Til Stortinget
Evne til omstilling og tilpasning til de muligheter og utfordringer
som historien har brakt med seg, er et kjennetegn for norsk kultur
og norsk næringsliv. Norge har på et par generasjoner gått fra å
være blant Europas fattigste land, til et av de rikeste. Utviklingen
man har sett i kystsamfunn som har gått fra å være fiskerbønder,
via krafteventyr, til å livnære seg av høymoderne møbelindustri,
illustrerer dette godt. Ved å gripe muligheter har norske arbeidstakere
og bedriftseiere bidratt til at et velferdssamfunn har fått vokse
frem. Men velferdssamfunnet utfordres i møte med den såkalte eldrebølgen,
i konkurranse med de nye økonomiene i Øst-Europa og Asia, og andre
nasjoners målrettede fokus på innovasjon. Med ny teknologi og stadig
større globalisering vil den historiske utviklingen fortsette i
et rivende tempo. Norges fremtid som verdiskapende nasjon er avhengig
av en sterk satsing på utdanning, forskning, innovasjon og entreprenørskap.
Verdiene som skapes i norsk næringsliv, er med på å bestemme
nivået på landets velferd. Innovasjon er også svært viktig for å
kunne kompensere for de høye lønnskostnadene i det norske arbeidsmarkedet. Derfor
er det viktig at forholdene legges til rette slik at både gründere
og bedrifter kan skape størst mulige verdier. Å skulle nå et slikt
mål forutsetter gode generelle rammevilkår og satsing på samferdsel,
forskning – og utvikling og vekstfremmende skattelettelser. Samtidig
krever det vilje til å satse på nye virkemidler, spesielt på felt
der norsk næringsliv opplever dårlige kår. Morgendagens Norge trenger
et mangfoldig næringsliv. Eksisterende næringsliv må videreutvikles
med økt kompetanse og teknologiinnhold. Kunnskap må bli Norges konkurransefortrinn
i fremtiden. European Innovation Scoreboard 2009 ble offentliggjort
av Europa-kommisjonen 17. mars 2010, og deler landene inn i grupper
basert på resultater. Norge rangeres i en «tapende» gruppe med blant
annet Tsjekkia, Ungarn, Polen, Hellas og Slovakia som såkalte Moderate
innovators, med en innovasjonsprestasjon under EU27-gjennomsnittet.
Statistisk sentralbyrås rapport 2009/46 som målte Innovasjon i norsk
næringsliv 2004–2006, viser at Norge har den klart laveste innovasjonsaktiviteten
i Norden. I Norsk Industris rapport FoU- og innovasjonsrapport 2009 påpekes
det at:
«Norsk Industris konjunkturrapport for 2010 har vist at lønnskostnadene
for arbeidere i norsk industri er 43 prosent over hva en har i konkurrentlandene. Samtidig
ser en nå at investeringene (i fast realkapital) pr. årsverk er
fallende, på toppen av dette. Konsekvensene kan bli dramatisk dersom
FoU- og innovasjonsinvesteringene rammes. Mindre innovasjon i industrien
svekker bedriftenes evne til blant annet å kunne bære høye lønnskostnader.»
Og videre:
«FoU- og innovasjonsundersøkelsen viser en klar nedgang i antall
bedrifter som gjennomførte FoU- og innovasjonsaktiviteter i 2008
sammenlignet med de resultater vi har før finanskrisen. Kun 56 prosent
av bedriftene i undersøkelsen har utført FoU- og innovasjonsprosjekter
i 2008. Dette er en klar nedgang fra forrige undersøkelse, hvor
80 prosent av bedriftene hadde gjennomført FoU- og innovasjonsprosjekter.»
Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn at det er påkrevet
med en innovasjonspakke for næringslivet, og en tung satsing på
bedrifter i oppstartsfase. Det må bli mer attraktivt å være såkorninvestor
i Norge.
Formuesskatten er en skatt som utlignes på grunnlag av nettoformue.
