Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til at samfunnet gjennomgår en rask teknologisk
utvikling, som i stor grad påvirker barn og unge. Sosiale medier
spiller en helt annen rolle i oppveksten enn de kan sies å ha gjort
for få år siden, og det er derfor nødvendig med en økt politisk
bevissthet om temaet barn og personvern. Forslagsstillerne fremmer
derfor flere forslag som sammen vil bidra til å øke bevisstheten
om barns digitale rettigheter og rett til personvern, og bidra til
at barns rett til et privatliv ivaretas i familien, i barnehager
og på skoler.
Det innhentes, lagres og deles store mengder opplysninger om
barn i skoler og barnehager. I forbindelse med at samfunnet digitaliseres
og det stilles økte dokumentasjonskrav til barnas utvikling, er
gode personvern- og databehandlingsrutiner i institusjonene viktigere
enn noen gang tidligere. Hver for seg er kartlegging og registrering
av ulike forhold i barnehager og skoler etter forslagsstillernes
syn som regel godt begrunnet i behovet for å vite mest mulig om barnets
utvikling, slik at relevante tiltak kan settes inn på et tidlig
nok tidspunkt. Særlig relevant er slik kartlegging i overgangsfasen
mellom barnehage og skole, mellom barneskole og ungdomsskole og
mellom grunnskole og videregående skole.
Likevel er det avgjørende at man i en situasjon hvor det blir
stadig enklere og billigere å lagre stadig mer, og mer detaljert
informasjon om hvert enkelt barn, har en høy bevissthet om omfanget
og detaljeringsnivået på opplysningene som lagres, samt sikkerheten
i måten de lagres på. Forslagsstillerne mener derfor det er behov
for nasjonale retningslinjer for skoler og barnehager, for å sikre
at man ikke lagrer mer detaljerte opplysninger enn nødvendig, og
at lagring av disse opplysningene skjer i henhold til relevante
lover og forskrifter.
Flere skoler og barnehager har de senere årene valgt å investere
i kameraovervåkning av sine uteområder, blant annet for å forebygge
og avdekke hærverk, narkotikasalg og mobbing. Dersom slike kameraer
er på gjennom skoledagen, betyr det at man overvåker barns lek i
friminuttene, som må regnes som deres fritid. Forslagsstillerne
mener dette er et svært inngripende tiltak mot barn og unges privatliv,
og foreslår derfor at slik overvåkning forbys i skolenes og barnehagenes
åpningstid. Utenfor åpningstiden kan slik overvåkning etter forslagsstillernes
syn tillates på like vilkår som for øvrig i det offentlige rom, men
i skoletiden må det være voksenpersoners nærvær som er det viktigste
forebyggende tiltaket, ikke kameraovervåkning.
Forslagsstillerne anerkjenner at det analoge fotoalbumets tid
er over, og at det i vår tid er internasjonale nettsider som Facebook
som fungerer som familienes fotoarkiv, også for bilder av barna.
Dette har mange positive sider, blant annet er det langt lettere
å dele bilder av hyggelige familieopplevelser med besteforeldre,
slektninger og venner uavhengig av hvor langt fra hverandre man
bor. Muligheten til å dele bilder nærmest ubegrenset av tid og rom
reiser imidlertid også en del viktige problemstillinger. Det er
i dag ikke tillatt å offentliggjøre bilder av personer uten at den
avbildede har samtykket til det (med mindre det er snakk om bilder
det er i offentlighetens interesse at blir offentliggjort), men
det er ikke åpenbart at dette også gjelder bilder av barn tatt av
foreldrene, og det er heller ikke åpenbart hva som kan regnes som
offentliggjøring. Det kan også stilles spørsmål ved små barns evne
til å gi et informert samtykke til å publisere bilder av dem selv
på Facebook eller andre sosiale medier.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at barns rett til personvern
i familien er et område det vil være svært krevende å lovregulere.
Forslagsstillerne mener derfor det er behov for et mer aktivt holdningsskapende
arbeid rettet mot foreldre. Det er viktig å øke de foresattes informasjon
om og forståelse av nettvett og hvordan de kan ivareta barnas personvern. Foreldre
må gjennom veiledning gjøres oppmerksomme på de etiske utfordringene
som kan oppstå for eksempel ved å bruke barnas passord til sosiale
medier til å overvåke deres sosiale aktiviteter, særlig fordi slik
overvåkning av egne barn i de fleste tilfeller også vil innebære
overvåkning av andres barn. Blivende foreldre bør få veiledning
i behandling av personsensitive data og nettvett for barn i forbindelse med
den helsemessige oppfølgningen av svangerskapet, slik at barnets
personvern ivaretas fra fødselen av.
Barn er sikret rett til privatliv gjennom barnekonvensjonen,
og derfor er forslagsstillerne også kritiske til sporing av barn,
for eksempel gjennom klær med innebygget GPS-utstyr. Kunnskap om
slike problemstillinger må inngå i den ordinære oppfølgingen av foreldre
under svangerskap og barnets første leveår, og det bør også utarbeides
frivillige tilbud til foreldre som ønsker det. Barnehagene og skolene
bør spille en viktig rolle i denne sammenhengen.
Puberteten og ungdomstiden er en krevende tid for alle, med et
økende forventningspress fra svært mange hold, samtidig som man
er i en fase av livet hvor man forsøker å opparbeide seg sin egen
identitet. Skole, foreldre og venner kan ha helt ulike forventninger
om hvordan ungdom skal oppføre seg, prioritere fritiden og forberede
seg på fremtiden. Det sosiale presset fra jevnaldrene øker betydelig
i en tid hvor alle «skal» være tilgjengelige hele tiden, og alle fritidsaktiviteter
kan dokumenteres, deles og spres i digitale kanaler.
Sosiale medier brukes av ungdom til en rekke nyttige aktiviteter,
og kan være en kanal for å knytte nye vennskap eller kommunisere
på nye måter med eksisterende venner. Samtidig vet en at sosiale
medier også kan medføre et sterkt press på ungdommen, enten det
gjelder kroppspress, drikkepress eller regelrett mobbing.
Det er ikke mange år siden man med rette kunne hevde at deltagelse
på sosiale medier var frivillig. Etter forslagsstillernes syn er
dette ikke lenger tilfelle. Dersom alle dine venner er på sosiale
medier og bruker dem som hovedkanal for kommunikasjon seg imellom,
er ikke valget mellom å ha kontakt med disse vennene eller ikke
et reelt valg for dagens ungdom. Det er en særlig utfordring at
mye av denne kommunikasjonen foregår på plattformer som er eid av
utenlandske selskaper, som gjerne har retningslinjer som vektlegger
helt andre forhold enn norske lover.
Forslagsstillerne mener det er stort behov for økt kunnskap om
personvernets kår for ungdom i en digital tidsalder, og foreslår
derfor å nedsette en barnas personvernkommisjon, som kan gå grundig
inn i problemstillingen og komme med råd og anbefalinger til skoler,
foreldre, skolehelsetjenesten og politiske myndigheter.
På denne bakgrunn fremsettes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen opprette
en personvernkommisjon for barn og unge.
2. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om forbud
mot kameraovervåking i undervisningstiden på skoler og i barnehager.
3. Stortinget ber regjeringen utarbeide internkontrollrutiner
spesielt tilpasset skoler og barnehager, slik at de lettere kan
oppfylle personopplysningsloven og -forskriftens plikter.
17. juni 2016