Kristelig Folkepartis representanter setter menneskeverdet høyt
og kjemper mot enhver form for diskriminering. En av folkegruppene
som gjennom historien har vært mest utsatt for forskjellsbehandling,
rasisme og overgrep, er jødene. Dessverre er det godt dokumentert
at antisemittisme (rasemessig begrunnet hat mot jøder) ikke er et
tilbakelagt kapittel i Norge. Derfor fremmet representantene Hans
Olav Syversen, Dagrun Eriksen, Rigmor Andersen Eide, Geir Jørgen
Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad fra Kristelig Folkeparti første
gang forslag i Stortinget om en handlingsplan mot antisemittisme
vinteren 2011, jf. Dokument 8:95 S (2010–2011). I ettertid har det
kommet rapport etter rapport som bekrefter behovet for en slik handlingsplan.
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret)
har publisert en rapport som viser at én av fem nordmenn støtter
påstanden om at «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme
jødiske interesser». Én av fire nordmenn mener det er riktig at
«jøder ser på seg selv som bedre enn andre». Nesten 40 pst. av de
spurte likestiller Israels behandling av palestinerne med nazistenes
behandling av jødene under 2. verdenskrig.
Det mosaiske trossamfund har selv utført en undersøkelse blant
sine egne medlemmer i Oslo og Trondheim. Av om lag 300 norske jøder
ved synagogene i Oslo og Trondheim sier 54 pst. at de har opplevd
antisemittisme. Ni av ti spurte sier at mediedekningen av konflikten
i Midtøsten har ført til mer antisemittisme. Av de spurte er det
ikke en eneste person som mener at omfanget av antisemittisme er
blitt redusert de siste ti årene.
Mange skoleelever forteller også at de har opplevd antisemittisme
på skolen. Mens 3,5 pst. av elevene i Oslos ungdomsskoler opplever
negative hendelser minst to–tre ganger månedlig pga. sin religiøse bakgrunn,
er andelen blant jødiske barn hele 33, 3 pst. Til sammenligning
opplever 5 prosent av muslimske barn i Oslo-skolen slike negative
hendelser.
Forslagsstillerne viser til at disse undersøkelsene bekrefter
en antisemittisme som har vært kjent en stund. Ett eksempel er det
som skjedde 8. januar 2009, da Karl Johans gate nærmest ble forvandlet
til en krigssone. En støttemarkering for Israel foran Stortinget
ble møtt med trusler og vold fra motdemonstranter, og en eldre mann
som bar på Israels flagg ble møtt med ordene: «Ta ham, han er jøde». Noen
forsøkte å «berolige» med at mannen var norsk og ikke jøde. Det
endte med at han, ifølge Dagbladet, ble slått og sparket av fem–seks
personer. Fotografer og journalister ble også angrepet, i tillegg
til politiet. Vindusruter langs Karl Johans gate ble knust. De som sto
bak, var i hovedsak unge personer oppvokst i Norge med etnisk bakgrunn
fra arabiske og muslimske land. Noe av det samme skjedde lørdag 10. januar
2009. 12-åringer som var med, forteller til Dagbladet at de fikk
beskjed av eldre ungdommer om å «dra til Blindern og jakte på jøder».
Mange klarer ikke å skille mellom saklig kritikk av staten Israels
politikk og en hatsk holdning til jøder generelt. I Morgenbladet
14. januar 2011 kan man lese om Daniel Vatsvåg, en student fra Stavanger,
som havnet i bråk med en kvinne på et utested i Trondheim da han
fortalte at han var fra en israelsk familie. Kvinnen sa at Israel
og jødene var roten til alle verdens problemer og at hun var tilhenger
av terrororganisasjonen Hamas. Da Vatsvåg sa at han var stolt av
å ha familie som bor i Israel, slo hun til ham.
Lørdagsrevyen formidlet lørdag 13. mars 2010 resultatet av NRK-reporter
Tormod Strands arbeid med å kartlegge antisemittisme blant norske
muslimer. Tormod Strand hadde snakket med flere jødiske foreldre,
som kunne fortelle om grov trakassering av barna sine. Ingen av
foreldrene ønsket å stå fram med navn og bilde, men en far ble intervjuet
anonymt. Han fortalte at sønnen var blitt angrepet og truet med at
han skulle henges. Sønnen hadde klart å komme seg unna, men slet
fortsatt med angst etter hendelsen. Familien flyttet som følge av
disse opplevelsene, men også på deres nye bosted opplevde sønnen
å bli utsatt for antisemittiske krenkelser.
Lørdagsrevyen hadde også intervjuet flere lærere fra videregående
skoler med mange muslimske elever. Av frykt for represalier ønsket
ingen av lærerne å stå fram med fullt navn, men de kunne fortelle
om utbredt hat mot jøder blant elevene. En lærer fortalte om notorisk
uthenging av jøder, alt fra vitser til drapstrusler. En annen hadde
elever som mente at jødene styrte alt, og han hadde opplevd at noen
hadde sagt at de beundret Hitler. Læreren pekte på at elever protesterte
når noen uttrykte støtte til terrorister, men ingen protesterte
mot antisemittisme. Andre lærere hadde møtt sterk motstand mot undervisning
om holocaust. «Jøde» var et mye brukt skjellsord, ifølge en lærer.
