Til Stortinget
Statsborgerskapet er en formalisering av samfunnskontrakten mellom
stat og borger. Statsborgerskapet gir demokratiske rettigheter og
kan også være bidrag til økt integrering.
Forslagsstillerne viser til at en gruppe voksne fra Irak i dag
er avskåret fra muligheten til å få norsk statsborgerskap på grunn
av etablert tvil om deres identitet. Disse menneskene kom til Norge
som asylsøkere og fikk opphold på humanitært grunnlag tidlig i 1998,
1999 og 2000. Utlendingsmyndighetene har lagt til grunn i sine vedtak
om oppholdstillatelse og senere vedtak om permanent opphold at søkerne
har identitetstvil. På grunn av identitetstvil får denne gruppen
mennesker ikke statsborgerskap og de demokratiske rettigheter som
følger med. For denne gruppen gjelder identitetstvilen kun navn
og/eller eventuelt fødselsdato. Opplysninger om nasjonalitet, etnisitet
osv. er korrekte.
Forslagsstillerne viser til at dette dreier seg om mennesker
som har lovlig permanent opphold og at de fleste har bodd i Norge
i over 16 år. Det er etablert en støttegruppe som i flere år har
jobbet for en politisk løsning som gjør det mulig å oppklare deres
identitet.
Forslagsstillerne mener det vil være positivt både for enkeltmenneskene
det gjelder, og for samfunnet, å avklare deres identitet slik at
de kan søke om norsk statsborgerskap.
Det er ulike årsaker til at det har oppstått tvil om identiteten
til denne gruppen. En del ble registrert med en annen identitet
i et annet Dublin-land før de fikk søknaden behandlet i Norge. Selv
om de i etterkant fremlegger dokumentasjon på det de oppgir som sin
korrekte identitet, vil dokumentasjonen ikke ha tilstrekkelig notoritet
for å kunne sannsynliggjøre deres identitet i henhold til statsborgerloven.
Disse vil i praksis være nektet norsk statsborgerskap på livstid. Praksisen
rammer både de som har oppgitt korrekt og uriktig identitet.
Flere har vært registrert i andre land på vei til Norge, hvor
navnet er oversatt annerledes enn i Norge. Slike transkriberingsfeil
er årsaken til at det er blitt stadfestet tvil om identitet, og
her vil man også i praksis være nektet statsborgerskap på livstid.
Andre oppgir at de i frykt for represalier mot familiemedlemmer
som var igjen i hjemlandet, bevisst oppga feil identitet i Norge
da de søkte asyl. Noen har vært i den situasjonen at det ikke har
vært mulig å innhente dokumentasjon i hjemlandet.
Forslagsstillerne mener de menneskelige og samfunnsmessige konsekvensene
av at personer har uavklart identitet, er store. De det gjelder
opplever stor frustrasjon fordi de ikke får demokratiske rettigheter, og
for norske myndigheter er det opplagt viktig å vite hvem som faktisk
befinner seg i landet.
Forslagsstillerne viser til at Nasjonalt ID-senter (NID) i 2013
i rapporten «Identitet: irakere i Norge» bekrefter at det er mulig
å verifisere identiteten til denne gruppen, og at de anbefalte at
alle irakere med identitetstvil bør verifiseres. I rapporten skriver
blant annet NID at:
«Kartlegging av praksisen med Irak-saker i utlendingsforvaltningen
viser at det er et behov for å utrede mulighetene for å verifisere
utlendingssaker mot irakiske personregistre for å kunne fastslå
identitet (…) Gjennom arbeidet har vi fått bekreftet at det er mulig
å verifisere identiteten til irakere i Norge mot irakiske registre.
Vår hovedanbefaling er derfor at alle irakere med identitetstvil
bør verifiseres.»
Forslagsstillerne mener at et identitetsavklaringsprogram hvor
det gis en tidsbegrenset adgang for irakiske statsborgere til å
få avklart sin identitet vil være en god løsning. Eventuelle kostnader
kan dekkes inn ved at det kreves et gebyr av dem som søker. De som velger
å delta, vil kunne få sin identitet verifisert og søke om norsk
statsborgerskap på sin korrekte identitet. De vil da kunne oppgi
sine korrekte identitetsopplysninger og få verifisert disse opplysningene. Forslagsstillerne
mener at de som velger å delta i identitetsavklaringsprogrammet
ikke skal måtte begynne å opparbeide botid, selv om de tidligere
identitetsopplysninger er uriktige.
Forslagsstillerne viser til at det er innført strengere krav
til dokumentert identitet for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag
i utlendingsforskriften § 8-12, og at man derfor ikke i fremtiden
vil havne i en situasjon hvor mennesker som har fått permanent opphold,
ikke kvalifiserer til statsborgerskap på grunn av identitetstvil.
Forslagsstillerne mener at eventuelle straffedømte ikke bør omfattes
av et slikt identitetsavklaringsprogram, og understreker at § 26
i statsborgerloven åpner for tilbakekall av statsborgerskapet dersom dette
er bygger på uriktige eller ufullstendige opplysninger.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen sørge for et tidsavgrenset identitetsavklaringsprogram
for irakiske statsborgere som har fått avslag på søknad om norsk
statsborgerskap på grunnlag av manglende dokumentert identitet.
19. juni 2015