Skriftlig spørsmål fra Kristin Halvorsen (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:151 (1997-98)
Innlevert: 20.04.1998
Sendt: 21.04.1998
Besvart: 24.04.1998 av statsminister Kjell Magne Bondevik

Kristin Halvorsen (SV)

Spørsmål

Kristin Halvorsen (SV): Det norske selskapet Saga Petroleum ASA øker nå sitt engasjement i Libya. Norges Bank har reagert på at de avtaler som Saga Petroleum har inngått i Libya ikke er blitt forelagt Norges Bank før avtalene ble inngått. Mener statsministeren at Sagas engasjement i landet er forenlige med den internasjonale sanksjonspolitikken mot Libya, og mener statsministeren at Saga Petroleum burde forelagt de nye avtalene for Norges Bank og på hvilken måte vil Regjeringen følge opp FNs sanksjoner mot Libya ?

Begrunnelse

Det norske oljeselskapet Saga Petroleum ASA har ifølge Aftenposten utvidet sitt engasjement i Libya uten tillatelse fra Norges Bank. Dette er i følge Norges Bank i strid med reglene for sanksjoner mot landet. Norges Bank har ansvaret for å overvåke at norske selskaper overholder sanksjonene mot Libya. I et hemmeligstemplet brev til UD skriver Norges Bank blant annet:
- På bakgrunn av teksten i sanksjonsforskriften (...) legger Norges Bank til grunn at de avtaler som Saga Petroleum ASA har inngått om videreutvikling av sin virksomhet i Libya, skulle vært forelagt Norges Bank før avtale ble inngått.
Saga på sin side viser til at de har informert Utenriksdepartementet og ettersom UD ikke har hatt noen innvendinger, mener Saga at deres engasjement har blitt godkjent av norske myndigheter.
Så sent som april 1996 frarådet Kjell Magne Bondevik norske selskaper å handle med Muammar al-Gadafi. Samtidig sa også daværende stortingsrepresentant, nåværende olje- og energiminister, Marit Arnstad, at hun var forskrekket over Sagas Libya-handel. Det vil i denne sammenheng være interessant å få statsministerens syn på norske sanksjoner overfor Libya, samt en vurdering av hvorvidt Saga Petroleum har opptrådt korrekt i denne saken.

Kjell Magne Bondevik (KrF)

Svar

Kjell Magne Bondevik: FN-sanksjonene mot Libya er fulgt opp i norsk rett ved forskrift nr 213 av 10. april 1992 med senere endringer. Forskriften er gitt med hjemmel i lov av 7. juni nr 4 1968 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd.

Bakgrunnen for de sanksjoner FN har vedtatt mot Libya er at landet ikke har etterkommet kravet om å utlevere to libyske etterretningsoffiserer som britisk, amerikansk og fransk etterforskning har utpekt som ansvarlige for terroristhandlinger i forbindelse med to flyulykker i 1988 og 1989, bl.a. Lockerbie-ulykken i Skottland.

Sanksjonene mot Libya omfatter særlig boikott av libysk luftfart og forbud mot leveranser av fly eller flykomponenter, våpenembargo og forbud mot militær bistand og opplæring, forbud mot leveranser av nærmere spesifisert utstyr, frysing av libyske midler i utlandet samt forbud mot å gjøre andre finansielle midler tilgjengelig for Libya. Sanksjonene mot Libya er begrensede i omfang, og innebærer ikke så omfattende handelssanksjoner som det er mot Irak (og tidligere var mot Jugoslavia).

Siden finansielle transaksjoner kan reise kompliserte spørsmål, er Norges Bank i forskriften gitt visse kontrollfunksjoner for å sikre gjennomføring av FN-sanksjonene på dette området. Ingen slike transaksjoner med Libya eller libyske interesser i tredjeland kan etter forskriften gjennomføres uten Norges Banks samtykke. På andre områder av sanksjonene blir kontrolloppgavene ivaretatt av andre ansvarlige myndigheter.

Norges Bank har bedt om Utenriksdepartementets vurdering av hvorvidt flere prosjekter av Saga Petroleum ASA i Libya som hver for seg ikke omfattes av sanksjonene likevel samlet vil kunne anses å være i strid med sanksjonene.

Det norske selskapet er bare ett av flere oljeselskaper for forskjellige land som har engasjert seg i Libya. På bakgrunn av en fortolkning av FN-sanksjonene, andre berørte lands vurderinger, og på basis av de opplysninger Saga Petroleum ASA har gitt, har Utenriksdepartementet kommet til at selskapets planlagte engasjement i Libya ikke anses å være i konflikt med sanksjonene. Saga Petroleum ASAs virksomhet i Libya må imidlertid løpende vurderes, slik at selskapet ikke på noe tidspunkt kommer i skade for å gjøre finansielle midler tilgjengelige for libyske myndigheter eller libysk-kontrollerte selskaper, eller på annen måte bryter sanksjonene.

Forskriften fastsetter ikke plikt for et selskap til på forhånd å forelegge relevante avtaler for Norges Bank. Dersom gjennomføringen av slike avtaler vil innebære transaksjoner som krever Norges Banks samtykke, og avtalene først forelegges Norges Bank i ettertid, løper imidlertid selskapet den risiko at Norges Banks vurdering av transaksjonene i relasjon til sanksjonene blir en annen enn selskapets. Norges Bank vil måtte nekte samtykke til enhver transaksjon som er i strid med sanksjonene, uavhengig av om avtaler allerede er inngått eller ikke.

Saga Petroleum ASA har, som ethvert annet norsk selskap, selv ansvaret for at dets utenlandsengasjementer til enhver tid gjennomføres i samsvar med norsk lovgivning, herunder norsk gjennomføring av FN-sanksjoner. Utenriksdepartementet kan gi råd om hvordan sanksjonsforskriftene bør fortolkes, men det vil – hvis spørsmålet kommer på spissen – være opp til domstolene å avgjøre hvorvidt forskriftene i et konkret tilfelle er overtrådt eller ikke.

Når det gjelder sakens politiske sider, innebærer ikke Regjeringens holdning noen støtte til norsk næringslivsengasjement i Libya. Det er helt misvisende når det i pressen er hevdet at norske myndigheter har gitt grønt lys for norske investeringer i Libya. Regjeringen oppfordrer norsk næringsliv til å være tilbakeholdne med å engasjere seg i Libya, på grunn av menneskerettighetssituasjonen i landet, så vel som FNs Sikkerhetsråds sanksjonsvedtak. Regjeringen har også understreket at næringslivet har et selvstendig ansvar for å vurdere hvor de engasjerer seg.