Til Stortinget
Ved inngangen til 2011 var kraftsituasjonen i Norge mer alvorlig
enn på mange år. En tørr og kald vinter kan gi Norge den mest utfordrende
kraftsituasjonen på svært lenge. Lite nedbør, høyt strømforbruk
og vannmagasiner som aldri fikk hentet seg inn igjen etter forrige
vinter er ifølge Statnett hovedårsaken til den anstrengte situasjonen.
I desember 2010 lå vannstanden i norske vannmagasiner 20 prosentpoeng
lavere enn i et gjennomsnittsår. Det er ikke registrert så lav vannstand
i norske vannmagasiner på denne tiden av året på 20 år. Prognosene
ved årsskiftet tilsier kun 28 prosent av normal snømengde i 2011, og
dermed kan vårflommen også bli kraftig redusert. Med normale nedbørsmengder
og temperatur kan det ta 2 år før vannmagasinnivåene er normalisert
igjen. Markedskraft har gjort beregninger som viser at Norge per
januar 2011 mangler 20 TWh i magasinene og 13 TWh i snølagrene målt
mot normalen, ifølge Teknisk Ukeblad 10. januar 2011.
Norge har ikke eksportert mye kraft i 2010 – men har ifølge Energi
Norge importert kraft 7 av 10 dager. Året sett under ett har det
bare to ganger tidligere vært en større kraftimport til Norge enn
i 2010. Den mengden kraft som har blitt eksportert, har i hovedsak
gått til Sverige, som har opplevd en enda verre kraftsituasjon enn
Norge fordi kjernekraftverkene deres sliter.
Tall fra Statnett viser at strømforbruket i november og desember
2010 var høyere enn noen gang tidligere. Det totale forbruket av
strøm i november 2010 var 12,7 milliarder kilowattimer (12,7 TWh).
Det er det høyeste som noensinne er registrert for måneden. Tallene
for desember er ikke bekreftet, men antas å være enda høyere. Den
anstrengte kraftsituasjonen kombinert med høyt forbruk har ført
til rekordhøye priser på strøm. Strømregningen for siste del av
2010 er tidenes høyeste. Fakturaen vil for mange strømkunder bli
opptil 50 prosent høyere enn på samme tid året før.
Også fjorårets vinter (2009/2010) var preget av anstrengt kraftsituasjon
og høye strømpriser. Situasjonen fikk regjeringen til å nedsette
et ekspertutvalg som blant annet skulle se på den kortsiktige driften
av kraftsystemet og komme med forslag til forbedringer. Ekspertutvalget
konkluderte i november 2010 med at streng kulde, utfall av svensk
kjernekraft, reduserte magasinfyllinger og reduserte importmuligheter
var hovedårsakene til de høye pristoppene vinteren 2009/2010. Dette
er en konklusjon som i stor grad også gjelder i 2011. Utvalget anbefalte
videre en rekke langsiktige tiltak for å bedre utnyttelsen av kraftsystemet
og for å gi riktigere prissignaler til investeringsbeslutninger.
Anbefalingene rokker imidlertid ikke ved de grunnleggende utfordringene
i kraftmarkedet som er mangel på ny produksjon, nye overføringslinjer
og økt satsing på energieffektivisering.
Vinteren 2002/2003 opplevde Norge en liknende forsyningssitasjon
med høye strømpriser og stor offentlig debatt om forsyningssikkerheten
for strøm i Norge. Daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs
(Kristelig Folkeparti) måtte tåle hard kritikk i Stortinget og i
mediene for de høye strømprisene. 19. desember 2003 fremmet Einar
Steensnæs på vegne av regjeringen Bondevik II St.meld. nr. 18 (2003–2004)
Om forsyningssikkerheten for strøm mv. Daværende statsråd Steensnæs
foreslo 10 tiltak for å forhindre sårbarheten ved svikt i nedbøren
og hindre strømkrise:
«1. Styrke innsatsen for
miljøvennlig omlegging av energibruk og -produksjon. Det vil blant
annet bli lagt opp til en ny ordning for å stimulere til investeringer
i infrastruktur for fjernvarme. Mer fjernvarme vil bidra til å gjøre
oss mindre avhengig av vannkraften.
2. Forbedre reguleringer og plantiltak i energiomleggingen.
Olje- og energidepartementet har lagt fram en strategi for utbygging
av vannbåren varme. En rekke tiltak vil bidra til mer fleksible
oppvarmingsløsninger.
3. Styrke grunnlaget for mer vannkraftproduksjon. Det er
viktig med en best mulig utnyttelse av vannkraften som allerede
er bygd ut. Regjeringen vil øke innsatsen for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene.
