Til Stortinget
Bolig er sammen med arbeid, utdanning og helse de fire grunnpilarene
i velferdsstaten. Norsk boligpolitikk har vært vellykket. De aller
fleste bor i egen bolig, og Norge har en av verdens beste boligstandarder.
Men de siste årene har boligprisene steget kraftig, og det er blitt
vanskeligere for mange å etablere seg i sin egen bolig.
Befolkningen vokser raskt, og innen 2030 vil Norges befolkning
ha vokst fra fem til seks millioner innbyggere. Hovedproblemet i
dagens boligmarked er at det bygges for få boliger, særlig i pressområdene,
og prisveksten er blant annet et resultat av at det over tid har
blitt bygget for få boliger. I flere av byområdene er prisene blitt
så høye at mange får problemer med å kjøpe egen bolig.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at boligbyggingen
har hentet seg inn igjen etter den kraftige nedbremsingen som fant
sted i årene etter den internasjonale finanskrisen i 2008. Men kombinert
med en historisk høy befolkningsvekst har byggenæringen utfordringer
med å ferdigstille nok boliger. Tall fra SSB viser at boligbyggingen
tok seg opp i 2015, og det ble gitt igangsettelsestillatelse til
drøye 31 000 boliger. Samtidig er befolkningsveksten fortsatt høy innbyggertallet
i Norge økte med 48 000 i 2015. Forslagsstillerne mener det derfor
er behov for å sette i gang ulike tiltak for å få fart i boligbyggingen,
og mener at staten må ta et større ansvar.
Husbanken er det viktigste verktøyet i den statlige boligpolitikken.
Det er kommunene som har hovedansvaret for gjennomføringen av boligpolitikken,
og gjennom Husbanken legger staten til rette for at kommunene skal
kunne lykkes. Under den rød-grønne regjeringen ble derfor Husbankens
låneramme økt fra 13,5 mrd. kroner i 2005 til 25 mrd. kroner i 2013. Styrkningen
av Husbanken bidro til økt boligetablering for varig vanskeligstilte
og til flere energieffektive og universelt utformede boliger og
bygg.
Regjeringen Solberg har kuttet i lånerammen til Husbanken flere
ganger, og lånerammen er nå redusert til 18 mrd. kroner. Dette er
svært uheldig i en tid hvor kommunene skal bosette flere flyktninger
enn noen gang, og boligprisene i de store byene fortsetter å øke.
Forslagsstillerne mener det nå er svært viktig å utvide lånerammen
for å legge til rette for økt boligbygging.
Husbankens lånesystem er i dag basert på en felles rente uansett
låneformål, låntakergruppe og sikkerhet for lånet. Husbankens rente
er derfor gunstig for topplån og startlån til førstegangsetablerere,
men for store felleslån til borettslag er Husbanken i dag mindre
konkurransedyktig. Et mer differensiert rentesystem i Husbanken
kan bidra til en mer aktiv boligpolitikk, og forslagsstillerne ønsker
derfor at et differensiert rentesystem for Husbanken utredes.
Fornyelse og fortetting av eksisterende boligmasse kan øke og
bedre boligtilbudet. Eksempelvis gjennom sanering av gammel bebyggelse,
fortetting, påbygging i høyden og ombygging fra næringsbygg til boligbygging.
Forslagsstillerne mener det bør etableres nye tilskuddsordninger
gjennom Husbanken for å stimulere til økt aktivitet på dette området.
Boligknapphet og prisøkning har gjort det vanskeligere for ungdom
og andre å etablere seg i egen bolig. Økt boligbygging vil over
tid bidra til å senke terskelen for etablering, men det er i tillegg
behov for andre tiltak. Forslagsstillerne mener det må være et mål
at flere får en reell mulighet til å eie egen bolig.