Om man har formue som kommer til formuesbeskatning, må denne betales uavhengig
av likviditet. I mange tilfeller må bedrifter tappes for verdier,
for at eierne skal få anledning til å betale sin formuesskatt. Formuesskatten
har dermed blitt en særnorsk skatt på privat eierskap som rammer arbeidsplasser
i små og mellomstore bedrifter. Dette slår kraftigst ut i Distrikts-Norge,
fordi der er mulighetene til alternative kapitalkilder svakest.
Dermed blir også innovasjonsarbeidet i bedriftene skadelidende.
I Stortingets spørretime 17. februar 2010 erkjente finansminister
Sigbjørn Johnsen, på spørsmål fra Høyres stortingsrepresentant Gunnar
Gundersen, at formuesskatten kan ha visse uheldige virkninger for
deler av norsk næringsliv. Finansministeren uttalte videre at:
«Dette er også bakgrunnen for at Regjeringen i den nye regjeringserklæringen
har presisert at den framover vil jobbe for endringer i formuesskatten som
bidrar til gode rammebetingelser for norske bedrifter.»
Forslagsstillerne mener regjeringen på denne bakgrunn snarest
bør fremlegges en sak for Stortinget om prinsipielt fjerning av
formuesskatten, subsidiært regjeringen Stoltenbergs syn på hvordan
formuesskattens negative virkninger skal reduseres.
Små og mellomstore bedrifter er den viktigste kilden til omstilling
og nyskaping i norsk næringsliv. Noen bedrifter forsvinner, og nye
kommer til. NHOs rapport 99 pst. SMB fra august 2009 påpeker at
«De nye bedriftene som kommer til, vokser raskere og har høyere
produktivitet enn bedriftene de erstatter.» Å sørge for at bedriftene
kommer seg igjennom den vanskelige oppstartsfasen, såkornfasen,
må derfor være sentralt i en helhetlig innovasjonspolitikk. Da er det
et paradoks at det er nettopp i denne fasen mange bedrifter opplever
mangel på kapital. Norge har flere eksempler på vellykkede næringsklynger,
som industriklyngene på Kongsberg og Raufoss. Landet har også en
klynge innenfor bioteknologi i Oslo Cancer Cluster. Sistnevnte er
et eksempel på at til tross for gode resultater kan man stå overfor
utfordringer i Norge. Tidkrevende produktutvikling gjør bioteknologi
til en meget kapitalintensiv næring, og tilgang til tilstrekkelig
og langsiktig kapital under hele produktutviklingsforløpet er viktig.
Gjennom såkornfond bidrar staten, sammen med private investorer,
til bedre kapitaltilgang til små og mellomstore bedrifter. Forslagsstillerne
mener derfor at det er nødvendig å satse på såkornfond i større
grad enn i dag, og at det er viktig med kompetent kapital i såkornfondene.
Erfaringene med såkornfond spisset mot egne næringssegmenter ser
ut til å sikre en god kompetanse og kompetanseoppbygging i fondene. Blant
de landsdekkende såkornfondene er ProVenture i Trondheim og Sarsia
Seed i Bergen. ProVenture investerer i teknologisbaserte selskaper
i tidlig fase med et internasjonalt potensial innen IKT, olje/energi,
maritim teknologi og material- og prosessteknologi. Sarsia Seed
investerer i tidlig fase i teknologibedrifter innen områdene energi-/miljøteknologi
og bioteknologi/«Life Science». Forslagsstillerne mener det ikke
er holdbart med en usikkerhet knyttet til om såkornfondstrukturen
møter behovene samfunnet ser knyttet til å bistå universitetssykehus og
oppstartsselskap med å utvikle kreftdiagnostikk og kreftbehandling.
Skattefunn ble opprettet i 2002 av Bondevik II-regjeringen som
et tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats.
