Skriftlig spørsmål fra Kristin Halvorsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:76 (1997-98)
Innlevert: 09.02.1998
Sendt: 10.02.1998
Besvart: 16.02.1998 av justisminister Aud-Inger Aure

Kristin Halvorsen (SV)

Spørsmål

Kristin Halvorsen (SV): "Regjeringen utnevnte høsten 1998 byrettsjustitiarius Jon Karlsrud til setteriksadvokat i den såkalte Bouchiki-saken. Opplysninger i media viser imidlertid at Karlsrud selv har vært ansatt i Justisdepartementet, i tillegg til at han vært sekretær for og varamedlem i det tidligere kontrollutvalget for overvåkningspolitiet. At Karlsrud har hatt slike oppgaver i forhold til de organer han skulle vurdere en anmeldelse mot må anses som svært uheldig. Mener justis-ministeren at det er grunn til å stille spørsmål ved Karlsruds habilitet i denne saken, og hvordan vurderer justisministeren at det er stilt spørsmål ved habiliteten til Karlsrud ?"

Begrunnelse

Aud-Inger Aure (KrF)

Svar

Aud-Inger Aure: Straffeprosesslovens §61 gir regler om hvordan man behandler spørsmålet om en tjenestemann, som hører til påtalemyndigheten eller som handler på vegne av denne, er inhabil.
Utgangspunktet er at tjenestemannen selv avgjør om han er inhabil. Inhabilitetsspørsmålet skal imidlertid i visse tilfeller forelegges overordnet påtalemyndighet for avgjørelse. Dette gjelder for det første når en part krever det, og det kan skje uten vesentlig tidsspille, og for det andre når tjenestemannen ellers selv finner grunn til det.
Det er imidlertid gjort unntak fra den alminnelige regel om at inhabilitetsspørsmålet skal forelegges for og avgjøres av den nærmeste overordnede for så vidt gjelder riksadvokaten. Er det reist spørsmål om riksadvokatens inhabilitet, er Justisdepartementet gitt myndighet til å erklære at riksadvokaten ikke er inhabil. Dersom departementet kommer til at spørsmålet er tvilsomt eller at riksadvokaten må anses som inhabil, vil saken måtte forelegges Kongen til endelig avgjørelse av inhabilitetsspørsmålet.
Ved oppnevnelse av setteriksadvokat er det naturlig at eventuelle inhabilitetsspørsmål vurderes i forbindelse med oppnevnelsen. Justisdepartementet var kjent med og vurderte alle forhold vedrørende byrettsjustitiarius Jon Karlsruds tidligere arbeid og engasjementer da han ble vurdert for oppnevnelse som setteriksadvokat for å behandle Jamal Terje Rutgersens anmeldelse av Rieber-Mohn og Busch. Anmeldelsen gjaldt påståtte tjenesteforsømmelser de to skulle ha begått som hhv riksadvokat og assisterende riksadvokat i 1989 og senere. Oppnevnelsen gjaldt således ikke for den såkalte "Lillehammer-saken" (eller "Bouchiki-saken") i sin helhet, men bare enkelte sider av riksadvokatembetets behandling av saken etter 1989, lenge etter at Karlsrud ble utnevnt som byrettsdommer i 1983. Byrettsjustitiarius Karlsrud ble funnet både velegnet og skikket for oppgaven, og Justisdepartementet fant ingen grunn til å stille tvil ved hans habilitet, og det selv om det skulle bli nødvendig å gå gjennom også enkelte sider av andre etaters befatning med saken.
Jeg regner for øvrig med at byrettsjustitiarius Karlsrud også selv har vurdert sin habilitet i løpet av sakens gang.