Til Stortinget
Norge har de siste tiårene satset på hjemmebasert omsorg og på
hverdagsrehabilitering. Målsettingen er å utsette eller redusere
behovet for pleie- og omsorgstjenester og gjennom det gi god eldreomsorg
og skape en verdig alderdom. Når flere bor hjemme lenger, er de
som får sykehjemsplass også skrøpeligere enn før. Funksjonen til
beboere i norske sykehjem har endret seg. Felles for dagens sykehjemsbeboere er
at de har mange og sammensatte sykdommer, stor funksjonssvikt og
dermed et omfattende hjelpebehov. Behovene vil likevel være forskjellige,
og både diagnostikk og oppfølging må og skal individualiseres. Selv
om det er ganske innlysende at tilbudene skal individualiseres,
skapes ofte et bilde av eldre mennesker på sykehjem som en homogen
gruppe med identiske grunnleggende behov, som best møtes med mer
pleie og omsorg. Sykehjemmene fungerer da også først og fremst som
pleieinstitusjoner. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved
både bemanning og kvalitet, men også ved hvilke grunnleggende behov
de eldre i sykehjem har og hvordan disse skal ivaretas. Det er ikke
bare lav bemanning som er en stor utfordring i eldreomsorgen, det
er også en utfordring å sikre rett bemanning.
I NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg ble det vist til at de fleste
undersøkelser peker på dagligliv, måltider, sosiale og kulturelle
forhold som de største svakhetene ved dagens omsorgstilbud. Det
ble vist til behovet for større faglig bredde med plass til flere
yrkesgrupper, slik at omsorgstilbudet dekker psykososiale behov
og kan gis en mer aktiv profil. Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens
omsorg fulgte opp disse anbefalingene og fremmet tiltak for å legge
mer vekt på aktivisering både sosialt og fysisk. For å bidra til
faglig omstilling i omsorgstjenestene skulle man skape større faglig
bredde, med flere faggrupper og økt vekt på tverrfaglig arbeid.
Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet
og helhet omtalte også behovet for habilitering og rehabilitering
i primærhelsetjenesten, og at dette området i mange år har vært
helse- og omsorgstjenestens svakeste. Meldingen omtalte rehabiliteringstilbudet
for eldre slik (kap. 21 Habilitering og rehabilitering):
«Når det gjelder tilbudet til eldre med brått eller gradvis
fall av funksjon, varierer tilbudet mellom kommunene. Den demografiske
utviklingen tilsier at denne gruppen eldre vil øke sterkt de neste
årene. Dette representerer kanskje den største rehabiliteringsmessige
utfordringen. Samtidig er det også det største mulighetsområdet,
ettersom det brukes svært store ressurser til kompenserende bistand
og pleie til eldre».
Forslagsstillerne mener at de politiske målsettingene om aktiv
omsorg i stortingsmeldingene må følges opp med konkrete tiltak.
Det er behov for å tilrettelegge for aktiv omsorg i hele omsorgstjenesten, men
forslagsstillerne vil særlig peke på utfordringene med inaktivitet
og passivitet i sykehjem. Det er flere forskrifter som regulerer
innholdet i tilbudene til beboere i sykehjem. I forskrift om en
verdig eldreomsorg og kvalitetsforskriften for pleie- og omsorgstjenestene,
fremkommer det at det skal legges til rette for meningsfylt liv
i samsvar med den enkeltes individuelle behov. Tjenestetilbudet
skal også bidra til rehabilitering og habilitering og faglig forsvarlig oppfølging
av lege og annet relevant personell, for å sikre kontinuitet i behandlingen.
Forslagsstillerne viser ellers til at Senterpartiet ved behandling
av statsbudsjettet for 2016 fremmet forslag om å sikre eldre på
sykehjem et tilbud om én times aktivitet hver dag (Innst. 2 S (2015–2016).
Forslagsstillerne mener det er behov for en nasjonal tilskuddsordning
som kan bidra til at det blir ansatt flere fysioterapeuter og ergoterapeuter
ved norske sykehjem, i tillegg er det også behov for flere aktivitører,
musikkterapeuter og frivillighetskoordinatorer.
Det er godt dokumentert at inaktivitet har mange negative fysiologiske,
sosiale og psykologiske konsekvenser hos friske, både yngre og eldre.
Det er også forskning som underbygger at fysiske øvelser har effekt
på funksjon hos sykehjemsbeboere, selv hos de skrøpeligste. Det
er dermed ingen grunn til å tro at de med størst funksjonssvikt
og hjelpebehov har mindre behov for bevegelse og fysiske øvelser.
Det er likevel slik at jo mer hjelpetrengende en person er, desto større
utfordring er det for omgivelsene å se muligheter og ivareta behovet
for bevegelse.
I en studie av 40 norske sykehjemsavdelinger fra sju ulike fylker
konkluderte forskerne med at fysisk og sosial aktivitet fortsatt
er på et relativt lavt nivå til tross for gjentatte kampanjer fra
helsemyndighetene (publisert i tidsskriftet Sykepleien 26. oktober
2015). Studier viser at et økt antall sykepleiere på sykehjem alltid
fører til bedre generell omsorg, men ikke nødvendigvis til mer fysisk
og sosial aktivitet blant beboerne. Forskerne bak studien peker
på at en forklaring på dette kan være at sykepleiere har konsentrert
seg om det medisinske. En annen forklaring kan være manglende tverrfaglighet
på sykehjem. Det pekes på at for eksempel flere fysioterapeuter
og ergoterapeuter vil kunne bidra til økt aktivitetsnivå blant beboerne.