Skattefunn-ordningen er en skattefradragsordning hvor støtten til
FoU gis som fradrag i utlignet skatt. Statistisk sentralbyrå (SSB)
har evaluert Skattefunn-ordningen, og avleverte sluttrapport i januar
2008 (rapport 2 av 2008). Evalueringen viser blant annet at for
hver krone som gis under Skattefunn, øker FoU-innsatsen i bedriftene
med det dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har økt i perioden
Skattefunn har eksistert, og at mange bedrifter som ikke hadde noen
FoU-aktivitet, nå er stimulert til å starte et langsiktig arbeid,
og at forskningsinnsatsen i bedriftene i 2005 ble 2,4 mrd. kroner høyere
enn uten Skattefunn. Når forskningen har økt betydelig, og spesielt
småbedriftene har benyttet seg av ordningen, betyr det at ordningen
er med på å støtte opp om lokal verdiskaping i hele landet. Ordningen
bør styrkes som skatteincentiv for å sikre at den i enda større
grad kan bidra til forskning, verdiskaping og velferd. For å oppnå
den ønskede styrking av ordningen mener forslagsstillerne at det
må foretas justeringer knyttet til de ulike begrensningene.
Dette betyr at beløpsgrensene bør heves både når det gjelder
bedriftsintern FoU og for bedriftsekstern FoU. Ved beregningen av
personal- og indirekte kostnader begrenses antall timer for egne
ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år. Denne begrensningen ble
innført fra 1. januar 2007 av Stoltenberg II-regjeringen, og er
kontraproduktiv tatt i betraktning ordningens gode resultater. Forslagsstillerne
mener på samme måte at grensen for maksimal timesats på 500 kroner
bør fjernes.
Skattefunn gjelder forsknings- og utviklingsprosjekter, og ifølge
forskrift til skatteloven § 16-40-2 defineres FoU-prosjekter som
et avgrenset og målrettet prosjekt med sikte på å fremskaffe ny
kunnskap, informasjon eller erfaring som antas å være til nytte for
bedriften i forbindelse med utvikling av nye eller bedre produkter,
tjenester eller produksjonsmåter. Videre omfattes virksomhet der
resultatene fra industriell forskning omsettes i en plan, et prosjekt
eller et utkast til nye forbedrede produkter, produksjonsprosesser
eller tjenester, samt utvikling av en første prototyp eller pilotprosjekt
som ikke kan utnyttes kommersielt. Alminnelig bedriftsorientert
produktutvikling uten forskningspreg omfattes ikke.
En undersøkelse blant egne bedrifter foretatt av Norsk Industri,
gjengitt i rapporten FoU- og innovasjonsrapport for 2009, viste
at hele 45 prosent pekte på skattefradrag for FoU-investeringer
som det viktigste regjeringen kan gjøre for at bedriften skulle
øke sin investering i FoU og innovasjon. 15 prosent mente Skattefunn
burde styrkes, mens 25 prosent ville øke bevilgningene til Forskningsrådet,
mot 15 prosent til universiteter og høyskoler. Ingen pekte på økte
bevilgninger til Innovasjon Norge som et svar. Bedriftene som ble
spurt, var de 20 mest FoU- og innovasjonsintensive bedriftene, som
står for om lag 75 prosent av norsk industris FoU- og innovasjonsaktivitet.
I samme rapport fremkommer det at:
«Norsk Industri var skuffet over at Regjeringen ikke innførte
direkte fradragsføring av FoU-kostnader i statsbudsjettet for 2010.
Den særnorske ordningen er uklar for mange bedrifter.»
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2010 stilte
Høyres stortingsrepresentanter i finanskomiteen spørsmål til Finansdepartementet
om fradragsføringen av FoU-kostnader, jf. spørsmål nr. 204 av 26. oktober
2009. Svaret, som viser til en regelverksspesifisering fra 2005
som blant annet refererer til en sannsynlighetsvurdering knyttet
til «alle vesentlige forutsetninger for at prosjektet kan bli et driftsmiddel»,
viser etter forslagsstillernes syn med all tydelighet forenklingspotensialet
i regelverket. Finansdepartementet uttaler at det ikke har grunnlag
for å anslå størrelsen av provenytapet, men viser til at økt fradragsføring
i 2010 vil redusere avskrivningsgrunnlaget for senere år, slik at
den reelle skattefordelen vil tilsvare skattekreditten som ligger
i at man får utsatt skatt til senere år.
