Til Stortinget
Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 (straffeloven)
§ 142 («blasfemiparagrafen») lyder som følger:
«Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller
på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse
hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående
religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker
hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil
6 måneder.
Påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det.»
Med «trosbekjennelse» menes religiøse trossannheter og alt som
anses religiøst hellig eller dyrebart innen det aktuelle religionssamfunn.
Det spesielle ved dette er at det er den troendes følelser som blir styrende
for hvorvidt en handling skal være straffbar eller ikke.
Blasfemiparagrafen i straffeloven av 1902 har lenge vært sovende
i Norge. Utviklingen til et mer sekulært samfunn har medført at
blasfemiparagrafen ikke har blitt benyttet på over 100 år. Man ser
likevel at problemstillingen igjen har blitt relevant de siste årene,
som en følge av demografiske forandringer og innvandring fra mindre
sekulære kulturer. Angrepet på det franske satiretidsskriftet «Charlie
Hebdo» i januar 2015 var et direkte angrep på både ytrings- og pressefriheten.
Selv om eksistensen av blasfemiparagrafen selvsagt ikke legitimerer
vold, underbygger denne paragrafen etter forslagsstillernes mening
en oppfatning om at religiøse ytringer og symboler har krav på et
spesielt vern mot ytringer. Dette er meget uheldige signaler å sende,
og det er på tide at samfunnet tydelig står opp for ytringsfriheten,
også i religiøse spørsmål.
Selv om justis- og beredskapsminister Anders Anundsen har lovet
fortgang i implementeringen av ny straffelov, er det like fullt
et faktum at straffelovgivningen per dags dato åpner for straff
for blasfemiske ytringer. Samfunnet bør nå stå opp for ytringsfriheten,
og demonstrere dette ved en umiddelbar oppheving av § 142 i gjeldene
straffelov.
Ytringsfriheten er et helt grunnleggende verktøy i et demokratisk
samfunn. For å få en åpen dialog må maktstrukturer diskuteres og
kritiseres på fritt grunnlag. Religion har historisk vært en betydelig
kilde til makt, og i flere samfunn og kulturer har religion fortsatt
en betydelig innflytelse. Religion bør og skal derfor kunne kritiseres
på lik linje med andre maktstrukturer. En blasfemiparagraf, uavhengig
av om den er sovende eller ikke, vil derfor sende et signal om at
religion har en posisjon i samfunnet som er fritatt for en konstruktiv
og kritisk dialog. På dette grunnlaget mener forslagsstillerne at
blasfemiparagrafen i straffeloven av 1902 bør oppheves.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Vedtak til lov
om endring i Almindelig borgerlig straffelov (straffeloven).
I
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven)
gjøres følgende endring:
§ 142 oppheves.
II
Denne lov trer i kraft straks.
10. februar 2015