Husbankens startlån skal bidra til å senke terskelen for etablering
i egen bolig for vanskeligstilte. Men fra 1. april 2014 innførte
regjeringen innstramminger i startlånsforskriften, og gruppen unge
med liten egenkapital, men med gode inntektsutsikter, er ikke lenger
i målgruppen for startlån. I 2015 ble det gitt under 6 000 startlån,
noe som er under halvparten av nivået i 2012. Forslagsstillerne
mener det er uheldig at virkemidlene for unge til å skaffe seg egen
bolig er svekket, og mener at flere unge bør få muligheten til å
få startlån. Forslagsstillerne mener at Husbankens startlånsordning
ikke skal konkurrere med kommersielle banker, men frykter at flere
unge vil bli tvunget til å være i et dyrt leiemarked, istedenfor
å få mulighet til å etablere seg i eiermarkedet. Forslagsstillerne
mener derfor at regjeringens innstramming i startslånsforskriften
må reverseres, og at kommunene må få mulighet til å tildele startlån
til unge med liten egenkapital og gode inntektsutsikter.
Boligbyggerlaget BATE har inngått et samarbeid med Randaberg
kommune. Kommunen tilbyr billige tomter, utbygger har kuttet profittkravet
og Husbanken bidrar med gunstig finansieringsordning. Noen leiligheter
selges rimelig, mens resten er leie-til-eie hvor leietakeren kjøper
seg gradvis inn i leiligheten. Forslagsstillerne mener leie-til-eie
er en god ordning som gjør at flere kan få mulighet til å eie sin
egen bolig, og mener at Husbanken i større grad må legge til rette
for at slike samarbeid mellom kommunene og private utbyggere kan
skje.
I Norge eier åtte av ti sin egen bolig, men i perioder av livet
passer det best for mange å leie bolig. Men mange blir også uønsket
leietakere over lang tid, fordi utleieprisene er så høye at det
er svært vanskelig å spare nødvendig egenkapital for kjøp av egen
bolig.
Det norske leiemarkedet kjennetegnes ifølge Norsk institutt for
by- og regionforskning (NIBR) av en lav andel offentlige utleieboliger
og en lav andel utleieboliger som eies av private gårdeiere/gårdsselskaper,
det vil si næringsdrivende med utleie som næring. Over halvparten
av boligene som leies ut, er enten privathusholdningers ekstraboliger
eller sokkelboliger. Flere utleieboliger vil bidra til å dempe prisveksten,
og et godt fungerende leiemarked bidrar til å øke mobiliteten i
boligmarkedet.
Forslagsstillerne viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative
statsbudsjett for 2016 prioriterte 740 flere kommunale utleieboliger
enn regjeringen og har prioritert å bygge flere studentboliger.
Forslagsstillerne mener det er viktig at disse satsingene fortsetter,
men i tillegg til den offentlige innsatsen er det behov for flere
langsiktige, profesjonelle utleieaktører. Forslagsstillerne er derfor
bekymret for regjeringens forslag om en ny modell for fastsettelse
av renter på Husbanklån hvor Husbankens renter i større grad skal
harmoneres med det alminnelige rentemarkedet. Under kommunalkomiteens
budsjetthøring høsten 2015 uttalte Selvaag Realkapital at
«det boligsosiale samarbeidet mellom profesjonelle utleiere
og norske kommuner ikke vil videreføres uten grunnlån fra Husbanken
på gjeldende vilkår.»
Forslagsstillerne vil derfor beholde dagens rentemodell for Husbanken.
Forslagsstillerne vil også be regjeringen fremme forslag som legger
til rette for flere langsiktige, profesjonelle utleieaktører, herunder
en vurdering av å sidestille avskrivningsreglene for bygging av
boligprosjekter til langsiktig og profesjonell utleie med avskrivningsreglene
for næringsbygg.
I dag er det ingen statlig myndighet som beregner og har samlet
oversikt over hva som må bygges i ulike regioner for å holde tritt
med befolkningsveksten i årene som kommer. I Sverige utarbeider
Boverket hvert år vurderinger av boligmarked og byggebehov, og det
bør innføres lignende analyser i Norge. Det er nødvendig om man
skal ha et bevisst og kvalitetssikret beslutningsgrunnlag for politiske
beslutninger om fremtidig boligbygging.