Såkorninvestorer omtales også som business angels, et begrep
som godt illustrerer den livsviktige fødselshjelpen disse investorene
kan bidra med når nye bedrifter ser dagens lys.
Rapporten «Entreprenørskap i Norge 2008» viser at 8,7 av den
voksne befolkningen er involvert i entreprenøriell aktivitet, mot
9,1 pst. i 2006 og 9,3 pst. i 2005. Rapporten «Entreprenørskap i
Norge 2007» viste at store grupper av gründere (61 pst.) ikke henter
inn kapital ut over egenkapital eller kapital fra nærmeste familie,
og andelen gründere som har fått offentlig støtte av noe slag, er
kun 6,4 pst. 4,7 pst. får kapital fra såkalte såkorninvestorer,
altså uformelle investorer som låner penger til eller investerer
i ikke-børsnoterte bedrifter de ikke har noe familiebånd til.
Forslagsstillerne viser til at Norge har mistet sin posisjon
som et av de mest entreprenørielle landene i Europa, og at det i
rapporten «Entreprenørskap i Norge 2008» fremkommer at
«Det er et inntrykk blant ekspertene at entreprenørskap ikke
løftes godt nok opp på den politiske agendaen i Norge, og at det
er behov for en sterkere politisk prioritering av entreprenørskap
som virkemiddel for å nå målene om økonomisk vekst fremover.»
Samtidig har omfanget av private equity-investeringer og aktive
eierfond i Norge økt kraftig de siste 10–12 årene. Ifølge Norsk
Venturekapitalforening har de aktive eierfondene eierskap i 676
porteføljebedrifter, hvorav 467 norske og 209 utenlandske. Hovedtyngden
av de norske aktive eierfondene innenfor såkorn, venture og buyout
i Norge investerer særlig i prosjekter innen IT/telekom, olje/energi
og bioteknologi/life science, med utspring i norske FoU-miljøer. De
private eierfondene spiller således en større og større rolle i
det nasjonale innovasjonssystemet.
Slik sett er investeringskulturen i Norge i endring, noe politikken
må gjenspeile. Connect Vest i Bergen har for eksempel organisert
et nettverk av business angels, noe som synliggjør og styrker miljøet.
Mangel på startkapital har vært et problem i Europa generelt.
I Minerva 26. mars 2007 viste NHO til at Europas behov for nyskaping
ifølge EU-kommisjonen lider under en alvorlig og konstant mangel
på såkalte «business angels», og kommisjonen anbefalte derfor medlemslandene
å innføre insentiver for private investorer som bidrar med kapital
og kunnskap i nyetablerte bedrifter. Hvor attraktivt det er å investere
vil variere fra land til land, og er derfor et konkurransefortrinn
for land der investering er attraktivt.
I Storbritannia er det innført en ordning kalt Enterprise Investment
Scheme (EIS) som gir 20 pst. i skattefradrag av investert sum opp
til £ 500 000 det året investeringen ble gjort. Om ordningen fremkom følgende
i Minerva 26. mars 2006:
«Britene har evaluert sin insentivordning til de uformelle
private investorer. 77 prosent av investorene hevder at ordningen
har oppmuntret dem til å foreta flere investeringer enn de ellers
ville ha gjort, og 56 prosent hevder at ordningen har stimulert
dem til å investere større beløp per investering.»
Forslagsstillerne ønsker en gjennomgang og analyse av erfaringene
med skattefradrag for såkorninvestorer fra andre land, som for eksempel
Storbritannia.
