Til Stortinget
Trafikken langs norskekysten kommer til å øke kraftig i årene
fremover, blant annet på grunn av økt internasjonal handel og økt
russisk olje- og gassvirksomhet. Sjøen er i motsetning til motorveier
og jernbane en gratis transportåre med nesten ubegrenset kapasitet,
men staten må stille opp med oljevernberedskap og andre sikkerhetstiltak.
Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Norge er organisert
etter prinsippene ansvar, nærhet, likhet og samvirke, og disse er
bærende for beredskapen mot oljeforurensninger fra skip langs kysten.
En sterk og tillitvekkende oljevernberedskap langs Norges kyst er
viktig av hensyn til Norges internasjonale anseelse knyttet til
eksport av fisk, Norge som turistreisemål og Norges anseelse som
miljønasjon.
Kommunene har ansvaret for beredskapen mot mindre tilfeller av
akutt forurensning som skyldes normal virksomhet i kommunen. I praksis
er den kommunale beredskapen organisert i interkommunale utvalg
mot akutt forurensning (IUA). Kommunene kan av økonomiske årsaker
ikke være dimensjonert for å møte kriser og ulykker som gjelder
større fartøyer. Staten skal derfor etter forurensningsloven sørge
for beredskap mot større tilfeller av akutt oljesøl som ikke dekkes
av kommunal og privat beredskap.
Fiskeri- og kystdepartementet er ansvarlig departement og har
ansvaret for aksjoner og opprydding på vegne av staten ved større
tilfeller av oljesøl. Det er Kystverket som har det utøvende operative
ansvaret for å lede dette arbeidet. Dersom situasjonen blir av et
slikt omfang at kommunen eller den private aktøren ikke klarer å
rydde opp, går Kystverket inn og overtar operasjonen.
I 2010 ble det bevilget 105,9 mill. kroner til oljevernutstyr,
men kun to av 43 oljeopptakere ble innkjøpt, og 70 mill. kroner
av bevilgningen ble ikke brukt innenfor budsjettåret. Forslagsstillerne
vil i den forbindelse vise til skriftlige spørsmål, Dokument nr. 15:993
(2010–2011) og Dokument nr. 15:940 (2010–2011) fra stortingsrepresentant
Jan-Henrik Fredriksen til fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Nå
er det viktig at man får på plass topp moderne utstyr så snart som
mulig.
Bulkskipet «Full City» førte 1 000 tonn tungolje og 120 tonn
lettolje (diesel) da det havarerte utenfor Langesund 31. juli 2009.
Mye av oljen lekket ut i sjøen med den følge at en kyststrekning
på 75 km mellom Nevlunghavn i Vestfold og Lillesand i Aust-Agder
ble tilgriset av tungolje. Mellom 2 000 og 2 500 sjøfugler omkom
som følge av oljeutslippet. På grunn av været tok det lang tid før
havaristen var sikret med lenser og oppsamlingen av olje kunne starte opp.
17. februar 2011 grunnstøtte containerskipet «Godafoss» utenfor
Hvaler med 800 tonn råolje om bord. Det ble registrert lekkasje
fra to tanker midtskips som hver inneholdt 250 tonn råolje. Skipet grunnstøtte
i en nasjonalpark med det som trolig er verdens største innaskjærs
rev med kaldtvannskoraller. Grunnstøtingen skjedde på det mest sårbare
tidspunktet, som er under gyting. Grunnstøtingen fikk konsekvenser
med oljesøl både på Østfoldsiden og på Vestfoldsiden. Etter «Godafoss»-forliset
tok det hele 6 timer før de første lensene kom på plass. Responstiden
i forbindelse med oljeutslipp kan kuttes betraktelig ved hjelp av
ny teknologi, og Den svenske sjøredningen har derfor investert i
25 speedlektere som kan slepes i inntil 30 knop. I Norge har Redningsselskapet
testet dette utstyret og kommet frem til at responstiden ved «Godafoss»-forliset
kunne ha blitt kuttet til en tredjedel. Innen kort tid kunne 400
meter lenser vært lagt i en ring rundt havaristen for å hindre spredning
av oljen. Etter ytterligere en time kunne det ha vært tre redningsskøyter
på plass med 1 200 meter lenser.
Forslagsstillerne har i skriftlige spørsmål til fiskeri- og kystministeren
tatt opp problemstillingen og stilt spørsmål om hvorfor det ikke
er inngått avtale med Redningsselskapet om beredskap på slike oljevernlektere,
jf. skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:1158 (2010–2011) fra Anders
Anundsen av 31. mars 2011, Dokument nr. 15:1446 (2010–2011) fra Anders
Anundsen av 20. mai 2011, Dokument nr. 15:985 (2010–2011) fra Bård
Hoksrud av 28. februar 2011 og skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:1534 (2010–2011)
fra Oskar J. Grimstad av 31. mai 2011.