Kommunene spiller en viktig rolle i boligpolitikken, og mange
kommuner har en aktiv boligpolitikk. I Sandnes har kommunen et eget
tomteselskap som sammen med private utbyggere bidrar til å bygge
billige boliger til unge som skal inn i boligmarkedet. Gjennom samarbeid
med private har Hamarøy kommune lagt til rette for boligbygging,
og modellen beskrives som et distriktspolitisk kinderegg. Forslagsstillerne
mener det er et potensial for at flere kommuner, både i byer og
i distriktene, kan drive en mer aktiv boligpolitikk. Forslagsstillerne
mener derfor at alle norske kommuner må utarbeide langsiktige og helhetlige
planer for arealanvendelse, boligbygging og utvikling av infrastruktur
basert på forventet befolkningsutvikling og kommunenes tomtetilgang. Planene
må reflekteres i kommuneplanens arealdel. Samtidig må staten legge
til rette for kommunene, blant annet ved at Husbanken har store
nok utlånsrammer, har en effektiv saksbehandling og kan bistå med
kompetanse.
Den rød-grønne regjeringen ønsket å sikre en konstruktiv og samordnet
stat. Det ble derfor igangsatt et forsøk i seks fylkeskommuner med
samordning av statlige innsigelser for å få en mer effektiv og målrettet
behandling av plansaker og bedre samarbeid mellom kommunene og statlige
myndigheter. Dette forsøket har gitt gode resultater, og forslagsstillerne
mener derfor at forsøket må gjøres permanent og utvides til alle
fylker.
Befolkningen i Norge vokser, og flere flytter mot byene. Forslagsstillerne
mener det derfor må føres en politikk for å bygge boliger og kollektivtrafikk
i sammenheng. Det må derfor legges til rette for økt boligbygging
rundt kollektivknutepunktene, og boligbygging må sees i sammenheng
med utvikling av transportløsninger. Forslagsstillerne mener derfor
at staten etter forhandlinger med kommunene må påta seg opptil 70
prosent av investeringsutgiftene for store samferdselsprosjekter
dersom kommunene forplikter seg til omfattende utbygging av boliger
langs kollektivtraseene. Forslagsstillerne mener blant annet at
staten i forhandlingene om bymiljøavtale med Bærum kommune skal
kreve langt flere boliger på Fornebu for å være med på å finansiere
Fornebubanen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å øke lånerammen til Husbanken til 25 mrd. kroner.
2. Stortinget ber regjeringen etablere nye tilskuddsordninger
gjennom Husbanken for å stimulere til økt fornyelse og fortetting
av eksisterende boligmasse.
3. Stortinget ber regjeringen reversere endringene i startlånsforskriften
slik at unge med lav egenkapital igjen blir en målgruppe for startlånet.
4. Stortinget ber regjeringen vurdere endringer eller nye
tilskudd i Husbanken som legger til rette for flere leie-til-eie-prosjekter
i samarbeid med kommuner og private utbyggere.
5. Stortinget ber regjeringen utrede et differensiert rentesystem
for Husbanken.
6. Stortinget ber regjeringen utarbeide en offentlig modell
for beregning av fremtidig byggebehov.
7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring
av lovpålagte boligplaner for kommunene.
8. Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt boligbygging
rundt kollektivknutepunktene.
9. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som vil stimulere
til flere langsiktige og profesjonelle utleieaktører, herunder en
vurdering av å sidestille avskrivningsreglene for bygging av boligprosjekter
til langsiktig og profesjonell utleie med avskrivningsreglene for
næringsbygg.
10. Stortinget ber regjeringen gjøre forsøksordningen med
samordning av statlige innsigelser permanent og sørge for at den
utvides til alle fylker.
28. april 2016