Innovasjon Norge ble startet opp av regjeringen Bondevik II 1. januar
2004 med det formål å «fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom
næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners
næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering
og profilering.» Riksrevisjonen, jf. Dokument nr. 3:4 (2008–2009),
har konkludert med at bare halvparten av prosjektene som får støtte
av Innovasjon Norge, registreres som innovative. I tillegg skal
det i mange tilfeller lite til for at et prosjekt kan bli registrert
som innovativt, og at mange av disse prosjektene derfor har et svært
lavt innovasjonsnivå. Innovasjon Norge er under evaluering, og Nærings-
og handelsdepartementet har i brev av 13. november 2009 til Stortinget opplyst
at denne evalueringen skal være ferdigstilt høsten 2010.
I Riksrevisjonens Dokument 3:2 (2009–2010) ble særlig SIVAs innovasjonsprogrammer
undergitt kritikk, og Nærings- og handelsdepartementet har varslet
Stortinget i brev av 13. november 2009 om en evaluering våren 2010.
Brevene fra departementet ble sendt Stortinget i forbindelse med
behandlingen av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine
Skei Grande og Abid Q. Raja om omorganisering og fristilling av
Innovasjon Norge, jf. Dokument 8:3 S (2009–2010).
Forslagsstillerne mener det er av stor betydning for å lykkes
med en fremtidig innovasjonspolitikk, at evalueringen belyser i
hvilken grad tildelinger av offentlig støtte til innovasjonsprosjekter
bør være underlagt politisk styring, og hvorvidt Innovasjon Norge
bør deles i to enheter, hvor den ene får et mer målrettet innovasjonsfokus.
BIA har til hensikt å støtte de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene
i hele bredden av norsk næringsliv. En gjennomgang Forskningsrådet
har gjort av prosjekter som har fått støtte via BIA, viser at prosjektene
i BIA har større potensial for verdiskaping og bedre kvalitet enn
prosjektene i andre programmer. BIA-midlene er rettet mot bedrifter
med høye FoU-ambisjoner. I sin FoU- og innovasjonsrapport for 2009
gav Norsk Industri uttrykk for at det var beklagelig at det i budsjettet
til Forskningsrådet ble et reelt kutt til BIA-programmet fra revidert
budsjett 2009 på hele 45 mill. kroner. Forslagsstillerne har over
tid registrert at det ofte hevdes at et «svakt ledd» i det norske
innovasjonsarbeidet er kommersialiseringen av forskningen. Denne
situasjonen kan bedres ved at universiteter og høyskoler stimuleres
til tettere samarbeid med næringslivet, bl.a. gjennom sine «randsone-aktiviteter»
som TTO (Technology Transfer Office), inkubatorvirksomhet m.m. Internasjonalt
er det en sterk vekst i såkalte «åpne innovasjonsarenaer», hvor
flere aktører møtes for samhandling og samspill i innovasjonsprosessen.
Denne utviklingen er det viktig å stimulere til også i Norge.
I en åpen økonomi foregår det et utstrakt samarbeid over landegrensene,
også når det gjelder forskning og utvikling. Dette er noe norske
bedrifter kan høste gevinster av, både i form av eksport og i form av
synergieffekter og innovasjoner som oppstår i samarbeid om forskning
og når ideer og nyvinninger utveksles. I dette perspektivet er det
viktig at Norge har en tydelig internasjonal ambisjon for sin forskningssatsing.
Norges viktigste internasjonale tilknytning er forskningssamarbeidet
i EU, hvor man er tilsluttet det europeiske forskningssamarbeidet.
Til tross for medlemskap i EUs rammeprogrammer for forskning har
ikke Norge stemmerett i programkomiteene.
Forslagsstillerne konstaterer at det snakkes om en femte frihet
i EUs indre marked: fri flyt av kunnskap. Forslagsstillerne er positive
til denne samordningen av EU-forskningen, og mener Norge bør ta
grep for tettere å integreres i det forskningspolitiske samarbeidet
i Europa. EUs andel av den totale forskningen i Europa er fortsatt
begrenset, men nettopp derfor er det gunstig å oppnå bedre samordning
mellom nasjonale programmer. Etter hvert som Europaparlamentet styrker
sin rolle i EU-systemet, er det viktig at Norge har tilstedeværelse
der gjennom embetsverket. I tillegg til den nasjonale eksperten
som har vært der i indre markedskomiteen, vil en egen nasjonal ekspert
på forskning og innovasjon fungere positivt.
