«Program for digital kompetanse 2004–2008» beskrev det som en
hovedutfordring å øke den pedagogiske bruken av IKT i læringsarbeidet
på alle nivåer i utdanningen. Denne satsingen, initiert av daværende
utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet og regjeringen
Bondevik II, er for lengst utløpt uten at det er tatt nye initiativ
på nasjonalt nivå for å følge opp og overvåke utviklingen knyttet
til IKT i opplæringen etter innføringen av Kunnskapsløftet.
Digital kompetanse er blant de grunnleggende ferdighetene norske
elever skal utvikle i løpet av skolegangen. I Kunnskapsløftet 2006
ble digitale ferdigheter nedfelt som en av fem grunnleggende ferdigheter
alle norske elever skal tilegne seg gjennom grunnopplæringen. Fra
innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 er oppøving av digitale ferdigheter
gradvis tatt inn i fagene.
Bruken av datamaskin i undervisningen øker. Stadig flere elever
i ulike alderstrinn oppgir å bruke datamaskin som en del av undervisningen,
viser undersøkelsen «ITU Monitor 2009». Tilsvarende tendens ser
man blant lærerne. Den tekniske infrastrukturen som skal muliggjøre
dette, er blitt videreutviklet i stadig flere skoler. Undersøkelsen
ITU Monitor 2009, som har som mål å kartlegge faglig og pedagogisk bruk
av IKT i skolen, opplyser at nær 9 av 10 elever opplever at de har
tilgang til datamaskin på skolen når de har behov for det. På VG2
sier 87 prosent av elevene seg helt eller delvis enig i at de har
tilgang til datamaskin på skolen når de har behov for det. Tilsvarende
tall for 9. trinn er 80 prosent, og 87 prosent for 7. trinn. Samme
undersøkelse slår fast at det er store variasjoner mellom elever,
trinn og skoler når det gjelder bruk av IKT i opplæringen. Videre
er det store forskjeller mellom lærernes bruk av IKT i undervisningen.
Disse funnene viser at det er grunn til bekymring. En ny nasjonal
strategi for IKT i opplæringen vil være et viktig tiltak for å motvirke
at det utvikler seg et digitalt skille mellom elever, lærere og skoler.
Regjeringen Bondevik II la i 2004 frem «Program for digital kompetanse
2004–2008». Dette nasjonale programmet presenterte blant annet tydelige
mål og planer for bruken av IKT i undervisningen i skolen. Programmet
utløp i 2008 og har siden ikke blitt fornyet til tross for at det
fortsatt er til dels store ulikheter i bruk av IKT i skolen og at
det knytter seg en rekke andre utfordringer til IKT-bruk.
Det nevnte programmet la vekt på fire hovedmål, med tilhørende
strategier og planer:
Dette er hovedmål en ny nasjonal strategi for IKT i opplæringen
med fordel kan bygge videre på. Utviklingen innen IKT-feltet går
raskt, og norske utdanningsinstitusjoner og kommuner har investert
betydelige beløp i teknisk infrastruktur. En ny nasjonal strategi
som bygger på disse forutsetningene, vil kunne sikre en mest mulig
hensiktsmessig og pedagogisk riktig bruk av IKT i undervisningen.
I tillegg har Kommunenes Sentralforbund utarbeidet strategien
«IKT og grunnopplæringen 2008–2012, lokal digital agenda i skolen».
Denne skisserer utfordringer og muligheter for skoleeierne, kommuner
og fylkeskommuner, når det gjelder bruk av IKT i opplæringen. Dette
er et prisverdig tiltak, men utelukker ikke behovet for en nasjonal
strategi som også kan belyse forhold knyttet til for eksempel lærerutdanningen
og sikre at målsettingene i Kunnskapsløftet kan nås. Det er et nasjonalt
ansvar å bidra til et likeverdig skoletilbud i hele landet.
