Søk

Bakgrunn

For mange som bruker rullestol eller har begrensninger i hvor langt det er mulig å gå, er bil avgjørende for å kunne få gjort alle de tingene de fleste tar for gitt i hverdagen. Det handler om å levere ungene på trening og komme seg på jobb og i butikken.

Retten til bilstønad til spesialtilpassede kassebiler gjelder personer som ikke kan gå inn og ut av bilen uten bruk av heis eller rampe. Bilordningen skal dekke transportbehov til og fra utdannings-/arbeidssted og transportbehov i dagliglivet.

I april meldte Nav om hele 240 bestilte biler som ikke er levert til ombygger. Flere av bestillingene går helt tilbake til 2021. Det er ikke mulig å tilskrive all skyld for dette til vanskelige markeder eller pandemi. Her er det åpenbart også dårlig planlegging og logistikk. Konsekvensen er at folk som er helt avhengige av bil for å komme seg til lege, butikk, jobb og andre steder, må vente måneder og år på å få bilen utlevert. Det er urimelig at folk må sette livet på vent i opptil to år for å få dekket transportbehovet sitt.

Ordningen er svært ugunstig for folk som er avhengige av bilen. Over tid har saksbehandlings- og leveringstidene vært veldig lange, og nå ser det ut til å ha blitt enda verre. Nav har ikke klart å lage systemer som sørger for rask saksbehandling og leveranse av bilene som trengs. Den gjennomsnittlige tiden fra søknad til bilen er utlevert, har økt mye. Fra 15,3 måneder i 2020 til 19,5 måneder, ifølge tall fra Nav som NRK har gjengitt.

Byråkrati, praktiske utfordringer og dårlig logistikk tar fra folk friheten til å leve som de vil og til å få hverdagene til å henge sammen.

Det sier seg selv at folk som er avhengige av bil, ikke kan vente i flere år på å få på plass hjelpemiddelet de trenger. Selv om noe av problemet handler om verdensmarkedet og tilgang til deler, må det være mange forbedringer som kan gjøres i logistikken.

Saksbehandlingen kan kortes ned, man kan se på ordninger med tidligere saksbehandling, og man bør kunne se på bedre systemer for forhåndsbestilling av biler. Ordningen er overmoden for at regjeringen gjør en full gjennomgang for å sikre funksjonshemmede muligheten til å delta i samfunnet som alle andre.