Norske universiteter og høyskoler har en viktig rolle i innovasjonspolitikken.
Både i kraft av forskningen og ideene som utvikles i institusjonene,
og gjennom formidling og arbeid for å videreutvikle ideer til innovasjoner
som kan kommersialiseres. Innovasjon er ikke innovasjon i ordets
rette forstand før ideen er tatt i bruk. Dette gir institusjonene
et stort formidlingsansvar, og det kan stilles spørsmål ved om de
i stor nok grad tar dette ansvaret. Kunnskapen som utvikles og forvaltes
her, er ikke til for universitetet alene. Innovativ kunnskap er
fellesskapets eie, og i praksis må ofte denne kunnskapen via produktutvikling
i næringslivet, før folk får nytte av den. Det bevilges store offentlige
midler til forskningsuniversitetene, og forslagsstillerne mener
derfor det må kunne stilles krav om at det tas større ansvar for
innovasjonsarbeidet. Forslagsstillerne viser til at Høyre innførte
gaveforsterkningsordningen (bonus for mottatte gaver fra private).
I dag gis det bonus ved bevilgninger fra Forskningsrådet og tildeling
av forskningsmidler fra EU. De positive erfaringene tilsier at det
bør gis bonus også for samarbeid med næringslivet om forskningsprosjekter.
Dette kan være ett av flere tiltak som kan forsterke «kommersialiseringstrykket»
innen universiteter og høyskoler.
Det offentlige er en stor bestiller av tjenester fra privat sektor
i Norge. Gjennom de store summene som brukes på offentlige prosjekter
og anskaffelser, kan stat og kommune bidra til å stimulere og belønne innovasjonsaktivitet.
Nye løsninger, kreative grep og innovasjonsevne hever kvaliteten
på offentlige tjenester. Konkurranse og et mangfold av aktører er
viktige drivkrefter for innovasjon. Å slippe flere krefter til i
offentlig sektor er en viktig stimulans for innovasjon, og bidrar
til et press på aktørene til å hele tiden finne de beste og mest
effektive løsninger. Forslagsstillerne mener at innovasjoner i større
grad bør vurderes som et kriterium ved offentlige anskaffelser og prosjekter.
Derfor ønskes det en nærmere utredning av hvordan innovasjonsgrad
og nye løsningers nytte kan dokumenteres. Det handler også om å
legge til rette for insentivstrukturer som stimulerer til innovasjon.
Forslagsstillerne ønsker seg en gjennomgang av hvordan det offentlige
kan bruke sin bestillerrolle til å fremme og belønne innovasjon
gjennom forskjellige virkemidler, og muligheter for å sette innovasjon
som ett kriterium ved offentlige anskaffelser.
Blant de store utfordringene i årene som kommer, er å sikre god
kvalitet på velferdstilbudet i Norge, ikke minst i helse- og omsorgssektoren.
Skal landet lykkes med dette, må alle gode krefter slippes til.
Å gi rom for nye løsninger, kreativitet og engasjement fra gründere
i velferdssektorene vil gi bedre kvalitet på omsorgen. Private og
frivillige aktører bidrar til bedre tjenester, flere valgmuligheter
og bedre ressursbruk. Mangfold i helse- og omsorgssektoren stimulerer
til innovative løsninger og gir bedre velferd. Høyre vil bedre vilkårene
for private aktører gjennom å tilby mer forutsigbare rammebetingelser,
og endre momsreglene slik at private aktører i helse- og omsorgstjenesten
i større grad likestilles med offentlige aktører. Opplæring i entreprenørskap
må integreres i utdanningen av helse- og omsorgspersonell. Det vil
også muliggjøre flere karriereveier i disse yrkene, og bidra positivt
til rekruttering av kompetent personell.
