Til Stortinget
Gode rammevilkår for, og offentlig støtte til, kunst og kultur
er en viktig investering i ny og annerledes tenkning som utvikler
og beriker samfunnet vårt.
Regjeringens utredning om kunstnerøkonomi fra 2015, «Kunstens
autonomi og kunstens økonomi», det såkalte Skarstein-utvalget, dokumenterer
at billedkunstnere er en yrkesgruppe med dårlig inntektsutvikling,
og at de ofte er i en sårbar økonomisk situasjon. Med en kunstnerisk
inntekt på gjennomsnittlig 96 000 kroner i året, noe som er en nedgang
på 9,5 pst. i perioden 2006–2013, er det ifølge utvalget behov for
tiltak som vil bedre levekårene og inntektsmulighetene for billedkunstnere.
I utredningens mandat ble det bedt om å vurdere tiltak som kan
bidra til å styrke næringspotensialet og etterspørselsperspektivet
for kunstnere, samt øke entreprenørskapet, herunder tilrettelegging
for kunstnere i etableringsfasen.
Rapporten understreker viktigheten av å styrke de eksisterende
stipendordningene, og den konkluderer med at prøveordningen med
honorar i prinsippet er et godt tiltak. Dette er sentrale og uvurderlige
tiltak for at kunstnere skal kunne skape og stille ut kunst under rimelige
vilkår.
Forslagsstillerne peker på at Venstre, Kristelig Folkeparti og
Arbeiderpartiet ønsker en kunstnerøkonomireform, der man over år
trapper opp bevilgningene til de eksisterende stipendordningene,
samt innfører nye grep som kan styrke kunstneres evne til å leve
av egen kunst.
Kunstnere har behov for tiltak som vil styrke og utvikle inntektsmulighetene,
og mange nyutdannede kunstnere har også nytte av konkret erfaring
med hvordan det er å virke som kunstner i tiden etter utdannelsen.
Å finne ordninger for systematisert erfaringsoverføring om hvordan
man best håndterer markedet, er etterspurt blant kunstnere i etableringsfasen.
Et tiltak som svarer på disse problemstillingene som det pekes
på i rapporten, er etter forslagsstillernes mening forslaget om
å etablere en assistentordning for billedkunstnere, som er lansert
av Unge Kunstneres Samfund.
En kunstnerassistentordning vil etter forslagsstillernes mening
bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte og
nyutdannede kunstnere, føre til økt profesjonalisering og produksjonsmuligheter,
samt bidra til å styrke inntektsmulighetene for begge parter. Ordningen
kan gi en nyutdannet kunstner inntekt fra å arbeide i 50 pst. assistentstilling
for en mer etablert kunstner.
En slik ordning bør organiseres slik at kunstnerne søker assistentordningen
i partnerskap og på grunnlag av sammenfallende kunstnerisk interesse.
Ordningen bør etter forslagsstillernes mening gjøres til en prøveordning
over tre år, hvor 20–30 unge kunstnere hvert år får anledning til
å arbeide i 50 pst. stilling som assistent for en mer etablert kollega
i ett år. Stillingen bør ikke overstige 50 pst. for å sikre at kunstnerassistenten
i perioden skal ha mulighet til også å motta arbeidsstipend. Assistenten
bør ha bachelor- eller mastergrad fra en kunsthøyskole, eller tilsvarende
erfaring eller utdannelse, og forbeholdes nyutdannede, noe som bør
defineres til å være innen fem år etter endt utdannelse.
Assistentordningen bør lønnes på et nivå som er sammenlignbart
med nivået på statlige arbeidsstipend og lønn til vitenskapelig
assistent. Ordningen kan forvaltes av Kulturrådet, som også forvalter
andre lignende ordninger.
Opprettelse av en kunstnerassistentordning svarer, sammen med
en gradvis opptrapping av stipendene, etter forslagsstillernes mening
på Skarstein-utvalgets utfordringer, og kan legge til rette for
økt kunstnerisk aktivitet og kvalitet.
En opprettelse av en kunstnerassistentordning er etter forslagsstillernes
mening et presist tiltak som direkte vil kunne øke inntektsmulighetene
og tilrettelegge for kunstnere i etableringsfasen, samt øke produksjonsmulighetene
og inntektsmulighetene for kunstneren som får tilgang på assistent.
Forslagsstillerne mener at opprettelsen av en slik ordning kan bidra
til å fange opp og utvikle nye talenter innen billedkunstfeltet,
til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte og nyutdannede
kunstnere, og at den kan bidra til å profesjonalisere og øke produksjonsmulighetene
for begge parter.
Opprettelse av en kunstnerassistentordning vil kunne bidra til
å styrke produksjonsmulighetene og kapasiteten til kunstneren som
har assistent, og dette vil igjen bidra til at kunstnerens potensial
for å lykkes nasjonalt og internasjonalt vil styrkes. Samtidig vil assistentens
utvidelse av nettverk, kunnskap om bransjen og erfaring fra å arbeide
for en mer etablert kunstner, være meget verdifullt i forbindelse
med etablering av egen praksis med et internasjonalt nedslagsfelt.
Kunstnerassistentordningen vil også ivareta målsettingen med
den tidligere aspirantordningen, som det ble definert i evalueringen
fra 2002 i Kulturrådets FOU 49: Formålet med aspirantordningen er
å skape tidsbegrensede aspirantstillinger som skal gi kunstnere
i etableringsfasen mulighet til å utvikle seg kunstnerisk og etablere
seg i det yrket de har valgt. Stillingen skal gi kunstnerne mulighet
til å bedre sin egen kompetanse og å arbeide med kunstneriske oppgaver
sammen med andre ved de kunstneriske virksomhetene de er tilknyttet.
Kunstnerassistentordningen vil i enda større grad enn aspirantordningen,
slik den fungerer i dag med arbeid innenfor institusjoner, legge
til rette for videreutdanning og forbedre etableringsmulighetene
for nyutdannede kunstnere innen yrket de er utdannet til.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en kunstnerassistenordning
kan innføres og organiseres, samt vurdere hvilket organ som på best
måte kan forvalte en slik ordning, og komme tilbake til Stortinget med
fremleggelse av en gjennomførbar modell.
16. juni 2016