Lærerne som Lørdagsrevyen hadde snakket med, mente at elevene hadde
mange av holdningene sine fra radio- og TV-sendinger over satellitt.
I innslaget ble det blant annet vist grov antisemittisme på palestinsk
Barne-TV, et sterkt kritikkverdig fenomen som Kristelig Folkepartis
representanter har tatt opp ved flere anledninger.
Norge er ikke alene om å ha en voksende antisemittisme i befolkningen.
Ifølge en undersøkelse som publiseres denne måneden av EU-byrået
European Agency for Fundamental Rights, er en fjerdedel av de spurte
jødene i ni forskjellige EU-land redde for å bli offentlig identifisert
som jøder. I vårt naboland Sverige frykter hele 50 pst. av jødene
å bli identifisert som jøder, ifølge undersøkelsen. Tre av fire
av de spurte sa de hadde opplevd antisemittiske angrep som ikke
ble rapportert til myndighetene, og halvparten hevdet at ingenting
ville blitt gjort dersom de hadde blitt rapportert.
En undersøkelse fra den uavhengige amerikanske organisasjonen
Pew Research Center bekrefter at antijødiske holdninger er på fremmarsj
i Europa. Andelen som er negativt innstilt til jøder har økt fra
2004 til 2008: fra 21 til 46 pst. i Spania, fra 11 til 20 pst. i Frankrike
og fra 26 til 37 pst. i Polen. Tallet på alvorlige, voldelige antisemittiske
hendelser har økt kraftig i land som Frankrike og Tyskland de siste
årene. Ifølge EUs tidligere justiskommisjonær, Franco Frattini,
skyldes halvparten av alle dokumenterte antisemittiske hendelser
i Europa «radikale islamistiske elementer». Det er utbredt skepsis
til jøder i mange overveiende muslimske land. I Pakistan, Tyrkia, Egypt,
Jordan og Libanon er andelen som har et positivt syn på jøder under
10 pst., ifølge Pew Research Center. Dette er holdninger som flyktninger
og asylsøkere fra disse landene ikke nødvendigvis legger fra seg
når de kommer til Norge, særlig ikke når man møter en ofte ensidig
mediedekning av konflikten i Midtøsten og en befolkning der omfanget
av utpregede fordommer mot jøder er utbredt.
Forslagsstillerne mener at regjeringen snarest må utarbeide en
handlingsplan mot antisemittisme. Planen bør bygge på de mange gode
erfaringer norske myndigheter har gjort i kampen mot antisemittiske elementer
fra høyreekstreme miljøer.
Skolen er sentral i dette arbeidet. Forslagsstillerne mener at
lærerutdanningen må vektlegge kunnskap om holocaust og antisemittisme
sterkere enn i dag. Det må bli grundig undervisning om holocaust
både i historiefaget og i andre sammenhenger, bedre læringsmateriell
om dette temaet og økonomiske støtteordninger som gjør at alle klasser
kan dra på studieturer til tidligere konsentrasjonsleirer.
Det mosaiske trossamfund er blant dem som i størst grad merker
den nye antisemittismen. Natt til 17. september 2006 ble den jødiske
synagogen, i Bergstien i Oslo, beskutt. Menigheten anslår at en tredel
av medlemskontingenten går til sikkerhetstiltak. Organisasjonen
for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, kritiserte nylig norske
myndigheter for ikke å gi de jødiske miljøene nødvendig støtte til
sikkerhetstiltak. OSSEs påpekning har vært tatt opp av Kristelig
Folkepartis representanter før, og forslagsstillerne fremmer nå
forslag om bedring på ny.
OSSE kritiserte også Norge for ikke å gjøre nok for å kartlegge
og bekjempe hatkriminalitet. Kristelig Folkeparti deler OSSEs bekymring,
og mener det er behov for kontinuerlig overvåking av nettsteder
og ekstremistiske miljøer hvor antisemittisme er utbredt, samt sterkere
reaksjoner på hatkriminalitet mot jøder, inkludert det som skjer
på ulike nettsteder. Det bør vurderes endringer i straffeloven,
og politiet bør gis mer ressurser til dette arbeidet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen sikre
at Holocaust-dagen markeres årlig på alle skoler.
2. Stortinget ber regjeringen sikre at lærerutdanningen
får en sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme og holocaust.
3. Stortinget ber regjeringen styrke undervisningen i skolen
med sikte på forebygging av antisemittisme, herunder obligatorisk
undervisning om holocaust i relevante fag, bedre læringsmateriell og
fremme forslag om bedre økonomiske støtteordninger slik at alle
klasser får mulighet til å dra på studietur til tidligere konsentrasjonsleirer.
4. Stortinget ber regjeringen sørge for at Det mosaiske
trossamfund får løpende støtte til sikkerhetsutgifter og kontinuerlig
dagvakt ved de jødiske institusjonene i Norge.
5. Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag om
endringer i straffeloven for å sikre sterkere reaksjoner mot hatkriminalitet.