Skal beboeren kunne delta aktivt, kreves det kartlegging av funksjon
og tiltak satt i system for at hun/han skal kunne ta i bruk sine
gjenværende ressurser. Det er gjort studier på sykehjemsbeboere
i Norge blant annet ved institutt for nevromedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU) og ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), av blant
andre forskerne Randi Granbo, Jorunn Lægdheim Helbostad og Klara
Jakobsen. Forskernes inntrykk er at ivaretakelse av egenomsorg får
oppmerksomhet bare dersom det er tid til overs etter at behovene
for stell, hygiene og ernæring er dekket. Jo lengre den eldre har
vært i institusjon, desto vanskeligere kan det være å få øye på
personens egne interesser, muligheter, ønsker og behov. Sykehjemsbeboere
blir dermed «fratatt» mulighetene til å vedlikeholde funksjoner
de måtte ha – og som ivaretas gjennom daglig bruk og deltakelse
i daglige aktiviteter.
I 2010 kom forskriften om en verdig eldreomsorg. Paragraf 3 punkt
f og g handler om å legge til rette for å kunne fungere i hverdagen
og faglig forsvarlig oppfølging av lege og relevant personell. Det
er liten tvil om at fagmiljøene og beslutningstakere ønsker mer rehabilitering
og mer fysisk trening og bevegelse hos sykehjemsbeboere, men mye
tyder på at dette ikke følges opp tilstrekkelig i det enkelte sykehjem.
Forslagsstillerne mener det trengs nye tiltak som sikrer at beboere
ved sykehjem får bruke sine ressurser, og at de får den treningen
og rehabiliteringen de bør ha for å hindre funksjonstap, vedlikeholde
og eventuelt bedre sin funksjon. Forslagsstillerne mener at den varslede
opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering som skal fremmes
i 2016, må omfatte tiltak for å sikre rehabilitering for sykehjemsbeboere,
og den må inneha virkemidler som sikrer økte fysio- og ergoterapiressurser
for denne gruppen. Kommunesektoren må sikres nødvendig økonomisk
kompensasjon for utgiftene en slik satsing vil innebære.
Studier peker på at en større faglig bredde kan være et viktig
skritt for å oppnå mer aktiv omsorg for sykehjemsbeboere. Terapeutene
spiller en viktig rolle på sykehjem, gjennom tilrettelegging av
tiltak for å maksimere beboernes funksjonsnivå mentalt og fysisk,
samt ved å vektlegge deltakelse i daglige aktiviteter, som vil bidra
til å vedlikeholde funksjoner. Fysioterapeuter og ergoterapeuter
har kompetanse til å oppdage ubrukte ressurser hos den enkelte beboer
og kan dermed bidra til at det tilrettelegges for større grad av
aktivitet.
Samtidig vet man at det er svært begrensede fysio- og ergoterapiressurser
i sykehjem. Tall fra kommunenes rapportering for 2013 viste at i
114 av landets kommuner får eldre på sykehjem 0,2 timer fysioterapi
eller mindre per uke. Gjennomsnittskommunen tilbyr 0,38 timer fysioterapi
i uken per beboer. Forskning viser at lang ventetid på terapitjenester
for sykehjemsbeboerne, kan lede til en høyere henvisningsterskel
og underforbruk av terapitjenester.
Forskning viser at samarbeidet med fysio- og ergoterapeutene
som oftest initieres gjennom henvisninger til enkeltbeboere. I forskrift
om sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie,\ § 2-1 står
det at i tilknytning til oppholdet skal det være organisert legetjeneste,
fysioterapitjeneste og sykepleiertjeneste i samarbeid med andre
deler av den kommunale helse- og sosialtjeneste. Dette innebærer
ikke nødvendigvis at fysioterapeutene benyttes til å opprettholde og
bedre funksjonen for sykehjemsbeboere generelt. Samtidig viser en
studie at når fysio- og ergoterapeutene er til stede over tid, oppdages
behov hos beboerne som med enkle tiltak kan bidra til en bedre hverdag
både for beboere og for personale. De ansatte på sykehjemmene fremhever
nytten av terapeutenes kompetanse (Granbo og Jakobsen: Større faglig bredde
som bidrag til mer aktiv omsorg for sykehjemsbeboere. Sykepleien
Forskning nr. 2 2011).
Det er nå opp til den enkelte kommune å i stor grad definere
hva som er relevant personell i sykehjem. I forskrift om sykehjem
§ 3-2 står det kun at boformen skal ha tilknyttet:
a) en administrativ leder
b) en lege som skal ha ansvaret for den medisinske behandling
c) en offentlig godkjent sykepleier som skal ha ansvaret
for sykepleien
d) det antall personell for øvrig som er nødvendig for å
sikre beboer nødvendig omsorg og bistand
Forslagsstillerne mener det er behov for en tydeligere standardisering
av fagsammensetningen på sykehjem. Fysioterapeuter og ergoterapeuter
har den kompetanse som skal til for å se behovet for bevegelse og
aktivitet hos den enkelte beboer. Det må sikres at denne kompetansen
er tilgjengelig i sykehjem. Forslagsstillerne foreslår på denne
bakgrunn at det innføres krav i forskrift om fysio- og ergoterapikompetanse
i sykehjem.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen i
opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering sørge for
at rehabilitering av eldre innlemmes i planen. Opptrappingsplanen
må inneholde konkrete tiltak for å sikre økte fysio- og ergoterapiressurser
i sykehjem.
2. Stortinget ber regjeringen innføre krav om fysio- og
ergoterapikompetanse i sykehjem.
3. Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal tilskuddsordning
for å sikre stillinger på sykehjem som bidrar til økt aktivitet.
17. desember 2015