ITU Monitor 2009 viser at tilgang på datamaskiner spiller en
viktig rolle i utviklingen av digitale ferdigheter. I så henseende
har den store satsingen på forbedret teknisk infrastruktur vært
positiv. Antallet PC-er tilgjengelige for elevene har økt, men det
er fortsatt store variasjoner mellom skoler. Som ITU monitor påpeker,
så kan det være lett å tro at størstedelen av arbeidet er på plass
når den tekniske infrastrukturen er installert. Tvert imot er det
da det reelle arbeidet med digital kompetanse begynner. Det springende
punktet er ikke at infrastrukturen finnes, men at den anvendes på
en faglig og pedagogisk riktig måte. Her er lærernes kompetanse
avgjørende.
Det er et paradoks at det den senere tiden er foretatt betydelige
investeringer i infrastruktur i skoler landet rundt, uten at dette
har blitt fulgt opp av en nødvendig tydeliggjøring av hvordan dette
utstyret skal brukes i undervisningen og hvilke faktiske digitale
ferdigheter elevene skal tilegne seg. Det holder ikke at elevene
har tilgang på PC-er i undervisningen hvis lærerne ikke er i stand
til å ta dette verktøyet i bruk på en pedagogisk hensiktsmessig
måte. Det er også lite kunnskap om hvordan investeringene som er
foretatt, utnyttes på en pedagogisk måte. Det betyr at det kan være
store variasjoner mellom skoler uten at det er etablert systemer
for å fange opp dette.
Det er avdekket betydelige forskjeller med hensyn til hvordan
lærere bruker IKT i undervisningen. I nevnte ITU Monitor-undersøkelse
kommer det frem at lærere på samme trinn oppgir svært ulik praksis
for bruk av IKT i undervisningen. Mye avhenger av den enkelte lærers
faglige trygghet på IKT som en integrert del av undervisningen.
En nasjonal strategi må ha som mål å komme med forslag til tiltak
for å korrigere disse forskjellene.
På bakgrunn av at digitale ferdigheter er nedfelt som en kjernekompetanse
i Kunnskapsløftet og tilhørende læreplaner, bør det vurderes om
det er nødvendig å innføre nasjonal prøving for å teste om elevene tilegner
seg de nødvendige kunnskapene. Systematisk testing er en nødvendig
kvalitetssjekk for å forsikre seg om at elevene lærer seg forutsatte
digitale ferdigheter. De nasjonale prøvene må utformes slik at man
også får testet ut elevenes digitale ferdigheter.
En nasjonal strategi for IKT i opplæringen vil være viktig for
å holde fokus på innholdet og kunne vurdere om undervisningen i
grunnopplæringen er treffsikker nok.
Resultater fra ITU Monitor 2009 viser at enkelte skoler har kommet
ganske langt når det gjelder bruk av digitale læringsressurser,
mens for en stor del av skolene er det langt igjen både når det
gjelder utvikling og bruk av fagspesifikke digitale læringsressurser.
I oppsummeringen av funnene i ITU Monitor 2009 påpekes det at kompetanseutvikling
for lærere fremstår som et systemproblem med stor betydning for
skolen og det som skjer i undervisningen. Det forventes i norske
skoler at lærere, uavhengig av om de er digitalt kompetente eller
ikke, skal lære elever hvordan de skal søke etter informasjon, klare
å reflektere rundt etiske dilemmaer og løse ganske avanserte problemer
ved hjelp av IKT. Det konkluderes derfor med at det er behov for
nye forpliktende planer og målrettede ressurser til en strategisk
kompetanseheving av dagens lærere og lærerstudenter.
Lærerutdanningen har vært gjenstand for en betydelig fornyelse,
uten at dette ser ut til å ha resultert i et økt fokus på å inkludere
digitale ferdigheter. Skal elevene lære å mestre denne femte ferdigheten
på en tilfredsstillende måte, må kompetanse om IKT være en integrert
og prioritert del av lærerutdanningen. Det er avgjørende for å lykkes
med elevenes opplæring i digitale ferdigheter at nyutdannende lærere
går inn i skolen med de nødvendige pedagogiske kunnskapene om hvordan
IKT kan brukes som et virkemiddel i undervisningen.
