gjennom fengslenes tilbakeføringsarbeid. Forslagsstillerne registrerer
dessverre at de frivillige i praktisk politikk ikke møter den respekt de
fortjener i møtet med den sittende rød-grønne regjeringen.
Omfanget av narkotikamisbruk er et stort samfunnsproblem. Tollvesenets
og politiets beslag av narkotika utgjør kun en liten andel av den
totale mengden som innføres. Samtidig meldes det fra politiet at
omsetningsprisen på narkotika til brukerne i liten grad påvirkes
av beslagene som gjøres. Dette gir et godt bilde på hvor omfattende
problemet er. Omsetningen av narkotiske stoffer på verdensbasis
er enorm. Anslag fra nasjonalregnskapet i 2008 tilsier at det årlig
brukes nesten 2 mrd. kroner på narkotika i Norge. Innførsel og salg
bidrar med store pengesummer til den organiserte kriminaliteten.
Bekjempelse av narkotika er derfor også bekjempelse av organisert kriminalitet.
Narkotika misbrukes i alle samfunnslag og alle deler av landet.
Fra de helt unge som røyker hasj for første gang, via kokainmisbrukende
i arbeidslivet til eldre misbrukere som har vært avhengige i svært
lang tid. Bak hele industrien står bakmenn som tjener penger uansett.
Bekjempelsen av narkotika må derfor gjøres på alle nivå i samfunnet.
Nulltoleranse overfor all bruk gir klare signaler fra samfunnet
om at bruken ikke godtas. Særlig er dette viktig overfor barn og
unge. Raske og tydelige reaksjoner er viktig, samtidig som oppfølgingen
fra barnevernet må være kvalitativt god.
God voksenkontakt er en viktig del av det forebyggende arbeidet.
Tydelige voksne som er til stede og som setter grenser, er bra for
barn og unge. Samtidig mener forslagsstillerne at det må få konsekvenser
når grenser brytes. Konsekvensene må da stå i forhold til grensebruddet.
Enkle sanksjoner kan være det som gir best virkning på et tidlig
tidspunkt. Barnevernet spiller også en svært viktig rolle i det
forebyggende arbeidet for barn og ungdom. Forslagsstillerne ser
derfor med bekymring på barnevernets manglende hjemler, etter dagens
regelverk, til å sette gode nok grenser for barn i faresonen. Det
vises i denne sammenheng til Dokument nr. 8:63 (2006-2007)-forslag
fra stortingsrepresentantene Olemic Thommessen, Elisabeth Aspaker,
André Oktay Dahl og Martin Engeset om full gjennomgang av forskrift om
rettigheter og bruk av tvang under opphold i barnevernsinstitusjoner.
I denne sammenheng vises det til at det er et paradoks at flere
barn og unge som havner under barnevernets omsorg/ansvar, gjør sine
første erfaringer med rus i perioden de er i kontakt med barnevernet. En
kvalitativt god oppfølging av disse barna vil redusere omfanget
av rusmisbruk og kriminalitet blant de unge. Barnevernsinstitusjonene
må ha en konsekvent nulltoleranse mot bruk av rusmidler. Videre
ser man at beslagene av anabole stereoider øker og at stadig yngre
personer tar dette i bruk for å oppnå «drømmekroppen». Forslagsstillerne
viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:75 (2005–2006) og Innst.
S. nr. 39 (2006–2007) – forslag fra stortingsrepresentantene André
Oktay Dahl, Olemic Thommessen, Gunnar Gundersen og Elisabeth Aspaker
om nasjonal antidopinglovgiving. Forslagsstillerne konstaterer at
den nåværende regjering fortsatt mangler både mål og strategi for
å forebygge økende misbruk av doping blant stadig yngre gutter.
Forslagsstillerne ser videre at konfliktråd er et godt tiltak
og mener at dette tilbudet bør etableres i alle kommuner, og at
bruken av stormøte og restorative justice som metode bør gjøres
tilgjengelig for alle konfliktrådene i landet. Forslagsstillerne
legger imidlertid til grunn at møter mellom offer og gjerningsmann
skal skje på offerets premisser.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det etableres
et forpliktende SLT-samarbeid i alle kommuner. Regjeringen bes spesielt
om å intensivere arbeidet for å avklare og avhjelpe praktisering
av taushetspliktsregelverket som ofte bidrar til manglende samhandling
og forebygging til skade for barn og ungdom.
II
Stortinget ber regjeringen sørge for at det utredes egnede målekriterier
for forebyggende arbeid innenfor politi, kriminalomsorg mv.
III
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at den enkelte
skole har sin egen politikontakt.
IV
Stortinget ber regjeringen øke erstatningssatsene for foreldrenes
ansvar for skade forvoldt av barn i skadeerstatningsloven.
V
Stortinget ber regjeringen en fremlegge sak om etablering av
obligatorisk tilbud om konfliktrådsbehandling i alle saker med barn
under 15 år.
VI
Stortinget ber regjeringen legge til rette for mentorordning
for kriminelle barn også under den kriminelle lavalder.
VII
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det kan gjennomføres
samtykkebasert rustesting på skolene i regi av helsefaglig personell.
Stortinget forutsetter at hensynet til personvern og den enkeltes integritet
ivaretas på en betryggende måte.
VIII
Stortinget ber regjeringen foreta en kritisk gjennomgang av hvorvidt
det offentlige tjenestetilbudet og hjelpeapparatet i det hele tatt
er tilpasset yngre gutter i ulike gråsoner, spesielt med fokus på
gutter med minoritetsbakgrunn.
IX
Stortinget ber regjeringen bidra til at politiet i større grad
bortviser også barn og unge under 18 år fra sentrumsområder.
X
Stortinget ber regjeringen sørge for at det utformes en nasjonal,
forebyggende dopinglovgivning.
XI
Stortinget ber regjeringen ta initiativ etablering av tilskuddsordninger
til bruk for lokale bedrifter som vil inngå i et samarbeid med barnevernet
om å tilby arbeidstrening, kompetanseutvikling og et arbeidsfellesskap
for barnevernsbarn og ungdom som tidligere har begått kriminalitet.
XII
Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en særskilt
og helhetlig strategi for å bekjempe misbruk av khat i enkelte minoritetsgrupper.
XIII
Stortinget ber regjeringen sørge for at konfliktrådet og frivillige
organisasjoner, som meklere som kan bidra til lavere konfliktnivå
og forebygging av vold, nyttes i større grad.
XIV
Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres flere særskilte
tiltak for barn og unge med rusproblemer, for å unngå at unge behandles
sammen med eldre rusavhengige.
XV
Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt narkotikaomsetning
som har yngre mennesker som målgruppe, eller foretas ved skoler
og idrettsanlegg, bør straffes strengere enn i dag.
XVI
Stortinget ber regjeringen fremlegge forslag som sikrer at barnevernsinstitusjonene
gjennomfører en konsekvent nulltoleranse mot bruk av rusmidler.
14. juni 2010