Regjeringen vil i tillegg prioritere å få bygd ut et betydelig
antall mikro-, mini- og småkraftverk.
4. Arbeide for å etablere et felles norsk-svensk marked
for grønne sertifikater for elektrisitetsproduksjon. Dette vil styrke
satsingen på fornybar energi. Det tas sikte på oppstart av et felles
marked fra 1. januar 2006.
5. Øke bruken av naturgass innenlands på en miljøvennlig
måte. Regjeringen har trukket opp en strategi for økt bruk av naturgass
og satsing på gasskraftverk med CO2-håndtering. Det er etablert
støtteordninger både for bruk av naturgass og for utvikling av renseteknologi
for gasskraftverk. Satsingen vil bli fulgt opp med ytterligere tiltak
i kommende år.
6. Fremme et styrket og mer forpliktende nordisk el-samarbeid
og legge til rette for at departementet heretter kan godkjenne organiseringen
av nye overføringsforbindelser til utlandet.
7. Sikre en fortsatt effektiv konkurranse i kraftmarkedet
slik at prisøkninger ikke blir høyere enn nødvendig og forbrukernes
interesser blir ivaretatt. I denne sammenheng vil Regjeringen blant annet
fortsatt arbeide for å legge til rette for et effektivt kraftmarked
i Norge og Norden.
8. Klargjøre ansvaret til rasjoneringsmyndigheten og den
systemansvarlige i svært anstrengte kraftsituasjoner. Det kan blant
annet være aktuelt å etablere reservekapasitet.
9. Legge til rette for økt forbrukerfleksibilitet gjennom
nye kontraktsformer, toveiskommunikasjon og hyppigere avlesning
og fakturering i en anstrengt kraftsituasjon.
10. Bedre forbrukernes stilling gjennom å redusere tiden
ved skifte av strømleverandør, regulere ventetariffene, bedre fakturerings-
og avregningsrutinene, klargjøre ulike myndigheters ansvarsområde
og bedre informasjonen om kraftmarkedet.»
Daværende opposisjonspartier, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, var ikke fornøyd med disse tiltakene. I sine merknader
i innstillingen (Innst. S. nr. 181 (2003–2004)) ble det fra disse
partier fremmet forslag om tidligere innføring av grønne sertifikater
fra 1. januar 2005. Det ble også tatt til orde for en grundig evaluering
av energiloven, spesielt når det gjelder oppdekningsplikten og forsyningssikkerheten.
Dagens regjeringspartier foreslo å bedre forsyningssikkerheten gjennom
mer samfunnsøkonomisk optimal tørrårssikring ved å endre strukturen
i forbrukermarkedet for elektrisitet og disponeringen av flerårsmagasiner.
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti tok til orde for sterkere
regulering av vannkraftverkene med innføring av minstekrav til magasinfylling.
Forslagsstillerne vil peke på at den rød-grønne regjeringen har
svært mye ugjort både når det gjelder de langsiktige tiltakene som
ble foreslått av Bondevik II-regjeringen, og de tiltak de selv foreslo
i innstillingen til energimeldingen i 2003.
Forslagsstillerne mener årsaken til dagens kraftkrise skyldes
politisk forsømmelse og handlingslammelse i energipolitikken fra
den rød-grønne regjeringen. Flere av de viktigste langsiktige tiltakene
har enten blitt kraftig utsatt eller blitt liggende år etter år
til behandling i regjeringskontorene. Grønne sertifikater skulle
etter planen vært på plass 1. januar 2006, men vil nå først være
på plass 1. januar 2012, etter at regjeringen sa nei til svenskene
i 2006. Nye kraftlinjer til Bergen og Midt-Norge, som regjeringen
Bondevik II startet planleggingen av, lå til behandling i Olje-
og energidepartementet hele forrige stortingsperiode. Linjene kan
nå tidligst være ferdige i 2015. Einar Steensnæs var for øvrig
den siste statsråden som la frem en energimelding for Stortinget.
Den rød-grønne regjeringen har så langt ikke fremmet noen energimelding,
og regjeringen mangler dermed en helhetlig strategi for energipolitikken.
Tidligere olje- og energiminister Åslaug Hagas planlagte energimelding
ble skrinlagt av statsråd Terje Riis-Johansen i 2008. Nå har statsråden
varslet at det vil komme en energimelding i 2013, ti år etter at
den forrige energimeldingen ble fremlagt i desember 2003.