Forslagsstillerne mener at drift av støttefunksjoner i helseforetakene
og andre offentlige virksomheter kan effektiviseres, for å frigjøre
midler til pasientbehandling. En utredning i regi av de regionale
helseforetakene viser et innsparingspotensial med 1 mrd. kroner
årlig gjennom bedre samordning av støttefunksjoner. Nøytral moms
i helseforetakene vil stimulere til økt konkurranse og lavere pris
på støttefunksjoner som renhold og matservering, som ifølge NHO
kan gi innsparing på 3,2 mrd. kroner for helseforetakene.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen snarest fremlegge en sak for Stortinget
om prinsipielt fjerning av formuesskatten, subsidiært regjeringens
syn på hvordan formuesskattens negative virkninger skal reduseres.
II
Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011, legge frem en sak for Stortinget om de eksisterende såkornfondene
vil kunne reise ytterligere privat kapital dersom staten økte sitt
bidrag, samt å kartlegge om det er behov for å opprette nye landsdekkende
såkornfond for å imøtekomme såkornkapitalbehovet til andre næringer
enn de som omfattes av de eksisterende landsdekkende fond; en slik
kartlegging skal skje gjennom kontakt med norsk næringsliv.
III
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om
hvordan Skattefunn-ordningen kan gjøres mer attraktiv, herunder
ved heving av maksimalbeløpet knyttet til bedriftsintern- og -ekstern
støtte, fjerning av taket på timesats, fjerning av begrensningen
i timeantall for egne ansatte, inkludering av ulønnet innsats og
ved en redegjørelse for hvordan ordningen kan innrettes for å bidra
bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter. En
endring av definisjonen slik at ordningen også omfatter innovasjonsaktiviteter,
jf. ESAs regler for statsstøtte, bes også vurdert.
IV
Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med direkte fradragsføring
for FoU-investeringer.
V
Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering av såkorninvesteringer
og mulige insentivmodeller, herunder mulig stimulans av såkalte
business angels.
VI
Stortinget ber regjeringen påse at evalueringene av Innovasjon
Norge og SIVA belyser i hvilken grad tildelinger av offentlig støtte
til innovasjonsprosjekter bør være underlagt politisk styring og
hvorvidt Innovasjon Norge bør deles i to enheter, hvor den ene får
et mer målrettet innovasjonsfokus.
VII
Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette for kommersialisering
av forskning, herunder ved å sørge for en betydelig styrking av
BIA-programmet og å vurdere etablert flere brukerstyrte forskningsarenaer etter
modell av BIA.
VIII
Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge får en mer sentral
rolle internasjonalt i arbeidet med å utvikle rammevilkårene for
innovasjon, og det bør vurderes å etablere en egen stilling som
nasjonal ekspert på FoU i Europaparlamentet, å sikre norsk deltakelse i
en fremtidig europeisk nærings PhD-ordning, å utarbeide en norsk
strategi for European Research Area (ERA) og å innlemme ERA i EØS-avtalen,
samt profesjonalisere veiledningen til bedrifter som ønsker å delta
i EU-finansierte prosjekter.
IX
Stortinget ber regjeringen innføre/fremme sak for Stortinget
om en gaveforsterkningsordning, der samarbeid med næringslivet om
forskningsprosjekter utløser bonus, samt øvrige tiltak som kan bidra
til økt satsing på kommersialisering av forskningsresultater.
X
Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av hvordan det offentlige
kan bruke sin bestillerrolle til å fremme og belønne innovasjon,
og mulige modeller for og effekter av å sette innovasjon som et
kriterium ved offentlige anskaffelser.
XI
Stortinget ber regjeringen sidestille private og offentlige tilbydere
av helse-, pleie- og omsorgstjenester, med tanke på momsfritak på
utførte tjenester.
XII
Stortinget ber regjeringen innføre nøytral moms i staten, herunder
i helseforetakene, for å sikre større konkurranse når det gjelder
drift av støttefunksjoner som eksempelvis renhold og kantinedrift.
30. september 2010