Til Stortinget
Den beste rusbehandlingen oppnås bare hvis det bygges opp langsiktige
og trygge behandlingsvilkår. Ansatte som har utrygge jobber og institusjoner
som må jobbe ut fra kortsiktige planer lar seg ikke forene med den
tryggheten som trengs når et menneske skal ut av rusavhengighet.
For mange som driver rusbehandling er denne tryggheten for at
det er tid og rom til å gi god behandling, noe av det viktigste.
De ideelle aktørene har en svært viktig rolle i å tilby behandling,
hjelp og støtte. De har ikke penger til egen fortjeneste som formål.
Ideelle organisasjoner gjør en bedre jobb hvis avtalene er trygge
og vilkårene er klare. Systemer der noen av dem som trenger mest
mulig stabilitet utsettes for stadige anbudsrunder, gir dårligere
rom for god omsorg.
En god rusomsorg trenger gode fagfolk. For å bygge kunnskap og
erfaring må man få jobbe med et fagfelt over lang tid. Når viktige
fagfolk med jevne mellomrom risikerer å miste jobben fordi arbeidet deres
legges ut på anbud, er det fare for at folk velger seg andre arbeidsplasser
og bransjer der de kan bruke den livsviktige kunnskapen sin.
Anbud medfører ofte at pris og andre forhold som enkelt lar seg
måle, får styre hvem som får kontrakten. Det gjør at det som burde
vært viktigst, faglighet og best mulig behandling, får mindre å
si. Det er stor forskjell på vanlige innkjøp av forbruksvarer og
på behandlingsplasser.
Oppbygging av kvalitet forutsetter god tid og forutsigbare rammer
å jobbe innenfor. Det gir ikke mer trygghet og bedre behandling
når nedleggelse eller kutt i driften truer. En slutt på stadige
anbudskonkurranser gjør at institusjonene som hjelper folk ut av rusavhengighet,
kan bruke alle sine ressurser på behandling og oppfølging av mennesker
som trenger det.
Anbudskonkurranser har ført til at viktige behandlingstilbud
legges ned, på tross av god kvalitet. Når en vet at private aktører
utgjør 58 prosent av den samlede døgnkapasiteten for tverrfaglig
spesialisert behandling, er det viktig å sikre trygge vilkår for drift.
Langsiktighet for enkeltmenneskene og kommersielle interesser
passer ikke sammen. Når profitt blir formålet med aktiviteten, risikerer
man at eiere og investorer, som har det å tjene penger som mål,
lar hensynet til egen vinning presse frem kutt som rammer behandlingen
og dem som trenger hjelp.
Mange av de ideelle aktørene må tilby like gode lønns- og pensjonsvilkår
som det offentlige, mens de kommersielle aktørene kan operere med
dårligere vilkår. Det skaper en urettferdig konkurransesituasjon
så lenge kommersielle aktører får mulighet til å underby på lønns-
og arbeidsvilkår.
Ideelle private organisasjoner og stiftelser har et særpreg som
skiller dem fra kommersielle private aktører. De ideelle organisasjonene
har et tydelig verdigrunnlag og samfunnsnyttig formål. Mange ideelle organisasjoner
nyter en særlig tillit i befolkningen. Både EØS-avtalen og det norske
lovverket åpner for å prioritere ideelle aktører innen helse- og
omsorgssektoren.
Dersom en tjeneste er vedtatt konkurranseutsatt eller er underlagt
lovverket om offentlige anskaffelser, kan man i mange tilfeller
gjennomføre en begrenset anbudsrunde, der man lar bare ikke-kommersielle
aktører være med. Innenfor det statlige barnevernet har forrige
regjering skjermet de ideelle aktørene fra anbudskonkurranser, til
fordel for langsiktige avtaler. I 2012 inngikk Helse Sør-Øst løpende avtaler
med ideelle aktører på rusfeltet. Forslagsstillerne mener dette
nå bør gjennomføres i alle helseforetakene, og at foretakene derfor
må instrueres om dette. I Innst. 207 S (2012–2013) skriver Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti at de mener de
«ideelle aktørene må få tilbud om enten løpende avtaler eller
om langsiktige avtaler, samt at avtalene bør inngås gjennom direkte
forhandlinger.»
Dette er forslagsstillerne enige i.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen instruere helseforetakene om at de
ved kjøp av private institusjonsplasser skal prioritere ideelle
aktører fremfor andre aktører. Ved inngåelse av nye avtaler med
ideelle leverandører av rusbehandlingstjenester skal tidsavgrensede kontrakter
(anbud) erstattes av langsiktige samarbeidsavtaler med mulighet
for oppsigelse.
23. oktober 2013