I svaret fra fiskeri- og kystministeren 30. mai 2011 opplyses
det at Kystverket og Redningsselskapet den 25. mai 2011 inngikk
en avtale om hvordan Redningsselskapets ressurser kan inngå i den
nasjonale beredskapen mot akutt forurensning. Avtalen har følgende
hovedpunkter:
1. Redningsselskapets ressurser
benyttes ved behov av Kystverket i forbindelse med hendelser eller aksjoner
mot akutt forurensning, mot kompensasjon,
2. partene vil gjennomgå og beskrive slepeberedskapen redningsskøytene
representerer,
3. partene vil teste ut de hurtiggående oljevernlekterne
og redningsskøytenes kapasitet til å legge ut lenser, og det skal
utarbeides en rapport, og
4. det skal gjøres en samlet vurdering av hvordan Redningsselskapets
ressurser best mulig kan utnyttes i oljevernberedskapen.
Avtalen innebærer at de hurtiggående lekterne skal prøves ut
grundig under oljevernøvelser, og at det utarbeides en avtale for
drift av to lektere. Lekterne vil deretter vurderes på bakgrunn
av erfaringene som gjøres.
I gitte situasjoner er rask responstid etter forslagsstillernes
vurdering avgjørende for å redusere skadeomfanget, og det er vanskelig
å se at slike lenser ikke skulle ha noen plass i den norske oljevernberedskapen.
Dette gjelder særlig i Oslofjordområdet som ligger mer beskyttet
for vær og vind. Forslagsstillerne vil minne om at Oslofjorden er
et område av nasjonal verdi, med område av nasjonalparkstatus og
mange og store verne- og friluftsområder for rundt 2 millioner mennesker.
Ifølge Kystverket er responstid ved hendelser viktig, men ikke
den eneste faktoren som avgjør hvor vellykket en aksjon mot akutt
forurensning blir. I mange tilfeller, for eksempel i grov sjø og
sterk strøm, er det ikke mulig å hindre at olje spres fra havarister.
Det er ifølge Kystverket lite som tyder på at man vil finne teknologiske
løsninger som gjør en i stand til å hindre slik spredning raskt
og sikkert under vanskelige forhold.
Kystverket har annonsert at de skal legge frem en oppdatert miljørisiko-
og beredskapsanalyse i juni 2011. Ifølge fiskeri- og kystministeren
vil regjeringens satsing på statlig beredskap mot akutt forurensning
ta utgangspunkt i denne analysen de kommende årene. Nye beredskapskonsepter,
herunder hurtiggående lektere, skal vurderes i forhold til behovene
som her fremkommer.
Etter forslagsstillernes vurdering må det være bedre å legge
ut raske responslenser som har begrenset oppsamlingseffekt enn å
måtte samle inn den samme oljen etter at den har hatt påslag på
land. Denne typen lenser er ikke tenkt å erstatte tyngre lenser, men
komme som et tillegg inntil mer effektive oljelenser er på plass.
Frivillighet innen oljevernberedskap er viktig, og forslagsstillerne
kan bare berømme WWF-Norge som gjør et viktig arbeid knyttet til
opplæring av frivillige mannskaper innen oljevernberedskap i strandsonen
gjennom prosjektet «Ren kyst!». Forslagsstillerne mener også at
prosjektet «Ren kyst!» gir mye oljevernberedskap for pengene, og
ser derfor frivillige krefter som svært nødvendig i framtiden.
Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet har tatt opp
spørsmålet om bedre oljevernberedskap en rekke ganger, blant annet
i Dokument 8:13 S (2009–2010) om handlingsplan for forsterket oljevernberedskap.
I statsbudsjettet for 2011 fremmet Fremskrittspartiet forslag om
25 mill. kroner utover regjeringens rammer til strategi og tiltak
knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur, 50 mill. kroner
ekstra til nødvendig oppgradering og fornyelse av Kystverkets depotutstyr
til oljevernberedskap, og 30 mill. kroner ekstra til Redningsselskapet.
Forslagsstillerne viser videre til sine representantforslag Dokument
8:80 S (2010–2011) om Stad skipstunnel og Dokument 8:53 S (2010–2011)
om å styrke sjøtransportens konkurranseevne i Norge. Forslagsstillerne
vil videre vise til Stortingets behandling av Prop. 86 S (2010–2011)
om oljevernaksjonen i forbindelse med «Godafoss»-grunnstøtingen,
jf. Innst. 342 S (2010–2011) av 19. mai 2011 der Fremskrittspartiet
fremmet en rekke forslag for å sikre en bedre oljeberedskap. Regjeringspartiene
gikk imot samtlige forslag.
Forslagsstillerne viser også til at Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ser ut til å ha endret oppfatning om behovet for
slepebåtberedskap etter at de kom i regjering. Da Stortinget behandlet
St.meld. nr. 14 (2004–2005), fremmet nemlig Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet et felles forslag om snarest å sikre
en slepebåtkapasitet langs hele norskekysten med en normal responstid
på 6 timer, og maksimalt 12 timer basert på seilingsleden langs
kysten. Dette er regjeringen nå imot.
Forslagsstillerne mener at det fortsatt er et stort behov for
å forbedre oljevernberedskapen i Norge, og at regjeringen har en
lang vei å gå før man skal kunne si seg fornøyd med situasjonen.
Det bør derfor utredes hvordan man kan styrke oljevernberedskapen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag for Stortinget
om hvordan oljevernberedskapen kan styrkes langs hele kysten på
bakgrunn av erfaringene fra grunnstøtingene av skipene «Godafoss» og
«Full City».
17. juni 2011