Forslagsstillerne viser til at Norges åpne markedsøkonomi med
sterk internasjonal konkurranse bidrar til mye innovasjon og utvikling
i næringslivet. Dagens næringspolitikk med blant annet særnorske reguleringer
vanskeliggjør bedriftenes innovasjonsarbeid.
Lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) fastsetter
et hovedkrav overfor bokføringspliktige om oppbevaringsplikt av
regnskapsmateriale i ti år, jf. § 13 annet ledd.
Bokføringspliktige som har mindre enn 5 mill. kroner i omsetning
eksklusive merverdiavgift, er unntatt fra kravet i bokføringsloven
§ 13 annet ledd om å ha bokførte opplysninger tilgjengelig elektronisk.
Imidlertid gjelder det generelle kravet for oppbevaring av regnskapsdokument
i papirutgave.
Bestemmelsen er en videreføring av lov 13. mai 1977 nr. 35 om
regnskapsplikt mv. (regnskapsloven) § 11 første ledd.
Bokføringsloven arbeider med to sett av dokumentasjon: For det
første gjelder det primærdokumentasjon som omfatter
Årsregnskap og annen pliktig regnskapsrapportering,
årsberetning og revisjonsberetning
Spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering som nevnt
i § 5, herunder
Bokføringsspesifikasjon
Kontospesifikasjon
Kundespesifikasjon
Leverandørspesifikasjon
Spesifikasjon av uttak til eiere, deltakere og egen virksomhet
Spesifikasjon av salg til eiere og deltakere
Spesifikasjon av salg og andre ytelser til ledende ansatte
Spesifikasjon av merverdiavgift
Spesifikasjon av lønnsoppgavepliktige ytelser
Dokumentasjon av bokførte og slettede opplysninger, dokumentasjon
av regnskapssystemet mv. og dokumentasjon av balansen
Nummererte brev fra revisor
Primærdokumentasjon skal oppbevares i Norge i ti år etter regnskapsårets
slutt.
For det andre gjelder det sekundærdokumentasjon som omfatter:
Avtaler som gjelder virksomheten,
med unntak av avtaler av mindre betydning
Korrespondanse som gir vesentlig tilleggsinformasjon i tilknytning
til en bokført opplysning
Utgående pakksedler eller tilsvarende dokumentasjon som
foreligger på papir på leveringstidspunktet
Prisoversikter som kreves utarbeidet ifølge lov eller forskrift
Sekundærdokumentasjon skal oppbevares i Norge i tre år og seks
måneder etter regnskapsårets slutt.
Forslagsstillerne vil videre i hovedsak konsentrere seg om regelverket
rundt oppbevaringsplikten for primærdokumentasjon.
Lovbekendtgørelse 15. juni 2006 nr. 648 Bogføringsloven § 10
nr. 1 fastsetter en plikt overfor bokføringspliktige en oppbevaringstid
for regnskapsmateriale på 5 år.
Bokföringslag 1999:1078 kapittel 7 § 2 fastsetter en plikt overfor
bokføringspliktige en oppbevaringstid for regnskapsmateriale på
10 år.
For tiden pågår det et utredningsarbeid i Sverige hvor en vurderer
å redusere oppbevaringstiden til 7 år.
Bokföringslag 1997 nr. 1336 § 10 fastsetter plikt overfor bokføringspliktige
en oppbevaringstid på 10 år for bokføringsbøker og selve årsregnskapet.
Imidlertid gjelder det en oppbevaringsplikt på sekundære regnskapsdokumenter
på 6 år.