Det er en samfunnsutfordring å sette skolen og lærerne i stand
til å motvirke at det utvikler seg digitale skiller blant elevene.
Vektlegging av digitale ferdigheter på linje med lesing, skriving
og regning betyr at elever og foreldre har rett til å forvente at
undervisningspersonellet i skolen har god og oppdatert kunnskap
om bruk av IKT i undervisningen. Dette forplikter lærerutdanningsinstitusjonene
til å utdanne faglig oppdaterte lærere som evner å ta i bruk IKT som
pedagogisk virkemiddel og som en integrert del av undervisningen
i alle fag. IKT i undervisningen setter også høye krav til de lærerne
som i dag arbeider i skolen. Disse må tilbys etter- og videreutdanning slik
at alle lærere behersker bruk av IKT i undervisningen. En ny nasjonal
strategi og tiltak i samarbeid med skoleeierne som legger til rette
for ytterligere kompetanseheving for dagens lærere, vil være et
viktig skritt i denne retningen.
Det er i dag få utdanningstilbud knyttet til pedagogisk bruk
av IKT i opplæringen. Høgskolen Stord/Haugesund tilbyr masterutdanningen
«IKT i læring». Utdanningen bidrar til å styrke læreres kompetanse
i bruk av digitale læremidler, og vil kunne være en nyttig erfaringskilde
i arbeidet med å gjøre digital kompetanse til en bedre integrert
del av lærerutdanningen.
Økt fokus på IKT i skolen forutsetter også et kritisk blikk på
utvikling og bruk av digitale læremidler i skolen. Formidlingen
av digital kompetanse forutsetter at skolen også evner å ta i bruk
tilpassede digitale læremidler. Tilbudet av digitale læremidler
er økende, og det er viktig at det stilles samme krav til kvalitet
til læremidler i digital form som i tradisjonell bokform. Det fylkeskommunale
samarbeidet Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er et uttrykk for
et ønske om å bedre tilgangen til digitale læringsressurser for
elever i videregående opplæring. Det er likevel grunn til å peke
på at dette må regnes som nybrottsarbeid, og det er reist kritiske
spørsmål knyttet til kvalitetssikring av det lærestoffet som presenteres gjennom
NDLA.
På bakgrunn av dette er det viktig å ha et system som bidrar
til en løpende kvalitetsvurdering av de læremidlene som til enhver
tid er i bruk. En nasjonal strategi for bruk av IKT i undervisningen
vil i så henseende være et riktig utgangspunkt for dette arbeidet.
Like viktig som det er å ha fokus på bruk av IKT i selve undervisningssituasjonen,
er det viktig å ha fokus på administrativ bruk av IKT i skolen.
Stortinget behandlet nylig Meld. St. 19 (2009–2010) Tid til læring
– oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport, der det ble pekt på at
gode IKT-løsninger i skolen er viktig for å kunne redusere tiden
til administrativt arbeid knyttet til elever og drift av skolen.
I forlengelse av dette er det på sin plass å se på hvordan bruk
av IKT i skolen kan bidra til å effektivisere tidsbruken både for
skoleledere og lærere. Målet må være å frigjøre mer tid til pedagogisk
ledelse og skolens kjerneoppgave; oppfølging av den enkelte elev.
Det er bred enighet om at tett kontakt mellom hjem og skole er
viktig for å øke elevenes læringsutbytte. Dette kom senest frem
under behandlingen av Meld. St. 19 (2009–2010) Tid til læring –
oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport. På det nåværende tidspunkt
er det i stor grad opp til hver enkelt skole og lærer hvordan dette
organiseres og hva som er målet for denne kontakten. Et element
i den foreslåtte nasjonale strategien for IKT i skolen bør derfor
være hvordan digitale verktøy kan brukes for å legge til rette for
å videreutvikle kontakten mellom hjem og skole.