Myndighetenes rolle i et markedsbasert kraftsystem er å påvirke
rammevilkårene og føre kontroll med aktørene. Men forsyningssikkerhet
for innbyggerne er også et politisk ansvar. Det gjelder alle aspekter
ved dette. Myndighetene må derfor, når markedet svikter, kunne påvirke
kraftproduksjon og sikre forsyning til forbruker (sluttbruker).
I dag er det mange aktører i kraftmarkedet som skal ivareta sine
interesser. Samtidig er lovgivningen ikke eksplisitt nok på hvem
som har ansvar og hvor det overordnede ansvaret for kraftforsyningen
er plassert. Regjeringen bør ha det overordnede ansvar for forsyningssikkerheten. Ansvarlig
statsråd må ha virkemidler som vedkommende med sikkerhet vet vil
virke.
Forslagsstillerne vil peke på at klimaforliket stiller store
krav til endringer innen energipolitikken i årene frem mot 2020
og 2050. Utfordringen for Norge og verden i årene fremover er å
opprettholde eller øke energiforsyningen i tråd med etterspørselen, samtidig
som utslippene fra energisektoren kuttes til et minimum. Norge er
allerede i dag en stor energinasjon med betydelig produksjon av
både fossil og fornybar energi. Potensialet for økt produksjon av
fornybar energi er enormt, noe som tilsier at Norge i fremtiden
bør bli en stor eksportør av ren energi til Europa.
Forslagsstillerne mener Norge nå trenger en forpliktende plan
for å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre fremtidige
kraftkriser. To påfølgende vintersesonger med anstrengt kraftsituasjon
og høye strømpriser påkaller politisk handlekraft. Forslagsstillerne
vil peke på at det er de langsiktige tiltakene som vil løse situasjonen.
Først og fremst må det bygges ut mer kraftproduksjon, bygges nye
kraftlinjer som tar ut flaskehalser i kraftsystemet, og satses sterkere
på energieffektivisering i bygg. Forslagsstillerne vil spesielt
peke på følgende tiltak som fokusområder i en plan for å sikre forsyningssikkerheten:
Viktige tiltak på lang sikt:
Rask bygging av de planlagte kraftlinjene
til Bergensområdet (Sima–Samnanger) og Midt-Norge (Ørskog–Fardal)
(2015), og fortgang i arbeidet med nye overføringslinjer i Nord-Norge.
Styrke det nordiske el-samarbeidet gjennom etablering av
nye overføringsforbindelser til utlandet.
Massiv satsing på utbygging av ny fornybar energi ved hjelp
av grønne sertifikater og Enova (forskning og utvikling av umodne
teknologier).
Klarsignal for bygging av et nytt gasskraftverk i Midt-Norge,
forutsatt krav om rensing fra dag en, og at staten tar regningen
for renseanlegget.
Betydelig økt satsing på energieffektivisering av bygg gjennom
Enova, med spesielt fokus på Midt-Norge. Arnstad-utvalget har anslått
at det kan spares 10 TWh innen 2020 med en tilskuddsordning på 1,4
til 2 mrd. kroner per år.
Rask innføring av timemåling og timeavregning (avanserte
målesystemer, AMS) for større deler av forbruket, med spesielt fokus
på Midt-Norge.
Gjennomgang av energiloven med formål å sikre samfunnsmessig
kontroll med kraftmarkedet og politisk ansvar for forsyningssikkerheten.
Tiltak som bør vurderes på kort sikt:
Vurdere krav om forsikringsordning
for sluttbrukere dersom magasinene går tomme og det må iverksettes
rasjonering. En forsikringsordning bør innrettes på samme måte som
KILE-ordningen som pålegger netteierne å betale verdien av tapet
ved strøm som ikke leveres på grunn av feil i nettet. Strømleverandørene
vil da måtte betale kraftprodusentene en liten forsikringspremie
for hver kunde, slik at kraftprodusentene får en økonomisk motivasjon
til å holde tilbake noe mer vann i magasinene enn de ellers ville
gjort (jf. forslag fra energirådgiver Svein Roar Brunborg publisert
i Teknisk Ukeblad 3. januar 2011).
Vurdere bruken av systemet med områdepriser.
Vurdere etablering av en ordning for statlig kjøp av opsjoner
for energilevering mot slutten av tappesesongen fra kraftprodusenter
i tillegg til større elektrisitetsforbrukere.
Vurdere skattemessige grep som kan motvirke magasintømming,
f.eks. innføring av maksimalpris ved beregning av grunnrenteinntekten
i unntakssituasjoner. Dette for å gi produsentene insentiv til
å utsette produksjonen, slik at noe vannbeholdning spares og knapphetssituasjoner motvirkes.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem en forpliktende
plan for å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre fremtidige
kraftkriser.
13. januar 2011