Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1174 (2008-2009)
Innlevert: 13.05.2009
Sendt: 14.05.2009
Besvart: 20.05.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Overvåkning av miljøtilstanden i Mjøsa viser at miljømålene for 2008 ikke er nådd.
Vil statsråden intensivere miljøarbeidet i Mjøsa?

Begrunnelse

Miljømålene for Mjøsa med tilløpselver om blant annet siktedyp og algemengde ble ikke nådd i 2008. Deler av Mjøsa var også moderat påvirket av tarmbakterier. Enkelte tilløpselver har høye konsentrasjoner av tarmbakterier. Stor og fiskespisende fisk inneholder fortsatt høye konsentrasjoner av kvikksølv og organiske miljøgifter. For disse foreligger kostholdsråd og salgsrestriksjoner. Blant annet på denne bakgrunn er mange bekymret over miljøtilstanden i Mjøsa.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Forurensningen av Mjøsa er todelt: miljøgifter og overgjødsling, og kommer fra ulike kilder. Det har i mange år vært arbeidet systematisk med å redusere forurensningen av Mjøsa og resultatene viser at arbeidet har hatt god virkning.
Tilførslene av miljøgifter skyldes lokal industri og langtransportert luftforurensning. På bakgrunn av funn av svært høye nivåer av bromerte flammehemmere i fisk fra Mjøsa i 2003 ble det startet et handlingsprogram for kontroll med utslipp av disse stoffene til innsjøen. Fra 2004 ble programmet utvidet til å omfatte alle miljøgifter som er relevante for innsjøen, blant annet PCB og kvikksølv. Handlingsprogrammet er et samarbeid mellom Statens forurensningstilsyn, Mattilsynet, Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Oppland, Folkehelseinstituttet og Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver.
I handlingsprogrammet er det gjennomført flere undersøkelser for å finne årsaker og kilder til miljøgiftforurensningen, tilsyn med virksomheter og tiltak der dette har vært påkrevet, samt overvåking for å følge utviklingen. Gjennom arbeidet med handlingsprogrammet er de lokale kildene til de viktigste miljøgiftene PCB, kvikksølv og bromerte flammehemmere avdekket, og de lokale punktkildene stanset.
Miljøovervåkingen viser at utviklingen går i riktig retning. Nivåene av de bromerte flammehemmerne PBDE viser klar nedgang, og var i 2008 for første gang så lavt som før de lokale utslippene begynte i andre halvdel av 1990-tallet. Nivåene av PCB i fisk har vært stabile de siste årene, men sammenlignet med 1990-tallet er nivåene betydelig lavere. Nivåene av kvikksølv har sunket jevnt siden 1980-tallet, men har de siste par årene igjen vist noe økning. Tendensen for kvikksølv ser ikke ut til å være spesiell for Mjøsa. Mattilsynet vurderer i disse dager de siste miljøgiftresultatene for å se om det er grunnlag for å endre kostholdsrådene.
Overgjødslingen av Mjøsa skyldes avrenning fra landbruket og utslipp av kloakk via kommunalt avløp og spredt bosetting. En rekke gjennomførte jordbruks- og avløpstiltak siden 1970-tallet og frem til i dag har ført til redusert overgjødsling og medført at tilstanden i innsjøen har vært akseptabel eller nær akseptabel siden begynnelsen av 1990-tallet. Overgjødslingssituasjonen i Mjøsa var god våren og forsommeren i 2008, mens fra sensommeren og utover høsten var det større forekomst av alger enn ønskelig. Dette, sammen med tilførsler av brunt og grumset vann fra nedbørfeltet ved flom, gjorde at siktedypet i perioder ble noe dårligere enn miljømålet. Det vil fortsatt være viktig å begrense tilførslene av næringssalter til Mjøsa.
Fra og med 2009 vil tarmbakterieforurensning bli dokumentert gjennom jevnlig prøvetaking vår, sommer og høst på fire faste stasjoner. Tidligere har undersøkelsene mer gitt et øyeblikksbilde for en til to dager på høsten.
Jeg mener det er svært viktig at forurensningssituasjonen i Mjøsa følges opp slik at tilstanden bedres. Gjennom det pågående handlingsprogrammet arbeides det systematisk og målrettet med dette. Ytterligere fokus blir nå satt på Mjøsa og tilløpselvene i et ”Vannområde Mjøsa”. Neste år vil arbeidet med en felles forvaltningsplan med tiltaksprogram for hele vannområdet startes opp som en oppfølging av vannforskriften som gjennomfører EUs vanndirektiv i Norge.