I forbindelse med Finansdepartementets høringsnotat om gjennomgang
av bokføringsregelverket, vurdering av kravet til oppbevaringstid,
ble det innhentet opplysninger fra europeiske skatteadministrasjoner
om hvordan regelverket er i de respektive land med hensyn til pliktig
oppbevaringstid på regnskapsmateriale. Nedenfor følger et resymé
for øvrige europeiske landRapporten var vedlegg til Høringsbrev
fra Finansdepartementet, «Høring – forslag til endring av bokføringsregelverket,
datert 22.12.2008, ref. nr. 07/1593 FM TYH».:
Land | Pliktig oppbevaringstid
regnskapsmateriale
Antall år | Endringsadgang
ligningen
År tilbake i tid | Kommentar |
Belgia | 10 | 3 | Ligningsendring kan skje 4 år tilbake i tid i svindeltilfeller |
Frankrike | 10 | 2 | Oppbevaringsplikt så lenge det er mulighet for kontroll.
Dvs. lang tid fremførbart underskudd |
Hellas | 5 | | |
Irland | 6 | 4 | Ubegrenset endringsadgang i visse tilfeller |
Island | 7 | 6 | |
Italia | 10 | 5 | |
Latvia | 5 | 3 | 10 års oppbevaring for bokføringsbøker og årsregnskapet.
75 års oppbevaringsplikt på lønnsbilag! |
Litauen | 10 | | |
Makedonia | 10 | 5 | 5 år på sekundært regnskapsmateriale |
Malta | 9 | 5 | Ingen begrensning på endringsadgang ved manglende eller
feilaktige opplysninger |
Nederland | 7 | 5 | 12 års oppbevaring og endringsadgang vedrørende utland.
I noen tilfeller redusert oppbevaringstid på 5 år |
Polen | 5 | | |
Portugal | 10 | 4 | |
Slovakia | 5 | 5 | 10 år for bokføringsbøker og selve årsregnskapet |
Slovenia | 10 | 5 | |
Spania | 6 | | 15 års oppbevaring på regnskaper med fremførbart underskudd.
Minste oppbevaringstid 4 år |
Storbritannia | 6 | 6 | 21 års endringsadgang når det bevisst er gitt feil opplysninger |
Tsjekkia | 5 | 5 | 10 år for bokføringsbøker og selve årsregnskapet |
Tyskland | 10 | 4 | 6 års oppbevaring av korrespondanse. 10 års endringsadgang
ved uriktige opplysninger |
Ukraina | 3 | 3 | Endringsadgangen er lenger ved økonomisk kriminalitet.
70 års oppbevaringsplikt på lønnsbilag! |
Ungarn | 8 | 5 | 10 år for selve årsregnskapet. Ligningsendring kan skje
5 år tilbake i tid |
Østerrike | 7 | 5 | 12 år på fast eiendom. Ved anmeldelse,
oppbevaring inntil saken er avgjort |
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) og Næringslivets
Hovedorganisasjon (NHO) har i samarbeid gjennomført en undersøkelse som
viste at i bare 10 pst. av de bedriftene skatteetaten kontrollerer,
ble regnskapene kontrollert mer enn 5 år tilbake i tid. I bare 1
pst. av bedriftene avdekkes feil i materiale eldre enn 5 år.
En reduksjon i oppbevaringstiden fra 10 til 5 år ble av NARF
beregnet til å gi bedriftene en besparelse på 260 mill. kroner i
2008.
Forslagsstillerne har registrert at Finansdepartementet hadde
forslag til endring av bokføringsregelverket, herunder vurdering
av kravet til oppbevaringstid, ute på høring vinteren 2008–2009
og våren 2009. Imidlertid er denne saken blitt liggende i departementet
uten noen videre oppfølgingDet vises til Finansdepartementets
to høringsbrev, datert 22.12.2008 og 08.06.2009, begge med ref.
nr. 07/1593 FM TYH. Saken ligger fremdeles til behandling i departementet..
Reduksjon i pliktig oppbevaringstid av regnskapsdokumentasjon
må, etter forslagsstillernes vurdering, ses i sammenheng med endringer
i skatte- og avgiftsmyndighetenes anledning til å gå tilbake i tid og
foreta endringer ved tilbakeholdte og feilaktige opplysninger.